{"id":16317,"date":"2021-01-01T00:00:00","date_gmt":"2021-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-til-nou-202017-varslede-drap-partnerdrapsutvalgets-utredning\/"},"modified":"2021-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2021-01-01T00:00:00","slug":"2021-horingssvar-til-nou-202017-varslede-drap-partnerdrapsutvalgets-utredning","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-til-nou-202017-varslede-drap-partnerdrapsutvalgets-utredning\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar til NOU 2020:17 Varslede drap – Partnerdrapsutvalgets utredning"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar til NOU 2020:17 Varslede drap – Partnerdrapsutvalgets utredning<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 22. februar 2021, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt \u00abNOU 2020:17 Varslede drap? Partnerdrapsutvalgets utredning\u00bb p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 30. april 2021.<\/p>\n

1. Innledning<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 jobbe for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant annet kj\u00f8nn, etnisitet, religion, livssyn, alder, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk og funksjonsnedsettelse. Vold i n\u00e6re relasjoner, kj\u00f8nnsbasert vold og vold rettet mot personer med et diskrimineringsvern, kan anses som alvorlige former for diskriminering.<\/p>\n

Ikke-diskrimineringsprinsippet forbyr ogs\u00e5 diskriminering i hjelpeapparatets tjenesteyting overfor brukerne. Likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 24 sl\u00e5r blant annet fast at alle har rett p\u00e5 likeverdige og trygge tjenester, og at offentlige myndigheter skal jobbe aktivt for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering, og for \u00e5 forebygge kj\u00f8nnsbasert vold. Manglende forebygging av partnervold vil kunne v\u00e6re i strid med likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskriminerings-konvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Samtlige konvensjoner p\u00e5legger statene \u00e5 treffe tiltak for \u00e5 beskytte henholdsvis kvinner, personer med etnisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn og mennesker med nedsatt funksjonsevne mot vold og overgrep.[1]<\/span><\/p>\n

Dersom det offentlige hjelpeapparatet ikke klarer \u00e5 beskytte innbyggerne mot volden de er utsatt for, vil det dermed kunne anses som et alvorlig likestillingsproblem, i strid med ikke-diskrimineringsprinsippet, nasjonale lover og menneskerettighetene. Dette arbeidet m\u00e5 derfor, etter ombudets syn, ha h\u00f8y prioritet.<\/p>\n

Ombudets overordnede syn<\/strong><\/p>\n

Ombudet vil ber\u00f8mme utvalget for det solide arbeidet som er gjort med utredningen. Vi mener utvalgets anbefalinger kan bidra til at forebyggingspotensialet som finnes i det offentlige hjelpeapparatet utnyttes bedre enn i dag, og at gjennomf\u00f8ring av tiltakene vil bidra til \u00e5 forebygge, avdekke og avverge vold i n\u00e6re relasjoner og partnerdrap. Vi anbefaler at regjeringen f\u00f8lger opp og vurderer alle de foresl\u00e5tte tiltakene.<\/p>\n

I lys av v\u00e5rt mandat \u00f8nsker vi \u00e5 trekke frem noen av anbefalingene som vi mener er s\u00e6rlig viktige, og som det haster med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass:<\/p>\n

    \n
  1. En permanent partnerdrapskommisjon. (18.4)<\/li>\n
  2. En plikt for kommunene til \u00e5 vedta handlingsplaner mot vold i n\u00e6re relasjoner. (16.12)<\/li>\n
  3. En plikt for kommunene til \u00e5 etablere en tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell. (16.13)<\/li>\n
  4. Jevnlige informasjonskampanjer for \u00e5 gi fenomenforst\u00e5else om vold i n\u00e6re relasjoner og om hjelpetilbudet. (16.9, 16.11, 17.3.3)<\/li>\n
  5. Et styrket krisesentertilbud. (17.3)<\/li>\n
  6. At forslaget til tolkelov vedtas og implementeres. (16.4)<\/li>\n
  7. Et kompetansel\u00f8ft i det offentlige hjelpeapparatet. (16.8)<\/li>\n
  8. \u00d8kt bruk av omvendt voldsalarm. (17.1.2)<\/li>\n<\/ol>\n

