{"id":16299,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud"},"content":{"rendered":"

H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ring om «Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud»<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 30. juni 2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt \u00abBedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud\u00bb p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 1. november 2020.<\/p>\n

1. Innledning<\/strong><\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

I lys av v\u00e5rt mandat har vi merknader til samordningsplikten, retten til barnekoordinator, individuell plan og administrative og \u00f8konomiske konsekvenser av forslaget.<\/p>\n

Ombudet mener:<\/p>\n

    \n
  1. At samarbeidsplikten mellom velferdstjenestene b\u00f8r styrkes ytterligere<\/li>\n
  2. At samordningsplikten b\u00f8r rettighetsfestes<\/li>\n
  3. At ordlyden i forslaget til ny lovtekst om barnekoordinator endres slik at det i st\u00f8rre grad er familiens behov som er i fokus<\/li>\n
  4. At ordet \u00abindividuell plan\u00bb erstattes med \u00absamarbeidsplan\u00bb<\/li>\n
  5. At det anbefales \u00f8konomiske tilskudd til kommunene for \u00e5 ivareta samarbeidsplikten, samordningsplikten, retten til barnekoordinator og oppf\u00f8lgingen av barnets samarbeidsplan<\/li>\n<\/ol>\n

    2. Merknader til kapittel 6: Samarbeid mellom verlferdstjenester<\/strong><\/p>\n

    Departementene har foresl\u00e5tt \u00e5 harmonisere samarbeidsreglene slik at plikten til \u00e5 samarbeide om velferdstjenester til barn og unge er den samme i de ulike sektorlovene. Det er ogs\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 innf\u00f8re samarbeidsbestemmelser i aktuelle lover der det ikke finnes en slik plikt i dag.<\/span><\/p>\n

    Samarbeidsplikten skal inntre n\u00e5r samarbeid er \u00abn\u00f8dvendig\u00bb for \u00e5 gi barnet eller ungdommen et \u00abhelhetlig og samordnet tjenestetilbud\u00bb. Departementet skriver at vilk\u00e5ret \u00abn\u00f8dvendig\u00bb inneb\u00e6rer at det m\u00e5 gj\u00f8res en konkret vurdering i den enkelte sak om hvilke velferdstjenester som m\u00e5 samarbeide. <\/span><\/p>\n

    Ombudet mener at det er positivt at det gj\u00f8res en individuell og konkret vurdering i hvert enkelttilfelle. Det er etter ombudets syn viktig at vilk\u00e5ret \u00abn\u00f8dvendig\u00bb ikke praktiseres for strengt og at det er barnets eller ungdommens behov for at velferdstjenestene samarbeider som er avgj\u00f8rende for om samarbeidsplikten inntrer. Plikten til \u00e5 samarbeide b\u00f8r heller ikke avgj\u00f8res utelukkende p\u00e5 bakgrunn av hvor mange velferdstjenester som er involvert i barnets eller ungdommens situasjon, men hvor stort behovet for samarbeid er. Ombudet mener det er viktig at det i praksis er en lav terskel for \u00e5 inng\u00e5 samarbeid om velferdstjenester til barn og unge, n\u00e5r dette er til barnets beste. <\/span><\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder gjennomf\u00f8ringen av samarbeidsplikten og hvilke tjenester som skal samarbeide, er det viktig at barnet f\u00e5r uttrykke sin mening om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, jf. barnekonvensjonen art. 3, 12 og CRPD art. 7. Ombudet understreker ogs\u00e5 viktigheten av at barnet eller ungdommen skal f\u00e5 uttrykke sin mening til tross for eventuelle funksjonsvariasjoner. Dersom barnet eller ungdommen uttrykket seg p\u00e5 eksempelvis tegnspr\u00e5k, med kroppsspr\u00e5k, har behov for tolk eller kommuniserer p\u00e5 andre m\u00e5ter, m\u00e5 velferdstjenestene tilpasse seg dette og strekke seg langt for \u00e5 unders\u00f8ke hva barnet \u00f8nsker. Ombudet understreker ogs\u00e5 at det m\u00e5 v\u00e6re barnets egne \u00f8nsker og behov som st\u00e5r i sentrum og ikke hva eventuelt foreldre eller omsorgspersoner \u00f8nsker.<\/span><\/p>\n

