{"id":16308,"date":"2021-01-01T00:00:00","date_gmt":"2021-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/"},"modified":"2021-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2021-01-01T00:00:00","slug":"2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar – Ny boligsosial lov"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar – Ny boligsosial lov<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 2. desember der Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til en ny boligsosial lov om kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 15. mars 2021.<\/p>\n

1. Innledning<\/h3>\n

Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og gi veiledning om likestillings- og diskrimineringsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5.<\/p>\n

Ombudet f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5 tredje ledd.<\/p>\n

Bolig er, slik ogs\u00e5 departementet understreker, et grunnleggende velferdsgode og en viktig forutsetning for \u00e5 kunne leve og bo selvstendig. Ombudet er derfor enig i at det er et behov for en tydeliggj\u00f8ring av kommunenes ansvar for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Dette er ogs\u00e5 noe ombudet har p\u00e5pekt behovet for tidligere.[1]<\/a> Vi er enige med departementet i at dette er et s\u00e5 viktig omr\u00e5de at det er n\u00f8dvendig med en lovfesting for \u00e5 tydeliggj\u00f8re kommunenes ansvar p\u00e5 det boligsosiale feltet. Derfor st\u00f8tter vi i hovedsak forslaget til en ny boligsosial lov. I lys av v\u00e5rt mandat har vi likevel enkelte merknader til lovforslaget. []<\/p>\n

Overordnet savner vi et likestillings- og diskrimineringsperspektiv i h\u00f8ringsnotatet. Etter ombudets syn ville det v\u00e6re naturlig \u00e5 se kommunenes ansvar for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet i sammenheng med risikoen for at enkelte grupper blir diskriminert. I den forbindelse er det positivt at Regjeringen har sl\u00e5tt fast at Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal kartlegge omfanget av diskriminering p\u00e5 boligmarkedet i sin Nasjonale strategi for den sosiale boligpolitikken (2021\u20132024) som ble lansert samtidig med h\u00f8ringsnotatet om en boligsosial lov. Vi mener det er viktig at dette f\u00f8lges opp, og savner et tidsperspektiv p\u00e5 n\u00e5r forskningen skal gjennomf\u00f8res og ferdigstilles. Kunnskapsgrunnlaget er avgj\u00f8rende for \u00e5 se helheten i den sosiale boligpolitikken og kommunenes ansvar p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende med et godt kunnskapsgrunnlag for \u00e5 kunne iverksette tiltak for \u00e5 motvirke diskriminering p\u00e5 boligmarkedet.<\/p>\n

Etter ombudets syn vet vi imidlertid, ogs\u00e5 med dagens kunnskap, nok om likestillingsutfordringer p\u00e5 boligmarkedet til \u00e5 iverksette noen tiltak for \u00e5 motvirke diskriminering og fremme likestilling p\u00e5 boligfeltet.<\/p>\n

Ombudet mener<\/p>\n

    \n
  1. at det er behov for \u00e5 tydeliggj\u00f8re kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet i lov<\/li>\n
  2. at tiltak rettet mot vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet m\u00e5 sees i sammenheng med risikoen for diskriminering<\/li>\n
  3. at departementet m\u00e5 tydeliggj\u00f8re hvilke forpliktelser kommunene har i henhold til CEDAW, CERD og CRPD p\u00e5 det boligsosiale feltet<\/li>\n
  4. at personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd for vedkommende ikke skal v\u00e6re avsk\u00e5ret fra bistand etter loven dersom det er n\u00f8dvendig \u00e5 flytte til en annen kommune, for eksempel av hensyn til frav\u00e6rende arbeidsmuligheter eller utfordringer med trakassering p\u00e5 skolen for barn<\/li>\n
  5. at en individuelt tilpasset bolig for den enkelte m\u00e5 komme i f\u00f8rste rekke, og deretter samordning av tjenestene ut fra hensynet til den enkelte og boligen<\/li>\n
  6. at det b\u00f8r utvises st\u00f8rre fleksibilitet i samarbeid mellom kommunen og offentlige og private akt\u00f8rer for \u00e5 muliggj\u00f8re samarbeid p\u00e5 tvers av kommunegrenser<\/li>\n
  7. at den nye loven b\u00f8r inneha en plikt for kommunene til \u00e5 s\u00f8rge for at en st\u00f8rre andel av boligene er universelt utformede<\/li>\n
  8. at det i tillegg til et helseperspektiv ogs\u00e5 anlegges et likestillingsperspektiv ved vurderingen av hva slags bistand etter loven den enkelte har behov for<\/li>\n
  9. at vurderingsmomentene tilfredsstillende st\u00f8rrelse og standard, hensynet til n\u00e6rmilj\u00f8et, n\u00e6rhet til arbeidsmuligheter, hensynet til barn samt mulighetene for \u00e5 delta i aktiviteter og holde ved like sosiale relasjoner tas inn i lovbestemmelsen om kommunenes plikt til \u00e5 gi tilpasset bistand<\/li>\n
  10. at loven b\u00f8r stille konkrete krav om vektlegging av selvbestemmelse, involvering, minstestandard og kvalitet av bolig<\/li>\n
  11. at loven b\u00f8r stille som krav til saksbehandlingen at personens \u00f8nsker og behov fremg\u00e5r av kommunens og statsforvalternes vedtak om tilpasset bistand etter loven<\/li>\n
  12. at det b\u00f8r settes av midler til kommunene og statsforvalterne for \u00e5 s\u00f8rge for en realistisk gjennomf\u00f8ring av lovforslaget.<\/li>\n<\/ol>\n

