{"id":16298,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar – forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar – forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 16. august 2019 der Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 15. november 2019.<\/p>\n

1. Innledning<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og gi veiledning om diskrimineringslovgivningen.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

F\u00f8r vi g\u00e5r n\u00e6rmere inn p\u00e5 forslagene, vil vi kort oppsummere v\u00e5re innspill:<\/p>\n

    \n
  1. LDO er positiv til i st\u00f8rre grad \u00e5 tilpasse introduksjonsprogrammet til den enkelte, og st\u00f8tter flere av forslagene. Vi har likevel noen kommentarer til enkelte punkter, blant annet n\u00e5r det gjelder varigheten p\u00e5 introduksjonsprogrammet (\u00a7 16) og forslaget om et minimumsniv\u00e5 i norsk (\u00a7 32). Vi ber departementet om \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 om spr\u00e5kkravet vil ramme noen grupper p\u00e5 en s\u00e6rlig uheldig m\u00e5te og eventuelt vurdere kompenserende tiltak.<\/li>\n
  2. Departementet b\u00f8r p\u00e5 nytt vurdere om introduksjonsprogrammet kan tilbys p\u00e5 deltid. LDO mener at et deltidsalternativ er i tr\u00e5d med \u00e5 tilpasse introduksjonsprogrammet til den enkelte, og p\u00e5 sikt kan gj\u00f8re at flere blir selvhjulpne.<\/li>\n
  3. LDO stiller seg sp\u00f8rrende til om de foresl\u00e5tte tiltakene i ny integreringslov kan gjennomf\u00f8res innenfor gjeldende \u00f8konomiske rammer, og ber departementet vurdere dette p\u00e5 nytt.<\/li>\n
  4. LDO savner en grundigere analyse av om forslaget til skjerpet spr\u00e5kkrav i statsborgerloven vil sl\u00e5 s\u00e6rlig uheldig ut for enkelte grupper.<\/li>\n<\/ol>\n

    2. Forslag til lov om integrering (integreringsloven)<\/h3>\n

    Overordnede kommentarer<\/h4>\n

    Ombudet er positiv til at departementet har fokus p\u00e5 \u00e5 fremme integrering og \u00f8ke andelen innvandrere i det norske arbeidslivet. Dette er viktig b\u00e5de med hensyn til innvandreres \u00f8konomisk selvstendighet og deltakelse i det norske arbeidsmarkedet, men ogs\u00e5 for \u00e5 motvirke \u00f8kende sosial ulikhet og marginalisering blant grupper.<\/p>\n

    I Norge er arbeidsledigheten blant innvandrere mer enn tre ganger s\u00e5 h\u00f8y som i befolkningen for \u00f8vrig. Denne situasjonen har v\u00e6rt stabil de siste 20 \u00e5rene. Forskning viser at en synlig minoritetsbakgrunn ofte kan v\u00e6re en ulempe for arbeidss\u00f8kere. Dette gjelder b\u00e5de i offentlig og privat sektor.[1] \u00c5rsaken til lav arbeidsdeltakelse er sammensatt, og det er viktig \u00e5 ha med seg en helhetlig tiln\u00e6rming i arbeidet med integrering.<\/p>\n

    Departementet legger til grunn at introduksjonsprogrammet har fungert ulikt i kommunene. Dette er basert p\u00e5 flere rapporter, og er bakgrunnen for \u00f8nsket om \u00e5 reformere introduksjonsprogrammet. Rapportene understreker likevel at det per i dag er begrenset forskning p\u00e5 hva som fungerer i introduksjonsprogrammet n\u00e5r det gjelder innhold, kvalitet og effekt. Dette gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 m\u00e5le suksessfaktorene og foresl\u00e5 konkrete tiltak.[2] Det foresl\u00e5s enkelte overordnede tiltak, uten \u00e5 fastsl\u00e5 konkrete programlengder eller delm\u00e5l.[3]<\/p>\n

    LDO mener derfor at det er behov for videre kunnskapsinnhenting i oppf\u00f8lgingsarbeidet til h\u00f8ringsnotatet.<\/p>\n