    Departementene har ikke foresl\u00e5tt \u00e5 lovfeste detaljerte regler for hvordan samarbeidet om tjenester til barn og ungdom skal foreg\u00e5. Departementene har imidlertid bedt om innspill fra h\u00f8ringsinstansene for om det er behov for ytterligere regulering av innholdet i samarbeidsplikten i forskrift og hva som eventuelt b\u00f8r forskriftsreguleres.<\/span><\/p>\n

    Ombudet mener at det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 forskriftsregulere deler av samarbeidsplikten til velferdstjenestene for \u00e5 s\u00f8rge for at oppf\u00f8lgingen i praksis har gode rammebetingelser og fremst\u00e5r som tydelig. Ombudet mener konkret at samarbeidsplikten til velferdstjenestene b\u00f8r inneholde en bestemmelse om at velferdstjenestene som hovedregel har en plikt til \u00e5 informere andre aktuelle velferdstjenester om endringer av tjenestetilbudet til barnet eller ungdommen. <\/span><\/p>\n

    \u00c5 m\u00e5tte informere om endringer i tjenestetilbudet, kan gj\u00f8re det lettere for den aktuelle velferdstjeneste \u00e5 tilpasse sitt tjenestetilbud og ogs\u00e5 medf\u00f8re at barnet eller ungdommen blir sett og fulgt opp p\u00e5 en bedre m\u00e5te. En slik plikt vil ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 ha et l\u00f8pende samarbeid mellom velferdstjenestene og unng\u00e5 at samarbeidsplikten kun forl\u00f8per seg til sjeldne m\u00f8ter som best\u00e5r av informasjonsutveksling av hvilke tjenester barnet eller ungdommen mottar og hvordan utviklingen til personen har v\u00e6rt.<\/span><\/p>\n

    3. Merknader til kapittel 8: Samordning av tjenestetilbudet til barn og unge<\/strong><\/p>\n

    Samordningsplikten<\/em><\/p>\n

    Samordningsplikten skal sikre at det enkelte barn eller ungdom f\u00e5r et samordnet tjenestetilbud. Dette i motsetning til samarbeidsplikten, som handler om at tjenesteyterne skal samarbeide seg imellom. Departementene har foresl\u00e5tt at kommunene selv skal avklare hvilken velferdstjeneste som skal samordne tjenestetilbudet. Ombudet er generelt positive til en styrket samordningsplikt for kommunene, da det ogs\u00e5 er v\u00e5r erfaring at det er behov for dette. Ombudet har spesielt mottatt mange tilbakemeldinger fra familier til barn og unge med funksjonsnedsettelser som opplever at samordningen av tjenestetilbudet er en stor utfordring.<\/p>\n

    Departementene skriver p\u00e5 s. 66 at det er viktig at samordningsplikten ikke krever ressurser som b\u00f8r brukes til \u00e5 yte de enkelte tjenestene og at de derfor ikke \u00f8nsker at plikten til samordning skal v\u00e6re en individuell rettighet med tilh\u00f8rende enkeltvedtak og klageadgang. Ombudet er uenige i dette. For at plikten til samordning skal bli best mulig, mener ombudet at samordningsplikten b\u00f8r rettighetsfestes. Erfaringer fra koordinatorordningen i dag, som kun er en pliktbestemmelse og ikke en rettighetsbestemmelse, viser at koordinatorordningen er lite utbredt. Ombudet er bekymret for at plikten til \u00e5 samordne ikke vil bli reell dersom det ikke er knyttet enkeltvedtak og klageadgang til ordningen. Vi mener derfor at samordningsplikten b\u00f8r rettighetsfestes med tilh\u00f8rende klageadgang.<\/p>\n

