{"id":16293,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 – Ny oppl\u00e6ringslov"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 – Ny oppl\u00e6ringslov<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 30. januar 2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2019: 23 – Ny oppl\u00e6ringslov p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 1. juli 2020.<\/p>\n

1. Innledning<\/h3>\n

Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant annet kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og funksjonsnedsettelse.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon, FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter i hovedsak forslaget om ny oppl\u00e6ringslov. I lys av v\u00e5rt mandat har vi likevel enkelte merknader til utvalgets forslag.<\/p>\n

F\u00f8rst vil vi bemerke at offentlige myndigheter i all sin virksomhet skal arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering som nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 6. Dette f\u00f8lger av likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 24. Undervisningsinstitusjoner omfattes av plikten, ogs\u00e5 private utdanningsinstitusjoner som ut\u00f8ver offentlig myndighet.<\/p>\n

Selv om det er et m\u00e5l \u00e5 unng\u00e5 dobbeltregulering s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re, anbefaler ombudet at man i oppl\u00e6ringsloven inntar en henvisning til likestillings- og diskrimineringslovens \u00a7 24. Det vil bidra til \u00e5 fremheve at skolene har en slik plikt, og kan dermed bidra til at man i enda st\u00f8rre grad f\u00e5r en skole som aktivt jobber for likestilling og mot negativ stereotypisering og diskriminering. <\/p>\n

Ombudet vil ogs\u00e5 fremheve visse andre bemerkninger fra v\u00e5rt h\u00f8ringssvar. Vi mener:<\/p>\n

    \n
  1. At forbudet mot seksuell trakassering m\u00e5 inn i oppl\u00e6ringsloven.<\/li>\n
  2. At l\u00e6rlingers rett til individuell tilrettelegging ikke m\u00e5 fjernes fra oppl\u00e6ringsloven.<\/li>\n
  3. At modell 1 for spesialundervisning\/individuelt tilrettelagt oppl\u00e6ring, b\u00f8r velges.<\/li>\n
  4. At det b\u00f8r legges til rette for oppl\u00e6ring p\u00e5 samisk ogs\u00e5 utenfor samisk forvaltningsomr\u00e5de.<\/li>\n
  5. At det b\u00f8r unders\u00f8kes om det kan legges bedre til rette for at ogs\u00e5 rom\/sig\u00f8ynere og romani\/tater kan f\u00e5 oppl\u00e6ring i sitt spr\u00e5k.<\/li>\n
  6. At plikten til universell utforming b\u00f8r tydeliggj\u00f8res.<\/li>\n<\/ol>\n

    2. Til utredningens kapittel 14: Form\u00e5let med loven og hva loven gjelder<\/h3>\n

    I beskrivelsen av utvalgets mandat fremg\u00e5r det at det materielle innholdet i dagens form\u00e5lsparagraf \u00a7 1-1 skal videref\u00f8res. Siden det er et siktem\u00e5l med utvalgets arbeid at loven skal v\u00e6re utformet i et klart og godt spr\u00e5k, har utvalget likevel gjort visse spr\u00e5klige endringer.<\/p>\n

    Ombudet er usikker p\u00e5 om noen grunnleggende prinsipper for oppl\u00e6ringen, ikke formidles klart nok i forslaget til form\u00e5lsbestemmelser. Da det fremg\u00e5r av mandatet at gjennomgangen av loven skal f\u00f8re til at regelverket faktisk ivaretar de grunnleggende m\u00e5lene og prinsippene for grunnoppl\u00e6ringen, velger vi derfor likevel \u00e5 komme med visse bemerkninger til form\u00e5lsparagrafene.<\/p>\n

    Forslag til \u00a7 1-1 (form\u00e5let med lova og kva lova gjeld)<\/em><\/p>\n

    F\u00f8rste avsnitt i \u00a7 1-1 er nytt. Avsnittet skal angi lovens prim\u00e6re form\u00e5l. Etter ombudets oppfatning b\u00f8r det komme tydeligere frem i lovens form\u00e5lsbestemmelse i \u00a7 1-1 f\u00f8rste avsnitt at et av lovens prim\u00e6re form\u00e5l er \u00e5 s\u00f8rge for en skole som er inkluderende og som gir lik tilgang p\u00e5 utdanning for alle, uavhengig av for eksempel funksjonsevne, etnisitet, kj\u00f8nn med videre. At dette skal v\u00e6re grunnleggende prinsipp for oppl\u00e6ringen, fremg\u00e5r av flere internasjonale konvensjoner, herunder FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) artikkel 10 og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24, og av likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n

    Ombudet foresl\u00e5r derfor at \u00a7 1-1 f\u00f8rste ledd kan lyde: \u00abLova skal leggje til rette for at barn, ungdom og vaksne f\u00e5r god oppl\u00e6ring i eit godt og inkluderande milj\u00f8\u00bb.<\/p>\n

    Forslag til \u00a7 1-2 (form\u00e5let med oppl\u00e6ringa)<\/em><\/p>\n

    If\u00f8lge utvalgets forslag til ny oppl\u00e6ringslov \u00a7 1-2 (om form\u00e5let med oppl\u00e6ringen) skal oppl\u00e6ringen bygge p\u00e5 \u00abgrunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon.\u00bb Ombudet mener det er problematisk at oppl\u00e6ringsloven fremhever kristendommen fremfor andre trosretninger. Formuleringen \u00e5pner for at den enkelte skole og l\u00e6rer vektlegger kristendom i sin pedagogiske praksis og undervisning. En slik praksis vil bryte med grunnleggende hensyn bak oppl\u00e6ringen, som retten til religionsfrihet og plikten til \u00e5 skape en inkluderende og likeverdig skole, slik disse rettighetene er formulert i sentrale menneskerettskonvensjoner og i likestillings- og diskrimineringsloven. Ombudet mener derfor at det b\u00f8r vurderes \u00e5 endre form\u00e5lsbestemmelsens ordlyd, slik at den ikke er direkte knyttet til bestemte religioner eller livssyn.<\/p>\n

    Utvalgets forslag til form\u00e5lsbestemmelse i \u00a7 1-2 fjerde ledd fremhever at oppl\u00e6ringen skal gi innsikt i kulturelt mangfold og respektere den enkeltes overbevisning. I lys av skolenes plikt til \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering, mener ombudet at form\u00e5lsparagrafen b\u00f8r reflektere at det ogs\u00e5 finnes andre former for mangfold enn kulturelt mangfold. Ombudet mener etter dette at form\u00e5lsparagrafen i st\u00f8rre grad b\u00f8r reflektere at en viktig grunnverdi i skolen er likeverd, og at oppl\u00e6ringen skal gi innsikt i ulike former for mangfold b\u00e5de med hensyn til kultur, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk. Dette b\u00f8r komme klart frem av form\u00e5lsbestemmelsen.<\/p>\n

