{"id":16314,"date":"2021-01-01T00:00:00","date_gmt":"2021-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/"},"modified":"2021-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2021-01-01T00:00:00","slug":"2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/","title":{"rendered":"Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget"},"content":{"rendered":"<div class=\"articlepagenew\">\n<div class=\"container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12 col-md-8\">\n<article>\n<div class=\"block block-container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<h2>Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget<\/h2>\n<h3><strong>1)Innledning &#8211; mandat og avgrensing<\/strong><\/h3>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som lovfestet mandat \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der p\u00e5 grunn av blant annet funksjonsnedsettelse, og skal f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Videre skal det ombudet f\u00f8lge opp offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid etter likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 24.<\/p>\n<p>LDO ga omfattende h\u00f8ringsinnspill til tvangslovutvalgets utredning om forslag til ny felles tvangsbegrensningslov under den ordin\u00e6re h\u00f8ringen i 2019, se <span>LDO &#8211; H\u00f8ringssvar &#8211; NOU 2019: 14: Tvangsbegrensningsloven<\/span>, og merker oss at det ikke n\u00e5 legges opp til en ny h\u00f8ring av forslagene h\u00f8ringsinstansene allerede har hatt anledning til \u00e5 gi innspill til. Vi merker oss videre at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har vurdert disse h\u00f8ringsinnspillene og legger til grunn de fleste av de mest sentrale forslagene fra tvangslovutvalget. Samtidig utrykkes at departementet ikke har tatt endelig stilling til forslagene, og at dette f\u00f8rst vil gj\u00f8res ved fremleggelsen av proposisjonen for Stortinget. Det bes derfor om innspill til enkelte av lovforslagene ogs\u00e5 i denne runden.<\/p>\n<p>I lys av dette vil LDO f\u00f8rst med utgangspunkt i v\u00e5rt lovfestede tilsynsmandat med CRPD, fremheve enkelte sp\u00f8rsm\u00e5l vi mener krever grundigere vurdering i den videre lovprosessen (se punkt 2 nedenfor). Dette gjelder uavklarte sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til lovregulering av s\u00e6rlig inngripende tvangsbehandlingsmetoder, slik som tvangsmedisinering med antipsykotika og bruk av ECT\/Elektrosjokk (Electro Convulsiv Terapi) uten informert samtykke. I den sammenheng har vi ogs\u00e5 innspill til enkelte av de avgrensede temaene HOD p\u00e5 side 11 i h\u00f8ringsnotatet ber om synspunkter p\u00e5 i tilknytning til enkelte av lovforslagene.<\/p>\n<p>Vi viser ellers til at HOD i denne runden \u00f8nsker belyst hvilke forutsetninger som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass for et nytt regelverk. Dette vil mer direkte ber\u00f8rte akt\u00f8rer som ansatte, personer med erfaring med tvang, samt p\u00e5r\u00f8rende langt p\u00e5 vei v\u00e6re i bedre posisjon til \u00e5 besvare enn ombudet \u2013 og vi har kun enkelte innspill til de sp\u00f8rsm\u00e5lene HOD stiller i h\u00f8ringsnotatet kapittel 2 p\u00e5 side 10 i h\u00f8ringsnotatet om forutsetninger for nytt regelverk. (se punkt 3 nedenfor).<\/p>\n<h3><strong>2) Innspill til enkelte av lovforslagene som gjelder s\u00e6rlig inngripende tvangstiltak<\/strong><\/h3>\n<p>Norge har ved ratifikasjon av CRPD i 2013 forpliktet seg folkerettslig til \u00e5 etterleve CRPD, og det fremg\u00e5r av Hurdalsplattformen at regjeringen vil inkorporere CRPD i norsk lov.<\/p>\n<p>Bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten p\u00e5virker enkelte av de mest grunnleggende menneskerettighetene enhver har: retten til personlig frihet og sikkerhet og respekt for fysisk og mental integritet. Ved ratifikasjonen av CRPD har norske myndigheters plikt til sikre at personer med ulike former for psykososiale og kognitive funksjonsnedsettelser ikke utsettes for diskriminerende bruk av tvang blitt skjerpet og tydeliggjort.<\/p>\n<p>Endring av gjeldende s\u00e6rlovgivning om bruk av tvang basert p\u00e5 funksjonsnedsettelse og \u00e5 sikre tilgang p\u00e5 tilrettelagte tjenester p\u00e5 alle niv\u00e5er &#8211; for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig og diskriminerende tvang overfor mennesker med ulike former for psykososiale eller kognitive funksjonsnedsettelser &#8211; er derfor avgj\u00f8rende for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser etter CRPD. Vi viser s\u00e6rlig til CRPD artikkel 5 om likhet og ikke-diskriminering, CRPD artikkel 12 om likhet for loven og rett til rettslig handleevne p\u00e5 alle livets omr\u00e5der, CRPD artikkel 14 om rett til frihet og personlig sikkerhet og CRPD artikkel 25 om helse. Vi viser ellers til v\u00e5rt h\u00f8ringssvar i 2019 til NOU 2019: 14 for en n\u00e6rmere omtal av innholdet i disse forpliktelsene.<\/p>\n<p>Vi gjentar kun her at det fra et diskrimineringsperspektiv er skritt i riktig retning at det legges opp til et mer diagnosen\u00f8ytralt regelverk som &#8211; utenfor faretilfellene &#8211; legger opp til mer konkrete og individuelle vurderinger av personens beslutningskompetanse n\u00e5r det gjelder hvert enkelt aktuelle tvangstiltak. Det er ogs\u00e5 positivt at et felles regelverk legger til rette for st\u00f8rre grad av helhetstenkning knyttet til individets samlede utfordringer og behov. Med utgangspunkt i v\u00e5rt mandat st\u00f8tter derfor LDO intensjonen bak lovreformen. Samtidig ser vi grunn til \u00e5 fremheve hvilke usikkerhetsmomenter som forutsettes klargjort, og hvilke vurderinger som m\u00e5 gj\u00f8res grundigere i oppf\u00f8lgingen av lovforslaget for at den aktuelle tvangslovreformen skal bli egnet til \u00e5 styrke menneskerettighetene til personer med psykososiale og kognitive funksjonsnedsettelser.