{"id":16363,"date":"2009-01-01T00:00:00","date_gmt":"2009-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/"},"modified":"2009-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2009-01-01T00:00:00","slug":"2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar om NOU 2009:14 \u201dEt helhetlig diskrimineringsvern\u201d"},"content":{"rendered":"<article class=\"base-article inside\">\n<header>\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12\">\n<\/div>\n<\/div>\n<h1>\nH\u00f8ringssvar om NOU 2009:14 \u201dEt helhetlig diskrimineringsvern\u201d<br \/>\n<\/h1>\n<\/header>\n<section>\n<section class=\"lead\">\n<p>Ombudet st\u00f8tter i all hovedsak forslaget til ny diskrimineringslov. Ombudet er<br \/>av den oppfatning at en felles diskrimineringslov vil v\u00e6re brukervennlig og i<br \/>st\u00f8rre grad enn i dag legge til rette for \u00e5 h\u00e5ndtere saker om diskriminering p\u00e5<br \/>flere grunnlag.<\/p>\n<\/section>\n<section>\n<ul>\n<li> <span>Les hele h\u00f8ringssvaret her<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n<h1>H\u00d8RING &#8211; NOU 2009:14 ET HELHETLIG DISKRIMINERINGSVERN<\/h1>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 26. juni 2009. <\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter i all hovedsak forslaget til ny diskrimineringslov. Ombudet er av den oppfatning at en felles diskrimineringslov vil v\u00e6re brukervennlig og i st\u00f8rre grad enn i dag legge til rette for \u00e5 h\u00e5ndtere saker om diskriminering p\u00e5 flere grunnlag. <\/p>\n<h2>Generelle merknader<\/h2>\n<h3>Navnevalg<\/h3>\n<p>Da Likestillings- og diskrimineringsombudet ble etablert, ble ogs\u00e5 valg av navn diskutert inng\u00e5ende. Ett av alternativene var \u00e5 videref\u00f8re navnet Likestillingsombudet. Dette ble imidlertid forkastet, fordi man antok at det ville v\u00e6re knyttet for sterke assosiasjoner til grunnlaget kj\u00f8nn, og at det ville kunne f\u00f8re til et uheldig signal om ulik vekting av de forskjellige grunnlagenes betydning.<\/p>\n<p>Ombudets erfaring er at dagens navn; Likestillings- og diskrimineringsombudet, er tungt, og til dels uheldig. Ombudet skal arbeide for likestilling og mot diskriminering. Ombudet vil derfor oppfordre departementet til \u00e5 vurdere om man, samtidig med arbeidet med ny helhetlig lov mot diskriminering, b\u00f8r forenkle ombudets navn. Et alternativ kan v\u00e6re \u00e5 ta i bruk det tidligere navnet Likestillingsombudet. N\u00e5r ny lov trer i kraft, vil det ha g\u00e5tt relativt lang tid siden ombudet ble etablert, og navnet b\u00f8r derfor ikke lenger i samme grad assosieres med kun kj\u00f8nn. Likestillingsombudet gir dessuten et mer positivt signal enn eksempelvis alternativet Diskrimineringsombudet. Ombudet vil samtidig oppfordre departementet til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 valg av tittel til loven. <\/p>\n<h3>Diskrimineringsvern for kvinner<\/h3>\n<p>Slik lovforslaget er utformet kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om diskrimineringsgrunnlaget kj\u00f8nn f\u00e5r et svakere vern enn det har i dag. Ombudet tenker i denne sammenheng f\u00f8rst og fremst p\u00e5 materielle endringer i forhold til dagens likestillingslov (endret form\u00e5lsbestemmelse \u00a7 1, innskrenket saklig virkeomr\u00e5de \u00a7 2 og endrede regler for erstatning \u00a7 29). I tillegg ser ombudet faren for at det tradisjonelle likestillingsarbeidet kan bli svekket av forslaget til arbeidsgivers aktivitetsplikt (\u00a7 26), herunder at det aktive likestillingsarbeidet skal legges inn i det ordin\u00e6re HMS-arbeidet og at aktivitetsplikten for arbeidslivets organisasjoner ikke videref\u00f8res. Ombudet vil konkretisere dette n\u00e6rmere under de enkelte kapitlene i v\u00e5rt h\u00f8ringssvar.<\/p>\n<h2>Kapittel 1. Form\u00e5lsbestemmelse<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet ber departementet vurdere \u00e5 ta inn en presisering om at loven s\u00e6rlig skal ta sikte p\u00e5 \u00e5 bedre kvinners stilling<\/li>\n<li>Ombudet anbefaler \u00e5 endre ordlyden fra tilgjengelighet til universell utforming <\/li>\n<\/ul>\n<h3>1.1 Generelt<\/h3>\n<p>Utvalget har foresl\u00e5tt f\u00f8lgende form\u00e5lsbestemmelse (\u00a7 1): <\/p>\n<p>\u201dLovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling uavhengig av kj\u00f8nn, graviditet, permisjon ved f\u00f8dsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder og andre liknende vesentlige forhold ved en person. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og rettigheter samt tilgjengelighet og tilrettelegging.\u201d<\/p>\n<p>Ombudet har to kommentarer til utvalgets forslag. <\/p>\n<h3>1.1 Kvinners stilling <\/h3>\n<p>I likestillingslovens form\u00e5lsbestemmelse heter det at den tar \u201ds\u00e6rlig sikte p\u00e5 \u00e5 bedre kvinnens stilling\u201d. En slik presisering er ikke inntatt i forslag til ny form\u00e5lsbestemmelse. Selv om likestillingsloven i utgangspunktet skulle gjelde for b\u00e5de kvinner og menn, erkjente lovgiver at kvinner i st\u00f8rre grad enn menn, p\u00e5 mange omr\u00e5der i samfunnet, ble diskriminert. Erfaringen viser, blant annet gjennom statistikk fra ombudets egne saker, at kvinner i mange tilfeller fortsatt utsettes for diskriminering i st\u00f8rre grad enn menn. Det kan derfor v\u00e6re behov for at den nye loven fortsatt presiserer at s\u00e6rlig kvinners stilling skal bedres. Ombudet vil gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at norske myndigheter er bundet av FNs kvinnekonvensjon. Dersom den s\u00e6rlige henvisningen til kvinners stilling ikke tas inn i loven, vil det kunne medf\u00f8re at forpliktelsene etter konvensjonen ikke oppfylles. <\/p>\n<p>Ombudet ber p\u00e5 denne bakgrunnen om at departementet vurderer om presiseringen skal videref\u00f8res i form\u00e5lsbestemmelsen til ny diskrimineringslov. En slik presisering kan tas inn som nytt annet ledd.<\/p>\n<h3>1.2 Universell utforming<\/h3>\n<p>Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er unik internasjonalt fordi den angir et m\u00e5l om universell utforming i lovteksten. Ombudet \u00f8nsker at dette videref\u00f8res og foresl\u00e5r derfor at begrepet \u201dtilgjengelighet\u201d byttes ut med \u201duniversell utforming\u201d:<\/p>\n<p>\u201d\u2026samt universell utforming og tilrettelegging.\u201d<\/p>\n<h2>Kapittel 2. Lovens virkeomr\u00e5de<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet oppfordrer departementet til \u00e5 vurdere om loven ogs\u00e5 skal gjelde innenfor familieliv og andre rent personlige forhold<\/li>\n<li>Begrensningene i lovens stedlige virkeomr\u00e5de b\u00f8r vurderes p\u00e5 nytt<\/li>\n<\/ul>\n<h3>2.1 Lovens saklige virkeomr\u00e5de<\/h3>\n<p>I angivelsen lovens saklige virkeomr\u00e5de (\u00a7 2) er \u201dfamilieliv og andre rent personlige forhold\u201d, unntatt. Ombudet mener dette er uheldig og st\u00f8tter ikke forslaget. <\/p>\n<p>Forslaget inneb\u00e6rer at forbudet mot kj\u00f8nnsdiskriminering f\u00e5r et innskrenket saklig virkeomr\u00e5de i forhold til i dag. Et slikt forslag synes \u00e5 v\u00e6re i strid med utvalgets mandat. <\/p>\n<p>At diskrimineringsloven ogs\u00e5 skal gjelde innenfor familieliv og andre rent personlige forhold vil etter ombudets mening ha en viktig symbolverdi. Ombudet vil vise til uttalelse i Ot. prp. nr. 33 (2004-2005) side 33:<\/p>\n<p>\u201dSelv om likestilling innenfor hjemmets fire vegger vanskelig kan gjennomtvinges ved hjelp av rettsregler, finner departementet det likevel riktig at likestillingsprinsippet, slik som fastsatt i loven, ogs\u00e5 skal gjelde for det som skjer innen den enkelte husstand.\u201d <\/p>\n<p>Ombudet mener p\u00e5 bakgrunn av dette at lovens saklige virkeomr\u00e5de b\u00f8r omfatte familieliv og andre rent personlige forhold. Dette m\u00e5 gjelde alle grunnlagene. <\/p>\n<p>Dersom loven skal gjelde familieliv og andre rent personlige forhold mener ombudet at likestillingsloven \u00a7 2 annet ledd b\u00f8r tas inn i loven, dvs. at ombudet og nemnda ikke skal h\u00e5ndheve saker som gjelder familieliv og rent personlige forhold.<\/p>\n<h3>2.2 Lovens stedlige virkeomr\u00e5de<\/h3>\n<p>N\u00e5r det gjelder lovens stedlige virkeomr\u00e5de, fremg\u00e5r det av \u00a7 3 annet ledd at rett til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester (\u00a7 20) og rett til individuell tilrettelegging i skole- og utdanningsinstitusjoner (\u00a7 21), ikke gjelder p\u00e5 for eksempel Svalbard. Ombudet mener dette er uheldig og viser til mindretallets uttalelser. Ombudet ber om at den foresl\u00e5tte begrensningen i lovens stedlige virkeomr\u00e5de vurderes p\u00e5 nytt i forbindelse med proposisjonen. <\/p>\n<h2>Kapittel 3. Forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av alder<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet anbefaler et generelt vern mot diskriminering p\u00e5 grunn av alder<\/li>\n<li>Ombudet anbefaler at utvalgets forslag til ny diskrimineringslov \u00a7 5 annet ledd f\u00f8rste punktum, hvor kravet til uforholdsmessighetsvurdering er tatt bort for aldersgrenser, fjernes.<\/li>\n<\/ul>\n<h3>3.1 Dagens vern mot aldersdiskriminering<\/h3>\n<p>Dagens vern mot aldersdiskriminering er begrenset til arbeidslivets omr\u00e5de. Hovedregelen er at forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder er forbudt, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1. Forskjellsbehandling er imidlertid tillatt dersom den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som rammes, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-3 annet ledd. <\/p>\n<p>Det er noe st\u00f8rre adgang til forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder enn etter lovens andre diskrimineringsgrunnlag. I motsetning til de andre grunnlagene, kreves det ikke at forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velse av arbeid eller yrke. Forskjellsbehandling m\u00e5 likevel v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l.<\/p>\n<h3>3.2 Vern mot diskriminering innenfor arbeidslivet <\/h3>\n<p>Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 videref\u00f8re dagens rettstilstand, men med en viktig endring. Utvalgets forslag til \u00a7 5 annet ledd f\u00f8rste punktum har f\u00f8lgende ordlyd:<\/p>\n<p>\u201dGenerelle aldersgrenser i lov, forskrift eller landsomfattende tariffavtale, som er begrunnet i saklige form\u00e5l, er ikke i strid med forbudet mot diskriminering etter \u00a7 4.\u201d<\/p>\n<p>En slik bestemmelse inneb\u00e6rer at generelle aldersgrenser i lov, forskrift eller landsomfattende tariffavtale, som er begrunnet i saklige form\u00e5l, ikke skal v\u00e6re i strid med forbudet mot diskriminering. Tilfeller som vil reise sp\u00f8rsm\u00e5l om saklig form\u00e5l er for eksempel:<\/p>\n<ul>\n<li>Produksjonstilskudd i jordbruket reduseres n\u00e5r bonden fyller 67 \u00e5r, og enda mer n\u00e5r bonden fyller 70 \u00e5r.<\/li>\n<li>Yrkesfiskere f\u00e5r inndratt fangstrettigheter ved fylte 70 \u00e5r.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Det f\u00f8lger av internasjonale konvensjoner som omhandler forbud mot forskjellsbehandling, at eventuelle unntak skal v\u00e6re n\u00f8dvendige for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og at tiltakene ikke skal v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som ber\u00f8res.<\/p>\n<p>Ombudets erfaring er at sp\u00f8rsm\u00e5let om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder er lovlig, kommer p\u00e5 spissen i forholdsmessighetsvurderingen. \u00c5 kutte forholdsmessighetsvurderingen vil etter ombudets vurdering i realiteten medf\u00f8re et betydelig svekket vern mot diskriminering p\u00e5 grunn av alder i arbeidslivet.