{"id":16326,"date":"2021-01-01T00:00:00","date_gmt":"2021-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/"},"modified":"2021-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2021-01-01T00:00:00","slug":"2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/","title":{"rendered":"Regulering av konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar"},"content":{"rendered":"<div class=\"articlepagenew\">\n<div class=\"container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12 col-md-8\">\n<article>\n<div class=\"block block-container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<h2>Regulering av konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar<\/h2>\n<h3>1. Innledning<\/h3>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 2. juli 2021 og til e-post med innvilgelse av utsatt svarfrist 13. oktober 2021.<\/p>\n<p>Ombudets h\u00f8ringssvar er gitt med utgangspunkt i ombudets mandat, som er \u00e5 arbeide for \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, graviditet, permisjon ved f\u00f8dsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk og alder. Ombudet skal gi veiledning om likestilling og diskriminering og f\u00f8rer tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n<p>I denne forbindelse er det s\u00e6rlig den delen av mandatet som gjelder likestilling og diskriminering p\u00e5 grunn av religion og livssyn, alder, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk som er relevant for v\u00e5re innspill. I forlengelsen av dette vil vi understreke at vi ikke har gjort inng\u00e5ende vurderinger av forslaget i et strafferettsperspektiv, og at vi ser det som naturlig at andre akt\u00f8rer bidrar med sin ekspertise p\u00e5 dette.<\/p>\n<p>Ombudets overordnede syn er at departementet har gjort en god vurdering og avveining mellom de ulike rettighetene i sitt h\u00f8ringsforslag. Ombudets utgangspunkt er at konverteringsterapi er en praksis som har stort skadepotensial og som kan v\u00e6re i strid med ulike menneskerettigheter, herunder retten til privatliv og familieliv, retten til h\u00f8yest oppn\u00e5elige helse, frihet fra tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling og frihet fra diskriminering. S\u00e6rlig alvorlig er slik praksis n\u00e5r den rettes mot barn og unge mennesker. Ombudet mener derfor at konverteringsterapi b\u00f8r forbys, at brudd p\u00e5 forbudet skal v\u00e6re straffbart og at forbudet b\u00f8r g\u00e5 s\u00e5 langt som statens skj\u00f8nnsmargin tilsier, vurdert opp mot Norges menneskerettslige forpliktelser. Skadevirkninger av handlingene b\u00f8r inng\u00e5 som del av gjerningsbeskrivelsen i straffebestemmelsen. H\u00e5ndheving av straffebudet og oppf\u00f8lging av ofre er tilknyttede problemstillinger som b\u00f8r utredes n\u00e6rmere, se punkt 4 nedenfor.<\/p>\n<p>Konverteringsterapi kan etter omstendighetene vurderes som brudd p\u00e5 forbudet mot diskriminering og trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Likestillings- og diskrimineringsloven h\u00e5ndheves imidlertid ikke innen familieliv og i rent personlige forhold. I og med at konverteringsterapi i Norge etter hva som er kjent i st\u00f8rre grad enn i en del andre land foreg\u00e5r i religi\u00f8se eller private sammenhenger, vil et straffebud ha ekstra betydning. S\u00e6rlig viktig er hvilket signal et straffebud mot konverteringsterapi gir i samfunnet n\u00e5r det gjelder likeverd og respekt for menneskers integritet, kj\u00f8nnsidentitet og seksuelle orientering, samt alvorligheten av handlinger som bidrar til \u00e5 endre, undertrykke eller fornekte disse grunnleggende elementene av en person. <\/p>\n<p>Forskning fra utlandet viser at handlinger som faller inn under samlebegrepet konverteringsterapi slik det er beskrevet i h\u00f8ringsnotatet, kan v\u00e6re sv\u00e6rt skadelige. Bufdirs kartlegging av kjennskap til konverteringsterapi fra 2020 viste at personer ogs\u00e5 i Norge utsettes for konverteringsterapi. LHBTIQ-befolkningen i Norge rapporterer om d\u00e5rligere fysisk og psykisk helse og lavere opplevd livskvalitet enn andre, if\u00f8lge levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen Seksuell orientering, kj\u00f8nnsmangfold og levek\u00e5r fra 2020 og SSBs livskvalitetsunders\u00f8kelse samme \u00e5r. Dette understreker viktigheten av \u00e5 innf\u00f8re et forbud mot konverteringsterapi.<\/p>\n<p>Vi mangler imidlertid forskning p\u00e5 konverteringsterapi i norsk sammenheng. I og med at reguleringen til dels vil inneb\u00e6re \u00e5 balansere menneskerettigheter, herunder \u00e5 gj\u00f8re inngrep i dem, er det avgj\u00f8rende at faktagrunnlaget er godt, slik at man kan gj\u00f8re en god forholdsmessighetsvurdering. Kunnskap om forekomst, innhold og skadevirkninger av konverteringsterapi i norsk sammenheng er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne evaluere og eventuelt justere utformingen av straffebudet p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r straffebudet mest mulig treffsikkert. Det er derfor sv\u00e6rt viktig \u00e5 sikre at studier omkring dette blir satt i gang, slik at vi f\u00e5r slik kunnskap.