<\/p>\n<p><strong>2.1 Manglende beslutningskompetanse som vilk\u00e5r \u2013 forutsetter system for beslutningsst\u00f8tte <\/strong><\/p>\n<p>Selv om et mer diagnosen\u00f8ytralt regelverk er positivt sett fra et diskrimineringsperspektiv, reiser ogs\u00e5 manglende beslutningskompetanse som gjennomg\u00e5ende vilk\u00e5r for tvangsbruk vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l vurdert opp mot Norges forpliktelser etter CRPD, jf. bla artikkel 5 og 12. LDO fremhever at \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et system for beslutningsst\u00f8tte i tr\u00e5d med Norges forpliktelser etter CRPD artikkel 12. 3 er vesentlig for \u00e5 redusere risikoen for at krav om manglende beslutningskompetanse som gjennomg\u00e5ende vilk\u00e5r for tvangsbruk skal virke indirekte diskriminerende overfor personer med ulike former for psykososiale eller kognitive funksjonsnedsettelser. <\/p>\n<p>Vi merker oss at Helsedirektoratet i 2021 er gitt i oppdrag \u00e5 utrede hvordan en ordning for beslutningsst\u00f8tte kan utformes og iverksettes. Ombudet har i v\u00e5r rapport <span>Retten til selvbestemmelse: fra vergem\u00e5l til beslutningsst\u00f8tte (ldo.no)<\/span> <a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\">[1]<\/a> anbefalt blant annet at Justisdepartementet f\u00e5r i oppdrag \u00e5 sikre utredning av, og fremme forslag om, en ny lov om beslutningsst\u00f8tte, og at det parallelt med lov om beslutningsst\u00f8tte utredes, b\u00f8r vedtas en hjemmel for \u00e5 settes i gang pr\u00f8veprosjekter om beslutningsst\u00f8tte.<\/p>\n<p>LDO begrunner i denne rapporten n\u00e6rmere hvorfor et nytt system for beslutningsst\u00f8tte vil kunne styrke den enkeltes forutsetninger for selvbestemmelse og slik ogs\u00e5 bidra til \u00e5 redusere risiko for at krav om manglende beslutningskompetanse som gjennomg\u00e5ende vilk\u00e5r for tvang utenfor fare tilfellene skal virke indirekte diskriminerende og v\u00e6re i strid med CRPD artiklene 5, 12, og 14.<\/p>\n<ul>\n<li>LDO anbefaler at oppdraget gitt til Helsedirektoratet om \u00e5 utrede hvordan en ordning for beslutningsst\u00f8tte kan utformes og iverksettes sikres h\u00f8y prioritet, og at helsedepartementet og justisdepartementet koordinerer prosessene som p\u00e5g\u00e5r i de to sektorene n\u00e5r det gjelder beslutningsst\u00f8tte. De rettslige og praktiske rammene for system for beslutningsst\u00f8tte b\u00f8r utredes med sikte p\u00e5 at system for beslutningsst\u00f8tte kan vedtas og tre i kraft innenfor for en tidsramme \u00e5 om lag 2 \u00e5r.<\/li>\n<li>Det b\u00f8r innf\u00f8res grundig og kvalitetssikret oppl\u00e6ring i vurdering av beslutningskompetanse.<\/li>\n<\/ul>\n<h3><strong>2.2 Regulering av tvangsmedisinering med antipsykotika<\/strong><\/h3>\n<p>Som omtalt av departementet under punkt 6. 11. 3 er utgangspunktet at all helsehjelp skal v\u00e6re frivillig og basert p\u00e5 samtykke og det f\u00f8lger av CRPD artikkel 12 at ogs\u00e5 personer med ulike former for psykososiale og kognitive funksjonsnedsettelser har rettslig handleevne p\u00e5 lik linje med andre p\u00e5 alle livets omr\u00e5der. Vernet mot inngrep i frihet og personlig sikkerhet og fysisk og mental integritet &#8211; har sterkt menneskerettslige vern, bla i CRPD artikkel 14 og artikkel 17. Det er ikke omstridt at tvangsmedisinering er tiltak som utgj\u00f8r alvorlige inngrep i dette vernet \u2013 og det er f\u00f8lgelig heller ikke omstridt at dette stiller krav om at tvungen medikamentell behandling tilfredsstiller kravene til n\u00f8dvendighet og forholdsmessighet.<\/p>\n<p>Det er verdt \u00e5 merke seg at CRPD-komiteen 7. mai 2019 i sine avsluttende merknader til Norge CRPD\/C\/NOR\/CO\/1 n\u00e5r det gjelder etterlevelse av CRPD <em>artikkel 14 om frihet og personlig sikkerhet <\/em>har anbefalt norske myndigheter at bruken av tvangsbehandlingstiltak, slik som tvangsmedisinering, overfor personer med ulike former for psykososiale eller kognitive funksjonsnedsettelser opph\u00f8rer, og at Norge styrker satsningen p\u00e5 frivillige tjenester og oppf\u00f8lging i n\u00e6rmilj\u00f8et, se para 24 b) hvor anbefaling til Norge er \u00e5<\/p>\n<p>\u00abEnd the use of coercive methods, such as restraints, isolation, segregation, involuntary treatment and other intrusive methods, for persons with intellectual or psychosocial disabilities, particularly those in detention and older persons, especially those with dementia and in nursing homes<em>, by, inter alia, training staff, prioritizing community-based and peer-led support initiatives, and strengthening procedural guarantees and control (v\u00e5r utheving)<\/em>\u00bb<\/p>\n<p>Vi merker oss at det I punkt 6.11.6.2 uttrykkes at departementet mener vilk\u00e5rene for tvangsmedisinering b\u00f8r skjerpes. Vi merker oss ogs\u00e5 at Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av personer med psykoselidelser ble utgitt i 2013 og at Helsedirektoratet arbeider med revisjon av kapittel om behandling med antipsykotiske legemidler. I og med at tvangsmedisinering er et alvorlig inngrep i individets rettslige handleevne og personlige autonomi, er det avgj\u00f8rende at kunnskapsgrunnlaget er solid, slik at en forsvarlig forholdsmessighetsvurdering kan gj\u00f8res. I lys av dette er vi kritisk til forslaget som departementet n\u00e5 skisserer. Dette utdyper vi nedenfor:<\/p>\n<p><strong>2.2.1 Fortsatt uklart og omstridt kunnskapsgrunnlag om behandlingseffekt av antipsykotika<\/strong><\/p>\n<p>Departementet har under punkt 6.11.6.1 i h\u00f8ringsnotatet under sine vurderinger n\u00e5r det gjelder adgang til tvangsmedisinering, vist til at LDO og NIM har fremhevet at kunnskapsgrunnlaget om behandlingseffekt og bivirkninger er for usikkert. Det er ogs\u00e5 her tatt inn sitat fra sivilombudsmannen (n\u00e5 sivilombudet) som fremhever at<\/p>\n<p>\u00abkunnskapsgrunnlaget for at tvungen behandling med antipsykotiske legemidler har en overbevisende behandlingseffekt, har lenge fremst\u00e5tt som uklart og omstridt, spesielt n\u00e5r det gjelder langtidseffekter. Samtidig er det godt dokumentert at bruk av antipsykotiske legemiddel har en rekke bivirkninger som i noen tilfeller kan v\u00e6re alvorlige og irreversible\u2026 p\u00e5 denne bakgrunn har ombudsmannen lagt til grunn at tvangsmedisinering utgj\u00f8r en risiko for umenneskelig og nedverdigende behandling\u00bb.