    Departementet legger til grunn at de foresl\u00e5tte tiltakene skal gjennomf\u00f8res innenfor gjeldende \u00f8konomiske rammer (se punkt 12.2.8 i h\u00f8ringsnotatet). Det er imidlertid vanskelig \u00e5 se hvordan en skal oppn\u00e5 intensjonen om at alle f\u00e5r et kvalitativt godt tilbud, som i st\u00f8rre grad er individuelt tilpasset, i alle kommuner, uten at det blir tilf\u00f8rt noe ekstra ressurser til ordningen.<\/p>\n

    Forslag til \u00a7 4 (2)<\/h4>\n

    H\u00f8ringsnotatet viser til at flere kommuner ikke overholder sine plikter etter loven og ikke f\u00f8lger fristene som fremg\u00e5r av loven. Flere kommuner tilbyr verken introduksjonsprogrammet p\u00e5 fulltid eller hele \u00e5ret, og utarbeider ikke individuelle planer. Forslaget til \u00a7 4(2) inneb\u00e6rer et krav om at kommunens tilbud skal v\u00e6re forsvarlig og gis innen fristene som er satt i loven. Forsvarlighetskravet skal v\u00e6re en rettslig standard. I h\u00f8ringsnotatet vises det til barnevernloven, sosialtjenesteloven og helselovgivningen hvor forsvarlighetskravet er knyttet blant annet til innhold, omfang, kompetanse og tilgjengelighet.<\/p>\n

    Ombudet stiller seg bak \u00e5 tydeliggj\u00f8re kommunenes ansvar. N\u00e5r det gjelder utforming av forsvarlighetskravet, er ombudets syn at det ogs\u00e5 m\u00e5 tas hensyn til individuelle forskjeller hos deltakerne i introduksjonsprogrammet, som omsorgsoppgaver og funksjonsevne, i vurderingen av hvilket tilbud som anses forsvarlig. Departementet b\u00f8r etterstrebe \u00e5 gj\u00f8re kravet konkret, i den forstand at det kommer tydelig frem hvilke hensyn som skal avveies og hvilke kriterier som skal vektlegges.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter ogs\u00e5 at fylkesmannen f\u00e5r et utvidet tilsyn. Det kan se ut til at dagens tilsynsordning ikke har fungert som den skulle. Som h\u00f8ringsnotatet viser til, har ikke antallet lovbrudd g\u00e5tt ned i betydelig grad, til tross for ordningen med tilsyn.[4] P\u00e5 bakgrunn av dette b\u00f8r tilsynsordningen f\u00f8lges opp videre og evalueres.<\/p>\n

    Forslag \u00a7 15<\/h4>\n

    I forslag til \u00a7 15 foresl\u00e5r departementet at det innf\u00f8res et livsmestringselement i introduksjonsprogrammet. Departementet begrunner dette med at det kan v\u00e6re hensiktsmessig at temaer som vold og voldsforebygging, negativ sosial kontroll og roller i familien, inng\u00e5r i dette elementet. LDO st\u00f8tter dette.<\/p>\n

    Departementet har vurdert om det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 tilby introduksjonsprogrammet p\u00e5 deltid. Departementet skriver at et deltidsprogram kunne v\u00e6re aktuelt for personer med omfattende omsorgsoppgaver eller helserelaterte utfordringer, men faller likevel ned p\u00e5 at det ikke skal innf\u00f8res. Dette fordi et deltidsprogram kan hindre progresjon og at deltakere i de fleste tilfeller vil m\u00e5tte f\u00e5 supplerende sosialhjelp ved siden av programmet.<\/p>\n

    LDO ser dette hensynet, men mener likevel det burde legges til rette for \u00e5 tilby introduksjonsprogrammet p\u00e5 deltid i enkelte tilfeller. Manglende tilrettelegging kan i verste fall gj\u00f8re at noen deltakere ikke oppn\u00e5r \u00e5 l\u00e6re seg norsk i l\u00f8pet av programmet. Paradoksalt nok kan manglende deltidsalternativ p\u00e5 sikt gj\u00f8re at flere ikke blir selvhjulpne, og dermed vil trenge sosialhjelp. Avgj\u00f8relsen om ikke \u00e5 innf\u00f8re programmet p\u00e5 deltid st\u00e5r ogs\u00e5 i stor kontrast til andre tiltak i h\u00f8ringsnotatet, der man etterstreber \u00e5 tilrettelegge for individuelle behov.<\/p>\n

    LDO anbefaler derfor at departementet p\u00e5 nytt vurderer \u00e5 \u00e5pne for \u00e5 ha introduksjonsprogrammet p\u00e5 deltid.<\/p>\n

