{"id":16295,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/","title":{"rendered":"16\/1157 Forslag til ny lov om statens ansatte"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

16\/1157 H\u00f8ringssvar: Forslag til ny lov om statens ansatte<\/h1>\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets h\u00f8ringsbrev av 1. april 2016 vedr\u00f8rende forslag til ny lov om statens ansatte.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever diskrimineringslovene p\u00e5 disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringkonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjoneevne (CRPD).<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet kommenterer p\u00e5 utvalgte temaer i departementets h\u00f8ringsnotat. Etter v\u00e5r vurdering er det f\u00f8rst og fremst f\u00f8lgende temaer som ber\u00f8rer likestillings- og diskrimineringsfaglige problemstillinger:<\/p>\n

    \n
  • Kvalifikasjonsprinsippet<\/li>\n
  • Ansettelsesordningen i staten<\/li>\n
  • Midlertidig ansettelse<\/li>\n
  • Fortrinnsrett for deltidsansatte<\/li>\n
  • Saksbehandlingsregel i tjenestemannsloven som gir ombudet mulighet til \u00e5 vurdere om det er i ferd med \u00e5 skje ansettelse i strid med likestillingsloven<\/li>\n<\/ul>\n

    I tillegg til dette vil ombudet p\u00e5peke at ny og moderne spr\u00e5kdrakt vil gj\u00f8re loven enklere \u00e5 forst\u00e5 og praktisere. Det er ofte personer uten juridisk utdanning som bruker loven i sitt arbeid, som for eksempel ledere, personalmedarbeidere og tillitsvalgte. Spr\u00e5klig modernisering vil derfor \u00f8ke sannsynligheten for likebehandling p\u00e5 tvers i staten. P\u00e5 samme m\u00e5te vil statens ansatte ogs\u00e5 kunne f\u00e5 \u00f8kt forst\u00e5else for innholdet i loven, og dermed kunne ivareta sine rettigheter p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Ombudet st\u00f8tter forslaget til kj\u00f8nnsn\u00f8ytral betegnelse p\u00e5 ansatte i staten.<\/p>\n

    Om rekruttering<\/h2>\n

    Ombudet har et s\u00e6rlig satsningsomr\u00e5det som gjelder likestilt rekruttering. \u00c5 s\u00f8rge for en likestilt vei inn i arbeidslivet er et helt sentralt virkemiddel for \u00e5 sikre like muligheter i arbeidslivet. Ombudets synspunkt er at god rekruttering, hvor det settes saklige kvalifikasjonskrav til en stilling og hvor den kandidat ansettes som best fyller disse kravene, uten hensyn til trekk ved kandidaten som ikke har noe med utf\u00f8relsen av arbeidet \u00e5 gj\u00f8re, ogs\u00e5 er likestilt rekruttering. Gode formelle prosesser og rutinebeskrivelser vil motvirke automatiske tendenser til \u00e5 ansette den som likner en selv.<\/p>\n

    Gjennom lov om statens ansatte har staten en mulighet til \u00e5 legge noen rammer for hvordan statlige virksomheter driver sin rekruttering. Ombudet mener det er behov for tydelige krav til statlige virksomheter n\u00e5r det gjelder alle faser i en rekrutteringsprosess, fra jobbanalyse, utlysning av stillingen, utvelgelse av kandidater, og m\u00e5ling av kandidaters kvalifikasjoner til endelig innstilling og ansettelse. Ombudet tar ikke stilling til om lov om statens ansatte og forskrift til lov er riktig sted for \u00e5 plassere slike krav. Imidlertid vil ombudet p\u00e5peke at staten her har muligheter til \u00e5 legge rammene for god, likestilt rekruttering.<\/p>\n

