{"id":16414,"date":"2023-01-01T00:00:00","date_gmt":"2023-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/"},"modified":"2023-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2023-01-01T00:00:00","slug":"2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 – Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 – Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler<\/h1>\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til Kunnskapsdepartementets h\u00f8ringsbrev av 9. desember 2022 om ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler, med frist 9. mars 2023.<\/p>\n

1. Innledning<\/h1>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk og alder.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

Ombudet ga etter invitasjon innspill til Opptaksutvalget i 2022. Et av v\u00e5re viktigste innspill var at det rettslige handlingsrommet for kj\u00f8nnspoeng og kj\u00f8nnskvoter m\u00e5tte utredes grundig av utvalget, s\u00e6rlig opp mot EUs likestillingsdirektiv (2006\/54\/EF). Vi skriver mer om dette i punkt 4.<\/p>\n

Ombudet har valgt \u00e5 f\u00f8rst kommentere kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg generelt, f\u00f8r vi gir innspill til forslagene om kvalifisering (kap. 5) og rangering (kap. 6).<\/p>\n

Ombudet mener:<\/p>\n

    \n
  1. Det er uheldig \u00e5 foresl\u00e5 et nytt opptakssystem som i utgangspunktet medf\u00f8rer at kj\u00f8nnsforskjellene i h\u00f8yere utdanning blir st\u00f8rre<\/li>\n
  2. Tiltak for \u00e5 motvirke kj\u00f8nnsforskjeller i utdanning m\u00e5 ses i sammenheng og det b\u00f8r pr\u00f8ves ut flere tiltak enn kun innf\u00f8ring av kj\u00f8nnskvoter og opptakspr\u00f8vekvote<\/li>\n
  3. Det juridiske handlingsrommet for kj\u00f8nnskvoter og kj\u00f8nnspoeng m\u00e5 utredes bedre og opp mot EUs likestillingsdirektiv og likestillings- og diskrimineringsloven<\/li>\n
  4. Kj\u00f8nnskvoter er et for radikalt tiltak med tanke p\u00e5 reglene for positiv s\u00e6rbehandling<\/li>\n
  5. Forslaget m\u00e5 ses i sammenheng med arbeidet om utredningen av et tredje juridisk kj\u00f8nn<\/li>\n
  6. Det kan v\u00e6re positivt \u00e5 innf\u00f8re en opptakspr\u00f8vekvote, men denne m\u00e5 gi samme mulighet til h\u00f8yere utdanning som det \u00e5 ta opp fag har gitt<\/li>\n<\/ol>\n

    2. Kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg i Norge<\/h1>\n

    Utdanningsfeltet er en sv\u00e6rt viktig arena for likestillingsarbeid for blant annet kvinner, menn, ikke-bin\u00e6re, personer med nedsatt funksjonsevne og ulik etnisk bakgrunn. Ombudet vil innledningsvis understreke at vi jobber for likestilling for alle.<\/p>\n

    Kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg er en stor likestillingsutfordring som hindrer reell valgfrihet ved at ungdom ikke velger yrke etter evner eller \u00f8nsker, men etter hva samfunnet gir uttrykk for at de b\u00f8r velge, p\u00e5 grunn av sitt kj\u00f8nn. Dette bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 opprettholde kj\u00f8nnsforskjeller i l\u00f8nn og arbeidsvilk\u00e5r, stereotypiske kj\u00f8nnsroller og til at man ikke f\u00e5r utnyttet befolkningens ressurser til det fulle. Andre uheldige konsekvenser av kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg er at personer som utvikler teknologiske l\u00f8sninger har samme bakgrunn og ikke gjenspeiler befolkningen. Det vil ogs\u00e5 kunne bli lite mangfold blant tjenesteut\u00f8vere som psykologer og leger. Det er samtidig et stort arbeidskraftbehov i Norge i \u00e5rene fremover og behov for \u00e5 rekruttere fra hele befolkningen. Ombudet er helt enig i at det er viktig \u00e5 gj\u00f8re noe med kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg for \u00e5 oppn\u00e5 mer likestilling i samfunnet. <\/p>\n