    3. Til utredningens kapittel 24.4.3: Rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring<\/h3>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at det stilles krav om et visst omfang grunnskoleoppl\u00e6ring for at en elev kan sies \u00e5 ha fullf\u00f8rt grunnskolen, og dermed f\u00e5 rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Ungdom som ikke har fullf\u00f8rt grunnskolen, f\u00e5r rett til ett \u00e5r ekstra med grunnskoleoppl\u00e6ring ved en videreg\u00e5ende skole.<\/p>\n

    Ombudet ser at det er behov for at det iverksettes tiltak slik at elever som trenger ekstra forkunnskaper f\u00f8r de skal begynne i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, f\u00e5r en reell mulighet til \u00e5 kvalifisere seg for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. [1]<\/span> S\u00e6rlig gjelder dette elever med forholdsvis kort botid i Norge. Et 11. skole\u00e5r kan v\u00e6re et tiltak som kan bidra til \u00e5 kvalifisere til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Ombudet st\u00f8tter derfor utvalgets forslag.<\/p>\n

    4. Til utredningens kapittel 25: Oppl\u00e6ring for ungdom mellom 16 og 18 \u00e5r som ikke har oppholdstillatelse i Norge<\/h3>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget om \u00e5 utvide retten til oppl\u00e6ring for ungdom mellom 16 og 18 \u00e5r uten oppholdstillatelse i Norge. Slik utvalget understreker, har barn opp til 18 \u00e5r et s\u00e6rlig sterkt vern mot diskriminering etter barnekonvensjonen. I konvensjonens artikkel 28 nr. 1 sammenholdt med artikkel 2 nr. 1, sl\u00e5s det fast at alle barn har rett til utdanning uten diskriminering.<\/p>\n

    Retten til utdanning etter konvensjonen gjelder alts\u00e5 p\u00e5 lik linje for alle barn \u2013 b\u00e5de de som har f\u00e5tt innvilget opphold, de som har s\u00f8kt om opphold og f\u00e5tt avslag, og de som ikke har s\u00f8kt om oppholdstillatelse.<\/p>\n

    Av hensyn til ungdommen det gjelder, mener ombudet at det er en s\u00e6rlig viktig presisering at retten til oppl\u00e6ring skal gjelde frem til faktisk utreisedato. Venteperioden mellom avslag og frem til faktisk utreise, kan oppleves som vanskelig. \u00c5 ha mulighet til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole i denne perioden, kan gi en form for trygghet og stabilitet. I tillegg vil ungdommen sikres en reell tilgang p\u00e5 oppl\u00e6ring uten diskriminering. Vi st\u00f8tter derfor denne presiseringen.<\/p>\n

    5. Til utredningens kapittel 26.4.3: Organiseringen av oppl\u00e6ringen<\/h3>\n

    Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 videref\u00f8re regler om inndeling i klasser og grupper for \u00e5 oppn\u00e5 sosial tilh\u00f8righet, jf. forslagets \u00a7 13-2 f\u00f8rste avsnitt. Vi st\u00f8tter i hovedsak utvalgets vurderinger.<\/p>\n

    Ombudet er enig i at oppdeling av elever etter faglig niv\u00e5 kan gj\u00f8res i s\u00e6rskilte og avgrensede deler av oppl\u00e6ringen, uten at det n\u00f8dvendigvis vil v\u00e6re i strid med diskrimineringslovverket. Samtidig understreker vi at skolen har en plikt til \u00e5 tilrettelegge oppl\u00e6ringen slik at den skaper et tilfredsstillende oppl\u00e6ringstilbud for alle, og for \u00e5 skape en inkluderende skolehverdag for alle elever, jf. blant annet CRPD artikkel 24. N\u00e5r ogs\u00e5 forskning viser at effektene av niv\u00e5differensiering ikke er spesielt store, b\u00f8r det tale for at man er restriktive med \u00e5 dele inn elever etter faglig niv\u00e5. [2]<\/span> Det b\u00f8r derfor fremg\u00e5 klart av oppl\u00e6ringsloven at slik inndeling kun kan gj\u00f8res unntaksvis og i s\u00e6rskilte\/avgrensede deler av undervisningen.<\/p>\n

    Videre er ombudet enig med utvalget i at unntaksmuligheten til \u00e5 inndele elever etter etnisitet ikke b\u00f8r videref\u00f8res i ny lov. Vi understreker at slik inndeling trolig er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av etnisitet i likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 6 jf. \u00a7 9. Vi er imidlertid enige i at det fortsatt skal v\u00e6re tillatt med introduksjonsklasser for spr\u00e5klige minoriteter og egne grupper for oppl\u00e6ring i og p\u00e5 samisk, da det er saklige form\u00e5l bak en slik inndeling.<\/p>\n

    Videre st\u00f8tter ombudet forslaget om \u00e5 videref\u00f8re den snevre unntaksadgangen til \u00e5 dele inn elever etter kj\u00f8nn, dersom det er s\u00e6rlige tungtveiende grunner som taler for dette, og inndelingen kun er tidsbegrenset. Vi understreker at inndeling etter kj\u00f8nn ikke m\u00e5 v\u00e6re i strid med likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 6 jf. \u00a7 9, alts\u00e5 at elever av ulike kj\u00f8nn ikke m\u00e5 forskjellsbehandles, med mindre det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og det ikke er uforholdsmessig inngripende for de som rammes.<\/p>\n

    6. Til utredningens kapittel 29.4.1.3: Arbeidslivets regler<\/h3>\n

    Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 fjerne bestemmelsen om rett til individuell tilrettelegging for l\u00e6rlinger fra oppl\u00e6ringsloven.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter ikke dette forslaget. Vi er bekymret for at det kan f\u00f8re til at elever med et tilretteleggingsbehov i bedrift ikke ivaretas slik de b\u00f8r, og mener at det vil kunne gi disse elevene et svekket vern sammenlignet med i dag. V\u00e5r erfaring er eksempelvis at uforholdsmessighetsvurderingen etter likestillings- og diskrimineringsloven kan f\u00f8re til at personer ikke f\u00e5r egnet individuell tilrettelegging, selv om de har behov for det. Dermed er vi bekymret for om noen elever som f\u00f8lge av den foresl\u00e5tte endringen, ikke f\u00e5r tilrettelegging i bedrift, selv om det er behov for det.<\/p>\n