    Forslag \u00a7 16<\/h4>\n

    Departementet foresl\u00e5r i st\u00f8rre grad \u00e5 differensiere varigheten av introduksjonsprogrammet. Ombudet st\u00f8tter dette forslaget og er s\u00e6rlig positiv til at departementet foresl\u00e5r en endring i permisjonsordningen. Dette er i henhold til v\u00e5re tidligere anbefalinger. Ombudet savner likevel en n\u00e6rmere begrunnelse for de \u00f8vrige og nedre grensene for programmets varighet. Programmets varighet og deltakernes norskm\u00e5l (forslag \u00a7 32) er basert p\u00e5 deltakernes utdanningsniv\u00e5. Dersom varigheten er for kort, risikerer man at deltakerne ikke gj\u00f8res i stand til \u00e5 komme seg p\u00e5 et niv\u00e5 i norsk som gj\u00f8r at de kan bruke utdannelsen sin. Videre risikerer man at deltakerne ikke f\u00e5r innpass i arbeidslivet og ikke blir selvhjulpne.<\/p>\n

    Forslag til \u00a7 17<\/h4>\n

    I h\u00f8ringsnotatet foresl\u00e5s det at vertskommunen kartlegger kompetansen til personer som bor i mottak f\u00f8r bosetting i en kommune. Departementet foresl\u00e5r \u00e5 tilrettelegge for den enkeltes behov ved \u00e5 bosette personer blant annet ut fra utdanningsbehov og erfaring. Personer med kompetanse innen s\u00e6rlige yrker kan eksempelvis bosettes et sted der de kan f\u00e5 relevant arbeid. Ombudet stiller seg bak dette forslaget, men p\u00e5peker at departementet b\u00f8r fors\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 en konsentrasjon av personer med lite utdanning. En geografisk opphoping av sosiale ulikheter kan v\u00e6re uheldig.<\/p>\n

    Forslag til \u00a7 32<\/h4>\n

    I h\u00f8ringsnotatet foresl\u00e5s det at dagens krav om oppl\u00e6ring i et visst antall timer erstattes med at deltakeren skal oppn\u00e5 et minimumsniv\u00e5 i norsk. Minimumsniv\u00e5et skal reflektere spr\u00e5kkunnskaper som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 utbytte av formell oppl\u00e6ring p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5, lovregulerte krav som stilles i enkelte yrker og krav som stilles av enkelte arbeidsgivere. Departementet foresl\u00e5r at minimumsniv\u00e5et som hovedregel b\u00f8r v\u00e6re B1 i alle delferdigheter (lytte- og leseforst\u00e5else, skriftlig og muntlig fremstilling), men \u00e5pner for veiledede niv\u00e5er ut fra deltakerens utdanningsniv\u00e5.<\/p>\n

    Som utgangspunkt er ombudet positiv til \u00e5 erstatte dagens innsatskrav med et individuelt m\u00e5l i norsk, men mener at minimumsniv\u00e5ene m\u00e5 baseres p\u00e5 andre individuelle forutsetninger, i tillegg til utdanningsbakgrunn. I dagens forskrift om l\u00e6replan i norsk og samfunnskunnskap f\u00e5r blant annet morsm\u00e5l betydning for hvilket spr\u00e5kniv\u00e5 deltakeren skal l\u00e6re:<\/p>\n

    \u00abMange har et morsm\u00e5l som er spr\u00e5ktypologisk fjernt fra norsk, noe som gj\u00f8r spr\u00e5kinnl\u00e6ringen mer arbeidskrevende. Selv deltakere med god allmennutdanning og med h\u00f8yere utdanning eller akademiske yrker som m\u00e5l kan p\u00e5 grunn av morsm\u00e5let ha st\u00f8rre utbytte av \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 spor 2 i stedet for spor 3 i en periode.<\/em>\u00bb[5]<\/p>\n

