{"id":16361,"date":"2009-01-01T00:00:00","date_gmt":"2009-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/"},"modified":"2009-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2009-01-01T00:00:00","slug":"2009-rett-til-laring","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/","title":{"rendered":"Rett til l\u00e6ring"},"content":{"rendered":"

Rett til l\u00e6ring<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudets h\u00f8ringssvar til innstilling fra utvalget for bedre l\u00e6ring for barn, unge og voksne med s\u00e6rskilte behov.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Vi viser til departementets brev av 22. juli 2009. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 omr\u00e5det. <\/p>\n

Generelle kommentarer
\n<\/h2>\n

Lik rett til l\u00e6ring er en avgj\u00f8rende faktor for \u00e5 kunne skape et mer likestilt samfunn. I tillegg til oppl\u00e6ringsfeltet, g\u00e5r utredningen inn p\u00e5 flere og store omr\u00e5der knyttet til levek\u00e5r for barn og unge, og ogs\u00e5 for voksne med nedsatt funksjonsevne. LDO ser seg derfor i dette h\u00f8ringssvaret n\u00f8dt til \u00e5 avgrense seg til temaer knyttet til likeverdig oppl\u00e6ring i grunnskolen.<\/p>\n

Ombudet stiller seg i utgangspunktet kritisk til at utvalget har f\u00e5tt tildelt et s\u00e5 vidt mandat sett i lys av at utvalget har hatt begrenset tid til \u00e5 gjennomf\u00f8re utredningen. Det ser ut som at det har f\u00e5tt som konsekvens at utredningen i liten grad har g\u00e5tt i dybden i sine analyser, noe som gj\u00f8r det vanskelig for h\u00f8ringsinstansene \u00e5 vurdere forslag til tiltak da disse gjennomg\u00e5ende har et for lavt presisjonsniv\u00e5.<\/p>\n

Dette er s\u00e6rlig problematisk sett i lys av utredningsinstruksen som fremhever at hver sak skal inneholde en utredning som skal best\u00e5 av analyse og vurdering av antatte vesentlige konsekvenser av den beslutning som foresl\u00e5s truffet. <\/p>\n

Ombudet vil p\u00e5peke at de mange s\u00e6rmerknadene som f\u00f8lger utredningen er bekymringsfullt, og vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor den uenigheten som fremkommer der ikke er synliggjort i utredningens dr\u00f8ftinger og p\u00e5f\u00f8lgende konklusjoner. Ombudet vil spesielt peke p\u00e5 denne felles s\u00e6rmerknaden fra fire av utvalgets medlemmer (s 212):<\/p>\n

\n

Disse utvalgsmedlemmene ser sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5 at v\u00e5re synspunkter i de ulike saker n\u00e5 kan synes \u00e5 st\u00f8tte helt andre konklusjoner enn dem vi st\u00f8tter. Teksten bidrar ikke til \u00e5 tydeliggj\u00f8re de skillelinjer og dilemmaer som har preget dette saksfeltet og derved ogs\u00e5 n\u00f8dvendigvis et bredt sammensatt utvalg<\/p>\n<\/blockquote>\n

LDO stiller seg videre uforst\u00e5ende til hvorfor ikke viktige kompetanseenheter som Lesesenteret og Senter for Adferdsforskning tilknyttet universitetet i Agder har blitt inkludert i utredningens gjennomgang av det spesialpedagogiske st\u00f8ttesystemet. <\/p>\n

H\u00f8yfrekvente \/ lavfrekvente grupper<\/h2>\n

N\u00e5r det gjelder elever med s\u00e6rskilte behov, foretar utvalget et analytisk hovedskille mellom h\u00f8yfrekvente og lavfrekvente grupper. Dette er etter v\u00e5r oppfatning en for grovmasket inndeling som skjuler kompleksiteten p\u00e5 feltet. Eksempelvis vil det innenfor gruppen sosiale og emosjonelle vansker v\u00e6re store forskjeller mellom en elev med lettere konsentrasjonsvansker og en elev med diagnosen ADHD og store adferdsvansker. Ikke minst vil kravene til l\u00e6reres kompetanse v\u00e6re h\u00f8yst forskjellige, og milj\u00f8utfordringene vil v\u00e6re ulike. Videre vil vi p\u00e5peke at omtalen av elever som har l\u00e6revansker med lav forekomst er mangelfull. Bare ni sider i utredningen er viet i alt seks forskjellige m\u00e5lgrupper, og det gis i liten grad beskrivelse av tilstanden og utfordringer p\u00e5 oppl\u00e6ringsfeltet for disse gruppene. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 p\u00e5peke at det fremst\u00e5r som et misforhold n\u00e5r de elevgruppene som i utredningen gis minst omtale, samtidig er de gruppene som utvalgets endringsforslag vil ha mest omfattende konsekvenser for.<\/p>\n

