{"id":16313,"date":"2021-01-01T00:00:00","date_gmt":"2021-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-elektronisk-kontroll-ved-brudd-pa-besoksforbud-mv\/"},"modified":"2021-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2021-01-01T00:00:00","slug":"2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-elektronisk-kontroll-ved-brudd-pa-besoksforbud-mv","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-elektronisk-kontroll-ved-brudd-pa-besoksforbud-mv\/","title":{"rendered":"Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til elektronisk kontroll ved brudd p\u00e5 bes\u00f8ksforbud mv."},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til elektronisk kontroll ved brudd p\u00e5 bes\u00f8ksforbud mv.<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 6. september 2021, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt forslag om elektronisk kontroll ved brudd p\u00e5 bes\u00f8ksforbud p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 6. desember 2021.<\/p>\n

1. Innledning<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling, og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk og funksjonsnedsettelse.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Samtlige konvensjoner p\u00e5legger statene \u00e5 treffe tiltak for \u00e5 beskytte henholdsvis kvinner, personer med etnisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn og mennesker med nedsatt funksjonsevne mot vold og overgrep.<\/p>\n

Ombudet vil besvare h\u00f8ringen i lys av dette mandatet. Innledningsvis redegj\u00f8r vi kort for konteksten for v\u00e5rt h\u00f8ringssvar, og hvilke faktiske forhold som m\u00e5 tas i betraktning i det videre arbeidet mot vold og mishandling. <\/p>\n

Mishandling i n\u00e6re relasjoner, kj\u00f8nnsbasert vold og vold mot personer som har et diskrimineringsvern er en alvorlig form for diskriminering. Samtidig som vold og mishandling kan ramme alle, er personer som kan bli utsatt for diskriminering s\u00e6rlig risikoutsatte for mishandling i n\u00e6re relasjoner. Ombudet mener derfor at arbeidet mot vold og mishandling, inkludert tiltak som bes\u00f8ksforbud, m\u00e5 ses i sammenheng med f\u00f8lgende kunnskapsgrunnlag:<\/p>\n

Det er flere kvinner enn menn som er utsatt for helsetruende vold, vedvarende vold og seksuell vold i n\u00e6re relasjoner. Unders\u00f8kelser viser ogs\u00e5 at majoriteten av de som blir ilagt bes\u00f8ksforbud er menn, mens de forn\u00e6rmede er kvinner.[1]<\/a> I sine generelle anbefalinger har FNs kvinnekomite sl\u00e5tt fast at kj\u00f8nnsbasert vold er en alvorlig form for diskriminering etter kvinnekonvensjonen artikkel 1.[2]<\/a><\/p>\n

Samtidig viser en eldre omfangsunders\u00f8kelse at i underkant av to prosent av mennene som deltok i unders\u00f8kelsen hadde v\u00e6rt utsatt for alvorlig partnervold.[3]<\/a> Menn som er utsatt for alvorlig partnervold kan v\u00e6re i en s\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon, blant annet fordi det er grunn til \u00e5 anta at voldsutsatte menn er tilbakeholdne med \u00e5 fortelle om, og s\u00f8ke hjelp for volden de utsettes for.<\/p>\n

I tillegg til dette viser studier at lhbtiq-personer, og personer som bryter med kj\u00f8nnsstereotype oppfatninger, eller sosialt aksepterte kj\u00f8nnsroller oftere er utsatt for vold i n\u00e6re relasjoner i forhold til heterofile.[4]<\/a><\/p>\n

Selv om det er vanskelig \u00e5 tallfeste partnervold og partnerdrap blant personer med innvandrerbakgrunn, viser partnerdrapsutvalget en viss overrepresentasjon av forn\u00e6rmede og gjerningspersoner som hadde innvandrerbakgrunn.[5]<\/a> CERD-komiteen har ved flere anledninger kommet med spesifikke anbefalinger til Norge om \u00e5 motvirke interseksjonell diskriminering av voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn.[6]<\/a><\/p>\n

Ombudet er s\u00e6rlig bekymret for personer med funksjonsnedsettelser, og spesielt dem med kognitive funksjonsnedsettelser som utsettes for vold og mishandling. En levek\u00e5rsunders\u00f8kelse viser at gruppen er s\u00e6rlig utsatt for denne formen med vold,[7]<\/a> og ombudet er kjent med problematikken fra v\u00e5r veiledningstjeneste.<\/p>\n

Fra 1. januar 2020 er alle offentlige myndigheter p\u00e5lagt \u00e5 jobbe \u00abaktivt, m\u00e5lrettet og planmessig (\u2026) i all sin virksomhet\u00bb for \u00e5 \u00abfremme likestilling og hindre diskriminering\u00bb jf. likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 24. I bestemmelsens ordlyd er det presisert at plikten inneb\u00e6rer at offentlige myndigheter skal forebygge kj\u00f8nnsbasert vold. En innsats rettet mot risikoutsatte grupper i det voldsforebyggende arbeidet, vil derfor v\u00e6re i tr\u00e5d med offentlige myndigheters aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n

