{"id":16399,"date":"2006-01-01T00:00:00","date_gmt":"2006-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/"},"modified":"2006-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2006-01-01T00:00:00","slug":"2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/","title":{"rendered":"NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nNOU 2006:2 Staten og Den norske kirke
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\nLikestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 24 april 2006 med frist til \u00e5 inngi merknader til 1 desember 2006.
\n<\/section>\n
\n

Ombudet vil f\u00f8rst understreke at utvalget har gjort et grundig og godt arbeid, s\u00e6rlig med \u00e5 f\u00e5 fram de ulike prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l saken reiser. Alternativene er klart og tydelig uttrykt slik at det er relativt enkelt \u00e5 orientere seg i et problemkompleks som ellers kunne blitt uoversiktlig.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet h\u00e5ndhever som kjent diskrimineringsloven som oppstiller forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion og livssyn. Ombudet skal dessuten arbeide for \u00e5 fremme reell likestilling uavhengig av religion og livssyn p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der, jf diskrimineringsombudsloven \u00a7 3.<\/p>\n

I tr\u00e5d med v\u00e5rt mandat har vi vurdert utvalgets forslag ut fra et likebehandlingsperspektiv. Vi legger til grunn at likebehandling av tros- og livssynssamfunn er en viktig forutsetning for \u00e5 realisere prinsippet om enkeltmenneskenes religionsfrihet, og deres like muligheter til \u00e5 praktisere sin religion eller sitt livssyn.<\/p>\n

Hovedbudskap<\/strong>
Likestillings- og diskrimineringsombudet g\u00e5r i likhet med utvalgets flertall inn for at statskirkeordningen oppheves, og mener som fire av medlemmene at Den norske kirke b\u00f8r etableres som et selvstendig trossamfunn p\u00e5 lik linje med andre tros- og livssynssamfunn. N\u00e5r det gjelder finansieringen mener ombudet at dette m\u00e5 skje etter de samme regler som gjelder for de \u00f8vrige tros- og livssynssamfunn.<\/p>\n

Ombudet g\u00e5r alts\u00e5 inn for at Den norske kirke p\u00e5 alle m\u00e5ter likebehandles med andre tros- og livssynssamfunn. Ombudet g\u00e5r i forlengelsen av disse synspunktene inn for at alle bestemmelser i lover og forskrifter som forskjellsbehandler Den norske kirke og andre trossamfunn, eller som forskjellsbehandler enkeltmennesker p\u00e5 grunn av religi\u00f8s tilh\u00f8righet, oppheves. Nedenfor vil vi begrunne disse tre hovedsynspunktene.<\/p>\n

a) Statskirkeordningen b\u00f8r oppheves
<\/em>Ombudet slutter seg til det utvalget skriver om tros- og livssynsfriheten under punkt 4.7.1 og mener at en statskirkeordning utgj\u00f8r en betydelig utfordring for prinsippet om tros- og livssynsfrihet generelt og det konvensjonsfestede vernet om retten til fri religionsut\u00f8velse konkret.<\/p>\n

Ombudet legger til grunn at sp\u00f8rsm\u00e5l om religion og livssyn er personlige sp\u00f8rsm\u00e5l for hvert enkelt menneske. Det er opp til hver enkelt \u00e5 ta stilling til de ulike religioner og livssyn, og vurdere hva han eller hun tror p\u00e5. Den enkelte har ogs\u00e5 friheten til ikke \u00e5 ikke tro, og til ikke \u00e5 tilh\u00f8re noe tros- eller livssynssamfunn. Enkeltindividet st\u00e5r ogs\u00e5 fritt, innen visse rammer, til \u00e5 vurdere om, og eventuelt hvordan, vedkommende \u00f8nsker \u00e5 uttrykke eller praktisere sin tro eller sitt livssyn.<\/p>\n