Spesialpedagogiske tiltak<\/p>\n

Utvalget skriver (s 151):<\/p>\n

\n

Utvalgets hovedkonklusjon er at forbedring av de allmenne ordningene er det viktigste grepet overfor barn, unge og voksne med s\u00e6rskilte behov. \u00c5 utvikle stadig mer spesialiserte ordninger for en stadig mer mangfoldig befolkning f\u00f8rer til utvanning av det fellesskapet samfunnet bygger p\u00e5.<\/p>\n<\/blockquote>\n

I skolen i dag skjer det n\u00e5 en negativ utvikling mot \u00f8kt segregering og bruk av s\u00e6rtiltak overfor elever med s\u00e6rskilte behov. Det opprettes egne klasser og forsterkede enheter. LDO ser med bekymring p\u00e5 at denne utviklingen skjer p\u00e5 tross av overordnede politiske prinsipper om at skolen skal v\u00e6re en inkluderende fellesskole.<\/p>\n

Ombudet \u00f8nsker allikevel \u00e5 problematisere utvalgets hovedkonklusjon, og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om det \u00e5 behandle elever med ulike forutsetninger forskjellig, heller kan betraktes som en form for positiv s\u00e6rbehandling som fremmer resultatlikhet uavhengig av ulike forutsetninger. <\/p>\n

Det er videre \u00e5penbart at dess bedre tilpasset den ordin\u00e6re oppl\u00e6ringen er til elevmangfoldet, dess mindre vil behovet for spesialundervisning v\u00e6re. Men for enkelte elever vil ikke dette v\u00e6re nok. Disse elevene vil v\u00e6re avhengige av individuelle tiltak, s\u00e6rskilt tilrettelegging og oppl\u00e6ring gitt av undervisningspersonell med spesialisert utdanning og kompetanse. <\/p>\n

Ombudet vil ogs\u00e5 im\u00f8teg\u00e5 det som synes \u00e5 v\u00e6re et syn i utvalget p\u00e5 at spesialundervisning er det samme som segregerte opplegg. LDO vil understreke at vi ikke ser noen motsetning mellom tiltak rettet mot skole- og klassemilj\u00f8et og individrettede tiltak for \u00e5 hjelpe den enkelte elev med \u00e5 oppn\u00e5 et best mulig l\u00e6ringsutbytte. Utvalget peker selv p\u00e5 unders\u00f8kelser (s 72-73) som konkluderer med at spesialundervisning dokumenterer god effekt, gitt at visse faktorer er til stede.<\/p>\n

For at spesialundervisning ikke skal virke stigmatiserende og segregerende, er det i et likestillingsperspektiv helt n\u00f8dvendig at elever som mottar s\u00e6rskilt oppl\u00e6ring er organisatorisk inkludert, og at de som underviser har god spesialpedagogisk kompetanse og innsikt i elevers l\u00e6ringsproblematikk. Vi \u00f8nsker her \u00e5 vise til Utdanningsdirektoratets nye veileder \u201dSpesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning – Veileder til oppl\u00e6ringsloven\u201d, hvor direktoratet vektlegger at likeverd, inkludering og tilpasset oppl\u00e6ring er overordnede prinsipper i skolen.<\/p>\n

Tilpasset oppl\u00e6ring<\/h2>\n

I kapittel 6 gjennomg\u00e5s grunnoppl\u00e6ringen, og det refereres her til forskning som viser at tilpasset oppl\u00e6ring dels er et uklart begrep for l\u00e6rere, men ogs\u00e5 en undervisningsform som i liten grad er gjennomf\u00f8rbar gitt den kompetansemessige og ressursmessige situasjonen som skolen har i dag. Utvalget viser selv til resultater fra utdanningsforbundets medlemspanel i 2006, som viste at bare 12 % av l\u00e6rerne svarte at de klarte \u00e5 gjennomf\u00f8re tilpasset oppl\u00e6ring (s 55). <\/p>\n

