{"id":16301,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring – Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.)"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ring – Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.)<\/h1>\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

1. Innledning<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ombudet) har lovfestet ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med om norsk rett og praksis samsvarer med Norges forpliktelser etter blant annet FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5 tredje ledd.<\/p>\n

Videre har vi et lovfestet ansvar for \u00e5 fremme likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Vi har enkelte merknader til h\u00f8ringsnotatets forslag til endringer i vergem\u00e5lsloven: Under pkt 2 forklarer vi hvorfor vi mener de endringer som foresl\u00e5s ikke i tilstrekkelig grad klargj\u00f8r reguleringen av frivillig vergem\u00e5l. Under pkt 3 har vi merknader til de konkrete endringsforslagene og sp\u00f8rsm\u00e5lene som stilles i h\u00f8ringsbrevet. Under pkt 4 omtaler vi hvilke endringsbehov vi mener gjenst\u00e5r. I pkt 5 konkluderer vi med at det er behov for \u00e5 utrede nytt system for beslutningsst\u00f8tte som erstatter dagens ordning med frivillig vergem\u00e5l.<\/p>\n

2. Forslaget bidrar ikke til tilstrekkelig klarhet<\/h3>\n

En uttalt intensjon bak de lovendringene som n\u00e5 foresl\u00e5s, er at det skal komme tydeligere frem i loven at ordin\u00e6re vergem\u00e5l skal v\u00e6re frivillig. Ombudet er
imidlertid opptatt av at vesentlige f\u00f8ringer som er ment \u00e5 ha betydning for praktiseringen av loven, selv med de endringene som n\u00e5 foresl\u00e5s, ikke vil fremg\u00e5
av lovens ordlyd. Dette bidrar til at reguleringen av frivillig vergem\u00e5l fortsatt vil fremst\u00e5 som komplisert \u00e5 anvende. Dette kan \u00f8ke risikoen for en praktisering
som ikke samsvarer med lovens intensjon. Etter det ombudet forst\u00e5r vil endringsforslaget inneb\u00e6re f\u00f8lgende regulering av
frivillig vergem\u00e5l for personer som ikke anses \u00e5 ha samtykkekompetanse:<\/p>\n

    \n
  • Vergem\u00e5let kan bare opprettes dersom det ikke er i strid med vedkommendes vilje. Dette vil fremg\u00e5 av lovtekst \u00a7 20 annet ledd.<\/li>\n
  • Det foresl\u00e5s \u00e5 legge til grunn en klar formodning for at opprettelse av vergem\u00e5l er i samsvar med reell vilje. Dette vil eventuelt fremg\u00e5 avforarbeider og tolkes inn i \u00a7 20, men ikke fremg\u00e5 av lovens ordlyd.<\/li>\n
  • Vergem\u00e5let kan opprettes til tross for protest, dersom vergem\u00e5lsmyndigheten kommer til at protestene ikke gjenspeiler reell vilje. Dette vil fremg\u00e5 av forarbeider og tolkes inn i \u00a7 20, men ikke fremg\u00e5 av
    lovens ordlyd.<\/li>\n
  • Samtale med den det er begj\u00e6rt opprettet frivillig vergem\u00e5l for, kan unnlates bare dersom slik samtale fremst\u00e5r som \u201cumulig eller form\u00e5lsl\u00f8st\u201d. Dette vil fremg\u00e5 av \u00a7 59. Det foresl\u00e5s ikke \u00e5 lovfeste et krav om at det m\u00e5 dokumenteres hva som er begrunnelse for at det konkluderes med at samtale kan unnlates fordi det fremst\u00e5r umulig eller form\u00e5lsl\u00f8st.<\/li>\n
  • \u00a7 33 foresl\u00e5s endret slik at det vil fremg\u00e5 av ordlyden i bestemmelsen at vergen ikke kan foreta disposisjoner i strid med viljen til personen underlagt frivillig vergem\u00e5l, i tilfeller der vedkommende vilje kan kartlegges.<\/li>\n
  • Kriteriet \u201cforst\u00e5\u201d skal ved vurderingen av om personen har samtykkekompetanse, ikke tolkes strengt. Dette fremg\u00e5r av forarbeidene jf Ot prp (2008-2009) side 178, men vil ikke fremg\u00e5 av lovens ordlyd.<\/li>\n
  • \u00a7 33 annet ledd om at legeerkl\u00e6ring kan innhentes for \u00e5 f\u00e5 klargjort om vedkommende kan \u201cforst\u00e5\u201d en disposisjon videref\u00f8res.<\/li>\n
  • Av \u00a7 59 fremg\u00e5r det at fylkesmannen skal legge til grunn erkl\u00e6ring fra lege eller annen sakkyndig for \u00e5 f\u00e5 klargjort om vedkommende pga. forhold som nevnt i \u00a7 20 ikke er i stand til \u00e5 ivareta sine interesser, og om personen \u00abforst\u00e5r\u00bb hva samtykke til opprettelse av vergem\u00e5l inneb\u00e6rer jf. \u00a7 20. Hva som ligger i ordlyden \u00abeller annen sakkyndig\u00bb fremg\u00e5r ikke av lovens ordlyd. (1) Vi kan heller ikke se at det i forarbeidene gis klare f\u00f8ringer for hva som ligger i lovens krav om sakkyndighet her.<\/li>\n<\/ul>\n