    Forslagene som gjelder kvalifikasjonsprinsippet og ansettelsesordningen i staten er direkte relevant for rekrutteringspraksis i staten. Ombudet st\u00f8tter i det store og det hele departementets forslag p\u00e5 disse punktene, men mener at departementet b\u00f8r gj\u00f8re en grundigere utredning av hvordan de ulike forslagene fungerer og utrede behovet for en samlet gjennomgang av statlig rekrutteringspraksis og behovet for samlede tiltak for \u00e5 sikre en god og likestilt rekruttering til statlige virksomheter.<\/p>\n

    Kvalifikasjonsprinsippet<\/h2>\n

    Ombudet st\u00f8tter en lovfesting av kvalifikasjonsprinsippet. Ombudet mener at det \u00e5 ansette den best kvalifiserte til en stilling, uten hensyn til trekk ved kandidaten som ikke har noe med utf\u00f8relsen av arbeidet \u00e5 gj\u00f8re, er god og likestilt rekruttering. Adgangen til unntak fra kvalifikasjonsprinsippet b\u00f8r v\u00e6re snever. Ombudet st\u00f8tter derfor departementet i \u00e5 fjerne den generelle adgangen til \u00e5 fastsette unntak fra offentlig utlysning i personalreglementet.<\/p>\n

    I omtalen av \u00a7 9 i forskrift til tjenestemannsloven sier departementet at bestemmelsen gir hjemmel for moderat kvotering av s\u00f8kere som oppgir \u00e5 v\u00e6re funksjonshemmet\/yrkeshemmet. Ombudet p\u00e5peker at bestemmelsen, slik den er utformet i dag, eksplisitt \u00e5pner for \u00e5 ansette slik s\u00f8ker, selv om det finnes s\u00f8kere som er bedre kvalifisert. Dette vil v\u00e6re radikal kvotering.<\/p>\n

    Ombudet mener at denne bestemmelsen b\u00f8r videref\u00f8res, b\u00e5de med tanke p\u00e5 plikt til \u00e5 kalle inn minst \u00e9n kvalifisert s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne til intervju og mulighet for radikal kvotering av kandidat med nedsatt funksjonsevne. Etter ombudets mening, b\u00f8r bestemmelsen oppdateres, slik at den blir i samsvar med begrepsbruk i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet mener at vilk\u00e5rene for \u00e5 v\u00e6re funksjonshemmet\/ yrkeshemmet kan utelates fra bestemmelsen og at vilk\u00e5ret om at s\u00f8ker er eller blir uten arbeid ogs\u00e5 kan sl\u00f8yfes.<\/p>\n

    Ombudet mener videre at bestemmelsen om \u00e5 kalle inn minst en kvalifisert s\u00f8ker, kan utvides til \u00e5 gjelde s\u00f8kere som oppgir \u00e5 ha innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2. Det er dokumentert at selv et utenlandskklingende navn alene reduserer muligheten for \u00e5 bli kalt inn p\u00e5 jobbintervju. (*1).<\/p>\n

    Tiltaket om plikt til \u00e5 kalle inn til jobbintervju, kan virke bevisstgj\u00f8rende for arbeidsgiver og kan gi intervjutrening for s\u00f8kere som ellers hadde hatt d\u00e5rligere sjanse for \u00e5 kommet p\u00e5 intervju. Det kan dessuten gi s\u00f8kere en mulighet til \u00e5 vise frem sin kompetanse.<\/p>\n

    Ombudet vil understreke at det ikke er tilstrekkelig med slike enkeltst\u00e5ende tiltak, som for eksempel \u00e5 kalle inn kandidater fra bestemte grupper til jobbintervju. Ombudet mener at departementet b\u00f8r gjennomf\u00f8re en helhetlig utredning av hvilke tiltak som effektivt kan bedre mulighetene for grupper som har d\u00e5rligere muligheter p\u00e5 arbeidsmarkedet.<\/p>\n

    (*1 Midtb\u00f8en, Arnfinn H. & Jon Rogstad (2012): \u00abDiskrimineringens omfang og \u00e5rsaker\u00bb, Oslo: Institutt for samfunnsforskning).<\/p>\n