Ombudet har liten tro p\u00e5 at en styrking av allmennl\u00e6rerutdanningen og utvikling av det utvalget betegner som en \u201dverkt\u00f8ykasse\u201d, vil v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 bedre denne situasjonen. <\/p>\n

Skal man lykkes med tilpasset oppl\u00e6ring, er dette ikke bare avhengige av at l\u00e6rere har kompetanse, men det er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende at skolen har de n\u00f8dvendige ressursene. Eksempelvis vil lavere elevtetthet per klasse i kombinasjon med et to-l\u00e6rersystem kunne v\u00e6re viktige skritt \u00e5 ta for \u00e5 sikre en tilpasset oppl\u00e6ring. <\/p>\n

Disse utfordringene l\u00f8ftes etter LDOs oppfatning ikke frem, og de f\u00e5r heller ikke konsekvenser for de endringsforslagene utvalget legger frem. Oppsummert vil ombudet fremheve s\u00e6rmerknaden fra utvalgsmedlem Gidske Holdt (s 234):<\/p>\n

\n

Dette utvalgsmedlemmet savner i utvalgets begrunnelser for sine tiltak redelige og balanserte diskusjoner om de dilemmaer som knytter seg til ulike organiseringsformer, gjerne koblet opp mot fenomen som segregering, integrering og \u00abpositiv diskriminering\u00bb. I stedet kommer NOU\u2019en i mange passasjer til \u00e5 framst\u00e5 som et partsinnlegg i en politisert diskusjon om rett og galt perspektiv, for eksempel er man for systemperspektiv og mot individperspektiv,for oppl\u00e6ring innenfor fellesskapets rammer og mot l\u00f8sninger utenfor fellesskapet, for allmennpedagogiske l\u00f8sninger og mot spesialundervisning. Det savnes en strategi der ulikheter i individers behov legger bunnen for et mangfold av oppl\u00e6ringstiltak og organiseringsm\u00e5ter. Det savnes ogs\u00e5 en balanse i perspektiv i en erkjennelse av at n\u00e5r \u00e5rsaksbildet er komplekst, m\u00e5 tiltakene ogs\u00e5 v\u00e6re det; de m\u00e5 eksempelvis rettes mot b\u00e5de individet og l\u00e6ringsmilj\u00f8et\/systemet, mot b\u00e5de skole og fritid, mot b\u00e5de barnehage\/ skole og mot foreldre.<\/p>\n<\/blockquote>\n

\n

Enkeltmerknader<\/h2>\n<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet vil fremheve at vi st\u00f8tter utredningens fokus p\u00e5 betydningen av tidlig innsats, bedre koordinering og et mer helhetlig tilbud for elever med s\u00e6rskilte behov.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter ogs\u00e5 utvalgets forslag om \u00e5 styrke rettsvernet ved \u00e5 hjemle retten til individuell plan i oppl\u00e6ringsloven og i lov om barnehager.<\/p>\n

Rettsikkerhet<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet er enig med utvalget i den overordnede m\u00e5lsetningen om \u00e5 skape en inkluderende fellesskole med rom for og kompetanse til \u00e5 m\u00f8te mangfold i elevgrunnlaget. Dette er en forutsetning for \u00e5 skape reell likestilling i samfunnet. Samtidig er ombudet opptatt av at elevenes individuelle rettigheter ikke m\u00e5 svekkes. LDO st\u00f8tter derfor ikke utvalgets forslag om \u00e5 erstatte retten til spesialundervisning med en rett til tilpasset oppl\u00e6ring.<\/p>\n

Ombudet h\u00e5ndhever som nevnt diskrimineringslovverket, inkludert diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL), som gjelder p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der. Slik rettsituasjonen er i dag, kan en klage p\u00e5 manglende innvilgelse av spesialundervisning etter oppl\u00e6ringslovens \u00a7 5.1, dersom fylkesmannen ikke gir klageren medhold, bringes inn til ombudet for vurdering av om det foreligger brudd p\u00e5 \u00a7 12 i DTL.<\/p>\n