<\/p>\n<p>Utvalgets forslag til \u00a7 5 annet ledd f\u00f8rste punktum m\u00e5 ogs\u00e5 ses i sammenheng med utvalgets forslag om \u00e5 innta et diskrimineringsvern i Grunnloven. Dersom utvalgets forslag til grunnlovsbestemmelse blir vedtatt, vil domstolene f\u00e5 kompetanse til \u00e5 pr\u00f8ve om lover er i strid med diskrimineringsvernet. Etter ombudets vurdering vil \u00a7 5 annet ledd f\u00f8rste punktum legge en uheldig begrensning p\u00e5 domstolenes pr\u00f8velsesadgang. <\/p>\n<p>P\u00e5 bakgrunn av dette \u00f8nsker ombudet \u00e5 fjerne foresl\u00e5tt annet ledd f\u00f8rste punktum i \u00a7 5.<\/p>\n<p>Forutsatt at forslaget til \u00a7 5 annet ledd vedtas:<\/p>\n<p>Slik ombudet leser utredningen vil det v\u00e6re en presumsjon for at aldersgrenser fastsatt i lov, forskrift eller landsomfattende tariffavtale, er saklige. <\/p>\n<p>Forslaget inneb\u00e6rer at det vil bli en h\u00f8y terskel for at ombudet eller andre h\u00e5ndhevingsorganer kan konkludere med at aldersgrenser fastsatt i lov, forskrift eller landsomfattende tariffavtale, er usaklige.<\/p>\n<p>Ombudet vil i denne sammenheng vise til forslagets \u00a7 14 om offentlige myndigheters aktivitetsplikt. En del i denne plikten vil v\u00e6re \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for at utforming av regelverk ikke er i strid med diskrimineringsvernet. Som et ledd i aktivitetsplikten, anbefaler ombudet at det utarbeides rutiner som sikrer at diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5let vurderes i all utforming av regelverk. Rutiner som sikrer at diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5let dr\u00f8ftes i forarbeidene til lovene, vil ogs\u00e5 bidra til at h\u00e5ndhevingen av \u00a7 5 annet ledd f\u00f8rste punktum, blir enklere. <\/p>\n<p>For ombudets \u00f8vrige kommentarer til \u00a7 14 om offentlige myndigheters aktivitetsplikt, vises det til pkt. 7.2. <\/p>\n<h3>3.3 Aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet<\/h3>\n<p>Utvalget uttaler at det ikke er tvil om at usaklig forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder forekommer utenfor arbeidslivet. Utvalget presiserer ogs\u00e5 at slik diskriminering ikke er mer akseptabel enn annen diskriminering. <\/p>\n<p>Til tross for dette foresl\u00e5r utvalget at usaklig forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder i utgangspunktet kun skal v\u00e6re forbudt i arbeidslivet. Utvalget \u00e5pner imidlertid for at alder kan ha vern mot usaklig forskjellsbehandling ogs\u00e5 utenfor arbeidslivet, men da med hjemmel i den foresl\u00e5tte sekkekategorien. For ombudets kommentarer til sekkekategorien, vises det til pkt 4. <\/p>\n<p>Bakgrunnen for utvalgets anbefaling er sammensatt. Det vises blant annet til at:<\/p>\n<ul>\n<li>det er en reell forskjell mellom alder og andre diskrimineringsgrunner. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder er oftere saklig enn det som er tilfellet med hensyn til andre diskrimineringsgrunnlag<\/li>\n<li>usaklig forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder vil kunne rammes av eksisterende offentligrettslige saklighetskra<\/li>\n<li>det vil kunne f\u00f8re til usikkerhet og kreve mange un\u00f8dvendige vurderinger<\/li>\n<li>et generelt forbud mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunnlag av alder vil overlate et alt for stort spillerom for skj\u00f8nn til h\u00e5ndhevingsorganene<\/li>\n<\/ul>\n<p>Ombudet mener sp\u00f8rsm\u00e5let ikke er godt nok utredet. <\/p>\n<p>Ombudet \u00f8nsker et generelt diskrimineringsvern for alder, men at det \u00e5pnes for saklig forskjellsbehandling. Lovligheten av forskjellsbehandlingen m\u00e5 vurderes med utgangspunkt i den generelle saklighetsvurderingen, jf. forslagets \u00a7 5 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n<p>Ombudet viser i denne sammenheng til forslaget til nytt EU-direktiv (KOM (2008) 426 endelig). Direktivforslaget gir vern mot aldersdiskriminering ogs\u00e5 utenfor arbeidslivet, men presiserer at det fortsatt skal v\u00e6re anledning for det enkelte land \u00e5 fastsette en bestemt aldersgrense for tilgang til for eksempel:<\/p>\n<ul>\n<li>sosiale goder, <\/li>\n<li>utdanning, og <\/li>\n<li>visse varer og tjenester <\/li>\n<\/ul>\n<p>Ombudet \u00f8nsker at Norge legger seg p\u00e5 den linjen som er foresl\u00e5tt i EU-direktivet, alternativt at man utreder sp\u00f8rsm\u00e5let grundigere f\u00f8r man konkluderer i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilket vern alder skal ha mot forskjellsbehandling. <\/p>\n<h3>3.4 Lovtekniske endringer<\/h3>\n<p>P\u00e5 bakgrunn av ombudets vurderinger ovenfor, m\u00e5 det gj\u00f8res lovtekniske endringer i \u00a7\u00a7 4 og 5. <\/p>\n<p>I \u00a7 4 foresl\u00e5r ombudet \u00e5 fjerne f\u00f8rste ledd siste punktum, jf. ombudets vurdering av at alder b\u00f8r ha et generelt vern mot diskriminering. Ny ordlyd i \u00a7 4 f\u00f8rste ledd vil derfor v\u00e6re:<\/p>\n<p>\u201dDiskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, graviditet, permisjon ved f\u00f8dsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn eller alder er forbudt. Det samme gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av andre liknende vesentlige forhold ved en person.\u201d <\/p>\n<p>I \u00a7 5 foresl\u00e5r ombudet \u00e5 fjerne annet ledd f\u00f8rste punktum. Ny ordlyd i \u00a7 5 vil da v\u00e6re:<\/p>\n<p>\u201dForskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, er ikke i strid med forbudet mot diskriminering i \u00a7 4. I arbeidsforhold kan forskjellsbehandling bare skje dersom dette er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke.<\/p>\n<p>Ved forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder gjelder ikke f\u00f8rste ledd andre punktum.\u201d<\/p>\n<h2>Kapittel 4. Sekkekategori<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 innf\u00f8re en sekkekategori<\/li>\n<li>Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om at reglene om delt bevisbyrde ikke gjelder for sekkekategorien<\/li>\n<li>Ombudet mener diskrimineringslovens regler om erstatning og oppreisning ogs\u00e5 m\u00e5 gjelde for sekkekategorien <\/li>\n<li>Ombudet mener henleggelsesadgangen b\u00f8r utvides <\/li>\n<\/ul>\n<h3>4.1. Utvalgets forslag til sekkekategori<\/h3>\n<p>I dag er det rettslige vernet mot diskriminering begrenset til \u00e5 gjelde de grunnlag som er nevnt i lovverket. Utvalget foresl\u00e5r at diskrimineringsvernet fortsatt skal v\u00e6re knyttet til en oppregning av diskrimineringsgrunnlag i loven. Utvalgets flertall foresl\u00e5r likevel at lovens liste over diskrimineringsgrunnlag ikke skal v\u00e6re utt\u00f8mmende, men at den skal suppleres med sekkekategorien \u201dliknende vesentlige forhold ved en person\u201d. Her siktes det til grunnlag som har sammenheng eller likhet med de opplistede grunnlagene, i form av personlige forhold som ikke kan endres eller som har stor betydning for den det gjelder. <\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 innf\u00f8re en sekkekategori. Begrunnelsen for dette er f\u00f8rst og fremst at internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som EMK, SP, \u00d8SK, har ikke-utt\u00f8mmende lister over diskrimineringsgrunnlag. Videre vil en sekkekategori sikre et fleksibelt lovverk som tar h\u00f8yde for samfunnsutviklingen. <\/p>\n<h3>4.2 Ombudets henleggelsesadgang<\/h3>\n<p>Utgangspunktet er at ombudet har en forvaltningsrettslig plikt til \u00e5 ta innkomne klager til realitetsbehandling. I s\u00e6rlige unntakstilfeller kan ombudet avvise saker der det p\u00e5beropes grunnlag som faller utenfor sekkekategorien, eller henlegge saker som \u00e5penbart ikke er i strid med loven eller som er bagatellmessige.<\/p>\n<p>Dersom det innf\u00f8res en sekkekategori er det vanskelig \u00e5 forutse hvilken betydning det vil f\u00e5 for antall klagesaker for ombudet. Som utvalget p\u00e5peker, kan en sekkekategori virke prosessdrivende og dermed f\u00f8re til en \u00f8kt p\u00e5gang til ombudet. I forbindelse med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har saksmengden for ombudet \u00f8kt betydelig. I 2009 mottok ombudet dobbelt s\u00e5 mange klager som \u00e5ret f\u00f8r. Stor \u00f8kning i tilfanget av klagesaker inneb\u00e6rer en utfordring med tanke p\u00e5 \u00e5 prioritere innenfor gitte ressurser. <\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter derfor utvalgets forslag til en utvidet henleggelsesadgang, jf. utvalgets forslag til \u00a7 35 annet ledd. Ombudet mener at en utvidet henleggelsesadgang er n\u00f8dvendig uavhengig av om sekkekategorien blir vedtatt.<\/p>\n<h3>4.3 Bevisbyrderegler<\/h3>\n<p>Ombudet st\u00f8tter utvalgets foreslag om at reglene om delt bevisbyrde ikke skal gjelde for sekkekategorien. <\/p>\n<h3>4.4 Oppreisning og erstatning<\/h3>\n<p>Utvalget mener at diskrimineringslovens s\u00e6rlige regler om oppreisning og erstatning ikke b\u00f8r gjelde for diskrimineringsgrunnlag som p\u00e5beropes under sekkekategorien. I slike tilfeller b\u00f8r et eventuelt ansvar i stedet f\u00f8lge av alminnelige erstatningsregler. Utvalgets begrunner dette med at:<\/p>\n<ul>\n<li>en sekkategori gir mindre forutsigbarhet, og den ansvarlige har da mindre mulighet til \u00e5 innrette seg p\u00e5 en slik m\u00e5te at reglene ikke brytes<\/li>\n<li>de faktiske forholdene kan v\u00e6re uoversiktlige, og grensen mot hva som er saklig forskjellsbehandling kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 trekke i forkant<\/li>\n<\/ul>\n<p>Ombudet er ikke enig i utvalgets vurdering. Ombudet mener at rettssikkerhetshensynet i disse tilfellene blir ivaretatt ved at regelen om delt bevisbyrde ikke kommer til anvendelse. I de fleste saker hvor ombudet kommer til at det er skjedd brudd p\u00e5 diskrimineringsforbud, har diskrimineringen ikke v\u00e6rt tilsiktet. Det betyr at ogs\u00e5 under dagens lovverk vil de fleste v\u00e6re uforberedt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en uttalelse om diskriminering mot seg, og derved ogs\u00e5 uforberedt p\u00e5 et erstatnings- eller oppreisningsansvar.<\/p>\n<p>Ombudet mener derfor reglene om oppreisning og erstatning i \u00a7 29 ogs\u00e5 b\u00f8r kommer til anvendelse n\u00e5r det er konstatert diskriminering med hjemmel i sekkekategorien. Som en konsekvens av dette, m\u00e5 \u00a7 29 tredje ledd fjernes. <\/p>\n<h2>Kapittel 5. Diskrimineringsgrunnlag<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet mener at katalogen over diskrimineringsgrunnlag med et eksplisitt vern, b\u00f8r utvides til \u00e5 omfatte ogs\u00e5 spr\u00e5k og kj\u00f8nnsidentitet og -uttrykk <\/li>\n<\/ul>\n<h3>5.1 Utvalgets forslag til diskrimineringsgrunnlag<\/h3>\n<p>Innledningsvis vil ombudet bemerke at terminologien p\u00e5 dette omr\u00e5det er uklar. For ombudet er det viktig at man bruker en terminologi som er brukervennlig. Dette er utgangspunktet for ombudets kommentarer i det f\u00f8lgende. <\/p>\n<p>Utvalget foresl\u00e5r at f\u00f8lgende grunnlag skal ha et eksplisitt vern mot diskriminering: kj\u00f8nn, graviditet, permisjon ved f\u00f8dsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn og alder. I forbindelse med vurderingen av \u00e5 innf\u00f8re sekkekategorien er det ogs\u00e5 nevnt mulige grunnlag som kan ha vern etter denne kategorien. <\/p>\n<p>I dette kapittelet vil ombudet knytte kommentarer til noen av de grunnlagene som eksplisitt er nevnt i lovens diskrimineringsforbud. I tillegg vil ombudet ta stilling til om det er hensiktsmessig \u00e5 utvide oppregningen med flere grunnlag. <\/p>\n<h3>5.2 Etnisitet, religion og livssyn<\/h3>\n<h3>5.2.1 Innledning <\/h3>\n<p>I tillegg til etnisitet lister diskrimineringsloven i dag opp nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og spr\u00e5k som diskrimineringsgrunnlag. Dette skal if\u00f8lge forarbeidene forst\u00e5s slik at forbudet mot diskriminering p\u00e5 disse grunnlagene bare gjelder i den utstrekning disse grunnlagene har sammenheng med etnisitet. Disse grunnlagene kan dermed forst\u00e5s som mark\u00f8rer eller undergrupper av det overordnede begrepet etnisitet. Religion og livssyn er ogs\u00e5 diskrimineringsgrunnlag i lov mot etnisk diskriminering. Disse skal if\u00f8lge forarbeidene forst\u00e5s som selvstendige diskrimineringsgrunnlag, det vil si at vernet gjelder uavhengig av om forskjellsbehandlingen har sammenheng med etnisitet. <\/p>\n<h3>5.2.2 Religion og livssyn<\/h3>\n<p>Utvalget foresl\u00e5r at religion og livssyn l\u00f8ftes frem som selvstendige grunnlag. Ombudet st\u00f8tter forslaget.