{"id":16302,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre"},"content":{"rendered":"<div class=\"articlepagenew\">\n<div class=\"container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12 no-sidebar\">\n<article>\n<div class=\"block block-container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<h2><strong>H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre<\/strong><\/h2>\n<p><strong>Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 21.01.2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 01.07.2020.<\/strong><\/p>\n<h3>1. Innledning<\/h3>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene.<\/p>\n<p>Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n<p>Det vises for orden skyld til v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til NOU 2019:23 &#8211; Ny oppl\u00e6ringslov.<\/p>\n<p>Ombudet er positive til de generelle forutsetningene som utvalgets arbeid bygger p\u00e5, herunder:<\/p>\n<ul>\n<li>Oppl\u00e6ringen skal v\u00e6re tilrettelagt for alle uavhengig av kj\u00f8nn, bosted, bakgrunn og funksjonsniv\u00e5.<\/li>\n<li>De foresl\u00e5tte modellene for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring skal ivareta mangfoldet i elevgruppen.<\/li>\n<li>Elevens behov og interesser skal ivaretas, og det skal legges vekt p\u00e5 at oppl\u00e6ringen er relevant for elevenes aktive deltakelse i samfunnet, arbeidslivet og h\u00f8yere utdanning.<\/li>\n<li>M\u00e5let er at flere skal oppleve motivasjon og mestring \u2013 og at flere enn i dag skal fullf\u00f8re utdanningen, og v\u00e6re bedre kvalifisert for arbeidsliv og videre studier. <\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>I lys av v\u00e5rt mandat har vi merknader til:<\/strong><\/p>\n<p><u>I avsnitt 2:<\/u> At utvalget i utilstrekkelig grad konkretiserer barrierene og relevante tiltak for de utsatte gruppene som elever med funksjonsnedsettelser. Mer spesifikke og relevante tiltak burde v\u00e6rt foresl\u00e5tt, hvilket krever ytterligere kunnskap om denne gruppens behov.<\/p>\n<p><u>I avsnitt 3:<\/u> Minoritetselevenes utfordringer i videreg\u00e5ende skole.<\/p>\n<p><u>I avsnitt 4:<\/u> At gutter er overrepresentert i frafallsstatistikken for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/p>\n<h3>2. Mangel p\u00e5 tiltak rettet mot elever med funksjonsnedsettelser<\/h3>\n<p>Den foreliggende hovedinnstillingen bygger p\u00e5 delutredningen NOU 2018: 15 \u00abKvalifisert, forberedt og motivert\u00bb, som utvalget leverte 10. desember 2018. Her skriver utvalget om mangfoldet i gruppen og at utfordringene er varierte, men de konkrete barrierene avdekkes i liten grad. Dette utgj\u00f8r s\u00e5ledes et svakt grunnlag for \u00e5 forsl\u00e5 aktuelle tiltak for \u00e5 bidra til at flere elever med funksjonsnedsettelser gjennomf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og dermed sikres en aktiv deltagelse i samfunnet. <\/p>\n<p>I utvalgets innstilling til ny struktur i videreg\u00e5ende skole, nevnes ikke elever med nedsatt funksjonsevne. Ombudet viser i denne sammenheng til FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) artikkel 24 som sier at partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne \u00abf\u00e5r tilgang til h\u00f8yere utdanning, yrkesrettet oppl\u00e6ring, voksenoppl\u00e6ring og livslang l\u00e6ring uten diskriminering og p\u00e5 lik linje med andre\u00bb, ogs\u00e5 i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, jf. 2 a). I punkt 3 konkretiseres disse elevenes rettigheter ytterligere.<\/p>\n<p>Forskning viser at 64 % av den norske befolkningen med funksjonsnedsettelser ikke fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, mot 17 % i befolkningen for\u00f8vrig. NOVA rapporten \u00abAlle skal med?