    2. Til h\u00f8ringsnotatets kapittel 3: Internasjonale forpliktelser p\u00e5 det boligsosiale feltet<\/h3>\n

    I h\u00f8ringsnotatets kapittel 3 g\u00e5r departementet igjennom internasjonale forpliktelser p\u00e5 det boligsosiale feltet. Verken CERD eller CEDAW er nevnt i h\u00f8ringsnotatet, og vi etterlyser en grundigere utredning av forpliktelsene p\u00e5 boligfeltet etter CRPD. If\u00f8lge utredningsinstruksen[2]<\/a> \u00a7 2-1 nr. 3 skal eventuelle prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l som reiser seg i forbindelse med regelendringer utredes. Likestillings- og diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5l er eksempler p\u00e5 prinsipielle problemstillinger som i henhold til DF\u00d8s veileder til utredningsinstruksen skal utredes.<\/p>\n

    Ombudet etterlyser en omtale av CEDAW og CERD, og hvilken betydning disse konvensjonene kan ha for kommunenes plikter p\u00e5 det boligsosiale feltet. Begge disse konvensjonene gjelder som norsk lov, gjennom at de er inkorporert i menneskerettsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Mye tyder p\u00e5 at kvinner og personer med minoritetsbakgrunn har s\u00e6rlige utfordringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 skaffe og beholde bolig.<\/p>\n

    Tilgang til bolig er for eksempel en aktuell problemstilling for voldsutsatte kvinner, som ofte kan bli boende lenge p\u00e5 krisesenter. Videre viser vi til sivilsamfunnets skyggerapport til Kvinnekonvensjonen 2018 side 14, der det fremg\u00e5r at et stort antall minoritetskvinner har vanskeligheter med \u00e5 skaffe seg og familien bolig.[3]<\/a> Vi viser ogs\u00e5 til v\u00e5r supplerende rapport til CERD,[4]<\/a> der vi i punkt 2.2.1 omtaler sosio\u00f8konomisk ulikhet i innvandrerbefolkningen sammenlignet med befolkningen ellers. I punkt 2.2.2 omtaler vi boforhold og hvordan ustabile og d\u00e5rlige boforhold kan ha innvirkning p\u00e5 andre sosiale forhold som hyppig skolebytte. Vi viser videre til at CERD-komit\u00e9en har uttrykt bekymring over opplysninger om at etniske minoriteter diskrimineres i tilgangen til blant annet bolig, og anbefalte Norge \u00e5 sikre likeverdig tilgang til bolig.[5]<\/a> Etter v\u00e5r mening tilsier dette at forpliktelsene etter CEDAW og CERD, samt de problemstillinger disse reiser burde v\u00e6rt utredet i forbindelse med arbeidet med en boligsosial lov.<\/p>\n

    H\u00f8ringsnotatet omtaler retten til et selvstendig liv og til \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnet etter CRPD artikkel 19. Vi har merket oss at et av form\u00e5lene bak lovfestingen er \u00e5 utjevne geografiske forskjeller og \u00e5 sikre likeverdige tjenester p\u00e5 tvers av oppholdskommune. Behovet for utjevning av geografiske forskjeller for \u00e5 s\u00f8rge for likeverdige tjenester ble p\u00e5pekt av FNs CRPD-komit\u00e9, som ogs\u00e5 anbefalte staten \u00e5 iverksette alle n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 redusere de geografiske forskjellene p\u00e5 tjenestene mellom kommunene.[6]<\/a> Behovet for utjevning av geografiske forskjeller ble ogs\u00e5 p\u00e5pekt av FNs spesialrapport\u00f8r for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne under bes\u00f8ket h\u00f8sten 2019.[7]<\/a> Ombudet mener en slik utjevning er viktig for \u00e5 unng\u00e5 at noen ser seg n\u00f8dt til \u00e5 flytte for \u00e5 f\u00e5 tjenestene de har krav p\u00e5.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder det n\u00e6rmere innholdet av CRPD, skriver departementet at det \u00abikke [er] helt klart hvor langt artikkel 19 g\u00e5r i \u00e5 p\u00e5legge statene \u00e5 sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bo der de velger, med et n\u00f8dvendig tjenestetilbud og med rimelig tilrettelegging p\u00e5 stedet.\u00bb Departementet skriver videre at konvensjonen ikke er inkorporert i norsk rett, og at rettighetene ikke kan h\u00e5ndheves for norske domstoler.<\/p>\n

    Etter v\u00e5rt syn m\u00e5 forpliktelsene etter CRPD artikkel 19 og betydningen for kommunenes boligsosiale ansvar tydeliggj\u00f8res. Selv om konvensjonen ikke er inkorporert i norsk lov, er norske myndigheter folkerettslig forpliktet etter konvensjonen som f\u00f8lge av ratifikasjonen. CRPD har derfor betydning for tolkningen av norsk rett gjennom presumsjonsprinsippet som inneb\u00e6rer at domstolene s\u00e5 langt det er mulig skal tolke norsk rett i samsvar med internasjonale regler Norge er bundet av. Konsekvensen av at CRPD ikke er gjort til en del av norsk rett gjennom inkorporasjon vil f\u00f8rst komme p\u00e5 spissen dersom en norsk domstol skulle komme til at det er motstrid mellom en norsk lovbestemmelse og en bestemmelse i CRPD. I forkant av ratifikasjonen ble det konstatert at norsk rett i hovedsak samsvarte med konvensjonen.[8]<\/a> Etter det vi er kjent med, er artikkel 19 om retten til et selvstendig liv og til \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnet, ikke blant de forpliktelsene hvor regjeringen mener det er motstrid mellom norsk rett og CRPD.<\/p>\n