Ombudet er kjent med at bes\u00f8ksforbud, med eller uten elektronisk kontroll kan ilegges for andre straffbare handlinger enn mishandling i n\u00e6re relasjoner. I lys av v\u00e5rt mandat vil vi derimot sette s\u00f8kelys p\u00e5 bruken av bes\u00f8ksforbud med elektronisk kontroll som virkemiddel for \u00e5 hindre mishandling i n\u00e6re relasjoner.<\/p>\n

2. Generelle bemerkninger <\/strong><\/h3>\n

Overordnet er ombudet positiv til departementets forslag om bruk av elektronisk kontroll ved brudd p\u00e5 bes\u00f8ksforbud. Det er liten tvil om at stadige brudd p\u00e5 bes\u00f8ksforbud er en stor belastning for forn\u00e6rmede, som kan oppleve nedsatt livskvalitet ved gjentatte brudd.[8]<\/a><\/p>\n

Ombudet mener at et argument for \u00e5 innf\u00f8re forsterkede tiltak i en tidlig fase, er at det kan ta lang tid \u00e5 etterforske en sak om mishandling i n\u00e6re relasjoner. Unders\u00f8kelser fra 2019 viser at straffesakssystemet brukte mer enn 6 m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 etterforske og id\u00f8mme straff i majoriteten av sakene.[9]<\/a> Disse funnene taler for at det b\u00f8r kunne iverksettes tiltak som gir \u00f8kt beskyttelse f\u00f8r det foreligger en rettskraftig dom.<\/p>\n

Samtidig som ombudet er opptatt av at straffesakssystemet m\u00e5 ivareta forn\u00e6rmedes rettsvern p\u00e5 en bedre m\u00e5te, mener ombudet at reglene m\u00e5 utformes slik at de balanserer forn\u00e6rmedes behov for rettsvern og den straffeforfulgtes krav til rettsikkerhet.<\/p>\n

For gjerningspersonen kan det ogs\u00e5 v\u00e6re en fordel \u00e5 bli ilagt elektronisk kontroll i stedet for varetektsfengsling, som i dag er politiets alternativ dersom gjerningspersonen ikke overholder bes\u00f8ksforbudet. Dersom hensynet til inkapasitering ikke generelt gj\u00f8r seg gjeldende vil det v\u00e6re mindre inngripende om gjerningspersonen blir ilagt bes\u00f8ksforbud med elektronisk kontroll enn at personen blir varetektsfengslet. I tillegg m\u00e5 det antas at det er samfunns\u00f8konomisk gunstig \u00e5 benytte elektronisk kontroll i stedet for varetektsfengsling.<\/p>\n

En svakhet med et bes\u00f8ksforbud er at det i realiteten ikke er mer enn et rettslig p\u00e5bud; dersom gjerningspersonen bestemmer seg for \u00e5 bryte bes\u00f8ksforbudet, er det ingen fysiske hindringer personen m\u00e5 overg\u00e5 for \u00e5 n\u00e5 forn\u00e6rmede. En evaluering av ordningen i 2019 viser at bes\u00f8ksforbud vurderes som et godt og velegnet beskyttelsestiltak i saker om vold i n\u00e6re relasjoner.[10]<\/a> Ombudet mener likevel det er grunn til \u00e5 v\u00e6re bekymret for rettsvernet til personer som opplever at bes\u00f8ksforbudet ikke blir overholdt, og mener det er grunn til \u00e5 fors\u00f8ke en ordning som styrker bes\u00f8ksforbudet med elektronisk kontroll.<\/p>\n

Elektronisk kontroll har hittil kun v\u00e6rt benyttet for \u00e5 forsterke et kontaktforbud etter straffeloven \u00a7 57. Erfaringene fra denne ordningen er gode, og etter hva ombudet er kjent med er det ikke registrert brudd, forst\u00e5tt som at gjerningspersonen fors\u00f8ker \u00e5 bryte forbudssonen for \u00e5 n\u00e5 forn\u00e6rmede.[11]<\/a> Dette taler for at elektronisk kontroll er godt egnet for \u00e5 gi forn\u00e6rmede \u00f8kt beskyttelse, og f\u00f8lgelig at elektronisk kontroll b\u00f8r pr\u00f8ves ut for personer som ikke overholder et bes\u00f8ksforbud.<\/p>\n

Departementet legger til grunn i sitt h\u00f8ringsnotat at det var 2862 anmeldte brudd p\u00e5 bes\u00f8ksforbud i 2020.[12]<\/a> Dette tallet er etter ombudets mening for h\u00f8yt. Samlet sett er det derfor grunn til \u00e5 fors\u00f8ke ut nye tiltak for \u00e5 \u00f8ke rettsvernet til personer som blir utsatt for vold og overgrep.<\/p>\n

3. Ombudets bemerkninger til departementets forslag<\/h3>\n