    3.Vurdering av forslag til endring av \u00a7\u00a7 20 og 33<\/h3>\n

    I utgangspunktet er ombudet positiv til intensjonen bak de endringer som foresl\u00e5s i \u00a7 20 og \u00a7 33; \u00e5 klargj\u00f8re selvbestemmelsesretten for den som ikke er
    fratatt rettslig handleevne ved dom. Utfordringer n\u00e5r det gjelder selvbestemmelse for denne gruppen er et tema ombudet har tatt opp ogs\u00e5 med
    FNs CRPD-komite, senest i september 2018. Vi st\u00f8tter ogs\u00e5 det Justisdepartementet skriver p\u00e5 side 12 i tolkningsuttalelsen 21 mars 2018 om at
    \u201cde sentrale hensyn som ligger til grunn for vergem\u00e5lsloven, og Norges konvensjonsforpliktelser etter CRPD artikkel \u00a7 12 tilsier at personer uten
    samtykkekompetanse er sikret selvbestemmelse og rettssikkerhetsgarantier p\u00e5 linje med personer med samtykkekompetanse\u201d.<\/p>\n

    Vi er imidlertid skeptiske til om endringsforslagene er egnet til \u00e5 fremme selvbestemmelse, rettssikkerhet og tilgang p\u00e5 beslutningsst\u00f8tte for personer
    uten samtykkekompetanse, herunder om forslagene er tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle forpliktelsene som f\u00f8lger av CRPD.<\/p>\n

    3.1 Vektlegging av vilje og formodning om at vergem\u00e5l samsvarer med vilje – tilstrekkelig prosessuell rettssikkerhet?<\/strong><\/p>\n

    P\u00e5 side 26 i h\u00f8ringsbrevet ber departementet om h\u00f8ringsinstansenes syn p\u00e5 om det b\u00f8r legges til grunn en formodning om at vergem\u00e5l samsvarer med vilje til
    en person som mangler samtykkekompetanse. Det vises i h\u00f8ringsbrevet til Lovavdelingens tolkningsuttalelse 21. mars 2018 hvor en slik klar formodning
    antas \u00e5 kunne legges til grunn ogs\u00e5 etter dagens regler.<\/p>\n

    Det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om rettsikkerheten vil bli ivaretatt godt nok i den prosessen som skal lede frem til vergem\u00e5lsmyndighetens forst\u00e5else av
    den antatt vergetrengendes \u201cvilje\u201d.(2)<\/p>\n