<\/p>\n<p>Regulering av s\u00e5kalt konverteringsterapi reiser en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l og problemstillinger som i sin kjerne handler om menneskerettigheter og hvordan ulike menneskerettigheter skal avveies mot hverandre. Dette gjelder for eksempel retten til respekt for privatliv og familieliv, jf. EMK artikkel 8 og retten til religionsfrihet, jf. EMK artikkel 9. Det er utfordrende \u00e5 finne den riktige balansen her, ikke minst fordi noen av de aktuelle rettighetene i seg selv kan tale b\u00e5de for og imot slik regulering.<\/p>\n<p>I punkt 2 i h\u00f8ringssvaret gir vi en oversikt over ombudets syn p\u00e5 de ulike problemstillingene som reises i h\u00f8ringsnotatet, mens en n\u00e6rmere utdyping f\u00f8lger i punkt 3.<\/p>\n<h3>2. Oversikt over ombudets syn p\u00e5 h\u00f8ringsforslaget<\/h3>\n<ul>\n<li>Konverteringsterapi b\u00f8r forbys og forbudet b\u00f8r tas inn i straffeloven<\/li>\n<li>Handlingsrommet m\u00e5 utnyttes fullt ut i lys av kunnskap om skadevirkninger<\/li>\n<li>Foreldelsesfristen b\u00f8r settes lengre<\/li>\n<li>Diskrimineringsgrunnlaget kj\u00f8nnsuttrykk b\u00f8r omfattes av forbudet.<\/li>\n<li>Valg av begreper i straffebudet b\u00f8r vurderes ytterligere<\/li>\n<li>Straffebudet b\u00f8r v\u00e6re absolutt for handlinger rettet mot barn under 18 \u00e5r<\/li>\n<li>Rekkevidden av forbudet m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 tydelig som mulig \u2013 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder hvilke handlinger som rammes, hva som gj\u00f8r handlinger utilb\u00f8rlige og hvordan medvirkning defineres. Lovteksten b\u00f8r dermed presiseres ytterligere.<\/li>\n<li>Handlingenes skadepotensial eller skadevirkning b\u00f8r tas inn i straffebudet og inng\u00e5 som en del av vurderingen av straffbarhet.<\/li>\n<li>Departementet b\u00f8r utrede ytterligere hvordan tilbud om konverteringsterapi kan reguleres, s\u00e6rlig for \u00e5 unng\u00e5 at barn og unge blir p\u00e5virket av at slik formidling skjer.<\/li>\n<li>Markedsf\u00f8ring av konverteringsterapi b\u00f8r forbys. Departementet b\u00f8r utrede n\u00e6rmere hvordan dette kan gj\u00f8res.<\/li>\n<li>Sp\u00f8rsm\u00e5l om h\u00e5ndheving av forbudet i praksis m\u00e5 utredes.<\/li>\n<li>Hvordan ofre for konverteringsterapi skal f\u00f8lges opp m\u00e5 utredes.<\/li>\n<li>Forskning p\u00e5 konverteringsterapi i Norge er n\u00f8dvendig og kunnskapen m\u00e5 brukes for \u00e5 vurdere behov for endring i utformingen av straffebudet<\/li>\n<li>Straffebudet b\u00f8r evalueres etter en viss tid for \u00e5 vurdere behov for endringer.<\/li>\n<\/ul>\n<h3>3. N\u00e6rmere om ombudets syn<\/h3>\n<p><em>3.1 Forbudet b\u00f8r v\u00e6re absolutt for barn under 18 \u00e5r<\/em><\/p>\n<p>Departementet skriver i h\u00f8ringsnotatet at det er sterke grunner som taler for at aldersgrensen for et absolutt forbud b\u00f8r settes til 18 \u00e5r. Ombudet er enig i dette, og viser blant annet til utenlandsk forskning om skadepotensialet for denne typen handlinger, at barn m\u00e5 anses som en utsatt og s\u00e5rbar gruppe i denne sammenhengen, samt til internasjonale anbefalinger om forbud fra blant annet FNs menneskerettsr\u00e5ds uavhengige ekspert, fra FNs barnekomit\u00e9 og fra internasjonale helseorganisasjoner.<\/p>\n<p>Det er klart at et totalforbud mot konverteringsterapi rettet mot barn griper inn i flere menneskerettigheter som ogs\u00e5 gjelder barn, herunder barns religionsfrihet og selvbestemmelse knyttet til dette. Med utgangspunkt i disse rettighetene inneb\u00e6rer forslaget en direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder, i og med at konverteringsterapi for personer over 18 \u00e5r ikke totalforbys etter forslaget.<\/p>\n<p>Etter v\u00e5rt syn er imidlertid dette en forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder og religion som har en saklig begrunnelse og som er n\u00f8dvendig og forholdsmessig. Barns selvbestemmelse begrenses i mange sammenhenger med grunnlag i at deres kognitive og emosjonelle utvikling skjer gradvis. Barns mulighet til \u00e5 gj\u00f8re informerte og selvstendige valg svekkes ogs\u00e5 av deres avhengighet av foreldre og andre voksenpersoner. Det er derfor akseptert \u00e5 ha aldersgrenser i ulike sammenhenger som begrenser barns selvbestemmelse. Ikke minst gjelder dette der det er fare for at et valg eller samtykke ikke er avgitt frivillig, helt eller delvis, eller der en beslutning har et stort skadepotensial for barnet. Begge disse hensynene sl\u00e5r inn i sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 forby konverteringsterapi overfor barn.<\/p>\n<p>I og med at barns utvikling og modenhetsniv\u00e5 varierer ut fra alder og individuelle forutsetninger, oppst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om et totalforbud vil v\u00e6re forholdsmessig, eller om man i stedet burde la straffbarheten avhenge av en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, alternativt om man burde sette aldersgrensen lavere, f eks til 16 \u00e5r. Grunnloven \u00a7 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 12 om barns rett til medbestemmelse i saker som ang\u00e5r dem selv, kan i utgangspunktet tale for en slik l\u00f8sning.