    Forskning viser at hele to tredeler av det kj\u00f8nnsdelte arbeidslivet kan forklares med kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg.[1]<\/a> If\u00f8lge OECD er det ingen OECD-land som har s\u00e5 store kj\u00f8nnsforskjeller i fullf\u00f8ring av videreg\u00e5ende skole som Norge.[2]<\/a><\/p>\n

    Ombudet er sv\u00e6rt opptatt av at kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg m\u00e5 ses i et stort og helhetlig perspektiv. Det er ikke mulig \u00e5 peke p\u00e5 \u00e9n klar \u00e5rsak til kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg og derfor vil heller ikke enkeltst\u00e5ende tiltak kunne l\u00f8se hele problematikken. Det er ogs\u00e5 viktig at det iverksettes tiltak i hele utdanningsl\u00f8pet \u2013 helt fra barnehage til h\u00f8yere utdanning. \u00c5 kun innf\u00f8re tiltak som gjelder h\u00f8yere utdanning vil ikke kunne gj\u00f8re nok med kj\u00f8nnsforskjeller som oppst\u00e5r tidligere i livet.<\/p>\n

    Det er gjort mye forskning p\u00e5 gutters og jenters individuelle interesser og preferanser n\u00e5r det kommer til kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg, men lite systemorientert forskning som ser p\u00e5 utdanningssystemene i sin helhet.[3]<\/a> Det p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 flere interessante forskningsprosjekter for \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om \u00e5rsakene til kj\u00f8nnsforskjeller i utdanningssystemet, b\u00e5de hvorfor jenter gj\u00f8r det bra i utdanningssystemet vi har i dag og hvordan gutters biologiske utvikling og modenhet spiller inn i deres muligheter for \u00e5 lykkes i utdanningsl\u00f8pet.[4]<\/a> Resultatene fra begge disse prosjektene er forventet i 2023. Ombudet vil oppfordre departementet til \u00e5 se p\u00e5 disse resultatene i oppf\u00f8lgingen av Opptaksutvalget.<\/p>\n

    Ombudet har tidligere i v\u00e5r rapportering til FNs kvinnekomit\u00e9 i 2017 pekt p\u00e5 at myndighetene gj\u00f8r for lite for \u00e5 motvirke stereotype kj\u00f8nnsroller og normer – s\u00e6rlig blant barn og unge, og at det mangler effektive tiltak for \u00e5 motvirke eller balansere disse stereotypiene.[5]<\/a> Det m\u00e5 store grep til for \u00e5 endre kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg, og det finnes ikke et klart svar p\u00e5 hvordan dette skal gj\u00f8res.<\/p>\n

    Det er flere offentlige utvalg som har sett p\u00e5 utfordringene med kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg. De har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt flere aktuelle tiltak. Mange av disse har ikke v\u00e6rt pr\u00f8vd ut i praksis, for eksempel stipendordninger for \u00e5 stimulere til utradisjonelle utdanningsvalg og det \u00e5 innf\u00f8re et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet.[6]<\/a><\/p>\n

    Ombudet vil ogs\u00e5 vise til at det er gjennomf\u00f8rt mange gode tiltak, som er langt mindre inngripende enn kj\u00f8nnspoeng og kj\u00f8nnskvoter, som ogs\u00e5 har bidratt til \u00e5 \u00f8ke kj\u00f8nnsbalansen til ulike studier. Et eksempel er da NTNU byttet navn p\u00e5 flere av sine ingeni\u00f8rlinjer og fikk opptil dobbelt s\u00e5 mange kvinnelige s\u00f8kere.[7]<\/a> Et annet eksempel er prosjektet \u00abMenn i helse\u00bb som har bidratt til 800 flere mannlige helsefagarbeidere fra 2010 til 2023.[8]<\/a><\/p>\n