<\/p>\n<p>Det er i og for seg positivt at departementet har vist til og tatt inn disse merknadene. Men vi er sp\u00f8rrende til hvilken konsekvens problemet med uklart og omstridt kunnskapsgrunnlag har f\u00e5tt for den foresl\u00e5tte reguleringen.<\/p>\n<ul>\n<li>LDO mener det er vesentlig \u00e5 avklare kunnskapsgrunnlaget om effekt og bivirkninger for at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 foreta en faglig forsvarlig vurdering av om videref\u00f8ring av hjemler til tvangsmedisinering vil oppfylle de menneskerettslige kravene krav til n\u00f8dvendighet og forholdsmessighet.<\/li>\n<li>LDO mener at inntil kunnskapsgrunnlaget er mer avklart er det s\u00e6rlig uheldig med lovendringer og signaler som g\u00e5r i retning av lemping av prognosekrav til tvangsmedisinering, heller enn skjerping, se utfyllende merknader nedenfor.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>2.2.2 Forslag om senket beviskrav ved tvangsmedisinering <\/strong><\/p>\n<p>Vi viser til at dagens krav i psykisk helsevernloven \u00a7 4-4 om \u00abstor sannsynlighet\u00bb for positiv effekt, s\u00e5 vel ved f\u00f8rstegangstvangsbehandling som ved gjentatt tvangsbehandling, blant annet har som form\u00e5l \u00e5 sikre mot umenneskelig og nedverdigende behandling. I lys av dette er vi kritiske til at departementet i h\u00f8ringsnotatet utrykker st\u00f8tte til flertallets forslag om \u00e5 videref\u00f8re adgangen til tvangsmedisinering \u2013 med <em>lavere sannsynlighetskrav\/prognosekrav<\/em> enn etter gjeldende rett ved f\u00f8rstegangsbruk. LDO merker seg at begrunnelsen som anf\u00f8res er at en lemping av prognoser kravet vil kunne inneb\u00e6rer at loven blir et mer effektivt styringsredskap gjennom \u00e5 vinne legitimitet i fagmilj\u00f8ene. Vi er sp\u00f8rrende til dette. I NOU 2919: 14 p\u00e5 side 576 er det omtalt at kun en studie; Zhu og medarbeidere 2017, finner at opp mot 52 % prosent av pasientene viser opp mot 50% reduksjon, mens studier omtalt i kapittel 10 som <em>mer p\u00e5litelig<\/em> kunnskapsgrunnlag, slik som Leucht og medarbeidere 2009, omtalt p\u00e5 side 241, langt fra gir grunnlag for tilsvarende optimistisk anslag.<\/p>\n<p>De studier som omtales i NOU 2019: 14 kapittel 10 som p\u00e5litelige tilsier alts\u00e5 at det er uklart om ogs\u00e5 \u00abalminnelig sannsynlighet\u00bb for effekt lar seg oppfylle ved f\u00f8rste gangs tvangsmedisinering. Dette taler for at departementet b\u00f8r vurdere grundig om kunnskapsgrunnlaget gj\u00f8r det realistisk \u00e5 legge til grunn at beviskrav som knytter seg til alminnelig sannsynlighetsovervekt, er egnet til \u00e5 sikre at loven blir mer effektivt styringsredskap. Vi er bekymret for at reduksjon i beviskrav tvert imot skal anses som et signal om at fagmilj\u00f8ene har f\u00e5tt st\u00f8rre rom til \u00e5 fristille seg fra prognosekrav, fordi hverken krav om stor sannsynlighet eller alminnelig sannsynlighetsovervekt for positiv effekt synes \u00e5 la seg oppfylle ved f\u00f8rste gangs tvangsmedisinering. For ordens skyld fremhever vi at dette gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r man legger til grunn at vurderingen ved f\u00f8rstegangsmedisinering baserer seg p\u00e5 den vitenskapelige kunnskapen om effekt av virkestoff heller enn forventet prognose for den konkrete personen det er aktuelt \u00e5 tvangsmedisinere.<\/p>\n<ul>\n<li>LDO frar\u00e5der en senkning av prognosekravet\/ sannsynlighetskravet for positiv effekt ved f\u00f8rste gangs behandling, f\u00f8r det eventuelt foreligger et kunnskapsgrunnlag som tilsier at lemping ikke vil medf\u00f8re \u00f8kt risiko for uforholdsmessige inngrep og \u00f8ke risikoen umenneskelig og nedverdigende behandling.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Videre m\u00e5 det i st\u00f8rre grad vektlegges at retten til tilgang til helsetjenester etter CRPD artikkel 25 gjelder <em>riktig<\/em> behandling, samt tjenester for \u00e5 begrense og forhindre ytterligere funksjonsnedsettelser jf. CRPD artikkel 25 bokstav b).Av CRPD artikkel 25 bokstav d) fremg\u00e5r det at behandlingen skal skje p\u00e5 grunnlag av fritt og informert samtykke, blant annet ved bevisstgj\u00f8ring om menneskerettighetene, verdigheten, selvbestemmelsesretten og behovene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n<p>Retten til helse er slik sett en rettighet som ikke utelukkende taler for videref\u00f8ring av tvangsmedisinering, men ogs\u00e5 kan tale imot adgang til tvangsmedisinering. Som et minimum forutsetter videref\u00f8ring av tvangshjemler begrunnet i rett til helse at det foreligger et kunnskapsgrunnlag som tilsier at den aktuelle tvangsbehandlingen med antipsykotika er egnet til nettopp \u00e5 sikre og ivareta personens helse.<\/p>\n<ul>\n<li>LDO anbefaler at det, basert p\u00e5 kunnskapsgrunnlaget og effekt og bivirkninger av tvangsbehandling med antipsykotika, foretas en grundigere vurdering av om retten til helse kan forsvare det inngrep i retten til rettslig handleevne og retten til frihet og personlig sikkerhet som hjemler for tvangsmedisinering med antipsykotika utgj\u00f8r. I vurderingen av om rett til helse taler for videref\u00f8ring av adgang til tvangsmedisinering og hvordan disse hjemlene eventuelt b\u00f8r utformes m\u00e5 derfor ogs\u00e5 <em>risiko for bivirkninger<\/em> av tvangsmedisinering tydeligere hensyntas &#8211; slik at det blir rimelig klart om og hvordan slike hjemler kan utformes p\u00e5 en m\u00e5te som er egnet til \u00e5 sikre mot uforholdsmessige inngrep.