    Ansettelsesordningen i staten<\/h2>\n

    Ombudet mener p\u00e5 generelt grunnlag at det er bra at flere personer er involvert i en ansettelsesprosess. Det vil v\u00e6re mindre spillerom for fordommer og stereotypier dersom flere ulike personer vurderer kandidater i en ansettelsesprosess. Hvis disse personene i tillegg representerer et mangfold av egenskaper og bakgrunner, som for eksempel kj\u00f8nn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og alder, kan dette \u00f8ke sannsynligheten for at flere ulike kandidater vil ses p\u00e5 som aktuelle for jobben. Totrinnsbehandlingen og innstillingsordningen er gode virkemidler for \u00e5 oppn\u00e5 nettopp dette, men vil ikke i seg selv v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 sikre god og likestilt rekruttering.<\/p>\n

    Midlertidige ansettelser og risikoen for diskriminering<\/h2>\n

    Departementet foresl\u00e5r innstramminger i bruken av midlertidighet. Likevel er det fremdeles en utstrakt mulighet til \u00e5 ansette arbeidstakere midlertidig i staten. Dette \u00f8ker risikoen for at arbeidss\u00f8kere og arbeidstakere kan bli utsatt for diskriminering. Et kortsiktig perspektiv p\u00e5 ansettelsesforholdet, m\u00e5 ikke f\u00f8re til at arbeidsgiver legger vekt p\u00e5 usaklige hensyn ved ansettelse eller forlengelse av arbeidskontrakt.<\/p>\n

    Ombudets erfaring fra behandling av veilednings- og klagesaker, i tillegg til
    annen kontakt vi har med arbeidsgivere og tillitsvalgte, viser en feilaktig oppfatning av at diskrimineringsvernet er svakere hvis det dreier seg om en midlertidig stilling. S\u00e6rlig gjelder dette i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon.<\/p>\n

    Et usikkert ansettelsesforhold gj\u00f8r det dessuten vanskeligere \u00e5 ta opp brudd p\u00e5 rettigheter eller andre forhold som ber\u00f8rer arbeidsforhold eller arbeidsmilj\u00f8. Dette vil ogs\u00e5 gjelde forhold som gjelder opplevd diskriminering eller trakassering. \u00d8nsket om \u00e5 opprettholde og videref\u00f8re ansettelsesforholdet, vil gj\u00f8re arbeidstakeren tilbakeholden med \u00e5 si fra om kritikkverdige forhold.<\/p>\n

    N\u00e6rmere om personer med nedsatt funksjonsevne og behov for individuell tilrettelegging<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 har i tillegg en bestemmelse om rett til individuell tilrettelegging for arbeidss\u00f8kere og arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Arbeidsgiver kan f\u00f8lgelig ikke avvise en arbeidss\u00f8ker fordi vedkommende har behov for rimelig tilrettelegging. Retten gjelder ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved uforholdsmessighetsvurderingen skal det legges s\u00e6rlig vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 bygge ned funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnader ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Disse kriteriene er ikke utt\u00f8mmende.<\/p>\n

    Ombudet viser til h\u00f8ringsbrevet ang\u00e5ende endring av arbeidsmilj\u00f8lovens regler om midlertidighet fra 2014 (ref. 14\/2614). Der trekker Arbeids- og sosialdepartementet fram forskning som viser at en negativ konsekvens av bruk av midlertidig ansettelse kan v\u00e6re at arbeidsgiver ikke er villig til \u00e5 investere i arbeidstakere gjennom bygging av kompetanse (s.11). Tilsvarende kan man se for seg at arbeidsgivere i st\u00f8rre grad vil avvise et krav om tilrettelegging dersom arbeidstaker er ansatt i en tidsbegrenset stilling, selv om arbeidsforholdets varighet ikke skal ha direkte betydning for uforholdsmessighetsvurderingen. Dette vil ogs\u00e5 kunne \u00f8ke risikoen for at arbeidss\u00f8kere med tilretteleggingsbehov ikke blir ansatt.<\/p>\n