    Departementene har bedt om innspill p\u00e5 om det er behov for \u00e5 forskriftsfeste n\u00e5r kommunene skal ha plikt til \u00e5 avklare hvilken velferdstjeneste som skal samordne tjenestetilbudet til barnet eller ungdommen. Ombudet mener at det er behovet<\/em> for samordning som m\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for denne vurderingen. Selv om en person kun mottar to velferdstjenester, kan disse v\u00e6re av et s\u00e5 stort og variert omfang, at det er et sterkt behov for samordning av disse. Ombudet mener derfor det er viktig at det i forarbeidene gis ulike eksempler p\u00e5 n\u00e5r det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 samordne tjenestetilbudet.<\/p>\n

    Ombudet vil ogs\u00e5 understreke at det er viktig at barnet eller ungdommen f\u00e5r medvirke i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som skal ha samordningsplikten. I mange tilfeller vil barnet, ungdommen eller familien ha den klareste og beste oppfatningen av hvem som b\u00f8r ha samordningsansvaret for \u00e5 sikre at tjenestetilbudet faktisk blir samordnet.<\/p>\n

    Selv om forslaget legger opp til at samordningsplikten ikke skal kreve ekstra ressurser fra de som yter tjenestene, mener ombudet at en styrket samordningsplikt mest sannsynlig vil inneb\u00e6re et behov for noe \u00f8kte ressurser for ber\u00f8rte parter. Ombudet mener at forslaget i liten grad tar hensyn til dette. Det er viktig at kommunene ikke bare f\u00e5r \u00f8kte plikter, men ogs\u00e5 \u00f8kte ressurser til \u00e5 h\u00e5ndtere og ha kapasitet til \u00e5 samordne tjenestetilbudet til barn og unge.<\/p>\n

    Departementene har som et alternativ vurdert \u00e5 foresl\u00e5 en egen enhet som skal ha ansvar for \u00e5 samordne tjenestene, men ikke g\u00e5tt inn for dette fordi det vil v\u00e6re ressurskrevende, enheten ikke vil ha den samme tilknytningen til barnet som velferdstjenestene har og at en slik styring fra nasjonalt hold griper inn i prinsippene om kommunalt selvstyre og organiseringsfrihet.<\/p>\n

    Ombudet mener at en egen enhet for samordning av tjenestene kan v\u00e6re et godt alternativ. Dersom en egen enhet vil styrke barnets beste og s\u00f8rge for et bedre tjenestetilbud til barnet og ungdommen, mener ombudet at dette m\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for vurderingen mellom \u00e5 tillegge oppgaven til en av velferdstjenestene eller opprette en ny enhet for samordning. Dette er i liten grad fokus i vurderingen av det alternative forslaget.<\/p>\n

    Ombudet mener for \u00f8vrig at det viktigste er at kommunene f\u00e5r tilf\u00f8rt midler til \u00e5 s\u00f8rge for samordning av tjenestetilbudet og at det avgj\u00f8rende ikke er om dette gj\u00f8res internt i kommunens allerede eksisterende systemer og tjenester eller om det opprettes en egen enhet eller stilling som har dette ansvaret. Disse midlene m\u00e5 i s\u00e5 fall v\u00e6re \u00f8remerket og kan ogs\u00e5 ses i sammenheng med opprettelsen av retten til \u00e5 ha en barnekoordinator. Et alternativ kan v\u00e6re at ansvaret for samordningsplikten til kommunene legges til personene som skal opptre som barnekoordinatorer slik at tittelen blir \u00absamordnings- og barnekoordinator\u00bb.<\/p>\n

    Ny barnekoordinatorordning<\/em><\/p>\n

    Departementene har foresl\u00e5tt \u00e5 lovfeste en rett til barnekoordinator for foreldre med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.<\/p>\n

    V\u00e5re erfaringer er at familien som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skader eller nedsatt funksjonsevne ofte opplever at det er vanskelig \u00e5 vite hvor de skal henvende seg og at systemet oppleves som byr\u00e5kratisk og uoversiktlig. Det er viktig at disse familiene f\u00e5r bedre st\u00f8tte enn de f\u00e5r i dag.<\/p>\n

