{"id":16280,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring – endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ring – endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven<\/span><\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter omtalt som ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev med referanse 20\/2660 \u00abNemndsl\u00f8sninger for varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven og endringer i diskrimineringsloven.\u00bb<\/p>\n

Ombudet vil i det f\u00f8lgende gi v\u00e5re innspill til h\u00f8ringens to forslag; Del I Nemndsl\u00f8sning for varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven og Del 2) endringer i diskrimineringsombudsloven.<\/p>\n

Ombudets merknader til forslaget<\/span><\/h3>\n

Del I Nemndsl\u00f8sning for varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven<\/strong><\/p>\n

Ombudets overordnede synspunkt<\/em><\/p>\n

Ombudet har et veiledningsansvar for likestillings- og diskrimineringsloven. For ombudet er det viktig at nemnda er et godt h\u00e5ndhevingsapparat for behandling av diskrimineringssaker. Dersom nemnda f\u00e5r utvidet mandat til \u00e5 behandle varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven forutsetter ombudet at det ikke g\u00e5r p\u00e5 bekostning av nemndas arbeid med diskrimineringssaker. Nedenfor f\u00f8lger ombudets merknader og r\u00e5d til forslaget.<\/p>\n

1.1 Fare for \u00f8kt saksbehandlingstid og nedprioritering av diskrimineringssaker<\/em><\/p>\n

Nemnda har i dag en stor saksportef\u00f8lje og en saksbehandlingstid p\u00e5 ni m\u00e5neder i diskrimineringssaker. Varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven er av en annen karakter enn den type saker nemnda i dag behandler. Sakene vil kunne v\u00e6re ressurskrevende, noe som kan g\u00e5 utover behandlingen av diskrimineringssakene. Dette kan i sin tur inneb\u00e6re en fare for at diskrimineringsvernet blir svekket. Det er derfor viktig at saksbehandlingstiden ikke \u00f8ker som en konsekvens av at nemnda skulle f\u00e5 utvidet mandat.<\/span><\/p>\n

Som vi skrev i h\u00f8ringssvar til NOU 2018:6, er det fortsatt v\u00e5r oppfatning at varslingssaker kan v\u00e6re av sv\u00e6rt ulik karakter og kompleksitet, og med kjeder av ulike hendelser. Ombudet mener som vi skrev i h\u00f8ringssvaret, at det b\u00f8r ses n\u00e6rmere p\u00e5 l\u00f8sninger som kan gi bistand til de involverte i saker overfor domstolene. Dette kan for eksempel v\u00e6re at domstolene i st\u00f8rre grad kan tilby rettsmekling. Dessuten kan fri sakf\u00f8rsel for varslere og eventuelt omvarslede n\u00e5r arbeidsgiver ikke betaler v\u00e6re et alternativ til \u00e5 gi nemnda myndighet til \u00e5 behandle denne type saker. Dette er i tr\u00e5d forslaget om endringer i tvisteloven som g\u00e5r p\u00e5 rettsmekling, som ble sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring 7. oktober 2020. Et av forslagene er at rettsmekling skal gjennomf\u00f8res i alle sakene som er egnet for det. Form\u00e5let er \u00e5 l\u00f8se saker p\u00e5 et tidlig niv\u00e5 og unng\u00e5 store kostnader for partene.<\/span><\/p>\n

1.2 Nemnda m\u00e5 tilf\u00f8res \u00f8kte ressurser<\/em> <\/span><\/p>\n

Forutsatt at nemnda f\u00e5r utvidet mandat, forutsetter ombudet at dette ikke g\u00e5r p\u00e5 bekostning av nemndas arbeid med diskrimineringssaker. Varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven krever en s\u00e6rskilt kompetanse om varsling og gjengjeldelse. Sakene kan i noen grad ligne p\u00e5 noen saker nemnda behandler, som eksempelvis gjengjeldelse etter varsling om trakassering. Dette utgj\u00f8r imidlertid ytterst f\u00e5 av nemndas saker. Det er viktig at nemnda f\u00e5r tilstrekkelig med ressurser for \u00e5 sikre god behandling av disse sakene. Det betyr at tilstrekkelige ressurser m\u00e5 tilf\u00f8res nemnda for \u00e5 sikre dette. Vi er videre enig i at stillingsvernsaker fortsatt skal behandles av domstolen, uavhengig av om nemnda f\u00e5r utvidet mandat.<\/p>\n