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>2.2.3 Unntak fra tidskravet \u00abn\u00e6rliggende og alvorlig fare\u00bb som vilk\u00e5r for tvangsmedisinering ved forverring<\/strong><\/p>\n<p>I lys av at kunnskapsgrunnlaget for at tvungen behandling med antipsykotiske legemidler har en overbevisende behandlingseffekt er uklart og omstridt, spesielt n\u00e5r det gjelder langtidseffekter, er vi ogs\u00e5 s\u00e6rlig kritiske til tvangslovutvalgets forslag om \u00e5 gj\u00f8re unntak fra tidskravet \u00abn\u00e6rliggende og alvorlig fare\u00bb som vilk\u00e5r for tvangsmedisinering ved forverring. Vi viser her til Helsedirektoratets innspill, omtalt i h\u00f8ringsnotat p\u00e5 side 83, om et slikt unntak kan f\u00f8re til en utglidning av tidsfristen og <em>undergrave tidskravet<\/em>, og slik \u00e5pne for tvangsmedisinering med medikamenter som har sv\u00e6rt lang virketid.<\/p>\n<p>Det er positivt at departementet omtaler i h\u00f8ringsnotatet at de vil vurdere fare for utglidning n\u00e6rmere i det videre arbeidet. <\/p>\n<ul>\n<li>I videre lovarbeid b\u00f8r tvangslovutvalgets forslag om unntak fra tidskravet knyttet til tvangsmedisinering for \u00e5 unng\u00e5 fare for forverring, vurderes grundig lys av eksisterende kunnskap om langtidseffekter av tvangsmedisinering.<\/li>\n<\/ul>\n<ol start=\"2\">\n<li><strong> 2.4 Godkjenning av legemiddel og dosering <\/strong><\/li>\n<\/ol>\n<p>Vi merker oss ogs\u00e5 at departementet <em>ikke <\/em>st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 stille krav om at et legemiddel og dosering m\u00e5 v\u00e6re godkjent for den aktuelle diagnosen. <\/p>\n<p>Vi stiller oss kritiske til departementets vurdering av at det er tilstrekkelig \u00e5 videref\u00f8re dagens krav om at behandlingen skal v\u00e6re faglig forsvarlig og i tr\u00e5d med faglige anerkjente metoder, og viser til at dette gir pasienten svak rettssikkerhet, gitt det uavklarte og omstridte kunnskapsgrunnlaget om effekt av tvangsbehandling med antipsykotika. Vi viser ogs\u00e5 til det vi skrev i v\u00e5rt h\u00f8ringssvar i 2019 om uklarheter i forslaget fra utvalgets flertall n\u00e5r det gjelder hvor mange fors\u00f8k som skal v\u00e6re tillatt og hvor lenge et fors\u00f8k kan opprettholdes.<\/p>\n<ul>\n<li>I og med at tvangsmedisinering inneb\u00e6rer inngrep i rettigheter som har stort skadepotensial, er det avgj\u00f8rende at reguleringen bygger p\u00e5 solid kunnskapsgrunnlag. Departementet b\u00f8r derfor <em>f\u00f8rst<\/em> klargj\u00f8re om kunnskapsgrunnlaget tilsier at adgang til dette inngrepet er forholdsmessig jf. ogs\u00e5 ovenfor pkt 2.2.1.<\/li>\n<li>\n<em>Dersom<\/em> et solid kunnskapsgrunnlag tilsier at adgang til tvangsmedisinering utgj\u00f8r forholdsmessig inngrep, m\u00e5 grenser for <em>antall <\/em>fors\u00f8k som skal v\u00e6re tillatt og hvor <em>lenge<\/em> et fors\u00f8k med tvangsmedisinering kan opprettholdes, klargj\u00f8res i lov eller forskrift \u2013for \u00e5 legge til rette for at forholdsmessighet oppfylles ogs\u00e5 i praksis.<\/li>\n<li>Regjeringen b\u00f8r ha fokus p\u00e5 \u00e5 sikre at retten mennesker med ulike former for psykososiale og kognitive funksjonsnedsettelser har etter b\u00e5de CRPD og norsk rett til <em>tilrettelagt frivillig behandling<\/em>, oppfylles <em>i praksis<\/em>. Dette forutsetter styrket innsats og \u00f8remerkede ressurser b\u00e5de i kommunen og i spesialisthelsetjenesten for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig og diskriminerende tvang se ogs\u00e5 nedenfor punkt 3.<\/li>\n<\/ul>\n<ol start=\"2\">\n<li><strong> 2. 5 Reservasjonsrett og sp\u00f8rsm\u00e5l om ytterligere innsnevring <\/strong><\/li>\n<\/ol>\n<p>Retten enhver har til rettslig handleevne p\u00e5 alle livets omr\u00e5der, og det klare utgangspunktet om at helsehjelp skal skje basert p\u00e5 fritt og informert samtykke, taler med tyngde for en reservasjonsrett n\u00e5r det gjelder tvangsmedisinering med antipsykotiske legemidler. Ogs\u00e5 at kunnskapsgrunnlaget for effekt er uklart og omstridt, og at det ikke er tvil om at medikamentene som brukes p\u00e5virker og kan endre en persons tanker, f\u00f8lelser og adferdsm\u00f8nster samt medf\u00f8re til dels alvorlige somatiske bivirkninger, taler for reservasjonsrett n\u00e5r det gjelder denne behandlingsformen.<\/p>\n<p>Allerede i det opprinnelige forslaget ligger betydelige begrensninger n\u00e5r det gjelder adgangen til reservasjonsrett, herunder at personen m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re beslutningskompetent i sp\u00f8rsm\u00e5let om reservasjon og ogs\u00e5 ha egen erfaring med slik behandling. I tillegg kommer krav om at personen m\u00e5 spesifisere hvilke type antipsykotika reservasjonen gjelder, og at erkl\u00e6ringen skal godkjennes av tvangsbegrensningsnemnd. I lys av dette er vi kritiske til at departementet legger til grunn at virketiden ikke b\u00f8r v\u00e6re lengre enn inntil 5 \u00e5r, og slik legger opp til betydelig forkorting av virketiden for reservasjoner sammenlignet med utvalgets forslag om 10 \u00e5rs virketid. N\u00e5r det gjelder de sp\u00f8rsm\u00e5l som stilles under pkt 6. 11.6.5 om ytterligere begrensninger i reservasjonsretten er vi derfor avvisende til disse.<\/p>\n<ul>\n<li>LDO ser ikke at det er gode grunner for departementets ulike forslag om ytterligere innsnevring av adgang til reservasjonsrett mot tvangsmedisinering med antipsykotika, og st\u00f8tter derfor ikke de skisserte alternativene for i h\u00f8ringsnotatet pkt 6.11.6. 5.<\/li>\n<\/ul>\n<ol start=\"2\">\n<li><strong> 4 Utfasing av bruk av mekaniske tvangsmidler i n\u00f8dsituasjoner<\/strong><\/li>\n<\/ol>\n<p>Departementet sp\u00f8r under pkt 6.12.6.2 om innspill til hvordan man kan sikre trygg h\u00e5ndtering av n\u00f8dsituasjoner samtidig som det legges til rette for redusert bruk av mekaniske innretninger med sikte p\u00e5 utfasing innen 2 \u00e5r.