    I tillegg mener ombudet at:<\/p>\n

      \n
    1. I alt voldsforebyggende arbeid m\u00e5 det v\u00e6re en s\u00e6rlig oppmerksomhet rettet mot personer som kan v\u00e6re spesielt s\u00e5rbare\/risikoutsatte. Dette gjelder ogs\u00e5 ved utforming av tiltak, regler, retningslinjer og anbefalinger.<\/li>\n
    2. Utlendingsloven \u00a7 53 b og UDIs praksis n\u00e5r det gjelder \u00e5 innvilge opphold p\u00e5 selvstendig grunnlag, b\u00f8r utredes og muligens endres.<\/li>\n
    3. Lov om fri rettshjelp m\u00e5 fortsatt omfatte fritt rettsr\u00e5d uten behovspr\u00f8ving til den som har v\u00e6rt utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven \u00a7 107 a f\u00f8rste ledd bokstav a eller b.<\/li>\n
    4. Det m\u00e5 avsettes tilstrekkelige \u00f8konomiske ressurser til arbeidet mot vold i n\u00e6re relasjoner, partnervold og partnerdrap.<\/li>\n<\/ol>\n

      2. S\u00e6rlig om risikoutsatte grupper og offentlige myndigheters aktivitetsplikt<\/h3>\n

      Vold i n\u00e6re relasjoner, parnervold og partnerdrap kan ramme alle. Personer som har en risiko for \u00e5 oppleve diskriminering, kan imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig risikoutsatte for denne type vold, og s\u00e6rlig s\u00e5rbare n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 h\u00e5ndtere volden.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder alvorlig helsetruende vold, vedvarende vold og seksuell vold i n\u00e6re relasjoner\/mellom partnere, er kvinner overrepresentert som utsatt sammenlignet med menn. Kj\u00f8nnsperspektivet er derfor viktig for \u00e5 forst\u00e5 denne typen vold. \u00c5 beskytte kvinner utsatt for slik vold er ogs\u00e5 sentralt for Norges oppfyllelse av forpliktelser som f\u00f8lger av blant annet kvinnediskrimineringskonvensjonen og Istanbul-konvensjonen.<\/p>\n

      I omfangsunders\u00f8kelsen til Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS), oppgir i underkant av to prosent av mennene at de har v\u00e6rt utsatt for alvorlig partnervold.[2]<\/span> Menn utsatt for partnervold kan v\u00e6re i en s\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon, blant annet fordi det er grunn til \u00e5 anta at voldsutsatte menn er tilbakeholdne med \u00e5 fortelle om og s\u00f8ke om hjelp for volden de utsettes for.[3]<\/span><\/p>\n

      Forskning viser ogs\u00e5 at lhbtiq-personer, og personer som bryter med kj\u00f8nnsstereotype oppfatninger eller sosialt aksepterte kj\u00f8nnsroller, noe oftere kan v\u00e6re utsatt for vold i n\u00e6re relasjoner enn heterofile. Lhbtiq-personer med minoritetsbakgrunn kan dessuten v\u00e6re i en s\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon, blant annet fordi kunnskapen p\u00e5 dette feltet synes \u00e5 v\u00e6re mangelfull i hjelpeapparatet.[4]<\/span><\/p>\n

      Forekomst av vold og overgrep i samiske samfunn har v\u00e6rt h\u00f8y.[5]<\/span> Samtidig har blant annet fornorskningspolitikken bidratt til at mange personer med samisk bakgrunn er tilbakeholdne med \u00e5 s\u00f8ke hjelp hos det offentlige.[6]<\/span> Av den grunn er det s\u00e6rlig viktig at hjelpeapparatet har samisk kulturkompetanse og tilrettelegger spr\u00e5klig, slik at de kan komme i posisjon til \u00e5 hjelpe voldsutsatte i samiske samfunn.<\/p>\n

      Det er vanskelig \u00e5 tallfeste partnervold og partnerdrap knyttet til innvandrerbakgrunn. Gjennomgangen til partnerdrapsutvalget viser likevel at et betydelig antall utsatte og gjerningspersoner hadde innvandrerbakgrunn. CERD-komiteen har ved flere anledninger kommet med spesifikke anbefalinger til Norge for \u00e5 motvirke interseksjonell diskriminering av voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn.[7]<\/span> Videre kan personer med etnisk minoritetsbakgrunn v\u00e6re s\u00e6rlig s\u00e5rbare n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 hjelp dersom de utsettes for vold.[8]<\/span><\/p>\n

      En opphopning av livsutfordringer, som vedvarende lavinntekt, rusproblemer og psykiske lidelser, kan gi \u00f8kt risiko for \u00e5 beg\u00e5 eller utsettes for vold i n\u00e6re relasjoner eller drap. Her er det verdt \u00e5 merke seg at flukt og migrasjon er en psykisk belastning som kan medf\u00f8re vedvarende psykiske helseplager. Tilv\u00e6relsen som flyktning eller asyls\u00f8ker kan ogs\u00e5 gi grunnlag for psykiske plager.[9]<\/span> Det b\u00f8r etter ombudets syn rettes \u00f8kt oppmerksomhet mot utsatte og gjerningspersoner med flykningbakgrunn, og betydningen av eksempelvis \u00e5 leve under sterkt psykisk stress p\u00e5 grunn av uavklart oppholdsstatus, av \u00e5 ha krigstraumer og s\u00e5 videre.<\/p>\n