    Forskning viser at kvinner i st\u00f8rre grad velger studieretninger som tidligere var mannsdominerte.[9]<\/a> Trenden har imidlertid ikke v\u00e6rt den samme for menn.[10]<\/a> Dette skyldes blant annet at mannsdominerte yrker anses \u00e5 ha mer status og prestisje, enn yrker som tradisjonelt har v\u00e6rt kvinnedominerte. Dette tilsier at endring av l\u00f8nn og arbeidsvilk\u00e5r er viktige faktorer for \u00e5 endre kj\u00f8nnssammensetningen og f\u00e5 flere menn til \u00e5 velge utradisjonelt.<\/p>\n

    Det er ikke bare kj\u00f8nn som er en viktig dimensjon n\u00e5r det kommer til utdanningsvalg og arbeidsmarkedet i Norge. Blant innvandrere i aldersgruppen 20\u201366 \u00e5r, viser tall fra 2020 at kvinner har en sysselsettingsandel p\u00e5 62 prosent, mens tilsvarende andel for menn er 69 prosent.[11]<\/a> Etterkommere av innvandrere har h\u00f8yere yrkesdeltagelse enn innvandrere, og kj\u00f8nnsforskjellene mellom etterkommere er ogs\u00e5 lavere. Personer med funksjonsnedsettelser har lavere arbeidsdeltakelse enn resten av befolkningen, men det er f\u00e6rre kj\u00f8nnsforskjeller i denne gruppen.[12]<\/a> Ombudet mener at disse gruppene m\u00e5 ses i sammenheng med temaet utdanningsvalg og arbeidsliv, da det ligger et stort potensial i \u00e5 f\u00e5 flere i arbeid gjennom tiltak som ogs\u00e5 retter seg mot disse m\u00e5lgruppene.<\/p>\n

    3. Kapittel 5 \u2013 Kvalifisering i ny opptaksmodell<\/h1>\n

    Kvalifisering og unntak<\/em><\/p>\n

    Utvalget har foresl\u00e5tt \u00e5 beholde dagens regler om at s\u00f8kere som har fylt 23 \u00e5r og har best\u00e5tt seks fag fra videreg\u00e5ende, samt s\u00f8kere som har best\u00e5tt ett \u00e5rs h\u00f8yere utdanning eller to\u00e5rig fagskole, gir grunnlag for generell studiekompetanse. Ombudet st\u00f8tter dette.<\/p>\n

    Utvalget har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 videref\u00f8re dagens unntaksregler for s\u00f8kere uten generell studiekompetanse, s\u00f8kere med realkompetanse og s\u00f8kere som har dispensasjon p\u00e5 grunn av varig sykdom, nedsatt funksjonsevne eller lignende. Utvalget foresl\u00e5r ogs\u00e5 at fylkeskommunen skal vurdere den enkelte elev som s\u00f8ker om dispensasjon, fordi de kjenner elevene bedre. Ombudet er positiv til \u00e5 beholde unntaksordninger som gj\u00f8r at s\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne sikres likeverdige muligheter til utdanning. Dette er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) art. 24 om retten til utdanning.<\/p>\n

    Spesielle opptakskrav<\/em><\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder forslaget om \u00e5 fjerne niv\u00e5krav generelt, er ombudet delvis enig i dette. Ombudet tror at det \u00e5 fjerne niv\u00e5krav kan gj\u00f8re det enklere \u00e5 gjennomf\u00f8re likestillingstiltak p\u00e5 noen studieretninger. Dersom un\u00f8dvendig strenge niv\u00e5krav opprettholdes p\u00e5 for eksempel l\u00e6rerutdanningen, vil det kunne f\u00f8re til at mulighetene for \u00e5 rekruttere flere menn er d\u00e5rligere, gitt at menn generelt sett ikke f\u00e5r like gode karakterer p\u00e5 videreg\u00e5ende som kvinner. Ombudet er derfor positiv til \u00e5 fjerne niv\u00e5krav som ikke er faglig n\u00f8dvendige.<\/p>\n