I et slikt perspektiv, der religion og livssyn ses p\u00e5 som noe personlig, blir det umulig \u00e5 opprettholde ordningen med at en bestemt religion er statens religion, jf Grunnloven \u00a7 2. Staten som s\u00e5dan kan per definisjon ikke ha noen religi\u00f8s overbevisning.<\/p>\n

Et annet viktig poeng er at staten skal ivareta interessene til alle sine innbyggere, ogs\u00e5 de som tilh\u00f8rer andre tros- og livssynssamfunn og de som ikke tilh\u00f8rer noe slikt samfunn. Selv om vi har mange gode st\u00f8tteordninger for andre tros- og livssynssamfunn her i landet, er det etter v\u00e5r mening klart uheldig at Norge som nasjon har en offisiell religion, og dermed signaliserer at en bestemt religion har forrang framfor andre religioner og livssyn.<\/p>\n

Ombudet er ogs\u00e5 enig med utvalget i at statskirkeordningen kan ses p\u00e5 som en krenkelse av Den norske kirkes krav p\u00e5 religionsfrihet, jf dr\u00f8ftelsene under punkt 4.7.4. Vi mener at Den norske kirke m\u00e5 anerkjennes som et trossamfunn p\u00e5 linje med andre, og at det er prinsipielt galt at politiske myndigheter gjennom statskirkeordningen har en s\u00e6rskilt adgang til \u00e5 styre kirken, b\u00e5de i religi\u00f8se og administrative sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

b) Kirken b\u00f8r etableres som selvstendig trossamfunn
<\/em>Ombudet g\u00e5r inn for det tredje alternativet utvalget har utredet under punkt 5.5; at Kirken etableres som en selvstendig folkekirke der trossamfunnsloven legger rammene for Kirkens virksomhet. Etter v\u00e5r oppfatning er dette den eneste av de skisserte l\u00f8sningene som sikrer en reell likebehandling av Kirken og andre tros- og livssynssamfunn.<\/p>\n

Det f\u00f8rste alternativet, en grunnlovsforankret folkekirke, vil etter v\u00e5r mening fortsatt stille Kirken i en klar s\u00e6rstilling i forhold til andre tros- og livssynssamfunn, og vil ikke v\u00e6re vesentlig forskjellig fra dagens ordning, selv om det antakelig er mulig \u00e5 gi Kirken noe st\u00f8rre frihet enn den har i dag, innenfor slike rammer.<\/p>\n

Heller ikke flertallets forslag om en lovforankret folkekirke vil f\u00f8re til likebehandling av tros- og livssynssamfunnene. Vi viser her til det utvalget skriver under punkt 5.4.1 p\u00e5 side 90; «Den norske kirke gis fortsatt en tilknytning til staten gjennom en kirkelov, gitt av Stortinget. Kirken vil dermed fortsatt ha en s\u00e6rstilling i forhold til andre tros- og livssynssamfunn».<\/p>\n

c) Framtidig finansiering \u2013 offentlig \u00f8konomisk st\u00f8tte<\/em>
Ombudet slutter seg til det utvalget skriver om finansiering av en selvstendig folkekirke under punkt 5.5.5. Vi er enig i at fremtidige overf\u00f8ringer fra staten til tros- og livssynssamfunnene eventuelt m\u00e5 begrunnes med at det offentlige tar et ansvar for at den enkeltes tros- og livssynsfrihet kan realiseres, ut fra det syn at tro og livssyn er viktige elementer i enkeltmenneskenes liv. Finansieringen b\u00f8r etter v\u00e5r vurdering skje i form av tilskudd basert p\u00e5 medlemstall i det enkelte tros- og livssynssamfunn. For Kirkens del vil en slik overgang kanskje f\u00f8re til et krevende arbeid med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et kvalitetssikret medlemsregister, jf utvalgets merknader p\u00e5 side 82, men etter v\u00e5r mening er dette f\u00f8rst og fremst en praktisk utfordring som Kirken uansett burde ta fatt p\u00e5.<\/p>\n