    Dette hensynet er frav\u00e6rende i h\u00f8ringsnotatet.<\/p>\n

    Forslaget b\u00f8r ogs\u00e5 ha en kj\u00f8nnssensitiv tiln\u00e6rming til individuelle forutsetninger. Kvinner bruker i gjennomsnitt lengre tid p\u00e5 \u00e5 fullf\u00f8re introduksjonsprogrammet, blant annet fordi de har mindre utdanning og jobberfaring med seg fra hjemlandet enn menn.[6] I sin generelle anbefaling no. 25 understreker CERD-komiteen behovet for \u00e5 ha en kj\u00f8nnssensitiv tiln\u00e6rming, under henvisning til at etnisk diskriminering ofte rammer kvinner og menn forskjellig. Under punkt 3 i anbefalingen oppfordres statene til \u00e5 utvikle en mer systematisk metodikk for \u00e5 m\u00e5le og evaluere diskriminering som s\u00e6rlig rammer kvinner.[7] Introduksjonsloven var ogs\u00e5 et tema som CERD-komiteen fulgte opp i sine avsluttende merknader til Norge ved eksaminasjonen i 2011.[8] Komiteen oppfordret staten til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 at programmet var tilpasset grupper n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn og nasjonal opprinnelse, for \u00e5 sikre at programmet ikke p\u00e5 sikt er til hinder for senere naturalisering og statsborgerskap.<\/p>\n

    Ombudet stiller ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ved m\u00e5ten spr\u00e5kkrav fra arbeidslivet brukes som et moment i vurderingen. Selv om enkelte yrker krever B1 eller h\u00f8yere, viser forskning at flertallet av norske arbeidsgivere ikke stiller formelle norskkrav ved ansettelser.<\/p>\n

    3. Forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven)<\/h3>\n

    I h\u00f8ringsnotatet sl\u00e5s det fast at et norsk statsborgerskap skal henge h\u00f8yt. Vilk\u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 innvilget norsk statsborgerskap skal ogs\u00e5 virke integreringsfremmende. Med dette som form\u00e5l, foresl\u00e5r departementet \u00e5 skjerpe kravet til kunnskaper i norsk muntlig fra niv\u00e5 A2 til B1, se forslag til statsborgerloven \u00a7 4-1.<\/p>\n

    CERD-komiteens generelle anbefaling no. 30 omhandler diskriminering av ikke-borgere. Under punktet om tilgang til statsborgerskap, skriver komiteen at stater skal:<\/p>\n

    \u00abEnsure that particular groups of non-citizens are not discriminated against with regard to access to citizenship or naturalization, and to pay due attention to possible barriers to naturalization that may exist for long-term or permanent residents<\/em>\u00bb<\/p>\n

    CEDAW-komiteen p\u00e5peker at \u00e5 sette spr\u00e5kkrav som et vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 innvilget statsborgerskap, kan reise sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering av kvinner. I sin generelle anbefaling no. 32 skrev komiteen at:<\/p>\n

    \u00abNaturalization requirements may also indirectly discriminate against women because they may require the fulfilment of conditions or criteria that may be more difficult to meet for women than for men, such as acquiring proficiency in a host State\u2019s language, which may be more difficult for women, including stateless women, who have suffered prior or current impediment of their right of access to formal education [\u2026]<\/em>\u00bb<\/p>\n

    I h\u00f8ringsnotatet skriver departementet at ikke alle vil kunne oppn\u00e5 kunnskaper i spr\u00e5kferdigheter p\u00e5 niv\u00e5 B1, og at flere til tross for individuell tilpasning og betydelig antall timer med oppl\u00e6ring i norsk, ikke klarer \u00e5 oppn\u00e5 kunnskaper i norsk muntlig p\u00e5 niv\u00e5 A2. Departementet trekker blant annet frem at kvinner og personer med nedsatt funksjonsevne er overrepresentert blant de med lite eller ingen skolegang f\u00f8r ankomst til Norge. Det foresl\u00e5s derfor unntak fra kravet om norskferdigheter.<\/p>\n

    LDO st\u00f8tter dette unntaket, men \u00f8nsker \u00e5 legge til at forslaget om et skjerpet spr\u00e5kkrav kan sl\u00e5 ut forskjellig for personer fra ulike land. Det er kjent at flyktninger fra enkelte land f\u00e5r d\u00e5rligere spr\u00e5kresultater i introduksjonsprogrammet i forhold til \u00f8vrige resultater, og ogs\u00e5 gj\u00f8r det d\u00e5rligere p\u00e5 arbeidsmarkedet.[9]<\/p>\n