    Unntak for enkeltstudier<\/em><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget om \u00e5 beholde muligheten for unntak fra generell studiekompetanse p\u00e5 enkeltstudier. Dette gj\u00f8r det lettere for personer som ikke har de n\u00f8dvendige karakterer fra videreg\u00e5ende, men som har gode kvalifikasjoner, \u00e5 komme inn i h\u00f8yere utdanning. Eksempler p\u00e5 dette er Y-veien som leder til ingeni\u00f8rutdannelse.<\/p>\n

    Det er ogs\u00e5 unntak fra generell studiekompetanse til en rekke samiske, kvenske og finske spr\u00e5kfag, der s\u00f8kerne har realkompetanse i form av spr\u00e5k. Disse spr\u00e5kfagene st\u00e5r i en s\u00e6rstilling og ombudet er positiv til denne videref\u00f8ringen.<\/p>\n

    4. Kapittel 6 \u2013 Rangering i ny opptaksmodell<\/h1>\n

    Ny opptaksmodell <\/em><\/p>\n

    Utvalget har foresl\u00e5tt en ny opptaksmodell der 80 % skal komme inn p\u00e5 bakgrunn av karakterer, mens 20 % kommer inn gjennom en opptakspr\u00f8vekvote. I tillegg foresl\u00e5r utvalget \u00e5 innf\u00f8re spesielle kvoter for kj\u00f8nn og for samiske s\u00f8kere. Ombudet synes intensjonen bak det nye forslaget er god, men ser ogs\u00e5 flere utfordringer som vi mener ikke er godt nok dr\u00f8ftet eller utredet av utvalget.<\/p>\n

    Utvalget har foresl\u00e5tt \u00e5 fjerne alle tilleggspoeng, som alderspoeng, poeng for milit\u00e6rtjeneste og kj\u00f8nnspoeng. Ombudet vil innledningsvis p\u00e5peke at vi i utgangspunktet er positive til et aldersn\u00f8ytralt opptakssystem og mener at dette isolert sett er et godt forslag, fordi det gir et mer likeverdig utdanningssystem. \u00c5 fjerne tilleggspoeng for realfag kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det enklere for en del studenter med for eksempel dyskalkuli til \u00e5 oppn\u00e5 et bedre karaktersnitt, fordi de ikke lenger vil konkurrere med andre som har f\u00e5tt slike poeng.<\/p>\n

    Ombudet mener samtidig at det er uheldig at utvalget har foresl\u00e5tt et nytt opptakssystem som det er antatt at vil f\u00f8re til enda st\u00f8rre kj\u00f8nnsforskjeller i h\u00f8yere utdanning. N\u00e5r alle tilleggspoeng foresl\u00e5s fjernet, vil karakterer fra videreg\u00e5ende f\u00e5 st\u00f8rre betydning og f\u00f8re til at flere kvinner vil f\u00e5 tilbud om h\u00f8yere utdanning. Blant annet er det ansl\u00e5tt av utvalget at profesjonsstudiet for psykologi vil g\u00e5 fra 72 % til 81 % kvinner og at veterin\u00e6rstudiet vil \u00f8ke fra 90 % til 95 % kvinner. Ulempene ved dette skal l\u00f8ses ved \u00e5 innf\u00f8re kj\u00f8nnskvoter, noe ombudet kommenterer lenger ned.<\/p>\n

    Fjerning av kj\u00f8nnspoeng <\/em><\/p>\n

    Utvalget har foresl\u00e5tt \u00e5 fjerne kj\u00f8nnspoeng, b\u00e5de fordi det ikke har s\u00e5 stor effekt og fordi Aune-utvalget mente at det kan v\u00e6re i strid med EUs likestillingsdirektiv (2006\/54\/EF). Ombudet st\u00f8tter utvalgets vurderinger n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nnspoeng. Norge er, etter ombudets kunnskap, det eneste landet i Europa som har kj\u00f8nnspoeng ved opptak til h\u00f8yere utdanning.<\/p>\n

