{"id":16331,"date":"2021-01-01T00:00:00","date_gmt":"2021-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/"},"modified":"2021-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2021-01-01T00:00:00","slug":"2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/","title":{"rendered":"Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.)"},"content":{"rendered":"<div class=\"articlepagenew\">\n<div class=\"container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12 col-md-8\">\n<article>\n<div class=\"block block-container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<h2>Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.)<\/h2>\n<h3><strong>1. Innledning <\/strong><\/h3>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 13. september 2021, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 13. desember 2021.<\/p>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant annet kj\u00f8nn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk.<\/p>\n<p>Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n<p>Ombudet vil besvare h\u00f8ringen i lys av dette mandatet.<\/p>\n<h3><strong>2. Generelle bemerkninger <\/strong><\/h3>\n<p>Vold i n\u00e6re relasjoner, kj\u00f8nnsbasert vold, og vold rettet mot personer med et diskrimineringsvern er alvorlige former for diskriminering. Etter Istanbul-konvensjonen<a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\">[1]<\/a> artikkel 34 anses personforf\u00f8lgelse som en form for vold mot kvinner. Norske myndigheter er etter konvensjonen forpliktet til \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 forhindre denne typen vold, inkludert kriminalisering. Selv om ombudet er enig i departementets vurdering av at det trolig ikke er et krav om \u00e5 kriminalisere skjult personforf\u00f8lgelse etter Istanbul-konvensjonen, mener ombudet det er positivt at Norge er et foregangsland ved \u00e5 gi et sterkere vern enn det som f\u00f8lger av konvensjonen. Rt. 2013 s. 588 er et klart eksempel p\u00e5 at problemstillingen er reell, og H\u00f8yesteretts uttalelser i denne dommen understreker statens forpliktelse til \u00e5 sikre forn\u00e6rmedes rettsvern i denne typen saker.<a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\">[2]<\/a><\/p>\n<p>Det finnes lite nyere nasjonal forskning p\u00e5 omfanget og virkningen av b\u00e5de skjult og \u00e5pen personforf\u00f8lgelse. Derfor er det ikke mulig \u00e5 vite n\u00f8yaktig hvordan variabler som for eksempel kj\u00f8nn p\u00e5virker risikoen for \u00e5 bli utsatt for personforf\u00f8lgelse i Norge. Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress (NKVTS) fant i 2014 at alle former for personforf\u00f8lgelse hyppigere ble rapportert av kvinner enn menn.<a href=\"#_ftn3\" name=\"_ftnref3\">[3]<\/a> Sett i sammenheng med at kvinner er hyppigere utsatt for alvorlig vold og mishandling i n\u00e6re relasjoner,<a href=\"#_ftn4\" name=\"_ftnref4\">[4]<\/a> hvor personforf\u00f8lgelse kan v\u00e6re en del av mishandlingen, gir dette grunn til \u00e5 tro at kvinner er mer utsatt for skjult personforf\u00f8lgelse enn menn. Derfor vil trolig kriminalisering av skjult personforf\u00f8lgelse s\u00e6rlig kunne \u00f8ke kvinners rettsvern.