    Vi mener derfor at det ikke er tilstrekkelig \u00e5 konstatere at det er uklart hvor langt konvensjonsforpliktelsene etter CRPD rekker p\u00e5 dette omr\u00e5det. En slik uklarhet er nettopp en foranledning til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, jf. utredningsinstruksen \u00a7 2-1 nr. 3 og \u00a7 2-2. Selv om enkelte sp\u00f8rsm\u00e5l kan ha en usikker rettslig l\u00f8sning, stiller CRPD krav til vektlegging av autonomi og deltakelse i samfunnet for personer med funksjonsnedsettelse. Dette tilsier at statene har plikter knyttet til \u00e5 sikre at funksjonshemmede gis anledning til \u00e5 velge bosted og hvem de skal bo sammen med. Hvor langt disse pliktene g\u00e5r b\u00f8r utredes og f\u00e5 betydning ogs\u00e5 for kommunens boligsosiale ansvar.<\/p>\n

    3. Til h\u00f8ringsnotatets punkt 8.3.3: Ny lov om kommunens ansvar for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet<\/h3>\n

    I h\u00f8ringsnotatets punkt 8.3.3 st\u00e5r det at lovforslaget etter departementets vurdering er et tiltak etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 24, jf. \u00a7 6 (offentlige myndigheters aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikt).<\/p>\n

    Ombudet er positiv til at det boligsosiale arbeidet knyttes til det offentliges aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikt. Etter v\u00e5rt syn forutsetter aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten en kartlegging av risikoen for diskriminering p\u00e5 boligmarkedet, som omtalt over.<\/p>\n

    I punkt 8.3.3 i h\u00f8ringsnotatet skriver departementet ogs\u00e5 at \u00ab[k]ommunenes handlefrihet til \u00e5 finne gode tilpassede l\u00f8sninger for den enkelte skal ogs\u00e5 ivaretas. Kommunene skal ha betydelig frihet til selv \u00e5 fastsette tiltak og prioriteringer innenfor frie inntekter.\u00bb Ombudet etterlyser \u00f8remerkede tilskuddsordninger for \u00e5 sikre at den boligsosiale loven fungerer etter intensjonen og oppfyller internasjonale forpliktelser og nasjonale m\u00e5lsettinger. Uten at det settes av midler til \u00f8remerkede tilskuddsordninger antar vi at presiseringen av kommunenes boligsosiale ansvar i den nye loven i praksis kan f\u00e5 liten reell betydning.<\/p>\n

    4. Til h\u00f8ringsnotatets punkt 10.1: Lovens form\u00e5l (\u00a7 1)<\/h3>\n

    Departementet foresl\u00e5r en form\u00e5lsbestemmelse i den nye loven \u00a7 1, der form\u00e5let med loven foresl\u00e5s \u00e5 v\u00e6re \u00e5 bidra til at vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en bolig med \u00abtilfredsstillende st\u00f8rrelse\u00bb og \u00abstandard\u00bb, og som ligger i et \u00abn\u00e6rmilj\u00f8 som er bra for den eller de som skal bo der\u00bb.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget til lovens form\u00e5lsbestemmelse og de foresl\u00e5tte momentene som skal v\u00e6re retningsgivende for kommunenes prioriteringer og skj\u00f8nnsut\u00f8velse. Vi mener imidlertid momentene tilfredsstillende st\u00f8rrelse, standard og et godt n\u00e6rmilj\u00f8 med fordel ogs\u00e5 b\u00f8r fremg\u00e5 av bestemmelsen om individuell tilpasset bistand, jf. lovutkastet \u00a7 5. Dette kan ha en pedagogisk virkning ved at saksbehandlere i kommunen blir minnet om de retningsgivende momentene ved vurderingen av om og hva slags bistand som skal gis etter \u00a7 5. Et alternativ kan v\u00e6re at momentene fremg\u00e5r av forarbeidene til \u00a7 5.<\/p>\n

    Ombudet foresl\u00e5r derfor at det, i tillegg til momentene nevnt i avsnittet over, fremg\u00e5r av form\u00e5lsbestemmelsen at det er et form\u00e5l at den enkelte skal bestemme hvem og i hvilken boform de skal bo. Dette vil v\u00e6re i tr\u00e5d med CRPD art. 19. I et likestillingsperspektiv er det viktig at ingen skal m\u00e5tte bo i fellesskap med andre. <\/p>\n

    5. Til h\u00f8ringsnotatets punkt 10.2: Virkeomr\u00e5de (\u00a7 2)<\/h3>\n

    Departementet foresl\u00e5r at loven som utgangspunkt skal gjelde for alle som oppholder seg i riket. Fra dette utgangspunktet foresl\u00e5r departementet imidlertid at det skal kunne gj\u00f8res noen unntak.<\/p>\n