    Ombudet vil vise til utredningen fra UNIT (Direktoratet for IKT og fellestjenester i h\u00f8yere utdanning) om effekten av bruk av kj\u00f8nnspoeng.[13]<\/a> Ombudet har etter foresp\u00f8rsel f\u00e5tt innsyn i utredningen som er en del av kunnskapsgrunnlaget til Opptaksutvalget. Ombudet kan ikke se at denne har v\u00e6rt offentlig publisert. Den er heller ikke eksplisitt dr\u00f8ftet i Opptaksutvalgets forslag. Ombudet mener at utredningen m\u00e5 inng\u00e5 som en del av oppf\u00f8lgingen til Kunnskapsdepartementet av Opptaksutvalget og mener ogs\u00e5 at utredningen b\u00f8r offentliggj\u00f8res.<\/p>\n

    Utredningen fra UNIT viser at kj\u00f8nnspoeng generelt har en lav effekt n\u00e5r det kommer til \u00e5 utjevne kj\u00f8nnsforskjeller ved opptak. Noen enkeltstudier har f\u00e5tt litt flere s\u00f8kere av det underrepresenterte kj\u00f8nn i perioden med kj\u00f8nnspoeng, men det er ogs\u00e5 knyttet mye frafall til flere av disse studiene. Et eksempel er sykepleierstudiet i Agder. Der har flere menn s\u00f8kt seg til sykepleierstudiet i perioden kj\u00f8nnspoeng har blitt gitt, men i 2020 var det kun 0,095 % av disse som ikke ville kommet inn uten kj\u00f8nnspoeng. Det gir grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om kj\u00f8nnspoeng har mest effekt i form av \u00e5 v\u00e6re en signaleffekt. Ombudet mener at dette b\u00f8r unders\u00f8kes n\u00e6rmere av departementet.<\/p>\n

    Utredningen viser videre at det som avgj\u00f8r effekten av bruk av kj\u00f8nnspoeng, er om det er konkurranse om studieplassene eller ikke. Effekten av kj\u00f8nnspoeng er lavere jo mindre popul\u00e6rt et studium er. Dette kan bety at kj\u00f8nnspoeng ikke er et egnet virkemiddel i mange tilfeller. Generelt sett jevner kj\u00f8nnspoeng mest sannsynlig ut sm\u00e5 forskjeller, men kan uansett ikke gj\u00f8re noe med en meget skjev kj\u00f8nnsfordeling blant s\u00f8kermassen.[14]<\/a><\/p>\n

    Videre viser utredningen at l\u00e6restedene i liten grad har beskrevet hvilke andre tiltak de bruker for \u00e5 bedre kj\u00f8nnsbalansen til sine studier, men at organiseringen av studiet og geografisk plassering kan v\u00e6re tiltak som kan gi utslag i kj\u00f8nnsbalansen til enkelte studier. Utredningen konkluderer med at utfordringen med \u00e5 f\u00e5 en jevnere fordelt s\u00f8kermasse til h\u00f8yere utdanning, m\u00e5 l\u00f8ses p\u00e5 andre m\u00e5ter<\/em> enn med kj\u00f8nnspoeng.<\/p>\n

    I lys av funnene fra utredningen, mener ombudet at det er god grunn til \u00e5 vurdere om kj\u00f8nnspoeng er et egnet virkemiddel for \u00e5 bedre kj\u00f8nnsbalanse, gitt at det if\u00f8lge utredningen generelt har relativt lav effekt. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om kj\u00f8nnspoeng oppfyller vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling, jf. likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 11. Siden utredningen er gjort gjennom l\u00e6restedenes egne rapporteringer, m\u00e5 det tas forbehold om at tallene ikke kan kvalitetssikres og kan avvike ved en faktisk simulering av opptak.<\/p>\n

