{"id":16328,"date":"2021-01-01T00:00:00","date_gmt":"2021-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/"},"modified":"2021-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2021-01-01T00:00:00","slug":"2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev fra Barne- og familiedepartementet som har sendt NOU 2020: 14 Ny Barnelov p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 01.05.2021.<\/p>\n

1. Innledning<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Det er et m\u00e5l at kvinner og menn skal oppn\u00e5 reell likestilling p\u00e5 sentrale samfunnsomr\u00e5der. Ett slikt samfunnsomr\u00e5de er foreldreskap. For \u00e5 f\u00e5 til dette jobber ombudet mot et samfunn der foreldrene har klare plikter og rettigheter til deltakelse i familie og omsorg.<\/p>\n

Ombudet mener at slike grunnleggende plikter og retter skal knyttes til individet. Det skal v\u00e6re et individuelt ansvar \u00e5 gi praktisk omsorg som forelder. M\u00e5let om et likestilt foreldreskap med klare retter og plikter for begge parter b\u00f8r gjelde ogs\u00e5 etter et samlivsbrudd, samt der foreldrene aldri har bodd sammen. Det vil si at b\u00e5de m\u00f8dre og fedre skal ha en sterk forpliktelse til \u00e5 ta ansvar for barnet sitt, og anerkjenne den andre som en likeverdig forelder. Lovverket utgj\u00f8r rammeverket for hvordan foreldre skal organisere bosted og samv\u00e6r for barnet n\u00e5r de ikke bor sammen, b\u00e5de der man blir enige gjennom avtale og der saken blir behandlet i domstolene. Det er derfor viktig at lovverket reflekterer at samfunnet anser begge foreldrene som likeverdige omsorgspersoner for barnet.<\/p>\n

Hvordan vi organiserer omsorgen i samfunnet er avgj\u00f8rende for hva slags muligheter menn og kvinner har til \u00e5 finne en god balanse mellom arbeid og familie. Ombudet ser derfor likestilt foreldreskap som et viktig middel for likestilling og en vei bort fra diskriminering, b\u00e5de for kvinner og menn. Uten en normativ aksept for fedre til \u00e5 velge mer omsorg og for m\u00f8dre til \u00e5 velge mer l\u00f8nnet arbeid blir valgfriheten begrenset. Dette gjelder ogs\u00e5 for omsorg etter samlivsbrudd.<\/p>\n

I praktisk politikk p\u00e5 omr\u00e5det foreldreskap m\u00e5 denne likestillingspolitiske m\u00e5lsettingen veies opp mot hva det er mulig og fornuftig \u00e5 lovregulere etter samlivsbrudd, og hva som er barnets beste i en slik situasjon. I denne h\u00f8ringsuttalelsen har vi fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re slike avveininger.<\/p>\n

2. Ombudets bemerkninger til h\u00f8ringsutkastet<\/h3>\n

1. Utvalgets forslag om at mor automatisk f\u00e5r foreldreansvar alene n\u00e5r foreldrene ikke er gift eller bor sammen ved barnets f\u00f8dsel<\/strong><\/p>\n

1.1. Dagens situasjon<\/strong><\/p>\n

I dagens lov det slik at foreldre som ikke er gift eller samboere n\u00e5r barnet blir f\u00f8dt automatisk f\u00e5r felles foreldreansvar. Etter dagens barnelov \u00a7 35 kan mor derimot f\u00e5 foreldreansvaret alene dersom hun gir melding til folkeregisteret innen ett \u00e5r etter barnets f\u00f8dsel. Mor kan alts\u00e5 ensidig avgj\u00f8re at hun skal ha foreldreansvaret alene dersom hun gir melding om dette til folkeregisteret innen barnets f\u00f8rste leve\u00e5r. I slike tilfeller er det far som m\u00e5 g\u00e5 til sak dersom han er uenig mors avgj\u00f8relse.<\/p>\n

1.2. Utvalgets forslag om at mor automatisk f\u00e5r foreldreansvar alene n\u00e5r foreldrene ikke er gift eller bor sammen ved barnets f\u00f8dsel<\/strong><\/p>\n

Utvalget foresl\u00e5r at dette endres slik at mor automatisk f\u00e5r foreldreansvaret alene dersom foreldrene aldri har v\u00e6rt gift eller bodd sammen ved barnets f\u00f8dsel. Utvalget legger til grunn at:<\/p>\n

\u00abUtvalget g\u00e5r videre inn for \u00e5 endre utgangspunktet om felles foreldreansvar i de tilfellene der foreldrene ikke var gift eller bodde sammen ved barnets f\u00f8dsel. Flertallet \u00f8nsker en regel tilsvarende den som gjaldt frem til 1. januar 2020, som inneb\u00e6rer at utgangspunktet er at moren i disse tilfellene f\u00e5r foreldreansvaret alene\u00bb.[1]<\/a><\/p>\n

Partene kan derimot avtale andre l\u00f8sninger og b\u00f8r oppfordres til felles foreldreansvar der forholdene ligger til rette for det.<\/p>\n

1.3. Ombudets vurdering av forslaget om at mor automatisk f\u00e5r foreldreansvar alene n\u00e5r foreldrene ikke er gift eller bor sammen ved barnets f\u00f8dsel<\/strong><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter ikke utvalgets forslag om at mor automatisk f\u00e5r foreldreansvar n\u00e5r foreldrene ikke er gift eller bor sammen ved barnets f\u00f8dsel.<\/p>\n

Utvalget begrunner den foresl\u00e5tte endringen med:<\/p>\n

Et utgangspunkt om felles foreldreansvar vil ikke passe for alle de ulike tilfellene, og selv med adgangen til \u00e5 melde fra om at moren skal ha foreldreansvaret alene, mener flertallet at dette er en uheldig l\u00f8sning. Heller ingen av de nordiske landene har en slik l\u00f8sning.[2]<\/a><\/p>\n

Videre argumenterer utvalget for endringer p\u00e5 denne m\u00e5ten:<\/p>\n

Etter utvalgets mening er det ogs\u00e5 utilsiktede virkninger av \u00e5 gi moren adgang til \u00e5 melde fra at hun skal ha foreldreansvaret alene. Selv om intensjonen bak lovendringen var \u00e5 fjerne morspresumsjonen i loven, kan det etter utvalgets syn argumenteres for at morspresumsjonen i virkeligheten har blitt forsterket. Bestemmelsen kan etter flertallets mening f\u00f8re til at un\u00f8dvendig mye oppmerksomhet rettes mot morens makt over foreldreansvaret, og det kan trolig brukes som pressmiddel av begge parter.[3]<\/a><\/p>\n

Ordningen tr\u00e5dte i kraft i 2020 og er, etter det ombudet forst\u00e5r ikke evaluert ettersom det ikke refereres i NOU 2020:14. Ombudet mener at hvis denne reglen skal endres tilbake b\u00f8r det v\u00e6re p\u00e5 bakgrunn av erfaringer med ordningen slik den er i dag. Utvalgets argumentasjon underst\u00f8ttes ikke med eksempler eller et empirisk analysemateriale. Utvalget skriver ikke hvorfor de mener morspresumpsjonen har blitt forsterket, eller hvordan eller p\u00e5 hvilken m\u00e5te at un\u00f8dvendig mye oppmerksomhet rettes mot morens makt over foreldreansvaret, eller hvordan; det kan trolig brukes som pressmiddel av begge parter.[4]<\/a><\/p>\n

Ombudet fastholder sitt syn fra h\u00f8ringen om endringer i barneloven fra 2015 der vi st\u00f8tter endringen om at mor og far f\u00e5r automatisk foreldreansvar selv om de ikke er gift eller samboer ved barnets f\u00f8dsel.[5]<\/a> Det er flere grunner til det.<\/p>\n

Et mer praktisk argument er at ordningen har eksistert sv\u00e6rt kort \u2013 bestemmelsen ble iverksatt i 2020. Det er vel ogs\u00e5 grunnen til at den ikke er evaluert. Dette i seg selv er et argument for ikke \u00e5 endre loven n\u00e5, men heller samle kunnskap om hvordan den virker.<\/p>\n

Videre mener ombudet at foreldreansvaret skal ivareta barnets grunnleggende rettigheter. Automatisk delt foreldreansvar vil fremme et mer likestilt foreldreskap, der fars rettigheter og plikter tydeliggj\u00f8res gjennom loven. Barnet har rett til omsorg fra b\u00e5de mor og far, og automatisk felles foreldreansvar vil bidra til \u00e5 oppfylle denne rettigheten for barnet.<\/p>\n

Fedre som ikke har foreldreansvar, er \u00f8konomisk bidragspliktige. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 se noen logisk grunn til at det juridiske og \u00f8konomiske fors\u00f8rgeransvaret skal splittes opp slik utvalget legger opp til.<\/p>\n

Fedre uten foreldreansvar har rett til samv\u00e6r med barnet. Samv\u00e6ret skal gi barnet mulighet for \u00e5 f\u00e5 omsorg fra sin egen far selv om foreldrene ikke har bodd sammen eller er gift. Ombudet mener det er best at denne kontakten mellom far og barn skjer innenfor en juridisk ramme der far ogs\u00e5 har visse grunnleggende rettigheter ovenfor barnet.<\/p>\n

Terskelen for \u00e5 kvalifisere for foreldreansvar er ikke s\u00e6rlig h\u00f8y. Det er jo ogs\u00e5 ganske naturlig at terskelen er lav, ettersom gifte og samboende f\u00e5r foreldreansvar automatisk, uten noen vurdering fra myndighetenes side.<\/p>\n

Ombudet ser at det kan v\u00e6re gode grunner til at noen m\u00f8dre ikke \u00f8nsker \u00e5 dele foreldreansvaret med far. Noen av disse m\u00f8drene vil ogs\u00e5 v\u00e6re i en s\u00e5rbar situasjon, hvor de b\u00e5de skal komme seg etter f\u00f8dselen og etablere en god omsorgssituasjon for barnet. Under disse forholdene vil det v\u00e6re sv\u00e6rt utfordrende og samtidig skulle gjennomf\u00f8re en rettsak om \u00e5 f\u00e5 foreldreansvar alene. Ombudet mener derfor at ordningen med at mor kan melde fra f\u00f8rste \u00e5ret om at hun \u00f8nsker foreldreansvar alene, og at dette da skjer automatisk b\u00f8r opprettholdes. Vi vil legge til at det er n\u00f8dvendig at mor informeres om denne rettigheten fra det offentlige for at mors mulighet skal v\u00e6re reell. Informasjonen kan eksempelvis gis fra ansatte p\u00e5 helsestasjonen i kommunen.<\/p>\n

Selv om dagens lov inneb\u00e6rer en forskjellsbehandling av far og mor for en begrenset periode, mener ombudet likevel at det er tungtveiende hensyn som kan begrunne en slik ordning. I praksis inneb\u00e6rer ordningen at s\u00f8ksm\u00e5lskompetansen legges til far, som i et slikt tilfelle m\u00e5 g\u00e5 til sak for \u00e5 beholde foreldreansvaret.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter alts\u00e5 ikke utvalgets forslag om at mor skal ha foreldreansvaret alene der partene ikke er gift eller samboende. Vi \u00f8nsker at dagens ordning opprettholdes. Vi ber ogs\u00e5 om at den evalueres.<\/p>\n

\n2. Forslag om at flytting innenlands legges under foreldreansvaret<\/h3>\n

2.1. Dagens situasjon<\/strong><\/p>\n

Etter barneloven \u00a7 37 ligger retten til \u00e5 flytte med barnet innenlands til den barnet har fast bosted hos. Dersom barnet har delt fast bosted, m\u00e5 foreldrene v\u00e6re enige om alle store avgj\u00f8relser om barnet og dermed ogs\u00e5 om barnet skal flyttes til en annen del av landet. Men ogs\u00e5 der barnet bor fast sammen med den ene og den andre forelderen har samv\u00e6r, er det visse vilk\u00e5r for flytting innenlands. Den forelderen som \u00f8nsker \u00e5 flytte med barnet i eller ut av Norge, der det er avtale eller avgj\u00f8relse om samv\u00e6r, skal varsle den andre forelderen senest tre m\u00e5neder f\u00f8r flyttingen. Dersom foreldrene ikke er enige om flyttingen, m\u00e5 den av foreldrene som vil flytte med barnet, kreve mekling.[6]<\/a> For \u00e5 hindre flytting m\u00e5 samv\u00e6rsforelderen g\u00e5 til sak om bosted og kreve fast bosted hos seg.<\/p>\n