Vi vil imidlertid p\u00e5peke at offentlig \u00f8konomisk st\u00f8tte til trossamfunn kan v\u00e6re problematisk i et likestillings- og diskrimineringsperspektiv. Det er et faktum at mange trossamfunn diskriminerer kvinner og homofile, og dette kan oppleves som en sterk krenkelse av personer som ber\u00f8res. Slik diskriminering aksepteres ikke av andre organisasjoner som ogs\u00e5 driver samfunnsnyttig virksomhet, og vi vil anta at andre organisasjoner vil kunne miste statsst\u00f8tten hvis de for eksempel har diskriminerende vedtekter. Etter v\u00e5r mening er det derfor ikke uproblematisk at staten gir \u00f8konomisk st\u00f8tte til religi\u00f8se organisasjoner som har en klart diskriminerende praksis. Vi mener p\u00e5 denne bakgrunn at det er behov for en grundig vurdering av hvilke vilk\u00e5r som oppstilles til tros- og livssynssamfunn som skal motta offentlig st\u00f8tte<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet vil fremheve at dette er s\u00e6rlig viktig der trossamfunnene mottar offentlig st\u00f8tte til \u00e5 l\u00f8se fellesskapsoppgaver f eks drift av skoler, sykehjem, barnehager mv, som supplerer eller trer i stedet for offentlige tjenestetilbud. Det offentlige m\u00e5 \u00e5penbart ha en bred adgang til \u00e5 oppstille vilk\u00e5r for hvordan offentlige midler skal brukes n\u00e5r det dreier seg om skole- og velferdstilbud som skal v\u00e6re offentlig tilgjengelig.<\/p>\n

Ombudet understreker at trossamfunnene i utgangspunktet m\u00e5 st\u00e5 fritt til \u00e5 praktisere sin religion som de \u00f8nsker. Den forskjellsbehandlingen av kvinner og homofile som skjer som en del av trossamfunnenes ut\u00f8velse av religionen, vil normalt v\u00e6re omfattet av unntaksbestemmelser i diskrimineringslovene, slik at det juridisk sett ikke foreligger ulovlig diskriminering. Vi mener likevel at staten med utgangspunkt i sitt verdigrunnlag m\u00e5 kunne vurdere hva slags virksomhet som skal motta offentlig st\u00f8tte. For eksempel ville vel de fleste v\u00e6re enig i at et uttalt rasistisk trossamfunn ikke burde f\u00e5 statsst\u00f8tte. Det er etter v\u00e5r mening ikke \u00e5penbart at kvinnediskriminerende og homofiendtlige trossamfunn b\u00f8r behandles p\u00e5 en annen m\u00e5te.<\/p>\n

Vi er klar over at dette er et kontroversielt forslag, men vi mener at det fortjener en seri\u00f8s vurdering. Hovedsp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor vi ikke skal stille de samme krav til religi\u00f8se organisasjoner som til andre organisasjoner som mottar offentlig \u00f8konomisk st\u00f8tte til sin virksomhet. <\/p>\n

Lovgivning <\/strong>
I tr\u00e5d med v\u00e5re standpunkt ovenfor mener vi at det m\u00e5 foretas flere endringer i Grunnloven. Nedenfor vil vi kommentere utvalgets forslag til lovendringer.<\/p>\n

a) Grunnloven<\/em>
Grl. \u00a7 2:Ombudet er skeptisk til flertallets forslag om en ny bestemmelse som fastsl\u00e5r at statens verdigrunnlag er den kristne og humanistiske arv. Selv om dette antakelig m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en konstatering av de faktiske forhold, mener vi at en slik verdibestemmelse b\u00f8r v\u00e6re n\u00f8ytral i forhold til religion og livssyn, og fastsl\u00e5 hva som er statens verdigrunnlag i dag framfor \u00e5 v\u00e6re tilbakeskuende og konstatere hva som historisk sett er statens verdigrunnlag. Vi foresl\u00e5r at det utformes en ny verdibestemmelse som sl\u00e5r fast at Norge er en rettsstat som bygger p\u00e5 demokrati og menneskerettigheter.<\/p>\n