    Ombudet vil ogs\u00e5 vise til at Norge sannsynligvis er det eneste landet i Europa som bruker kj\u00f8nnspoeng. Samtidig har Norge er sv\u00e6rt kj\u00f8nnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Ombudet oppfordrer derfor til \u00e5 se p\u00e5 om det finnes gode likestillingstiltak fra andre land som ogs\u00e5 kan pr\u00f8ves ut i Norge.<\/p>\n

    Kj\u00f8nnskvoter<\/em><\/p>\n

    For \u00e5 kompensere for at flere kvinner vil kvalifisere til h\u00f8yere utdanning med det foresl\u00e5tte systemet, har utvalget foresl\u00e5tt \u00e5 innf\u00f8re kj\u00f8nnskvoter p\u00e5 studier der det ene kj\u00f8nn er underrepresentert. Ombudet mener at forslaget er svakt juridisk begrunnet, da det kun er vurdert etter Grunnloven \u00a7 97.<\/p>\n

    Utvalget har ikke vurdert forslaget om \u00e5 innf\u00f8re kj\u00f8nnskvoter opp mot bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 11 eller opp mot EUs likestillingsdirektiv. Ombudet mener at den rettslige vurderingen til utvalget gir et unyansert bilde av det juridiske handlingsrommet for \u00e5 innf\u00f8re kj\u00f8nnskvoter og lovligheten av kj\u00f8nnspoeng. Vi stiller oss ogs\u00e5 sp\u00f8rrende til at Opptaksutvalget mener at kj\u00f8nnspoeng er juridisk tvilsomt, men at kj\u00f8nnskvoter ikke anses som problematisk, selv om de m\u00e5 vurderes etter de samme rettskildene. Det er vanskelig for ombudet \u00e5 kommentere p\u00e5 Opptaksutvalgets forslag om kj\u00f8nnskvoter, da vi mener at det juridiske grunnlaget er mangelfullt utredet.<\/p>\n

    Kj\u00f8nnskvoter og EUs likestillingsdirektiv <\/em><\/p>\n

    Kj\u00f8nnskvoter vil, slik ombudet forst\u00e5r det, inneb\u00e6re at det ene kj\u00f8nn automatisk foretrekkes p\u00e5 bekostning av det overrepresenterte kj\u00f8nn, som har bedre karakterer eller gj\u00f8r en bedre opptakspr\u00f8ve. Kj\u00f8nnskvoter er derfor et langt mer inngripende virkemiddel enn kj\u00f8nnspoeng, der det er relativt sm\u00e5 forskjeller som skiller s\u00f8kerne, noe rapporten fra UNIT ogs\u00e5 viser.<\/p>\n

    Ombudet mener at innf\u00f8ring av kj\u00f8nnskvoter m\u00e5 anses som radikal kvotering. Radikal kvotering er ikke tillatt etter EUs likestillingsdirektiv. Hvorvidt EUs likestillingsdirektiv gjelder for h\u00f8yere utdanning, er ikke dr\u00f8ftet av Opptaksutvalget, noe ombudet mener at det burde v\u00e6rt.<\/p>\n

    Utvalget viser til Aune-utvalgets utredning av ny universitets- og h\u00f8yskolelov[15]<\/a> som la til grunn at kj\u00f8nnspoeng kunne v\u00e6re i strid med EUs likestillingsdirektiv. Ombudet mener de samme vurderingene er relevante for vurderingen av kj\u00f8nnskvoter. I etterkant av Aune-utvalgets vurdering, uttalte Kunnskapsdepartementet i en pressemelding at departementet har gjort en grundig juridisk vurdering og konkludert med at kj\u00f8nnspoeng i seg selv ikke er i strid med EUs likestillingsdirektiv.[16]<\/a> Hvorvidt direktivet gjelder for h\u00f8yere utdanning og kj\u00f8nnspoeng er ikke er rettslig avklart, hverken av norske domstoler eller EU-\/EFTA-domstolen. Ombudet mener derfor at det ikke kan fastsl\u00e5s med sikkerhet at kj\u00f8nnspoeng ikke er i strid med EUs likestillingsdirektiv og er derfor usikre p\u00e5 departementets vurderinger.<\/p>\n