<\/p>\n<h3><strong>3. Ombudets bemerkninger til departementets forslag <\/strong><\/h3>\n<ul>\n<li><u>B\u00f8r skjult personforf\u00f8lgelse (\u00absnikstalking\u00bb) v\u00e6re straffbart? <\/u><\/li>\n<\/ul>\n<p>Departementet ber om h\u00f8ringsinstansenes syn p\u00e5 om det er behov for \u00e5 gj\u00f8re skjult personforf\u00f8lgelse straffbart. Alvorlig personforf\u00f8lgelse er i dag straffbart etter straffeloven \u00a7 266 a. Personforf\u00f8lgelsen er skjult dersom den foreg\u00e5r uten at forn\u00e6rmede blir kjent med den, eller dersom forn\u00e6rmede f\u00f8rst blir kjent med forf\u00f8lgelsen etter at den er avsluttet. Dersom forn\u00e6rmede ikke blir kjent med forf\u00f8lgelsen er den etter dagens ordlyd i strl. \u00a7 266 a, sammenholdt med H\u00f8yesteretts uttalelser i HR-2019-563-A ikke straffbar.<\/p>\n<p>Skjult personforf\u00f8lgelse er en alvorlig krenkelse av personlig fred og retten til privatliv. Slik faktum i HR-2019-563-A viser, kan skjult personforf\u00f8lgelse v\u00e6re en stor belastning for den som blir utsatt for det, dersom forn\u00e6rmede senere blir kjent med forf\u00f8lgelsen.<a href=\"#_ftn5\" name=\"_ftnref5\">[5]<\/a> Personforf\u00f8lgelse kan generelt ha store konsekvenser for forn\u00e6rmede, som blant annet kan bli presset til \u00e5 bytte jobb, endre navn eller flytte fra sitt hjem for \u00e5 slippe unna. S\u00e6rlig skremmende kan personforf\u00f8lgelse v\u00e6re dersom den ses i sammenheng med andre former for vold eller mishandling. Det er dokumentert at forf\u00f8lgelsen kan starte etter et brudd eller avvisning,<a href=\"#_ftn6\" name=\"_ftnref6\">[6]<\/a> og p\u00e5 den m\u00e5ten gj\u00f8re det vanskeligere for forn\u00e6rmede \u00e5 bryte en destruktiv relasjon.<\/p>\n<p>Som departementet selv p\u00e5peker, kan m\u00e5let med personforf\u00f8lgelsen v\u00e6re et ledd i \u00e5 forberede senere krenkelser mot samme forn\u00e6rmede, og slik sett v\u00e6re et forstadium til voldsut\u00f8velse.<a href=\"#_ftn7\" name=\"_ftnref7\">[7]<\/a> I slike tilfeller kan kriminalisering v\u00e6re hensiktsmessig for \u00e5 forhindre fremtidige krenkelser. Kriminalisering gj\u00f8r at politi- og p\u00e5talemyndighet kan ta i bruk strafferettslige og straffeprosessuelle virkemidler som kan beskytte forn\u00e6rmede, eksempelvis p\u00e5gripelse av gjerningspersonen etter straffeprosessloven \u00a7 171, i tillegg til generell straffeforf\u00f8lgelse.<\/p>\n<p>Et annet argument for \u00e5 kriminalisere skjult personforf\u00f8lgelse er at det er vanskelig \u00e5 se noen forskjell i klanderverdigheten gjerningspersonen utviser ved skjult og \u00e5pen personforf\u00f8lgelse.<a href=\"#_ftn8\" name=\"_ftnref8\">[8]<\/a> Klanderverdigheten ved hendelsen m\u00e5 isolert sett sies \u00e5 v\u00e6re den samme, uavhengig av om forn\u00e6rmede opplever at vedkommende blir iakttatt. Slik sett vil kriminalisering av skjult personforf\u00f8lgelse skape en bedre sammenheng i regelverket, ved at det tas utgangspunkt i gjerningspersonens utf\u00f8rte handlinger, og ikke forn\u00e6rmedes eventuelle opplevelse av dem. <\/p>\n<p>Skadef\u00f8lgeprinsippet er sentralt for kriminalisering etter norsk rett, og vil utgj\u00f8re en skranke for hvilke handlinger som kan kriminaliseres. Det betyr at det bare er handlinger som kan medf\u00f8re skade eller fare for skade p\u00e5 interesser som har et rettmessig krav p\u00e5 vern som skal kriminaliseres. Som allerede nevnt, utgj\u00f8r skjult personforf\u00f8lgelse en krenkelse av den personlige fred og individets rett til privatliv, interesser som etter norsk rett har et klart strafferettslig vern. I forslaget som n\u00e5 foreligger, er straffebudet utformet som et faredelikt, slik at det ikke stilles krav om at skaden ved personforf\u00f8lgelsen har materialisert seg for forn\u00e6rmede \u2013 det er nok at gjerningspersonen har skapt en ukontrollert risiko for skade.