<\/p>\n<p>Dette er blant de sp\u00f8rsm\u00e5l personer med erfaring fra \u00e5 ha blitt beltelagt og ansatte i tjenestene er i best posisjon til \u00e5 besvare.<\/p>\n<p>Vi understreke imidlertid betydningen av at forslag om utfasing f\u00f8lges opp i videre lov-prosess, og st\u00f8tter departementets syn om at selv om det ikke er mulig \u00e5 forebygge alle n\u00f8dsituasjoner, m\u00e5 det v\u00e6re mulig \u00e5 forebygge umenneskelig og nedverdigende behandling, det vil si menneskerettsbrudd. <\/p>\n<ul>\n<li>P\u00e5 kort sikt m\u00e5 det sikres ressurser og tilgang til personale som i st\u00f8rre grad gj\u00f8r det mulig i st\u00f8rre grad \u00e5 forebygge bruk av belter i n\u00f8dsituasjoner og som sikrer at person i praksis ikke holdes lenger enn det som er strengt n\u00f8dvendig.<\/li>\n<li>Utbygging av reelle alternativer og pr\u00f8veprosjekter med \u00abputerom\/polstrede isolasjonsrom\u00bb som alternativer til belter i n\u00f8dsituasjoner b\u00f8r gjennomf\u00f8res s\u00e5 snart som mulig med sikte p\u00e5 at de skal finnes p\u00e5 alle avdelinger hvor det i dag brukes belter for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dsituasjoner under kontroll.<\/li>\n<\/ul>\n<ol start=\"2\">\n<li><strong> 5 Lovhjemmel for bruk av ECT uten samtykke<\/strong><\/li>\n<\/ol>\n<p>LDO viser til v\u00e5rt h\u00f8ringssvar fra 2019 om at vi ikke st\u00f8tter hjemmel for bruk av ECT uten samtykke. LDO merker seg imidlertid at departementet, til tross for at dokumentasjonen for effekt av ECT er av lav kvalitet og anbefalingene er gradert som svake, mener at ECT uten samtykke i noen helt f\u00e5 tilfeller vil kunne v\u00e6re medisinsk n\u00f8dvendig og forsvarlig som livreddende tiltak. Flertallets forslag til lovregulering i utkast til \u00a7 6-13 er uklart og gir ikke signal om at utgangspunktet er et forbud med klart definerte vilk\u00e5r for unntak.<\/p>\n<p>Vi fremhever derfor her <em>subsidi\u00e6rt<\/em> at dersom det blir aktuelt \u00e5 innf\u00f8re en slik adgang, b\u00f8r departementet i lov-prosessen legge til rette for at regulering skje i form av et klart forbud mot bruk av ECT uten samtykke som det s\u00e5 lovfestes vilk\u00e5r for unntak fra.<\/p>\n<ul>\n<li>LDO anbefaler at departementet vurderer grundigere om en adgang til ECT uten samtykke st\u00e5r seg i forhold til v\u00e5re menneskeretts forpliktelser:<\/li>\n<li>LDO anbefaler forbud mot bruk av ECT uten samtykke for \u00e5 unng\u00e5 risiko for menneskerettsbrudd. Dersom konklusjonen likevel blir at departementet vil g\u00e5 videre med forslag som gir adgang til dette, mener LDO subsidi\u00e6rt at hjemmel b\u00f8r gis i form av en forbudsregel som det s\u00e5 gis en snevert definert adgang til unntak fra<strong>.<\/strong>\n<\/li>\n<\/ul>\n<ol start=\"2\">\n<li><strong> 6 Krav om antatt samtykke<\/strong><\/li>\n<\/ol>\n<p>Prinsippet om selvbestemmelse og retten enhver har etter CRPD artikkel 12 til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til selv \u00e5 ut\u00f8ve sin rettslige handleevne taler med styrke for at et krav om antatt samtykke b\u00f8r v\u00e6re et selvstendig vilk\u00e5r for tvangsbehandling utenfor faretilfellene. Vi viser ellers til det som omtales i NOU 2019: 14 under punkt 14.4.3.2 om at dersom personens motstand mot det aktuelle behandlingstiltak er forenlig med hans eller hennes uttrykte oppfatninger eller holdninger til sp\u00f8rsm\u00e5let <em>f\u00f8r<\/em> beslutningskompetansen gikk tapt, mangler det \u00e5rsakssammenheng mellom manglende beslutningskompetanse og risikoen for skader som eventuelt utl\u00f8ses av \u00e5 nekte helse og omsorgstjenester punktum. Vi fremhever ogs\u00e5 utvalgets vurdering om at \u00e5 fokusere p\u00e5 om det foreligger \u00e5rsakssammenheng mellom risikoen for skade som her eventuelt til v\u00e6re knyttet til nektelsen av \u00e5 motta helsehjelp og den psykiske funksjonssvikten, det vil si frav\u00e6r av beslutningskompetanse, har en sterk etisk appell.<\/p>\n<p>Vi merker oss derfor at HOD h\u00f8ringsnotatet 6.6.5 utrykker at departementet <em>ikke<\/em> st\u00f8tter tvangslovutvalgets forslag om krav om antatt samtykke b\u00f8r innf\u00f8res som selvstendig vilk\u00e5r for tvang utenfor fare tilfellene, men heller b\u00f8r inng\u00e5r i helhetsvurderingen av om tvang skal iverksettes.<\/p>\n<p>Vi skal ikke gjenta det vi skrev i forrige h\u00f8ringsrunde, men likevel fremheve momenter som vi ikke kan se at departementet har vurdert. Vi viser til argumenter i h\u00f8ringsnotatet om hvorfor HOD ikke vil f\u00f8lge opp utvalgets forsag om krav om antatt samtykke som vilk\u00e5r utenfor faretilfellene. Departementet viser til at det i situasjoner der det er usikkert hva personen ville ha ment, er tvilsomt om et krav om antatt samtykke rent faktisk kan bidra til \u00e5 styrke en persons rettssikkerhet. I tillegg viser departementet til praktiske utfordringer, som at det vil v\u00e6re arbeidskrevende \u00e5 finne ut hva en person ville ha ment. Det vises ogs\u00e5 til at de senere \u00e5r har skjedd en utvikling i retning av styrket brukermedvirkning det vil si at allerede tas hensyn til personens \u00f8nsker.<\/p>\n<p>Dette er vektige innvendinger. Vi ser derfor grunn til \u00e5 fremheve at et system for beslutningsst\u00f8tte som n\u00e5 skal utredes av Helsedirektoratet i betydelig grad b\u00f8r kunne svare p\u00e5 de innvendinger departementet anf\u00f8rer mot \u00e5 innf\u00f8re krav om antatt samtykke som selvstendig vilk\u00e5r for tvang utenfor fare tilfellene.<\/p>\n<ul>\n<li>Vi mener HOD i den videre prosessen b\u00f8r vurdere krav om antatt samtykke som vilk\u00e5r for tvang utenfor faretilfellene i lys av arbeidet som p\u00e5g\u00e5r med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass tilgang til beslutningsst\u00f8tte ogs\u00e5 p\u00e5 helse- og omsorgsrettens omr\u00e5de. Tilgang til beslutningsst\u00f8tte vil kunne gj\u00f8re vurderinger av om det foreligger antatt samtykke enklere og tryggere.