    Videre mener ombudet at n\u00e5r retten til individuell tilrettelegging er regulert i oppl\u00e6ringsloven for alle andre elever, kan det \u00e5 fjerne bestemmelsen for l\u00e6rlinger gi et inntrykk av at denne elevgruppen ikke har samme rett til tilrettelegging som andre.<\/p>\n

    Ombudet mener derfor at det er n\u00f8dvendig at l\u00e6rlingers rett til individuell tilrettelegging fortsatt fremg\u00e5r klart av oppl\u00e6ringsloven.<\/p>\n

    7. Til utredningens kapittel 31 \u2013 Universell oppl\u00e6ring og individuell tilrettelegging<\/h3>\n

    7.1 Til utredningens kapittel 31.5.3 Om valg av modell<\/strong><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter modell 1 som utvalget g\u00e5r inn for. Etter ombudets vurdering er denne modellen i tr\u00e5d med forpliktelser etter CRPD og likestillings- og diskrimineringsloven. Modell 2 og 3 vil p\u00e5 den annen side komme i konflikt med retten elever har til individuell tilrettelegging etter likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n

    Etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 21 har elever med en funksjonsnedsettelse rett til egnet individuell tilrettelegging. Begrepet funksjonsnedsettelse skal tolkes vidt, og det skal kun avgrenses mot kortvarige eller bagatellmessige funksjonsnedsettelser. S\u00e5 lenge det er et behov for tilrettelegging, har alts\u00e5 eleven med en funksjonsnedsettelse en individuell rett til tilrettelegging av l\u00e6rested, undervisning, l\u00e6remidler og eksamen etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 21.<\/p>\n

    Vilk\u00e5ret for \u00e5 f\u00e5 rett til spesialundervisning\/individuell tilrettelegging etter modell 2 og 3 er enten at eleven har \u00abvarige eller omfattende behov\u00bb, eller at eleven m\u00e5 ha oppl\u00e6ring som avviker fra l\u00e6replanverket. Terskelen for \u00e5 f\u00e5 rett p\u00e5 spesialundervisning\/individuell tilrettelegging etter disse modellene fremst\u00e5r mye h\u00f8yere enn terskelen er for \u00e5 f\u00e5 rett til individuell tilrettelegging etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 21. Ombudet mener at en slik l\u00f8sning vil f\u00f8re til et uklart og lite brukervennlig lovverk, og vil ikke st\u00f8tte en slik l\u00f8sning.<\/p>\n

    Dersom departementet g\u00e5r inn for modell 2 eller 3, mener ombudet at det i s\u00e5 fall vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 henvise til likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 21, slik at det er klart at ogs\u00e5 elever med mindre omfattende behov, har en rett til individuell tilrettelegging\/spesialundervisning etter denne loven.<\/p>\n

    7.2 Til utredningens kapittel 31.5.4 Om nye betegnelser og innholdet i dem<\/strong><\/p>\n

    Om nye betegnelser<\/em><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 g\u00e5 bort fra begrepene spesialundervisning, forsterket innsats og tilpasset oppl\u00e6ring.<\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 dele opp retten til spesialundervisning i tre ulike bestemmelser. Spesialundervisning f\u00e5r betegnelsen individuelt tilrettelagt oppl\u00e6ring, samtidig som personlig assistanse og fysisk tilrettelegging skilles ut som egne rettigheter, jf. utvalgets forslag til \u00a7\u00a7 10-3, 10-9 og 10-10.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter i hovedsak en slik oppdeling og begrepsendring. Vi mener forslaget vil bidra til \u00e5 tydeliggj\u00f8re hvilke tilretteleggingstiltak elever kan ha rett p\u00e5.<\/p>\n

    Etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 21 har elever med en funksjonsnedsettelse rett p\u00e5 tilrettelegging av b\u00e5de l\u00e6rested, undervisning, l\u00e6remidler og eksamen. Vi er usikre p\u00e5 om det kommer tydelig nok frem at elever kan ha rett p\u00e5 tilrettelegging av for eksempel eksamen n\u00e5r man benytter begrepet \u00abindividuelt tilrettelagt oppl\u00e6ring\u00bb. Ombudet oppfordrer derfor departementet til \u00e5 vurdere om begrepene som benyttes, faktisk er egnet til \u00e5 omfatte alle de delene av skolehverdagen der eleven kan trenge individuell tilrettelegging.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter videre en begrepsendring fra intensiv oppl\u00e6ring til forsterket innsats. Vi er imidlertid usikre p\u00e5 om en begrepsendring fra tilpasset oppl\u00e6ring til universell oppl\u00e6ring bidrar til \u00e5 klargj\u00f8re lovverket, eller om endringen heller kan bidra til en forvirring, s\u00e6rlig da mellom plikten til universell oppl\u00e6ring og plikten til universell utforming, som er to forskjellige ting. Vi ber derfor om en n\u00e6rmere vurdering av om det er hensiktsmessig \u00e5 bytte til dette begrepet.<\/p>\n

    Om innholdet i bestemmelsene<\/em><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter i hovedsak utvalgets forslag til innhold i kapittel 10 i ny oppl\u00e6ringslov.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder universell oppl\u00e6ring, mener ombudet at det er viktig at oppl\u00e6ringsloven med forarbeider legger til rette for at skolene faktisk oppfyller plikten til \u00e5 s\u00f8rge for en god universell oppl\u00e6ring. Dette er viktig fordi det vil kunne bidra til \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let om en inkluderende skole. En god universell oppl\u00e6ring vil ogs\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med utgangspunktet etter CRPD artikkel 24, der det fremg\u00e5r at elever med s\u00e6rlige oppl\u00e6ringsbehov har rett p\u00e5 tilrettelagt oppl\u00e6ring, men at dette s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re b\u00f8r gjennomf\u00f8res ved inkluderende oppl\u00e6ring.<\/p>\n

    Vi mener utvalget har flere gode forslag n\u00e5r det gjelder \u00e5 styrke plikten til forsterket innsats, blant annet at plikten gjelder overfor elever p\u00e5 alle trinn og i all oppl\u00e6ring, ikke bare lesing, skriving og regning. [3]<\/span> Vi er imidlertid usikre p\u00e5 om plikten til universell oppl\u00e6ring er tydelig nok til at det blir klart for skolene hvilke faktiske krav til innhold og kvalitet som ligger i denne plikten.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder bestemmelser om rett til individuell tilrettelegging, har ombudet visse bemerkninger.<\/p>\n