<\/p>\n<p>Samtidig er hensynet til barnets beste, jf. Grunnloven \u00a7 104 og Barnekonvensjonen artikkel 3 et grunnprinsipp i alle sp\u00f8rsm\u00e5l som handler om barn og barns rettigheter. FNs barnekomit\u00e9 har ford\u00f8mt konverteringsterapi overfor ungdommer i sin generelle kommentar nr. 20, og oppfordrer statene til \u00e5 avskaffe slik praksis. Vi viser ogs\u00e5 til Lovavdelingens utredning med gjennomgang av relevant praksis fra EMD, som tilsier at staten har en st\u00f8rre adgang til \u00e5 gripe inn i retten til privatliv der det er risiko for at barns psykiske helse blir p\u00e5virket negativt. Lovavdelingen legger til grunn at et absolutt forbud mot konverteringsterapi overfor barn som n\u00e6rmer seg myndighetsalder mest sannsynlig vil v\u00e6re et forholdsmessig inngrep i disse ungdommenes rett til privatliv, men har v\u00e6rt noe i tvil om dette.<\/p>\n<p>Vi mener at statens skj\u00f8nnsmargin her m\u00e5 benyttes, og at det b\u00f8r innf\u00f8res et absolutt forbud mot konverteringsterapi ogs\u00e5 for unge mellom 16 og 18 \u00e5r. Vi peker s\u00e6rlig p\u00e5 at ogs\u00e5 ungdommer mellom 16 og 18 \u00e5r er under utvikling og at de aktuelle handlingene har et stort skadepotensial. Et begrenset forbud, med vurdering av individuelle forhold, vil etter v\u00e5rt syn v\u00e6re vanskelig \u00e5 h\u00e5ndheve, i tillegg til at det vil undergrave form\u00e5let med forbudet og de prinsipielle hensynene som ligger bak det, herunder den viktige signaleffekten og markeringen forbudet er ment \u00e5 ha.<\/p>\n<p><em>3.2 Forbudet b\u00f8r v\u00e6re begrenset for personer over 18 \u00e5r<\/em><\/p>\n<p>Et forbud mot konverteringsterapi vil kunne inneb\u00e6re et inngrep i den enkeltes religionsfrihet. \u00c5 ha en tro, eller ikke ha en tro, er selve kjernen av religionsfriheten. Et religi\u00f8st begrunnet syn p\u00e5 kj\u00f8nn og homofilt samliv vil omfattes av dette. Retten til religionsut\u00f8velse er en annen grunnleggende side av religionsfriheten. Dette inneb\u00e6rer blant annet en rett til \u00e5 leve, eller s\u00f8ke hjelp til \u00e5 leve, i samsvar med sin religi\u00f8se overbevisning. Et totalforbud mot konverteringsterapi vil dermed kunne v\u00e6re i konflikt med religionsfriheten i de tilfellene der voksne personer \u00f8nsker konverteringsterapi ut fra religi\u00f8s overbevisning. Hvor stort inngrep i religionsfriheten et forbud mot konverteringsterapi vil utgj\u00f8re, og hvor forholdsmessig et slikt inngrep kan sies \u00e5 v\u00e6re, vil imidlertid avhenge av definisjonen av konverteringsterapi og rekkevidden av forbudet.<\/p>\n<p>Retten til religionsfrihet, retten til ytringsfrihet, rett til respekt for privatliv og familieliv, og retten til selvbestemmelse knyttet til dette, er grunnleggende menneskerettigheter. De kan i noen henseender sies \u00e5 overlappe og gli over i hverandre. Inngrep i disse frihetene kan bare skje n\u00e5r bestemte vilk\u00e5r er oppfylt, herunder n\u00e5r inngrep er n\u00f8dvendig av hensyn til den offentlige trygghet, for \u00e5 beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for \u00e5 beskytte andres rettigheter og friheter, som for eksempel retten til privatliv og familieliv og retten til ikke \u00e5 bli diskriminert.<\/p>\n<p>Ombudet har som del av sitt mandat \u00e5 arbeide for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 grunn av ikke bare seksuell orientering og kj\u00f8nnsidentitet, men ogs\u00e5 religion og livssyn. Det inneb\u00e6rer at der diskrimineringsvernet p\u00e5 grunn av religion blir utfordret gjennom lovforslag, er det naturlig at ombudet vurderer lovligheten og forholdsmessigheten av et eventuelt inngrep i denne rettigheten, selv om hensikten med lovforslaget er \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 andre diskrimineringsgrunnlag, i dette tilfellet seksuell orientering og kj\u00f8nnsidentitet. I slike tilfeller m\u00e5 man finne en god balanse mellom rettighetene som st\u00f8ter mot hverandre.<\/p>\n<p>Ombudet legger til grunn at der konverteringsterapi skjer etter reelt og informert samtykke av en myndig person, og der det ikke foreligger omstendigheter som gj\u00f8r handlingene utilb\u00f8rlige, vil et forbud kunne stride mot retten til religionsfrihet og retten ikke \u00e5 bli diskriminert p\u00e5 grunn av sin religion eller livssyn. Det samme gjelder for tilbyderne av slik terapi, selv om det mest sentrale sett fra ombudets side i denne sammenhengen er individets rett til \u00e5 ha (eller ikke ha) en tro, og hvordan den enkelte vil ut\u00f8ve den og la den f\u00e5 betydning for sitt liv. Dette er en grunnleggende menneskerettighet. Ombudet st\u00f8tter derfor forslaget om et begrenset forbud mot konverteringsterapi overfor personer over 18 \u00e5r.<\/p>\n<p>Ombudet viser til Lovavdelingens utredning p\u00e5 dette punktet, og slutter seg til vurderingen av praksisen fra EMD. EMDs dom Jehovas vitner Moskva mot Russland, av 10. juni 2010, som gjaldt retten til \u00e5 nekte blodoverf\u00f8ring av religi\u00f8se \u00e5rsaker, er etter v\u00e5rt syn s\u00e6rlig relevant her. Videre legger vi vekt p\u00e5 at det norske kunnskapsgrunnlaget omkring konverteringsterapi per i dag ikke ser ut til \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 innf\u00f8re et totalforbud mot konverteringsterapi for voksne. Vi har for eksempel ikke studier som viser og sammenligner skadevirkningen av ulike handlinger som kan falle inn under begrepet konverteringsterapi. Vi er derfor enig i at visse handlinger i religi\u00f8se sammenhenger, s\u00e5 som forb\u00f8nn, religi\u00f8se samtaler og veiledning, som hovedregel m\u00e5 falle utenfor forbudet. Dette vil v\u00e6re handlinger som ligger i kjernen av religionsfriheten, og det skal da mer til for \u00e5 begrunne forbud som omfatter slike handlinger.