<a href=\"#_ftn9\" name=\"_ftnref9\">[9]<\/a> Sett i lys av redegj\u00f8relsen av potensielle skadevirkninger som presentert innledningsvis, mener ombudet det vil v\u00e6re i tr\u00e5d med handlingens klanderverdighet og skadef\u00f8lgeprinsippet \u00e5 kriminalisere skjult personforf\u00f8lgelse.<\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter derfor departementets forslag om \u00e5 kriminalisere skjult personforf\u00f8lgelse.<\/p>\n<ul>\n<li><u>Valg av lovteknisk l\u00f8sning<\/u><\/li>\n<\/ul>\n<p>Departementet foresl\u00e5r to ulike alternativer for gjennomf\u00f8ring av lovendringen og ber om h\u00f8ringsinstansenes innspill p\u00e5 hvilke av de to alternativene som er mest hensiktsmessig. De to alternativene er:<\/p>\n<ul>\n<li>Det foretas endringer i gjeldende bestemmelse om personforf\u00f8lgelse (straffeloven \u00a7 266 a), slik at skjult personforf\u00f8lgelse inng\u00e5r i den objektive gjerningsbeskrivelsen i dagens straffebud.<\/li>\n<li>Det utformes et helt nytt straffebud rettet s\u00e6rskilt mot skjult kikking og overv\u00e5kning, uten \u00e5 gj\u00f8re endringer i eksisterende regler om personforf\u00f8lgelse.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Departementet argumenter for f\u00f8rstnevnte alternativ, siden en slik innretning vil v\u00e6re det rettsteknisk enkleste og fordi skjult kikking, overv\u00e5kning og hemmelig fotografering har flere likhetstrekk med handlinger som i dag kan utgj\u00f8re straffbar personforf\u00f8lgelse etter straffeloven \u00a7 266 og \u00a7 266 a.<\/p>\n<p>Ombudet er enig i departementets argumentasjon og konklusjon i h\u00f8ringsnotatet punkt 6.2 og mener en tilf\u00f8yelse i dagens \u00a7 266, i tillegg til et eget straffebud om grove overtredelser i ny \u00a7 266 b vil v\u00e6re den mest hensiktsmessige innrettingen av straffebudene. Det vil i den sammenheng v\u00e6re naturlig \u00e5 endre ordlyden i \u00a7 266, slik at dette straffebudet kun rammer hensynsl\u00f8s adferd, og ikke forf\u00f8lgelse. \u00c5 utforme to tilsvarende straffebud for sv\u00e6rt like handlinger vil v\u00e6re en lite pedagogisk innretting av reglene. <\/p>\n<ul>\n<li><u>Valg av avgrensningskriterium.<\/u><\/li>\n<\/ul>\n<p>Med bakgrunn i H\u00f8yesteretts tolkninger i HR-2019-563-A ber departementet h\u00f8ringsinstansene komme med innspill til valg av avgrensningskriterium. Siden dagens \u00a7 266 a henviser til flere handlinger som i seg selv er rettmessige, som \u00abiakttar\u00bb, \u00abf\u00f8lger etter\u00bb eller \u00abkontakter\u00bb m\u00e5 det presiseres n\u00e5r disse handlingene g\u00e5r over til \u00e5 v\u00e6re straffbare.<\/p>\n<p>Ombudet mener utgangspunktet for et godt og fungerende straffebud er en klar ordlyd som er i tr\u00e5d med alminnelig spr\u00e5klig forst\u00e5else. At ordlyden utformes i tr\u00e5d med alminnelig spr\u00e5klig forst\u00e5else er n\u00f8dvendig for at det strafferettslige klarhetskravet i Grunnloven \u00a7 96 oppfylles, og slik at b\u00e5de potensielle gjerningspersoner og forn\u00e6rmede forst\u00e5r hva som er straffbart. Til tross for at rettens allmennpreventive virkning er usikker,<a href=\"#_ftn10\" name=\"_ftnref10\">[10]<\/a> mener ombudet det er viktig \u00e5 utforme klare straffebud, slik at innbyggerne skal ha mulighet til \u00e5 innrette sin adferd etter dem. <\/p>\n<p>Selv om ombudet i utgangspunktet er enig med departementet i at ordlyden \u00abegnet til \u00e5 fremkalle frykt eller engstelse\u00bb etter en naturlig spr\u00e5klig forst\u00e5else kan tolkes slik at det ikke er et krav at forn\u00e6rmede blir kjent med krenkelsen, er ordlyden \u00abegnet til\u00bb tvetydig. H\u00f8yesteretts uttalelser i HR-2019-563-A viser at formuleringen kan skape tolkningstvil. Ombudet mener derfor at det er n\u00f8dvendig med en presisering. Form\u00e5let med presiseringen m\u00e5 v\u00e6re at straffebudet i st\u00f8rre grad gir uttrykk for lovgiverviljen og at straffebudet klart kommuniserer hva som er straffbart.