2.2. Utvalgets forslag til endring av reglene for flytting innenlands<\/strong><\/p>\n

Utvalgets flertall foresl\u00e5r \u00e5 endre loven slik at det skal h\u00f8re under foreldreansvaret \u00e5 avgj\u00f8re hvor i landet barnet skal bo. Flertallet mener at definisjonen av hva som er flytting i lovens forstand b\u00f8r fremg\u00e5 av ordlyden i bestemmelsen. I utvalgets lovutkast \u00a7 6-9 femte ledd fremg\u00e5r det derfor at flytting defineres som tilfeller hvor \u00abbarnet flytter ut av landet eller til ein annan bustad innanlads som forlengjer reisevegen mellom bustadene til foreldra vesentlig\u00bb. I utkastet diskuteres det hvor lang reiseavstand som er \u00abvesentlig\u00bb.[7]<\/a> Utvalgets flertall mener at utgangspunktet b\u00f8r v\u00e6re at flytting som medf\u00f8rer mer enn en times reisevei med privatbil fra det opprinnelige bostedet b\u00f8r anses som \u00abvesentlig\u00bb, og derfor anses som flytting innenlands. Kriteriet om reisevei p\u00e5 en time skal derimot ikke v\u00e6re absolutt, og utvalget legger opp til at de n\u00e6rmere grensene for hva som skal anses som flytting m\u00e5 utvikles i rettspraksis og teori.<\/p>\n

Utvalgets mindretall \u00f8nsker \u00e5 beholde ordning slik den er i dag. De skriver blant annet: \u00abEtter mindretallets mening vil den allerede gjeldende varslings- og meklingsplikten, samt utvalgets forslag om endring i reisekostnader, i noen grad avhjelpe b\u00e5de flytting uten at samv\u00e6rsforelderen er tatt med p\u00e5 r\u00e5d, og den \u00f8konomiske muligheten til \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt samv\u00e6ret\u00bb.[8]<\/a> <\/p>\n

2.3. Ombudets vurdering av forslaget om endring av reglene for flytting innenlands<\/strong><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter flertallets forslag om at det skal h\u00f8re under foreldreansvaret \u00e5 avgj\u00f8re hvor i landet barnet skal bo. \u00c5 flytte med barnet vil i mange tilfeller utgj\u00f8re et stort problem for \u00e5 oppn\u00e5 best samlet foreldrekontakt, noe som er et viktig kriterium for \u00e5 oppn\u00e5 barnets beste. I mange tilfeller vil en flytting gj\u00f8re at samv\u00e6rsforelderen vil kunne miste mye av kontakten med barnet. Ombudet st\u00f8tter flertallets argumentasjon om at flytting innenlands vil ha store konsekvenser og at det i mange tilfeller kan sammenliknes med flytting utenlands \u2013en ordning som ligger under foreldreansvaret.<\/p>\n

Ombudet mener ogs\u00e5 at det \u00e5 legge flytting under foreldreansvaret kan ha en positiv effekt p\u00e5 en del av de konfliktene som omhandler det \u00e5 f\u00e5 fast bosted til seg. Det er grunn til \u00e5 tro at mange foreldre kjemper om \u00e5 f\u00e5 fast bosted, nettopp for \u00e5 sikre seg mot den andres flytting. En endring i loven p\u00e5 dette punktet vil sannsynligvis medf\u00f8re f\u00e6rre konflikter og mindre rettstvister. Det samme kan gjelde der foreldre er i konflikt om delt bosted. Det er sannsynlig at mange foreldre kjemper for delt bosted for \u00e5 sikre seg mot en eventuell flytting, og det kan v\u00e6re uheldig hvis delt bosted ikke er til barnets beste i den konkrete situasjonen. Det er ogs\u00e5 uheldig fordi en slik konflikt i seg selv kan v\u00e6re en belastning for barnet.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder mindretallets argument om at varslingsplikten vil avhjelpe situasjoner der samv\u00e6rsforelderen ikke blir tatt med p\u00e5 r\u00e5d, er ombudet enig i dette. Men ordningen med varslingsplikt vil ikke rokke ved det grunnleggende maktforholdet mellom forelderen med fast bosted versus den med samv\u00e6r.<\/p>\n

Ombudet er enig med utvalgets flertall i at \u00e5 la flytting h\u00f8re under foreldreansvaret vil fremme et likestilt foreldreskap. I dag er foreldreskapet mer likestilt og fedres engasjement i omsorgen for barn er \u00f8kende. Det er i dag flere par som avtaler delt bosted og samv\u00e6rsforelderen har mer samv\u00e6r enn tidligere. Ordningen med flyttekompetanse for den forelderen som har barnet boende fast hos seg er derfor etter ombudets syn ikke i tr\u00e5d med samfunnsutviklingen mot et mer likestilt foreldreskap. Samv\u00e6rsforelderens (oftest far) rolle i barnets liv er endret og samv\u00e6rsforelderen spiller en sv\u00e6rt viktig rolle i mange barns liv. \u00c5 ha god samlet foreldrekontakt og to operative foreldre vil i de aller fleste tilfeller v\u00e6re til barnets beste.<\/p>\n

I mange tilfeller vil det v\u00e6re gode grunner for at folk vil flytte og det er da riktig at disse sakene kan pr\u00f8ves for retten. Ombudet st\u00f8tter derfor forslaget om at det skal gis adgang til \u00e5 g\u00e5 til sak om selve flyttesp\u00f8rsm\u00e5let. Det vil v\u00e6re en naturlig f\u00f8lge av at flyttekompetansen legges under foreldreansvaret. Ombudet deler utvalgets synspunkt om at dette kan medf\u00f8re noe flere saker om flytting, men samtidig er ombudet enig i at det kan redusere antallet saker som omhandler fast bosted\/delt bosted. Det store problemet med dagens ordning er at for \u00e5 hindre flytting m\u00e5 samv\u00e6rforelderen g\u00e5 til sak om noe annet enn flyttesp\u00f8rsm\u00e5let – nemlig om \u00e5 f\u00e5 fast bosted eller delt fast bosted. Dette vil i mange tilfeller v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig for samv\u00e6rforelderen fordi det \u00e5 f\u00e5 fast bosted krever en vurdering av forhold som tilknytning, status quo og liknende, der samv\u00e6rsforelderen i mange tilfeller st\u00e5r svakere nettopp fordi vedkommende er samv\u00e6rsforelder. Fordelen med \u00e5 \u00e5pne for \u00e5 kunne g\u00e5 til sak om selve flyttesp\u00f8rsm\u00e5let er at en f\u00e5r pr\u00f8vet for retten det sp\u00f8rsm\u00e5let som foreldrene faktisk er uenige om.<\/p>\n

\n3. Delt fast bosted eller avtalefrihet som utgangspunkt etter samlivsbrudd<\/h3>\n

3.1. Dagens situasjon<\/strong><\/p>\n

Etter barneloven \u00a7 36 f\u00f8rste ledd kan foreldrene avtale at barnet skal bo fast sammen med begge (delt fast bosted) eller bo fast hos den ene. Alternativene er likestilt, og lovverket gir ingen presumsjon for at den ene ordningen er bedre enn den andre. Det foreligger i dag full avtalefrihet i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er hensynet til det konkrete barnets beste som skal v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvilken ordning foreldrene velger.<\/p>\n

3.2. Utvalgets vurdering av delt fast bosted eller avtalefrihet som utgangspunkt for bosted etter samlivsbrudd<\/strong><\/p>\n

Utvalget g\u00e5r inn for \u00e5 videref\u00f8re avtalefrihet som hovedregel i det foresl\u00e5tte \u00a7 7-1 f\u00f8rste ledd. Etter utvalgets vurdering er det ikke grunnlag for \u00e5 innf\u00f8re et utgangspunkt om hvor barnet skal bo. En enighet mellom foreldrene og en tilpasset l\u00f8sning for hver enkelt familie vil etter utvalgets syn v\u00e6re l\u00f8sningen som er til det beste for barnet.<\/p>\n

3.3. Ombudets vurdering av videref\u00f8ring av dagens ordning<\/strong><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 videref\u00f8re avtalefrihet som hovedregel for bestemmelsen av delt bosted eller bosted hos den ene forelderen. V\u00e5r argumentasjon for dette har flere elementer.<\/p>\n

For det f\u00f8rste er det slik at mye av forskningen p\u00e5 hvordan delt fast bosted sl\u00e5r ut for barnets beste ikke viser klare \u00e5rsakssammenhenger mellom bosted og trivsel. I mange studier vises korrelasjoner mellom delt fast bosted og god trivsel, men det er vanskelig \u00e5 entydig sl\u00e5 fast klare \u00e5rsakssammenhenger. Med andre ord kan det v\u00e6re slik at de som velger delt bosted nettopp har et godt utgangspunkt for \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 fungere bra og at det ikke er bostedet i seg selv som kan forklare barnets gode trivsel. I tillegg er det slik at mange av studiene som ser p\u00e5 sammenhengene mellom bosted og trivsel er fra land der ordningene og begrepsbruken er vanskelig \u00e5 sammenlikne med Norge. Ombudet st\u00f8tter flertallets konklusjon om at forskningen spriker og ikke gir grunnlag for \u00e5 entydig sl\u00e5 fast hvilken bostedsordning som samlet sett er best for barn. Men, for ombudet er heller ikke denne debatten om forskningen avgj\u00f8rende for konklusjonen om avtalefrihet. Vi vil i neste avsnitt forklare hvorfor.<\/p>\n

Ombudet mener uansett at det ville v\u00e6re uheldig \u00e5 lage en allmenn regel for bosted etter samv\u00e6rsbrudd ut fra forskningsfunn om bosted. Om det var slik at en p\u00e5 gruppeniv\u00e5 kunne fastsl\u00e5 en klar \u00e5rsakssammenheng mellom trivsel og delt fast bosted, ville det likevel ikke v\u00e6re riktig \u00e5 sluse alle barn som opplever samlivsbrudd inn i den ordningen som kom best ut i forskningen. Det som eventuelt ville gjelde for et flertall av barn trenger ikke v\u00e6re bra for alle. Ombudet mener dette p\u00e5 bakgrunn av f\u00f8ringen i barneloven om at det skal gj\u00f8res konkrete vurderinger av barnets beste i hvert enkelt tilfelle. Det prinsippet st\u00f8tter ombudet. \u00c5 ha en standardl\u00f8sning for barnets beste, basert p\u00e5 analyser p\u00e5 gruppeniv\u00e5 kan ikke, etter ombudets mening, ivareta lovens intensjon om \u00e5 vurdere barnets beste i det konkrete tilfellet.<\/p>\n

I dagens lovtekst er ordningene delt fast bosted og fast bosted hos den ene forelderen likestilt. Denne formuleringen ble innf\u00f8rt i forrige revisjon av barneloven. Ombudet st\u00f8ttet denne omleggingen i forrige revisjon, siden den gamle lovteksten ikke fikk frem det likeverdige mellom delt fast bosted og fast bosted hos den ene. Dagens lov ivaretar etter ombudets mening muligheten for \u00e5 vurdere barnets beste etter et samlivsbrudd konkret.<\/p>\n

Samtidig er ombudet sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 understreke at det i dagens barnelov ligger negative konsekvenser for den forelderen som ikke f\u00e5r avtalt eller fastsatt fast bosted. Det gjelder s\u00e6rlig problematikken rundt flytting. Ombudet er ogs\u00e5 kritisk til at retten i meget f\u00e5 tilfeller kan d\u00f8mme til en ordning med delt fast bosted, siden dette igjen kan f\u00e5 drastiske f\u00f8lger for foreldrene som ikke har fast bosted. Etter ombudets syn er det her hovedproblemet ligger hva gjelder problematikken rundt delt fast bosted versus avtalefrihet.<\/p>\n

\n4. Muligheten til \u00e5 d\u00f8mme til delt fast bosted<\/h3>\n

4.1. Dagens situasjon<\/strong><\/p>\n

Muligheten til \u00e5 d\u00f8mme til delt fast bosted er i dag sv\u00e6rt begrenset og etter ordlyden i dagens lov \u00a7 36 annet ledd kreves det \u00abs\u00e6rlege grunnar\u00bb for at retten skal kunne avgj\u00f8re at barnet skal \u00abbu fast hos begge\u00bb. Ordlyden oppstiller en h\u00f8y terskel, og tilsier at det m\u00e5 foreligge omstendigheter utenom det vanlige for at dommeren skal kunne d\u00f8mme til delt fast bosted.<\/p>\n