<\/p>\n<p>S\u00e5 langt vi vet finnes det ikke norsk forskning p\u00e5 den mulige effekten av et delvis forbud mot konverteringsterapi, i betydningen fare for diskriminering, stigmatisering og undergraving av det absolutte forbudet overfor barn under 18 \u00e5r. Dersom det faktum at konverteringsterapi under gitte forutsetninger tillates overfor voksne i seg selv medf\u00f8rer fare for skade p\u00e5 tredjepersoner og en undergraving av straffebudet, vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere et absolutt forbud ogs\u00e5 overfor voksne.<\/p>\n<p>Videre vil man m\u00e5tte vurdere \u00e5 stramme inn forbudet dersom forskning viser at handlinger som i dag er ment \u00e5 falle utenfor straffebudet, likevel viser seg \u00e5 medf\u00f8re stor fare for fysisk eller psykisk skade hos mottakeren, p\u00e5 tross av et klart og informert samtykke. Her vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 vurdere forholdet til EMK artikkel 3 om forbud mot tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling n\u00e6rmere.<\/p>\n<p>I alle tilfeller er det viktig at utilb\u00f8rlighetsvilk\u00e5ret i straffebestemmelsen blir tolket dynamisk i tr\u00e5d med samfunnsutviklingen og den kunnskap som vokser frem om dette temaet.<\/p>\n<p>Vi viser for \u00f8vrig til punkt 4 nedenfor, der vi utdyper v\u00e5rt syn p\u00e5 behovet for mer forskning og kunnskap p\u00e5 dette feltet, samt til punkt 6, der vi understreker viktigheten av at straffebudet blir evaluert etter at det har virket en viss tid.<\/p>\n<p><em>3.3 Valg av begreper i straffebudet<\/em><\/p>\n<p>3.3.1 Navn p\u00e5 straffebudet<\/p>\n<p>Bruken av begrepet \u00abkonverteringsterapi\u00bb er omstridt av ulike \u00e5rsaker, som ogs\u00e5 departementet har redegjort for i h\u00f8ringsnotatet. I tillegg til at dette begrepet gir feilaktige assosiasjoner til en vitenskapelig eller medisinsk anerkjent fremgangsm\u00e5te eller behandling av en sykdom eller lidelse som skal lede frem til et bestemt resultat, som i medisinsk sammenheng normalt betyr helbredelse, friskmelding eller bedret funksjon, er dette et begrep som ikke har et klart definert innhold eller avgrensning.<\/p>\n<p>Begrepet \u00abkonvertering\u00bb betyr etter vanlig forst\u00e5else \u00abendring\u00bb, og er dermed lite treffende for handlinger som dreier seg om \u00e5 fornekte eller undertrykke, som ogs\u00e5 er ment \u00e5 rammes av forslaget.<\/p>\n<p>\u00abKonverteringsterapi\u00bb kan videre gi inntrykk av at det dreier seg om en metodikk, eller at handlingene m\u00e5 v\u00e6re strukturerte og inng\u00e5 i et system for \u00e5 kunne rammes. Enkelte tilbydere, kanskje s\u00e6rlig i en privat eller religi\u00f8s sammenheng, vil muligens ikke sette sine handlinger i en slik ramme, og vil av den grunn dermed ikke vurdere sine handlinger i lys av straffebudet.<\/p>\n<p>Vi ser at departementet har vurdert ulike begreper, og at \u00abkonverteringsterapi\u00bb er foresl\u00e5tt, s\u00e6rlig p\u00e5 grunn av at begrepet er kjent. Vi ber likevel, av de grunnene som er nevnt ovenfor, om at departementet gj\u00f8r en ytterligere vurdering av navn p\u00e5 straffebudet, for \u00e5 se om det finnes et bedre begrep.<\/p>\n<p>Vi ber departementet vurdere i det videre arbeidet om \u00abP\u00e5virkningshandlinger rettet mot seksuell orientering eller kj\u00f8nnsidentitet\u00bb kan v\u00e6re et godt alternativ. Vi ser at \u00abp\u00e5virkningshandlinger\u00bb kan gi inntrykk av at rekkevidden av forbudet er veldig stor, og at en slik tittel ikke er fullt dekkende for handlingene som har som form\u00e5l \u00e5 endre en persons seksuelle orientering eller kj\u00f8nnsidentitet. Det n\u00e6rmere innholdet f\u00f8lger imidlertid uansett av teksten i straffebudet.<\/p>\n<p>3.3.2 Benevning av handlingene som forbys<\/p>\n<p>Departementet har foresl\u00e5tt at handlingene som straffebudet skal ramme skal benevnes som \u00abbehandlingslignende\u00bb handlinger. Noen av de samme innvendingene som gj\u00f8r seg gjeldende ved bruk av begrepet \u00abkonverteringsterapi\u00bb er ogs\u00e5 aktuelle her. N\u00e5r det gjelder bruk av \u00abbehandling\u00bb og de medisinske\/vitenskapelige assosiasjonene dette gir, er dette noe mindre problematisk i og med at det er begrepet \u00abbehandlingslignende\u00bb som er foresl\u00e5tt.<\/p>\n<p>Derimot mener vi at begrepet \u00abbehandlingslignende\u00bb kanskje ikke er s\u00e5 treffende for en del av handlingene som foreg\u00e5r i en privat eller religi\u00f8s sammenheng. Vi forst\u00e5r h\u00f8ringsnotatet slik at ogs\u00e5 sjelesorg, religi\u00f8s veiledning, samtaler og religi\u00f8se handlinger etter omstendighetene kan rammes av forbudet, og at disse handlingene da skal vurderes som \u00abbehandlingslignende\u00bb rettslig sett. Det kan ogs\u00e5 tenkes at omfattende press som uttrykkes verbalt over lang tid i en religi\u00f8s sammenheng i noen tilfeller kan omfattes, uten at man naturlig vil tenke p\u00e5 dette som \u00abbehandlingslignende\u00bb. Vi mener at det kan v\u00e6re fare for at b\u00e5de de som utf\u00f8rer slike handlinger og de som mottar dem ikke uten videre vil koble slike handlinger opp mot begrepet \u00abbehandlingslignende\u00bb. Begrepet \u00abbehandlingslignende\u00bb er kanskje heller ikke s\u00e5 dekkende for handlinger som er ment \u00e5 f\u00e5 en person til \u00e5 fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kj\u00f8nnsidentitet, siden \u00abbehandling\u00bb kanskje mest trekker i retning av noe som skal endres gjennom intervensjon.