Vi legger til grunn at det uansett er behov for grundigere dr\u00f8ftelser av hvordan en ny verdibestemmelse skal se ut enn det utvalget har foretatt. I forhold til de framsatte forslag til nye tekster er vi skeptiske til at en bestemt menneskerettighet, religionsfriheten, trekkes fram og nevnes s\u00e6rskilt.<\/p>\n

Grl. \u00a7 4: Ombudet er enig med utvalget i at bestemmelsen b\u00f8r oppheves. Etter v\u00e5r mening m\u00e5 Kongen og framtidige statsoverhoder st\u00e5 fritt til selv ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5l om tro og livssyn. I et slikt perspektiv er det en klar krenkelse av Kongens religionsfrihet n\u00e5r Grunnloven p\u00e5legger ham \u00e5 bekjenne seg til en bestemt religion.<\/p>\n

Grl. \u00a7 5: Ombudet er enig med mindretallet p\u00e5 2 medlemmer i at henvisningen til at Kongen er hellig b\u00f8r tas ut. En slik ordbruk gir klare religi\u00f8se assosiasjoner og vil harmonere d\u00e5rlig med de \u00f8vrige bestemmelser, n\u00e5r statskirkeordningen oppheves. Ombudet st\u00f8tter mindretallets forslag til ny tekst.<\/p>\n

Grl. \u00a7 9: Ombudet er enig med mindretallet p\u00e5 tre medlemmer i at henvisningene til Gud b\u00f8r tas ut, og st\u00f8tter disse medlemmenes forslag til ny tekst.<\/p>\n

Passusen \u201dsaasandt hj\u00e6lpe mig Gud den Alm\u00e6gtige og Alvidende\u201d, framst\u00e5r i dag som en historisk anakronisme, men er problematisk av flere grunner hvis man skal ta Grunnloven p\u00e5 alvor. For det f\u00f8rste b\u00f8r ikke en konstitusjon inneholde henvisninger til usikre og abstrakte st\u00f8rrelser som \u201dGud\u201d, eller fastsl\u00e5 at denne guden er allmektig og allvitende. Det er som kjent delte meninger om Gud i det hele tatt eksisterer, og om han eller hun i s\u00e5 fall er allmektig osv. Dette er evige temaer som egner seg for refleksjon og diskusjon, men h\u00f8rer etter v\u00e5r mening ikke hjemme i Grunnloven.<\/p>\n

Et annet argument er at det er den kristne Gud det siktes til i Grunnloven \u00a7 2. Etter v\u00e5r oppfatning b\u00f8r ikke konstitusjonen i et pluralistisk og moderne samfunn gi uttrykk for at en bestemt religions Gud er allmektig og allvitende.<\/p>\n

Etter v\u00e5r mening er det dessuten et paradoks n\u00e5r utvalgets flertall p\u00e5 den ene side foresl\u00e5r \u00e5 oppheve \u00a7 4 som bestemmer at Kongen m\u00e5 bekjenne seg til \u201dden evangelisk-lutherske Religion\u201d, men p\u00e5 den annen side g\u00e5r inn for \u00e5 beholde henvisningen til Gud i Kongens ed overfor Stortinget. Kongen m\u00e5 st\u00e5 fritt til ikke \u00e5 tro p\u00e5 den kristne Gud, og b\u00f8r etter v\u00e5r mening ikke p\u00e5legges \u00e5 p\u00e5kalle denne guden i sin ed overfor Stortinget.<\/p>\n

Grl. \u00a7 12: Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om at paragrafen oppheves. Bestemmelsen om at over halvparten av regjeringsmedlemmene m\u00e5 v\u00e6re medlemmer av Den norske kirke er etter v\u00e5r sv\u00e6rt problematisk ut fra demokratihensyn og prinsippet om religionsfrihet. Grunnloven b\u00f8r absolutt ikke legge slike f\u00f8ringer p\u00e5 sammensetningen av regjeringen.<\/p>\n