\u00a7 12 regulerer plikten for skole- og utdanningsinstitusjoner til individuell tilrettelegging for elever med nedsatt funksjonsevne. Ombudet kan imidlertid f\u00f8rst vurdere saken etter at klageadgangen til fylkesmannen er benyttet. Brudd p\u00e5 retten til individuell tilrettelegging regnes som diskriminering etter \u00a7 12 sjette ledd. <\/p>\n

Med de endringene som foresl\u00e5s i utredningen, blir det et sp\u00f8rsm\u00e5l om dette vil p\u00e5virke mulighetene for LDO som h\u00e5ndhever av DTL til \u00e5 behandle klager p\u00e5 manglende individuell tilrettelegging. \u00c5rsaken til dette er etter v\u00e5r vurdering at de tiltak som settes inn i mindre grad vil bli etterpr\u00f8vbare, noe som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle kravene til bevisbyrde i loven. I en konkret vurdering av om det har skjedd et brudd p\u00e5 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, vil eksempelvis viktige grunnlagsdokumenter v\u00e6re individuell oppl\u00e6ringsplan (IOP) og dokumenter utarbeidet i forbindelse med sakkyndig vurdering fra PPT.<\/p>\n

Ombudet kan dessverre ikke se at utvalget har dr\u00f8ftet de problemstillingene som her oppst\u00e5r med hensyn til en svekkelse av rettsikkerheten for barn og unge med s\u00e6rskilte behov, hvis bestemmelsene om spesialundervisning erstattes med en rett til tilpasset oppl\u00e6ring. <\/p>\n

Forskning fra praksisfeltet viser at mange elever ikke f\u00e5r innvilget n\u00f8dvendige tiltak n\u00e5r de ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordin\u00e6re oppl\u00e6ringstilbudet. Andre utfordringer er at det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning uten at innholdet i oppl\u00e6ringen spesifiseres. Det blir ikke satt av n\u00f8dvendige ressurser, l\u00e6rere mangler kompetanse og spesialundervisningen foretas i stor grad av ufagl\u00e6rt personell. <\/p>\n

LDO mener derfor at det er en riktigere vei \u00e5 g\u00e5 \u00e5 styrke oppl\u00e6ringslovens \u00a7 5.1 ved \u00e5 definere innholdet i enkeltvedtak tydeligere. Elever med s\u00e6rskilte behov b\u00f8r fortsatt ha rett til sakkyndig vurdering. Enkeltvedtak m\u00e5 knyttes til forsvarlige \u00f8konomiske ressurser, en rett til \u00e5 motta undervisning av fagl\u00e6rt personell, og klart definerte l\u00e6ringsm\u00e5l som blir evaluert fortl\u00f8pende med fokus p\u00e5 l\u00e6ringsresultat.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet st\u00f8tter videre i sin helhet barneombudets h\u00f8ringsuttalelse hva gjelder problemanalyse og p\u00e5pekninger.<\/p>\n

Oppl\u00e6ringsfeltet har allerede et godt regelverk som skal sikre alle elever likeverdig oppl\u00e6ring. Det er etter v\u00e5r mening \u00e5 overse viktig dokumentasjon, n\u00e5r utredningen ikke forholder seg til den store mengden av brudd p\u00e5 oppl\u00e6ringsloven som er avdekket i Nasjonale tilsyn og rapporter fra Riksrevisjonen. Vi viser her til resultatene fra Utdanningsdirektoratets siste tilsynsrapport, publisert 21. oktober 2009, som viser at brudd p\u00e5 oppl\u00e6ringsloven ble avdekket i 67 % av tilsynene. S\u00e5 lenge tilsynsmyndighetene ikke har sanksjonsmuligheter, og det heller ikke g\u00e5r frem i utredningen hvordan nasjonale myndigheter skal f\u00e5 kommunene som skoleeiere til \u00e5 f\u00f8lge lovverket, har ombudet vanskelig for \u00e5 se realismen i de tiltakene som er foresl\u00e5tt. Ombudet savner med andre ord gjennomg\u00e5ende et fokus p\u00e5 gjennomf\u00f8rbarhet. <\/p>\n