    If\u00f8lge lovutkastet \u00a7 2 annet ledd bokstav c skal ikke loven gjelde for \u00abpersoner som ikke er norske statsborgere og som ikke har bopel i riket, med mindre annet f\u00f8lger av avtale Norge har inng\u00e5tt med personens hjemland, eller av multilaterale avtaler eller konvensjoner.\u00bb Departementet skriver at unntaket er myntet p\u00e5 personer som oppholder seg ulovlig i Norge, men ikke er norske statsborgere og som ikke har bopel i Norge. Videre skriver departementet at dette for eksempel kan v\u00e6re personer som er innvilget opphold for et bestemt form\u00e5l og av begrenset varighet. Ut fra det som skrives i h\u00f8ringsnotatet er det noe uklart hvilke situasjoner unntaket vil kunne komme til anvendelse. Det er derfor ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 vurdere hvilke konsekvenser forslaget kan ha p\u00e5 dette punktet. Etter v\u00e5r mening b\u00f8r det klargj\u00f8res hvilke konsekvenser unntaksbestemmelsen vil kunne ha.<\/p>\n

    Departementet foresl\u00e5r videre at en person som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd for vedkommende, kun har rett til tjenester i denne kommunen, med mindre det er avtalt med en annen kommune at personen skal flytte dit, jf. lovutkastet \u00a7 2 tredje ledd. Ombudet har forst\u00e5else for at det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig med en viss begrensning i adgangen til \u00e5 flytte fra kommune til kommune for denne gruppen. Etter v\u00e5r mening er det likevel viktig at det utvises en viss fleksibilitet fra kommunenes side med hensyn til \u00e5 samarbeide p\u00e5 tvers av kommunegrenser. Vi viser til at det i noen tilfeller kan v\u00e6re gode grunner for at en person eller familie ser seg n\u00f8dt til \u00e5 flytte til en annen kommune. Det kan for eksempel v\u00e6re n\u00f8dvendig av hensyn til frav\u00e6rende arbeidsmuligheter i kommunen eller utfordringer med trakassering p\u00e5 skolen for barn i skolealder. Vi kjenner til saker der en kommune ikke har gjort tilstrekkelig for \u00e5 hindre trakassering p\u00e5 skolen, der dette har f\u00f8rt til skolebytte til en annen kommune. Etter v\u00e5r mening er det viktig at kommunene utviser fleksibilitet i slike tilfeller hvis det er n\u00f8dvendig, for eksempel av hensyn til helse, l\u00e6ringsmilj\u00f8 og arbeidsmuligheter. <\/p>\n

    6. Til h\u00f8ringsnotatets punkt 10.3: Definisjoner (\u00a7 3)<\/h3>\n

    Ombudet st\u00f8tter departementets forslag til definisjon av vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Vi mener i likhet med departementet at det avgj\u00f8rende b\u00f8r v\u00e6re behovet for bistand til boligsituasjonen, og ikke hva som er \u00e5rsaken til det.<\/p>\n

    Vi st\u00f8tter ogs\u00e5 departementet n\u00e5r de skriver at kommunen skal ta hensyn til helsemessige og sosiale behov, muligheter for privatliv, familieliv, \u00e5 beholde eller skaffe arbeid, og \u00e5 delta i aktiviteter i vurderingen av om en person anses som vanskeligstilt p\u00e5 boligmarkedet. Dette er viktige momenter til vurderingen for \u00e5 sikre at loven kan bidra til \u00e5 skape likeverdige og trygge boforhold for alle, i tr\u00e5d med lovforslagets intensjon. Etter ombudets syn b\u00f8r disse vurderingsmomentene av pedagogiske hensyn fremg\u00e5 direkte av lovbestemmelsen.<\/p>\n

    Vi mener at personer som hindres i \u00e5 skaffe bolig eller bli boende fordi boligmassen er fysisk utilgjengelig ogs\u00e5 er \u00e5 anse som vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet.<\/p>\n

    7. Til h\u00f8ringsnotatets punkt 10.4: Kommunens organisatoriske ansvar (\u00a7 4)<\/h3>\n

    Departementet foresl\u00e5r en bestemmelse om kommunens organisatoriske ansvar, jf. lovutkastet \u00a7 4. I f\u00f8rste ledd foresl\u00e5s det at kommunen skal s\u00f8rge for samarbeid p\u00e5 tvers av sektorer og samordning av sine tjenester, og at kommunen skal samarbeide med andre offentlige akt\u00f8rer som kan bidra til arbeidet for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Departementet foresl\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 lovfeste, og til en viss grad utvide, kommunenes boligsosiale ansvar i forbindelse med plan- og beslutningsprosesser, jf. lovutkastet \u00a7 4 annet ledd.<\/p>\n

    Ombudet er enig i at det er viktig med godt samarbeid p\u00e5 tvers av sektorer i kommunen. Det er viktig at det blir en god helhet og sammenheng mellom bolig og tjenester for den enkelte. Vi mener at det er et behov for \u00e5 synliggj\u00f8re kommunenes plikter til \u00e5 ta hensyn til forpliktelsene etter CRPD gjennom hele prosessen \u2013 fra arealplanlegging til gjennomf\u00f8ring. Ombudet anbefaler i denne forbindelse statlige retningslinjer som sikrer at forpliktelsene i henhold til CRPD blir synliggjort, styrket og tatt hensyn til i prosessene.<\/p>\n