<\/p>\n<h3>5.2.3 Etnisitet<\/h3>\n<p>Utvalget foresl\u00e5r at kun etnisitet nevnes som diskrimineringsgrunnlag i den nye loven. Nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og spr\u00e5k skal innfortolkes i dette begrepet. <\/p>\n<p>Ombudet deler utvalgets vurdering av at hudfarge, nasjonal opprinnelse og avstamming ikke skilles ut som eksplisitte grunnlag. N\u00e5r det gjelder hudfarge mener ombudet at det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 kommentere dette n\u00e6rmere i forarbeidene.<\/p>\n<p>Hudfarge vil ikke n\u00f8dvendigvis alltid har sammenheng med etnisitet. Dette vil for eksempel gjelde for mange adopterte og de som har en norskf\u00f8dt og en utenlandskf\u00f8dt forelder. Dette vil ogs\u00e5 gjelde for personer som har tilknytning til et land i flere generasjoner, men som har en annen hudfarge enn minoriteten. I Norge vil dette v\u00e6re tilfelle for stadig flere av de som vokser opp i Norge med besteforeldre som innvandret til Norge. <\/p>\n<h3> 5.2.4 Spr\u00e5k<\/h3>\n<p>Ombudet deler imidlertid ikke utvalgets vurdering n\u00e5r det gjelder grunnlaget spr\u00e5k. <\/p>\n<p>Ombudet mottar en rekke henvendelser fra personer som mener seg diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k. Arbeidsgivere er i tillegg opptatt av i hvilken grad man kan vektlegge spr\u00e5k ved ansettelse. <\/p>\n<p>For \u00e5 fremheve at diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k er forbudt, anbefaler ombudet at \u201dspr\u00e5k\u201d eksplisitt nevnes som et diskrimineringsgrunnlag. Den fremtidige proposisjonen b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re klar p\u00e5 om spr\u00e5k er begrenset til \u00e5 v\u00e6re en mark\u00f8r av etnisitet, eller om det skal v\u00e6re et selvstendig grunnlag slik at man har vern mot diskriminering p\u00e5 grunn av nynorsk, dialekt osv. Ombudet mener diskrimineringsgrunnlaget b\u00f8r v\u00e6re begrenset til en mark\u00f8r av etnisitet. Diskriminering av personer som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) eller tegnspr\u00e5k, m\u00e5 derfor regnes som diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n<h3>5.5 S\u00e6rlig om transpersoner (kj\u00f8nnsidentitet og -uttrykk)<\/h3>\n<p>Vern mot diskriminering av transseksuelle innfortolkes i dag i likestillingslovens vern mot kj\u00f8nnsdiskriminering. <\/p>\n<p>Ombudet mener for det f\u00f8rste at gruppen b\u00f8r synliggj\u00f8res gjennom eksplisitt \u00e5 nevne dette som et selvstendig grunnlag. <\/p>\n<p>For det andre mener ombudet at diskrimineringsgrunlaget b\u00f8r omfatte alle transpersoner. Sp\u00f8rsm\u00e5let om et vern for andre transpersoner enn transseksuelle, har ikke v\u00e6rt oppe i rettspraksis. Det er derfor ikke avklart om ogs\u00e5 denne gruppen har et menneskerettslig vern. Mye taler imidlertid for at hvis saken kommer opp for EMD, vil domstolen kunne komme til \u00e5 innfortolke dette i \u201dannen status\u201d, slik at denne gruppen har et diskrimineringsvern etter EMK.<\/p>\n<p>P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet man b\u00f8r legges seg p\u00e5 den svenske linjen hvor alle transpersoner er gitt vern mot diskriminering. I den svenske diskrimineringslovgivningen er grunnlaget angitt som \u201dk\u00f6ns\u00f6verskridande identitet eller uttryck\u201d. Ombudet mener et lignende begrep kan brukes i Norge og foresl\u00e5r at \u201dkj\u00f8nnsidentitet og \u2013uttrykk\u201d tas inn som et selvstendig grunnlag i den nye diskrimineringsloven.<\/p>\n<h2>Kapittel 6. Arbeidsgivers aktivitetsplikt<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet st\u00f8tter forslaget om \u00e5 utvide aktivitetsplikten til \u00e5 omfatte alle diskrimineringsgrunnlagene<\/li>\n<li>Ombudet st\u00f8tter forslaget om at aktivitetsplikten gjelder alle arbeidsgivere <\/li>\n<li>Ombudet er kritisk til at aktivitetsplikten for arbeidslivets organisasjoner foresl\u00e5s opphevet <\/li>\n<li>Ombudet er kritisk til forslaget om at tilsynet med aktivitetsplikten foresl\u00e5s overf\u00f8rt til Arbeidstilsynet <\/li>\n<li>Ombudet er kritisk til at rapporteringsplikten p\u00e5 kj\u00f8nnstilstand foresl\u00e5s opphevet<\/li>\n<\/ul>\n<h3>6.1 Innledning<\/h3>\n<p>Ombudets kommentarer i det f\u00f8lgende er begrenset til arbeidsgivers aktivitetsplikt. Det avgrenses mot offentlige myndigheters aktivitetsplikt, som er behandlet under pkt. 7.2. Kommentarene avgrenses ogs\u00e5 mot den s\u00e6rlige aktivitetsplikten knyttet til universell utforming. <\/p>\n<h3>6.2 Utvalgets forslag <\/h3>\n<p>Utvalgets forslag til arbeidsgivers aktivitetsplikt (\u00a7 26) har f\u00f8lgende ordlyd:<\/p>\n<p>\u201dArbeidsgiver skal arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering.<br \/>F\u00f8rste ledd gjelder ikke forhold ved en person som nevnt i \u00a7 4 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n<p>Kongen kan i forskrift gi n\u00e6rmere bestemmelser om gjennomf\u00f8ringen av kravene i denne paragraf.\u201d<\/p>\n<p>Forslaget inneb\u00e6rer at arbeidsgivere har en aktivitetsplikt n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn, graviditet, permisjon ved f\u00f8dsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn og alder. Plikten gjelder uavhengig av virksomhetens st\u00f8rrelse eller om det er en privat eller offentlig arbeidsgiver. <\/p>\n<h3>6.3 Aktivitetsplikt p\u00e5 alle diskrimineringsgrunnlag<\/h3>\n<p>Ombudet st\u00f8tter forslaget om at alle diskrimineringsgrunnlagene skal omfattes av aktivitetsplikten. <\/p>\n<p>Som det fremg\u00e5r av pkt. 5, foresl\u00e5r ombudet \u00e5 supplere opplistingen av diskrimineringsgrunnlag. Aktivitetsplikten b\u00f8r ogs\u00e5 omfatte disse grunnlagene.<\/p>\n<h3>6.4 Aktivitetsplikt for alle arbeidsgivere<\/h3>\n<p>Ombudet st\u00f8tter forslaget om at alle arbeidsgivere skal omfattes av aktivitetsplikten.<\/p>\n<p>Ombudet mener l\u00f8sningen med en aktivitetsplikt for alle arbeidsgivere, kombinert med en forskrift som angir mer omfattende krav for virksomheter med mer enn 50 ansatte, er en god og fleksibel l\u00f8sning. Med en slik l\u00f8sning ivaretar man b\u00e5de behovet for fleksibilitet og en klarere definering av hva pliktene inneb\u00e6rer. <\/p>\n<h3>6.5 Aktivitetsplikt for arbeidslivets organisasjoner<\/h3>\n<p>Utvalget har vurdert om dagens aktivitetsplikt for arbeidslivets organisasjoner skal videref\u00f8res. Utvalget konkluderer med at aktivitetsplikten for arbeidslivets organisasjoner b\u00f8r ut\u00f8ves i sammenheng med HMS-arbeidet, og foresl\u00e5r derfor at aktivitetsplikten oppheves i sin gjeldende form. <\/p>\n<p>Ombudet er kritisk til at arbeidslivets organisasjoner ikke lenger skal ha en aktivitetsplikt. I Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) pkt 4.7.1\/side 19, er det uttalt at en aktivitetsplikt for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene \u201dvil kunne signalisere og skjerpe bevisstheten om det kollektive ansvaret for \u00e5 drive likestillingsarbeidet framover. \u00d8kt bevisstgj\u00f8ring er en forutsetning for en konkret og ikke minst m\u00e5lrettet innsats for \u00e5 fremme likestilling.\u201d<\/p>\n<p>Viktige deler av arbeidslivet, som for eksempel l\u00f8nnsfastsettelse, er avtalefestet og l\u00f8ses gjennom partsammensatt samarbeid. Dersom man fjerner aktivitetsplikten for arbeidslivets organisasjoner, mener ombudet det er en reell fare for at det tradisjonelle kj\u00f8nnslikestillingsarbeidet, som l\u00f8nn og arbeidstid, nedprioriteres. <\/p>\n<h3>6.6 Forskrift om arbeidsgivers aktivitetsplikt<\/h3>\n<h3>6.6.1 Innledning<\/h3>\n<p>Med hjemmel i \u00a7 26 tredje ledd har utvalget foresl\u00e5tt en forskrift om arbeidsgivers aktivitetsplikt. Ombudet har tidligere p\u00e5pekt at innholdet i aktivitetsplikten er uklart, og ombudet st\u00f8tter derfor forslaget om \u00e5 forskriftsregulere dette. <\/p>\n<p>For at man skal oppn\u00e5 et reelt systematisk likestillingsarbeid\/endringsarbeid er det avgj\u00f8rende at innholdet i aktivitetsplikten i st\u00f8rst mulig grad klargj\u00f8res. En forskriftsregulering av aktivitetsplikten vil v\u00e6re klargj\u00f8rende og dermed bidra til at form\u00e5let med aktivitetsplikten oppfylles. <\/p>\n<p>Ombudet vil imidlertid p\u00e5peke at forslaget til forskrift ikke bare gjelder aktivitetsplikten (bokstavene a til f), men ogs\u00e5 redegj\u00f8relsesplikten (bokstavene g og h). <\/p>\n<h3>6.6.2 Hvilke konkrete omr\u00e5der aktivitetsplikten omfatter<\/h3>\n<p>I lovteksten er det angitt at aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Dette er ikke tatt inn i utvalgets forslag til forskrift. Ombudet mener dette eksplisitt b\u00f8r fremg\u00e5 av forskriften. I tillegg mener ombudet at det ogs\u00e5 b\u00f8r fremg\u00e5 at aktivitetsplikten omfatter en plikt til individuell tilrettelegging:<\/p>\n<p>\u201d[\u2026] rekruttering, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, forfremmelse, individuell tilrettelegging, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering.\u201d <\/p>\n<p>For \u00f8vrig vil ombudet bemerke at forskriften inneholder en rekke spr\u00e5kfeil. Ombudet ber derfor om at det foretas en grundig spr\u00e5kvask. <\/p>\n<h3>6.6.3 Lovp\u00e5lagt oppl\u00e6ring i systematisk likestillingsarbeid<\/h3>\n<p>Utvalget har ikke foresl\u00e5tt en lovp\u00e5lagt oppl\u00e6ring i systematisk likestillingsarbeid for arbeidsgivere og ansattes representanter. <\/p>\n<p>Ombudet mener slik oppl\u00e6ring er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre et systematisk likestillingsarbeid. Etter ombudets mening b\u00f8r en slik oppl\u00e6ring lovfestes p\u00e5 lik linje med den lovp\u00e5lagte HMS-oppl\u00e6ringen for verneombud og arbeidsgivere. <\/p>\n<h3>6.6.4 Forskriftsregulering av redegj\u00f8relsesplikten<\/h3>\n<p>Av forslag til forskrift om arbeidsgivers aktivitetsplikt f\u00f8lger det at arbeidsgiver skal: <\/p>\n<ul>\n<li>utarbeide dokumentasjon om den faktiske tilstanden n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nnslikestilling i virksomheten, jf. bokstav g)<\/li>\n<li>utarbeide dokumentasjon om tiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for \u00e5 fremme likestilling, jf. bokstav h) <\/li>\n<\/ul>\n<p>Dette er samme krav som i dag f\u00f8lger av likestillingsloven \u00a7 1a tredje ledd. Forskjellen er at likestillingsloven krever at disse redegj\u00f8relsene skal tas inn i \u00e5rsberetning eller \u00e5rsbudsjett, og dermed v\u00e6re offentlige, mens redegj\u00f8relsene etter forskriften skal utarbeides i forbindelse med HMS-arbeidet, og dermed vil v\u00e6re interne dokumenter.<\/p>\n<p>Ombudet mener at dokumentasjonen av den faktiske tilstanden n\u00e5r det gjelder likestilling i virksomheten, b\u00f8r v\u00e6re offentlig tilgjengelig. Ombudet vil i denne sammenheng slutte seg til f\u00f8lgende uttalelse i Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) pkt 5.6.1\/side 24-25: <\/p>\n<p>\u201d\u00c5rsberetningen er ogs\u00e5 en viktig kilde for den som s\u00f8ker informasjon om en virksomhet. Her kan utenforst\u00e5ende s\u00f8ke informasjon om forhold som ikke har umiddelbar tilknytning til virksomhetens \u00f8konomi, men som likevel kan gi viktig informasjon om virksomheten. I et moderne samfunn der fokus i langt st\u00f8rre grad enn tidligere er rettet inn mot hvordan n\u00e6ringslivet drar nytte av menneskelige ressurser, vil virksomhetenes holdning til sosiale forhold, arbeidsmilj\u00f8 og likestilling, v\u00e6re viktige indikatorer p\u00e5 dens tilpasningsevne i markedet, og kan ogs\u00e5 si noe om virksomheten som arbeidsplass. Slik informasjon kan v\u00e6re til nytte for blant annet offentlige myndigheter, aksjeeiere, ansatte, arbeidss\u00f8kende, samarbeidspartnere og allmennheten.