    I forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven, Prop 81 L (2016-2017) s. 122 st\u00e5r det at \u00abDirektivet har dermed ikke bare et strengt diskrimineringsvern ved ansettelse, men ogs\u00e5 ved utdannelse som f\u00f8rer frem til arbeid\u00bb<\/em>. I Sverige er det lagt til grunn at direktivet ikke gjelder generelt for h\u00f8yere utdanning, men kan gjelde for enkelte yrkesutdanninger som f\u00f8rer frem til arbeid. Sverige hadde tidligere kj\u00f8nnspoeng og kj\u00f8nnskvoter, men avsluttet dette etter at svenske domstoler konkluderte med at ordningene var i strid med svensk rett.<\/p>\n

    Utvalget har vist til at EFTAs overv\u00e5kingsorgan ikke har reagert p\u00e5 Norges regler om kvotering av kvinner til styrer. Ombudet mener at dette ikke kan brukes som argument for at kj\u00f8nnskvoter generelt sett anses som lovlig av EU. Dette avhenger av en konkret og individuell vurdering av den enkelte kvote. Det er stor forskjell p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en studieplass og bli valgt inn i et styre.<\/p>\n

    Kj\u00f8nnskvoter vil f\u00f8re til at noen mister en studieplass de ellers ville f\u00e5tt, mens kvotering til styrer ikke fungerer slik at bestemte kandidater automatisk f\u00e5r tilbud om et styreverv. \u00c5 bli valgt inn i et styre krever heller ingen formelle kvalifikasjoner og er ikke et gode p\u00e5 samme m\u00e5te som det \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 ta utdannelse. \u00c5 ta en utdannelse kvalifiserer ogs\u00e5 til et vidt spekter av jobber, mens det \u00e5 ha plass i et styre som regel er forbeholdt mennesker som allerede er i arbeid. Ombudet vil vise til at vi vurderer at kj\u00f8nnskvotering til styrer og h\u00f8yere utdanning skiller seg fra hverandre og at man ogs\u00e5 har sv\u00e6rt ulike kunnskapsgrunnlag p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Vi vil her vise til v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til \u00abBedre kj\u00f8nnsbalanse i ledelsen i norske selskaper\u00bb med frist 13. mars.<\/p>\n

    Dersom EUs likestillingsdirektiv gjelder for h\u00f8yere utdanning, kan forslaget om \u00e5 innf\u00f8re kj\u00f8nnskvoter v\u00e6re i strid med regelverket, fordi det kan anses som en form for radikal kvotering. Ombudet kan ikke konkludere sikkert p\u00e5 om direktivet gjelder for h\u00f8yere utdanning eller ikke, men mener at dette m\u00e5 utredes n\u00e6rmere av Kunnskapsdepartementet. Uavhengig av om direktivet gjelder, m\u00e5 forslaget om kj\u00f8nnskvoter ogs\u00e5 vurderes etter likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 11<\/em><\/p>\n

    Uavhengig av om EUs likestillingsdirektiv gjelder, mener ombudet at kj\u00f8nnskvoter mest sannsynlig vil v\u00e6re i strid med likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 11 om positiv s\u00e6rbehandling. Kj\u00f8nnskvoter vil, slik ombudet forst\u00e5r det, inneb\u00e6rer at det ene kj\u00f8nn automatisk foretrekkes foran det andre. Selv om det innf\u00f8res regler for hvor stort karaktergapet mellom de ulike gruppene kan v\u00e6re, vil det antakeligvis ikke gj\u00f8res en individuell vurdering av s\u00f8kerne.<\/p>\n