<\/p>\n<p>Vi foresl\u00e5r derfor at \u00abbehandlingslignende handlinger\u00bb suppleres for eksempel med \u00abtjenester\u00bb og \u00abpraksis\u00bb, som i Canadas lovforslag, eventuelt med flere alternativer, og at en n\u00e6rmere avgrensning m\u00e5 skje i forarbeidene, med eksempler p\u00e5 hvilke typer handlinger som faller utenfor.<\/p>\n<p>3.3.3 Alternativet \u00abundertrykke\u00bb b\u00f8r tas inn i straffebudet<\/p>\n<p>Vi mener at alternativet \u00abundertrykke\u00bb b\u00f8r tas inn i gjerningsbeskrivelsen, idet begrepet \u00abfornekte\u00bb ikke har fullt ut samsvarende innhold, selv om det er en sammenheng mellom begrepene. Det er grunn til \u00e5 tro at i noen tilfeller vil nettopp det \u00e5 s\u00f8ke \u00abhjelp\u00bb til \u00e5 undertrykke seksuell orientering eller kj\u00f8nnsidentitet for \u00e5 fremst\u00e5 i samsvar med normene som gjelder i den aktuelle sammenhengen v\u00e6re en praktisk problemstilling. Man kan tenke seg at dette kan skje ogs\u00e5 med utgangspunkt i en erkjennelse av den faktiske seksuelle orienteringen eller kj\u00f8nnsidentitet personen har, det vil si uten at denne blir fornektet eller \u00f8nsket fornektet av vedkommende selv.<\/p>\n<p>Et eksempel kan v\u00e6re en voksen homofil som s\u00f8ker hjelp til \u00e5 leve avholdende for \u00e5 fremst\u00e5 som et eksempel p\u00e5 riktig religi\u00f8st syn p\u00e5 homofilt samliv for yngre personer i samme trossamfunn.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder faren for at rekkevidden av forbudet kan bli uklar eller vidtrekkende dersom \u00abundertrykke\u00bb tas inn i lovteksten, slik departementet dr\u00f8fter i h\u00f8ringsnotatet, tenker vi at de n\u00f8dvendige avklaringene kan gj\u00f8res i forarbeidene.<\/p>\n<p><em>3.4 Tydeliggj\u00f8ring av straffebudet<\/em><\/p>\n<p>3.4.1 Krav om klart og informert samtykke b\u00f8r fremg\u00e5 direkte av loven<\/p>\n<p>Etter h\u00f8ringsforslaget vil handlinger som foretas uten klart og informert samtykke v\u00e6re forbudt overfor personer over 18 \u00e5r. Vi ber departementet vurdere om dette utgangspunktet b\u00f8r fremg\u00e5 uttrykkelig av loven, og ikke indirekte gjennom alternativene b) til d) i forslaget til lovtekst. En slik tydeliggj\u00f8ring vil kunne v\u00e6re viktig av pedagogiske hensyn.<\/p>\n<p>3.4.2 Beskrivelsen av handlinger som rammes, herunder faren for skade<\/p>\n<p>For at straffebudet skal f\u00e5 den tilsiktede effekten og for at det p\u00e5 best mulig m\u00e5te skal tilfredsstille kravene som f\u00f8lger av Grunnloven \u00a7 96 og v\u00e5re menneskerettslige forpliktelser, vil vi anbefale at det blir listet opp ytterligere momenter i selve lovteksten som beskriver hvilke handlinger som rammes. Som p\u00e5pekt av professor J\u00f8rn Jacobsen i sitt innlegg publisert 21. september til h\u00f8ringssvaret, er det flere konkretiseringer i h\u00f8ringsnotatet som kan l\u00f8ftes opp i lovteksten p\u00e5 dette punktet.<\/p>\n<p>Vi mener dessuten at fare for fysisk og psykisk skade b\u00f8r innlemmes i ordlyden, i og med at det er en viktig begrunnelse for \u00e5 innf\u00f8re straffebudet. Vi bemerker at i forslaget til ordlyd er fare for skade p\u00e5 mottakeres psykiske helse satt inn som alternativ, men vi mener at ogs\u00e5 fare for mottakerens fysiske helse b\u00f8r tas inn, idet dette ogs\u00e5 kan v\u00e6re relevant i noen tilfeller.<\/p>\n<p>Av pedagogiske hensyn er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ta inn tydelige f\u00f8ringer i forarbeidene knyttet til praktiske situasjoner og vanlige forekommende handlinger, s\u00e5 som forb\u00f8nn, sjelesorg, samtaler med videre \u2013 herunder n\u00e5r det kan bli tale om mulige straffbare forhold. <\/p>\n<p>3.4.3 Momenter i vurderingen av utilb\u00f8rlighet, herunder faren for skade<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder vilk\u00e5ret om utilb\u00f8rlighet i gjerningsbeskrivelsen, ser det ut til at dette kun knytter seg til om mottakeren av konverteringsterapien har avgitt et reelt og informert samtykke. Vi mener at departementet b\u00f8r vurdere om ogs\u00e5 graden av skade eller skadepotensial b\u00f8r tas med som et moment i utilb\u00f8rlighetsvurderingen. Dette vil ogs\u00e5 gi rom for dynamisk tolkning av straffebudet, etter hvert som vi f\u00e5r ny kunnskap om skadevirkningene av konverteringsterapi. Dette vil kunne v\u00e6re s\u00e6rlig viktig dersom det blir vedtatt at konverteringsterapi overfor voksne som samtykker i utgangspunktet vil v\u00e6re tillatt, alts\u00e5 i henhold til h\u00f8ringsforslaget. Man kan tenke seg tilfeller der det er omstendigheter som gj\u00f8r handlingene utilb\u00f8rlige i henhold til lovforslaget slik det n\u00e5 foreligger, men der skadepotensialet eller skadevirkningene likevel er s\u00e5 store at handlingene burde v\u00e6re straffbare.