Universell utforming<\/h3>\n

I utvalgets mandat st\u00e5r det at de skal bygge p\u00e5 prinsippene om universell utforming. LDO oppfatter at dette i sv\u00e6rt liten grad f\u00f8lges opp i utredningen. Utvalget viser etter v\u00e5r mening en manglende forst\u00e5else av innholdet i begrepet universell utforming. Utvalget synes heller ikke \u00e5 ha god nok kunnskap om de juridiske konsekvensene for kommunene som skoleeiere med hensyn til krav om universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Utvalget skriver (s 16):<\/p>\n

\n

Mange barnehager og skoler ble bygget f\u00f8r retningslinjer for universell utforming ble gitt. Utvalget vil peke p\u00e5 at det ikke sjelden oppst\u00e5r situasjoner der elever blir henvist til andre barnehager og skoler p\u00e5 grunn av uegnete bygg. Kommunenes \u00f8konomi tillater ikke alltid de investeringene som er n\u00f8dvendige, og dette kan f\u00f8re til konflikter som er vanskelige for alle parter.<\/p>\n<\/blockquote>\n

\u00c5 omtale forhold som reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering i termer som \u201dkonflikter som er vanskelige for alle parter\u00bb bidrar etter v\u00e5r oppfatning til nedtone betydningen av de kravene som kommunene m\u00e5 forholde seg til i og med innf\u00f8ringen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

Videre skriver utvalget:<\/p>\n

\n

Etter utvalgets mening b\u00f8r prinsippet om universell utforming ogs\u00e5 gjelde for pedagogiske metoder og virkemidler<\/p>\n<\/blockquote>\n

Det er uklart for ombudet hva utvalget her sikter til, og denne formuleringen, som ikke blir utdypet, st\u00e5r i motsetning til rettstilstanden p\u00e5 feltet. Hvis utvalget \u00f8nsker en utvidelse av eksisterende rettslige standarder, vil dette etter v\u00e5r oppfatning kreve en mye grundigere redegj\u00f8relse.<\/p>\n

For \u00e5 virkeliggj\u00f8re prinsippene utvalget legger til grunn om rett til l\u00e6ring, er uansett fysisk tilgjengelighet til skole- og andre undervisningsbygg avgj\u00f8rende.<\/p>\n

Fysisk tilgjengelighet og tilrettelegging er spesielt viktig for elever som er bevegelse-, syns- og h\u00f8rselshemmede. Disse elevene er tiln\u00e6rmet usynlige i utredningen men i vedlegg 5 skriver utvalget (s 268):<\/p>\n

\n

For elever med motoriske vansker vil tiltakene ofte v\u00e6re av teknisk og fysisk karakter for atkomst og mobilitet, tilrettelegging for rullestolbrukere (ramper, heis, hev\/senkbare pulter) med mer, jf. prinsippet om universell utforming.<\/p>\n<\/blockquote>\n

P\u00e5 samme side st\u00e5r det:<\/p>\n

\n

S\u00e6rskilte tiltak som iverksettes for disse tre lavfrekvente fagomr\u00e5dene \u00abtreffer\u00bb ofte bra, og ulike brukerunders\u00f8kelser viser gjerne betydelig tilfredshet<\/strong> blant elever, foresatte og f\u00f8rskolel\u00e6rere og l\u00e6rere. (v\u00e5r utheving)<\/p>\n<\/blockquote>\n

Dette sitatet, som er uten kildehenvisning, gj\u00f8r at det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om utvalget med denne beskrivelsen, hvor det for\u00f8vrig ikke skilles mellom s\u00e6rtiltak og universell utforming, mener at situasjonen er tilfredsstillende p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n

En unders\u00f8kelse foretatt av Norges Handikapforbund publisert p\u00e5 forbundets nettside 28. august 2009, viser at 86 % av de i alt 85 skolene som ble kartlagt, br\u00f8t kravene til universell utforming. Ombudet mener det er bekymringsfullt at utvalget ikke forholder seg til dokumentasjon som foreligger om manglende universell utforming og vurderer de konsekvenser dette f\u00e5r i forhold til retten til likeverdig oppl\u00e6ring.<\/p>\n