    3.1.1 Formodning om at vergem\u00e5l samsvarer med vedkommendes vilje dersom vedkommende er passiv<\/strong><\/p>\n

    I henhold til forarbeidene skal det som nevnt ovenfor v\u00e6re lav terskel for at en person anses samtykkekompetent. Dersom disse signalene i forarbeidene f\u00f8lges
    opp i praksis, er det n\u00e6rliggende \u00e5 anta at i de tilfeller vedkommende ikke anses samtykkekompetent, vil det ogs\u00e5 kunne v\u00e6re vanskelig \u00e5 klarlegge vedkommendes vilje.<\/p>\n

    Dette er s\u00e6rlig n\u00e6rliggende i de tilfellene der vedkommende det er aktuelt \u00e5 opprette verge for er passiv og uten verbalt spr\u00e5k. I slike tilfeller vil det v\u00e6re
    vanskelig \u00e5 kartlegge vedkommendes \u00abvilje\u00bb. Det er derfor fare for at det foresl\u00e5tte viljes-kriteriet i disse sakene i praksis vil f\u00e5 liten reell betydning.<\/p>\n

    3.1.2 Formodning om at vergem\u00e5l samsvarer med vilje dersom vedkommende aktivt protesterer<\/strong><\/p>\n

    Videre er v\u00e5rt syn at i de tilfellene hvor vedkommende aktivt protesterer mot \u00e5 bli underlagt frivillig vergem\u00e5l, fremst\u00e5r det som vanskelig \u00e5 konstatere at
    vergem\u00e5l likevel m\u00e5 antas \u00e5 samsvare med viljen til vedkommende. Vi forst\u00e5r departementets intensjon, og er enig i at det kan v\u00e6re tilfeller hvor det b\u00f8r
    kunne vektlegges hva vedkommende har ment tidligere. Etter v\u00e5r vurdering taler hensyn til rettsikkerhet likevel mot at det kan opprettes frivillig vergem\u00e5l
    dersom vedkommende protesterer. Vi vektlegger at selv med de endringer som foresl\u00e5s, vil det fortsatt v\u00e6re slik at frivillig vergem\u00e5l fremst\u00e5r som en
    innskrenking av autonomi heller enn en frivillig beslutningsst\u00f8tteordning. Vi mener derfor det derfor vil ha formodningen for seg at uttrykt protest mot
    vergem\u00e5l gjenspeiler reell motstand mot \u00e5 bli satt under vergem\u00e5l. I slike tilfeller taler rettssikkerhetshensyn for at vergem\u00e5l ikke opprettes medmindre
    de vilk\u00e5r som f\u00f8lger av \u00a7 22 om tvungent vergem\u00e5l er oppfylt.<\/p>\n

    3.1.3 Innspill til \u00a7 59<\/strong><\/p>\n

    Departementet ber ogs\u00e5 p\u00e5 side 6 i h\u00f8ringsbrevet om innspill til utkast til endringer i \u00a7 59 om at det skal gjennomf\u00f8res samtale med den som er begj\u00e6rt
    satt under verge, med mindre det m\u00e5 anses umulig eller form\u00e5lsl\u00f8st \u00e5 gjennomf\u00f8re samtalen.<\/p>\n

    Formuleringen om at samtale i forkant kan unnlates, n\u00e5r det fremst\u00e5r form\u00e5lsl\u00f8st, er en formulering som gir stort rom for skj\u00f8nn. N\u00e5r det i tillegg
    ikke kreves dokumentasjon for hva som legges til grunn for vurderingen av at samtale anses umulig eller form\u00e5lsl\u00f8st, gir dette grunn til bekymring for den
    prosessuelle rettsikkerheten. Vi merker oss at det fremg\u00e5r av Riksrevisjonens dokument 3 (2016-2017) side 13, at Justisdepartementet i tildelingsbrevet til
    Sivilrettsforvaltninga for 2018 har satt krav p\u00e5 flere omr\u00e5der, herunder for gjennomf\u00f8ring av samtaler. Vi mener imidlertid at det b\u00f8r lovfestes krav om at
    det m\u00e5 dokumenteres hva som er begrunnelse for at det konkluderes med at samtale kan unnlates fordi det fremst\u00e5r umulig eller form\u00e5lsl\u00f8st.(3)<\/p>\n