<\/li>\n<\/ul>\n<p>N\u00e5r et system for beslutningsst\u00f8tte er p\u00e5 plass vil krav om antatt samtykke utenfor faretilfellene styrke personlig autonomi for personen kunne og gj\u00f8re det mer praktisk \u00e5 legge til grunn et krav om antatt samtykke &#8211; uten at personens rettssikkerhet svekkes.<\/p>\n<ol start=\"3\">\n<li>\n<h3><strong> Innspill til HODs sp\u00f8rsm\u00e5l i h\u00f8ringsnotat side 10 og 11.<\/strong><\/h3>\n<\/li>\n<\/ol>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 side 10 og 11 i h\u00f8ringsnotat vil som nevnt innledningsvis best besvares av de som skal ut\u00f8ve tjenestene og personer med erfaringskompetanse med bruk av tjenestene. Ombudet vil imidlertid s\u00e6rlig fremheve enkelte forutsetninger vi er s\u00e6rlig opptatt av n\u00e5r det gjelder hva som m\u00e5 til p\u00e5 kommunalt, regionalt og statlig niv\u00e5 for \u00e5 innf\u00f8re et nytt regelverk for bruk av tvang i helse og omsorgssektoren:<\/p>\n<p>I Hurdalsplattformen er det omtalt at \u00abregjeringen vil lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse, med \u00f8remerkede midler, og hovedvekt p\u00e5 kommunale tjenester\u00bb. Vi viser til v\u00e5rt h\u00f8ringssvar fra desember 2019 og fremhever at det er helt vesentlig at regjeringens i sin signaliserte styrking av psykiske helsetjenester, bygger p\u00e5 prinsippet om selvbestemmelse og retten til rettslig handleevne, uavhengig av funksjonsnedsettelse &#8211; i tr\u00e5d med den menneskerettslige utviklingen p\u00e5 feltet \u2013 og at bruk av tvang utgj\u00f8r alvorlig inngrep i fysisk og psykisk integritet.<\/p>\n<p>I NOU 2019:14 legger Tvangslovutvalget vekt p\u00e5 forebygging av tvang, og plikt til rettelegging for frivillighet. Som et ledd i dette m\u00e5 spesialisthelsetjenesten og kommunene samarbeide i langt st\u00f8rre grad for \u00e5 dokumentere at tjenestenes plikt til &#8211; og det enkelte menneskets rett til &#8211; frivillig tilrettelagt tilbud har blitt oppfylt. Vi utdyper dette nedenfor.<\/p>\n<p><strong>3.1 P\u00e5 kommunalt niv\u00e5: <\/strong><\/p>\n<p>Kommunene har etter ogs\u00e5 gjeldende rett plikt til \u00e5 sikre egnet individuelt tilrettelegging av kommunale tjenester av varig karakter til personer med psykososiale og kognitive funksjonsnedsettelser jf. likestillings og diskrimineringsombuds loven \u00a7 20 annet ledd. Det plikten etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 20 annet ledd tilf\u00f8rer utover det som f\u00f8lger av forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 4 knytter seg prim\u00e6rt til at siktem\u00e5let etter ldl \u00a7 20 annet ledd klart er \u00e5 sikre <em>likeverdighet<\/em>.<a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\">[2]<\/a> Norsk lov skal ogs\u00e5 tolkes i lys av Norges forpliktelser etter CRPD artikkel 25. Vi viser til art 25 bokstav b), c) og d) om at konvensjonspartene skal<\/p>\n<p>\u00abb)s\u00f8rge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r de helsetjenester som de trenger spesielt p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne, herunder tidlig utredning og inngripen<a href=\"#_ftn3\" name=\"_ftnref3\">[3]<\/a>, samt tjenester for \u00e5 begrense og forhindre ytterligere funksjonsnedsettelser, ogs\u00e5 blant barn og eldre, c) s\u00f8rge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne tilbys slike helsetjenester s\u00e5 n\u00e6r hjemstedet som mulig, ogs\u00e5 i distriktene, d) kreve at medisinsk personell gir mennesker med nedsatt funksjonsevne like god behandling som den som gis til andre, herunder at behandlingen skal skje p\u00e5 grunnlag av <em>fritt og informert<\/em> samtykke, blant annet ved bevisstgj\u00f8ring om menneskerettighetene, verdigheten, selvbestemmelsesretten og behovene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, gjennom oppl\u00e6ring og iverksettelse av etiske standarder for offentlige og private helsetjenester.\u00bb<\/p>\n<p>Dette taler for at plikten til \u00e5 sikre tjenester som er egnet og n\u00f8dvendige for \u00e5 forebygge bruk av tvang overfor personer med ulike former for psykososiale og kognitive funksjonsnedsettelser ikke b\u00f8r tolkes for snevert, og at kommunen b\u00f8r v\u00e6re forsiktig med \u00e5 vektlegge kortsiktige \u00f8konomiske kostnader med et tilretteleggingstiltak som p\u00e5 lengre sikt kan forebygge tvang og \u00f8kte kostnader til spesialisthelsetjeneste.<\/p>\n<p>I praksis er det imidlertid betydelige utfordringer n\u00e5r det gjelder kommunenes oppfyllelse av plikten til \u00e5 sikre egnede individuelt tilpassede tjenester. Dette rammer i s\u00e6rlig stor grad personer som faller inn under de kategorier hvor tvang er aktuelt etter gjeldende rett, og hvor tvang kan bli konsekvensen av mangel p\u00e5 tilpasset kommunal oppf\u00f8lging.<\/p>\n<p>I rapporten \u00abBruk av tvang innen psykisk helsevern &#8211; erfaringer fra pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og ansatte,<a href=\"#_ftn4\" name=\"_ftnref4\">[4]<\/a> utarbeidet av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, august 2021 vises det at tilstrekkelige kommunale tilbud tilpasset personens egne behov er et av de tiltakene som ville v\u00e6re mest effektivt for \u00e5 forebygge bruk av tvang. Dette rapporteres fra s\u00e5vel personer med erfaring fra selv har blitt utsatt for tvang og fra p\u00e5r\u00f8rende med erfaring med tvang.<\/p>\n<p>Ogs\u00e5 gjennom v\u00e5rt samarbeid med ulike sivilsamfunns organisasjoner har vi f\u00e5tt opplyst at innen dagens <em>psykisk helsevern<\/em> er det et omfattende problem at personer som utskrives fra opphold under tvungent psykiske helsevern i spesialisthelsetjenesten, ikke f\u00e5r tilstrekkelig oppf\u00f8lging n\u00e5r de kommer hjem, det vil si i kommunene. Dette kan bidra til reinnleggelser p\u00e5 tvang som kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt dersom personene hadde f\u00e5tt bedre oppf\u00f8lging fra kommunen og ACT eller FACT team. I regioner der det er sengeplasser ledig i tvungent i psykisk helsevern, kan det ogs\u00e5 bidrar til at personene blir holdt lengre p\u00e5 tvang enn det er lovgrunnlag for, fordi helsepersonalet ikke \u00f8nsker \u00e5 utskrive personer fra tvangsopphold dersom de er kjent med at personen ved utskriving ikke f\u00e5r tilstrekkelig oppf\u00f8lging i kommunen og i hjemmet.