1.3 Veiledningsrolle i varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven<\/span><\/em><\/p>\n

Arbeidstilsynets veiledningsrolle<\/span><\/em><\/p>\n

Hvis nemnda f\u00e5r utvidet mandat, vil det v\u00e6re naturlig at b\u00e5de arbeidsgivere og ansatte har behov for veiledning om det materielle innholdet i varslingsbestemmelsene og klageprosessen. Arbeidstilsynet er i dag mottaker av varslingssaker, og har en s\u00e6rlig veiledningsrolle n\u00e5r det gjelder varsling og gjengjeldelse. Dette er i stor grad kjent for allmennheten og arbeidsgivere. Det er helt sentralt og viktig at Arbeidstilsynet, som har god kompetanse p\u00e5 dette, f\u00e5r tydeliggjort sitt veiledningsansvar i varslingssaker som kan klages inn for nemnda. Ombudet foresl\u00e5r derfor at Arbeidstilsynets veiledningsplikt i varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven b\u00f8r tydeliggj\u00f8res i diskrimineringsombudsloven.<\/p>\n

Nemnda sin veiledningsrolle<\/em><\/p>\n

Nemnda er ogs\u00e5 et domstolslignende forvaltningsorgan, og har i dag en veiledningsplikt overfor de som vil klage til nemnda. I praksis er det sekretariatet for nemnda som ut\u00f8ver veiledning. Sekretariatets veiledningsplikt b\u00f8r etter ombudets vurdering tydeliggj\u00f8res i diskrimineringsombudsloven. <\/span><\/p>\n

1.4 Skille sakene ut i en egen avdeling<\/span><\/em><\/p>\n

Ettersom varslingssakene har en annen karakter enn diskrimineringssakene, mener ombudet det er viktig \u00e5 skille de ut fra de andre sakene. Det kan v\u00e6re hensiktsmessig at de behandles av en avdeling som opparbeider seg s\u00e6rskilt kompetanse p\u00e5 behandling av varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven. Dette vil bidra til et mer effektivt gjengjeldelsesvern, og en tydelig fordeling av ressurser til sakene. <\/span><\/p>\n

1.5 Saksbehandling<\/span><\/em><\/p>\n

Departementet har foresl\u00e5tt at varslingssakene etter arbeidsmilj\u00f8loven ikke skal omfattes av nemndas p\u00e5leggskompetanse. Ombudet etterlyser en vurdering av hvorfor nemnda ikke skal ha p\u00e5leggskompetanse for \u00e5 stanse, rette eller sikre at gjengjeldelse i varslingssaker opph\u00f8rer i denne type saker, mens den har det i andre gjengjeldelsessaker etter likestillings- og diskrimineringsloven. Dersom hensikten er \u00e5 styrke vernet mot gjengjeldelse i varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven, vil det v\u00e6re naturlig at nemnda har p\u00e5leggskompetanse ogs\u00e5 i disse sakene.<\/p>\n

Del II Endringer i Diskrimieringsombudsloven<\/strong><\/p>\n

Ombudets overordnede synspunkt<\/em><\/p>\n

Overordnet mener det er positivt at departementet foresl\u00e5r endringer i diskrimineringsombudsloven og tilh\u00f8rende forskrift som gj\u00f8r regelverket mer tydelig og tilgjengelig for brukerne. Klarspr\u00e5k i diskrimineringsombudslovens bestemmelser om saksbehandling og klageprosess er s\u00e6rlig viktig for \u00e5 oppfylle form\u00e5let om at nemnda skal v\u00e6re et reelt lavterskeltilbud for de som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re selvprosederende uten bistand fra advokat.<\/p>\n

Det er flere tekniske endringer som er veldig bra, eksempelvis ny bestemmelse i \u00a7 2 a, som definerer de ulike formene for avgj\u00f8relser nemnda treffer. Det er videre positivt at det stilles like formkrav til alle vedtak og uttalelser i forskriftens \u00a7 9. Ombudet er ogs\u00e5 positiv til endringer som gj\u00f8r vernet mer effektivt, eksempelvis at nemndsleder kan gi vedtak om p\u00e5legg og tvangsmulkt i hastetilfeller uten en samlet nemnd.<\/p>\n

Ombudet har likevel noen merknader til flere av de foresl\u00e5tte endringene.<\/p>\n