\u201d<\/p>\n<p>Hvor det er mest hensiktsmessig \u00e5 offentliggj\u00f8re slik dokumentasjon, m\u00e5 vurderes i forbindelse med den fremtidige proposisjonen. Ombudet vil for eksempel vise til at enkelte underliggende etater ikke rapporterer i \u00e5rsrapport, men i regjeringens forslag til neste \u00e5rs statsbudsjett, Prp. nr. 1. Dette synes uhensiktsmessig.<\/p>\n<p>Uavhengig av om dokumentasjonen p\u00e5 tilstand skal v\u00e6re offentlig eller ikke, mener ombudet det er behov for \u00e5 utdype forskriftens bokstav g). <\/p>\n<p>I forbindelse med ombudets kontroll av mer enn 150 kommuner de siste tre \u00e5rene, har ombudet konkretisert f\u00f8lgende indikatorer som gir et bilde av \u201dden faktiske tilstanden\u201d n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nnslikestilling i virksomheten: <\/p>\n<ul>\n<li>kj\u00f8nnsbalanse i virksomheten<\/li>\n<li>kj\u00f8nnsdelt statistikk p\u00e5 l\u00f8nn<\/li>\n<li>kj\u00f8nnsdelt statistikk p\u00e5 arbeidstid (heltid\/deltid, midlertidig\/fast)<\/li>\n<li>kj\u00f8nnsdelt statistikk p\u00e5 frav\u00e6r, inkludert foreldrefrav\u00e6r<\/li>\n<li>kj\u00f8nnsdelt statistikk p\u00e5 deltakelse p\u00e5 lederutvikling, kompetanseheving, seniorpolitikk mv. <\/li>\n<\/ul>\n<p>For at oversiktene skal avdekke u\u00f8nskete forskjeller m\u00e5 redegj\u00f8relsene spesifiseres p\u00e5 niv\u00e5 og sektor. Detaljniv\u00e5 reduseres for mindre virksomheter \u2013 uten at de fratas plikten til \u00e5 legge fram en systematisk oversikt. <\/p>\n<p>I sakene 8,9,10,11,12,17\/2009 uttalte Likestillings- og diskrimineringsnemnda blant annet f\u00f8lgende om kravene til redegj\u00f8relse p\u00e5 likestillingstilstand:<\/p>\n<p>\u201d[\u2026] Nemnda [vil] bemerke at lovforarbeidenes bruk av formuleringer som \u201db\u00f8r\u201d og \u201dfor eksempel\u201d tyder p\u00e5 at lovgiver har ment \u00e5 gi en fleksibel regel, der virksomhetene gis en del frihet s\u00e5 lenge redegj\u00f8relsen gir \u201den systematisk beskrivelse\u201d av forhold som er relevante for \u00e5 vurdere graden av kj\u00f8nnslikestilling. Hovedpoenget m\u00e5 v\u00e6re at det redegj\u00f8res for forhold som er relevante og hensiktsmessige for \u00e5 vurdere graden av likestilling. Likestillingsloven har selv, i sin forbudsdel, hovedfokus p\u00e5 l\u00f8nn, deltid og permisjonsordninger. Derfor vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 fokusere p\u00e5 slike forhold. <\/p>\n<p>En mer generell oppsummering av tilstanden vil ikke v\u00e6re tilstrekkelig. En redegj\u00f8relse som mangler underliggende fakta, vil vanskelig kunne sies \u00e5 inneb\u00e6re en systematisk beskrivelse av forhold som er relevante for \u00e5 vurdere graden av likestilling. <\/p>\n<p>[\u2026]<\/p>\n<p>Videre uttaler lovgiver at man b\u00f8r beskrive fordelingen av kvinner og menn p\u00e5 ulike stillingskategorier og niv\u00e5. Nemnda kan vanskelig se at man kan f\u00e5 et tilstrekkelig godt bilde av om lovens krav til likestilling i kommuners virksomheter er oppfylt uten at det framlegges statistikk som er spesifisert ned til stillings- og sektorniv\u00e5. <\/p>\n<p>[\u2026]<\/p>\n<p>Generelt for kommuner gjelder imidlertid at de m\u00e5 regnes som forholdsvis store virksomheter sammenlignet med mange private virksomheter. Videre har Nemnda lagt vekt p\u00e5 at kommunene gjennom rapporteringen til KS noks\u00e5 enkelt kan framskaffe relevant statistikk, at kommuner er komplekse virksomheter der likestillingssp\u00f8rsm\u00e5l oppst\u00e5r p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter og niv\u00e5er, og at man ut fra lovens forarbeider m\u00e5 forvente bedre rapportering av offentlige virksomheter enn av private virksomheter.\u201d <\/p>\n<p>Ombudet anbefaler at forskriftens bokstav g) blir utdypet p\u00e5 bakgrunn av det som er nevnt ovenfor. <\/p>\n<h3>6.7 Aktivitetsplikten som en del av HMS-arbeidet<\/h3>\n<p>Det er ingenting i selve lovteksten (\u00a7 26) eller forskriften, som knytter aktivitetsplikten til HMS-arbeidet. Etter ombudets syn ligger aktivitetsplikten p\u00e5 arbeidsgiver og m\u00e5 knyttes til de ulike interne personalpolitiske prosessene som omfattes av plikten. <\/p>\n<p>Utvalget foresl\u00e5r at arbeidsgivers aktivitetsplikt implementeres i virksomhetenes eksisterende systemer og rutiner for HMS-arbeid. <\/p>\n<p>Begrunnelsen for dette er blant annet:<\/p>\n<ul>\n<li>gjennom det eksisterende HMS-arbeidet er virksomhetene allerede forpliktet til \u00e5 foreta en gjennomgang av virksomhetene, kartlegge de konkrete utfordringene som gj\u00f8r seg gjeldende i deres virksomhet og iverksette tiltak der behovene er st\u00f8rst<\/li>\n<li>ved implementering av aktivitetsplikten i HMS-arbeidet sikres en mer systematisk oppf\u00f8lging av arbeidet for likestilling og like muligheter<\/li>\n<li>det er allerede en viss overlapp mellom diskrimineringsvernet og kravet til systematisk HMS-arbeid<\/li>\n<\/ul>\n<p>Ombudet er ikke uenig i at internkontrollmodellen kan brukes for \u00e5 gjennomf\u00f8re et systematisk likestillingsarbeid. Ombudet er likevel ikke overbevist av utvalgets argumentasjon for at arbeidet med aktivitetsplikten skal legges inn i det eksisterende HMS-arbeidet. Ombudet kan for eksempel ikke se at det i s\u00e6rlig grad er en overlappingen mellom diskrimineringsvernet og kravet til systematisk HMS-arbeid. I eksemplifiseringen av overlappingen kan ikke ombudet se at utvalget viser til andre forhold enn trakassering.<\/p>\n<p>Ombudet mener i likhet med utvalget at arbeidsgivers plikt til \u00e5 arbeid aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig mot trakassering naturlig h\u00f8rer hjemme i HMS-arbeidet. <\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder de andre delene av aktivitetsplikten \u2013 rekruttering, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, forfremmelse og utviklingsmuligheter \u2013 har ombudet vanskelig for \u00e5 se at disse er overlappende med HMS-arbeidet. Snarere tvert imot. Ombudet vil i det f\u00f8lgende knytte kommentarer til rekruttering og l\u00f8nn. <\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder rekruttering, mener ombudet dette er en viktig del av aktivitetsplikten, blant annet fordi Norge har et av de mest kj\u00f8nnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. I tillegg har b\u00e5de etniske minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne vansker med \u00e5 f\u00e5 anerkjent sine kvalifikasjoner og dermed ogs\u00e5 vansker med \u00e5 komme inn p\u00e5 arbeidsmarkedet. <\/p>\n<p>Ombudet mener det er problematisk \u00e5 f\u00f8re arbeidet med rekruttering inn i HMS-arbeidet. Hovedbegrunnelsen for dette er at rekrutteringspolitikken i utgangspunktet ligger inn under arbeidsgivers styringsrett, med unntak av de begrensingene som f\u00f8lger av diskrimineringslovgivningen. Offentlige arbeidsgivere er i tillegg bundet av kvalifikasjonsprinsippet. I offentlig sektor er det ogs\u00e5 lovfestede og avtalefestede ordninger som sikrer ansattes medvirkning i rekrutteringsarbeidet. Ved \u00e5 legge rekruttering inn i HMS-arbeidet, trekkes arbeidsmilj\u00f8utvalg, verneombud og HMS-ansvarlige inn i arbeidet. Ombudet er usikker p\u00e5 hvordan dette vil sl\u00e5 ut i praksis, men frykter at det vil f\u00f8re til en nedprioritering av arbeidet med likestilling i rekrutteringsarbeidet. Ikke n\u00f8dvendigvis fordi det er tilsiktet, men fordi akt\u00f8rene g\u00e5r utenfor sine vanlige roller og mandater.<\/p>\n<p>Ombudet kan heller ikke se at det systematiske arbeidet for likel\u00f8nn knyttet til arbeidsgivers aktivitetsplikt, er dr\u00f8ftet i utredningen. Dette er et problem fordi Norge har en likel\u00f8nnsutfordring og fordi l\u00f8nnsfastsettelsen i Norge er avtalefestet. Ombudet viser i denne sammenhengen til Likel\u00f8nnskommisjonens innstilling. <\/p>\n<p>Ombudet har vanskelig for \u00e5 se hvordan verneombud\/arbeidsmilj\u00f8utvalg skal behandle aktive tiltak for likel\u00f8nn, n\u00e5r dette helt faller utenfor deres mandat og ansvar. Etter ombudets syn vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 forankre ansvaret hos dem som faktisk forhandler l\u00f8nn lokalt, dvs. arbeidsgivere og tillitsvalgte.<\/p>\n<p>Ombudet mener p\u00e5 bakgrunn av dette at sp\u00f8rsm\u00e5let om aktivitetsplikten skal inn som en del av, eller l\u00f8srevet fra, HMS-arbeidet, m\u00e5 vurderes grundig i forbindelse med den fremtidige proposisjonen. <\/p>\n<h3>6.8 H\u00e5ndhevingen av aktivitets- og rapporteringsplikten<\/h3>\n<p>Som det fremg\u00e5r av forrige punkt, ser ombudet store utfordringer med \u00e5 plassere arbeidet med aktivitetsplikten inn i det eksisterende HMS-arbeidet. Hvor aktivitetsplikten plasseres, vil ogs\u00e5 f\u00e5 betydning for hvem som skal h\u00e5ndheve aktivitetsplikten. Ombudet ber derfor ogs\u00e5 om at sp\u00f8rsm\u00e5let om h\u00e5ndheving diskuteres i den fremtidige proposisjonen. <\/p>\n<p>Uavhengig av hvor h\u00e5ndhevingsansvaret plasseres, vil ombudet understreke f\u00f8lgende: <\/p>\n<ul>\n<li>I h\u00e5ndhevingsorganet m\u00e5 arbeidet med aktivitetsplikten organiseres slik at likestilling er en prioritert oppgave<\/li>\n<li>H\u00e5ndhevingsorganet m\u00e5 sikres ressurser slik at det kan arbeides systematisk, langsiktig og politisk uavhengig <\/li>\n<li>Det m\u00e5 finnes et regionalt tilsynsapparat. Dersom h\u00e5ndhevingen legges til ombudet kan dette l\u00f8ses gjennom en utbygging av de regionale likestillingssenterene<\/li>\n<li>H\u00e5ndhevingsorganet m\u00e5 kunne kontrollere redegj\u00f8relsene for kj\u00f8nnslikestilling, jf. forskriftens bokstav g)<\/li>\n<\/ul>\n<h2>Kapittel 7. Offentlige myndigheters aktivitets- og rapporteringsplikt <\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet mener at offentlige myndigheters aktivitetsplikt i st\u00f8rre grad b\u00f8r konkretiseres<\/li>\n<li>Ombudet er positiv til at aktivitetsplikten omfatter flere grunnlag enn i dag<\/li>\n<li>Ombudet mener det b\u00f8r v\u00e6re en rapporteringsplikt knyttet til aktivitetsplikten<\/li>\n<\/ul>\n<h3>7.1 Innledning<\/h3>\n<p>Utvalgets forslag til offentlige myndigheters aktivitetsplikt (\u00a7 14) har f\u00f8lgende ordlyd: <\/p>\n<p>\u201dOffentlige myndigheter skal arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 realisere lovens form\u00e5l innenfor sine omr\u00e5der.\u201d<\/p>\n<p>Ombudets innspill i det f\u00f8lgende gjelder offentlige myndigheters plikt til \u00e5 fremme likestilling i sine roller som tjenesteyter, regelgiver, utformer av sektor politikk og bevilgende myndighet. Disse rollene blir heretter kollektivt omtalt som \u201dmyndighetsut\u00f8velse\u201d. For offentlige myndigheters aktivitetsplikt som arbeidsgiver vises det til pkt. 7.2.<\/p>\n<h3>7.2. Offentlige myndigheters aktivitetsplikt<\/h3>\n<h3>7.2.1 Aktivitetsplikt p\u00e5 alle diskrimineringsgrunnlag<\/h3>\n<p>Forslaget inneb\u00e6rer at offentlige myndigheter har en aktivitetsplikt n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn, graviditet, permisjon ved f\u00f8dsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn og alder. Dette er en utvidelse av dagens aktivitetsplikt som kun gjelder etnisitet, kj\u00f8nn og nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n<p>Ombudet er positiv til forslaget.<\/p>\n<p>Som det fremg\u00e5r av pkt. 4, foresl\u00e5r ombudet \u00e5 supplere opplistingen av diskrimineringsgrunnlag. Aktivitetsplikten b\u00f8r ogs\u00e5 omfatte disse grunnlagene.<\/p>\n<p>I utvalgets forslag er det ikke sagt tydelig at aktivitetsplikten i \u00a7 14 ikke skal gjelde sekkekategorien. Dette b\u00f8r gj\u00f8res i lovtekst. Dette er sagt tydelig i forbindelsen med arbeidsgivers aktivitetsplikt i \u00a7 26 annet ledd. En lignende tilf\u00f8yes b\u00f8r gj\u00f8res for offentlige myndigheters aktivitetsplikt gjennom nytt annet ledd i \u00a7 14:<\/p>\n<p>\u201dF\u00f8rste ledd gjelder ikke forhold ved en person som nevnt i \u00a7 4 f\u00f8rste ledd andre punktum.