    3.1.4 Kort om klage og begj\u00e6ringsrett om opph\u00f8r av vergeoppdrag<\/strong><\/p>\n

    Forslaget til endring av \u00a7 29 inneb\u00e6rer at vergehaver selv, samt en viss krets rundt skal kunne begj\u00e6re fratakelse av vergeoppdrag, samt at det gis en
    klagerett p\u00e5 den avgj\u00f8relse Fylkesmannen kommer til. Dette er positivt. Vi mener imidlertid det i st\u00f8rre grad ville styrke tilliten til systemet og v\u00e6re mer egnet til \u00e5 fremme godt samarbeid mellom vergehaver og verge, dersom den enkelte, s\u00e5 langt det er mulig, og forsvarlig, selv f\u00e5r avgj\u00f8re hvem som skal v\u00e6re verge.(4) Som et minimum burde ordlyden i 29 annet ledd endres slik at det fremkommer at utgangspunkt skal v\u00e6re hva som samsvarer med personens vilje, heller enn hva forvaltningen anser som personens beste.<\/p>\n

    3.2 Fare for \u00f8kt fratakelse av rettslig handleevne<\/strong><\/p>\n

    Et annet vesentlig problem med de endringer som foresl\u00e5s i \u00a7 20 og 33 er at de kan medf\u00f8re \u00f8kt p\u00e5gang for domstolene om fratakelse av rettslig handleevne.
    Dette vil medf\u00f8re en risiko for at svekkelse av autonomi heller enn styrking av autonomi blir resultatet.(5)<\/p>\n

    Vi viser i den sammenheng ogs\u00e5 til f\u00f8lgende uttalelser fra Sivilombudsmannens i brev til Justisdepartementet 16. oktober 2018: \u00ab Selv om lovavdelingens
    tolkning (som n\u00e5 foresl\u00e5s lovfestet v\u00e5r anm) isolert sett medf\u00f8rer en noe h\u00f8yere grad av prosessuell rettssikkerhet for enkelte personer som motsetter seg
    vergem\u00e5l, har den imidlertid til konsekvens at disse vergem\u00e5lene i en del tilfeller m\u00e5 gj\u00f8res mer inngripende, ved at vedkommende ogs\u00e5 blir fratatt rettslig
    handleevne helt eller delvis\u2026I dette tilfellet vil en slik l\u00f8sning ogs\u00e5 st\u00e5 i et problematisk forhold til \u00abdet minste inngrep prinsipp\u00bb som ligger til grunn for
    utformingen av reglene om vergem\u00e5l i n\u00e5v\u00e6rende vergem\u00e5lslov og som ogs\u00e5 f\u00f8lger av blant annet EMK artikkel 8.\u00bb<\/p>\n

    At forslaget som konsekvens kan medf\u00f8re fare for \u00f8kt fratakelse av rettslig handleevne st\u00e5r som Sivilombudsmannen ogs\u00e5 sier om dette i dette i brev av 16
    oktober 2018 i et \u00abanstrengt\u00bb forhold til CRPD.<\/p>\n