    Ombudet er bekymret for tendensen til at samordning av tjenester ofte i praksis inneb\u00e6rer at boligen kommer i siste rekke, etter samordningen av \u00f8vrige kommunale tjenester. Etter v\u00e5r mening er et mer hensiktsmessig alternativ \u00e5 starte med \u00e5 s\u00f8rge for en bolig som er tilpasset den enkelte, for s\u00e5 \u00e5 tilpasse tjenestene. V\u00e5r erfaring er at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til et godt individuelt tilrettelagt tjenestetilbud n\u00e5r man starter med tjenestene og boligen kommer i siste rekke. Derfor mener vi at det er en bedre l\u00f8sning at utgangspunktet er at den enkelte har en rett til en individuelt tilpasset bolig, og deretter tjenester som er individuelt tilrettelagt og tilpasset boligen, jf. plikten til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester i likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 20.<\/p>\n

    Departementet understreker at, selv om det ikke fremg\u00e5r av lovforslaget, vil interesseorganisasjoner og andre private akt\u00f8rer som er engasjert i sosialt arbeid, i mange tilfeller kunne v\u00e6re egnede samarbeidsakt\u00f8rer for kommunen. Ombudet mener dette med fordel kan tas inn i lovteksten eller fremg\u00e5 tydelig av forarbeidene. Videre mener vi at det ogs\u00e5 b\u00f8r kunne utvises st\u00f8rre fleksibilitet i samarbeidet med b\u00e5de offentlige og private akt\u00f8rer, og at dette ogs\u00e5 b\u00f8r omfatte samarbeid p\u00e5 tvers av kommuner.<\/p>\n

    V\u00e5r erfaring er at enkelte kommuner ikke har all tilgjengelig kompetanse, og at noen innbyggere kan ha behov for individuell tilrettelegging som krever en fleksibilitet hos kommunen, for eksempel ved at kommunen samarbeider med tjenestetilbud som finnes i en annen kommune for \u00e5 kunne gi et tilrettelagt bo- og tjenestetilbud. Vi kjenner eksempelvis til flere saker der personer har s\u00f8kt oppholdskommunen om \u00e5 f\u00e5 et bo- og tjenestetilbud i en annen kommune. Det kan for eksempel v\u00e6re s\u00f8knad om plass p\u00e5 Signo Vivo, som er et landsdekkende bo- og tjenestetilbud til d\u00f8ve, h\u00f8rselshemmede, d\u00f8vblinde og andre med behov for tilrettelagte tiltak og tjenester i et tegnspr\u00e5klig kommunikasjonsmilj\u00f8. I flere av sakene vi kjenner til har kommunen avsl\u00e5tt s\u00f8knaden selv om kommunen har erkjent at den ikke kan gi et like godt tilbud. Ombudet mener at noe mer fleksibilitet i samarbeidet p\u00e5 tvers av kommunegrenser vil kunne bidra til at flere kan leve og bo selvstendig, slik ogs\u00e5 departementet understreker som del av form\u00e5let med den nye loven. Dette vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utjevne geografiske forskjeller slik at flere innbyggere f\u00e5r et likeverdig tilbud. For \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 muliggj\u00f8re utjevningen av de geografiske forskjellene basert p\u00e5 bosted kan en mulig l\u00f8sning v\u00e6re statlig toppfinansiering.<\/p>\n

    Ombudet er enig i at det er et behov for \u00e5 tydeliggj\u00f8re og styrke kommunenes boligsosiale ansvar i forbindelse med plan- og beslutningsprosesser, jf. lovutkastet \u00a7 4 annet ledd. Imidlertid har vi merket oss at universell utforming i beskjeden grad er ber\u00f8rt i h\u00f8ringsnotatet.<\/p>\n

    Vi antar at mange vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet som har behov for universell utforming opplever at det er mange samfunnsskapte barrierer som hindrer full deltakelse i arbeidslivet og f\u00f8rer til lavere inntekter. Mange har ogs\u00e5 h\u00f8ye utgifter til tjenester for \u00e5 kunne leve selvstendige liv. P\u00e5 denne bakgrunnen antar vi at det til enhver tid vil v\u00e6re et visst antall personer med behov for universelt utformede boliger. Gevinsten av en tilgjengelig boligmasse er stor, ikke bare for den enkelte, men for samfunnet som helhet. Som samfunn vil vi ogs\u00e5 f\u00e5 et stadig \u00f8kende behov for at boligmassen generelt er tilgjengelig for alle.[9]<\/a> Samtidig som andelen eldre i samfunnet \u00f8ker er det ogs\u00e5 et m\u00e5l at flere eldre bor hjemme. Det vil trolig ogs\u00e5 v\u00e6re mer samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt med en universelt utformet boligmasse sammenlignet med kostnadene av \u00e5 tilrettelegge hver enkelt bolig.<\/p>\n

    Etter v\u00e5r mening tilsier dette at det b\u00f8r lovfestes et ansvar for kommunen til \u00e5 s\u00f8rge for at en andel \u2013 tilsvarende andelen av innbyggerne som har behov for det \u2013 av boligene i kommunen er universelt utformet. I den forbindelse viser vi ogs\u00e5 til at offentlige myndigheter, herunder kommunene, har plikt til \u00e5 arbeide aktivt og m\u00e5lrettet for \u00e5 fremme universell utforming samt plikt til \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering, jf. likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7\u00a7 19 og 24. Etter v\u00e5rt syn b\u00f8r en slik plikt til \u00e5 s\u00f8rge for universell utforming fremg\u00e5 av lovteksten.<\/p>\n

    Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er hvilke krav som stilles for at bygninger skal anses \u00e5 v\u00e6re universelt utformede. Kravene til universell utforming av private hjem finner vi i byggteknisk forskrift 17 (TEK 17). Vi er kritiske til at TEK 17 inneb\u00e6rer en lemping av kravene til tilgjengelighet i private boliger sammenlignet med kravene i den tidligere forskriften, TEK 10. Etter v\u00e5r mening m\u00e5 kravene skjerpes inn, som et minimum tilsvarende kravene i TEK 10.<\/p>\n

    Videre vil ombudet ogs\u00e5 bemerke at god sosial boligplanlegging forutsetter at kommunen har nok ressurser og kunnskap om dette. Etter ombudets syn forutsetter dette at kommunen prioriterer og settes i stand til \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 boligsosial planlegging og bygging.<\/p>\n

    8. Til h\u00f8ringsnotatets punkt 10.5: Kommunenes plikt til \u00e5 gi individuelt tilpasset bistand overfor vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet (\u00a7 5)<\/h3>\n

    Departementet foresl\u00e5r \u00e5 lovfeste kommunens ansvar til \u00e5 gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, jf. lovutkastet \u00a7 5. Annet ledd av den foresl\u00e5tte bestemmelsen angir en ikke utt\u00f8mmende liste av ulike tiltak kommunen kan velge mellom for \u00e5 oppfylle sitt medvirkningsansvar. I forslaget til tredje ledd st\u00e5r det at kommunen vurderer hvilken bistand som skal gis, og at kommunen i samarbeid med den enkelte skal tilpasse bistandens art og omfang til den enkeltes behov. Ombudet st\u00f8tter i hovedsak forslaget. Vi har likevel noen merknader til dette.<\/p>\n

    Vi har merket oss at Regjeringen i sin nasjonale strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024) skriver at den vil styrke bolig- og tjenestetilbudet til personer med rusproblemer og psykiske lidelser (ROP). Selv om lovforslaget i liten grad omtaler tiltak rettet mot denne gruppa spesifikt, antar vi at forslaget kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styrke bo- og tjenestetilbudet til denne gruppa. Vi sikter s\u00e6rlig til forslagene om \u00e5 lovfeste at bistanden fra kommunen kan g\u00e5 ut p\u00e5 ulike tiltak for \u00e5 sikre at flere kan beholde bolig og forebygge utkastelse (lovutkastet \u00a7 5 annet ledd bokstav d), samt bistand til \u00e5 tilpasse bolig til individuelle helse- og omsorgsmessige og sosiale behov (lovutkastet \u00a7 5 annet ledd bokstav e). <\/p>\n

    Vi vil videre bemerke at det er viktig at kommunene ikke kun anlegger et helseperspektiv, men ogs\u00e5 et likestillingsperspektiv ved vurderingen hva slags bistand og tilrettelegging den enkelte har behov for.<\/p>\n

    Lest i lys av utkastet til form\u00e5lsbestemmelsen, jf. lovutkastet \u00a7 1, vil relevante momenter ved kommunens vurdering av hva slags bistand som skal ytes til den enkelte etter \u00a7 5 v\u00e6re om boligen har en tilfredsstillende st\u00f8rrelse og standard, hensynet til n\u00e6rmilj\u00f8et, n\u00e6rhet til arbeidsmuligheter, hensynet til barn samt mulighetene for \u00e5 delta i aktiviteter og holde ved like sosiale relasjoner. Etter ombudets syn er dette som nevnt s\u00e5 viktige momenter at vi mener de b\u00f8r fremg\u00e5 av bestemmelsen om individuelt tilpasset bistand, eller alternativt fremg\u00e5 av forarbeidene til den foresl\u00e5tte \u00a7 5. Dette vil kunne ha en pedagogisk virkning for saksbehandlerne i kommunen, samt synliggj\u00f8re for den enkelte at disse hensynene skal ha betydning for bistanden etter \u00a7 5. I den forbindelse vil vi gjenta anbefalingen om at vi mener konkrete krav til minstestandard og kvalitet av bolig b\u00f8r tas inn i lovtekst eller forskriftsfestes.[10]<\/a><\/p>\n

    Forslaget til \u00a7 5 tredje ledd inneb\u00e6rer at det er opp til kommunens skj\u00f8nn \u00e5 vurdere hva slags bistand som skal gis etter \u00a7 5, men at det skal gj\u00f8res i samarbeid med den enkelte (brukermedvirkning). Ombudet er enig i at det er viktig at kommunen skal samarbeide med den enkelte ved vurderingen av hva slags og hvor mye bistand som skal gis. Vi mener likevel at loven b\u00f8r inneholde konkrete krav til vektlegging av selvbestemmelse og involvering.<\/p>\n

    Departementet skriver at hovedform\u00e5let med en boligsosial lov er \u00e5 bidra til at alle skal bo trygt og godt. Et annet form\u00e5l som understrekes er \u00e5 utjevne geografiske forskjeller for \u00e5 s\u00f8rge for at alle skal f\u00e5 et mest mulig likeverdig tilbud. Ombudet er enig i at dette er viktige form\u00e5l, og vi legger til grunn at disse m\u00e5lsettingene ogs\u00e5 gjelder for utviklingshemmede.<\/p>\n

    V\u00e5r erfaring tilsier at det er grunn til s\u00e6rlig bekymring for boligsituasjonen for utviklingshemmede.[11]<\/a> Mye tyder p\u00e5 at utviklingshemmede ofte er en gruppe som blir oversett n\u00e5r det gjelder muligheten til \u00e5 p\u00e5virke egen bosituasjon.<\/p>\n