<\/p>\n<p>Vi viser i den forbindelse ogs\u00e5 til at i rapport om fremtidens psykiske helsevern og rusbehandling, bestilt av forrige regjering, fremheves det at trenden med \u00e5 bevege seg bort fra d\u00f8gnbehandling til mer poliklinisk behandling skal styrkes. Det vil si mer behandling mens man bor hjemme.<\/p>\n<p>For \u00e5 oppn\u00e5 tvangsbegrensning, er det derfor avgj\u00f8rende \u00e5 styrke <em>kommunenes forutsetninger <\/em>til \u00e5 gi individuelt tilpassede tjenester, ogs\u00e5 til personer som har mer omfattende psykososiale eller kognitive funksjonsnedsettelser.<\/p>\n<p>En slik utvikling i retning av at personer med ulike former for psykososiale funksjonsnedsettelser skal f\u00e5 oppf\u00f8lging og behandling mens de bor hjemme, forutsetter en betydelig \u00f8kning av ressurser til personale som er kvalifisert og har tid til \u00e5 f\u00f8lge opp den p\u00e5 egnet og individuelt tilpasset m\u00e5te, slik at en god behandlingsrelasjon kan oppn\u00e5s ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder mennesker med mer omfattende psykososiale funksjonsnedsettelser. Dette er vesentlig for \u00e5 sikre retten til likeverdig helsehjelp til personen selv, og for \u00e5 unng\u00e5 risiko for at relasjonene personen har til sine p\u00e5r\u00f8rende blir skadelidende \u2013 noe som igjen kan hindre bedring av psykososial funksjon og livskvalitet.<\/p>\n<p>Ombudet er i ferd med \u00e5 ferdigstille egne unders\u00f8kelser n\u00e5r det gjelder tilgangen p\u00e5 helse- og omsorgstjenester for <em>utviklingshemmede. <\/em><\/p>\n<p>Blant v\u00e5re funn er tilfeller hvor mangel p\u00e5 tilgang p\u00e5 individuelt tilpassede helse- og omsorgstjenester gj\u00f8r at bruk av tvang i praksis oppleves n\u00f8dvendig.<\/p>\n<p>Vi fremhever at v\u00e5re funn taler for at styrkede ressurser til kommunale helse- og omsorgstjenester for utviklingshemmede er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne oppn\u00e5 redusert bruk av tvang ogs\u00e5 for denne gruppen.<\/p>\n<p>Vi viser ellers til at det er velkjent at bruk av tvang kan \u00f8ke n\u00e5r det er mangel p\u00e5 kvalifisert personale i tjenesteytingen. Styrking av tilgang p\u00e5 kvalifisert helse- og omsorgstjenester i kommunene blir i lys av dette en grunnleggende og vesentlig forutsetning for \u00e5 sikre tvangsbegrensing i praksis.<\/p>\n<ul>\n<li>\u00c5 sikre at kommunene har de n\u00f8dvendige ressursmessige forutsetninger for \u00e5 oppfylle plikten etter bla likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 20 annet ledd til \u00e5 gi individuelt tilrettelagte kommunale tjenester &#8211; ogs\u00e5 overfor personer med mer omfattende psykososiale og kognitive funksjonsnedsettelser &#8211; synes helt vesentlig for at tvangsbegrensning skal kunne realiseres, uten at det samtidig g\u00e5r p\u00e5 bekostning av den enkeltes reelle tilgang til helse- og omsorgstjenester.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>3.3 P\u00e5 regionalt og statlig niv\u00e5:<\/strong><\/p>\n<p>I Hurdalsplattformen fremg\u00e5r at ny opptrappingsplan for psykisk helse skal sikre \u00f8kt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, hindre nedbygging av sengeplasser og omfatte en s\u00e6rskilt satsing p\u00e5 barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentre. Det er vel kjent at gjennomsnittlig liggetid i psykisk helsevern allerede har g\u00e5tt ned de siste \u00e5rene og slik sett er signalene om \u00e5 hindre videre nedbygging rimelig. <\/p>\n<ul>\n<li>LDO fremhever at spesialisthelsetjenestens forutsetninger for \u00e5 yte tjenester tilpasset personens behov m\u00e5 styrkes. Vi viser til de erfaringer som er omtalt i rapporten \u00abBruk av tvang innen psykisk helsevern &#8211; erfaringer fra pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og ansatte,<a href=\"#_ftn5\" name=\"_ftnref5\">[5]<\/a> utarbeidet av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, august 2021 <span>indd (erfaringskompetanse.no)<\/span>. Her fremhever personer som selv har v\u00e6rt underlagt tvang i tjenestene i psykisk helsevern, at tilgang p\u00e5 en behandler som kjenner personen godt over tid og tilstrekkelig behandling i spesialisthelsetjenesten tilpasset vedkommendes egne behov, er det forebyggende tiltaket som i st\u00f8rst grad anses \u00e5 kunne forebygge bruk av tvang.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>LDO fremhever at den menneskerettslige utviklingen, med \u00f8kt vektlegging av prinsippet om selvbestemmelse, m\u00e5 v\u00e6re utgangspunkt ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder styrking av sengeplasser og annet behandlingstilbud i psykisk helsevern. Vi presiserer derfor at det er antallet <em>frivillige sengeplasser<\/em> for mennesker som i en periode kan ha behov for spesialisert helsehjelp som f\u00f8lge av psykososiale funksjonsnedsettelser b\u00f8r styrkes. I den sammenheng b\u00f8r man bygge p\u00e5 de positive erfaringene med <em>brukerstyrte sengeplasser<\/em> og styrke tilgangen p\u00e5 dette i alle landets regioner.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>I rapporten om fremtidens helsetjenester bestilt av forrige regjering legges til grunn at flere av de polikliniske konsultasjonene skal skje digitalt. Styrket tilgang p\u00e5 digitale tjenester m\u00e5 ikke skje p\u00e5 bekostning av styrket tilgang p\u00e5 individuelt tilpasset oppf\u00f8lging for personer som har de mest omfattende utfordringene og behovene og som ikke vil kunne benytte seg av digitale tjenester.