4.2. Utvalgets forslag til endring<\/strong><\/p>\n

Flertallet foresl\u00e5r \u00e5 ikke videref\u00f8re barneloven \u00a7 36 andre ledd, andre punktum om at det m\u00e5 foreligge \u00abs\u00e6rlege grunnar\u00bb for \u00e5 d\u00f8mme til delt fast bosted hvis foreldrene ikke er enige om hvor barnet skal bo. Flertallet mener retten b\u00f8r st\u00e5 fritt til \u00e5 avgj\u00f8re om barnet skal ha fast bosted hos den ene av foreldrene, eller om det skal v\u00e6re delt fast bosted. Avgj\u00f8relsen av fast bosted og om det skal v\u00e6re delt fast bosted, b\u00f8r treffes p\u00e5 bakgrunn av en konkret vurdering av hva som er det beste for barnet. Flertallet \u00f8nsker med dette \u00e5 senke terskelen for \u00e5 d\u00f8mme til delt fast bosted.[9]<\/a><\/p>\n

Mindretallet mener at utgangspunktet fortsatt b\u00f8r v\u00e6re at det skal \u00abs\u00e6rlige grunner\u00bb til for \u00e5 id\u00f8mme delt fast bosted. Etter mindretallets mening krever delt fast bosted en h\u00f8y grad av samarbeidsevne mellom foreldrene, all den tid alle beslutninger av vesentlig betydning som gjelder omsorgen for barnet, m\u00e5 tas av foreldrene i fellesskap ved delt fast bosted.[10]<\/a><\/p>\n

4.3. Ombudets vurdering av forslaget<\/strong><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter flertallets forslag om \u00e5 ikke videref\u00f8re vilk\u00e5ret om \u00abs\u00e6rlege grunnar\u00bb for \u00e5 d\u00f8mme til delt fast bosted. Det er flere grunner til det.<\/p>\n

Ved \u00e5 ikke stille krav om \u00abs\u00e6rlege grunnar\u00bb vil retten p\u00e5 et mer fritt grunnlag kunne vurdere om delt bosted er til barnets beste. Fremdeles vil omstendigheter som reiseavstand og konfliktniv\u00e5 v\u00e6re relevante forhold \u00e5 vurdere, men terskelen senkes for \u00e5 id\u00f8mme delt bosted der dette er til barnets beste.<\/p>\n

I dag er det slik i en del saker at vilk\u00e5ret om at det ikke skal foreligge konflikt, paradoksalt nok kan virke konflikteskalerende. I og med at ett vilk\u00e5r for \u00e5 d\u00f8mme til delt bosted er lavt konfliktniv\u00e5 kan det tenkes at en del foreldre fremhever konflikt fremfor muligheten til samarbeide \u2013 nettopp fordi utfallet i dag m\u00e5 bli at \u00e9n forelder f\u00e5r fast bosted. Ved en lavere terskel til \u00e5 d\u00f8mme til delt bosted vil antakelig en del foreldre kunne bli enige om delt bosted ved hjelp av rettssystemet. Ombudet antar ogs\u00e5 at en del foreldre g\u00e5r til sak for \u00e5 f\u00e5 fast bosted fordi de er redd for at den andre forelderen skal f\u00e5 fast bosted og dermed ha muligheten til \u00e5 flytte. En slik konflikteskalerende mekanisme vil kunne dempes ved at retten f\u00e5r muligheten til \u00e5 d\u00f8mme til delt bosted i de tilfeller der dette er til barnets beste.<\/p>\n

Ombudet ser mindretallets bekymring for at samarbeidsklima og konfliktniv\u00e5et kan bli h\u00f8yt i en del saker hvis retten f\u00e5r en utvidet anledning til \u00e5 d\u00f8mme til delt fast bosted. P\u00e5 den annen side er det ofte slik at retten i dag vil d\u00f8mme til mye samv\u00e6r i slike saker. I praksis vil for eksempel en 40\/60- modell med samv\u00e6r ogs\u00e5 m\u00e5tte medf\u00f8re mye samarbeid og konflikth\u00e5ndtering. Selv om fast bosted inneb\u00e6rer at bostedsforelderen kan avgj\u00f8re en del forhold alene vil et utvidet samv\u00e6rsregime m\u00e5tte medf\u00f8re sv\u00e6rt mye samarbeid.<\/p>\n

Ombudet er enig med utvalgets flertall om at en lavere terskel for \u00e5 d\u00f8mme til delt fast bosted kan bidra til flere likestilte foreldreskap. Det er i tr\u00e5d med en positiv trend der fedre tar og f\u00e5r mer omsorgsansvar b\u00e5de f\u00f8r og etter samlivsbrudd. Ombudet mener at det p\u00e5 sikt vil v\u00e6re til barnets beste at retten i de tilfeller, der det etter en konkret vurdering er fornuftig, \u00e5pnes opp for at foreldreskapet skal v\u00e6re mest mulig likestilt. Ombudet vil i den forbindelse minne om at delt fast bosted ikke n\u00f8dvendigvis betyr 50\/50 tid hos hver av foreldrene. Det er viktig at tidsfordelingen er tilpasset barnets alder og behov. Selv om en d\u00f8mmes til delt fast bosted kan tidsfordelingen fastsettes til 40\/60 eller 30\/70.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter ogs\u00e5 forslaget ut fra argumentet om at det er rimelig at flere kan id\u00f8mmes fast delt bosted fordi flyttekompetansen ligger under bosted. For mange barn er det sv\u00e6rt problematisk om den ene forelderen vil flytte og kan gj\u00f8re det helt p\u00e5 egen h\u00e5nd, uten at samv\u00e6rforelderen kan p\u00e5virke dette i s\u00e6rlig grad.<\/p>\n

\n5. Sanksjoner ved brudd p\u00e5 avtaler om samv\u00e6r eller delt bosted<\/h3>\n

5.1. Innledning<\/strong><\/p>\n

For \u00e5 sikre et likestilt foreldreskap er det er viktig at samv\u00e6r eller delt bosted gjennomf\u00f8res som avtalt eller fastsatt. Dette gjelder som en forpliktelse for b\u00e5de bostedsforelder og samv\u00e6rsforelder. At en av foreldrene fors\u00f8ker \u00e5 hindre at en avgj\u00f8relse eller avtale blir gjennomf\u00f8rt er alvorlig, og ombudet mener derfor at det m\u00e5 v\u00e6re et tilstrekkelig sanksjonsapparat som sikrer at reglene blir fulgt. Samtidig er vi enig med utvalget i at tvangsfullbyrdelse av samv\u00e6r eller delt bosted, kan v\u00e6re konfliktskapende. Foreldre kan ha ulike \u00e5rsaker til \u00e5 nekte samv\u00e6r, eksempelvis en bekymring for vold eller rusmisbruk hos den andre forelderen. Forutsetningen for v\u00e5re merknader er derfor at det er til barnets beste \u00e5 v\u00e6re sammen med forelderen og at sanksjonssystemet bygger p\u00e5 mildeste inngreps prinsipp.<\/p>\n

\n6.1.1. Tilbakehold eller trekk i barnebidrag<\/strong>
\n<\/h3>\n

6.1.2. Dagens situasjon<\/strong><\/p>\n

Det er i dag ikke hjemmel i barneloven til \u00e5 gj\u00f8re trekk i barnebidrag ved samv\u00e6rshindring. Forslaget har blitt diskutert ved flere anledninger, og ble sist fremmet i Prop. 161 L (2015-2016) hvor et flertall av h\u00f8ringsinstansene var negative.[11]<\/a> Departementet gikk derfor ikke den gang inn for endringer i loven. <\/p>\n

6.1.3 Utvalgets forslag<\/strong><\/p>\n

Utvalget viser til tidligere utredninger av sp\u00f8rsm\u00e5let om trekk i barnebidrag som egnet sanksjonsmiddel ved samv\u00e6rshindring. I alle tidligere vurderinger av sp\u00f8rsm\u00e5let har det blitt konkludert med at tilbakehold eller trekk i barnebidrag ikke er en egnet sanksjonsm\u00e5te. Utvalget \u00f8nsker heller ikke denne gang \u00e5 g\u00e5 inn for en slik ordning.<\/p>\n

6.1.4 Ombudets vurdering<\/strong><\/p>\n

Ombudet mener prinsipielt at tilbakehold eller trekk i barnebidrag er feil virkemiddel for \u00e5 sikre at samv\u00e6r eller delt bosted blir gjennomf\u00f8rt som avtalt eller fastsatt. Ombudet st\u00f8tter derfor utvalgets argumentasjon og konklusjon. Selv om barnebidraget som oftest er en pengeoverf\u00f8ring mellom foreldrene, er barnebidraget ment \u00e5 g\u00e5 til barnet. Ordningen med barnebidrag bygger p\u00e5 beregninger av hvor mye det koster \u00e5 dekke barnets underhold i ulike aldersgrupper og er ment \u00e5 g\u00e5 direkte til barnets underhold. Til tross for at tilbakehold eller trekk i barnebidrag vil medf\u00f8re en negativ \u00f8konomisk konsekvens for bidragsmottakeren, vil en slik innretning av reglene f\u00f8rst og fremst g\u00e5 utover barnet som kanskje ikke f\u00e5r dekket sine behov. \u00c5 la en konflikt mellom foreldrene g\u00e5 utover barnet ved trekk eller tilbakehold i midler som skal komme barnet til gode, er ikke i tr\u00e5d med barnets beste. Ombudet viser til den tidligere behandlingen av sp\u00f8rsm\u00e5let, s\u00e6rlig v\u00e5re uttalelser inntatt i Prop. 161 L (2015-2016)[12]<\/a> og vi slutter oss til utvalgets vurdering.<\/p>\n

\n6.2. Adgang til \u00e5 fastsette tvangsbot<\/h3>\n

6.2.1 Dagens situasjon<\/strong><\/p>\n

Etter barneloven \u00a7 65 annet ledd kan retten ilegge tvangsbot mot forelderen som forhindrer at en avgj\u00f8relse eller avtale f\u00f8lges opp. Det kan ilegges tvangsbot b\u00e5de i tilfeller hvor foreldrene har delt fast bosted og ved brudd p\u00e5 samv\u00e6rsavtaler. Boten skal fastsettes etter \u00f8konomien til den forelderen som forhindrer at avgj\u00f8relsen eller avtalen f\u00f8lges opp. Form\u00e5let med boten er at den skal v\u00e6re et pressmiddel og incentiv for \u00e5 overholde gjeldende avtale eller avgj\u00f8relse. Det er derfor behov for at boten er av en viss st\u00f8rrelse.<\/p>\n

6.2.2. Utvalgets forslag<\/strong><\/p>\n

Utvalget \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re adgangen til \u00e5 fastsette tvangsbot, og gjeldende rett videref\u00f8res i all hovedsak, med unntak av noen lovtekniske omstruktureringer. Form\u00e5let med bestemmelsen skal v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 forelderen til \u00e5 oppfylle sine plikter frivillig.<\/p>\n

6.2.3 Ombudets vurdering<\/strong><\/p>\n

Samv\u00e6rshindring er etter ombudets syn alvorlig og det b\u00f8r v\u00e6re et sanksjonssystem som sikrer at avtale eller fastsettelse av samv\u00e6r eller delt fast bosted etterleves. I dag er tvangsbot det eneste virkemiddelet retten kan iverksette ved samv\u00e6rshindring. Selv om det praktisk kan sies \u00e5 v\u00e6re liten forskjell mellom en tvangsbot og trekk i barnebidrag \u2013 begge sanksjoner inneb\u00e6rer et \u00f8konomisk incentiv for \u00e5 overholde avtalt eller fastsatt samv\u00e6r, er det en prinsipiell forskjell mellom disse to sanksjonsmulighetene. Trekk i barnebidrag retter seg mot barnet, mens en tvangsbot vil rette seg mot forelderen. En forverret \u00f8konomisk tilstand hos den ene forelderen vil naturlig nok ogs\u00e5 indirekte kunne g\u00e5 utover barnet. En slik konsekvens er vanskelig \u00e5 unng\u00e5, fordi det er et sammenvevet forhold mellom en forelder og et barn, s\u00e6rlig i de f\u00f8rste \u00e5rene av barnets liv. N\u00e5r den forelderen som forhindrer samv\u00e6r gis en tvangsbot, og denne tvangsboten settes s\u00e5 h\u00f8yt at den er et reelt pressmiddel skal forelderen likevel f\u00e5 barnebidraget som avtalt. Barnets behov skal da dekkes gjennom barnebidraget. Tvangsboten skal derfor i teorien hovedsakelig v\u00e6re en negativ konsekvens for forelderen. P\u00e5 bakgrunn av dette er ombudet positive til at det fortsatt skal v\u00e6re adgang til \u00e5 ilegge tvangsbot mot den forelderen som forhindrer samv\u00e6r.<\/p>\n

\n7. Tvangshenting som virkemiddel for \u00e5 tvangsfullbyrde samv\u00e6r<\/h3>\n