    I utvalgets forslag til \u00a7 10-3, skal retten til individuelt tilrettelagt oppl\u00e6ring f\u00f8rst komme til anvendelse dersom \u00abutbyttet av den universelle oppl\u00e6ringa ikkje er tilfredsstillande\u00bb. Ombudet er usikre p\u00e5 om dette kan f\u00f8re til at innsatsen fortsatt vil komme for sent for elever som har behov for individuelt tilrettelagt oppl\u00e6ring. Det er etter det ombudet har sett, ikke redegjort for hvor lenge eleven m\u00e5 ha tatt del i den ordin\u00e6re oppl\u00e6ringen, f\u00f8r et vedtak om individuelt tilrettelagt oppl\u00e6ring kan komme p\u00e5 plass. Ombudet ettersp\u00f8r derfor en klargj\u00f8ring av hva det vil si for den enkelte og for eventuell ventetid f\u00f8r eventuell tilrettelegging kan komme p\u00e5 plass, at retten f\u00f8rst trer i kraft dersom \u00abutbyttet av den universelle oppl\u00e6ringa ikkje er tilfredsstillande\u00bb.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder reguleringen av retten til individuelt tilrettelagt oppl\u00e6ring, er ombudet enig med utvalget i at det er vanskelig \u00e5 detaljregulere denne retten. Likevel viser ulike unders\u00f8kelser at det er behov for et bedre tilbud n\u00e5r det gjelder innholdet i spesialundervisningen.[4]<\/span> Per i dag finnes det ingen klare standarder for hvordan spesialundervisning skal gis, annet enn Utdanningsdirektoratets veileder for spesialundervisning, noe som kan bidra til et varierende tilbud.[5]<\/span> Ogs\u00e5 CRPD-komiteen har uttrykt bekymring for mangelen p\u00e5 standarder som beskriver prosessen for \u00e5 f\u00e5 individuelt tilrettelagt st\u00f8tte i oppl\u00e6ringsinstitusjonene, herunder tilbud om assistenter og st\u00f8ttepersonell.[6]<\/span> CRPD-komiteen uttrykker videre en bekymring for at mange barn med nedsatt funksjonsevne ikke f\u00e5r tilstrekkelig god oppl\u00e6ring, og at de har d\u00e5rlig l\u00e6ringsutbytte.[7]<\/span> Vi i likestillings- og diskrimineringsombudet mottar ogs\u00e5 regelmessig henvendelser om individuell tilrettelegging i utdanningssektoren.[8]<\/span> V\u00e5r erfaring er at mange elever opplever \u00e5 f\u00e5 mangelfull individuell tilrettelegging.<\/p>\n

    I likhet med blant andre Barneombudet, mener derfor ombudet at det likevel b\u00f8r unders\u00f8kes om det blant annet kan og b\u00f8r utformes en felles nasjonal standard for planlegging, gjennomf\u00f8ring og evaluering av oppl\u00e6ringen, som igjen kan bidra til et styrket spesialundervisningstilbud.[9]<\/span><\/p>\n

    8. Til utredningens kapittel 33: Oppl\u00e6ring i og p\u00e5 de samiske spr\u00e5kene<\/h3>\n

    Ombudet mener at forslagene til regulering av oppl\u00e6ring i og p\u00e5 de samiske spr\u00e5kene i all hovedsak er god, men har likevel visse bemerkninger.<\/p>\n

    Retten til oppl\u00e6ring i samisk i videreg\u00e5ende skole<\/em><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget om at elever som har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i samisk p\u00e5 grunnskolen, skal sikres muligheten til \u00e5 fortsette med samiskoppl\u00e6ring i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Retten b\u00f8r gjelde b\u00e5de samiske og ikke-samiske elever.<\/p>\n

    Rett til oppl\u00e6ring p\u00e5 de samiske spr\u00e5kene<\/em><\/p>\n

    Staten har i henhold til blant annet nasjonal lovgivning, Europar\u00e5dets minoritetsspr\u00e5kspakt og rasediskrimineringskonvensjonen, et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 ivareta hensynet til samiske elever, og en plikt til \u00e5 s\u00f8rge for likeverdig utdanning for samiske barn og ungdom. Dette gjelder uavhengig av hvor de bor.<\/p>\n

    Slik ogs\u00e5 utvalget understreker, mener ombudet derfor at det er viktig at det kan gis oppl\u00e6ring p\u00e5 samiske spr\u00e5k b\u00e5de i og utenfor samisk forvaltningsomr\u00e5de. \u00c5 lovfeste en slik rett er s\u00e6rlig viktig siden store deler av den samiske befolkningen bor utenfor forvaltningsomr\u00e5det for samiske spr\u00e5k.<\/p>\n

    I utvalgets forslag videref\u00f8res dagens minstekrav p\u00e5 ti elever for retten til oppl\u00e6ring p\u00e5 samisk utenfor samisk forvaltningsomr\u00e5de. Ombudet har forst\u00e5else for utvalgets argumentet om sosial tilh\u00f8righet, og at dette kan tale for at man b\u00f8r ha et minstekrav til antall elever f\u00f8r retten til oppl\u00e6ring p\u00e5 samisk trer i kraft.<\/p>\n

    Sametinget uttaler imidlertid at dersom forhold som gjelder for eksempel sosial tilh\u00f8righet gj\u00f8r at ikke hele oppl\u00e6ringstilbudet kan gis p\u00e5 samisk, b\u00f8r elever som \u00f8nsker det kunne f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 samisk i noen fag. [10]<\/span><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter Sametinget i at dersom forhold som gjelder sosial tilh\u00f8righet gj\u00f8r at ikke hele oppl\u00e6ringstilbudet kan gis p\u00e5 samisk, b\u00f8r elever som \u00f8nsker det, kunne f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 samisk i noen fag. En slik rett til oppl\u00e6ring p\u00e5 samisk i enkelte fag b\u00f8r etter ombudets skj\u00f8nn gjelde uavhengig av hvor mange elever i kommunen som \u00f8nsker slik oppl\u00e6ring.<\/p>\n

    L\u00e6remidler<\/em><\/p>\n

    I likhet med Sametinget og Barneombudet, savner Likestillings- og diskrimineringsombudet en tydeliggj\u00f8ring i loven om retten til samiske l\u00e6remidler.[11]<\/span><\/p>\n

    Etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 6 jf. \u00a7 9, kan det utledes visse tilretteleggingsplikter for \u00e5 hindre indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet. Manglende tilgang p\u00e5 l\u00e6reb\u00f8ker p\u00e5 samisk, kan etter v\u00e5rt skj\u00f8nn reise sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering i strid med likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n

    Ombudet ettersp\u00f8r derfor en n\u00e6rmere utredning av om det likevel b\u00f8r lovreguleres et krav om parallellutgaver for samiske l\u00e6remidler tilsvarende det som gjelder for nynorsk og bokm\u00e5l.<\/p>\n

    9. Til utredningens kapittel 34: Oppl\u00e6ring i kvensk, finsk, norsk tegnspr\u00e5k og punktskrift<\/h3>\n

    Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 videref\u00f8re retten til oppl\u00e6ring i kvensk eller finsk, norsk tegnspr\u00e5k og punktskrift.<\/p>\n

    I denne forbindelse minner vi imidlertid om den ekstra beskyttelse som den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspr\u00e5k gir n\u00e5r det gjelder minoriteters spr\u00e5klige rettigheter. I Norge gjelder den forutenom samisk, b\u00e5de kvensk, romanes og romani. Det anbefales ogs\u00e5 i rapport fra Europar\u00e5dets ekspertkomit\u00e9 fra 2017 at det oppmuntres til bruk av muntlig og skriftlig romani og romanes, blant annet i utdanning.[12]<\/span><\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder rom, vet vi blant annet at en del rom-barn f\u00e5r kunnskapshull tidlig i skolegangen sin fordi de ikke behersker norsk som undervisningsspr\u00e5k godt nok. Rom regnes for \u00e5 v\u00e6re tospr\u00e5klige, med romanes som morsm\u00e5l, men ved skolestart snakker de fleste barn kun romanes.[13]<\/span> Unders\u00f8kelser indikerer samtidig at elevene likevel forventes \u00e5 f\u00f8lge instruksjoner p\u00e5 norsk selv om de kun snakker romanes, og det er ikke utviklet skriftlig skolemateriell i Norge p\u00e5 romanes. [14]<\/span><\/p>\n

    Ombudet ber derfor departementet om en vurdering av om det ogs\u00e5 kan gis oppl\u00e6ring i eller p\u00e5 romanes til elever som har behov for det, eventuelt om noe skolemateriell kan utarbeides p\u00e5 romanes.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder romanifolkets\/taternes spr\u00e5k romani, viser unders\u00f8kelser gjort i forbindelse med arbeidet til NOU 2015: 7 – Assimilering og motstand: Norsk politikk overfor taterne\/romanifolket fra 1850 til i dag, at deres spr\u00e5k oppleves som en viktig identitetsmark\u00f8r, men at mye av spr\u00e5kkunnskapen gikk tapt under assimileringspolitikken. Bevaring og videreutvikling av romanifolkets\/taternes spr\u00e5k st\u00e5r n\u00e5 sentralt i arbeidet til flere av tater-\/romaniorganisasjonene. [15]<\/span><\/p>\n

    Selv om det er ulik forst\u00e5else av hvordan spr\u00e5ket best kan bevares og videreutvikles, og selv om mye av spr\u00e5kkunnskapen er g\u00e5tt tapt, anbefaler ombudet likevel at det vurderes n\u00e6rmere om det gjennom ny oppl\u00e6ringslov ogs\u00e5 kan gjennomf\u00f8res tiltak som oppmuntrer til muntlig og\/eller skriftlig bruk av romani i utdanningen, i tr\u00e5d med anbefalinger fra Europar\u00e5dets ekspertkomit\u00e9.[16]<\/span><\/p>\n

    10. Til utredningens kapittel 35: Spr\u00e5koppl\u00e6ring for elever med et annet morsm\u00e5l enn norsk og samisk<\/h3>\n

    Utvalget foresl\u00e5r i hovedsak \u00e5 videref\u00f8re dagens regler om s\u00e6rskilt spr\u00e5koppl\u00e6ring, herunder s\u00e6rskilt norskoppl\u00e6ring, morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring og tospr\u00e5klig oppl\u00e6ring i fag. Ombudet st\u00f8tter i all hovedsak forslagene, men har noen bemerkninger ogs\u00e5 her.<\/p>\n

    Forskning viser at noen grupper blant etterkommere skiller seg ut og gj\u00f8r det markant d\u00e5rligere i grunnskole og videreg\u00e5ende skole enn andre etterkommere og majoritetselever.[17]<\/span> Ombudet mener derfor at det b\u00f8r ses p\u00e5 hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes for \u00e5 endre p\u00e5 dette. En god spr\u00e5koppl\u00e6ring kan v\u00e6re et viktig virkemiddel i s\u00e5 m\u00e5te.<\/p>\n

    Ombudet mener blant annet at det er god grunn til \u00e5 s\u00f8rge for at elever som innvandrer sent, og s\u00e6rlig de som innvandrer etter skolestart, f\u00e5r styrket oppf\u00f8lging for raskere \u00e5 l\u00e6re seg norsk. Vi er usikre p\u00e5 om forslaget til innf\u00f8ringsoppl\u00e6ring for elever som har kort botid i Norge er tilstrekkelig til \u00e5 gi disse elevene et godt nok tilbud, jf. kapittel 35.4.2, og er s\u00e6rlig skeptiske til at det er en begrensning p\u00e5 2 \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 slik innf\u00f8ringsoppl\u00e6ring. Vi ber departementet om en n\u00e6rmere vurdering av dette.<\/p>\n

    Ombudet har ogs\u00e5 erfart at flere elever \u00f8nsker oppl\u00e6ring i sitt eget morsm\u00e5l. I dag er det en begrensning i at elever kun f\u00e5r oppl\u00e6ring i eget morsm\u00e5l fram til de er gode nok i norsk til \u00e5 f\u00f8lge den ordin\u00e6re undervisningen. Ombudet mener det b\u00f8r utredes n\u00e6rmere om det ogs\u00e5 b\u00f8r kunne gis morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring til elever som \u00f8nsker det, selv om de er gode nok i norsk til \u00e5 f\u00f8lge den ordin\u00e6re undervisningen.<\/p>\n