<\/p>\n<p>Vi ber departementet ogs\u00e5 vurdere om ytterligere momenter i utilb\u00f8rlighetsvurderingen b\u00f8r tas inn i selve lovteksten. N\u00e5r det er sagt, vil en fullstendig beskrivelse av hvilke handlinger som rammes eller utt\u00f8mmende liste over relevante momenter i utilb\u00f8rlighetsvurderingen selvsagt ikke v\u00e6re mulig eller \u00f8nskelig. Av pedagogiske hensyn b\u00f8r forarbeidene ta stilling til de mest aktuelle praktiske situasjonene der det kan v\u00e6re tale om lovbrudd eller ikke, slik at man kan sikre mest mulig forutberegnelighet, siden det antakelig vil ta lang tid f\u00f8r man f\u00e5r tilstrekkelig med rettspraksis p\u00e5 feltet.<\/p>\n<p>3.4.4 Presisering av hva som regnes som medvirkning<\/p>\n<p>En tydeliggj\u00f8ring av hva som regnes som medvirkning, i loven og i forarbeidene, vil v\u00e6re sv\u00e6rt viktig, ikke minst siden handlinger som kan rammes av forbudet ofte kan springe ut av private forhold eller innen familien. Her b\u00f8r det v\u00e6re konkrete eksempler og vurdering av disse situasjonene i forarbeidene. Avklaring av medvirkningssp\u00f8rsm\u00e5l vil ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig i vurderingen av et eventuelt forbud mot \u00e5 tilby konverteringsterapi.<\/p>\n<p><em>3.5 Handlinger som er ment \u00e5 endre, fornekte eller undertrykke kj\u00f8nnsuttrykk b\u00f8r omfattes av forbudet<\/em><\/p>\n<p>I h\u00f8ringsnotatet har departementet vurdert om diskrimineringsgrunnlaget kj\u00f8nnsuttrykk skal omfattes av forbudet mot konverteringsterapi. Departementet legger til grunn at siden kj\u00f8nnsuttrykk er n\u00e6rt knyttet til en persons kj\u00f8nnsidentitet, vil et forbud som omfatter kj\u00f8nnsuttrykk ha begrenset praktisk betydning, at rekkevidden av forbudet vil kunne bli lite forutsigbar og at handlinger som ikke er rettet mot lhbt-personer da vil kunne omfattes etter ordlyden.<\/p>\n<p>Ombudet vil imidlertid p\u00e5peke at kj\u00f8nnsuttrykk er et selvstendig diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven, og at begrunnelsen for dette er behovet for vern av personer som bryter med normer og stereotypier knyttet til kj\u00f8nn, uavhengig av seksuell orientering eller kj\u00f8nnsidentitet. Vernet skal anerkjenne mangfold og motvirke stereotypier knyttet til kj\u00f8nn, som jo er en grunnleggende del av arbeidet for likestilling p\u00e5 kj\u00f8nnsfeltet.<\/p>\n<p>Selv om kj\u00f8nnsuttrykk i mange tilfeller vil ha n\u00e6r sammenheng med kj\u00f8nnsidentitet, vil det ikke n\u00f8dvendigvis alltid v\u00e6re s\u00e5nn. Vi mener det er grunn til \u00e5 tro at antakelser om en persons seksuelle orientering eller kj\u00f8nnsidentitet, uavhengig av den faktiske seksuelle orienteringen eller hvilken kj\u00f8nnsidentitet personen faktisk har, kan v\u00e6re en aktuell problemstilling.<\/p>\n<p>I sammenhenger der konverteringsterapi praktiseres og rettes mot noens seksuelle orientering eller kj\u00f8nnsidentitet, vil begrunnelsen for slik terapi v\u00e6re manglende anerkjennelse eller aksept av kj\u00f8nnsidentitet eller visse seksuelle orienteringer. Det vil i slike sammenhenger dermed kunne tenkes at normoverskridende kj\u00f8nnsuttrykk vil oppfattes negativt og at de vil utfordre oppfatningen om det riktige synet p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Det kan da kunne oppst\u00e5 behov for \u00e5 f\u00e5 personer til \u00e5 uttrykke sitt kj\u00f8nn i samsvar med tradisjonelle oppfatninger om kj\u00f8nn og samliv. Dette kan for eksempel v\u00e6re aktuelt i tilfeller der heterofile menn fremst\u00e5r som feminine eller der heterofile kvinner fremst\u00e5r som maskuline. Konverteringsterapi i slike tilfeller vil dermed v\u00e6re begrunnet i de samme oppfatningene som ligger til grunn for forbudet mot konverteringsterapi knyttet til seksuell orientering og kj\u00f8nnsidentitet. \u00c5 tillate konverteringsterapi rettet mot en persons kj\u00f8nnsuttrykk kan derfor bidra til \u00e5 svekke muligheten til \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let med straffebudet.<\/p>\n<p>Vi vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 at i likestillings- og diskrimineringsloven er antakelser om en persons gruppetilh\u00f8righet eller tilknytning til et diskrimineringsgrunnlag omfattet av diskrimineringsforbudet, selv om personen rent faktisk ikke har den aktuelle egenskapen eller identiteten, jf. loven \u00a7 6 andre ledd. Bakgrunnen for dette er hensynet til et effektivt diskrimineringsvern.<\/p>\n<p><em>3.6 Foreldelse<\/em><\/p>\n<p>I forslaget er foreldelsesfristen satt til to \u00e5r, alternativt to \u00e5r fra forn\u00e6rmede fyller 18 \u00e5r.<\/p>\n<p>Vi mener at foreldelsesfristen b\u00f8r v\u00e6re lengre, s\u00e6rlig av hensyn til barn og unge, samt mennesker i s\u00e5rbare posisjoner. Erfaring fra saker om for eksempel seksuelle overgrep viser at psykiske skadevirkninger kan inntre etter lengre tid har g\u00e5tt. Vi antar at det samme kan gj\u00f8re seg gjeldende her. \u00c5 anmelde og st\u00e5 i en straffesak krever ressurser. Det er grunn til \u00e5 anta at skadevirkningene i en del av sakene om konverteringsterapi kan v\u00e6re store, og det kan dermed ta lang tid f\u00f8r forn\u00e6rmede ser seg i stand til \u00e5 anmelde og ta del i en eventuell straffesak. \u00c5 komme til en erkjennelse av at man har blitt utsatt for handlinger som rammes av forbudet mot konverteringsterapi, kan ogs\u00e5 ta lang tid for noen, og kanskje f\u00f8rst n\u00e5r skadevirkningene har vist seg.<\/p>\n<p>Av disse grunnene mener vi at foreldelsesfristen b\u00f8r settes lengre, for eksempel til fem \u00e5r, men vi ber departementet vurdere dette n\u00e6rmere.