7.1 Dagens situasjon<\/strong><\/p>\n

Utgangspunktet etter dagens barnelov \u00a7 42 er at barnet har rett til samv\u00e6r med begge sine foreldre. Dette gjelder uavhengig av ordningen foreldrene har avtalt eller som har blitt fastsatt. Adgangen til \u00e5 tvangsfullbyrde en avtale eller avgj\u00f8relse som ikke blir fulgt opp eller hindret, er derimot forskjellig alt etter om barnet har delt fast bosted, eller samv\u00e6r.<\/p>\n

Dersom det er avtalt eller fastsatt delt bosted, og den ene forelderen ikke overholder denne avtalen eller avgj\u00f8relsen, finnes det i dag to sanksjonsmuligheter. For det f\u00f8rste kan det fastsettes en tvangsbot. For det andre kan det gjennomf\u00f8res henting av barnet (tvangshenting). Dette til forskjell fra avtale om samv\u00e6r hvor det eneste sanksjonsmiddelet er tvangsbot.<\/p>\n

7.2 Utvalgets forslag<\/strong><\/p>\n

Utvalget har delt seg i et mindretall (to utvalgsmedlemmer) og et flertall (seks utvalgsmedlemmer), i sp\u00f8rsm\u00e5let om tvangshenting skal v\u00e6re et virkemiddel for \u00e5 tvangsfullbyrde ogs\u00e5 samv\u00e6r. Flertallet \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 inn for en slik l\u00f8sning, og viser til tidligere vurderinger av sp\u00f8rsm\u00e5let. Flertallet er bekymret for at tvangshenting skal skje gjentatte ganger, og legger til grunn at det er en sv\u00e6rt inngripende og uforholdsmessig stor p\u00e5kjenning for barnet og foreldrene.<\/p>\n

Mindretallet mener tvangshenting b\u00f8r v\u00e6re et tilgjengelig virkemiddel for \u00e5 realisere samv\u00e6r. Mindretallet viser til at tvangshenting er et lovlig virkemiddel n\u00e5r foreldrene har delt bosted, mens tvangshenting ikke kan gjennomf\u00f8res n\u00e5r den andre forelderen kun har samv\u00e6r. Siden disse to situasjonene i praksis kan v\u00e6re sv\u00e6rt like, er det etter mindretallets vurdering vanskelig \u00e5 se gode grunner for at reglene om tvangshenting b\u00f8r v\u00e6re ulike.<\/p>\n

7.3 Ombudet mener<\/strong><\/p>\n

Ombudet er enig med flertallet i at tvangshenting er et sv\u00e6rt inngripende tiltak som kan v\u00e6re en stor p\u00e5kjenning for b\u00e5de barnet og foreldrene. S\u00e6rlig blir p\u00e5kjenningen stor dersom tvangshenting blir gjennomf\u00f8rt gjentatte ganger. Ombudet mener at samv\u00e6rshindring er alvorlig, b\u00e5de for barnet som har rett til samv\u00e6r med begge foreldrene, og for den forelderen som blir hindret samv\u00e6r med barnet. Alle v\u00e5re naboland; Danmark, Sverige, Finland og Island har regler om fysisk avhenting som tvangsmiddel for \u00e5 gjennomf\u00f8re samv\u00e6r. Ombudet mener en slik adgang ogs\u00e5 er n\u00f8dvendig i Norge.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter derfor mindretallets standpunkt og argumentasjon om at fysisk avhenting skal v\u00e6re mulig, ogs\u00e5 der hvor det er avtale eller avgj\u00f8relse om samv\u00e6r. Det er etter ombudets mening lite forskjell mellom tvangshenting der det er delt bosted kontra der den andre forelderen har rett til samv\u00e6r. Belastningen for barnet vil i begge tilfeller v\u00e6re den samme. For samv\u00e6rsforlederen vil det derimot v\u00e6re en un\u00f8dvendig forskjellsbehandling sammenliknet med en forelder som har delt bosted.<\/p>\n

Ombudet legger til grunn at en forutsetning for v\u00e5rt standpunkt er at alle mindre inngripende tiltak er fors\u00f8kt f\u00f8r tvangshenting, og at samv\u00e6ret ikke er i strid med barnets beste. Det er ogs\u00e5 en forutsetning at avhentingen skjer s\u00e5 sk\u00e5nsom som mulig, og utf\u00f8res av kompetent offentlig personell. <\/p>\n

\n8. Observasjon ved overlevering av barnet som tvangsmiddel for \u00e5 sikre delt fast bosted eller samv\u00e6r<\/h3>\n

8.1 Dagens situasjon<\/strong><\/p>\n

Som p\u00e5pekt over er tvangsbot og tvangshenting i dag sanksjoner som kan ilegges den forelderen som hindrer at avtale eller avgj\u00f8relse om delt bosted f\u00f8lges opp. I tilfeller hvor den ene forelderen har samv\u00e6r kan det kun ilegges en tvangsbot. <\/p>\n

8.2 Utvalgets forslag<\/strong><\/p>\n

Utvalget presenterer ett nytt forslag til sanksjonsmiddel som inneb\u00e6rer at retten kan avgj\u00f8re at en egnet person skal v\u00e6re til stede ved overleveringen av barnet. Form\u00e5let med en slik tilstedev\u00e6relse er \u00e5 sikre at overleveringen av barnet fra den ene forelderen til den andre skjer som avtalt eller fastsatt. Utvalget foresl\u00e5r at b\u00e5de ansatte ved familievernkontoret, sakkyndige eller andre som kan fylle en slik rolle.[13]<\/a> Utvalget antar at ordningen f\u00f8rst og fremst, men ikke utelukkende er aktuell for \u00e5 sikre gjennomf\u00f8ring av samv\u00e6r. Det er det offentlige som skal dekke kostnadene ved tiltaket, som er ment \u00e5 virke i en overgangsfase og for inntil tre overleveringer.<\/p>\n

8.3 Ombudets vurdering<\/strong><\/p>\n

Som p\u00e5pekt innledningsvis i punkt 6.1 mener ombudet at det er n\u00f8dvendig med enkelte sanksjonsmuligheter for \u00e5 sikre at avtaler eller avgj\u00f8relser blir fulgt opp. I den sammenheng er ombudet positive til at nye tiltak pr\u00f8ves ut. Observasjon ved overlevering av barnet fremst\u00e5r som et mindre inngripende tiltak enn b\u00e5de tvangsbot og henting av barnet. Ombudet st\u00f8tter derfor forslaget om \u00e5 pr\u00f8ve ut, og innf\u00f8re et slikt sanksjonsmiddel.<\/p>\n

\n9. Bidragsmodeller<\/h3>\n

9.1 Innledning<\/strong><\/p>\n

Ombudet er enig i utgangspunktet om at begge foreldrene har plikt til, og ansvar for barnets fors\u00f8rgelse. I tilfeller hvor barnet kun bor med den ene, eventuelt ingen av foreldrene er det n\u00f8dvendig at foreldrene bidrar til barnets underhold i tr\u00e5d med deres \u00f8konomiske evne.<\/p>\n

I saker med h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 kan bidragets st\u00f8rrelse v\u00e6re en kime til ytterligere konflikt mellom partene. Ombudet mener derfor det er viktig at bidragsmodellene utformes p\u00e5 en m\u00e5te som fremst\u00e5r rimelig og rettferdig for begge foreldrene, og som ivaretar barnets beste. Majoriteten av bidragspliktige er menn (84 %) mens majoriteten av bidragsmottakere er kvinner (91 %).[14]<\/a> Det er alts\u00e5 langt flere menn enn kvinner som betaler barnebidrag, slik at utformingen av bidragsreglene er viktig i et likestillingsperspektiv.<\/p>\n

9.2. Dagens regler for beregning av barnebidraget<\/strong><\/p>\n

Etter gjeldende rett beregnes barnebidraget med utgangspunktet i barneloven \u00a7 71. Etter ordlyden i bestemmelsen skal foreldrene dekke barnets underhold etter \u00abstorleiken p\u00e5 inntekta deira\u00bb. Samtidig skal ikke bidraget v\u00e6re h\u00f8yere enn at bidragspliktig \u00abhar att fastsette midlar til eige underhald mv.\u00bb. Ordlyden tilsier for det f\u00f8rste at foreldrene skal dekke barnets underhold etter hvor stor inntekt foreldrene har, men at bidraget ikke skal settes h\u00f8yere enn at den bidragspliktige har penger til l\u00f8pende utgifter.<\/p>\n

I tillegg til denne formuleringen begrenses st\u00f8rrelsen p\u00e5 bidraget i dag av fem sjettedeles-regelen og 25 %-regelen. Reglene fungerer som skranker for den totale bidragsbyrden for bidragspliktig. Det vil si at den bidragspliktige aldri m\u00e5 dekke mer enn fem sjettedeler av barnets totale underhold. Bidragspliktig skal heller ikke betale mer enn 25 % av brutto inntekt i barnebidrag, uavhengig av antall barn og underholdskostnaden til disse. St\u00f8rrelsen p\u00e5 barnebidraget begrenses derfor f\u00f8rst av fem sjettedeles-regelen og deretter av 25 % – regelen.<\/p>\n

9.3 Utvalgets forslag om opphevelse av 25 %-regelen og fem sjettedeler regelen<\/strong><\/p>\n

Utvalget mener at b\u00e5de 25 %-regelen og fem sjettedeles-regelen b\u00f8r oppheves. Vurderingen av bidraget vil derfor, etter utvalgets forslag baseres fult ut p\u00e5 prinsippet i n\u00e5v\u00e6rende barnelov \u00a7 71.<\/p>\n

9.3.1 Ombudets vurdering av 25 %-regelen<\/strong><\/p>\n

Ombudet \u00f8nsker en videre utredning av utvalgets forslag om \u00e5 oppheve 25 %-regelen. Etter ombudets syn er forslaget lite behandlet i utkastet. V\u00e5r bekymring er at en opphevelse av 25 %- regelen vil ramme bidragspliktige med d\u00e5rlig r\u00e5d hardt. Slik regelen fungerer i dag, setter 25 %- regelen en \u00f8vre grense for hvor stor andel av l\u00f8nn bidragspliktig m\u00e5 betale i bidrag. Regelen vil sv\u00e6rt sjeldent v\u00e6re aktuell for fedre med god r\u00e5d. Det er fordi barnebidraget beregnes ut fra en fast underholdskostnad etter gitte satser. Siden barnebidraget begrenses av de gitte satser etter underholdskostnaden, kommer 25 %-regelen f\u00f8rst til anvendelse n\u00e5r bidragspliktig har lav l\u00f8nn. I forarbeidene til bestemmelsen, som riktignok er fra 2001 blir det lagt til grunn at de bidragspliktige som vil komme inn under regelen normalt har en inntekt mellom 175.000 \u2013 250.000 kroner.[15]<\/a> Inflasjonsjustert tilsier det at det prim\u00e6rt er de som ligger p\u00e5 en brutto \u00e5rsinntekt mellom ca. 250.000 \u2013 360.000 kroner som vil oppleve 25 %-regelen som et tak for totalsummen av barnebidraget.<\/p>\n

Regelen er ment \u00e5 v\u00e6re en sikkerhetsventil som sikrer bidragspliktige med d\u00e5rlig r\u00e5d en viss sum til eget underhold.[16]<\/a> Begrensningen 25 %-regelen utgj\u00f8r vil like fult v\u00e6re viktig for de bidragspliktige som g\u00e5r inn under regelen. En evaluering av ordningen i 2006 viser at samv\u00e6rsfedre som gruppe har lavere inntekt og lavere utdanning enn menn for \u00f8vrig, og gifte fedre.[17]<\/a> Forskningen m\u00e5 derimot sies \u00e5 v\u00e6re gammel, og s\u00e5 vidt ombudet kan se er det ikke referert noe nyere forskning p\u00e5 dette feltet i utkastet. En forutsetning for \u00e5 fjerne 25 %-regelen er derfor at det innhentes kunnskap om hvordan en opphevelse av denne regelen vil p\u00e5virke den bidragspliktige.<\/p>\n

9.3.2 Ombudets vurdering av fjerningen av fem sjettedeles-regelen<\/strong><\/p>\n

Regelen om at den bidragspliktige aldri skal dekke mer enn fem sjettedeler av barnets underhold er i likhet med 25 %-regelen med p\u00e5 \u00e5 sette et \u00f8vre tak for hvor stort \u00f8konomisk bidrag den bidragspliktige skal betale. Til forskjell fra 25 %-regelen er derimot fem sjettedels beregningen fastsatt etter gitte satser. Hvor stor underholdskostnaden blir, avhenger prim\u00e6rt av hvilken aldersklasse barnet inng\u00e5r i. Slik sett er fem sjettedeles-regelen med p\u00e5 \u00e5 sikre forutsigbarhet for b\u00e5de foreldre som skal betale, og motta bidrag.<\/p>\n