<\/li>\n<\/ul>\n<h3><strong>4) Avsluttende merknader &#8211; om menneskerettslig tiln\u00e6rming <\/strong><\/h3>\n<p>Den nye regjeringen har signalisert i Hurdalsplattformen at den vil evaluere krav om manglende samtykkekompetanse, som ble innf\u00f8rt som tilleggsvilk\u00e5r for tvang, <em>utenfor fare tilfellene<\/em>, i 2017.<\/p>\n<p>LDO fremhever at denne lovendringen var et skritt i riktig retning for \u00e5 anerkjenne at prinsippet om selvbestemmelse for personer med psykososiale funksjonsnedsettelser som ikke er til fare for seg selv eller andre. Regjeringen b\u00f8r ha fokus p\u00e5 \u00e5 sikre at retten disse personene har etter b\u00e5de CRPD og norsk rett, til <em>tilrettelagt frivillig behandling<\/em>, oppfylles <em>i praksis<\/em>. Dette forutsetter styrket innsats og \u00f8remerkede ressurser b\u00e5de i kommunen og i spesialisthelsetjenesten, og er n\u00f8dvendig for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig og diskriminerende tvang.<\/p>\n<p>Departementet skriver under pkt 6.5.3 p\u00e5 side 44 om menneskerettighetene at i de situasjoner der det er fare for andre st\u00e5r \u00abrett mot urett\u00bb\u2026 inngrep i retten til et individ (den som har urett) er samtidig et vern av retten til et annet\u00bb. \u00c5 beskrive personer som anses \u00e5 v\u00e6re til fare for andre som \u00abden som har urett\u00bb kan etter LDOs vurdering gi uheldig signal. Voldsrisikovurderinger er usikre og det er vesentlig \u00e5 formidle at ogs\u00e5 personer som anses \u00e5 v\u00e6re til fare for andre er beskyttet av menneskerettighetene og skal ha rettssikkerhet. Tvangslovutvalget var ikke sammensatt med sikte p\u00e5 \u00e5 foresl\u00e5 regelverk for personer som kan anses farlige for andre. Vi ser grunn til \u00e5 gjenta v\u00e5rt h\u00f8ringsinnspill til tvangslovutvalgets forslag i 2019 <span>LDO &#8211; H\u00f8ringssvar &#8211; NOU 2019: 14: Tvangsbegrensningsloven<\/span> om at det er et behov for eget utvalg som f\u00e5r som et avgrenset mandat \u00e5 vurdere hva som er egnet regulering av tvang i tilfeller hvor det anses \u00e5 foreligge fare for andre. <\/p>\n<p>Vennlig hilsen<\/p>\n<p>May Schwartz<\/p>\n<p>fungerende likestillings- og diskrimineringsombud <\/p>\n<p>Guri Hestfl\u00e5tt Gabrielsen<\/p>\n<p> fagdirekt\u00f8r<\/p>\n<p>Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/_bilder-til-nye-nettsider\/rapporter\/ldo_retten_til_selvbestemmelse_elektronisk_utgave.pdf<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a> Det fremg\u00e5r av forarbeidene til likestillings og diskrimineringsloven at bestemmelsen ikke endrer kommunens plikter etter helse- og omsorgstjenesteloven, men klargj\u00f8r plikten til \u00e5 tilby tjenester som er <em>tilpasset den enkeltes behov for \u00e5 sikre et likeverdig behov<\/em> (jf Prop 81 L (2016-2017) kapitel 30 side 326.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref3\" name=\"_ftn3\">[3]<\/a> P\u00e5 engelsk er ordlyden her \u00abintervention\u00bb <span>Article 25 \u2013 Health | United Nations Enable<\/span>.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref4\" name=\"_ftn4\">[4]<\/a> <span>P2104819_Tvangsrapport_2021.indd (erfaringskompetanse.no)<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref5\" name=\"_ftn5\">[5]<\/a> <span>P2104819_Tvangsrapport_2021.indd (erfaringskompetanse.no)<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<div class=\"col-sm-12 col-md-4\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<div class=\"btn-link\"><a title='Til \"H\u00f8yringar arkiv\" side.' href=\"https:\/\/www.ldo.no\/arkiv\/hoyringsarkiv\/\">Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget 1)Innledning &#8211; mandat og avgrensing Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som lovfestet mandat \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der p\u00e5 grunn av blant annet funksjonsnedsettelse, og skal f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon 13. desember 2006 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[30],"class_list":["post-16314","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-30"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget 1)Innledning &#8211; mandat og avgrensing Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som lovfestet mandat \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der p\u00e5 grunn av blant annet funksjonsnedsettelse, og skal f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon 13. desember 2006 [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"29 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/\",\"name\":\"Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2021-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget - Arkiv","og_description":"Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget 1)Innledning &#8211; mandat og avgrensing Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som lovfestet mandat \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der p\u00e5 grunn av blant annet funksjonsnedsettelse, og skal f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon 13. desember 2006 [&hellip;]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"29 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/","name":"Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2021-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2021-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-oppfolging-av-forslagene-fra-tvangslovutvalget\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Oppf\u00f8lging av forslagene fra Tvangslovutvalget"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16314"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16314\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16314"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16314"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}