<\/p>\n<p><em>3.7 Plassering av forbudet &#8211; straffeloven eller spesiallov<\/em><\/p>\n<p>I utgangspunktet mener vi at et straffebud mot konverteringsterapi b\u00f8r plasseres i straffeloven. Av pedagogiske \u00e5rsaker er det en fordel at straffebudene ikke spres ut over mange ulike lover.<\/p>\n<p>Samtidig ser vi argumenter for \u00e5 regulere dette i en spesiallov. Som departementet fremhever i h\u00f8ringsnotatet, vil man i en spesiallov kunne ha en form\u00e5lsbestemmelse, og man kan ta inn et forbud mot markedsf\u00f8ring med andre sanksjonsmuligheter, og man kan regulere tilbud om konverteringsterapi.<\/p>\n<p>For ombudet er det prim\u00e6re \u00e5 f\u00e5 innf\u00f8rt et forbud mot konverteringsterapi, og plasseringen av forbudet blir dermed noe mindre viktig. Vi forutsetter at lovgiver gj\u00f8r gode avveininger her.<\/p>\n<p><em>3.7 Tilbud om konverteringsterapi<\/em><\/p>\n<p>Ved tilbud om konverteringsterapi overfor voksne vil en tilbyder etter omstendighetene kunne straffes som selvstendig gjerningsperson etter straffebudet der handlingene fremst\u00e5r som utilb\u00f8rlige, eller det kan v\u00e6re tale om medvirkning som kan straffes. Konverteringsterapi for voksne vil imidlertid i noen tilfeller kunne v\u00e6re tillatt i henhold til h\u00f8ringsforslaget. Departementet legger derfor til grunn at tilbud om konverteringsterapi i slike tilfeller dermed heller ikke kan straffes.<\/p>\n<p>Vi ser argumentene som taler mot straffbarhet i slike tilfeller, herunder forholdet til ytringsfriheten og religionsfriheten. Vi vil likevel oppfordre departementet til \u00e5 utrede om, og eventuelt hvordan, fremsettelse av tilbud om konverteringsterapi kan reguleres, s\u00e6rlig for \u00e5 unng\u00e5 at barn og unge blir p\u00e5virket av at slik formidling skjer.<\/p>\n<p><em>3.8 Markedsf\u00f8ring av konverteringsterapi b\u00f8r forbys<\/em><\/p>\n<p>I h\u00f8ringsnotatet er det lagt til grunn at det i dag ikke er et fullgodt vern mot markedsf\u00f8ring av konverteringsterapi, og departementet uttaler at det er uheldig. Departementet dr\u00f8fter utfordringene med et markedsforbud, herunder at konverteringsterapi i Norge i mindre grad foreg\u00e5r i kommersielle sammenhenger, samt forholdet til ytringsfriheten og religionsfriheten.<\/p>\n<p>Ombudet mener at et forbud mot markedsf\u00f8ring er viktig for \u00e5 effektivisere straffebudet. \u00c5 forby markedsf\u00f8ring vil understreke signaleffekten av straffebudet og vil kunne virke holdningsskapende. Selv om konverteringsterapi overfor voksne i henhold til forslaget kan v\u00e6re lovlig i noen tilfeller, vil det likevel v\u00e6re problematisk \u00e5 tillate markedsf\u00f8ring av dette. Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 unng\u00e5 at markedsf\u00f8ring rettet mot voksne blir kjent for barn og unge og andre s\u00e5rbare personer, og at de vil kunne bli p\u00e5virket av dette. Form\u00e5let med innf\u00f8ring av straffebudet vil dermed kunne bli undergravd.<\/p>\n<p>Vi vil oppfordre departementet til \u00e5 utrede n\u00e6rmere hvordan et forbud mot markedsf\u00f8ring av konverteringsterapi kan reguleres og h\u00e5ndheves.<\/p>\n<h3>4. Behov for mer kunnskap<\/h3>\n<p>Regjeringens handlingsplan mot diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk og kj\u00f8nnskarakteristika 2021\u20132024 &#8211; Trygghet, mangfold og \u00e5penhet \u2013 har som tiltak 34 \u00e5 utvikle kunnskap om konverteringsterapi i Norge. Ombudet mener at det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 f\u00e5 forskning p\u00e5 konverteringsterapi i en norsk sammenheng.<\/p>\n<p>Det er n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 klarlagt b\u00e5de hvor slik praksis forekommer, hvordan den arter seg, hvem som utf\u00f8rer praksisen, hvem praksisen retter seg mot og ikke minst hvilke f\u00f8lger ulike former for slik praksis har for de som utsettes for den.<\/p>\n<p>Denne kunnskapen m\u00e5 ligge til grunn for utforming av helsetilbud for ofre for slik praksis, for bevisstgj\u00f8ring av milj\u00f8er der slik praksis forekommer og for reguleringen av slik praksis.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder utformingen av straffebudet, m\u00e5 slik kunnskap f\u00e5 betydning blant annet for hvilke handlinger som skal omfattes, hvilke momenter som kan gj\u00f8re handlinger utilb\u00f8rlige og for strafferammen, slik at straffebudet skal bli treffsikkert i en norsk kontekst.<\/p>\n<p>I og med at konverteringsterapi under gitte forutsetninger for voksne vil v\u00e6re tillatt dersom h\u00f8ringsforslaget blir vedtatt, vil det v\u00e6re et s\u00e6rlig behov for \u00e5 fremskaffe kunnskap om de eventuelle skadevirkningene av konverteringsterapi som er utf\u00f8rt overfor en voksen person som har gitt et klart og informert samtykke. Kunnskap om skadevirkningene kan med andre ord tilsi at et absolutt forbud mot konverteringsterapi overfor voksne m\u00e5 vurderes p\u00e5 nytt.<\/p>\n<h3>5. H\u00e5ndheving og oppf\u00f8lging av ofre<\/h3>\n<p>Selv om et forbud mot konverteringsterapi i straffeloven er viktig i seg selv, som et verdistandpunkt og som en markering for \u00e5 p\u00e5virke holdninger i samfunnet, m\u00e5 det ogs\u00e5 h\u00e5ndheves for \u00e5 ha den fulle tilsiktede effekten.