Dersom fem sjettedeles-regelen fjernes, kan den bidragspliktige bli ansvarlig for barnets fulle underhold, hvis mor ikke har noe \u00f8konomisk evne. Utvalget argumenterer i liten grad for hvorfor regelen skal fjernes utover at hensynet til barnets beste m\u00e5 ha forrang foran den bidragspliktiges \u00f8konomi. Vi savner derfor en n\u00e6rmere gjennomgang av hvilke konsekvenser en opphevelse av regelen vil f\u00e5 for den bidragspliktige, dersom bidragspliktige skal betale barnets fulle underhold. Vil endringen for eksempel inneb\u00e6re at bidragspliktige m\u00e5 \u00aboverta\u00bb mors del som i dag dekkes av offentlig st\u00f8tte \u2013 hvis mor ikke har bidragsevne? Ombudet mener derfor at virkningen av \u00e5 oppheve fem sjettedeles-regelen m\u00e5 utredes n\u00e6rmere, i likhet med 25 %-regelen.<\/p>\n

\n10. Endring av 12 % – regelen<\/h3>\n

10.1. Dagens situasjon<\/strong><\/p>\n

Etter gjeldende rett kan barnebidraget endres eller fastsettes p\u00e5 nytt i tilfeller der justeringen medf\u00f8rer en endring p\u00e5 minst 12 % av barnebidraget.<\/p>\n

10.2. Utvalgets forslag<\/strong><\/p>\n

Utvalget foresl\u00e5r at regelen fjernes og at barnebidraget i stedet justeres en gang i \u00e5ret. Det skal derimot v\u00e6re en unntaksregel som gir adgang til \u00e5 justere barnebidraget mer enn en gang i \u00e5ret, dersom justeringen vil medf\u00f8re en endring p\u00e5 mer enn 15 %.<\/p>\n

10.3. Ombudet mener<\/strong><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget om endring av 12 %-regelen. Barnebidrag kan utgj\u00f8re en betydelig utgiftspost for bidragspliktige, og v\u00e6re et tilsvarende n\u00f8dvendig tilskudd for bidragsmottakere, s\u00e6rlig i familier med begrensede \u00f8konomiske ressurser. Det er derfor viktig at bidragssystemet er forutsigbart for begge parter, og at det ikke er stadige endringer i bidragets st\u00f8rrelse. Ombudet mener derfor at det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 endre dagens 12 % – regel til en hovedregel om at justering i bidraget skjer en gang i \u00e5ret. Unntaksregelen om at det kan skje endringer dersom denne vil v\u00e6re over 15 % vil motvirke urimelige utslag dersom den ene forelderen f\u00e5r betydelig \u00f8kt inntekt, eller betydelig inntektstap.<\/p>\n

\n11.Beregning av samv\u00e6rsfradraget<\/h3>\n

11.1. Dagens ordning<\/strong><\/p>\n

Etter dagens ordning gis det samv\u00e6rsfradrag etter fastsatte samv\u00e6rsklasser. Fradraget baseres p\u00e5 antall netter samv\u00e6r og barnets alder.<\/p>\n

11.2. Utvalgets forslag<\/strong><\/p>\n

Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 endre ordningen med samv\u00e6rsklasser til en ordning hvor fradraget baserer seg p\u00e5 det faktiske antallet avtalte overnattinger.<\/p>\n

11.3. Ombudet mener<\/strong><\/p>\n

Ombudet er enig med utvalget i at samv\u00e6rsfradrag ved fastsettelse av barnebidraget kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 oppmuntre til omsorg fra begge foreldrene. Et samv\u00e6rsfradrag er ogs\u00e5 rimelig, siden utgifter den bidragspliktige har under samv\u00e6r er utgifter bidragsmottakeren sparer.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter ogs\u00e5 forslaget om \u00e5 endre dagens praktisering av samv\u00e6rsklasser, og mener det vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 endre gjeldende praktisering. Ombudet er enig med utvalget i at samv\u00e6rsklassene er for grovt inndelt, og at store hopp i samv\u00e6rsfradraget kan skape feil insentiv ved avtaler om samv\u00e6r. Ombudet forutsetter at forslaget tar utgangspunkt i avtalt samv\u00e6r, og ikke faktisk gjennomf\u00f8rt samv\u00e6r. At det tas utgangspunkt i avtalt samv\u00e6r vil sikre forutberegnelighet for partene og det vil v\u00e6re bevismessig enkelt \u00e5 fastsette samv\u00e6rsfradraget dersom det oppst\u00e5r konflikt mellom partene om hvor mye samv\u00e6r som har funnet sted. Dersom den bidragspliktige systematisk ikke oppfyller samv\u00e6ret, kan dette resultere i at samv\u00e6rsavtalen endres gjennom ny avtale eller dom. <\/p>\n

11.4. Fradrag i barnebidrag ved samv\u00e6r \u2013 noen s\u00e6rskilte bemerkninger til bidragets st\u00f8rrelse ved samv\u00e6rsnekt<\/strong><\/p>\n

Hovedregelen i barnelova \u00a7 71 om at barnebidraget skal reduseres ved samv\u00e6r begrenses ved en unntaksregel i fastsettelsesforskriften.[18]<\/a> Etter fastsettelsesforskriften \u00a7 9 andre ledd skal det ikke gis fradrag for avtalt eller fastsatt samv\u00e6r dersom det er bevist at dette \u00abikkje blir f\u00f8lgt opp\u00bb. Ordlyden er uklar og skiller ikke mellom ulike grunner til at samv\u00e6ret ikke blir fulgt opp. Det kan v\u00e6re mange ulike grunner til at avtalt eller fastsatt samv\u00e6r ikke f\u00f8lges opp, eksempelvis fysisk eller psykisk sykdom, manglende vilje til samv\u00e6r eller at bostedsforelderen nekter eller forhindrer samv\u00e6r.<\/p>\n

Sistnevnte tilfelle har v\u00e6rt belyst i media, og sp\u00f8rsm\u00e5let har blitt adressert til barne- og familieministeren.[19]<\/a> Ombudet etterlyser en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse og diskusjon av hvordan samv\u00e6rsbidraget skal beregnes i tilfeller hvor bostedsforelderen motarbeider avtalt eller fastsatt samv\u00e6r.<\/p>\n

Etter Ombudets mening synes utvalget \u00e5 overse nyanser i problematikken n\u00e5r de skriver at:<\/p>\n

\u201cVed utformingen av reglene om samv\u00e6r og samv\u00e6rsfradrag er det ogs\u00e5 tatt h\u00f8yde for at avtalt eller offentlig fastsatt samv\u00e6r ikke alltid blir praktisert og gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med det avtalte eller fastsatte, og det er derfor gitt en unntaksregel ved reduksjon av samv\u00e6ret. Dette f\u00f8lger av at det ikke er rimelig \u00e5 gi fradrag for samv\u00e6r i barnebidraget n\u00e5r det av ulike \u00e5rsaker ikke lenger er samv\u00e6r, og dermed heller ikke utgifter til barnets fors\u00f8rgelse under samv\u00e6r\u201d.[20]<\/a><\/p>\n

Ombudet mener derfor at denne problemstillingen b\u00f8r behandles i det videre arbeidet med revisjon av dagens barnelov. Det er en klar forskjell p\u00e5 situasjoner hvor avtalen eller det fastsatte samv\u00e6ret ikke f\u00f8lges opp p\u00e5 grunn av motvilje eller likegyldighet hos den bidragspliktige, og situasjoner hvor den bidragspliktige ikke f\u00f8lger opp avtalen p\u00e5 grunn av hindringer fra bidragsmottakeren. Stortinget har gjennom sitt anmodningsvedtak Inst. 264 s. (2020\/2021) bedt regjeringen om \u00e5 utrede denne problematikken videre. Ombudet im\u00f8teser en slik gjennomgang.<\/p>\n

\n12. Barnebidrag til barn som har fylt 18 \u00e5r<\/h3>\n

12.1. Dagens situasjon<\/strong><\/p>\n

Etter gjeldende rett varer fors\u00f8rgerplikten som hovedregel frem til barnet er 18 \u00e5r, s\u00e5 fremt ungdommen ikke tar opptil fire \u00e5rs skolegang i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Dersom bostedsforelderen \u00f8nsker bidrag etter at ungdommen har fylt 18 \u00e5r, m\u00e5 bostedsforelderen i utgangspunktet fremsette krav om bidrag f\u00f8r 18-\u00e5rsdagen eller etter fylte 18 \u00e5r p\u00e5 vegne av ungdommen.<\/p>\n

12.2. Utvalget mener<\/strong><\/p>\n

Utvalget stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om fors\u00f8rgelse av ungdom over 18 i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er tilstrekkelig ivaretatt og foresl\u00e5r \u00e5 endre denne regelen, slik at bidraget videref\u00f8res uten ny fastsettelse frem til og med den m\u00e5neden barnet fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. En slik regel vil sikre at ungdom som startet p\u00e5 skolen det \u00e5ret de fylte 6 \u00e5r, og som har fulgt ordin\u00e6r progresjon i utdanningsl\u00f8pet vil ha rett til st\u00f8tte de siste 6 til 18 m\u00e5nedene av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Ungdommen vil derfor ha rett til bidrag en stund etter fylte 18 \u00e5r. Denne endringen vil gi bostedsforelderen adgang til \u00e5 kreve videref\u00f8ring av bidraget, frem til ungdommen har fylt 20 \u00e5r og inntil fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende.<\/p>\n

12.3. Ombudet mener<\/strong><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter dette forslaget. Det er liten forskjell p\u00e5 situasjonen for den bidragspliktige og bidragsmottaker frem til ungdommen har fullf\u00f8rt sin videreg\u00e5ende skolegang. Behovet for bidrag endres ikke n\u00f8dvendigvis den dagen ungdommen fyller 18 \u00e5r, og bidragsbetaling b\u00f8r derfor kunne fortsette.<\/p>\n

\n13. Gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag
\n<\/h3>\n

13.1. Dagens regulering<\/strong><\/p>\n

I dag er gebyret for offentlig fastsettelse av barnebidrag tilsvarende ett rettsgebyr, for tiden 1172 kroner. Foreldre med d\u00e5rlig \u00f8konomi er fritatt fra \u00e5 betale gebyr. Siden gebyret skal oppmuntre partene til \u00e5 bli enige, og slik inng\u00e5 en privat avtale er det antatt at gebyret f\u00f8rst og fremst er viktig ved f\u00f8rstegangsfastsettelse.<\/p>\n

13.2 Utvalgets forslag<\/strong><\/p>\n

Utvalget legger til grunn at gebyret er ment \u00e5 v\u00e6re et insitament for partene til \u00e5 inng\u00e5 private avtaler, samt at det skal gi det offentlige noe inndekning av utgiftene som f\u00f8lger arbeidet med bidragssakene. Utvalget foresl\u00e5r derfor \u00e5 at gebyret skal settes til et kvart rettsgebyr per part n\u00e5r det offentlige skal fastsette barnebidrag.<\/p>\n

13.3. Ombudet mener<\/strong><\/p>\n

Ombudet mener det er hensiktsmessig med et gebyr som kan oppmuntre foreldrene til \u00e5 finne en privat l\u00f8sning n\u00e5r barnebidrag skal fastsettes, og at det offentlige skal ha en viss inndekning for utgiftene med \u00e5 fastsette bidraget. Samtidig kan ikke gebyret v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8yt at det blir forskjell p\u00e5 hvem som har \u00f8konomisk b\u00e6reevne til \u00e5 kreve offentlig fastsatt bidrag og ikke. Ombudet er derfor enig i utvalgets vurderinger p\u00e5 dette punktet, og st\u00f8tter forslaget om \u00e5 redusere gebyret i endringssaker til et kvart rettsgebyr per part.<\/p>\n

    \n
  1. Utvalgets forslag om endringer i oppgavefordelingen mellom domstolene og familievernet<\/li>\n<\/ol>\n

    \n14.1 Innledning<\/h3>\n

    Foreldretvister en stor andel av sivile saker for norske domstoler. Domstolsadministrasjonens statistikk viser at det kom inn 2531 foreldretvister i tingrettene i 2020.[21]<\/a> Antall innkomne saker etter barneloven har v\u00e6rt relativt stabilt de siste fem \u00e5rene, med en topp i 2018 p\u00e5 2664 saker.[22]<\/a> Langt fra alle innkomne saker resulterer i hovedforhandling og dom, mange saker l\u00f8ses i domstolens meklingsspor. I 2017 ble 55 prosent av foreldretvister for tingrettene avsluttet uten at hovedforhandling ble gjennomf\u00f8rt, og 72 prosent ble avsluttet uten dom.[23]<\/a><\/p>\n