Ombudets hovedfokus er om de foresl\u00e5tte endringene gir et godt rettsvern for de som opplever diskriminering.<\/p>\n

2.2 Gjen\u00e5pning<\/em><\/p>\n

Departementet har foresl\u00e5tt at det kun er rettskraftige og bindende avgj\u00f8relser fra nemnda som kan gjen\u00e5pnes. Slik ombudet forst\u00e5r det, inneb\u00e6rer forslaget at \u201cuttalelser\u201d, som ikke er rettslig bindende avgj\u00f8relser, ikke lenger kan gjen\u00e5pnes. I praksis vil det kunne f\u00f8re til at i saker hvor man i etterkant f\u00e5r flere opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, som kan f\u00f8re til et annet resultatet og dermed et vedtak, ikke kan f\u00e5 gjen\u00e5pnet sin sak. Ombudet mener det er like reelt at denne situasjonen kan oppst\u00e5 i saker hvor det er truffet uttalelser om at et forhold ikke er i strid med diskrimineringslovverket. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re uttalelser som er rettet mot et annet forvaltningsorgan etter diskrimineringsombudsloven \u00a7 14 andre ledd. I den type uttalelser vil det v\u00e6re en klar forventning om at forvaltningsorganet retter seg etter nemndas uttalelser. Det vil derfor v\u00e6re viktig at resultatet blir riktig. Det er uklart om nemnda vil ta imot en ny klage p\u00e5 samme forhold dersom det etter sakens behandling finnes nye opplysninger som endrer resultatet. Gjen\u00e5pning vil etter ombudets vurdering v\u00e6re riktig virkemiddel i et slikt tilfelle. Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at det er viktig at uttalelser skal kunne gjen\u00e5pnes dersom vilk\u00e5rene for gjen\u00e5pning er oppfylt, til tross for at uttalelsene ikke er rettslig bindende. Dette er i tr\u00e5d med form\u00e5let om at nemnda skal v\u00e6re et lavterskeltilbud for de som opplever diskriminering. <\/span><\/p>\n

Videre vil ombudet foresl\u00e5 at gjen\u00e5pningsfristen p\u00e5 seks m\u00e5neder fremg\u00e5r direkte av lovteksten i \u00a7 20 (1), og ikke kun som en henvisning til tvisteloven. Dette er i tr\u00e5d med form\u00e5let om \u00e5 gj\u00f8re lovteksten mer tilgjengelig for brukerne.<\/span><\/p>\n

2.3 Ulike avgj\u00f8relsesformer<\/span><\/em><\/p>\n

Ombudet synes det er positivt at departementet vil tydeliggj\u00f8re n\u00e5r nemnda benytter de ulike avgj\u00f8relsesformene med ny \u00a7 2 a som skiller mellom a) vedtak, b) beslutninger og c) uttalelse. Per i dag er det uklart n\u00e5r nemnda benytter de ulike avgj\u00f8relsesformene, noe som f\u00f8rer til uklarheter om hvilke rettsvirkninger avgj\u00f8relsen f\u00e5r for partene i saken. Dette har ombudet f\u00e5tt flere henvendelser om. Det er derfor et godt pedagogisk grep \u00e5 tydeliggj\u00f8re dette.<\/span><\/p>\n

2.4 Beslutning om henleggelse<\/span><\/em><\/p>\n

Ombudet har s\u00e6rlig merket seg at departementet har foresl\u00e5tt at henleggelser skal defineres som \u201cbeslutning om henleggelse\u201d, og ikke vedtak om henleggelse slik det er per i dag. Dette begrepet benyttes i forarbeidene. Et vedtak om henleggelse skal per i dag skriftlig begrunnes etter forskrift om organisasjon, oppgaver og saksbehandling for Diskrimineringsnemnda \u00a7 9. Det samme gjelder uttalelser. Beslutninger nevnes ikke i \u00a7 9. Ombudet mener det er viktig at henleggelser fortsatt skal begrunnes, og at de skal kunne gjen\u00e5pnes. Det \u00e5 f\u00e5 en skriftlig begrunnelse er viktig for at parten skal forst\u00e5 bakgrunnen for henleggelsen. Parten vil da f\u00e5 mulighet til \u00e5 rette opp i eventuelle misforst\u00e5elser, og eventuelt hva som skal til for \u00e5 vinne frem eller f\u00e5 saken behandlet p\u00e5 ny. Hensynet til etterpr\u00f8vbarhet tilsier ogs\u00e5 skriftlighet. Ombudet st\u00f8tter derfor ikke endringen hvis det gir klager d\u00e5rligere rettsvern, ved at beslutning om henleggelse ikke skal begrunnes og ikke kunne gjen\u00e5pnes.<\/p>\n