    En annen mulig konsekvens av usikkerhet med hensyn til videref\u00f8ring av arbeidsforholdet, er at en ansatt vil kunne v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 synliggj\u00f8re tilretteleggingsbehov. Et eksempel p\u00e5 en slik situasjon vil kunne v\u00e6re en midlertidig ansatt som i l\u00f8pet av tilsettingsperioden f\u00e5r en varig sykdom som gj\u00f8r at det oppst\u00e5r behov for individuell tilrettelegging. Vedkommende har behov for redusert arbeidstid i en periode, men ber ikke om det fordi man \u00f8nsker \u00e5 opprettholde tilknytningen til arbeidsstedet, og vurderer at det \u00e5 vise at man ikke har samme arbeidskapasitet som sine kollegaer, vil svekke ens muligheter for \u00e5 kunne g\u00e5 over i en annen midlertidig eller fast stilling etter avsluttet kontrakt.<\/p>\n

    N\u00e6rmere om gravide og kommende\/nybakte foreldre<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever likestillingsloven som forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, herunder graviditet og avvikling av permisjon i forbindelse med f\u00f8dsel, jf. \u00a7 5. Forbudet inneb\u00e6rer at det er i strid med likestillingsloven \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 ansette en person i midlertidig stilling fordi vedkommende er gravid og\/eller skal ta ut foreldrepermisjon deler av eller hele ansettelsesperioden.<\/p>\n

    Til tross for likestillingslovens forbud, er omfanget av arbeidstakere som oppgir at de har opplevd diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet og\/eller foreldrepermisjon stort. Tall fra ombudets omfangsunders\u00f8kelse fra 2015 (*2) viser at 55 prosent av kvinnelige arbeidstakere og 22 prosent av mannlige arbeidstakere oppgir at de har opplevd diskriminering knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon. Videre g\u00e5r det fram at 1 av 4 midlertidig ansatte kvinner oppgir at de ikke fikk forlenget sin midlertidige stilling fordi de skulle ha barn.<\/p>\n

    At arbeidss\u00f8kere og arbeidstakere mener \u00e5 oppleve diskriminering i forbindelse med det \u00e5 f\u00e5 barn som et problem, gjenspeiler seg ogs\u00e5 i hevendelsene til ombudet. Diskriminering knyttet til graviditet og foreldrepermisjon er det enkeltomr\u00e5det der ombudet mottar flest henvendelser. I perioden 2007-2014 mottok vi i alt 1 245 veiledningshenvendelser og 197 klagesaker. Det er halvparten av alle sakene om diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i arbeidslivet. (*3)<\/p>\n

    (*2 Unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt i samarbeid med TNS Gallup. Les mer om unders\u00f8kelsen p\u00e5 v\u00e5re nettsider: http:\/\/www.ldo.no\/nyheiter-og-fag\/nyheiter\/nyheiter-2015\/gravide-diskrimineres\/sammendrag-av-undersokelsen\/<\/span>).<\/p>\n

    (*3Likestillings- og diskrimineringsombudets fagoppsummering (oppdatert 2015): \u00abLikestillingslovens forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet og permisjon ved f\u00f8dsel i arbeidsforhold\u00bb<\/span>)<\/p>\n

    Lederoppl\u00e6ring og personalpolitikk<\/h2>\n

    Det er viktig at alle statens personalledere har kunnskap om diskrimineringslovverket, slik at arbeidss\u00f8keres og arbeidstakeres rettigheter overholdes. De m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 at midlertidig ansatte som trenger tilrettelegging ikke n\u00f8dvendigvis sier i fra om dette, selv om de kanskje har rett p\u00e5 det. Dette er problemstillinger som b\u00f8r tas opp i statens lederoppl\u00e6ring og omtales i virksomhetenes personalpolitikk<\/p>\n