    Utredningen fra departementene av hvilke sykdommer, skader eller variasjoner av nedsatt funksjonsevne som vil utl\u00f8se rett til barnekoordinator fremst\u00e5r som veldig helserettet. Ombudet er bekymret for dette, da det m\u00e5 v\u00e6re den enkelte families og barns behov som utl\u00f8ser retten til barnekoordinator, ikke diagnosekriterier. Vi er ogs\u00e5 bekymret for at en opplisting av enkelte diagnoser f\u00f8rer til at det blir vanskeligere \u00e5 f\u00e5 hjelp dersom barnet ikke faller inn under en av disse kategoriene.<\/p>\n

    Istedenfor at fokuset er p\u00e5 hvilke tilstander eller diagnoser som utl\u00f8ser rett til barnekoordinator, mener ombudet at definisjonen i st\u00f8rre grad b\u00f8r ligge p\u00e5 behovet for barnekoordinator. Ombudet mener derfor at ordene \u00absykdom\u00bb og \u00abskade\u00bb b\u00f8r tas ut av lovteksten, da ordlyden \u00abnedsatt funksjonsevne\u00bb uansett dekker dette. I forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven, Prop. 81L (2016-2017) s. 313 er nedsatt funksjonsevne definert p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:<\/p>\n

    \u00abMed funksjonsnedsettelse menes tap av eller skade p\u00e5 en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller h\u00f8rselsfunksjon, nedsatt kognitiv eller intellektuell funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser p\u00e5 grunn av allergi, hjerte- eller lungesykdommer. Begrepet omfatter ogs\u00e5 psykiske lidelser som for eksempel depresjon eller bipolare lidelser. Det stilles ikke krav til varighet eller alvorlighet, men det avgrenses mot forbig\u00e5ende og\/eller bagatellmessige forhold. Hva som er \u00e5rsaken til funksjonsnedsettelsen har ikke betydning.\u00bb <\/em><\/p>\n

    Ombudet mener at det er en fordel at begrepene \u00abnedsatt funksjonsevne\u00bb har lik betydning i de ulike lovene, herunder likestillings- og diskrimineringsloven. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille hva som er en \u00abskade\u00bb, \u00absykdom\u00bb eller \u00abnedsatt funksjonsevne\u00bb i hvert enkelttilfelle og det avgj\u00f8rende b\u00f8r heller v\u00e6re at barnet har en funksjonsnedsettelse som utl\u00f8ser et behov for et tjenestetilbud fra det offentlige.<\/p>\n

    Ombudet mener ogs\u00e5 at ordet \u00abalvorlig\u00bb b\u00f8r fjernes fra lovteksten, da vilk\u00e5rene \u00ablangvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester\u00bb er de vilk\u00e5rene som viser behovet familien og barnet har. Ordet \u00abalvorlig\u00bb er ogs\u00e5 et begrep som kan ha ulik betydning for person til person. Noen familier eller tjenesteytere vil oppfatte en diagnose som alvorlig, mens andre ikke vil det. Ombudet mener derfor at dette ordet b\u00f8r fjernes, slik at retten til barnekoordinator fokuseres enda mer mot behovet til familien enn hvilken diagnose eller tilstand det er snakk om. Dersom ordet \u00abalvorlig\u00bb ikke fjernes fra lovteksten, mener ombudet at det er viktig \u00e5 understreke i forarbeidene at det skal lite til f\u00f8r barnets tilstand anses som \u00abalvorlig\u00bb.<\/p>\n

    Ombudet mener ogs\u00e5 at ordlyden \u00abkoordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester\u00bb kan erstattes mer bare \u00abkoordinerte velferdstjenester\u00bb for \u00e5 gj\u00f8re bestemmelsen mer bruker- og leservennlig. Ombudet vil p\u00e5 bakgrunn av dette foresl\u00e5 f\u00f8lgende alternativ ordlyd i den foresl\u00e5tte helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 7-2 a):<\/p>\n