\u201d<\/p>\n<h3>7.2.2 Innholdet i aktivitetsplikten er uklart<\/h3>\n<p>Utvalget uttaler at offentlige myndigheters aktivitetsplikt inneb\u00e6rer en plikt til \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme lovenes form\u00e5l. Dette er en plikt til \u00e5 integrere likestillingshensynet i all offentlig virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter derfor det offentlige som lovgiver, tjenesteyter og bevilgende myndighet. Plikten omfatter statlige, kommunale og fylkeskommunale virksomheter. <\/p>\n<p>Utover dette gir verken ordlyden i forslaget til \u00a7 14 eller NOUen noen s\u00e6rlig anvisning p\u00e5 hva som ligger i den foresl\u00e5tte aktivitetsplikten. Ombudet mener at innholdet i offentlige myndigheters aktivitetsplikt m\u00e5 klargj\u00f8res i den fremtidige proposisjonen, p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som det er gjort for arbeidsgiveres aktivitetsplikt. Dette b\u00f8r ogs\u00e5 synliggj\u00f8res i lovteksten, slik som det tydelig fremg\u00e5r i forbindelse med arbeidsgivers aktivitetsplikt i \u00a7 26 tredje ledd. For offentlige myndigheters aktivitetsplikt b\u00f8r en tilsvarende tilf\u00f8yelse tas inn gjennom nytt tredje ledd i \u00a7 14:<\/p>\n<p>\u201dKongen kan i forskrift gi n\u00e6rmere bestemmelser om gjennomf\u00f8ringen av kravene i denne paragraf.\u201d<\/p>\n<p>Ombudet mener, som sagt, at den fremtidige proposisjonen b\u00f8r inneholde forslag til forskrift om offentlige myndigheters aktivitetsplikt. Ombudet vil allerede nedenfor komme med noen innspill til forskriftsarbeidet knyttet til offentlige myndigheters myndighetsut\u00f8velse. <\/p>\n<p>Ombudet mener ogs\u00e5 at flere av tiltakene beskrevet i den foresl\u00e5tte forskriften om arbeidsgivers aktivitetsplikt er relevante for offentlige myndigheters aktivitetsplikt, for eksempel:<\/p>\n<ul>\n<li>fastsettelse av m\u00e5l og m\u00e5lbare indikatorer,<\/li>\n<li>oversikt over fordeling av ansvar og oppgaver,<\/li>\n<li>evaluering eller overv\u00e5king for \u00e5 kontrollere om man har oppn\u00e5dd m\u00e5lene <\/li>\n<\/ul>\n<h3>7.2.3 N\u00e6rmere om offentlige myndigheters aktivitetsplikt i rollen som tjenesteyter<\/h3>\n<p>Som nevnt i NOUen omfatter aktivitetsplikten offentlige myndigheter i rollen som tjenesteyter. <\/p>\n<p>Det norske befolkningsmangfoldet (mht. etnisitet, funksjonsevne, kj\u00f8nn med mer) utfordrer p\u00e5 mange m\u00e5ter likhetstankegangen i den offentlige tjenesteytingen. Dersom alle skal behandles likt, kan det f\u00f8re til at noen systematisk f\u00e5r et d\u00e5rligere tilbud og redusert utbytte av tjenestene. \u00c5 behandle ulike tilfeller likt kan f\u00f8re til usaklig forskjellsbehandling (indirekte diskriminering) like mye som \u00e5 behandle like tilfeller ulikt (direkte diskriminering). M\u00e5let er s\u00e5ledes ikke \u00e5 tilby like tjenester, men likeverdige tjenester som tar hensyn til at borgerne har ulike st\u00e5sted, \u00f8nsker og behov.<\/p>\n<p>Likeverdige offentlige tjenester er et lite kjent begrep i offentlig sektor i dag. For \u00e5 gi begrepet et mer presist innhold, b\u00f8r f\u00f8lgende fra forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Ot.prp.nr.44 (2007-2008), s. 210) bli tatt inn i den fremtidige proposisjonen: <\/p>\n<p>\u201d[\u2026] informasjon fra offentlige myndigheter m\u00e5 tilrettelegges for ulike brukergrupper, b\u00e5de personer med etnisk minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. Riktig bruk av tolk er et annet eksempel. Myndighetene m\u00e5 legge til rette for god kommunikasjon, og tilegne seg kunnskap og verkt\u00f8y for \u00e5 se brukernes behov og synspunkter. For at likestillingsarbeidet skal ha den \u00f8nskede effekten, m\u00e5 det forankres b\u00e5de hos ledelsen og hos alle ansatte, i plandokumenter, serviceerkl\u00e6ringer og budsjetter. Departementet foresl\u00e5r ikke at det lovfestes en plikt til \u00e5 gjennomf\u00f8re bestemte tiltak. Offentlige myndigheter vil selv, ut fra en analyse av tilstanden og utfordringene i den enkelte virksomhet, m\u00e5tte vurdere hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige.\u201d (ombudets understrekninger)<\/p>\n<p>Likeverdig tjenesteyting kan i tillegg utdypes p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:<\/p>\n<ol>\n<li>Den verdsetter mangfold ved \u00e5 akseptere at mennesker med ulik bakgrunn (etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering med mer) prinsipielt er likeverdige medlemmer av samfunnet.<\/li>\n<li>Den identifiserer behovene til folk med ulik bakgrunn, utvikler og tilpasser tjenester som samsvarer med disse behovene.<\/li>\n<li>Den kompenserer for ulemper som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av at folk har ulik bakgrunn.<\/li>\n<\/ol>\n<p>Tiltak for \u00e5 sikre likeverdig tjenesteyting er for eksempel: <\/p>\n<ul>\n<li>Elev-\/studentunders\u00f8kelser, brukerunders\u00f8kelser, brukermedvirkning og andre metoder for: (a) \u00e5 kartlegge utsatte gruppers behov og interesser, og (b) \u00e5 utforme eller tilpasse tjenestetilbud deretter.<\/li>\n<li>Informasjon rettet mot utsatte elev-, student- og brukergrupper for: (a) \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om tjenesteyter og tjenestetilbudet, og (b) sikrer at disse brukergruppene benytter seg av tjenestene.<\/li>\n<li>Bruk av tiltak for \u00e5 forbedre kontakten og kommunikasjonen mellom undervisningspersonell, f\u00f8rstelinjetjenesten og brukere fra utsatte grupper.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Ombudet mener dette er et minimum av spesifisering som m\u00e5 til for \u00e5 gj\u00f8re aktivitetsplikten effektiv. <\/p>\n<h3>7.2.4 N\u00e6rmere om offentlige myndigheters aktivitetsplikt i rollen som utformer av sektorpolitikk<\/h3>\n<p>Selv om det ikke sies eksplisitt i NOUen, m\u00e5 man regne med at aktivitetsplikten omfatter utforming av sektorpolitikk, og at sektoransvarsprinsippet da m\u00e5 f\u00f8lges. Med sektorpolitikk menes fagpolitiske avgj\u00f8relser foretatt av den offentlige etaten. Sektoransvarsprinsippet betyr at samfunnets vanlige serviceorgan har det fulle ansvar for funksjonshemmede (jfr. St.meld. nr.23 (1977-78) gjengitt i NOU 2001:22, s 41-42). Dette inneb\u00e6rer at myndighetene b\u00f8r ha systemer og rutiner p\u00e5 plass for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re analyser av konsekvenser for likestilling. Utvalget gir imidlertid ikke noen veiledning om hvordan dette skal gj\u00f8res.<\/p>\n<p>Ombudet mener for det f\u00f8rste at det i proposisjonen klart m\u00e5 fremg\u00e5 at offentlige myndigheter har en aktivitetsplikt i forbindelse med utforming av sektorpolitikk. For det andre b\u00f8r det i proposisjonen klargj\u00f8res hva aktivitetsplikten inneb\u00e6rer.<\/p>\n<p>I proposisjonen b\u00f8r det henvises til eksisterende veiledning til utredningsinstruks som redskap, for eksempel: <\/p>\n<ul>\n<li>\u201dLikestillingsmessige konsekvenser for personer med innvandrerbakgrunn, samer og nasjonale minoriteter\u201d, <\/li>\n<li>\u201dUtredning av konsekvenser for likestilling\u201d, og <\/li>\n<li>\u201dUtredningsinstruksen med veileder i utredningsarbeid\u201d <\/li>\n<\/ul>\n<p>Disse veiledningene beskriver forskjellige typer verkt\u00f8yer som kan tas i bruk for \u00e5 analysere konsekvenser for likestilling. I tillegg burde verkt\u00f8yene som er beskrevet i disse veiledningene, kunne brukes tilsvarende for \u00e5 fremme likestilling ogs\u00e5 for de andre grunnlagene som er nevnt i lovens form\u00e5l.<\/p>\n<h3>7.2.5 N\u00e6rmere om offentlige myndigheters aktivitetsplikt i rollen som lovgiver<\/h3>\n<p>Ombudet har under punkt 3.2 understreket betydningen av at offentlige myndigheter utreder diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med regelutforming. Se dette punktet for n\u00e6rmere omtale.<\/p>\n<h3>7.2.6 Plikt til universell utforming<\/h3>\n<p>I forslag til \u00a7 18 f\u00f8rste ledd er det foresl\u00e5tt en videref\u00f8ring av aktivitetsplikt for universell utforming. I forarbeidene b\u00f8r det etter ombudets mening v\u00e6re en krysshenvisning mellom \u00a7\u00a7 14 og 18. Dette for \u00e5 synliggj\u00f8re at offentlige myndigheter har en dobbel aktivitetsplikt; en generell aktivitetsplikt og en aktivitetsplikt for \u00e5 fremme universell utforming. <\/p>\n<h3>7.3 Offentlige myndigheters rapporteringsplikt<\/h3>\n<h3>7.3.1 Utvalget foresl\u00e5r ingen rapporteringsplikt for offentlige myndigheter<\/h3>\n<p>Utvalget foresl\u00e5r ingen rapporteringsplikt for offentlige myndigheters myndighetsut\u00f8velse. Utvalgets begrunnelse er tredelt: <\/p>\n<p>For det f\u00f8rste viser utvalget til uklarheter i dagens regelverk. Dette gjelder s\u00e6rlig rapporteringsplikten knyttet til offentlig tjenesteyting. Ombudet ser at forarbeidene til likestillingsloven (Ot.prp. nr. 77 (2000-2001)) ikke uttrykkelig p\u00e5legger offentlig myndigheter rapporteringsplikt for sin tjenesteyting. Rapporteringsplikten fremg\u00e5r imidlertid klart av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) sidene 209 og 247. Det samme fremg\u00e5r av Barne- og likestillingsdepartementets veileder om aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten (fra 2009). Her sies det at offentlige myndigheter har rapporteringsplikt, ogs\u00e5 som tjenesteyter, etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, diskrimineringsloven og likestillingsloven. Ombudet mener derfor at rettstilstanden allerede i dag er klar, og at det er rapporteringsplikt knyttet til offentlig tjenesteyting.<\/p>\n<p>For det andre viser utvalget til sitt eget forslag om \u00e5 endre rapporteringsplikten for arbeidsgivere til et dokumentasjonskrav knyttet til HMS-arbeid. Ombudet er kritisk til dette forslaget, se n\u00e6rmere pkt. 6.7. En offentlig rapportering vil i langt st\u00f8rre grad gi mulighet for kritikk og endring, enn en privat og intern dokumentasjonsrapportering. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 ses i sammenheng med utvalgets uttalelse om at offentlige myndigheter har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 fremme likeverd og likestilling, samt \u00e5 fremme diskrimineringslovens form\u00e5l. Ombudet mener derfor utvalgets foresl\u00e5tte endring av arbeidsgivers rapporteringsplikt er et meget d\u00e5rlig argument for \u00e5 ikke ha en rapporteringsplikt for offentlige myndigheter.<\/p>\n<p>For det tredje viser utvalget til at departementene synes \u00e5 rapportere om slike tiltak i \u00e5rsbudsjettet, uavhengig av om det er lovp\u00e5lagt. Ombudet har kontrollert ulike departementers (og underliggende etaters) rapportering om likestillingstiltak i St. prp. 1 for 2008. Ombudets konklusjon er at de kontrollerte organene langt fra oppfyller dagens krav til rapportering. Ombudet mener derfor at det ikke er grunnlag for \u00e5 hevde at offentlige myndigheter allerede rapporterer p\u00e5 likestillingstiltak. <\/p>\n<h3>7.3.2 Offentlige myndigheter b\u00f8r ha rapporteringsplikt <\/h3>\n<p>Ombudet mener en rapporteringsplikt er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at aktivitetsplikten etterleves. Ombudet er av den oppfatning at utvalgets begrunnelser for ikke \u00e5 foresl\u00e5 en rapporteringsplikt er svake, jf. forrige pkt. <\/p>\n<p>Rapporteringsplikten kan formuleres med utgangspunkt i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 3:<\/p>\n<p>\u201dOffentlige myndigheter og offentlige virksomheter som i lov er p\u00e5lagt \u00e5 utarbeide \u00e5rsberetninger, skal i \u00e5rsberetningen redegj\u00f8re for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l.<\/p>\n<p>Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pliktige til \u00e5 utarbeide \u00e5rsberetning, skal gi tilsvarende redegj\u00f8relse i \u00e5rsbudsjettet.