    3.3 Flere uten noen st\u00f8tte\/verge<\/strong><\/p>\n

    I henhold til det foresl\u00e5tte viljeskriteriet i \u00a7 20 skal ogs\u00e5 personer som anses \u00e5 mangle samtykkekompetanse kunne motsette seg \u00e5 bli underlagt vergem\u00e5l. Som
    f\u00f8lge av de relativt strenge vilk\u00e5rene for fratakelse av rettslig handleevne i vergem\u00e5lsloven \u00a7 22, vil det v\u00e6re enkelte tilfeller hvor det ikke kan opprettes
    frivillig vergem\u00e5l fordi personen motsetter seg dette, samtidig som vilk\u00e5rene for tvungent vergem\u00e5l ikke er oppfylt. Dette vil for eksempel kunne dreie seg om
    personer som er relativt godt fungerende, og som kan ha en lett psykisk utviklingshemming.(6)<\/p>\n

    Dette er omtalt ogs\u00e5 i h\u00f8ringsbrevet p\u00e5 side 6, og departementet skriver at \u00abdette m\u00e5 imidlertid bli en konsekvens hvis loven skal legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5
    selvbestemmelse ved opprettelse av et ordin\u00e6rt vergem\u00e5l\u00bb. <\/p>\n

    Det er positivt at lovforslaget tar sikte p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det klart at disse personene kan motsette seg et vergem\u00e5l de ikke \u00f8nsker. Blant disse personene som kan
    motsette seg \u00e5 bli underlagt vergem\u00e5l, vil det likevel kunne v\u00e6re mange som har behov for ulike former for hjelp og st\u00f8tte. Forslaget inneb\u00e6rer imidlertid
    betydelig risiko for at disse personene vil bli st\u00e5ende uten noen form for bistand til \u00e5 ivareta sine interesser p\u00e5 det omr\u00e5det vergem\u00e5lsloven gjelder. Dette vil bli
    en konsekvens om dagens system videref\u00f8res kun med den modifikasjon at det legges st\u00f8rre vekt p\u00e5 viljen for de som ikke anses samtykkekompetente i
    sp\u00f8rsm\u00e5l om frivillig vergem\u00e5l. Vi viser for eksempel til lagmannsrettens dom LB 2018-64831, som kan synes som et eksempel p\u00e5 denne problemstillingen \u2013
    uten av vi kjenner situasjonen til den aktuelle personen og familien godt nok til \u00e5 si noe sikkert om dette.<\/p>\n

    4.Behov for endret system\/system for beslutningsst\u00f8tte<\/h3>\n

    Ombudet anerkjenner at det er vanskelig \u00e5 finne gode l\u00f8sninger som sikrer personer med intellektuell funksjonsnedsettelse hjelp og st\u00f8tte, samtidig som
    retten til selvbestemmelse respekteres.<\/p>\n

    Selv om vergem\u00e5lsloven har v\u00e6rt praktisert i bare fire og et halvt \u00e5r, er det n\u00e5 om lag 10 \u00e5r siden forarbeidene til loven ble utarbeidet. I l\u00f8pet av dette ti-\u00e5ret
    har det skjedd en betydelig utvikling i retning av st\u00f8rre anerkjennelse og vektlegging av at alle personer – uavhengig av funksjonsevne – som
    utgangspunkt skal ha st\u00f8rst mulig grad selvbestemmelse og autonomi, og at personer med intellektuell funksjonsnedsettelse har rett til st\u00f8tte og hjelp til \u00e5
    ut\u00f8ve denne.<\/p>\n