<\/p>\n<p>En tilf\u00f8yelse i ordlyden som foresl\u00e5tt i h\u00f8ringsnotatet punkt 9.1 er etter ombudets syn oppklarende. At det presiseres i lovens ordlyd at det ikke er et krav at \u00abforn\u00e6rmede oppfattet forf\u00f8lgelsen p\u00e5 handlingstidspunktet\u00bb, klargj\u00f8r at forn\u00e6rmedes kunnskap om personforf\u00f8lgelsen ikke har betydning for om handlingen er straffbar.<\/p>\n<p>Departementet presenterer ordlyden \u00abp\u00e5 en m\u00e5te som er s\u00e6rlig krenkende\u00bb som alternativt avgrensningskriterium. Denne formuleringen er etter ombudets syn mindre treffende. Vurderingen av hva som er \u00abs\u00e6rlig krenkende\u00bb er langt mindre objektiv, og bidrar ikke til \u00e5 realisere form\u00e5let med lovendringen: \u00e5 presisere at ogs\u00e5 skjult personforf\u00f8lgelse skal v\u00e6re straffbart.<\/p>\n<ul>\n<li><u>Er det behov for et styrket strafferettslig vern mot krenkende fotografering?<\/u><\/li>\n<\/ul>\n<p>Etter dagens straffelovgivning er det ingen straffebud som kriminaliserer krenkende fotografering generelt.<a href=\"#_ftn11\" name=\"_ftnref11\">[11]<\/a> Det foresl\u00e5tte straffebudet i \u00a7 266 a kan inkludere slike handlinger, jf. ordlyden \u00abgjennom andre sammenlignbare handlinger\u00bb. Bestemmelsen krever derimot at hendelsene har skjedd \u00abgjentatte\u00bb ganger mot samme forn\u00e6rmede. Enkeltst\u00e5ende tilfeller av skjult og krenkende fotografering vil derfor ikke inng\u00e5 i bestemmelsen. Departementet \u00f8nsker h\u00f8ringsinstansenes innspill p\u00e5 om enkeltst\u00e5ende tilfeller av skjult krenkende fotografering er handlinger som b\u00f8r kriminaliseres.<\/p>\n<p>Selv om krenkende fotografering kan v\u00e6re en enkeltst\u00e5ende handling, vil et bilde eksistere videre i en uoverskuelig fremtid. I tillegg inneb\u00e6rer fotografering en spredningsfare som eksempelvis ikke eksisterer ved enkeltst\u00e5ende tilfeller av skjult kikking. Slik skiller enkeltst\u00e5ende tilfeller av krenkende fotografering seg fra enkeltst\u00e5ende tilfeller av skjult kikking. Sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 ogs\u00e5 ses i lys av ulike teknologirelaterte krenkelser som \u00abdoxing\u00bb, \u00abcreepshots\u00bb og ulovlig bildedeling.<a href=\"#_ftn12\" name=\"_ftnref12\">[12]<\/a> Den teknologiske utviklingen har gjort at krenkende fotografering har et st\u00f8rre skadepotensial enn tidligere, og ombudet mener denne utviklingen b\u00f8r gjenspeiles i lovverket.<\/p>\n<p>En slik lovendring som foresl\u00e5tt er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med anbefalingene fra FNs spesialrapport\u00f8r om vold mot kvinner, som har anbefalt medlemsstatene \u00e5 tydelig kriminalisere digital vold mot kvinner.<a href=\"#_ftn13\" name=\"_ftnref13\">[13]<\/a> Anbefalingen m\u00e5 ses i sammenheng med kvinnekomiteens generelle anbefaling fra 2017, hvor komiteen fremhever problemet med at internett og andre digitale plattformer er steder hvor kvinner blir utsatt for vold.