Grl. \u00a7 16: Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om at paragrafen oppheves. Grl. \u00a7 21 og 22: Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om at begrepet \u201dgeistlige\u201d tas ut av bestemmelsene. Grl. \u00a7 27 andre ledd: Ombudet er enig med utvalget i at bestemmelsen b\u00f8r oppheves.<\/p>\n

Grl. \u00a7 44: Ombudet st\u00f8tter mindretallets forslag om at henvisningen til Gud tas ut. V\u00e5r begrunnelse er den samme som vi har gjort rede for i forhold til \u00a7 9. Grl. \u00a7 106: Ombudet er enig med mindretallet i at bestemmelsen b\u00f8r oppheves. Vi har ingen bestemt mening om hva som skal skje med Opplysningsvesenets fond ved en opphevelse av statskirken, men kan ikke se noen grunn til \u00e5 ha en egen bestemmelse om forvaltningen av Kirkens eiendommer i Grunnloven etter dette.<\/p>\n

b) Ny grunnlovsparagraf<\/em>
Ombudet er ikke enig med utvalgets flertall i at statens ansvar for \u00e5 f\u00f8re en aktivt st\u00f8ttende tros- og livssynspolitikk b\u00f8r grunnlovsfestes. Vi kan ikke se noen grunn til \u00e5 stille dette politikkomr\u00e5det i noen s\u00e6rstilling i forhold til andre omr\u00e5der. Grunnloven b\u00f8r etter v\u00e5r mening ikke brukes til \u00e5 legge f\u00f8ringer p\u00e5 framtidige regjeringer og folkevalgte til \u00e5 gj\u00f8re bestemte prioriteringer.<\/p>\n

Omfanget av \u00f8konomisk og annen st\u00f8tte til tros- og livssynssamfunn b\u00f8r v\u00e6re gjenstand for politisk diskusjon. De ulike partiene vil foreta ulike prioriteringer, og velgerne b\u00f8r gjennom valg kunne avgj\u00f8re dette, p\u00e5 lik linje med andre politiske sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

Vi slutter oss for \u00f8vrig til utvalgets anbefaling p\u00e5 side 10 om en bred utredning av norsk tros- og livssynspolitikk, slik at man f\u00e5r et bedre grunnlag for \u00e5 vurdere hvordan politikken b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 dette omr\u00e5det etter at statskirken oppheves.<\/p>\n

c) Lov om Den norske kirke<\/em>
Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 oppheve Lov om Den norske kirke, og er enig i at lov om trossamfunn m\u00e5 gjennomg\u00e5s og tilpasses slik at Den norske kirke blir omtalt og behandlet likt med andre tros- og livssynssamfunn.<\/p>\n

For ordens skyld legger vi til at de sv\u00e6rt mange forskriftene som regulerer virksomheten til Den norske kirke m\u00e5 oppheves n\u00e5r statskirkeordningen opph\u00f8rer, med mindre det dreier seg om forskrifter som gjelder tros- og livssynssamfunn generelt.<\/p>\n

d) Barnehageloven og oppl\u00e6ringslova
<\/em>Hvis statskirkeordningen oppheves mener vi ogs\u00e5 at man b\u00f8r endre form\u00e5lsbestemmelsene i barnehageloven og oppl\u00e6ringslova. Etter v\u00e5r mening er det ut fra et likebehandlingsperspektiv sv\u00e6rt problematisk \u00e5 ha p\u00e5bud i disse lovene om \u00e5 gi barn og unge en kristen oppdragelse. Uten statskirkeordningen som grunnlag blir det enda vanskeligere \u00e5 opprettholde slike bestemmelser.<\/p>\n

e) Likestillingsloven<\/em>
Utvalget omtaler p\u00e5 side 107 de politiske forslagene om \u201dinnenfor dagens statskirkeordning\u201d \u00e5 gj\u00f8re \u201dlikestillingsloven fullt ut gjeldende\u201d for Den norske kirke. Det kan synes som om utvalget legger til grunn at en slik lovendring forutsetter at statskirkeordningen opprettholdes. Det er dessverre mange misforst\u00e5elser om likestillingslovens unntak for \u201dindre forhold\u201d i trossamfunn. Vi vil her kort fors\u00f8ke \u00e5 oppklare disse.<\/p>\n