\u201d<\/p>\n<p>I tildelingsbrev til underliggende etater som ikke selv har en rapporteringsplikt, b\u00f8r det fremg\u00e5 krav om rapportering oppover, slik at myndigheten som rapporterer, har den n\u00f8dvendige informasjonen for en fullstendig redegj\u00f8relse. Et eksempel p\u00e5 dette er Rundbrev til Barne- og likestillingsdepartementets \u201dtilknyttede virksomheter\u201d, datert 13. november 2009.<\/p>\n<p>Ombudet mener ogs\u00e5 at offentlig myndigheter, i tillegg til \u00e5rlige rapporteringer, b\u00f8r ha plikt til \u00e5 gjennomf\u00f8re en st\u00f8rre rapportering hvert femte \u00e5r. Dette vil tilfredsstille behovet for en periodisk st\u00f8rre gjennomgang og grundig unders\u00f8kelse av myndighetens integrering av likestillingshensyn i sin virksomhet.<\/p>\n<h3>7.4 H\u00e5ndheving av rapporteringsplikten<\/h3>\n<p>N\u00e5r utvalget ikke foresl\u00e5r en rapporteringsplikt er det heller ikke overraskende at det ikke er foresl\u00e5tt et kontrollorgan for rapporteringsplikten. Ombudet mener det er behov for en rapporteringsplikt og mener det er hensiktsmessig at rapporteringsplikten h\u00e5ndheves p\u00e5 samme m\u00e5te som i dag. Dette inneb\u00e6rer at ombudet etter klage eller p\u00e5 eget initiativ, kan kontrollere om rapporteringen tilfredsstiller lovens krav. Ombudet kan b\u00e5de kontrollere at virksomheten faktisk har rapportert, og selve innholdet i rapporteringen. Ombudet kan med andre ord foreta en kvalitetskontroll av rapporteringen. Ombudets uttalelser kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. <\/p>\n<h2>Kapittel 8. L\u00e6remidlers innhold<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet anbefaler at bestemmelsen gjelder alle grunnlag<\/li>\n<\/ul>\n<p>I \u00a7 17 foresl\u00e5r utvalget at det skal stilles krav til l\u00e6remidlers innhold:<\/p>\n<p>\u201dI skole og annen undervisningsinstitusjon skal l\u00e6remidler som nyttes bygge p\u00e5 likestilling mellom kj\u00f8nnene.\u201d<\/p>\n<p>Bestemmelsen er en videref\u00f8ring av likestillingsloven \u00a7 7 og omfatter kun kj\u00f8nn.<br \/>Utvalget har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt at det utredes om bestemmelsen skal utvides til \u00e5 gjelde flere diskrimineringsgrunnlag. <\/p>\n<p>Skoler og undervisningsinstitusjoner bidrar i stor grad til hvilket verdensbilde og hvilke holdninger barn, unge og studenter f\u00e5r og tar med seg. Derfor er det viktig \u00e5 trekke inn alle disse perspektivene. Ombudet mener derfor det er viktig at bestemmelsen utvides til \u00e5 gjelde flere grunnlag. <\/p>\n<p>Ombudet mener ogs\u00e5 at et p\u00e5legg om at l\u00e6remidler skal bygge p\u00e5 likestilling for alle diskrimineringsgrunnlag, vil v\u00e6re i tr\u00e5d med aktivitetsplikten knyttet til likeverdig tjenesteyting, jf. pkt 7. <\/p>\n<h2>Kapittel 9. S\u00e6rlige regler om ansettelsesforhold<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet anbefaler ytterligere presiseringer i forslagets \u00a7 22<\/li>\n<li>Ombudet anbefaler i tillegg en revidering av de andre bestemmelsene i kapittel 4 <\/li>\n<\/ul>\n<h3>9.1 Forbud mot diskriminering i ansettelsesforhold (\u00a7 22)<\/h3>\n<p>Utvalgets forslag til \u00a7 22 er i stor grad en informativ bestemmelse. Den eksemplifiserer (ikke utt\u00f8mmende) i hvilke tilfeller diskrimineringsforbudet kommer til anvendelse i ansettelsesforhold. Bestemmelsens f\u00f8rste ledd har f\u00f8lgende ordlyd:<\/p>\n<p>\u201dForbudet mot diskriminering i \u00a7 4 gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, herunder:<\/p>\n<p>a) utlysning av stilling,<br \/>b) ansettelse, omplassering og forfremmelse,<br \/>c) oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling,<br \/>d) l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, og<br \/>e) opph\u00f8r.\u201d<\/p>\n<p>Ombudet mener en slik bestemmelse er viktig pedagogisk sett. For \u00e5 gi bestemmelsen et enda mer presist innhold foresl\u00e5r ombudet at \u00a7 22 f\u00f8rste ledd f\u00e5r f\u00f8lgende ordlyd: <\/p>\n<p>\u201dForbudet mot diskriminering i \u00a7 4 gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, herunder:<\/p>\n<p>a) utlysning av stilling,<br \/>b) intervju,<br \/>c) ansettelse,<br \/>d) omplassering og forfremmelse,<br \/>e) oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling,<br \/>f) tilrettelegging<br \/>g) l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, og<br \/>h) opph\u00f8r.\u201d<\/p>\n<p>I ombudets forslag til lovtekst er det i bokstav b) presisert at diskrimineringsforbudet gjelder i forbindelse med intervju. I proposisjonen m\u00e5 det for det f\u00f8rste klart fremg\u00e5 at diskrimineringsforbudet gjelder ved utvelgelsen av hvem som skal innkalles til intervju. For det andre m\u00e5 det klart fremg\u00e5 at diskrimineringsforbudet legger uttrykkelige begrensninger p\u00e5 hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l som kan stilles under intervju. Dette vil v\u00e6re i tr\u00e5d med regjeringens forslag til endringer i arbeidsmilj\u00f8loven, likestillingsloven, diskrimineringsombudsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som er foresl\u00e5tt etter at utredningen ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring. (ref: Prop. 16 L (2009\u20132010) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) om endringer i arbeidsmilj\u00f8loven, likestillingsloven, diskrimineringsombudsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (homofile og kvinner i trossamfunn m.m.) <\/p>\n<p>I ombudets forslag til lovtekst er det i bokstav c) skilt mellom ansettelse som eget punkt, og omplassering og forfremmelse som eget punkt. Bakgrunnen for forslaget er i st\u00f8rre grad \u00e5 tydeliggj\u00f8re de forskjellige fasene i et ansettelsesforhold. Forslaget til endring har ingen materiell betydning.<\/p>\n<p>I ombudets forslag til lovtekst er det i bokstav f) presisert at diskrimineringsforbudet kommer til anvendelse ved brudd p\u00e5 tilretteleggingsplikten etter \u00a7 27. Dette synes naturlig da \u00a7 27 allerede ligger i kapittel 4. Det som kompliserer bildet noe er at \u00a7 22 viser til \u00a7 4, mens brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 27 er omtalt i \u00a7 6. Ombudet ber om at man i forbindelse med proposisjonen vurderer \u00e5 sl\u00e5 sammen \u00a7\u00a7 4 og 6. <\/p>\n<h3>9.2 Arbeidsgivers innhenting av opplysninger ved ansettelse (\u00a7 23)<\/h3>\n<p>Ombudet er kritisk til utvalgets forslag til \u00a7 23. Slik ombudet leser bestemmelsen, b\u00e6rer den mer preg av en adgang til \u00e5 innhente opplysninger, jf. bestemmelsens annet ledd, enn et forbud mot \u00e5 innhente opplysninger, jf. bestemmelsens f\u00f8rste ledd. <\/p>\n<p>Ombudet mener det er n\u00f8dvendig at bestemmelsen mer uttrykkelig fastsl\u00e5r at innhenting av opplysninger om disse forholdene, er forbudt . Dersom en arbeidsgiver hevder \u00e5 ha behov for slike opplysninger, m\u00e5 dette begrunnes etter de alminnelige saklighetskriteriene, som er nedfelt i forslaget \u00a7 5. Ombudet mener derfor at forslagets \u00a7 23 annet ledd, er overfl\u00f8dig. <\/p>\n<p>Ombudet mener dessuten at forslaget ikke er dekkende for hvilke opplysninger arbeidsgiver skal v\u00e6re avsk\u00e5ret fra \u00e5 innhente i ansettelsesprosessen. Det kan for eksempel v\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l om s\u00f8keren har nedsatt funksjonsevne. Ombudet ber departementet vurdere n\u00f8ye om andre grunnlag ogs\u00e5 b\u00f8r omfattes av forbudet.<\/p>\n<h3>9.3 Likel\u00f8nn (\u00a7 24)<\/h3>\n<p>I utvalgets merknader til \u00a7 24 (side 349) fremg\u00e5r det, under henvisning til \u00a7 22, at forbudet mot diskriminering ved l\u00f8nnsfastsettelsen gjelder alle lovens diskrimineringsgrunnlag. <\/p>\n<p>Etter ombudets vurdering b\u00f8r et prinsipp om at det er forbudt \u00e5 diskriminere ved l\u00f8nnsfastsettelse, uavhengig av grunnlag, fremg\u00e5 av nytt f\u00f8rste ledd til \u00a7 24. Dette prinsippet er i dag \u201dgjemt bort\u201d i \u00a7 22 og b\u00f8r derfor klarere fremheves. <\/p>\n<p>De s\u00e6rlige reglene om likel\u00f8nn knyttet til kj\u00f8nn beholdes, og vil da fremg\u00e5 av bestemmelsens annet til femte ledd. <\/p>\n<h3>9.4 Oppsummering<\/h3>\n<p>Ideelt sett mener ombudet at kapittel 4 burde v\u00e6rt grundigere bearbeidet, slik at det ble enda mer informativt enn det det er i dag. Forslaget inneholder for eksempel ingen bestemmelse som regulerer utlysning av stilling. Ombudet ser her for seg at man kunne tatt inn en bestemmelse etter modell av likestillingsloven \u00a7 4. Forslaget inneholder heller ingen bestemmelser som gjelder opph\u00f8r av stilling. Ombudet er inneforst\u00e5tt med at dette reguleres i arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 15, men s\u00e6rbestemmelser, som for eksempel \u00a7 15-9, kunne med fordel v\u00e6rt innarbeidet i kapittel 4. <\/p>\n<h2>Kapittel 10. Trakassering<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om en felles definisjon av trakassering for alle grunnlagene<\/li>\n<li>Ombudet ber om at den fremtidige proposisjonen klargj\u00f8r om dagens rettstilstand videref\u00f8res, slik at enkeltst\u00e5ende tilfeller av u\u00f8nsket atferd i arbeidslivet kan representere ulovlig trakassering<\/li>\n<li>Ombudet ber om at den fremtidige proposisjonen klargj\u00f8r om enkeltst\u00e5ende tilfeller av u\u00f8nsket atferd kan representere ulovlig trakassering ogs\u00e5 utenfor arbeidslivet<\/li>\n<li>Det b\u00f8r etableres et lavterskeltilbud som kan behandle saker om seksuell trakassering<\/li>\n<\/ul>\n<h3>10.1 Utvalgets forslag<\/h3>\n<p>Utvalgets forslag til forbud mot trakassering (\u00a7 7) har f\u00f8lgende ordlyd:<\/p>\n<p>\u201dTrakassering p\u00e5 grunn av forhold som omfattes av \u00a7 4 f\u00f8rste ledd jf. tredje ledd samt seksuell trakassering er forbudt.<\/p>\n<p>Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.<\/p>\n<p>Med seksuell trakassering menes u\u00f8nsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.\u201d<\/p>\n<p>Utvalgets forslag er en videref\u00f8ring, i hvert fall ordlydmessig, av ulike regler i eksisterende diskrimineringslovgivning.<\/p>\n<h3>10.2 N\u00e6rmere om trakasseringsbegrepet <\/h3>\n<h3>10.2.1 Innledning<\/h3>\n<p>I utredningen (side 346) uttales f\u00f8lgende om trakassering:<\/p>\n<p>\u201dBegrepet trakassering er sammensatt, og det kan v\u00e6re uklart hvor mye som skal til f\u00f8r et forhold kan betegnes som trakassering i lovens forstand. Med begrepet trakassering siktes det som regel til gjentakende, vedvarende eller grove handlinger eller ytringer som virker krenkende, skremmende, fiendtlige eller nedverdigende. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re kulturelt bestemt hva som omfattes som trakassering. Trakassering kan dessuten ha en sammenheng med maktforhold og maktstrukturer. Hva som skal betegnes som trakassering avhenger av konteksten og kan variere fra grunnlag til grunnlag. Av forarbeidene til likestillingsloven fremg\u00e5r det for eksempel at et enkeltst\u00e5ende tilfelle av u\u00f8nsket atferd kan representere ulovlig trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn (Ot.prp. nr. 35 (2004-2005) punkt 7.6.2.2 side 38). I forarbeidene til lov mot etnisk diskriminering skilles det mellom trakassering i og utenfor arbeidsforholdet. Det uttales at det utenfor arbeidsforhold m\u00e5 v\u00e6re tale om gjentatt eller vedvarende trakassering, mens derimot enkeltst\u00e5ende tilfeller rammes av trakasseringsforbudet i arbeidslivet (Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) kapitel 20 side 208.\u201d <\/p>\n<p>Ombudet mener det er uheldig at utvalget har begrenset seg til en gjengivelse av forarbeidene, som er innbyrdes motstridende, uten \u00e5 klargj\u00f8re innholdet i trakasseringsforbudet i forslagets \u00a7 7. Ombudet mener det er behov for en klargj\u00f8ring av trakasseringsbegrepet. <\/p>\n<h3>10.2.2 Trakassering i arbeidslivet<\/h3>\n<p>Innenfor arbeidslivet er gjeldende rett harmonisert for de ulike diskrimineringsgrunnlagene. I arbeidslivet er det klart at enkeltst\u00e5ende tilfeller av u\u00f8nsket atferd kan representere ulovlig trakassering. Dette gjelder for alle eksisterende diskrimineringsgrunnlag. Ombudet ser ingen grunn til at dette stiller seg annerledes for de andre grunnlagene som omfattes av den foresl\u00e5tte diskrimineringsloven. Ombudet legger derfor til grunn at gjeldende rett videref\u00f8res i den nye diskrimineringsloven.