2.5 Saker avsluttes uten avgj\u00f8relse<\/span><\/em><\/p>\n

Etter en gjennomgang av publiserte saker p\u00e5 nemnda sine nettsider fra 1. januar 2018 til i dag, har ombudet funnet 130 saker som er kategorisert som \u201cAvsluttet uten avgj\u00f8relse\u201d. Slik vi forst\u00e5r det, er det sekretariatet for nemnda som avslutter disse sakene. Etter \u00e5 ha forespurt sekretariatet om hjemmelsgrunnlag for \u00e5 avslutte saker p\u00e5 denne m\u00e5ten, forklarer sekretariatet at sakene avsluttes slik enten fordi klager ikke f\u00f8lger opp med opplysninger nemnda ettersp\u00f8r, eller ved at klager selv trekker saken. I disse sakene har sekretariatet sendt et brev til klager og etterlyst konkrete opplysninger for \u00e5 f\u00e5 en fullstendig klage. Ombudet har forst\u00e5tt det slik at saken avsluttes per brev ved manglende svar p\u00e5 tre ukers frist. Sekretariatet opplyser i brev til klager at vedkommende kan klage p\u00e5 nytt, samtidig som det gis informasjon om at nemnda har adgang til \u00e5 avvise saken etter diskrimineringsombudsloven \u00a7 10 hvis forholdet det klages over er eldre enn tre \u00e5r.<\/p>\n

Ombudet kan forst\u00e5 at nemnda \u00f8nsker en kortere prosess for ufullstendige klager. F\u00f8r 2018, da vi hadde to klageinstanser, ombud og nemnd, ville disse sakene mest sannsynlig blitt avsluttet som veiledningssaker, eventuelt henlagt av ombudet hvis klager insisterte p\u00e5 klagebehandling. Ombudet mener det er en god ressursbruk at sekretariatet kan avslutte saker p\u00e5 den m\u00e5ten, s\u00e5 lenge klager f\u00e5r informasjon om hva det inneb\u00e6rer.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er likevel om sekretariatet har hjemmelsgrunnlag for \u00e5 avslutte saker p\u00e5 denne m\u00e5ten. I henhold til diskrimineringsombudsloven \u00a7 8 skal nemnda behandle alle saker som kommer inn. I NOU til ny forvaltningslov pkt. 26.5.2 st\u00e5r f\u00f8lgende: «En avgj\u00f8relse om at en sak ikke vil bli innledet, eller at avgj\u00f8relse ikke vil bli truffet, er ikke bestemmende for noens rettigheter eller plikter. Behovet for rettssikkerhetsgarantier kan derfor sies \u00e5 v\u00e6re mindre enn i saker om typiske enkeltvedtak. Men det kan likevel v\u00e6re viktig for om loven faktisk fremmer de hensyn til enkeltpersoner, grupper eller allmenne interesser som den har til form\u00e5l \u00e5 ivareta. Hensynet til administrativ effektivitet taler imidlertid for at unnlatelser ikke uten videre kan utl\u00f8se like omfattende krav til saksbehandlingen som en avgj\u00f8relse som inneb\u00e6rer ut\u00f8ving av offentlig myndighet. I alle tilfeller hvor lovgivningen overlater til forvaltningen \u00e5 avgj\u00f8re hvorvidt det skal innledes sak eller treffes avgj\u00f8relse, m\u00e5 forvaltningen l\u00f8pende ta standpunkt til hvordan den skal prioritere sine ressurser.\u201d<\/em> Men s\u00e5 st\u00e5r det videre: «N\u00e5r en lovbestemmelse fastsl\u00e5r en plikt for et forvaltningsorgan til \u00e5 innlede sak eller treffe avgj\u00f8relse, st\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let i en litt annen stilling.» <\/em>Som nevnt har nemnda en slik plikt til det i \u00a7 8 i diskrimineringsombudsloven.<\/p>\n