\u00bb viser at omfanget av segregerte undervisningsopplegg er omfattende og har negative konsekvenser p\u00e5 mange omr\u00e5der. Rapporten dokumenterer tilknytning til arbeidsmarkedet og utdanning for en gruppe personer med nedsatt fysisk funksjonsevne. Sammenliknet med et tilfeldig befolkningsutvalg i samme alder, viste det seg at denne gruppa var langt d\u00e5rligere stilt p\u00e5 arbeidsmarkedet. Av dem var 36 % yrkesaktive mot 87 % i den \u00f8vrige befolkningen. Den samme trenden gj\u00f8r seg gjeldende p\u00e5 inntektsniv\u00e5et, som er omtrent to tredjedeler av den \u00f8vrige befolkningens inntektsniv\u00e5. Den viktigste \u00e5rsaken til spriket mellom disse gruppene var et generelt lavt utdanningsniv\u00e5 i gruppa med funksjonsnedsettelser. Forsker Christian Wendelborg m. fl. har i flere unders\u00f8kelser vist hvor struktur- og meningsl\u00f8s videreg\u00e5ende skole kan v\u00e6re for elever med utviklingshemming. Dette problematiseres ikke og nevnes ikke i utvalgets arbeid.<\/p>\n<p>Utvalget nevner spesialundervisning sporadisk i ulike sammenhenger, men gj\u00f8r ingen helhetlig vurdering av videreg\u00e5ende skolers tilbudet om spesialundervisning.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder utvalgets vurdering av l\u00e6rekandidatordningen og praksisbrevordningen i forslag 68, hadde ombudet h\u00e5pet at utvalget skulle v\u00e6re mer konkret n\u00e5r det gjaldt aktuelle tiltak for \u00e5 styrke denne ordningen. Ettersom utvalget ikke trekker noen konklusjoner i denne utredningen vil ombudet st\u00f8tte ytterligere utredninger av l\u00e6rekandidatordningen og praksisbrevordningen.<\/p>\n<p>For \u00e5 lykkes med forventingene til fremtidens videreg\u00e5ende skole hvor elevmangfoldet skal ivaretas og at flere elever skal oppleve motivasjon og mestring, mener ombudet at tiltakene m\u00e5 v\u00e6re relevante for elever med funksjonsnedsettelser, og samsvarer med de strukturelle barrierene funksjonshemmede m\u00f8ter i videreg\u00e5ende skole. Dette er ikke identifisert av utvalget.<\/p>\n<h3><strong>3. Minoritetsungdoms utfordringer<\/strong><\/h3>\n<p>I v\u00e5r siste rapport til FNs rasediskrimineringskomite (CERD)<a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\">[1]<\/a> meldte ombudet om bekymringer n\u00e5r det gjelder skole og utdanning for tre grupper:<\/p>\n<p><strong>a. Barn med rombakgrunn<\/strong><\/p>\n<p><strong>b. Innvandrerelever<\/strong><\/p>\n<p><strong>c. Etterkommere av innvandrere.<\/strong><\/p>\n<p>Vi viser til kapittel 4 i den nevnte rapporten der vi ogs\u00e5 gir anbefalinger til tiltak. <\/p>\n<p><strong>a. Barn med rombakgrunn<\/strong><br \/>N\u00e5r det gjelder elever med rombakgrunn, ser vi ikke at utvalget har tatt opp det h\u00f8ye frav\u00e6ret og frafallet i grunnskolen som igjen har konsekvenser for videre opptak til videreg\u00e5ende skole. Ombudet oppfordrer departementet til \u00e5 se p\u00e5 hvordan myndighetene kan bygge opp et godt grunnlag i grunnskolen for gjennomf\u00f8ring av videreg\u00e5ende skole.<\/p>\n<p><strong>b. Innvandrerelever<br \/><\/strong>Utvalget l\u00f8fter opp skolesituasjonen for utenlandskf\u00f8dte elever med utenlandskf\u00f8dte foreldre, og p\u00e5peker at de har dobbelt s\u00e5 h\u00f8y risiko for \u00e5 havne utenfor arbeidsliv, utdanning og oppl\u00e6ring, som ungdom f\u00f8dt i Norge.<\/p>\n<p>Forslag 11 i kapittel 3 handler om \u00e5 gj\u00f8re innf\u00f8ringsfagene i norsk, engelsk og matematikk obligatorisk for elever som trenger dette, og at spr\u00e5koppl\u00e6ring i norsk skal v\u00e6re integrert i dette tilbudet. Ombudet st\u00f8tter dette forslaget, og forutsetter at det settes av tilstrekkelig med midler til at innf\u00f8ringsfagene kan gjennomf\u00f8res med h\u00f8y kvalitet. Videre anbefaler ombudet at ordningen evalueres i ettertid. <\/p>\n<p>For\u00f8vrig viser ombudet til anbefalingene vi har gitt i ovennevnte rapport til CERD 2018, og anbefaler at det settes inn flere tiltak for \u00e5 sikre at denne gruppen f\u00e5r mulighet til en likeverdig utdanning ved \u00e5 kompensere for at de kan ha manglende skolegang fra hjemlandet grunnet krig og flukt, ha traumer som gj\u00f8r skolesituasjonen i Norge vanskelig m.m. Det er viktig at den enkelte f\u00e5r et tilbud som er mest mulig tilpasset den enkeltes forutsetninger. Vi ser det slik at dette ligger bak forslag 22 i kapittel 4.