    14.2 Utvalgets generelle m\u00e5lsetting for domstolsbehandlingen og familievernet<\/strong><\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at domstolene i st\u00f8rre grad enn i dag skal rendyrkes som et d\u00f8mmende organ i foreldretvister. Det vil si at meklingssporet skal utt\u00f8mmes i familievernet og domstolene skal \u00abkun\u00bb d\u00f8mme.[24]<\/a> Saker som kommer inn til domstolen skal derfor g\u00e5 rett fra planm\u00f8te til hovedforhandling, uten dagens saksforberedende m\u00f8ter, som blant annet inneb\u00e6rer mekling etter konflikt og forsoningsmodellen.<\/p>\n

    Utvalget g\u00e5r ogs\u00e5 inn for en strammere tidsbruk i domstolene, n\u00e5r en sak f\u00f8rst blir brakt inn. Dette inneb\u00e6rer et forslag om at en foreldretvist b\u00f8r kunne avvikles p\u00e5 \u00e9n rettsdag, tilsvarende det som anbefales som tidsramme for saker etter barnevernloven i NOU 2020: 5 (Rettshjelpsutvalget).[25]<\/a> Utvalget legger til grunn at domstolene i dag er godt rustet for \u00e5 h\u00e5ndtere foreldretvistsaker. Norske domstoler har h\u00f8y tillit, og dommere er vant til \u00e5 l\u00f8se konflikter og \u00e5 m\u00f8te personer i konflikt og krise.[26]<\/a><\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at rollefordelingen mellom familievernet og domstolene skal endres gjennom flere konkrete tiltak. Majoriteten av disse tiltakene f\u00f8lger opp forslag som tidligere er fremmet, hovedsakelig i NOU 2019: 20 (En styrket familietjeneste) og NOU 2020: 5 (Rettshjelpsutvalget).<\/p>\n

    14.3 Ombudets syn p\u00e5 utvalgets generelle m\u00e5lsetting<\/strong><\/p>\n

    Ombudet deler utvalgets m\u00e5l om at flere saker b\u00f8r kunne l\u00f8ses i familievernet. Det vil kunne spare b\u00e5de foreldre og barn for tid, penger og krefter, og det kan v\u00e6re konfliktdempende. P\u00e5 den annen side mener ombudet at utvalgets dr\u00f8fting og problematisering av m\u00e5lsettingen om \u00e5 overf\u00f8re mer mekling til familievernet er mangelfull. Vi vil fors\u00f8ke \u00e5 vise dette i v\u00e5r gjennomgang av de konkrete forslag som utvalget kommer med.<\/p>\n

    V\u00e5r bekymring dreier seg i hovedsak om kunnskapsgrunnlaget for hvordan meklingen fungerer i familievernet, familievernets prosedyrer og arbeidsmetodikk, og ikke minst familievernets ressurstilgang. Alle disse momentene er viktige for at familievernet kan yte likeverdige offentlige tjenester til m\u00f8dre og fedre og at meklingen ikke f\u00e5r en u\u00f8nsket slagside mot tradisjonelle kj\u00f8nnsrollem\u00f8nstre og stereotype oppfatninger av mors og fars foreldreroller.<\/p>\n

    Ombudet mener kunnskapsgrunnlaget for hvordan familievernet fungerer og bed\u00f8mmes av brukerne er mangelfullt. I v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til NOU 2019: 20 (En styrket familietjeneste) og i v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til NOU 2020: 5 (Rettshjelpsutvalget), p\u00e5pekte vi blant annet at brukerunders\u00f8kelsen gjort i forbindelse med NOU 2019: 20 ved familievernkontorene ikke inkluderer variabelen kj\u00f8nn n\u00e5r det gjelder forn\u00f8ydhet med mekling spesielt.[27]<\/a> Det er ogs\u00e5 i NOU 2019: 20 p\u00e5pekt at det \u00abDet er lite forskning p\u00e5 kj\u00f8nnsfaktoren i familievernet (\u2026)\u00bb.[28]<\/a> Vi mener derfor at en forutsetning for den kompetansefordelingen utvalget legger opp til er at det innhentes mer kunnskap om hvordan meklingen oppleves og fungerer for m\u00f8dre og fedre. <\/p>\n

    Ombudet er ogs\u00e5 skeptisk til utvalgets forslag om \u00e5 stramme inn tidsbruken i domstolene i den grad som foresl\u00e5s i utkastet. Ombudet ser behovet for effektivitet og fremgang ved behandling av foreldretvistsaker i domstolene, men mener det er viktig at partene f\u00e5r fremlagt sine p\u00e5stander og bevis p\u00e5 en tilstrekkelig m\u00e5te n\u00e5r saken f\u00f8rst behandles i domstolene. At foreldrene opplever saksbehandlingen i domstolene som tilstrekkelig er s\u00e6rlig viktig i foreldretvistsaker, siden disse sakene ikke har ordin\u00e6r rettskraft. Ombudet \u00f8nsker derfor \u00e5 minne om at hensynet til en effektiv saksbehandling m\u00e5 avveies mot hensynet til en tilstrekkelig saksbehandling, slik at regelverket samlet sett ikke blir utformet p\u00e5 en m\u00e5te som er prosessdrivende.<\/p>\n

    Ombudet vil understreke, at til forskjell fra familievernet er domstolenes oppgave \u00e5 komme frem til en l\u00f8sning, basert p\u00e5 til enhver tid eksisterende rettsregler. N\u00e5r en sak blir behandlet i domstolen, f\u00e5r partene en rekke fordelaktige sivilprosessuelle rettigheter som ikke n\u00f8dvendigvis f\u00f8lger av behandling i familievernet. Dette er eksempelvis retten til \u00e5 f\u00f8re vitner, retten til kontradiksjon og retten til \u00e5 la seg representere av en advokat. Disse omstendighetene gj\u00f8r at behandling i domstolene vil ha en annen innretning enn behandling i familievernet. I enkelte saker, s\u00e6rlig der det er h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 mellom partene vil det v\u00e6re hensiktsmessig og n\u00f8dvendig at saken behandles i domstolen, slik at partene f\u00e5r disse sivilprosessuelle rettighetene.<\/p>\n

    \n14.4 Utvalgets konkrete forslag for \u00e5 l\u00f8se flere saker innen familievernet<\/h3>\n

    \u00b7 Utvalgets forslag om \u00f8kt antall meklingstimer f\u00f8r det utsendes meklingsattest <\/strong><\/p>\n

    I tr\u00e5d med anbefalingene i NOU 2019: 20 (En styrket familietjeneste), foresl\u00e5r utvalget \u00e5 \u00f8ke antall obligatoriske timer med mekling fra en til seks timer f\u00f8r det gis meklingsattest. Seks timer mekling blir da hovedregel f\u00f8r foreldrene kan g\u00e5 til retten med foreldretvisten. Kravet skal ikke v\u00e6re absolutt, og det kan gj\u00f8res unntak i saker der mekling er uegnet, eksempelvis ved mistanke om vold, rus, psykiatri, eller der den ene forelderen ikke m\u00f8ter opp til mekling. Forslaget inneb\u00e6rer at meklingen mellom partene skal foreg\u00e5 i familievernet, og at \u00abmeklingspotensialet\u00bb skal utt\u00f8mmes der. Utvalget viser til at 50 prosent av sakene for tingretten f\u00f8rer til en avtale mellom partene uten hovedforhandling. Etter utvalgets mening b\u00f8r slike saker i st\u00f8rre grad l\u00f8ses i familievernet uten involvering fra dommeren.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/strong><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om at antall timer mekling i familievernet \u00f8kes til seks timer f\u00f8r det gis meklingsattest. Dagens ene obligatoriske time gir mekler lite handlingsrom for \u00e5 finne l\u00f8sning og bygge relasjon til partene, slik at et godt samarbeidsklima gj\u00f8r det mulig for foreldrene \u00e5 komme frem til gode avtaler. N\u00e5r det bare er krav om en time mekling, og store deler av denne timen m\u00e5 brukes til praktiske forhold og informasjon, realiserer ikke dagens ordning meklingens potensiale.<\/p>\n

    Ombudets st\u00f8tte til forslaget forutsetter at det f\u00f8lger \u00f8kte ressurser til familievernet. Barnelovsutvalget er inne p\u00e5 denne problemstillingen n\u00e5r de skriver at omleggingen som er forsl\u00e5tt vil medf\u00f8re besparelser for domstolene, og at:<\/p>\n

    \u00abutvalget forutsetter imidlertid at denne innsparingen skal kunne komme familievernet til gode, slik at de f\u00e5r tilgang p\u00e5 ressurser, personell og kompetanse som kan bidra til \u00e5 \u00f8ke andelen frivilling inng\u00e5tte avtaler her\u00bb.[29]<\/a><\/p>\n

    Ombudet mener dette er en for svak formulering og for lite konkret p\u00e5 et s\u00e5 avgj\u00f8rende punkt.<\/p>\n

    Et annet hovedpoeng for ombudet er at det heller ikke foreligger en tilstrekkelig analyse av forskjellen mellom en mekling i domstolene og det familievernet har tilgjengelig av instrumenter og prosedyrer, og hva det betyr for eventuelle kj\u00f8nnsskjeve og kj\u00f8nnsstereotype utfall av meklingen innen familievernet. Forslaget om obligatorisk seks timers mekling b\u00f8r derfor, etter ombudets mening, ogs\u00e5 inneholde konkrete forslag for hvordan familievernet best kan kvalitetssikres og gis tilstrekkelige kompetanse. I verste fall kan utfallet bli at familievernkontorer gjennomf\u00f8rer den nye reglen om seks timers obligatorisk mekling for foreldre som planlegger \u00e5 g\u00e5 i retten, men at mange kontorer ikke har ressursene til \u00e5 fylle innholdet i timene. De kan eksempelvis mangle muligheten til bruk av meklere med spesialkompetanse og bruk av to meklere. Forslaget om en obligatorisk seks timers mekling for parene som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 til retten burde derfor ogs\u00e5 inneholde forslag om et kvalitetssikrende og forsterket opplegg for en slik utvidet mekling.<\/p>\n

    \u00b7 Utvalgets forslag om \u00f8kt deltagelse fra barnet underveis i prosessen<\/strong><\/p>\n

    Utvalget har som m\u00e5l at barnets stilling i forbindelse med foreldretvisten skal styrkes. Det inneb\u00e6rer to konkrete tiltak.<\/p>\n

    For det f\u00f8rste skal samtalen mellom mekler og barnet (barnesamtalen) reguleres direkte i loven jf. lovutkastet \u00a7 10-3. Etter bestemmelsen kan barnet kreve \u00e5 snakke med mekler alene, uavhengig av foreldrenes samtykke. Dette til forskjell fra gjeldende rett, hvor foreldrene m\u00e5 samtykke til at mekler samtaler med barn under 16 \u00e5r.<\/p>\n

    For det andre skal barnet gis en initiativrett, forst\u00e5tt som en helt ny adgang for barnet til \u00e5 kalle foreldrene inn til en ny samtale med mekler. Ordningen er foresl\u00e5tt etter modell fra Danmark. Etter utvalgets forslag skal barnet kunne kalle foreldrene inn for samtale om bosted eller samv\u00e6r, uavhengig av om dette er fastsatt gjennom avtale eller rettslig avgj\u00f8relse. Dersom barnet tar et slikt initiativ skal foreldrene som et utgangspunkt kalles inn til ny samtale, men det kan tenkes unntak, eksempelvis at familiekontoret ser at det i realiteten er en av foreldrene som manipulerer barnet til \u00e5 be om samtalen.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/strong><\/p>\n

    Ombudet mener det er et godt forslag \u00e5 gi barnet \u00f8kt innvirkning p\u00e5 en prosess som omhandler dem. Avhengig av alder og modenhetsniv\u00e5 vil barn kunne ha viktige innspill n\u00e5r det oppst\u00e5r foreldretvist. En utfordring, som ogs\u00e5 blir adressert av utvalget er at foreldrene kan p\u00e5virke barnet til \u00e5 ta initiativ til ny samtale. At barn blir manipulert til \u00e5 ta parti for en av foreldrene er et forekommende fenomen og ombudet er enig med utvalget i at dette er noe familiemekler b\u00f8r v\u00e6re spesielt oppmerksom p\u00e5, og fors\u00f8ke \u00e5 identifisere. For barnet er dette en vanskelig situasjon, og det kan oppst\u00e5 sterke lojalitetskonflikter. I en slik situasjon b\u00f8r mekler ikke bare avvise et slikt m\u00f8te, slik utvalget p\u00e5peker, men ogs\u00e5 arrangere et eget m\u00f8te med forelderen som ut\u00f8ver press, for \u00e5 veilede og informere.<\/p>\n