    Etter dagens system reguleres b\u00e5de frivillig vergem\u00e5l og tvungent vergem\u00e5l etter vergem\u00e5lsloven. Ogs\u00e5 i de tilfeller hvor vergem\u00e5l er frivillig, fattes det vedtak om
    at vedkommende \u00absettes under vergem\u00e5l\u00bb jf vergem\u00e5lsloven \u00a7 20. Videre vil det ikke v\u00e6re obligatorisk for saksbehandler \u00e5 gjennomf\u00f8re samtale med de som
    settes under frivillig vergem\u00e5l. Ogs\u00e5 frivillig vergem\u00e5l baseres p\u00e5 legeerkl\u00e6ring eller annen sakkyndig erkl\u00e6ring. Personer som er under frivillig vergem\u00e5l
    omtales som \u00abpersoner som er satt under vergem\u00e5l\u00bb eller \u00abpersoner under vergem\u00e5l\u00bb. Det st\u00e5r ogs\u00e5 i loven at den som er satt under vergem\u00e5l \u00abskal s\u00e5 vidt
    mulig h\u00f8re den som er satt under vergem\u00e5l f\u00f8r de foretar disposisjoner\u00bb, jf. \u00a7 33 f\u00f8rste ledd. Ord som \u00abintegritet\u00bb, \u00abvilje\u00bb, \u00abselvbestemmelse\u00bb, \u00abst\u00f8tte\u00bb og
    \u00abbeslutningsst\u00f8tte\u00bb finnes ikke i vergem\u00e5lslovens bestemmelser som gjelder frivillig vergem\u00e5l.<\/p>\n

    Denne ordlyden og dette systemet som er foresl\u00e5tt videref\u00f8rt i vergem\u00e5lsloven, gir ikke assosiasjoner til en frivillig beslutningsst\u00f8tte med utgangspunkt i den enkeltes vilje og preferanser, som er det FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne krever.<\/p>\n

    Ombudet anbefaler derfor at det utarbeides en lovgivning\/ny ordning som langt tydeligere skiller mellom tilgang p\u00e5 frivillig beslutningsst\u00f8tte og fratakelse av
    rettslig handleevne enn det dagens vergem\u00e5lslovgivning gj\u00f8r, og at rammene for beslutningsst\u00f8ttene reguleres i ny lov om beslutningsst\u00f8tte. Vi anbefaler at
    departementet utreder hvordan et nytt system for beslutningsst\u00f8tte kan erstatte dagens system for frivillig vergem\u00e5l. Et slikt beslutningsst\u00f8ttesystem kan
    utbygges samtidig som muligheten til \u00e5 frata rettslig handleevne ved dom beholdes, for det f\u00e5tall av personer hvor dette anses n\u00f8dvendig og for \u00e5 v\u00e6re det eneste alternativ som anses \u00e5 gi tilstrekkelig rettssikkerhet. Imidlertid kan beslutningst\u00f8tter som har kompetanse og kjennskap nok til den aktuelle personen som trenger st\u00f8tte, i det store flertall av tilfeller kunne bidra til \u00e5 tolke og st\u00f8tte opp om vedkommendes vilje.<\/p>\n

    I den sammenheng fremhever vi at CRPD artikkel 12 ikke bare foreskriver rett til \u00e5 ha og ut\u00f8ve rettslig handleevne jf hhv \u00a7 12 nr 1 og 2, men at det f\u00f8lger av \u00a7
    12 nr 3 at:<\/p>\n

    \u00abPartene skal treffe hensiktsmessige tiltak for \u00e5 gi mennesker med nedsatt funksjonsevne tilgang til den st\u00f8tte de kan trenge for \u00e5 kunne ut\u00f8ve sin rettslige handleevne\u00bb.<\/p>\n

    De konsekvenser av endringsforslaget som vi har omtalt ovenfor under pkt 2 og 3 taler for at vi trenger langt mer grunnleggende endringer for at vi skal f\u00e5 et
    system der ogs\u00e5 personer som anses ikke \u00e5 samtykkekompetanse er sikret selvbestemmelse, rettsikkerhet og tilgang p\u00e5 beslutningsst\u00f8tte p\u00e5 linje med
    personer med samtykkekompetanse – i tr\u00e5d med Stortingets \u00f8nske og v\u00e5re konvensjonsforpliktelser etter CRPD artikkel 12. (7)<\/p>\n

    Vi savner at Justisdepartementet i h\u00f8ringsbrevet redegj\u00f8r for hvordan denne positive forpliktelsen til \u00e5 sikre beslutningsst\u00f8tte forst\u00e5s, og etterlyser en omtale
    av hvordan departementet mener vergem\u00e5lsloven, med de endringer som foresl\u00e5s, oppfyller de forpliktelser som ligger i denne bestemmelsen.<\/p>\n