    11. Til utredningens kapittel 36.4.5 – 36.4.10: Skolemilj\u00f8et til elevene<\/h3>\n

    Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 videref\u00f8re regelen om nulltoleranse for mobbing, vold, diskriminering og trakassering med spr\u00e5klige endringer, jf. utvalgets forslag \u00a7 11-3. Utvalget foresl\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 videref\u00f8re aktivitetsplikten i saker om elevenes psykososiale skolemilj\u00f8, jf. utvalgets forslag \u00a7 11-4.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget. Skolens plikt til \u00e5 hindre og forebygge at elevene blir utsatt for krenkelser er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 legge til rette for et trygt og godt skolemilj\u00f8.<\/p>\n

    Ombudet har imidlertid merket seg at vern mot seksuell trakassering ikke spesifikt er nevnt i utredningen eller vurdert tatt inn i den nye oppl\u00e6ringsloven. Likestillings- og diskrimineringsloven inneholder et forbud mot seksuell trakassering som gjelder p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der, ogs\u00e5 i grunnskolen og videreg\u00e5ende skole. I lys av omfanget av seksuell trakassering blant elever, og den \u00f8kte oppmerksomheten rundt seksuell trakassering i samfunnet generelt, ogs\u00e5 p\u00e5 skolen, ber vi departementet om \u00e5 synliggj\u00f8re i den nye oppl\u00e6ringsloven at elever i grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring ogs\u00e5 har et vern mot seksuell trakassering. I denne sammenheng viser vi til at det er et betydelig omfang av seksuell trakassering blant elever.[18]<\/span><\/p>\n

    Ombudet mener den nye oppl\u00e6ringsloven b\u00f8r inneholde en henvisning til trakasseringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 13, slik man har i n\u00e5v\u00e6rende universitets- og h\u00f8yskolelov \u00a7 4-3 f\u00f8rste ledd. Dette vil kunne tydeliggj\u00f8re hva som menes med begrepet trakassering og seksuell trakassering. I tillegg vil det vise at ledelsen i utdanningsinstitusjoner har en plikt til og s\u00f8ke \u00e5 hindre og forebygge trakassering og seksuell trakassering, jf. likestillings- og diskrimineringloven \u00a7 13 sjette ledd.<\/p>\n

    Norsk skole har forbedringsmuligheter n\u00e5r det gjelder \u00e5 sikre et diskrimineringsfritt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Det er grunn til \u00e5 tro at mobbing og krenkelser p\u00e5 skolen kan v\u00e6re knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag som etnisitet,[19]<\/span> religion, kj\u00f8nn,[20]<\/span> seksuell orientering og funksjonsnedsettelse,[21]<\/span> og at mobbing s\u00e6rlig kan ramme personer som har et s\u00e6rskilt vern etter likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n

    Vi etterlyser derfor en omtale av problemstillinger knyttet til diskriminering p\u00e5 skolen som har sammenheng med diskrimineringsgrunnlagene som er vernet etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/p>\n

    I utvalgets merknader til forslagets \u00a7 11-3 legges det til grunn at personlige forhold ved eleven kan gj\u00f8re eleven spesielt s\u00e5rbar, noe som vil ha betydning i vurderingen av om det foreligger en \u00abkrenkelse\u00bb i lovens forstand. Utvalget peker videre p\u00e5 at slike personlige forhold kan v\u00e6re \u00ab[\u2026] elevens livssyn, seksuell orientering, kj\u00f8nnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker eller sosio-emosjonelle vansker, eller forhold ved elevens familie- og hjemmesituasjon\u00bb. Ombudet forst\u00e5r dette som en ikke-utt\u00f8mmende liste, men vil i lys av skolens s\u00e6rlige ansvar for \u00e5 forhindre diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven, foresl\u00e5 at det ogs\u00e5 presiseres at personlige forhold kan v\u00e6re elevens religion, etnisitet og kj\u00f8nnsidentitet, som ogs\u00e5 er beskyttede diskrimineringsgrunnlag etter likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n

    Etter gjeldende oppl\u00e6ringslov gjelder ikke kapittelet om elevenes skolemilj\u00f8 for voksne elever som har rett til grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Ombudet har merket seg at denne rettstilstanden ser ut til \u00e5 bli videref\u00f8rt i utvalgets forslag til ny lov, jf. forslagets \u00a7 11-1 sammenholdt med forslaget til ny \u00a7 17-3. Ombudet mener det har en uheldig signaleffekt at disse elevene er unntatt reglene som skal sikre et trygt og godt l\u00e6remilj\u00f8. Vi mener derfor at reglene om elevenes skolemilj\u00f8 ogs\u00e5 b\u00f8r gj\u00f8res gjeldende for voksne elever som har rett til grunnskoleoppl\u00e6ring og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/p>\n

    12. Til utredningens kapittel 36.4.11: Det fysiske milj\u00f8et<\/h3>\n

    Utvalget har ikke vurdert behovet for endringer i reglene om det fysiske skolemilj\u00f8et, da det allerede er igangsatt et annet arbeid for \u00e5 endre disse reglene. Det vises i den forbindelse til Helse- og omsorgsdepartementets h\u00f8ringsnotat om reguleringen av milj\u00f8 og helse i barnehager og skoler. I dette h\u00f8ringsnotatet foresl\u00e5r departementet \u00e5 fjerne bestemmelsen om universell utforming for \u00e5 unng\u00e5 dobbeltregulering, da plikten uansett fremg\u00e5r av likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n

    I h\u00f8ringsrunden til dette forslaget, p\u00e5pekte imidlertid ombudet at bestemmelsen om universell utforming b\u00f8r videref\u00f8res i ny forskrift, blant annet av pedagogiske hensyn.[22]<\/span><\/p>\n

    Ombudet \u00f8nsker derfor \u00e5 understreke at vi mener at verken forslaget om ny forskrift om milj\u00f8 og helse i barnehager og skoler, eller forslaget i ny oppl\u00e6ringslov, er tydelige nok p\u00e5 hvilke forpliktelser som faktisk ligger til den enkelte skole n\u00e5r det gjelder det fysiske skolemilj\u00f8et. Da utvalget har, slik vi har forst\u00e5tt mandatet, mulighet til \u00e5 gj\u00f8re spr\u00e5klige endringer i bestemmelsen om skolens fysiske milj\u00f8, velger vi derfor likevel \u00e5 kommentere forslaget til denne bestemmelsen.<\/p>\n

    Etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 17 er det klart at b\u00e5de offentlige og private skoler i utgangspunktet har en plikt til universell utforming. Universell utforming inneb\u00e6rer at skolens fysiske og digitale l\u00f8sninger utformes eller tilrettelegges p\u00e5 en slik m\u00e5te at skolens alminnelige funksjoner kan brukes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.<\/p>\n

    Unders\u00f8kelser viser imidlertid at en stor andel av norske skoler ikke oppfyller kravet til universell utforming i dag. En unders\u00f8kelse gjort av Norges Handikapforbund (2014) viste for eksempel at 78 prosent av landets grunnskoler hadde vesentlige mangler n\u00e5r det gjaldt universell utforming. En unders\u00f8kelse foretatt av Kartverket viste at kun tre prosent av skoleinngangene var helt tilgjengelige for brukere av manuell rullestol, mens 30 prosent var delvis tilgjengelige.[23]<\/span><\/p>\n

    Den manglende oppfyllelsen av plikten til universell utforming, gj\u00f8r det etter ombudets oppfatning desto viktigere at denne plikten fremg\u00e5r tydelig av oppl\u00e6ringsloven. Skolens plikt til \u00e5 s\u00f8rge for universell utforming b\u00f8r etter ombudets oppfatning alts\u00e5 fremg\u00e5 klart av ny oppl\u00e6ringslov, noe vi mener at den ikke gj\u00f8r i utvalgets forslag slik det foreligger.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder begrepsbruken, mener ombudet at oppl\u00e6ringsloven med fordel kan benytte begrepet \u00abuniversell utforming\u00bb, fremfor \u00abdet fysiske skolemilj\u00f8et\u00bb. Vi har sett at universitets- og h\u00f8yskolelovutvalget har foresl\u00e5tt \u00e5 benytte begrepet \u00abuniversell utforming\u00bb i ny universitets- og h\u00f8yskolelov, se forslag til ny bestemmelse \u00a7 7-3, i h\u00f8ringens kapittel 1.[24]<\/span> Ombudet mener en god l\u00f8sning vil v\u00e6re \u00e5 innta en tilsvarende bestemmelse om universell utforming ogs\u00e5 i den nye oppl\u00e6ringsloven. Dette vil bidra til \u00e5 tydeliggj\u00f8re skolenes plikt til universell utforming. I tillegg vil parallell begrepsbruk i likestillings- og diskrimineringsloven, ny universitets- og h\u00f8yskolelov og ny oppl\u00e6ringslov bidra til at lovverket blir mer brukervennlig.<\/p>\n

    13. Til utvalgets kapittel 45.4.14: Organisering av oppl\u00e6ringstilbudet til voksne<\/h3>\n

    Utvalget har ikke konkret vurdert hvilke rettigheter elever som blir gravide eller venter barn i l\u00f8pet av oppl\u00e6ringen har til permisjon under svangerskapet eller til foreldrepermisjon.<\/p>\n

    At elever som venter barn i l\u00f8pet av oppl\u00e6ringen sikres rettigheter som b\u00e5de ivaretar deres rett til utdanning, men ogs\u00e5 mulighetene for \u00e5 ha omsorg for barn, er viktig. At eleven f\u00e5r innvilget permisjon, kan slik ombudet har forst\u00e5tt lovverket, ogs\u00e5 f\u00e5 betydning for muligheten vedkommende har til \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n og stipend fra L\u00e5nekassen.[25]<\/span><\/p>\n

    Ombudet ettersp\u00f8r derfor en tydeliggj\u00f8ring av at elever som blir gravide eller venter barn i l\u00f8pet av oppl\u00e6ringen, skal ha rett til permisjon fra oppl\u00e6ringen. Ombudet foresl\u00e5r at det kan ses hen til universitets- og h\u00f8gskoleloven \u00a7 4-5 og m\u00e5ten retten til foreldrepermisjon er regulert her, for forslag til hvordan dette konkret kan reguleres ogs\u00e5 i ny oppl\u00e6ringslov.<\/p>\n

    14. Til utvalgets kapittel 37.5 og 45.4.17: Forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet<\/h3>\n

    Utvalget videref\u00f8rer forbudet mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Ombudet har visse bemerkninger til forslaget.<\/p>\n

    Et m\u00e5l for lovendringene er \u00e5 benytte et s\u00e5 klart lovspr\u00e5k som mulig. Ombudet er usikre p\u00e5 om ordbruken \u00abdelvis dekker ansiktet\u00bb kan misforst\u00e5s og tolkes strengere enn intensjonen. Ombudet foresl\u00e5r at det b\u00f8r presiseres hva som menes med denne formuleringen. For eksempel kan det understrekes at for eksempel hijab, som ogs\u00e5 kan dekke deler av ansiktet, som deler av panne eller kinn, selvf\u00f8lgelig er tillatt.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter et forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet (nikab og burka) i grunnskolen.<\/p>\n

    Ogs\u00e5 i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og i voksenoppl\u00e6ringen foresl\u00e5r utvalget \u00e5 videref\u00f8re forbudet mot slike plagg. Ombudet st\u00f8tter en slik videref\u00f8ring. Vi bemerker samtidig at elever ikke har en plikt til \u00e5 delta i slik oppl\u00e6ring. Det kan derfor ikke utelukkes at et forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, kan f\u00e5 betydning for deltakelse. Et forbud mot bruk av slike plagg, kan derfor i realiteten ogs\u00e5 bli et hinder for likestilling.<\/p>\n

    Forel\u00f8pig er det nok for tidlig \u00e5 vurdere effekten av forbudet. N\u00e5r dette forbudet har virket noe lenger b\u00f8r det etter ombudets oppfatning v\u00e6re gjenstand for en bred evaluering.<\/p>\n

    15. Avslutning<\/h3>\n

    Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget.<\/p>\n

    Vennlig hilsen<\/p>\n

    Hanne Bjurstr\u00f8m<\/p>\n

    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

    Ingeborg Aa. Fjeldstad<\/p>\n

    r\u00e5dgiver<\/p>\n

    [1]<\/span> Mer om dette kan leses i ombudets rapport til FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 (2018): https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/03_ombudet-og-samfunnet\/konvensjoner\/fns-konvensjon-mot-rasediskriminering\/ldos-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite-cerd-2018-norsk.pdf<\/span> s. 23<\/p>\n

    [2]<\/span> Jf. NOU 2019: 23 s. 286<\/p>\n

    [3]<\/span> Jf. NOU 2019: 23 s. 370<\/p>\n

    [4]<\/span> Barneombudets fagrapport 2017. Uten m\u00e5l og mening. Elever med spesialundervisning i grunnskolen (https:\/\/barneombudet.no\/wp-content\/uploads\/2017\/03\/Bo_rapport_enkeltsider.pdf<\/span>) Barneombudet. (2017).<\/p>\n