    \u00b7 Utvalgets forslag om \u00e5 gi mekler mulighet til \u00e5 anbefale tidsbestemt avtale<\/strong><\/p>\n

    Utvalget f\u00f8lger opp forslaget fra NOU 2017: 8 (S\u00e6rdomstoler p\u00e5 nye omr\u00e5der) og NOU 2019: 20 (En styrket familietjeneste) ved \u00e5 fremme forslag om at familievernkontorene skal ha en adgang til \u00e5 anbefale partene en tidsbegrenset avtale. Utvalget begrunner forslaget med at en slik ordning vil gj\u00f8re at foreldrene i st\u00f8rre grad m\u00e5 forholde seg til aktuelle l\u00f8sningsalternativer.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/strong><\/p>\n

    Ombudet er i utgangspunktet enig med utvalget i at mekler kan sette opp forslag til en tidsbegrenset avtale. Derimot savner ombudet en mer inng\u00e5ende faglig dr\u00f8fting av viktige problemstillinger som dette forslaget reiser. Ved \u00e5 innf\u00f8re muligheten for mekler til \u00e5 anbefale en avtale brytes meklers \u00abn\u00f8ytrale\u00bb posisjon. Det vil da stilles andre krav til prosedyrer og manualer for meklingssituasjonen for \u00e5 tilfredsstille kravet om likeverdige offentlige tjenester.[30]<\/a> Det vil ogs\u00e5, i en del tilfeller v\u00e6re sv\u00e6rt avgj\u00f8rende hvilken avtale en forelder \u00abg\u00e5r med p\u00e5\u00bb og aksepterer for en tidsbegrenset periode i meklingen. Det er fordi en slik avtale kan f\u00e5 konsekvenser for en eventuell vurdering i rettsapparatet n\u00e5r tilknytning, status quo og foreldrekontakt seinere skal vurderes. Slik sett kan en avtale v\u00e6re f\u00f8rende for seinere rettsavgj\u00f8relser selv om den gjelder for en tidsbegrenset periode. Det understreker poenget om at meklingen ved familievernkontorene m\u00e5 gjennomg\u00e5s og kvalitetssikres bedre enn det som er tilfelle i dag, som p\u00e5pekt i v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til NOU 2019: 20 (En styrket familietjeneste).[31]<\/a><\/p>\n

    \u00b7 Utvalgets forslag om at opplysninger om potensiale for fortsatt mekling skal fremg\u00e5 av meklingsattesten <\/strong><\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at det skal fremg\u00e5 av meklingsattesten om mekleren i familievernet mener det vil v\u00e6re nyttig med fortsatt mekling utenfor domstolen. Forslaget er en oppf\u00f8lgning av tidligere forslag fremmet i NOU 2017: 8 (S\u00e6rdomstoler p\u00e5 nye omr\u00e5der). En slik utforming av meklingsattesten er ment \u00e5 gi dommeren informasjon om at saken b\u00f8r sendes tilbake til familievernkontoret for fortsatt mekling.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/strong><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter dette forslaget, men vil igjen understreke at \u00e5 overf\u00f8re mer makt til mekler, i dette tilfelle ved \u00e5 lage et f\u00f8lgeskriv om potensialet for mekling videre, vil kreve mer av familievernet. Det gjelder b\u00e5de ressurser og tidsbruk, men ogs\u00e5 kompetanse og metodikk.<\/p>\n

    \u00b7 \u00d8kt juridisk r\u00e5dgivning p\u00e5 et tidlig stadium <\/strong><\/p>\n

    Utvalget f\u00f8ler p\u00e5 dette punktet opp, og gir st\u00f8tte til forslag som ble fremmet i NOU 2020: 5 (Rettshjelpsutvalget). Rettshjelpsutvalgets forslag er at advokatens tidsbruk \u00abskal begrenses gjennom forh\u00e5ndssatte tak for antall timer med rettshjelp\u00bb.[32]<\/a> I saker utenfor domstolene skal det etter utvalgets forslag i utgangspunktet v\u00e6re et tak p\u00e5 15 timer rettshjelp. Det kan likevel s\u00f8kes om flere timer ved behov. Dette til forskjell fra gjeldede rett, hvor du kan f\u00e5 syv timer rettshjelp. Forslaget inneb\u00e6rer derfor \u00f8kt rettshjelp p\u00e5 r\u00e5dgivningsstadiet, f\u00f8r saken behandles i domstolene. Samtidig skal antall timer rettshjelp ved behandling i domstolene bli lavere. Dersom saken g\u00e5r til hovedforhandling mener barnelovsutvalget at det normalt skal settes et tak p\u00e5 10-15 timer for saksforberedelse, dersom det allerede er innvilget 15 timer st\u00f8tte p\u00e5 r\u00e5dgivningsstadiet.[33]<\/a> Innstrammingen i antall timer rettshjelp under hovedforhandling, m\u00e5 ses i sammenheng med barnelovutvalgets anmodning om at foreldretvistsaker skal l\u00f8ses i l\u00f8pet av en rettsdag.[34]<\/a><\/p>\n

    Ombudets vurdering <\/strong><\/p>\n

    Ombudet er enig i utvalgets utgangspunkt om at det b\u00f8r gis \u00f8kt rettshjelp p\u00e5 r\u00e5dgivningsstadiet, slik at flere saker kan l\u00f8ses tidligere. N\u00e5r advokaten har f\u00e5tt 15 timer til \u00e5 sette seg inn i saken p\u00e5 r\u00e5dgivningsstadiet, er det ogs\u00e5 naturlig at det gis mindre st\u00f8tte til juridisk bistand under hovedforhandling. Samtidig som ombudet st\u00f8tter forslaget, har vi enkelte kritiske bemerkninger som vi \u00f8nsker at departementet tar med seg i sine vurderinger. <\/p>\n

    Ombudet har i tidligere avgitte h\u00f8ringssvar v\u00e6rt kritiske til manglende kunnskap om hva brukerne mener om meklingsordningen hos familievernet ut fra variabelen kj\u00f8nn.[35]<\/a> Ombudet poengterte i disse h\u00f8ringssvarene at forskningen er mangelfull og gammel, men at det som foreligger av forskning viser at menn er noe mer misforn\u00f8yd med meklingsordningen enn kvinner.[36]<\/a> V\u00e5r erfaring er at foreldretvister er et felt hvor mange hevder \u00e5 bli diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Ombudet f\u00e5r henvendelser fra fedre som forteller at de opplever \u00e5 bli presset til \u00e5 inng\u00e5 kompromisser under mekling i familievernet, til tross for at de mener at kompromisset er uriktig og ikke til barnets beste. Det er manglende forskningsbasert kunnskap om hva brukerne mener om meklingen, og mangelfulle kvalitative studier av hvordan meklingen fungerer i familievernet. Ombudet mener derfor det ville v\u00e6rt en stor fordel med mer forskningsbasert kunnskap f\u00f8r en slik ressursoverf\u00f8ring lovfestes.<\/p>\n

    Ombudet er ogs\u00e5 bekymret for hvilke negative konsekvenser innstramminger i rettshjelpsordningen p\u00e5 domstolsstadiet kan f\u00e5 for parter i lavinntektsyrker og deltidsstillinger. Det er ofte kvinner som arbeider i slike stillinger og en innstramming vil kunne g\u00e5 ufordelaktig utover kvinner. S\u00e6rlig ved alvorlige saker som inkluderer vold og rus kan det ikke forventes at saken skal l\u00f8ses gjennom mekling i familievernet. I slike saker er det behov for domstolsbehandling, og rettshjelp utover r\u00e5dgivningsstadiet. Forslaget om \u00e5 stramme inn rettshjelpen i domstolene burde derfor, etter ombudets syn, blitt foretatt ut fra en analyse av hvordan endringen sl\u00e5r ut for ulike kj\u00f8nn. Vi kan ikke se at disse to problemstillingene blir dr\u00f8ftet i utkastet. Dette er prinsipielle likestillings- og diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5l som etter utredningsinstruksen \u00a7 2-1 nr. 3, og den tilh\u00f8rende veilederen fra DF\u00d8,[37]<\/a> skal utredes.<\/p>\n

    \n15. Etablering av foreldreskapet \u2013 bemerkninger til lovutkastet \u00a7 2-2<\/h3>\n

    En sentral del av barneloven er hvordan foreldreskapet etableres. I tr\u00e5d med samfunnsutviklingen, der foreldreskapet etableres p\u00e5 flere ulike m\u00e5ter er det n\u00f8dvendig at barneloven reflekterer samfunnsutviklingen b\u00e5de spr\u00e5klig og materielt. Ombudet har derfor enkelte bemerkninger til hvilke ord som er mest hensiktsmessig \u00e5 bruke for den som f\u00f8der barnet.<\/p>\n

    15.1 Gjeldende rett<\/strong><\/p>\n

    Etter gjeldende rett regnes den som f\u00f8der barnet alltid som barnets mor jf. barneloven \u00a7 2.<\/p>\n

    15.2 Utvalgets forslag<\/strong><\/p>\n

    Utvalgets prim\u00e6re standpunkt er at barnelovens terminologi b\u00f8r v\u00e6re kj\u00f8nnsn\u00f8ytral, og at loven ikke lenger skal bruke ordene \u00abmor\u00bb, \u00abfar\u00bb og \u00abmedmor\u00bb. Det samme gjelder bruk av ordene \u00abkvinne\u00bb og \u00abmann\u00bb. Utvalget viser til at mandatet gir utvalget en anmodning om en spr\u00e5klig og strukturell gjennomgang som skal gi en tidsriktig barnelov. Utvalget mener det er i takt med tiden \u00e5 bygge loven rundt ord og uttrykk som alle kan kjenne seg igjen i, og som tar hensyn til at barn vokser opp i sv\u00e6rt ulike familier. Utvalget foresl\u00e5r likevel \u00e5 videref\u00f8re tredelingen mor, far og medmor og at disse skal fungere som koblingsord ved etablering av foreldreskapet. Det betyr at gjeldende rett langt p\u00e5 vei videref\u00f8res.<\/p>\n

    15.3 Ombudets vurdering<\/strong><\/p>\n

    Ombudet er enig med utvalget i at barnelovens begrepsbruk b\u00f8r inkludere dagens mangfold av familier. En slik inkludering er for det f\u00f8rste viktig for familiene selv, slik at foreldre og barn kan kjenne igjen sin familie i lovverket. At barneloven er tidsriktig og inkluderende p\u00e5 dette punktet er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 sikre at barneloven regulerer, og har svar p\u00e5 ulike sp\u00f8rsm\u00e5l som kan oppst\u00e5 slik at det unng\u00e5s lovtomme rom.<\/p>\n

    Ombudet registerer at utvalget delvis ser problemstillingen. Blant annet skriver utvalgets flertall at det ikke ser noen grunn til at barneloven skal vise til \u00abkvinnen som f\u00f8der barnet n\u00e5r ogs\u00e5 juridiske menn kan f\u00f8de barn\u00bb.[38]<\/a> Til tross for dette, mener vi enkelte problemstillinger burde v\u00e6rt mer inng\u00e5ende behandlet i utkastet. Et eksempel er hvordan utkastet bygger p\u00e5 et rettslig utgangspunkt om at den som f\u00f8der barnet alltid blir barnets mor jf. lovutkastet \u00a7 2-2. Bestemmelsen tydeliggj\u00f8r at foreldreskapet knytter seg til f\u00f8dsel, men siden det er mulig \u00e5 endre juridisk kj\u00f8nn ved selvbestemmelse uten krav om sterilisering, kan juridiske menn i dag f\u00f8de barn. I slike tilfeller vil en juridisk mann, med mannlig kj\u00f8nnsidentitet etter lovforslaget bli barnets mor. \u00c5 bli omtalt som barnets mor kan i slike tilfeller v\u00e6re i strid med personens kj\u00f8nnsidentitet. Ombudet mener det er uheldig at det ikke er tatt h\u00f8yde for at juridiske menn kan f\u00f8de barn, og at disse kan \u00f8nske \u00e5 anerkjennes som barnets far i tr\u00e5d med sin kj\u00f8nnsidentitet. Slik utkastet n\u00e5 er innrettet inneb\u00e6rer det en manglende anerkjennelse av personens kj\u00f8nnsidentitet i slike tilfeller. <\/p>\n

    Samtidig er det slik i dag at det er flere rettigheter som tilkommer den som etter loven regnes som mor, eller som er juridisk kvinne. Dette gjelder eksempelvis rett til engangsst\u00f8nad, rett til ammefri og rett til permisjon f\u00f8r, og etter f\u00f8dsel. Det er verken \u00f8nskelig eller hensiktsmessig at personen som f\u00f8der mister disse rettighetene, som f\u00f8lge av at personen er juridisk mann. Ombudet mener derfor at det er behov for en st\u00f8rre gjennomgang av reglene p\u00e5 dette punktet, slik at reglene for etablering av foreldreskapet fremst\u00e5r tidsriktig og praktisk for alle familier.<\/p>\n