<a href=\"#_ftn14\" name=\"_ftnref14\">[14]<\/a><\/p>\n<p>Den vernede interessen som blir krenket ved enkeltst\u00e5ende tilfeller av krenkende fotografering er f\u00f8rst og fremst den enkeltes rett til personlig integritet, i tillegg til retten til \u00e5 ha sitt privatliv i fred. Det er med andre ord fotograferingen i seg selv som utgj\u00f8r den klanderverdige handlingen. At en gjerningsperson fotograferer forn\u00e6rmede uten samtykke eller viten kan i tillegg ha uheldige virkninger utover selve fotograferingen. Eksempelvis kan gjerningspersonen sette forn\u00e6rmede i en pressituasjon ved \u00e5 true eller presse forn\u00e6rmede til \u00e5 foreta bestemte handlinger, mot at fotografiet ikke spres videre. Dersom gjerningspersonen faktisk deler bildene, vil dette v\u00e6re en straffbar handling etter de nylig innf\u00f8rte straffebudene \u00a7 267 a og \u00a7 267 b. Selve handlingen, alts\u00e5 fotograferingen, vil derimot ikke v\u00e6re straffbar etter gjeldende rett, og vil derfor ikke gi forn\u00e6rmede vern i det overnevnte eksempelet.<\/p>\n<p>I likhet med v\u00e5r argumentasjon for kriminalisering av skjult personforf\u00f8lgelse, mener ombudet at krenkende fotografering b\u00f8r gj\u00f8res straffbart av hensyn til krenkelsen den utgj\u00f8r og klanderverdigheten ved handlingen. Som departementet selv p\u00e5peker kan en kriminalisering av krenkende fotografering ogs\u00e5 bidra til \u00e5 begrense spredningen av integritetskrenkende bilder, og slik sett styrke det strafferettslige vernet \u00a7\u00a7 267 a og 267 b er ment \u00e5 gi. <\/p>\n<p>Ombudet slutter seg ellers til departementets argumentasjon om bestemmelsens utforming og anvendelsesomr\u00e5de i punkt 7.4. Det vil si at vi er enig med departementet i at lovgiver m\u00e5 v\u00e6re varsom med \u00e5 gripe inn i teknologiens legitime anvendelsesomr\u00e5de, og at straffebudet ikke m\u00e5 gripe inn i pressefriheten slik denne kommer til uttrykk i Grunnloven \u00a7 100 og EMK art. 10.<\/p>\n<ul>\n<li><u>Anvendelsesomr\u00e5det til straffebudet om krenkende fotografering<\/u><\/li>\n<\/ul>\n<p>Departementet redegj\u00f8r i h\u00f8ringsnotatet for de sentrale straffbarhetsvilk\u00e5rene i straffebudet om krenkende fotografering. For det f\u00f8rste er det et vilk\u00e5r for at fotograferingen skal v\u00e6re straffbar at den skjer skjult, og at den er ulovlig eller uberettiget. I tillegg skal fotograferingen kun v\u00e6re straffbar om den har skjedd p\u00e5 n\u00e6rmere bestemte omr\u00e5der som tilh\u00f8rer privatsf\u00e6ren. Departementet ber om h\u00f8ringsinstansenes syn p\u00e5 lovforslagets anvendelsesomr\u00e5de.<\/p>\n<p>Ombudet er enig med departementet at kriminalisering av ellers lovlig teknologi klart m\u00e5 avgrenses. Det er s\u00e6rlig i eget eller andres private hjem den enkelte har en forventning om \u00e5 f\u00e5 nyte sitt privatliv i fred. Tilsvarende gjelder ellers offentlige steder hvor bluferdighetshensyn tilsier at krenkende fotografering er uakseptabelt, som i offentlige garderober og toaletter. Fotografering p\u00e5 slike steder er en krenkelse av personlig integritet, s\u00e6rlig dersom fotograferingen skjer i hemmelighet. Forn\u00e6rmede vil i slike tilfeller ikke ha mulighet til \u00e5 skjerme seg fra fotograferingen som skjer skjult. Det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 se noen legitime hensyn som tilsier at det skal v\u00e6re tillatt \u00e5 fotografere personer uten samtykke p\u00e5 slike tilfeller, eksempelvis at slik fotografering skal v\u00e6re i allmennhetens interesse. N\u00e5r personer oppholder seg i \u00e5pne offentlige rom, det vil si andre steder enn garderober, toaletter mv. gj\u00f8r ikke disse hensynene seg gjeldende p\u00e5 samme m\u00e5te. Det er derfor naturlig \u00e5 begrense straffebudet slik departementet foresl\u00e5r.