<\/p>\n<p>Ombudet ber imidlertid om at dette klart g\u00e5r frem av den fremtidige proposisjonen.<\/p>\n<h3>10.2.3 Trakassering utenfor arbeidslivet<\/h3>\n<p>Utenfor arbeidslivet er imidlertid ikke reglene i dagens diskrimineringslovgivning harmonisert, jf. ovenfor. Det er uklart hvor mye som skal til f\u00f8r et forhold kan betegnes som trakassering i lovens forstand, avhengig av hvilket grunnlag det er snakk om. Ombudet mener det er uheldig, og ingen grunn til, at reglene er ulike for de ulike grunnlagene. Ombudet mener derfor alle grunnlagene i den foresl\u00e5tte diskrimineringsloven m\u00e5 behandles likt. <\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let er da om man utenfor arbeidslivet skal stille krav om gjentatt eller vedvarende trakassering, eller om enkeltst\u00e5ende tilfeller ogs\u00e5 rammes av trakasseringsforbudet.<\/p>\n<p>I ombudets sak 08\/182 kom dette p\u00e5 spissen. En kvinne, som opprinnelig kommer fra Somalia, mente hun var trakassert av overlegen som utf\u00f8rte keisersnitt da hun f\u00f8dte tvillinger. I f\u00f8lge kvinnen spurte legen underveis i inngrepet om f\u00f8lgende: \u00abblir dere kalt negre eller svartinger?\u00bb Kvinnen opplevde utsagnet som krenkende. Uttalelsen preget kvinnen sterkt under resten av sykehusoppholdet. Forholdet ble ogs\u00e5 klaget inn for pasientombudet, og sykehuset beklaget i ettertid hendelsen. Sykehuset understreket at den aktuelle kirurgen hadde skj\u00f8nt alvoret i uttalelsen, men hevdet samtidig at uttalelsen verken var ment s\u00e5rende eller krenkende. Etter ombudets syn var ordbruken sv\u00e6rt uheldig, spesielt tatt i betraktning av at den ble fremsatt av en overlege overfor en pasient i en s\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon. Ombudet var enig i at utsagnet var kritikkverdig, men fant likevel at ytringen ikke rammes av diskrimineringsloven, ettersom det dreide seg om et enkeltst\u00e5ende utsagn utenfor arbeidslivet.<\/p>\n<p>Ombudet mener det er viktig at verken den foresl\u00e5tte diskrimineringsloven eller dens forarbeider stenger for at slike tilfeller kan rammes av trakasseringsforbudet. Dette inneb\u00e6rer ikke at enhver enkeltst\u00e5ende episode utenfor arbeidslivet skal v\u00e6re tilstrekkelig. Dette m\u00e5 vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen av om enkeltst\u00e5ende tilfeller kan rammes m\u00e5 man ta hensyn til alvorlighetsgrad, kontekst, styrkeforholdet mellom partene, om det er et avhengighetsforhold mellom partene m.v. <\/p>\n<p>Ombudet ber p\u00e5 bakgrunn av dette om at den fremtidige proposisjonen gir klare f\u00f8ringer p\u00e5 om enkeltst\u00e5ende tilfeller av u\u00f8nsket atferd kan representere ulovlig trakassering ogs\u00e5 utenfor arbeidslivet.<\/p>\n<h3>10.3 Seksuell trakassering <\/h3>\n<p>Av utvalgets forslag til ny diskrimineringslov \u00a7 30 bokstav a) fremg\u00e5r det at ombudet ikke skal h\u00e5ndheve forbudet mot seksuell trakassering. Dette er en videref\u00f8ring av dagens rettstilstand, jf. likestillingsloven \u00a7 8a femte ledd, hvor det fremg\u00e5r at forbudt mot seksuell trakassering h\u00e5ndheves av domstolene. Utvalget har imidlertid ikke begrunnet sitt forslag. <\/p>\n<p>Ombudet mener det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er hensiktsmessig at saker om seksuell trakassering m\u00e5 g\u00e5 for domstolene. Lovgivers begrunnelse for domstolsbehandling, er at p\u00e5stand om seksuell trakassering er alvorlig og inngripende for den anklagen gjelder, og at det i slike saker er viktig \u00e5 ivareta grunnleggende rettssikkerhetshensyn. Ombudet er i utgangspunktet enig i dette, men saker om trakassering p\u00e5 grunn av etnisitet vil ogs\u00e5 v\u00e6re alvorlig og inngripende for den som anklages, fordi det lett kan oppleves som en anklage om rasisme. Videre er det slik at de sakene ombudet kjenner til fra rettsapparatet, gjelder arbeidsgivers reaksjoner overfor ansatte som har ut\u00f8vd seksuell trakassering mot kolleger. Ombudet kjenner ingen saker hvor den som hevder \u00e5 v\u00e6re utsatt for seksuell trakassering, har g\u00e5tt til sak. Ombudet vil hevde at personer som er utsatt for seksuell trakassering, faller mellom to stoler. Ombudet har ikke myndighet til \u00e5 behandle sakene og risikoen ved \u00e5 bringe saker inn for domstolene er h\u00f8y, fordi det ikke finnes rettspraksis p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n<p>Ombudet ber om at det i den fremtidige proposisjonen vurderes en alternativ h\u00e5ndheving av bestemmelsen om seksuell trakassering. Saker om seksuell trakassering h\u00e5ndheves av de fleste likestillings- og diskrimineringsorganer i Europa, og ombudet kan ikke se at dette skal stille seg annerledes for ombudet. Vi vil imidlertid understreke at ombudet i f\u00f8rste rekke er opptatt av at det etableres et lavterskeltilbud. Hvor tilbudet skal plasseres, er av underordnet betydning. Det som er viktig, er at et lavterskeltilbud er kostnadsfritt og at sakene sikres hurtig behandling. <\/p>\n<h2>Kapittel 11. Positiv s\u00e6rbehandling (\u00a7 13)<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet anbefaler at adgangen til positiv s\u00e6rbehandling gj\u00f8res lik for alle diskrimineringsgrunnlag<\/li>\n<li>Ombudet anbefaler at \u00a7 13 tredje ledd fjernes n\u00e5r det gjelder positiv s\u00e6rbehandling av menn<\/li>\n<\/ul>\n<p>Utvalget foresl\u00e5r f\u00f8lgende bestemmelse i \u00a7 13 om adgangen til positiv s\u00e6rbehandling:<\/p>\n<p>\u201dS\u00e6rbehandling som er egnet til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som stilles d\u00e5rligere som f\u00f8lge av s\u00e6rbehandlingen, regnes ikke som diskriminering etter loven her.<\/p>\n<p>S\u00e6rbehandlingen skal opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let med den er oppn\u00e5dd.<\/p>\n<p>Kongen kan gi forskrift om hvilke former for s\u00e6rbehandling som tillates i medhold av denne lov, herunder bestemmelser om s\u00e6rbehandling av menn i forbindelse med undervisning av og omsorg for barn.\u201d<\/p>\n<p>Bestemmelsen er en videref\u00f8ring av gjeldende diskrimineringslovgivning. Adgangen til positiv s\u00e6rbehandling utvides til alle lovens diskriminerings-grunnlag. <\/p>\n<p>Utvalgets forslag inneb\u00e6rer imidlertid at adgangen til \u00e5 s\u00e6rbehandle menn, fortsatt vil v\u00e6re begrenset, sammenliknet med adgangen til \u00e5 s\u00e6rbehandle p\u00e5 alle andre diskrimineringsgrunnlag. En slik forskjellsbehandling gir etter ombudets syn et uheldig signal. Ombudet p\u00e5pekte i sitt brev til Barne- og likestillingsdepartementet av 31. januar 2008 at adgangen til positiv s\u00e6rbehandling av menn b\u00f8r endres slik at det blir like stor adgang til \u00e5 s\u00e6rbehandle menn som kvinner. Ombudet anbefaler at eksisterende forskrift om s\u00e6rbehandling av menn i forbindelse med omsorg og undervisning av barn oppheves og at henvisningen til denne forskriften fjernes fra \u00a7 13 tredje ledd.<\/p>\n<p>Positiv s\u00e6rbehandling vil ofte v\u00e6re et aktuelt tiltak for \u00e5 oppfylle aktivitetsplikten. Ombudet mener ogs\u00e5 det behov for \u00e5 presisere innholdet i bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling. Ombudet \u00f8nsker derfor at man benytter forskriftshjemmel i \u00a7 13 tredje ledd. En slik forskrift b\u00f8r si noe om hva positiv s\u00e6rbehandling er (for eksempel ved innkalling til intervju) og hvilke grunnvilk\u00e5r som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt (underrepresentasjon). <\/p>\n<h2>Kapittel 11. Vern mot diskriminering i Grunnloven<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet st\u00f8tter flertallets forslag til grunnlovsfesting av diskrimineringsvernet<\/li>\n<\/ul>\n<p>Et samlet utvalg g\u00e5r inn for \u00e5 grunnlovsfeste et forbud mot diskriminering. Utvalget er imidlertid delt i et flertall og et mindretall n\u00e5r det gjelder utformingen av bestemmelsen. Flertallets forslag har f\u00f8lgende ordlyd:<\/p>\n<p>\u201dIngen mennesker m\u00e5 utsettes for diskriminering fra statens myndigheter p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder eller andre lignende vesentlige forhold ved en person.\u201d<\/p>\n<p>(eller)<\/p>\n<p>\u201dIngen Mennesker maa uds\u00e6ttes for Diskriminering fra Statens Myndigheder paa Grund af Kj\u00f8n, Etnicitet, Funktionsneds\u00e6ttelse, sexuel Orientering, Religion, Livssyn, politisk Syn, Alder eller andre lignende v\u00e6sentlige Forhold ved en Person.\u201d<\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter flertallets forslag. Bestemmelsen vil f\u00f8rst og fremst bety at staten selv skal unng\u00e5 \u00e5 diskriminere, for eksempel i lovgivningen. Bestemmelsen vil p\u00e5legge Stortinget, domstolene, regjeringen og andre statlige organer \u00e5 ikke diskriminere. Plikten vil gjelde all statlig aktivitet, det vil si lover, forskrifter, forvaltningspraksis, n\u00e6ringsvirksomhet, tjenesteyting osv. Bestemmelsen er ment \u00e5 ha forfatningsrettslige virkninger som skranke for lovgivningen og pr\u00f8velsesrett for domstolene.<\/p>\n<p>I tillegg til det materielle innholdet vil en grunnlovsfesting av diskrimineringsvernet ha en betydelig symbolverdi ved at det markeres at likestilling og ikke-diskriminering er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet. <\/p>\n<h2> Kapittel 12. Tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet anbefaler at tilleggsprotokollen ratifiseres<\/li>\n<li>Ombudet anbefaler at tilleggsprotokollen inkorporeres i menneskerettsloven<\/li>\n<\/ul>\n<h3>12.1 Innledning<\/h3>\n<p>Utvalget er delt i et flertall og mindretall n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om Norge b\u00f8r ratifisere tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (heretter omtalt som \u201dtilleggsprotokollen\u201d).<\/p>\n<h3>12.2 B\u00f8r tilleggsprotokollen ratifiseres?<\/h3>\n<p>Flertallet mener tilleggsprotokollen ikke b\u00f8r ratifiseres. Flertallets hovedbegrunnelse er at det er usikkert hva Norge forplikter seg til gjennom en ratifikasjon. <\/p>\n<p>Utvalgets mindretall anbefaler at tilleggsprotokollen ratifiseres. Mindretallet viser s\u00e6rlig til at:<\/p>\n<ul>\n<li>EMK artikkel 14 ikke gir et tilstrekkelig vern mot diskriminering<\/li>\n<li>Norge allerede er forpliktet etter FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) som g\u00e5r lengre enn forpliktelsene etter tilleggsprotokollen. Tilleggsprotokollen inneb\u00e6rer dermed ikke nye forpliktelser for Norge \u2013 bare nye prosessuelle fordeler for ofre for diskriminering. <\/li>\n<li>det er lite sannsynlig at diskrimineringsvernet vil bli utviklet av EMD slik at den innf\u00f8rer et generelt saklighetskrav \u2013 uavhengig av grunnlag<\/li>\n<li>Norge allerede i dag gir et diskrimineringsvern til juridiske personer etter EMK artikkel 14. Det utvidete vernet som tilleggsprotokollen ville inneb\u00e6re, er ikke av s\u00e5 stor betydning at det begrunner en avvisning av tilleggsprotokollen<\/li>\n<\/ul>\n<p>Ombudet st\u00f8tter mindretallets argumenter. I tillegg vil ombudet peke p\u00e5 at en ikke-ratifisering av tilleggsprotokollen vil gi et sv\u00e6rt uheldig signal internasjonalt. Norge vil demonstrere mindre oppslutning om det europeiske menneskerettighetsregimet enn land Norge vanligvis sammenligner seg med, for eksempel Finland, Luxemburg og Nederland. Norge vil ogs\u00e5 demonstrere mindre oppslutning om det europeiske menneskerettighetsregimet enn land Norge vanligvis ikke sammenligner seg med, for eksempel Georgia, Serbia og Ukraina. <\/p>\n<h3>12.3 Hvor b\u00f8r tilleggsprotokollen inkorporeres?