    \u00abFor familier som venter eller har barn med nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator, dersom foreldrene eller den som samtykker p\u00e5 vegne av barnet \u00f8nsker dette.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Departementene skriver om forslaget til rett til barnekoordinator at dette vil medf\u00f8re en utvidelse av gjeldende rett og vil kunne medf\u00f8re \u00abnoen administrative og \u00f8konomiske konsekvenser\u00bb. Ombudets erfaring er at helse- og omsorgstjenestene i kommunene allerede er sv\u00e6rt presset p\u00e5 ressurser og vi er bekymret for at koordinatorordningen ikke vil fungere tilfredsstillende dersom det ikke tilf\u00f8res mer ressurser til \u00e5 gjennomf\u00f8re den nye rettigheten. Vi mener derfor at det er viktig at det settes av mer midler til barnekoordinator slik at den nye rettigheten ikke g\u00e5r utover kvaliteten p\u00e5 tjenestetilbudet til barnet eller ungdommen.<\/p>\n

    Departementene har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt at retten til \u00e5 ha en koordinator rettighetsfestes for alle. I utredningen er det vist til at mellom 7 og 21 % personer som mottar helse- og omsorgstjenester har koordinator i dag. Det er et veldig lavt tall og manglende koordinator er en utfordring for mange. Ombudet mener at det b\u00f8r forventes en \u00f8kning i klagesaker om manglende koordinator ved en rettighetsfesting og at det derfor b\u00f8r settes av flere midler til \u00e5 h\u00e5ndtere dette \u2013 b\u00e5de p\u00e5 kommuneniv\u00e5 og fylkesniv\u00e5. P\u00e5 sikt vil en rettighetsfesting av koordinatorordningen ogs\u00e5 kanskje kunne minske antall klagesaker ved at personen f\u00e5r et koordinert tjenestetilbud helt fra starten av. I tillegg kan det tenkes en positiv effekt ved at ikke alle velferdstjenestene m\u00e5 bruke sine ressurser p\u00e5 koordinering av tilbudet, men heller kan fokusere p\u00e5 \u00e5 gi tjenester av god kvalitet.<\/p>\n

    4. Merknader til kapittel 9 og 10: Lovregulering og forskriftsregulering av individuell plan
    <\/strong><\/p>\n

    Departementene har foresl\u00e5tt endringer i individuell plan for \u00e5 harmonisere bestemmelsene i de ulike sektorlovene. Ombudet er positive til dette. Individuell plan er i forslaget beskrevet som et verkt\u00f8y for \u00e5 koordinere tjenestetilbudet til den enkelte. Ombudet mener at ordet \u00abindividuell plan\u00bb b\u00f8r endres til \u00absamarbeidsplan\u00bb i alle aktuelle lover og forskrifter fordi dette i st\u00f8rre grad gjenspeiler hva planen er til for og gir velferdstjenestene st\u00f8rre initiativ til \u00e5 samarbeide. Dersom ordet endres til \u00absamarbeidsplan\u00bb er det imidlertid viktig at fokuset fortsatt skal ligge p\u00e5 personens behov, men at det skal skje gjennom et samarbeid mellom velferdstjenestene, til det beste for personen.<\/p>\n

    Ombudet har f\u00e5tt mange tilbakemeldinger, b\u00e5de via v\u00e5r veiledningstjeneste og funn fra v\u00e5re tilsyn, om at individuell plan ikke fungerer i praksis. Veldig mange personer har ikke individuell plan, selv om de b\u00e5de \u00f8nsker det og har krav p\u00e5 det. Mange opplever ogs\u00e5 at planen ikke blir oppdatert eller fulgt. Riksrevisjonen skriver i sin rapport til Stortinget, Dokument 3:1 (2019-2020), at \u00abDepartementet erkjenner at bruken av IP og koordinerende enhet ikke er s\u00e5 utbredt som man kunne \u00f8nske. If\u00f8lge departementet finner mange kommuner og sykehus det vanskelig \u00e5 innfri den lovp\u00e5lagte retten til individuell plan, og mange brukere med de mest sammensatte behovene f\u00e5r i dag ikke gode nok tjenester.\u00bb[1]<\/strong><\/span><\/em><\/p>\n