<\/p>\n<p>Departementet ber ogs\u00e5 h\u00f8ringsinstansene s\u00e6rskilt uttale seg om hvorvidt lovforslaget b\u00f8r omfatte opptak av videosamtaler man selv er med i.<\/p>\n<p>Ombudet mener situasjonen skiller seg fra det ovennevnte tilfellet med krenkende fotografering, ved at den som ufrivillig blir en del av opptaket vet at samtalen foreg\u00e5r. Det klanderverdige ved handlingen er selve opptaket, som lagres for fremtiden uten forn\u00e6rmedes viten og vilje. Selv om hemmelig opptak i likhet med krenkende fotografering vil forevige en samtale eller hendelse, skiller hemmelig opptak seg fra krenkende fotografering ved at personen har st\u00f8rre grad av kontroll over situasjonen, eksempelvis der to venner snakker sammen via et telefon- eller webkamera.<\/p>\n<p>Det kan likevel tenkes tilfeller hvor hemmelig opptak av videosamtaler man selv er med i oppleves krenkende, eksempelvis dersom innholdet har seksuell eller kroppslig karakter, eller om innholdet brukes til \u00e5 presse en person til \u00e5 foreta bestemte handlinger.<\/p>\n<p>Ombudet mener sp\u00f8rsm\u00e5let om kriminalisering av skjult opptak av samtaler man selv er del i b\u00f8r utredes n\u00e6rmere, f\u00f8r det avgj\u00f8res om slike handlinger skal kriminaliseres. Flere av de samme hensynene gj\u00f8r seg gjeldende ved skjult opptak som ved krenkende fotografering, og dette taler f\u00f8lgelig for kriminalisering. I tillegg vil kriminalisering av hemmelig opptak, i likhet med krenkende fotografering v\u00e6re med \u00e5 styrke vernet mot strafferettslig deling etter \u00a7 267 a og \u00a7 267 b.<\/p>\n<p>Samtidig mener ombudet at det n\u00e6rmere m\u00e5 vurderes hvilke interesser kriminalisering i dette tilfellet skal verne, hvor alvorlig slike handlinger er, og i hvilke situasjoner dette vernet aktualiseres. Det m\u00e5 ogs\u00e5 unders\u00f8kes n\u00e6rmere om kriminalisering vil ha uheldige eller utilsiktede konsekvenser, som hittil ikke er kartlagt. Dersom slike konsekvenser oppdages, kan det v\u00e6re \u00e5 strekke det strafferettslige vernet for langt \u00e5 kriminalisere hemmelig opptak av samtaler man selv er med i.<\/p>\n<ul>\n<li><u>B\u00f8r ogs\u00e5 enkeltst\u00e5ende tilfeller av skjult kikking v\u00e6re straffbart?<\/u><\/li>\n<\/ul>\n<p>Enkeltst\u00e5ende tilfeller av skjult kikking er n\u00e5r en person kikker inn i boliger eller andre steder hvor en person har sitt daglige opphold, uten at dette filmes eller fotograferes. Departementet ber i h\u00f8ringsnotatet om h\u00f8ringsinstansens syn p\u00e5 hvorvidt skjult kikking b\u00f8r v\u00e6re straffbart.<\/p>\n<p>Ombudet er enig med departementet i at en kriminalisering av enkeltst\u00e5ende tilfeller av kikking slik dette er beskrevet i h\u00f8ringsnotatet, ikke b\u00f8r kriminaliseres. Til tross for at enkeltst\u00e5ende tilfeller av kikking kan oppleves ubehagelig for den som blir iakttatt, er det heller tvilsomt om enkeltst\u00e5ende tilfeller av kikking er s\u00e5 alvorlig at det b\u00f8r m\u00f8tes med straff. I tillegg kan graverende tilfeller rammes av \u00a7 266 eller 298 b), dersom handlingen er seksuelt krenkende.<\/p>\n<p>Sentralt er det ogs\u00e5 at en slik lovhjemmel kan lovteknisk v\u00e6re vanskelig \u00e5 utforme, og politimessig og p\u00e5talerettslig krevende \u00e5 h\u00e5ndheve.