    [5]<\/span> Utdanningsdirektoratets veileder: https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/sarskilte-behov\/spesialundervisning\/Spesialundervisning\/<\/span><\/p>\n

    [6]<\/span> https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/26633b70910a44049dc065af217cb201\/crpd-2019-avsluttende-bemerkninger-til-norges-forste-rapport-nor-09092019-finale.pdf<\/span><\/p>\n

    [7]<\/span> https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/26633b70910a44049dc065af217cb201\/crpd-2019-avsluttende-bemerkninger-til-norges-forste-rapport-nor-09092019-finale.pdf<\/span><\/p>\n

    [8]<\/span> Ombudet mottok 33 henvendelser om individuell tilrettelegging og utdanning i 2018 og 44 henvendelser om individuell tilrettelegging og utdanning i 2019.<\/p>\n

    [9]<\/span> NOU 2019: 23 s. 353<\/p>\n

    [10]<\/span> NOU 2019: 23 s. 417<\/p>\n

    [11]<\/span> NOU 2019: 23 s. 418<\/p>\n

    [12]<\/span> https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/2c8f69f165e047809d46708684f71b2a\/ekspertkomiteens-rapport-2017-no.pdf<\/span> s. 28<\/p>\n

    [13]<\/span> Hagatun 2018. Country Study \u2013 The Educational Situation for Roma in Norway. Les mer om dette i ombudets rapport til CERD-komiteen: https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/03_ombudet-og-samfunnet\/konvensjoner\/fns-konvensjon-mot-rasediskriminering\/ldos-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite-cerd-2018-norsk.pdf<\/span><\/p>\n

    [14]<\/span> Aarset og Lid\u00e9n 2017. Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016, Hagatun 2018. Country Study \u2013 The Educational Situation for Roma in Norway. Les mer om dette i ombudets rapport til CERD-komiteen: https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/03_ombudet-og-samfunnet\/konvensjoner\/fns-konvensjon-mot-rasediskriminering\/ldos-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite-cerd-2018-norsk.pdf<\/span><\/p>\n

    [15]<\/span> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2015-7\/id2414316\/?q=spr%C3%A5k&ch=8#KAP6-9<\/span> kapittel 6-9 siste avsnitt.<\/p>\n

    [16]<\/span> https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/2c8f69f165e047809d46708684f71b2a\/ekspertkomiteens-rapport-2017-no.pdf<\/span> s. 26<\/p>\n

    [17]<\/span> Les mer om dette i ombudets rapport til CERD-komiteen s. 23-24: https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/03_ombudet-og-samfunnet\/konvensjoner\/fns-konvensjon-mot-rasediskriminering\/ldos-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite-cerd-2018-norsk.pdf<\/span><\/p>\n

    [18]<\/span> En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videreg\u00e5ende. NTNU, Psykologisk institutt (2016). https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/46ad33f355704ca1ab8ff0f6ebe73c55\/rapport—kunnskapsstatus-om-seksuell-trakassering.pdf<\/p>\n

    [19]<\/span> Antisemittisme i Norge? \u2013 Den norske befolkningens holdninger til j\u00f8der og andre minoriteter. (http:\/\/www.hlsenteret.no\/aktuelt\/2012\/HL_Rapport_2012_web.pdf<\/span>) og Institutt for samfunnsforskning Rapport 2015:15 Hatefulle ytringer Delrapport 2.<\/p>\n

    [20]<\/span> Ombudets rapport til FNs kvinnekomit\u00e9 \u2013 et supplement til Norges niende periodiske rapport<\/p>\n

    http:\/\/www.ldo.no\/link\/d08cbd10a3f1451389dc21982d8fedad.aspx?id=12064<\/p>\n

    [21]<\/span> St\u00e5 opp mot hatprat! Unge funksjonshemmede (2020). Uten m\u00e5l og mening – Elever med<\/p>\n

    Spesialundervisning i grunnskolen. Barneombudet.<\/p>\n

    [22]<\/span> H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet om reguleringen av milj\u00f8 og helse i barnehager og skoler (https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/horing-om-miljo-og-helse-i-barnehager-og-skoler\/id2670278\/?uid=72d1fd5e-2b20-4fd0-a1fe-eaddbc72cc01)<\/p>\n

    [23]<\/span> Veikart. Universelt utformet n\u00e6rskole 2030, Bufdir (2018). https:\/\/bibliotek.bufdir.no\/BUF\/101\/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf<\/p>\n

    [24]<\/span> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2020-3\/id2690294\/?ch=2<\/span><\/p>\n

    [25]<\/span> For \u00e5 ha rett p\u00e5 l\u00e5n og stipend m\u00e5 man enten v\u00e6re i utdanning, ha permisjon fra en utdanning eller ha reservert en studieplass: https:\/\/www.lanekassen.no\/nb-NO\/Stipend-og-lan\/utdanning-i-norge\/Hoyere-utdanning\/Fodsel_barn\/Foreldrestipend\/Permisjon-fra-utdanningen\/<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n

    \n
    \n
    \n
    \n
    Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 – Ny oppl\u00e6ringslov Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 30. januar 2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2019: 23 – Ny oppl\u00e6ringslov p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 1. juli 2020. 1. Innledning Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant annet kj\u00f8nn, etnisitet, religion, […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16293","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar NOU 2019:23 - Ny oppl\u00e6ringslov - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 - Ny oppl\u00e6ringslov - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 – Ny oppl\u00e6ringslov Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 30. januar 2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2019: 23 – Ny oppl\u00e6ringslov p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 1. juli 2020. 1. Innledning Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant annet kj\u00f8nn, etnisitet, religion, […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"29 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 - Ny oppl\u00e6ringslov - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 – Ny oppl\u00e6ringslov\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 - Ny oppl\u00e6ringslov - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 - Ny oppl\u00e6ringslov - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 – Ny oppl\u00e6ringslov Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 30. januar 2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2019: 23 – Ny oppl\u00e6ringslov p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 1. juli 2020. 1. Innledning Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant annet kj\u00f8nn, etnisitet, religion, […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"29 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/","name":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 - Ny oppl\u00e6ringslov - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201923-ny-opplaringslov\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:23 – Ny oppl\u00e6ringslov"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16293"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16293\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16293"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16293"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}