    Vi viser til NOU 2016: 17 P\u00e5 lik linje. Utvalget anbefaler under pkt. 19.2.3 side 184 \u00e5 erstatte vergem\u00e5l for voksne med rettslig handleevne, med en rett til beslutningsst\u00f8tte, og foresl\u00e5r p\u00e5 side 184-185 omfattende endringer for \u00e5 sikre at utviklingshemmede f\u00e5r n\u00f8dvendig st\u00f8tte.(8) De grunnleggende utfordringer ved dagens vergem\u00e5lssystem som p\u00e5pekes av dette utvalget, gjenst\u00e5r ogs\u00e5 om de lovendringer som n\u00e5 forsl\u00e5s blir vedtatt.<\/p>\n

    Vi viser ogs\u00e5 til at et samlet utvalg i NOU 2011:9 \u00d8kt selvbestemmelse og rettsikkerhet \u00abanbefaler at modellen for supported decision making utredes videre\u00bb, se pkt 12.2.5 p\u00e5 side 147.<\/p>\n

    I arbeidet med en slik nytt system for\/ny lov om beslutningsst\u00f8tte b\u00f8r det ses hen til lovreform vedtatt i enkelte andre land for \u00e5 fremme retten til rettslig
    handleevne i samsvar med CRPD. Det er blant annet grunn til \u00e5 merke seg at Irland i 2015 vedtok Assisted Decision Making Act (forel\u00f8pig ikke i kraft) som
    bla introduserer en rekke nye roller for \u00e5 sikre assistanse til personer hvor det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved kapasitet til selv \u00e5 fatte beslutninger.<\/p>\n

    5. Samlet vurdering<\/strong><\/h3>\n

    Det er positivt at departementet fremmer forslag til lovendringer med sikte p\u00e5 \u00e5 klargj\u00f8re i lovens ordlyd at frivillig vergem\u00e5l ikke kan opprettes i strid med
    viljen til den det er aktuelt \u00e5 opprette vergem\u00e5l for.<\/p>\n

    De aktuelle endringsforslagene omtalt ovenfor, er imidlertid ikke tilstrekkelig egnet til \u00e5 fremme selvbestemmelse, rettssikkerhet og tilgang p\u00e5
    beslutningsst\u00f8tte for personer uten samtykkekompetanse.<\/p>\n

    Siden forarbeidene til vergem\u00e5lsloven ble skrevet har det skjedd en betydelig utvikling i retning av st\u00f8rre vektlegging av selvbestemmelse og autonomi.
    Vi mener det er behov for at ordningen med ordin\u00e6rt vergem\u00e5l gjennomg\u00e5s p\u00e5 nytt i lys av de premisser som er fremhevet i NOU 2016:17 P\u00e5 lik linje i kapittel
    13 om vergem\u00e5l, med sikte p\u00e5 at vergem\u00e5l for voksne som ikke er fratatt rettslig handleevne ved dom, erstattes med en rett til beslutningsst\u00f8tte.<\/p>\n

    Det er blant annet behov \u00e5 utrede rammene for beslutningsr\u00e5dgiverne og tydelig regulering av disse. I tillegg er det behov for at det utredes om og eventuelt
    hvordan samme forvaltningsapparat som i dag administrerer vergem\u00e5l, kan administrere et nytt system for beslutningsst\u00f8tte.(9)<\/p>\n