<\/p>\n<p>H\u00e5ndheving vil kunne v\u00e6re utfordrende, ikke minst n\u00e5r det gjelder handlinger som foreg\u00e5r i religi\u00f8se eller private sammenhenger. Kunnskap om straffebudet, b\u00e5de hos de som utf\u00f8rer konverteringsterapi og de som mottar slik terapi, samt hos personer omkring disse, er grunnleggende for at anmeldelser skal kunne skje. En annen forutsetning er kunnskap om hvor slik praksis foreg\u00e5r, og hvordan den arter seg. Hvilken grad av \u00e5penhet og kontroll, for eksempel i trossamfunn, vil v\u00e6re n\u00f8dvendig her? Hvordan kan dette eventuelt reguleres? Hvordan kan man sikre at mottakere av slik terapi avgir et klart og informert samtykke, som jo er en grunnleggende forutsetning for at slik terapi skal v\u00e6re lovlig overfor voksne? En avledet problemstilling er hvordan man i en etterforskning kan avdekke hvorvidt et samtykke til konverteringsterapi var \u00abklart og informert\u00bb. Ombudet vil oppfordre departementet til \u00e5 utrede sp\u00f8rsm\u00e5l om h\u00e5ndheving og kontroll n\u00e6rmere.<\/p>\n<p>En mulighet som eventuelt kan vurderes er hvorvidt tros- og livssynssamfunn som mottar \u00f8konomisk tilskudd etter trossamfunnsloven kan p\u00e5legges \u00e5 redegj\u00f8re for praksis som kan falle inn under straffebudet mot konverteringsterapi.<\/p>\n<p>Vi ber ogs\u00e5 om at det blir utredet hvordan ofre for konverteringsterapi best kan ivaretas \u2013 ikke bare innen helsevesenet, men ogs\u00e5 i organisasjoner eller i tros- og livssynssamfunn med annet syn p\u00e5 kj\u00f8nnsidentitet og seksuell orientering, for eksempel ved \u00e5 st\u00f8tte s\u00e6rskilte tiltak rettet mot ofre.<\/p>\n<h3>6. Oppsummering<\/h3>\n<p>Ombudet mener det er viktig \u00e5 innf\u00f8re et forbud mot konverteringsterapi. I og med at reguleringen er krevende av flere \u00e5rsaker, ikke minst juridisk sett, vil vi oppfordre departementet til \u00e5 evaluere virkningen av straffebudet etter at det har virket en viss tid. Det er b\u00f8r v\u00e6re en forutsetning at en slik evaluering og eventuell ny kunnskap om konverteringsterapi i Norge resulterer i en vurdering av behov for endringer i utformingen eller rekkevidden av straffebudet, og at et lovarbeid blir satt i gang for \u00e5 f\u00e5 vedtatt de n\u00f8dvendige endringene.<\/p>\n<p>Dersom departementet \u00f8nsker at vi klargj\u00f8r eller utdyper noen av punktene i h\u00f8ringssvaret, gj\u00f8r vi gjerne det.<\/p>\n<p>Vennlig hilsen<\/p>\n<p>May Schwartz<\/p>\n<p>fungerende likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<p> Margrethe S\u00f8bstad<\/p>\n<p> fagdirekt\u00f8r<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<div class=\"col-sm-12 col-md-4\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<div class=\"btn-link\"><a title='Til \"H\u00f8yringar arkiv\" side.' href=\"https:\/\/www.ldo.no\/arkiv\/hoyringsarkiv\/\">Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Regulering av konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 2. juli 2021 og til e-post med innvilgelse av utsatt svarfrist 13. oktober 2021. Ombudets h\u00f8ringssvar er gitt med utgangspunkt i ombudets mandat, som er \u00e5 arbeide for \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der p\u00e5 grunn [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[30],"class_list":["post-16326","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-30"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Regulering av konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Regulering av konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Regulering av konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 2. juli 2021 og til e-post med innvilgelse av utsatt svarfrist 13. oktober 2021. Ombudets h\u00f8ringssvar er gitt med utgangspunkt i ombudets mandat, som er \u00e5 arbeide for \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der p\u00e5 grunn [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"27 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/\",\"name\":\"Regulering av konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2021-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Regulering av konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Regulering av konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Regulering av konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv","og_description":"Regulering av konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 2. juli 2021 og til e-post med innvilgelse av utsatt svarfrist 13. oktober 2021. Ombudets h\u00f8ringssvar er gitt med utgangspunkt i ombudets mandat, som er \u00e5 arbeide for \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der p\u00e5 grunn [&hellip;]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"27 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/","name":"Regulering av konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2021-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2021-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-regulering-av-konverteringsterapi-horingssvar\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Regulering av konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16326"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16326\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16326"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16326"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}