    Det kommer frem av departementenes utredning at bare mellom 4 og 10 % av de som mottar helsetjenester i hjemmet eller praktisk bistand har individuell plan. For personer med opphold i institusjon for habilitering eller rehabilitering hadde kun 2,2 % individuell plan i 2019. Alle personer p\u00e5 slike institusjoner anses \u00e5 oppfylle retten til \u00e5 ha en individuell plan.[2]<\/span> Disse tallene viser at individuell plan er sv\u00e6rt lite brukt av velferdstjenestene i dag.<\/p>\n

    Ombudet mener at et ordskifte fra \u00abindividuell plan\u00bb til \u00absamarbeidsplan\u00bb kan medf\u00f8re at dette verkt\u00f8yet f\u00e5r en ny og mer positivt ladet betydning for b\u00e5de tjenesteytere og tjenestemottakere. Dersom individuell plan skal g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re en rettighet som enkelte f\u00e5r oppfylt til \u00e5 bli en nyttig samarbeidsplan for b\u00e5de tjenesteytere og tjenestemottaker, m\u00e5 det gj\u00f8res et stort arbeid i b\u00e5de kommuner og i andre velferdstjenester. Ombudet mener derfor at det er viktig at kommunene f\u00e5r ressurser til \u00e5 utarbeide individuell plan for alle innbyggere som oppfyller vilk\u00e5rene for \u00e5 ha dette.<\/p>\n

    Departementene har ikke g\u00e5tt inn for \u00e5 lovfeste en plikt for barnehager og skoler til \u00e5 ha individuell plan. Ombudet mener at dette er en svakhet ved forslaget. Mange barn med eksempelvis funksjonsnedsettelser har st\u00f8rre behov for flere velferdstjenester mens de oppholder seg i barnehager eller p\u00e5 skolen. I tillegg er det viktig at forholdene legges best mulig til rette for at samarbeid med for eksempel helse- og omsorgstjenesteytere skjer p\u00e5 en god m\u00e5te for barnet eller ungdommen. Ombudet mener derfor at det b\u00f8r lovfestes en plikt og rett til individuell plan ogs\u00e5 i barnehager og skoler. Ombudet mener at det b\u00f8r v\u00e6re opp til den enkelte barnehage eller skole \u00e5 bestemme hvem som skal ha ansvaret for \u00e5 utarbeide en individuell plan, men at dette ikke m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 bekostning av pedagoger eller l\u00e6reres ressurser.<\/p>\n

    [1]<\/span> https:\/\/www.riksrevisjonen.no\/globalassets\/rapporter\/no-2019-2020\/oppfolging2019.pdf<\/span><\/p>\n

    [2]<\/span> https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/statistikk\/kvalitetsindikatorer\/kommunale-helse-og-omsorgstjenester\/mottakere-av-habilitering-og-rehabilitering-p%C3%A5-institusjon-med-individuell-plan<\/span><\/p>\n

    5. Avslutning<\/strong><\/p>\n

    Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget.<\/p>\n

    Vennlig hilsen<\/p>\n

    Hanne Inger Bjurstr\u00f8m<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

    Martine Guntveit<\/p>\n

    f\u00f8rstekonsulent<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n

    \n
    \n
    \n
    \n
    Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud H\u00f8ring om «Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud» Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 30. juni 2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt \u00abBedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16299","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\nH\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud H\u00f8ring om «Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud» Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 30. juni 2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt \u00abBedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/\",\"name\":\"H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud - Arkiv","og_description":"H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud H\u00f8ring om «Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud» Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 30. juni 2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt \u00abBedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/","name":"H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-om-bedre-velferdstjenester-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-sammensatt-tjenestetilbud\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ring om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for sammensatt tjenestetilbud"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16299"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16299\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16299"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16299"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}