      En levek\u00e5rsunders\u00f8kelse utf\u00f8rt av NTNU samfunnsforskning, viste at funksjonshemmede, s\u00e6rlig ved psykiske funksjonsnedsettelser, i st\u00f8rre grad enn andre oppgir \u00e5 ha blitt rammet av vold i n\u00e6re relasjoner.[10]<\/span> Funksjonshemmede er ogs\u00e5 en ekstra utsatt gruppe n\u00e5r det gjelder slik vold. En \u00e5rsak til dette er at noen er avhengige av tjenester og personlig assistanse i egen bolig, eller de lever i bofellesskap eller omsorgsboliger der volds- og overgrepsut\u00f8vere kan v\u00e6re tjenesteytere eller andre beboere.[11]<\/span> Dermed er det n\u00f8dvendig med kunnskap om risikoutsattheten, og at det iverksettes egnede beskyttelsestiltak for denne gruppen.<\/p>\n

      Til sist har NKVTS etter en nasjonalt forekomststudie sl\u00e5tt fast at vold mot eldre er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem.[12]<\/span> NIM understreker ogs\u00e5 at vold og overgrep mot eldre er en menneskerettslig utfordring, b\u00e5de for hjemmeboende personer og personer som bor p\u00e5 institusjon\/sykehjem.[13]<\/span><\/p>\n

      For at ansatte i hjelpeapparatet skal kunne komme i posisjon til \u00e5 klare \u00e5 hjelpe utsatte og ut\u00f8vere, er det etter dette avgj\u00f8rende at det er bevissthet omkring diskriminering og sammensatt diskriminering, samt om risikofaktorer\/<\/p>\n

      s\u00e5rbarhetsfaktorer og vold. \u00c5 ha kunnskap om hvordan ulike s\u00e5rbarhetsfaktorer\/diskrimineringsgrunnlag, b\u00e5de alene og sammen, kan \u00f8ke risikoen for voldsutsatthet, er etter ombudets syn avgj\u00f8rende for \u00e5 klare \u00e5 avdekke og avverge vold i n\u00e6re relasjoner. Videre er det n\u00f8dvendig med kunnskap om forhold som \u00f8ker risikoen for ikke \u00e5 f\u00e5 hjelp dersom man utsettes for vold. Et kompetansel\u00f8ft i det offentlige hjelpeapparatet m\u00e5 derfor inkludere kunnskap om risikoutsatte grupper.<\/p>\n

      Ogs\u00e5 ved utforming av tiltak, regler, retningslinjer og anbefalinger for \u00e5 forebygge vold i n\u00e6re relasjoner, partnervold og partnerdrap, mener ombudet at man hele tiden m\u00e5 v\u00e6re bevisst s\u00e6rlig risikoutsatte grupper, p\u00e5 sammensatt diskriminering og p\u00e5 volden i et interseksjonelt perspektiv. Slik kan tiltakene, reglene, retningslinjene og anbefalingene ogs\u00e5 tilpasses og tilrettelegges for ulike brukerforutsetninger og behov.<\/p>\n

      Fra 1. januar 2020 er ogs\u00e5 alle offentlige myndigheter p\u00e5lagt \u00e5 jobbe \u00abaktivt, m\u00e5lrettet og planmessig\u00bb, \u00abi all sin virksomhet\u00bb, for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering.[14]<\/span> Det kreves blant annet at det gj\u00f8res en systematisk innsats og iverksettes tiltak for \u00e5 sikre likeverdige tilbud for alle, uavhengig av blant annet kj\u00f8nn, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk, etnisitet, religion\/livssyn, funksjonsnedsettelse og\/eller seksuell orientering. Lovteksten presiserer at plikten ogs\u00e5 inneb\u00e6rer at offentlige myndigheter skal forebygge kj\u00f8nnsbasert vold. En innsats rettet mot risikoutsatte grupper i det voldsforebyggende arbeidet, vil dermed v\u00e6re i tr\u00e5d med offentlige myndigheters aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 24.<\/p>\n

      3. N\u00e6rmere om de ulike anbefalingene fra partnerdrapsutvalget<\/h3>\n