<\/p>\n<p>Ombudet oppfordrer departementet \u00e5 p\u00e5legge fylkeskommunene \u00e5 ta inn nyankomne elever gjennom hele \u00e5ret, samt \u00e5 s\u00f8rge for at elever som innvandrer sent i skole\u00e5ret, og s\u00e6rlig de som innvandrer etter skolestart, f\u00e5r styrket oppf\u00f8lging for raskere \u00e5 l\u00e6re seg norsk. I tillegg b\u00f8r departementet se p\u00e5 behovet for hvordan helsetilbud, sosiale tiltak og annet kan st\u00f8tte opp om den enkeltes skolegang. <\/p>\n<p><strong>c. Etterkommere av innvandrere<br \/><\/strong>LDO ser ikke at NOUen omtaler skolesituasjonen for elever f\u00f8dt i Norge av utenlandskf\u00f8dte foreldre, heretter etterkommere av innvandrere. Vi viser igjen til rapporten CERD 2018 der vi tar opp bekymringer knyttet til enkelte grupper etterkommere.<\/p>\n<p>Selv om det overordnede bildet av etterkommernes skoleresultater er positivt, er det variasjon innad i etterkommerbefolkningen ogs\u00e5 med hensyn til landbakgrunn. Blant etterkommere er det elever med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, India og Sri Lanka som i st\u00f8rst grad fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende. B\u00e5de guttene og jentene med bakgrunn fra disse landene fullf\u00f8rer i stor grad. Norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre som har bakgrunn fra Somalia, Tyrkia og Marokko, fullf\u00f8rer i minst grad. Blant disse er andelen som fullf\u00f8rer, lav blant b\u00e5de gutter og jenter. Dataene vi har nevnt i v\u00e5r rapport er knyttet til f\u00f8deland. Det utelukker likevel ikke at andre faktorer spiller inn.<\/p>\n<p>Det er viktig at departementet ser n\u00e6rmere p\u00e5 hvorfor noen etterkommere har d\u00e5rligere resultater og h\u00f8yere frafall, og setter inn tiltak for dette. Det er store variasjoner p\u00e5 hver enkelt skole n\u00e5r det gjelder elevmassen og hvilke innvandrergrupper som er representert i ulike geografiske omr\u00e5der. I tillegg er det til en viss grad sosial seleksjon ved inntak til videreg\u00e5ende skoler i de st\u00f8rre byene med flere skoler \u00e5 velge mellom. Derfor mener ombudet at det vil gi god utnyttelse av ressursene \u00e5 iverksette de n\u00f8dvendige tiltakene ved den enkelte skole. Eksempler p\u00e5 tiltak er \u00e5 \u00f8ke l\u00e6rertettheten, etablere tverrfaglige team, gi elevene n\u00f8dvendig spr\u00e5koppl\u00e6ring og tilrettelagt undervisning.<\/p>\n<p>I kapittel 8.3.2. tar NOUen opp situasjonen for innvandrere med svake norskferdigheter som \u00f8nsker \u00e5 ta videreg\u00e5ende skole. LDO ser ikke at utvalget har foresl\u00e5tt tiltak p\u00e5 dette omr\u00e5det, og anbefaler at departementet ser n\u00e6rmere p\u00e5 det.<\/p>\n<h3><strong>4. Overrepresentasjon av (innvandrer)gutter som dropper ut <\/strong><\/h3>\n<p>Forskning viser at gutter er overrepresentert i frafallsstatistikken for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. I NOUen side 36, f\u00f8rste spalte, omtales guttas svake leseferdigheter spesifikt: \u00abUnders\u00f8kelsen i 2018 viste at 19 prosent av de norske elevene presterte under niv\u00e5 2 i lesing. Niv\u00e5 2 blir ofte regnet som en kritisk grense for den lesekompetansen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 delta i videre utdanning og arbeidsliv. Elever som ligger under denne grensen, antas \u00e5 ha problemer med \u00e5 lese selv enkle tekster. Det er betydelige kj\u00f8nnsforskjeller. Hver fjerde gutt presterte under niv\u00e5 2 i lesing\u00bb.<\/p>\n<p>P\u00e5 videreg\u00e5ende skole slutter generelt flere gutter enn jenter uten \u00e5 oppn\u00e5 studie- eller yrkeskompetanse, men innvandrergutter slutter i st\u00f8rre grad enn gutter som er etterkommere eller tilh\u00f8rer den \u00f8vrige befolkningen. Om lag \u00e9n av tre innvandrergutter (31 %) som startet i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring h\u00f8sten 2011, oppn\u00e5dde verken studie- eller yrkeskompetanse og sluttet underveis uten \u00e5 fullf\u00f8re l\u00f8pet innen fem \u00e5r. Tilsvarende tall for etterkommerguttene og guttene i den \u00f8vrige befolkningen var 17 %. Tallene viser at jenter fullf\u00f8rer i st\u00f8rre grad enn gutter, uavhengig av om de er etterkommere eller innvandrere<a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\">[2]<\/a>.