    Fotnoter<\/strong>:<\/p>\n

    1) I forarbeidene Ot prp (2008-2009) side 52 avviser departementet forslag fra helsedirektoratet om \u00e5 knytte medisinsk sakkyndig til vergem\u00e5lsmyndigheten: \u00abDepartementet viser til at det ved i stedet \u00e5 basere avgj\u00f8relsen p\u00e5 erkl\u00e6ringer fra lege eller andre sakkyndige som har s\u00e6rlig kunnskap om personen og\/eller saksfelt, jf \u00a7 59antar departementet at fylkesmann kan basere avgj\u00f8relsene sine p\u00e5 et bedre faglig grunnlag tilpasset behovet i den enkelte saken enn om hvert fylkesembete selv skulle ha en tilknytte medisinsk sakkyndig.<\/p>\n

    2) Vi viser ogs\u00e5 til Sivilombudsmannens uttalelse 16.10 2018.<\/p>\n

    3) Vi viser ogs\u00e5 til at Riksrevisjonen p\u00e5 side 12 i rapporten tilr\u00e5r at fylkesmannen m\u00e5 dokumentere hva som ligger til grunn for individtilpasning av vergem\u00e5let, for at mandat ikke skal bli mer omfattende enn n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    4) Jf NOU 2017:17 P\u00e5 lik linje side 184<\/p>\n

    5) Vi viser til uttalelse gjengitt i VG 22. desember: \u00abDet blir helt klart n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00f8re et betydelig st\u00f8rre antall saker om fratakelse av rettslig handleevne for retten, skriver fagdirekt\u00f8r Gunnar Munkerud hos Fylkesmannen i Agder\u00bb.<\/p>\n

    6) Diagnosen utviklingshemmede er en samlebetegnelse som rommer en rekke ulike tilstander som medf\u00f8rer en intellektuell funksjonsnedsettelse. Det er store variasjoner mellom disse personene, og World Health Organization (WHO) ansl\u00e5r at ca 85 % av de som har en utviklingshemming har en lett utviklingshem<\/p>\n

    7) Stortinget har ved sin behandling av Riksrevisjonens kritikk av vergem\u00e5lsordningen kommet med viktige signaler som det er grunn til \u00e5 se hen til n\u00e5r vi vurderer de endringene som er foresl\u00e5tt7. Stortinget har s\u00e6rlig vektlagt at vergem\u00e5lsreformen som ble vedtatt i 2013 var ment \u00e5 fremme individtilpasset og fleksibelt tilbud uavhengig av bosted, og at vergem\u00e5let ikke skulle gj\u00f8res mer omfattende enn n\u00f8dvendig. Overflytting av ansvar fra kommune til fylkesmenn skulle sikre likebehandling og \u00f8kt rettssikkerhet.<\/p>\n

    8) Dette utvalget konkluderer ogs\u00e5 samlet side 138 konkluderer med at gjeldende vergem\u00e5lslov er diskriminerende og f\u00f8lgelig i strid med CRPD.<\/p>\n

    9) Vi viser i tillegg til anbefalingene i Riksrevisjonens dokument 3:6 (2017-2018).<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    H\u00f8ring – Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.) 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ombudet) har lovfestet ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med om norsk rett og praksis samsvarer med Norges forpliktelser etter blant annet FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16301","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\nH\u00f8ring - Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.) - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ring - Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.) - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ring – Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.) 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ombudet) har lovfestet ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med om norsk rett og praksis samsvarer med Norges forpliktelser etter blant annet FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/\",\"name\":\"H\u00f8ring - Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.) - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ring – Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.)\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ring - Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.) - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ring - Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.) - Arkiv","og_description":"H\u00f8ring – Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.) 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ombudet) har lovfestet ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med om norsk rett og praksis samsvarer med Norges forpliktelser etter blant annet FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/","name":"H\u00f8ring - Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.) - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-endringer-i-vergemalsloven-mv-personer-uten-samtykkekompetanse-sarskilt-forvaltning-av-midler-klage-og-bejareingsrett-i-saker-om-vergen-mv\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ring – Endringer i vergem\u00e5lsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse, s\u00e6rskilt forvaltning av midler, klage- og bej\u00e6reingsrett i saker om vergen mv.)"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16301"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16301\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16301"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16301"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}