<\/p>\n<h3>4. Oppsummering<\/h3>\n<p>Ombudet vil ber\u00f8mme departementet for \u00e5 raskt komme med forslag for \u00e5 forhindre \u00ablovtomme\u00bb rom, og mener de foresl\u00e5tte endringene er et viktig ledd i det strafferettslige vernet for personer, og s\u00e6rlig kvinner, som blir eller kan bli utsatt for vold og mishandling.<\/p>\n<p>Avslutningsvis vil ombudet p\u00e5peke at et godt regelverk er et viktig tiltak for \u00e5 hindre kj\u00f8nnsbasert vold og overgrep. Samtidig er det behov for kontinuerlig oppdatering av kunnskap om problemets omfang og art i takt med hastigheten i den teknologiske utviklingen. Oppdatert kunnskap vil i sin tur kunne legges til grunn for \u00e5 utforme nye tydelige og presise straffebud.<\/p>\n<p>Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget, og bidrar gjerne i den videre prosessen.<\/p>\n<p>Vennlig hilsen<\/p>\n<p>May Schwartz<\/p>\n<p>fungerende likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<p> Lise Marit Nyerr\u00f8d<\/p>\n<p> r\u00e5dgiver<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> Council of Europe Convention on preventing and combating violence against women and domestic violence (2011).<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a> Rt. 2013 s. 588 avsnitt 41 hvor H\u00f8yesterett legger til grunn at \u00abEMK art. 1 p\u00e5legger konvensjonsstaten \u00e5 sikre konvensjonens rettigheter for alle innenfor statens jurisdiksjon. Dette inneb\u00e6rer blant annet at staten har en plikt til, etter forholdene, \u00e5 ta aktive skritt for \u00e5 hindre at private krenker hverandre (\u2026)\u00bb.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref3\" name=\"_ftn3\">[3]<\/a> Thoresen og Hjemdal, <em>Vold og voldtekt i Norge \u2013 en nasjonal forekomststudie av vold i et livsl\u00f8psperspektiv, s<\/em>. 17 i tillegg til Bjerregaard (2000) <em>An Empirical Study of Stalking Victimization<\/em>, som p\u00e5peker at 25 prosent kvinner og 11 prosent menn har blitt utsatt for stalking i l\u00f8pet av livet.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref4\" name=\"_ftn4\">[4]<\/a> Bj\u00f8rnholt, M og Helseth, H (2019), <em>Vold i parforhold \u2013 kj\u00f8nn, likestilling og makt, <\/em>rapport nr. 2\/2019 legger til grunn p\u00e5 s. 79 at kvinner er s\u00e6rlig utsatt for spesifikke voldsformer, flere voldsformer, samt mer og grovere vold.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref5\" name=\"_ftn5\">[5]<\/a> Se s\u00e6rlig dommen avsnitt 64.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref6\" name=\"_ftn6\">[6]<\/a> Prop. 42 L, s. 9.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref7\" name=\"_ftn7\">[7]<\/a> Jf. h\u00f8ringsnotatet s. 22 og videre henvisninger til \u00d8verland (2012), <em>Stalking. Forst\u00e5else, risiko og h\u00e5ndtering.<\/em><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref8\" name=\"_ftn8\">[8]<\/a> For mer om klander som utgangspunkt for straff se blant annet Gr\u00f6ning, Husab\u00f8 og Jacobsen (2016) <em>Frihet, forbrytelse og straff, <\/em>s. 9.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref9\" name=\"_ftn9\">[9]<\/a> Gr\u00f6ning, Husab\u00f8 og Jacobsen (2016) <em>Frihet, forbrytelse og straff, <\/em>s. 136.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref10\" name=\"_ftn10\">[10]<\/a> Gr\u00f6ning, Husab\u00f8 og Jacobsen (2016) <em>Frihet, forbrytelse og straff, <\/em>s. 53.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref11\" name=\"_ftn11\">[11]<\/a> Unntaket er \u00a7 298 som rammer b\u00e5de \u00e5pen og skjult fotografering, men bestemmelsen er begrenset til \u00e5 gjelde tilfeller hvor den aktuelle handlingen er seksuelt krenkende.