<\/p>\n<p>Det generelle tiltaket som foresl\u00e5s om \u00e5 utvide den 3-\u00e5rige ungdomsretten til \u00e5 omfatte en rett til \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, kan bidra til at ogs\u00e5 flere gutter gjennomf\u00f8rer skolegangen. Likevel vil ombudet p\u00e5peke at et slikt forslag b\u00f8r kombineres med andre tiltak, som forslaget om \u00e5 \u00f8ke relevansen av fellesfag. Dette for \u00e5 unng\u00e5 at tiltaket begrenser seg til \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 symptomet, fremfor \u00e5 ta tak i selve problemet mange videreg\u00e5endeelever opplever. Ombudet vil ogs\u00e5 oppfordre til evaluering av en slik utvidet ungdomsrett.<\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter utvalget i forslag 36-38 i kapittel 5, om \u00e5 redusere obligatorisk norskundervisning og opprette et norsk programfag for \u00e5 gj\u00f8re skolehverdagen overkommelig for dem som opplever norskfaget som krevende. For at en slik ordning skal fungere vil det v\u00e6re avgj\u00f8rende hva som forblir pensum i det obligatoriske norskfaget, og at dette oppleves relevant.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder forslag 59 i kapittel 6, om at yrkesfaglig skal \u00f8ke innslaget av humanistiske fag, er ombudet skeptiske til effekten av en slik endring. Dersom slike fag skal introduseres p\u00e5 yrkesfaglig retning m\u00e5 pensum gj\u00f8res relevant for den aktuelle elevgruppen, for eksempel ved \u00e5 fokusere p\u00e5 ungdoms livssituasjon. <\/p>\n<p>Videre er ombudet positive til forslagene i kapittel 6, herunder forslag 61, 63, 65, om \u00e5 spisse fellesfag og programfag med tanke p\u00e5 sluttkompetansen til den enkelte yrkesfaglige linjen. Ogs\u00e5 tiltakene i forslag 70-73, om p\u00e5legge fylkeskommunen om \u00e5 tilby kvalifiseringstiltak for elever som ikke finner l\u00e6replasser, \u00f8ke oppf\u00f8lgingsansvaret for l\u00e6rlinger og innf\u00f8ring av mentorordninger er ombudet positive til.<\/p>\n<h3>5. Oppsummering<\/h3>\n<p>Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget.<\/p>\n<p>Vennlig hilsen<\/p>\n<p>Hanne Inger Bjurstr\u00f8m, likestillings- og diskrimineringsombud <\/p>\n<p>Kathinka Aakenes Vik, f\u00f8rstekonsulent<\/p>\n<p>Brevdato: 22.06.20<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> <em><span>https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/brosjyrer-handboker-rapporter\/konvensjonene\/ldos-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite-cerd-2018-norsk-med-sladd.pdf<\/span><\/em><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a><em> Hvordan g\u00e5r det med innvandrere og deres barn i skolen? Statistisk sentralbyr\u00e5 2017<\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 21.01.2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 01.07.2020. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16302","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 21.01.2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 01.07.2020. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"10 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 21.01.2020 der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 01.07.2020. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell [&hellip;]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"10 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/","name":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-201925-med-rett-til-a-mestre\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar NOU 2019:25 Med rett til \u00e5 mestre"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16302"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16302\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16302"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16302"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}