Unntaket for «indre forhold i trossamfunn» i likestillingsloven \u00a7 2 inneb\u00e6rer at trossamfunn lovlig kan forskjellsbehandle personer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn – s\u00e5 lenge forskjellsbehandlingen har en n\u00e6r sammenheng med religionsut\u00f8velsen i trossamfunnet. Unntaket gir for eksempel trossamfunn rett til \u00e5 forbeholde enkelte stillinger for menn, eller \u00e5 bestemme at menn og kvinner skal ha ulike roller i religi\u00f8se ritualer. Forutsetningen er at forskjellsbehandlingen har en religi\u00f8s begrunnelse. Dette er den eneste logiske m\u00e5ten \u00e5 forst\u00e5 unntaket p\u00e5 ettersom poenget med unntaket er \u00e5 beskytte den frie religionsut\u00f8velsen, ikke \u00e5 gi trossamfunn et carte blanche til \u00e5 diskriminere kvinner.<\/p>\n

Kvinnelige prester i Den norske kirke kan alts\u00e5 i de fleste sammenhenger p\u00e5berope seg likestillingsloven p\u00e5 lik linje med andre arbeidstakere, for eksempel i saker om likel\u00f8nn, graviditetsdiskriminering, foreldrepermisjon osv. I slike saker vil det ikke foreligge noen religi\u00f8s begrunnelse for at kvinner skal ha d\u00e5rligere rettigheter enn menn.<\/p>\n

I forhold til likestillingslovens unntaksbestemmelse er det likegyldig om Kirken er en statskirke eller ikke. Det som betyr noe er om trossamfunnet har religi\u00f8se grunner for \u00e5 forskjellsbehandle kvinner og menn. I s\u00e5 m\u00e5te foreligger det ingen felles vurdering av trossamfunn slik mange synes \u00e5 legge til grunn. Hvis religionsut\u00f8velsen i Den katolske kirke, Det mosaiske trossamfunn og de islamske trossamfunn forutsetter forskjellsbehandling av kj\u00f8nnene i st\u00f8rre utstrekning enn det som er tilfelle i Den norske kirke – s\u00e5 har disse trossamfunnene ogs\u00e5 en st\u00f8rre adgang til \u00e5 p\u00e5berope seg unntaket i loven.<\/p>\n

Hovedpoenget er at det er det enkelte trossamfunns \u201dreligi\u00f8se behov\u201d for \u00e5 forskjellsbehandle kvinner og menn som avgj\u00f8r rekkevidden av unntaket i likestillingsloven, ikke hvordan trossamfunnet er organisert. Om statskirkeordningen oppheves vil det alts\u00e5 etter v\u00e5r vurdering ikke ha noen betydning for dette sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n

Ombudet tar forbehold om \u00e5 komme med utdypende merknader til enkeltelementer i v\u00e5r uttalelse p\u00e5 et senere tidspunkt.<\/p>\n

Med vennlig hilsen<\/p>\n\n\n\n\n
Beate Gang\u00e5s<\/td>\nAnn Helen Aar\u00f8<\/td>\n<\/tr>\n
Likestillings- og diskrimineringsombud<\/td>\nAvdelingsleder<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 24 april 2006 med frist til \u00e5 inngi merknader til 1 desember 2006.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[18],"class_list":["post-16399","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-18"],"yoast_head":"\nNOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 24 april 2006 med frist til \u00e5 inngi merknader til 1 desember 2006.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/\",\"name\":\"NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2006-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2006-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 24 april 2006 med frist til \u00e5 inngi merknader til 1 desember 2006.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/","name":"NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2006-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2006-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2006-nou-20062-staten-og-den-norske-kirke\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16399"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16399\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16399"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16399"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}