    Mange utviklingshemmede bor i barndomshjemmet sammen med sine foreldre i h\u00f8y alder, og det er lange ventetider for \u00e5 flytte til kommunal bolig. 9 av 10 utviklingshemmede som har flyttet ut fra barndomshjemmet leier bolig av kommunen de bor i, som oftest i n\u00e6r tilknytning til tjenesteytere. Vi er bekymret for tendensen til at det i \u00f8kende grad bygges stadig st\u00f8rre bofellesskap med fellesarealer fremfor samlokaliserte enheter. Samlokalisering og institusjonalisering hindrer inkludering og medf\u00f8rer stigmatisering og utenforskap til samfunnet.[12]<\/a><\/p>\n

    Vi kjenner til eksempler p\u00e5 at utviklingshemmede velger \u00e5 kj\u00f8pe egen bolig fordi de \u00f8nsker \u00e5 bo selvstendig, men der kommunen nekter \u00e5 yte n\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester i boligen. Slike vedtak kan v\u00e6re i strid med retten til n\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester, og vi har sett flere eksempler p\u00e5 at slike vedtak har blitt opphevet av statsforvalteren (tidligere fylkesmannen). Det er likevel grunn til \u00e5 tro at f\u00e5 utviklingshemmede bruker klageretten i slike saker.<\/p>\n

    Disse erfaringene tilsier at det er behov for \u00e5 tydeliggj\u00f8re betydningen av prinsippet om selvbestemmelse p\u00e5 boligfeltet. I denne forbindelse er det relevant \u00e5 se hen til CRPD artikkel 19 som regulerer retten til et selvstendig liv og til \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnet. Artikkel 19 forplikter norske myndigheter til \u00e5 treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for \u00e5 legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gj\u00f8re full bruk av denne rettigheten, blant annet ved \u00e5 sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne \u00abhar anledning til \u00e5 velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, p\u00e5 lik linje med andre, og ikke m\u00e5 bo i en bestemt boform\u00bb. En tydeliggj\u00f8ring av plikten til \u00e5 vektlegge selvbestemmelse i den foresl\u00e5tte \u00a7 5 vil alts\u00e5 v\u00e6re et tiltak etter CRPD artikkel 19, samt likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 24.<\/p>\n

    9. Til h\u00f8ringsnotatets punkt 10.6: Saksbehandlingen (\u00a7 6)<\/h3>\n

    Departementet foresl\u00e5r \u00e5 presisere noen krav til saksbehandlingen i den nye loven. Ombudet st\u00f8tter forslaget, og mener det er viktig at det presiseres at<\/p>\n

    at innvilgelse og avslag p\u00e5 bistand er enkeltvedtak. Dette er viktig fordi det utl\u00f8ser klageadgang i boligsaker. Vi mener videre at det er viktig at klageadgangen blir supplert av tilsynskontroll, ettersom v\u00e5r erfaring er at mange av ulike grunner ikke benytter seg av klageretten.<\/p>\n

    Ombudet er videre positive til forslaget om at hovedinnholdet i bistanden skal angis n\u00e5r kommunen fatter vedtak om bistand. Dette er viktig for \u00e5 vite konkret hva den enkelte kan forvente av bistanden fra kommunen. I v\u00e5rt tilsynsarbeid har vi gjennomg\u00e5tt vedtak fra kommuner og statsforvaltere i saker om helse- og omsorgstjenester for utviklingshemmede. I disse sakene har vi merket oss en tendens til at vedtakene sjelden nevner s\u00f8kerens \u00f8nsker i vedtakene. P\u00e5 bakgrunn av disse erfaringene foresl\u00e5r vi at det ogs\u00e5 b\u00f8r stilles krav i den nye loven til at den enkeltes \u00f8nsker fremg\u00e5r av kommunens vedtak om individuelt tilpasset bistand. Dette er viktig for \u00e5 vise den det gjelder hvordan \u00f8nskene er hensyntatt og vektlagt.<\/p>\n

    10. Til h\u00f8ringsnotatets punkt 10.8: Tilsyn (\u00a7 8)<\/h3>\n

    Departementet foresl\u00e5r en hjemmel for statsforvalteren til \u00e5 f\u00f8re tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene sine etter lovens \u00a7 5. Ombudet st\u00f8tter forslaget, og viser til at tilsyn er s\u00e6rlig viktig ved siden av klageadgangen ettersom de som s\u00f8ker om bistand etter loven trolig i varierende grad vil benytte seg av klageretten. For at tilsyn skal kunne bidra til \u00e5 utjevne geografiske forskjeller mellom kommunene er det viktig at loven formuleres tydelig. Tydelige lovbestemmelser er ogs\u00e5 viktig for forutberegneligheten til den enkelte som s\u00f8ker om bistand etter loven.<\/p>\n

    11. Til h\u00f8ringsnotatets punkt 11: Forslag til endringer i andre lover<\/h3>\n

    Den nye lovens \u00a7 5 vil etter departementets forslag erstatte bestemmelsene om kommunens ansvar p\u00e5 det boligsosiale feltet, som i dag f\u00f8lger av helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) \u00a7 3-7 og sosialtjenesteloven \u00a7 15. Departementet foresl\u00e5r \u00e5 oppheve hol. \u00a7 3-7, men endre sosialtjenesteloven \u00a7 15 slik at det inntas en henvisning til den nye loven.<\/p>\n