Ombudet vil p\u00e5 denne bakgrunn foresl\u00e5 at adgangen til \u00e5 avslutte saker p\u00e5 denne m\u00e5ten angis i forarbeidene eller ved lovhjemmel, og uansett at det gis informasjon p\u00e5 nemndas nettsider, slik at det skal v\u00e6re mest mulig tilgjengelig og forutsigbart for de som opplever seg diskriminert.<\/p>\n

2.6 Adgangen til \u00e5 henlegge saker<\/em><\/p>\n

Det er foresl\u00e5tt \u00e5 endre ordlyden i henleggelsesadgangen i \u00a7 10 fra \u00ab\u00e5penbart ikke i strid med<\/em>\u00bb til ny ordlyd; \u00abklagen \u00e5penbart ikke kan f\u00f8re frem\u00bb.<\/em> Begrunnelsen for forslaget er at dagens ordlyd er upresis og til dels uklar. Usikkerheten knytter seg til hvordan vilk\u00e5ret skal forst\u00e5s, herunder om ordlyden omfatter klager som \u00e5penbart ikke kan f\u00f8re frem, enten p\u00e5 grunn til \u00e5 tro-vilk\u00e5ret eller fordi unntaksvilk\u00e5rene for forskjellsbehandling \u00e5penbart er oppfylt, og de tilfeller der klagen ikke faller inn under nemndas virkeomr\u00e5de. Departementet foresl\u00e5r at bestemmelsen presiseres slik at det fremg\u00e5r direkte at bestemmelsen omfatter b\u00e5de tilfeller der klagen \u00e5penbart ikke kan f\u00f8re frem og tilfellene der klagen ikke faller inn under nemndas virkeomr\u00e5de. Ombudet mener likevel at forslaget til ny bestemmelse ikke er tydelig nok p\u00e5 dette.<\/p>\n

Det kan dessuten argumenteres for at dersom en klage gjelder forhold som ikke faller under nemndas virkeomr\u00e5de, er vilk\u00e5rene for \u00e5 behandle saken, herunder diskrimineringsombudsloven \u00a7 1, jf. \u00a7 7, ikke oppfylt. Ut fra en slik tiln\u00e6rming skal saken da avvises etter diskrimineringsombudsloven \u00a7 10 f\u00f8rste ledd b, og ikke henlegges. Ogs\u00e5 av den grunn b\u00f8r det fremg\u00e5 tydelig av loven at henleggelsesadgangen ogs\u00e5 skal gjelde i slike tilfeller, dersom det var lovgivers intensjon.<\/p>\n

For \u00f8vrig vil ombudet bemerke at saker hvor unntaksvilk\u00e5rene for forskjellsbehandling \u00e5penbart er oppfylt, i de fleste saker tidligere har blitt avgjort med konklusjon om ikke brudd i en uttalelse.<\/p>\n

Det fremst\u00e5r for ombudet som nemnda i st\u00f8rre grad konkluderer i en henleggelse, istedenfor \u00e5 skrive uttalelse i disse sakene. Ombudet kan v\u00e6re enig i at det er hensiktsmessig \u00e5 henlegge klager som \u00e5penbart ikke kan f\u00f8re frem, men da er det etter ombudets vurdering viktig at beslutningen begrunnes, slik at det blir forst\u00e5elig for partene hvorfor saken henlegges.<\/p>\n

2.7 Opplysning av saken<\/span><\/em><\/p>\n

Ombudet mener at sekretariatets oppgave med \u00e5 f\u00e5 saken opplyst etter forskrift om organisasjon, oppgaver og saksbehandling b\u00f8r fremg\u00e5 av diskrimineringsombudsloven fremfor forskriftens \u00a7 3. Denne oppgaven er sv\u00e6rt sentral for rettighetene til selvprosederende personer som ofte ikke vet hva som er relevant eller ikke i en klagesak. Den er ogs\u00e5 viktig for de som bist\u00e5r, for \u00e5 vite at nemnda har myndighet til \u00e5 innhente uttalelser fra andre som kan opplyse en sak. <\/span><\/p>\n