    Ut fra vurderingen over, mener LDO at det ikke kan utelukkes et skjerpet spr\u00e5kkrav vil f\u00f8re til at en betydelig andel mennesker faller inn under unntaket. Mange risikerer \u00e5 bruke langt tid p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 tilstrekkelige norskferdigheter. Det kan heller ikke utelukkes at noen aldri vil opparbeide seg norskkunnskaper p\u00e5 niv\u00e5 B1. For mange representerer statsborgerskap det siste leddet i integreringsfasen. LDO ber derfor departementet belyse mulige konsekvenser et skjerpet spr\u00e5kkrav vil ha for integrering i Norge.<\/p>\n

    I h\u00f8ringsnotatet tar departementet opp problemstillinger knyttet til diskrimineringsvernet. Ombudet er positiv til at dette perspektivet tas opp, men savner en grundigere dr\u00f8fting p\u00e5 enkelte punkter.<\/p>\n

    Som departementet skriver, er ikke forskjellsbehandling i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles. Dette fremg\u00e5r av likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 9. Disse vilk\u00e5rene er kumulative.<\/p>\n

    \u00c5 stadfeste hva som utgj\u00f8re et \u00abn\u00f8dvendig\u00bb spr\u00e5kkrav, er utenfor ombudets kompetanse. Likevel kan vi ikke se at departementet har foretatt en analyse av hvorfor akkurat niv\u00e5 B1 er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let om \u00e5 f\u00e5 flere i arbeidslivet.<\/p>\n

    Kravet om n\u00f8dvendighet inneb\u00e6rer at det ikke skal v\u00e6re praktisk mulig \u00e5 velge et annet, ikke-diskriminerende handlingsalternativ. I tillegg skal middelet valgt v\u00e6re egnet for \u00e5 oppn\u00e5 eller fremme form\u00e5let. [10] Hva som utgj\u00f8r tilstrekkelige norskkunnskaper for \u00e5 kunne delta fullt i arbeidslivet, vil variere ut fra arbeidsoppgaver og arbeidsplass. Dette faktumet understrekes av blant annet NOU 2017: 2.[11] LDO har notert seg at det er en svak \u00f8kning i andelen arbeidsgivere som stiller formelle norskkrav ved ansettelser.[12] Likevel g\u00e5r det frem i h\u00f8ringsnotatet at flertallet av norske arbeidsgivere ikke stiller formelle norskkrav ved ansettelser. I tillegg viser en rapport fra Kompetanse Norge at de fleste arbeidsgivere ikke n\u00f8dvendigvis har tilstrekkelig kjennskap til \u00e5 utforme hensiktsmessige norskkrav ved ansettelse.[13]<\/p>\n

    Flere fagpersoner har uttalt seg kritisk til det skjerpede spr\u00e5kkravet, og mener at det er for strengt.[14]<\/p>\n

    Videre savner ombudet en vurdering av det siste vilk\u00e5ret: om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Adgangen til \u00e5 forskjellsbehandle er betinget av en avveining mellom form\u00e5let med forskjellsbehandlingen, og konsekvensene av det middelet som er valgt for \u00e5 n\u00e5 form\u00e5let.<\/p>\n

    Ombudet ber departementet ta momentene over med i den videre behandlingen av forslaget.<\/p>\n

    4. Oppsummering<\/h3>\n

    Forslagene til integreringslov og endringer i statsborgerloven reiser vesentlig menneskerettslige sp\u00f8rsm\u00e5l, som krever en bred vurdering. S\u00e6rlig er det behov for en vurdering i lys av FNs rasediskrimineringskonvensjon. Departementet b\u00f8r ogs\u00e5 vurdere endringene opp mot det nasjonale diskrimineringslovverket.<\/p>\n

    Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet.<\/p>\n

    Vennlig hilsen<\/p>\n

    Hanne Bjurstr\u00f8m<\/p>\n

    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

    Natasha Telson<\/p>\n

    r\u00e5dgiver<\/p>\n

    Brevdato: 14. november 2019<\/p>\n

    [1]<\/span> Se ombudets rapport til FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 \u2013 et supplement til Norges 23.\/24. periodiske rapport, 2018. Se kapittel 5. Arbeid og kvalifisering, s. 31-32. <\/p>\n