    Dr\u00f8fting med tillitsvalgte<\/h2>\n

    Det er positivt at departementet foresl\u00e5r \u00e5 ta inn en bestemmelse om at bruken av midlertidige stillinger skal dr\u00f8ftes med de tillitsvalgte. Det er et virkemiddel som kan gj\u00f8re arbeidsplassen mer bevisst p\u00e5 bruken av midlertidige ansettelsesforhold.<\/p>\n

    Uklare bestemmelser om adgang til \u00e5 ansette midlertidig<\/h2>\n

    Bestemmelsene som er foresl\u00e5tt \u00e5 skulle regulere mulighetene for \u00e5 ansette midlertidig, er uklare. Dette gjelder s\u00e6rlig \u00a7 7 (1), den s\u00e5kalte administrative ansettelsesmuligheten. N\u00e5r denne bestemmelsen fremdeles st\u00e5r alene uten henvisning til \u00a7 9, kan den fremdeles tolkes som den er en egen hjemmelsbestemmelse for midlertidige ansettelser. Det samme gjelder ogs\u00e5 for \u00a7 7 (2), b). Bestemmelsen viser til at virksomheten i sitt personalreglement kan velge \u00e5 utlyse internt n\u00e5r virksomheten er i omstilling. Dette m\u00e5 tydeliggj\u00f8res, og det m\u00e5 ikke s\u00e5s tvil om hvordan bestemmelsene skal anvendes. Lovteksten m\u00e5 fylles ut, og v\u00e6re helt tydelig, slik at bestemmelsene om midlertidige stillinger, og anledningen til \u00e5 kunne lyse ut internt ikke misbrukes.<\/p>\n

    Saksbehandling for saker som gjelder p\u00e5stand om brudd p\u00e5 likestillingsloven<\/h2>\n

    Departementet foresl\u00e5r \u00e5 fjerne bestemmelsene i tjenestemannsloven \u00a7 5, pkt. 3 (\u00abmindretallsanke\u00bb) og tjenestemannslovforskriften \u00a7 10, som gir ombudet mulighet til \u00e5 vurdere om det er i ferd med \u00e5 skje en ansettelse i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet er ikke enig i at bestemmelsene b\u00f8r fjernes, fordi dette er en av f\u00e5 muligheter som finnes der man kan forhindre at det skjer diskriminering. Selv om en vurdering fra ombudet, vil forlenge ansettelsesprosessen noe, er det viktig \u00e5 f\u00e5 avdekket om det er i ferd med \u00e5 skje en ansettelse i strid med likestillingsloven. N\u00e5r en ansettelse f\u00f8rst er foretatt, g\u00e5r det ikke an \u00e5 rette opp dette overfor den som eventuelt har blitt utsatt for diskriminering. Derfor vil en ordin\u00e6re klagemulighet til ombudet i ettertid ikke kunne erstatte en vurdering av ombudet i forkant av ansettelsen.<\/p>\n

    Bestemmelsene kan dessuten bidra til at ansettelsesr\u00e5dene har ekstra oppmerksomhet p\u00e5 ikke \u00e5 tillegge utenforliggende hensyn vekt i sine avgj\u00f8relser om ansettelser. I denne sammenheng er det viktig \u00e5 sikre at medlemmer av ansettelsesr\u00e5dene har kunnskap om diskrimineringslovverket.<\/p>\n

    Hvis bestemmelsen er d\u00e5rlig kjent, er det n\u00f8dvendig at ansatterepresentanter og ledere f\u00e5r den n\u00f8dvendige kunnskapen om bestemmelsen.<\/p>\n