2.8 Oppreisning og erstatning<\/em><\/p>\n

N\u00e5r det gjelder nemndas utm\u00e5lingspraksis, viser departementet til forarbeidene der det st\u00e5r at nemnda skal utvikle en sjablongmessig praksis, der oppreisningsbel\u00f8pene hovedsakelig vil ligge et sted mellom 20.000 og 80.000 kroner og at erstatningsbel\u00f8pet er begrenset til 10 000 kroner, jf. Prop. 80 L (2016\u20132017). Departementet presiserer videre under h\u00f8ringens del I at de nevnte f\u00f8ringene for oppreisningens st\u00f8rrelse i diskrimineringssaker ikke n\u00f8dvendigvis b\u00f8r gjelde tilsvarende i varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven. Det st\u00e5r videre at nemnda b\u00f8r vurdere utm\u00e5lingen i varslingssaker konkret i henhold til anvisningene i Prop. 74 L (2018\u20132019), og at det vil \u00e5pne for en h\u00f8yere oppreisningssum.<\/p>\n

Slik det st\u00e5r i h\u00f8ringsnotatet kan det fremst\u00e5 som uklart om departementet mener at forslaget om at begrensningen ikke skal gjelde, gjelder kun varslingssaker og ikke saker etter likestillings- og diskrimineringslovverket.<\/p>\n

Ombudet mener at diskriminerings-og trakasseringssaker kan v\u00e6re minst like graverende og f\u00e5 like store konsekvenser for de involverte som varslingsaker etter arbeidsmilj\u00f8loven. Sakene kan v\u00e6re sv\u00e6rt belastende og graverende, og noen ender med opph\u00f8r av arbeidsforhold. Ombudet mener derfor at begrensningen som tidligere er skissert i forarbeidene heller ikke skal gjelde som en tiln\u00e6rmet absolutt grense i diskrimineringssaker.<\/p>\n

Etter ombudets vurdering er det viktig at det tydeliggj\u00f8res i b\u00e5de forarbeidene og i forskriften at nemnda kan ilegge h\u00f8yere oppreisningssummer enn 80 000 kroner og h\u00f8yere erstatning enn 10 000 kroner, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder saker om brudd p\u00e5 likestillings- og diskrimineringsloven. Dette er viktig fordi nemnda har i tidligere vedtak uttalt at utm\u00e5lingskompetansen er begrenset, eksempelvis sak 19\/112 og sak 19\/338. I nylig praksis har imidlertid nemnda g\u00e5tt bort fra dette, eksempelvis i vedtak 20\/57, hvor en kvinne som ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet og foreldrepermisjon ved manglende tilsetting, tilkjennes 50 000 kroner i oppreisning og 75 000 kroner i erstatning for \u00f8konomisk tap. Dette er en veldig viktig endring i praksis som gj\u00f8r diskrimineringsvernet mer effektivt.<\/p>\n

Det b\u00f8r derfor tydeliggj\u00f8res i forarbeidene og forskriften for \u00e5 unng\u00e5 eventuelle fremtidige feiltolkninger.<\/p>\n

Vennlig hilsen<\/p>\n

Hanne Inger Bjurstr\u00f8m<\/p>\n

likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n
Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

H\u00f8ring – endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter omtalt som ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev med referanse 20\/2660 \u00abNemndsl\u00f8sninger for varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven og endringer i diskrimineringsloven.\u00bb Ombudet vil i det f\u00f8lgende gi v\u00e5re innspill til h\u00f8ringens to forslag; Del I Nemndsl\u00f8sning for varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven og Del 2) endringer i diskrimineringsombudsloven. Ombudets […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16280","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\nH\u00f8ring - endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ring - endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ring – endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter omtalt som ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev med referanse 20\/2660 \u00abNemndsl\u00f8sninger for varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven og endringer i diskrimineringsloven.\u00bb Ombudet vil i det f\u00f8lgende gi v\u00e5re innspill til h\u00f8ringens to forslag; Del I Nemndsl\u00f8sning for varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven og Del 2) endringer i diskrimineringsombudsloven. Ombudets […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/\",\"name\":\"H\u00f8ring - endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ring – endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ring - endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ring - endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven - Arkiv","og_description":"H\u00f8ring – endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter omtalt som ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev med referanse 20\/2660 \u00abNemndsl\u00f8sninger for varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven og endringer i diskrimineringsloven.\u00bb Ombudet vil i det f\u00f8lgende gi v\u00e5re innspill til h\u00f8ringens to forslag; Del I Nemndsl\u00f8sning for varslingssaker etter arbeidsmilj\u00f8loven og Del 2) endringer i diskrimineringsombudsloven. Ombudets […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/","name":"H\u00f8ring - endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-diskrimineringsombudsloven-og-arbeidsmiljoloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ring – endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmilj\u00f8loven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16280"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16280\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16280"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16280"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}