    [2]<\/span> Se Fafo-rapporten av 2017 \u00abIntroduksjonsprogram og norskoppl\u00e6ring: Hva virker \u2013 for hvem?\u00bb side 314. Se ogs\u00e5 NOU 2017:2 Integrasjon og tillit \u2013 Langsiktige konsekvenser av h\u00f8y innvandring og NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Begge utvalgene etterlyser mer forskning p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n

    [3]<\/span> Fafo 2017 side 303.<\/p>\n

    [4]<\/span> Fafo 2017 side 168 \u2013 170.<\/p>\n

    [5]<\/span> Forskrift om l\u00e6replan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, kartlegging ved inntak.<\/p>\n

    [6]<\/span> Fafo 2017 side 38 – 39.<\/p>\n

    [7]<\/span> \u00abRecognizing that some forms of racial discrimination have a unique and specific impact on women, the Committee will endeavour in its work to take into account gender factors or issues which may be interlinked with racial discrimination. The Committee believes that its practices in this regard would benefit from developing, in conjunction with the States parties, a more systematic and consistent approach to evaluating and monitoring racial discrimination against women, as well as the disadvantages, obstacles and difficulties women face in the full exercise and enjoyment of their civil, political, economic, social and cultural rights on grounds of race, colour, descent, or national or ethnic origin.\u00bb<\/p>\n

    [8]<\/span> Concluding observations of the Committee on the Elimination of Racial Discrimination: Norway (CERD\/NOR\/CO\/19-20) side 3.<\/p>\n

    [9]<\/span> NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av h\u00f8y innvandring, side 74 \u2013 75, 85 \u2013 91. At flyktninger fra enkelte land er overrepresentert blant personer som er arbeidsledige, sammenlignet med befolkningen for \u00f8vrig, utelukker ikke at dette skyldes andre faktorer enn spr\u00e5kferdigheter.<\/p>\n

    [10]<\/span> Se Prop. 81 L (2016-2017) punkt 14.2.1. side 119 der det fremg\u00e5r at det m\u00e5 innfortolkes et krav om at forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re egnet til \u00e5 n\u00e5 det saklige form\u00e5let. Kravet om egnethet fremg\u00e5r ikke uttrykkelig av diskrimineringslovene, men kan sies \u00e5 ligge implisitt i kravet til at forskjellsbehandling skal v\u00e6re n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    [11]<\/span> NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av h\u00f8y innvandring, s. 197. <\/p>\n

    [12]<\/span> Se unders\u00f8kelse fra Kompetanse Norge i 2017 som fremg\u00e5r i h\u00f8ringsnotatets side 115. Hvorvidt disse kravene kan vurderes som saklige, fremg\u00e5r ikke av h\u00f8ringsnotatet. <\/p>\n

    [13]<\/span> Kompetanse Norges rapport \u00abArbeidsgiveres kjennskap til og bruk av norskpr\u00f8ver for voksne innvandrere\u00bb av 2018. Se ogs\u00e5 oppf\u00f8lgingsrapport fra KN \u00abKrav til norskferdigheter ved ansettelser\u00bb av 2019.<\/p>\n

    [14]<\/span> Se uttalelser blant annet fra: avdelingsleder med ansvar for spr\u00e5koppl\u00e6ring ved Introduksjonssenteret i Drammen og avdelingsleder for l\u00e6replan og pr\u00f8ver i Kompetanse Norge i NRK-artikkelen \u00abMange vil aldri klare norskkravet til statsborgerskap\u00bb av 28.08.2019; Ann-Kristin Helland Gujord, f\u00f8rsteamanuensis i norsk som andrespr\u00e5k ved Universitetet i Bergen og Anne Golden, professor i norsk som andrespr\u00e5k, sitert i Khrono-artikkelen \u00abForskere skeptisk til Sanners spr\u00e5kkrav\u00bb av 02.10.2019.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    H\u00f8ringssvar – forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 16. august 2019 der Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 15. november 2019. 1. Innledning […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16298","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar - forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar - forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar – forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 16. august 2019 der Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 15. november 2019. 1. Innledning […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar - forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar – forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar - forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar - forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar – forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 16. august 2019 der Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 15. november 2019. 1. Innledning […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/","name":"H\u00f8ringssvar - forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-forslag-til-lov-om-integrering-og-forslag-til-endring-i-lov-om-norsk-statsborgerskap\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar – forslag til lov om integrering og forslag til endring i lov om norsk statsborgerskap"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16298"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16298\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16298"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16298"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}