<\/h3>\n<p>Utvalget er ogs\u00e5 delt i sp\u00f8rsm\u00e5let hvor tilleggsprotokollen eventuelt skal inkorporeres. Utvalgets flertall anbefaler at tilleggsprotokollen inkorporeres i diskrimineringsloven. Flertallet viser blant annet til at:<\/p>\n<ul>\n<li>det er betydelige usikkerhet om hvilke forpliktelser staten p\u00e5tar seg ved ratifikasjon <\/li>\n<li>inkorporering i menneskerettsloven inneb\u00e6rer en betydelig begrensning av norske myndigheters handlingsrom hva gjelder kravet til saklig myndighetsatferd og hvor handlingsrommets grenser ene og alene vil bli fastlagt gjennom praksis fra EMD<\/li>\n<\/ul>\n<p>Utvalgets mindretall mener tilleggsprotokoll nr. 12 b\u00f8r inkorporeres i menneskerettsloven. Mindretallet viser blant annet til at en inkorporering i menneskerettsloven vil:<\/p>\n<ul>\n<li>gi sterke signaler om viktigheten av ikke-diskriminering som menneskerettighet<\/li>\n<li>gi forrang foran norsk lov ved motstrid<\/li>\n<li>v\u00e6re i tr\u00e5d med hvordan \u00f8vrige tilleggsprotokoller til EMK som Norge har ratifisert, har blitt inkorporert<\/li>\n<\/ul>\n<p>Ombudet st\u00f8tter mindretallets argumenter og anbefaler at tilleggsprotokollen inkorporeres i menneskerettsloven. <\/p>\n<h2>Kapittel 13. Diskriminering i fellesskap<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet anbefaler at \u00a7 52 utvides til \u00e5 gjelde alle de vernede diskrimineringsgrunnlagene<\/li>\n<\/ul>\n<p>I \u00a7 52 foresl\u00e5r utvalget en bestemmelse om straff for grov overtredelse av forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet som er beg\u00e5tt av flere i fellesskap. Bestemmelsen videref\u00f8rer lov mot etnisk diskriminering \u00a7 15.<\/p>\n<p>Ombudet mener bestemmelsen b\u00f8r utvides til \u00e5 gjelde diskriminering p\u00e5 alle grunnlag som nevnt i \u00a7 4. Ombudet mener det ikke er noen grunn til \u00e5 forskjellsbehandle de enkelte grunnlagene.<br \/>Kapittel 14. Diskriminering p\u00e5 flere grunnlag<\/p>\n<ul>\n<li>Ombudet mener den nye diskrimineringsloven b\u00f8r ha en eksplisitt hjemmel for \u00e5 behandle saker om diskriminering p\u00e5 flere grunnlag<\/li>\n<\/ul>\n<p>Sentrale begreper n\u00e5r man snakker om diskriminering p\u00e5 flere grunnlag er multippel diskriminering og interseksjonell diskriminering (interseksjonalitet). Begrepene kan defineres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:<\/p>\n<p>Multippel diskriminering beskriver en situasjon hvor en person utsettes for diskriminering p\u00e5 mer enn ett grunnlag i samme handling. Diskrimineringsgrunnlagene virker i slike sammenhenger kumulativt. Ett eller flere diskrimineringsgrunnlag legges til et annet. For eksempel kan en person bli diskriminert b\u00e5de p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn ved ansettelse.<\/p>\n<p>Interseksjonalitet skiller seg fra multippel diskriminering ved at de enkelte diskrimineringsgrunnlag ikke kan vurderes separat. Avhengig av omstendighetene kan for eksempel kvinner med minoritetsbakgrunn v\u00e6re utsatt for s\u00e6rlige former for etnisk diskriminering som ikke rammer menn med minoritetsbakgrunn, p\u00e5 grunn av fordommer og stereotype oppfatninger. De kan ogs\u00e5 utsettes for kj\u00f8nnsdiskriminering som etnisk norske kvinner ikke utsettes for.<\/p>\n<p>Ingen av de gjeldende lovene mot diskriminering har uttrykkelige bestemmelser om diskriminering p\u00e5 flere grunnlag. Dette er imidlertid ikke ansett \u00e5 v\u00e6re til hinder for at slike saker kan h\u00e5ndheves. Ombudet og nemnda har behandlet flere klagesaker om diskriminering p\u00e5 flere grunnlag. <\/p>\n<p>Utvalget foresl\u00e5r at diskrimineringsloven ikke skal inneholde noen egen bestemmelse om diskriminering p\u00e5 flere grunnlag. Utvalget mener imidlertid at det b\u00f8r fremg\u00e5 uttrykkelig av lovens forarbeider at saker om diskriminering p\u00e5 flere grunnlag, b\u00e5de multippel diskriminering og interseksjonalitet, er vernet av loven.<\/p>\n<p>Ombudet deler ikke utvalgets vurdering. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hjemmel for \u00e5 behandle saker om diskriminering p\u00e5 flere grunnlag har ikke kommet p\u00e5 spissen i sakene som er behandlet av ombudet og nemnda. Hvordan dette sp\u00f8rsm\u00e5let ville blitt l\u00f8st ved en eventuell domstolsbehandling, er ikke gitt p\u00e5 forh\u00e5nd. Ombudet mener hjemmelssp\u00f8rsm\u00e5let kan l\u00f8ses enkelt ved sm\u00e5 endringer i utvalgets forslag til \u00a7 4.<\/p>\n<p>Utvalget foresl\u00e5r at \u00a7 4 f\u00f8rste ledd skal ha f\u00f8lgende ordlyd:<\/p>\n<p>\u201dDiskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, graviditet, permisjon ved f\u00f8dsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn eller alder er forbudt.\u201d<\/p>\n<p>Ombudet foresl\u00e5r f\u00f8lgende ordlyd:<\/p>\n<p>\u201dDiskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, graviditet, permisjon ved f\u00f8dsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder eller enhver kombinasjon av disse grunnlag, er forbudt.\u201d<\/p>\n<h2>Kapittel 15. Sanksjonsmuligheter<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet anbefaler at det i loven tas inn en hjemmel for at ombudet kan fatte beslutning om midlertidig forf\u00f8yning i ansettelsessaker<\/li>\n<li>Ombudet anbefaler at Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal gis adgang til \u00e5 tilkjenne oppreisning i diskrimineringssaker i arbeidslivet<\/li>\n<\/ul>\n<h3>15.1 Midlertidig forf\u00f8yning i ansettelsessaker<\/h3>\n<p>Ombudet mottar et stort antall saker som gjelder p\u00e5st\u00e5tt forbig\u00e5else ved ansettelse. I flere saker tar klager kontakt med ombudet mens ansettelsesprosessen p\u00e5g\u00e5r. Ombudet ser at i denne type saker kan det v\u00e6re hensiktsmessig om ansettelsesprosessen stanses mens ombudet behandler saken. I motsatt fall risikerer klager \u00e5 ikke f\u00e5 stillingen fordi ansettelsesprosessen l\u00f8per parallelt med ombudets behandling, og uten hensyn til mulig konklusjon om diskriminering.<\/p>\n<p>Ombudet \u00f8nsker en hjemmel for midlertidig forf\u00f8yning i tilfeller ansettelsessaker klages inn for ombudet. En slik hjemmel f\u00f8lger i dag av forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m. (1983.11.11 nr 1608: (FAD)) \u00a7 10. En generell hjemmel for midlertidig forf\u00f8yning i ansettelsessaker, kan utformes p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: <\/p>\n<p>\u201dDersom en sak med p\u00e5stand om ansettelse i strid med diskrimineringsloven klages inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet, skal Likestillings- og diskrimineringsombudet gis anledning til \u00e5 gi uttalelse f\u00f8r avgj\u00f8relse tas.\u201d <\/p>\n<p>En slik hjemmel forutsetter at ansettelsessaker prioriteres i ombudets saksbehandling.<\/p>\n<h3>15.2 Oppreisning ved overtredelser av diskrimineringsforbudet i arbeidslivet <\/h3>\n<p>Utvalget er delt i synet p\u00e5 om Likestillings- og diskrimineringsnemnda b\u00f8r gis adgang til \u00e5 fastsette oppreisning ved overtredelser av diskrimineringsforbudet i arbeidslivet. Ombudet st\u00f8tter mindretallets forslag.<\/p>\n<p>Utvalgets mindretall mener at en adgang til \u00e5 fastsette oppreisning vil kunne effektivisere diskrimineringsvernet betraktelig. Mindretallet viser i denne sammenheng til at det er sv\u00e6rt f\u00e5 av de som har f\u00e5tt medhold i diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5let, som bringer saken inn for domstolene for \u00e5 f\u00e5 oppreisning og erstatning. N\u00e5r en arbeidsgiver overtrer diskrimineringsforbudet, kan oppreisning tilkjennes uten hensyn til skyld, og i slike tilfeller er det ikke snakk om noen videre bevisf\u00f8ring for at vilk\u00e5rene for oppreisning foreligger. Heller ikke n\u00e5r det gjelder utm\u00e5lingen av oppreisningsbel\u00f8pet er det n\u00f8dvendig med noen omfattende bevisf\u00f8ring fordi det skal fastsettes skj\u00f8nnsmessig. <\/p>\n<p>Ombudet vil i tillegg bemerke at den diskriminerte opplever det frusterende at kravet om oppreisning m\u00e5 fremmes for domstolen, og at dette sp\u00f8rsm\u00e5let ikke kan avgj\u00f8res av nemnda. Det medf\u00f8rer i de fleste tilfeller at den som har f\u00e5tt medhold i en diskrimineringssak, opplever at nemndas vedtak ikke f\u00e5r noen konsekvenser for den ansvarlige. Det er uheldig, og kan bidra til \u00e5 undergrave diskrimineringsvernet og ombudets\/nemndas autoritet.<\/p>\n<p>Ved \u00e5 gi nemnda hjemmel til \u00e5 tilkjenne oppreisning, vil det dessuten danne grunnlag for veiledning i andre saker, som ikke n\u00f8dvendigvis g\u00e5r til nemnda.<\/p>\n<h2>Kapittel 16. Harmonisering av regelverket <\/h2>\n<p>I forbindelse med lovarbeidet oppfordrer ombudet departementet til en grundig gjennomgang av annet lovverk, blant annet for \u00e5 harmonisere begrepsbruk. Ombudet viser i denne forbindelse til for eksempel straffeloven \u00a7\u00a7 135a og 349a, sj\u00f8mannsloven, boliglovene, tjenestemannsloven og universitetsloven. <\/p>\n<p>Med vennlig hilsen<\/p>\n<p>Beate Gang\u00e5s, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<p>Stian Sigurdsen, seniorr\u00e5dgiver.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Ombudet st\u00f8tter i all hovedsak forslaget til ny diskrimineringslov. Ombudet er av den oppfatning at en felles diskrimineringslov vil v\u00e6re brukervennlig og i st\u00f8rre grad enn i dag legge til rette for \u00e5 h\u00e5ndtere saker om diskriminering p\u00e5 flere grunnlag.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[21],"class_list":["post-16363","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-21"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>H\u00f8ringssvar om NOU 2009:14 \u201dEt helhetlig diskrimineringsvern\u201d - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar om NOU 2009:14 \u201dEt helhetlig diskrimineringsvern\u201d - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet st\u00f8tter i all hovedsak forslaget til ny diskrimineringslov. Ombudet er av den oppfatning at en felles diskrimineringslov vil v\u00e6re brukervennlig og i st\u00f8rre grad enn i dag legge til rette for \u00e5 h\u00e5ndtere saker om diskriminering p\u00e5 flere grunnlag.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"57 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar om NOU 2009:14 \u201dEt helhetlig diskrimineringsvern\u201d - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2009-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2009-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar om NOU 2009:14 \u201dEt helhetlig diskrimineringsvern\u201d\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar om NOU 2009:14 \u201dEt helhetlig diskrimineringsvern\u201d - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar om NOU 2009:14 \u201dEt helhetlig diskrimineringsvern\u201d - Arkiv","og_description":"Ombudet st\u00f8tter i all hovedsak forslaget til ny diskrimineringslov. Ombudet er av den oppfatning at en felles diskrimineringslov vil v\u00e6re brukervennlig og i st\u00f8rre grad enn i dag legge til rette for \u00e5 h\u00e5ndtere saker om diskriminering p\u00e5 flere grunnlag.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"57 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/","name":"H\u00f8ringssvar om NOU 2009:14 \u201dEt helhetlig diskrimineringsvern\u201d - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2009-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2009-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2009-horingssvar-om-nou-200914-et-helhetlig-diskrimineringsvern\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar om NOU 2009:14 \u201dEt helhetlig diskrimineringsvern\u201d"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16363"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16363\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16363"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16363"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}