    Bestemmelsen m\u00e5 utformes p\u00e5 en m\u00e5te som ikke skaper tvil om ombudets rolle i slike saker. Slik forskriften \u00a7 10 er utformet i dag, fremg\u00e5r det at saken skal legges frem for ombudet \u00abtil uttalelse\u00bb f\u00f8r ansettelse foretas. Dette kan kan virke forvirrende s\u00e5 lenge ombudets avgj\u00f8relse i ordin\u00e6re klagesaker kalles uttalelser. Sakene etter \u00a7 10 kan ikke anses som ordin\u00e6re klagesaker, og det vil derfor v\u00e6re bedre \u00e5 endre formuleringen til at saken skal legges frem for ombudet \u00abtil vurdering\u00bb.<\/p>\n

    Fortrinnsrett for deltidsansatte<\/h2>\n

    Ombudet st\u00f8tter at en tilsvarende bestemmelse som arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 14-3 tas inn i den nye loven om statens ansatte. Det er ogs\u00e5 positivt at det i den nye loven er foresl\u00e5tt en henvisning til arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 14-4 a og b om deltidsansattes rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid.<\/p>\n

    Etter at departementet sendte lovforslaget p\u00e5 h\u00f8ring har H\u00f8yesterett kommet med dom i sak med referanse HR-2016-867-A, som sl\u00e5r fast at arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 14-3 Fortrinnsrett for deltidsansatte bare kan brukes hvis den ledige\/utlyste stillingen og den stillingen vedkommende har fra f\u00f8r ikke overskrider full stilling. P\u00e5 bakgrunn av dette mener ombudet at departementet b\u00f8r vurdere om det er behov for \u00e5 for \u00e5 justere bestemmelsen i den nye loven om statens ansatte, slik at deltidsansatte faktisk kan f\u00e5 utvidet sin stilling, hvis arbeidsgiver har behov for arbeidskraft.<\/p>\n

    Avslutning<\/h2>\n

    Forslaget om lov om statens ansatte, legger grunnlaget for mye av personalh\u00e5ndteringen i staten. Ombudet er opptatt av at loven utformes p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer ansatte og arbeidss\u00f8kere en behandling som ivaretar likestillingshensyn, slik vi har kommentert p\u00e5 i dette h\u00f8ringssvaret. Ombudet mener ogs\u00e5 at staten b\u00f8r ha en helhetlig gjennomgang av egen rekrutteringspraksis og behovet for tiltak for \u00e5 sikre en god og likestilt rekruttering til statlige virksomheter. Etter ombudets syn, er det dessuten viktig \u00e5 s\u00f8rge for at b\u00e5de ledere, personalmedarbeidere og medlemmer av ansettelsesr\u00e5d f\u00e5r n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring, slik at likestillingshensyn kan ivaretas p\u00e5 en god m\u00e5te p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    16\/1157 H\u00f8ringssvar: Forslag til ny lov om statens ansatte Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets h\u00f8ringsbrev av 1. april 2016 vedr\u00f8rende forslag til ny lov om statens ansatte. Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16295","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\n16\/1157 Forslag til ny lov om statens ansatte - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/1157 Forslag til ny lov om statens ansatte - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"16\/1157 H\u00f8ringssvar: Forslag til ny lov om statens ansatte Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets h\u00f8ringsbrev av 1. april 2016 vedr\u00f8rende forslag til ny lov om statens ansatte. Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/\",\"name\":\"16\/1157 Forslag til ny lov om statens ansatte - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/1157 Forslag til ny lov om statens ansatte\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/1157 Forslag til ny lov om statens ansatte - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/1157 Forslag til ny lov om statens ansatte - Arkiv","og_description":"16\/1157 H\u00f8ringssvar: Forslag til ny lov om statens ansatte Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets h\u00f8ringsbrev av 1. april 2016 vedr\u00f8rende forslag til ny lov om statens ansatte. Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/","name":"16\/1157 Forslag til ny lov om statens ansatte - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-161157-forslag-til-ny-lov-om-statens-ansatte\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/1157 Forslag til ny lov om statens ansatte"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16295"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16295\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16295"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16295"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}