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref12\" name=\"_ftn12\">[12]<\/a> Fenomenene er lite unders\u00f8kt i norsk sammenheng, og det er derfor vanskelig \u00e5 vite det n\u00f8yaktige omfanget av dem. Denne typen teknologirelaterte krenkelser er derimot kjent fra store deler av den vestlige verden, og det er ingen grunn til \u00e5 tro at Norge utgj\u00f8r et unntak. For mer om de ulike krenkelsene se eksempelvis Suzie Dunn (2020) <em>Technology-Facilitated Gender-Basted Violende: An Overview. <\/em>Artikkelen fremhever p\u00e5 s. 9 kj\u00f8nnsdimensjonen ved denne typen krenkelser; majoriteten av de som opplevde at krenkende bilder ble tatt og videreformidlet var kvinner, mens gjerningspersonene var menn.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref13\" name=\"_ftn13\">[13]<\/a> A\/HRC\/38\/47 <em>Report of the Special Rapporteur on violence against women, its causes, and consequences on online violence against women and girls from a human rights perspective. <\/em><em>Anbefalingen kan leses i fulltekst her: <\/em><span>https:\/\/undocs.org\/en\/A\/HRC\/38\/47<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref14\" name=\"_ftn14\">[14]<\/a> CEDAW\/C\/GC\/35, <em>General recommendation No. 35 on gender-based violence against women, updating general recommendation No. 19, <\/em>s. 6. Anbefalingen kan leses i fulltekst her: <span>https:\/\/tbinternet.ohchr.org\/Treaties\/CEDAW\/Shared%20Documents\/1_Global\/CEDAW_C_GC_35_8267_E.pdf<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<div class=\"col-sm-12 col-md-4\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<div class=\"btn-link\"><a title='Til \"H\u00f8yringar arkiv\" side.' href=\"https:\/\/www.ldo.no\/arkiv\/hoyringsarkiv\/\">Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 13. september 2021, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 13. desember 2021. Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[30],"class_list":["post-16331","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-30"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 13. september 2021, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 13. desember 2021. Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/\",\"name\":\"Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2021-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.)\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 13. september 2021, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 13. desember 2021. Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for [&hellip;]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/","name":"Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.) - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2021-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2021-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2021-likestillings-og-diskrimineringsombudets-horingssvar-til-endringer-i-straffeloven-og-skadeerstatningsloven-skjult-personforfolgelse-mv\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar til endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven (skjult personforf\u00f8lgelse mv.)"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16331"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16331\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16331"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16331"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}