    Ombudet mener det av pedagogiske hensyn kan v\u00e6re klokt \u00e5 innta en henvisning til den nye loven i hol., tilsvarende den som foresl\u00e5s inntatt i sosialtjenesteloven. En slik henvisning kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 tydeliggj\u00f8re kommunens boligsosiale ansvar og samspillet mellom bolig og helse- og omsorgstjenester.<\/p>\n

    12. Til h\u00f8ringsnotatets punkt 12: \u00d8konomiske og administrative konsekvenser<\/h3>\n

    Departementet legger til grunn at lovforslaget inneb\u00e6rer at kommunenes ansvar klargj\u00f8res, og at kravene til det eksisterende boligsosiale arbeidet vil \u00f8ke. Det legges ogs\u00e5 til grunn at kommunene trolig m\u00e5 bruke noe mer p\u00e5 administrative ressurser og \u00f8kte kostnader hos kommunen og statsforvalteren i forbindelse med klagebehandling og tilsyn. Det legges ogs\u00e5 til grunn at kravene til kommunenes oversikt og planlegging vil f\u00f8re til en viss \u00f8kning i ressursbruken i noen kommuner. Til tross for de ansl\u00e5tte \u00f8kningene i ressursbruken fremg\u00e5r det av h\u00f8ringsnotatet at det ikke legges opp til \u00f8kte bevilgninger til kommunene i forbindelse med lovforslaget. Dette til tross for at gjeldende bevilgninger ikke dekker det lovendringene omfatter og forslaget vil inneb\u00e6re at noen kommuner vil f\u00e5 mer \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

    Ombudet mener det b\u00f8r settes av \u00f8remerkede midler til kommunene og statsforvalterne for \u00e5 s\u00f8rge for en realistisk gjennomf\u00f8ring av lovforslaget. Dette er en forutsetning for at lovforslaget skal kunne f\u00f8re til en h\u00f8yere m\u00e5loppn\u00e5else i det boligsosiale arbeidet, slik intensjonen med lovforslaget er.<\/p>\n

    13. Avslutning<\/h3>\n

    Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget.<\/p>\n

    Hanne Bjurstr\u00f8m<\/p>\n

    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

    Elida S. Andersen<\/p>\n

    f\u00f8rstekonsulent<\/p>\n

    [1]<\/a> LDOs brev av 5. mars 2020 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet<\/p>\n

    [2]<\/a> Kgl.res. 19. februar 2016 (FOR-2016-02-19-184).<\/p>\n

    [3]<\/a> Norsk skyggerapport til Kvinnekonvensjonen 2017, tilgjengelig via https:\/\/d3jkvgmi357tqm.cloudfront.net\/1504017205\/skyggerapport-cedaw-2017-norsk.pdf<\/span>.<\/p>\n

    [4]<\/a> LDOs rapport til CERD 2018, tilgjengelig via https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/brosjyrer-handboker-rapporter\/konvensjonene\/ldos-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite-cerd-2018-norsk-med-sladd.pdf<\/span><\/p>\n

    [5]<\/a> CERD-komit\u00e9ens siste bemerkninger og anbefalinger, tilgjengelig via https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/099c01568a0e4ecaa8ac606847fd7542\/cerd-concluding-observations-norsk-oversettelse-02012019.pdf<\/span><\/p>\n

    [6]<\/a> CRPD\/C\/NOR\/CO\/1 tilgjengelig via https:\/\/tbinternet.ohchr.org\/_layouts\/15\/treatybodyexternal\/Download.aspx?symbolno=CRPD%2fC%2fNOR%2fCO%2f1&Lang=en<\/span><\/p>\n

    [7]<\/a> A\/HRC\/43\/41\/Add.3 tilgjengelig via https:\/\/documents-dds-ny.un.org\/doc\/UNDOC\/GEN\/G20\/008\/23\/PDF\/G2000823.pdf<\/span><\/p>\n

    [8]<\/a> Prop. 106 S (2011\u20132012).<\/p>\n

    [10]<\/a> LDOs brev av 5. mars 2020 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet<\/p>\n

    [11]<\/a> Se blant annet LDOs innspill til en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, tilgjengelig via www.ldo.no.<\/p>\n

    [12]<\/a> NOU 2016: 17 P\u00e5 lik linje \u2013 \u00c5tte l\u00f8ft for \u00e5 realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n

    \n
    \n
    \n
    \n
    Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    H\u00f8ringssvar – Ny boligsosial lov Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 2. desember der Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til en ny boligsosial lov om kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 15. mars 2021. 1. Innledning Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[30],"class_list":["post-16308","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-30"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar - Ny boligsosial lov - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar - Ny boligsosial lov - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar – Ny boligsosial lov Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 2. desember der Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til en ny boligsosial lov om kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 15. mars 2021. 1. Innledning Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar - Ny boligsosial lov - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2021-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar – Ny boligsosial lov\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar - Ny boligsosial lov - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar - Ny boligsosial lov - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar – Ny boligsosial lov Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 2. desember der Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til en ny boligsosial lov om kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 15. mars 2021. 1. Innledning Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/","name":"H\u00f8ringssvar - Ny boligsosial lov - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2021-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2021-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-ny-boligsosial-lov\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar – Ny boligsosial lov"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16308"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16308\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16308"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16308"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}