Kj\u00f8nns- og minoritetsperspektiv<\/h3>\n

Ombudet mener at utvalget ikke vier oppmerksomhet til de store kj\u00f8nnsforskjellene som foreligger n\u00e5r det gjelder elever som mottar spesialundervisning. Dette er kritikkverdig sett i lys av krav i utredningsinstruksen om at alle utredninger, tiltak og reformforslag skal utrede konsekvenser for likestilling. <\/p>\n

Utvalget skriver selv at gutter utgj\u00f8r 2\/3 av de som mottar spesialundervisning, men \u00e5rsakene til dette forholdet behandles ikke p\u00e5 en systematisk m\u00e5te i utredningen, og foreliggende dokumentasjon p\u00e5 feltet fremheves ikke. Vi viser i den forbindelse til rapporten \u201dKj\u00f8nnsforskjeller i spesialundervisningen\u201d , som gir en grundig gjennomgang av kunnskapsstatus p\u00e5 feltet.<\/p>\n

Midtlyngutvalget skriver at de avgrenser sin utredning i forhold til \u00d8stbergutvalget som skal utrede situasjonen for minoritetselever. Ombudet kan imidlertid ikke se at \u00d8stbergutvalget har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 utrede spesialundervisning ut fra et minoritetsperspektiv. Vi \u00f8nsker her \u00e5 fremheve s\u00e6rmerknaden fra Midtlyngutvalgets medlem Tove-Lill Lahab\u00e5 Magga. Forskning viser at minoriteter er overrepresenterte blant elever som mottar spesialundervisning. M\u00e5ten disse elevene m\u00f8tes p\u00e5 viser, som Magga peker p\u00e5, at det er store mangler i forhold til minoritetspedagogisk kunnskap i det spesialpedagogiske apparatet s\u00e5 vel som i skolen for\u00f8vrig. <\/p>\n

Utvalget legger frem et forslag til store omorganiseringer vedr\u00f8rende spesialpedagogiske kompetansesentre, blant annet nedbygging av sentrene for sammensatte l\u00e6revansker. Flere av disse sentrene har spisskompetanse p\u00e5 feltet minoritetselever med l\u00e6revansker. Dette omtales ikke i utredningen. Ombudet frykter at en mangelfull konsekvensanalyse hva gjelder omorganisering og nedleggelse av sentrene spesielt vil kunne ramme minoritetsspr\u00e5klige elever med sammensatte l\u00e6revansker. <\/p>\n

Ombudet vil derfor understreke betydningen av at en utredning av oppl\u00e6ringssituasjonen for minoritetsspr\u00e5klige elever med nedsatt funksjonsevne ivaretas enten i \u00d8stbergutvalgets arbeid eller i den videre behandlingen av denne utredningen.<\/p>\n

Spesialpedagogiske kompetansesentre<\/h3>\n

N\u00e5r det gjelder omlegging og nedbygging av det statlige spesialpedagogiske st\u00f8ttesystemet, mener ombudet generelt at dette m\u00e5 utredes grundigere. Et sentralt utredningssp\u00f8rsm\u00e5l vil etter v\u00e5r oppfatning v\u00e6re hvordan man ved en regionalisering sikrer n\u00e6rhet til brukere, et annet vil v\u00e6re hvordan kompetansen knyttet til store sammensatte l\u00e6revansker skal opprettholdes. <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ombudets h\u00f8ringssvar til innstilling fra utvalget for bedre l\u00e6ring for barn, unge og voksne med s\u00e6rskilte behov.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[21],"class_list":["post-16361","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-21"],"yoast_head":"\nRett til l\u00e6ring - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Rett til l\u00e6ring - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudets h\u00f8ringssvar til innstilling fra utvalget for bedre l\u00e6ring for barn, unge og voksne med s\u00e6rskilte behov.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/\",\"name\":\"Rett til l\u00e6ring - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2009-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2009-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Rett til l\u00e6ring\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Rett til l\u00e6ring - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Rett til l\u00e6ring - Arkiv","og_description":"Ombudets h\u00f8ringssvar til innstilling fra utvalget for bedre l\u00e6ring for barn, unge og voksne med s\u00e6rskilte behov.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/","name":"Rett til l\u00e6ring - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2009-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2009-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-rett-til-laring\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Rett til l\u00e6ring"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16361"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16361\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16361"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16361"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}