    \n16. Etablering av foreldreskapet \u2013 bemerkninger til lovutkastet \u00a7 2-4 og \u00a7 2-5<\/h3>\n

    Ombudet har ogs\u00e5 enkelte bemerkninger til hvordan den andre forelderen kan fastsettes og omtales. Den andre forelderen kan enten v\u00e6re far eller medmor, og ombudets prinsipielle standpunkt er at disse to foreldreskapene s\u00e5 langt som mulig skal likestilles.<\/p>\n

    16.1 Gjeldende rett<\/strong><\/p>\n

    Etter gjeldende rett kan farskap etableres p\u00e5 tre ulike m\u00e5ter. Enten gjennom pater est-regelen, ved erkl\u00e6ring eller ved dom jf. barneloven \u00a7 3 og \u00a7 4.<\/p>\n

    I forbindelse med felles ekteskapslov ble det vedtatt egne regler for etablering av foreldreskap for medm\u00f8dre. Medmorskap skjer i dag ved at flere tilleggsvilk\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re oppfylt, blant annet at barnet er blitt til gjennom godkjent helseinstitusjon og at medmor har gitt sitt samtykke til befruktningen jf. barneloven \u00a7 4.<\/p>\n

    16.2 Utvalgets forslag<\/strong><\/p>\n

    Etter en vurdering av dagens rettslige reguleringer for farskap konkluderer utvalget med at de ikke \u00f8nsker st\u00f8rre endringer i de rettslige rammene for farskap. Det betyr at dagens regler om etablering av farskap skal ligge fast, og at farskap kan etableres enten gjennom pater est, ved erkl\u00e6ring eller dom.<\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r derimot en egen bestemmelse om foreldreskap etter assistert befruktning, som likestiller far og medmor. Etter den foresl\u00e5tte bestemmelsen skal farskapet v\u00e6re en f\u00f8lge av samtykket til assistert befruktning, i stedet for ekteskap eller erkl\u00e6ring. Reglene for farskap og medmorskap vil derfor v\u00e6re sammenfallende dersom barnet har blitt til gjennom assistert befruktning.<\/p>\n

    16.3 Ombudets vurdering<\/strong><\/p>\n

    Ombudet er positiv til forslaget om \u00e5 likestille far og medmor i tilfeller hvor barnet har blitt til ved assistert befruktning. Det er etter v\u00e5r mening ingen gode grunner til \u00e5 skille mellom likekj\u00f8nnede og ulikekj\u00f8nnede par p\u00e5 dette punktet. <\/p>\n

    Ombudet mener det er grunn til \u00e5 foreta en n\u00e6rmere utredning av om pater est-regelen b\u00f8r gis anvendelse, ogs\u00e5 for likekj\u00f8nnede par. Som utvalget selv fremhever vil en automatisk foreldrerett for likekj\u00f8nnede gifte par v\u00e6re den \u00abultimate likestilling\u00bb.1 Ombudet er enig i dette utgangspunktet. Ombudet ser at utvalget har tatt opp enkelte problemstillinger knyttet til en anvendelse av pater est-regelen for likekj\u00f8nnende par i utkastet s. 130 flg. Ombudet mener problemstillingene som reises av utvalget b\u00f8r danne grunnlag for en n\u00e6rmere utredning. Form\u00e5let med en slik utredning b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 komme frem til regler som p\u00e5 best mulig sikrer og likestiller far og medmors rettigheter.<\/p>\n

    \n17. \u00d8vrige bemerkninger<\/h3>\n

    I tillegg til de nevnte problemstillingene er det enkelte problemstillinger ombudet mener b\u00f8r behandles n\u00e6rmere. I likhet med situasjonen hvor juridiske menn f\u00f8der barn, b\u00f8r barneloven regulere foreldrestatusen til juridiske kvinner som gir s\u00e6d. I et slikt tilfelle vil kvinnen v\u00e6re biologisk forelder til barnet, og kan ha et \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re barnets mor i samsvar med sin kj\u00f8nnsidentitet. Et annet eksempel er hvordan foreldreskapet skal etableres i situasjonen hvor juridiske menn er gift med en kvinne som f\u00f8der barn. En slik situasjon kan v\u00e6re aktuell dersom en juridisk mann er gift med en kvinne som blir gravid ved assistert befruktning. I et slikt tilfelle vil ikke mannen ha bidratt til barnets unnfangelse, men likefult v\u00e6re barnets sosiale forelder.<\/p>\n

    Regler for fastsettelse av foreldreskap er regulert i lov om endring av juridisk kj\u00f8nn \u00a7 6. Ombudet mener derimot at det er n\u00f8dvendig at denne typen problemstillinger reguleres direkte i barneloven, og at foreldre b\u00f8r kunne f\u00e5 fastsatt foreldreskap i tr\u00e5d med sitt juridiske kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Ombudet mener disse tilfellene illustrer at etablering av foreldreskapet ikke er fullt ut regulert i lovutkastet. En n\u00e6rmere utredning, med form\u00e5l om \u00e5 regulere disse situasjonene i barneloven er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at alle barn f\u00e5r to foreldre, og at regelverket samsvarer med deres faktiske familie. Ombudet oppfordrer derfor departementet til \u00e5 foreta en n\u00e6rmere utredning av disse problemstillingene.<\/p>\n

    3. Avslutning<\/h3>\n

    Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget.<\/p>\n

    Vennlig hilsen<\/p>\n

    Hanne Bjurstr\u00f8m<\/p>\n

    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

    Lise Marit Nyerr\u00f8d<\/p>\n

    f\u00f8rstekonsulent<\/p>\n

    [1]<\/a> NOU 2020: 14, s. 163.<\/p>\n

    [2]<\/a> Ibid.<\/p>\n

    [3]<\/a> Ibid.<\/p>\n

    [4]<\/a> NOU 2020: 14, s. 163<\/p>\n

    [5]<\/a> Se v\u00e5rt h\u00f8ringssvar fra 2015 her: https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/4023365c718a47ceb2d1bed5708b3dc3\/ldo—likestillings–og-diskrimineringsombudet.pdf?uid=LDO_Likestillings-_og_diskrimineringsombudet<\/span><\/p>\n

    [6]<\/a> NOU 2020: 14, s. 202.<\/p>\n

    [7]<\/a> NOU 2002: 14, s. 205.<\/p>\n

    [8]<\/a> NOU 2020: 14, s. 206.<\/p>\n

    [9]<\/a> NOU 2020: 14, s. 200.<\/p>\n

    [10]<\/a> NOU 2020: 14, s. 201.<\/p>\n

    [11]<\/a> Prop. 161 L, s. 83.<\/p>\n

    [12]<\/a> Ot.prp. nr. 56 (1996-1997) punkt 8.1.2.1 og Prop. 161 L (2015-2016) s. 83-86.<\/p>\n

    [13]<\/a> NOU 2020: 14, s. 306.<\/p>\n

    [14]<\/a> NOU 2020: 14, s. 252 og Nav.no, Statistikk, https:\/\/www.nav.no\/no\/nav-og-samfunn\/statistikk\/familie-statistikk\/barnebidrag<\/span><\/p>\n

    [15]<\/a> Ot.prp. nr. 43 (2000-2001) s. 88 – 89.<\/p>\n

    [16]<\/a> Ot.prp. nr. 43 (2000-2001) s. 89.<\/p>\n

    [17]<\/a> St.meld. nr. 19 (2006-2007) s. 35.<\/p>\n

    [18]<\/a> FOR-2003-01-15-123.<\/p>\n

    [19]<\/a> Se TV2s omtale av saken, men uttalelser fra jussprofessorene Camilla Bernt og Asbj\u00f8rn Strandbakken https:\/\/www.tv2.no\/v\/1617939\/<\/span>. Se barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstads svar her: https:\/\/www.stortinget.no\/no\/Saker-og-publikasjoner\/Sporsmal\/Skriftlige-sporsmal-og-svar\/Skriftlig-sporsmal\/?qid=83006<\/span><\/p>\n

    [20]<\/a> NOU 2020: 14, s. 246.<\/p>\n

    [21]<\/a> Domstolsadministrasjonen, Innkomne saker etter barnelov, 2016-2020. Hentet fra: https:\/\/www.domstol.no\/contentassets\/73ae7146b4094aa7a55cf4ec915deb2d\/saker-etter-barneloven-2016-2020.pdf<\/span><\/p>\n

    [22]<\/a> Domstolsadministrasjonen, Innkomne saker etter barnelov, 2016-2020. Hentet fra: https:\/\/www.domstol.no\/contentassets\/73ae7146b4094aa7a55cf4ec915deb2d\/saker-etter-barneloven-2016-2020.pdf<\/span><\/p>\n

    [23]<\/a> NOU 2020: 14, s. 267.<\/p>\n

    [24]<\/a> NOU 2020: 14, s. 279<\/p>\n

    [25]<\/a> NOU 2020: 14, s. 279.<\/p>\n

    [26]<\/a> NOU 2020: 14, s. 280.<\/p>\n

    [27]<\/a> Se v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste her: https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/horing-av-nou-2019-20-en-styrket-familietjeneste\/id2683220\/?uid=3495a8dd-58cd-422c-b01b-491ccbeb7635<\/span><\/p>\n

    [28]<\/a> NOU 2019: 20, s. 132.<\/p>\n

    [29]<\/a> NOU 2020: 14, s. 280.<\/p>\n

    [30]<\/a> Likestillings- og diskrimineringsombudet Aktivitetsplikt \u2013 Hvordan g\u00e5 frem? Hentet fra: https:\/\/www.ombudet.no\/jobbe-for-likestilling\/utenfor-arbeidslivet\/aktivitetsplikten-for-offentlige-myndigheter–hvordan-ga-frem\/<\/span><\/p>\n

    [31]<\/a> Se v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til NOU 2019: 20, En styrket familietjeneste her: https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/horing-av-nou-2019-20-en-styrket-familietjeneste\/id2683220\/?uid=3495a8dd-58cd-422c-b01b-491ccbeb7635<\/span><\/p>\n

    [32]<\/a> NOU 2020: 5, s. 107.<\/p>\n

    [33]<\/a> NOU 2020: 14, s. 279.<\/p>\n

    [34]<\/a> NOU 2020: 14, s. 279.<\/p>\n

    [35]<\/a> Se v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til NOU 2019: 20, En stryket familietjeneste : https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/horing-av-nou-2019-20-en-styrket-familietjeneste\/id2683220\/?uid=3495a8dd-58cd-422c-b01b-491ccbeb7635<\/span> og h\u00f8ringssvar til NOU 2020: 5, Rettshjelpsutvalget, https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/horing—rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-20205\/id2705307\/?uid=f8a523ad-3dd4-4f30-b333-25c27d8fa212<\/span><\/p>\n

    [36]<\/a> \u00c5dnanes M., Haugen, G.M.D, Jensberg, H., Rantalaiho M., Husum og T.L (2011). Evaluering av mekling etter ekteskapslov og barnelov. Utarbeidet av SINTEF Teknologi og samfunn og NTNU Samfunnsforskning for Barne- likstilleings- og inkluderingsdepartementet.<\/p>\n

    [37]<\/a> Kgl. Res. 19 februar 2016 (FOR-2016-02-19-184). Se ogs\u00e5 DF\u00d8s utreder som nevner \u00ablikestillings- og diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5l\u00bb som et prinsippsp\u00f8rsm\u00e5l: https:\/\/dfo.no\/fagomrader\/utredningsinstruksen\/veileder-til-utredningsinstruksen\/2-krav-til-innhold-i-beslutningsgrunnlaget\/2-1-minimumskrav-til-utredning<\/span>. <\/p>\n

    [38]<\/a> NOU 2020: 14, s. 125.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n

    \n
    \n
    \n
    \n
    Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev fra Barne- og familiedepartementet som har sendt NOU 2020: 14 Ny Barnelov p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 01.05.2021. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[30],"class_list":["post-16328","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-30"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev fra Barne- og familiedepartementet som har sendt NOU 2020: 14 Ny Barnelov p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 01.05.2021. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"58 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2021-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev fra Barne- og familiedepartementet som har sendt NOU 2020: 14 Ny Barnelov p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 01.05.2021. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"58 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/","name":"H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2021-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2021-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-horingssvar-nou-2020-14-ny-barnelov\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar NOU 2020: 14 Ny barnelov"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16328"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16328\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16328"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16328"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}