    Ombudet mener at bruk av kj\u00f8nnskvoter vil v\u00e6re inngripende for de som ikke tilgodeses gjennom disse ordningene, og som ville ha kommet inn p\u00e5 det aktuelle studiet dersom det ikke var kvoter for det underrepresenterte kj\u00f8nn. Det kan ogs\u00e5 bidra til motsatt effekt \u2013 at potensielle s\u00f8kere ikke vil s\u00f8ke, fordi de ikke \u00f8nsker \u00e5 bli kvotert inn og at dette skaper et skille mellom studentene. Det er kvinner som utgj\u00f8r den st\u00f8rste andelen av s\u00f8kere til en rekke studier med h\u00f8ye karakterkrav, slik som rettsvitenskap, medisin og psykologi. Ombudet er derfor bekymret for at en innf\u00f8ring av kj\u00f8nnskvoter vil g\u00e5 mer negativt utover kvinner enn menn. Slike potensielt uheldige likestillingskonsekvenser er ikke dr\u00f8ftet i utvalgets forslag.<\/p>\n

    Utvalget har heller ikke gjort noen simuleringer som kan vise effekten av kj\u00f8nnskvoter og hvorfor dette vil v\u00e6re et bedre virkemiddel enn for eksempel kj\u00f8nnspoeng eller andre tiltak. Det er derfor h\u00f8yst usikkert om kj\u00f8nnskvoter vil kunne rokke ved de bakenforliggende kj\u00f8nnsnormer eller stereotypier som bidrar til at unge velger tradisjonelt. Samtidig kan st\u00f8rre representasjon p\u00e5 enkeltstudier p\u00e5 sikt kunne f\u00f8re til at kj\u00f8nnsbalansen blir jevnere.<\/p>\n

    Ombudet savner begrunnelse for hvorfor Opptaksutvalget mener at kj\u00f8nnskvoter er det beste tiltaket, n\u00e5r det finnes mange andre tiltak som ikke har v\u00e6rt utpr\u00f8vd. Ombudet ser behovet for \u00e5 innf\u00f8re et nytt opptakssystem som kompenserer for dagens kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg og arbeidsliv, men mener at kj\u00f8nnskvoter antakeligvis ikke er riktig virkemiddel.<\/p>\n

    Etter ombudets oppfatning m\u00e5 Kunnskapsdepartementet utrede hvilket<\/p>\n

    rettslig handlingsrom som finnes n\u00e5r det gjelder bruk av kj\u00f8nnskvoter.<\/p>\n

    I denne vurderingen har det blant annet betydning hvilke andre tiltak som er fors\u00f8kt, om ordningen er midlertidig og hvilken virkning s\u00e6rbehandlingstiltaket har for ber\u00f8rte parter.<\/p>\n

    Det b\u00f8r videre unders\u00f8kes om det finnes andre, mindre inngripende tiltak som kan benyttes for \u00e5 oppn\u00e5 jevnere kj\u00f8nnsbalanse p\u00e5 ulike studier. Endelig b\u00f8r det unders\u00f8kes hvilke andre virkemidler eller tiltak som kan benyttes i tillegg til, eller i stedet for, kj\u00f8nnspoeng eller -kvoter.<\/p>\n

    Med de forbeholdene knyttet til innf\u00f8ring av kj\u00f8nnskvoter som er beskrevet ovenfor, vil ombudet bemerke at dersom Kunnskapsdepartementet g\u00e5r videre med forslaget om kj\u00f8nnskvoter, m\u00e5 departementet ha et overordnet ansvar for \u00e5 se bruken av kj\u00f8nnskvoter ved ulike studiesteder i sammenheng. Ombudet mener i s\u00e5 fall at kj\u00f8nnskvoter b\u00f8r pr\u00f8ves forsiktig ut p\u00e5 noen studiesteder og studieretninger og ikke p\u00e5 alle studiesteder samtidig.<\/p>\n

    I lys av UNIT sin utredning om effekten av kj\u00f8nnspoeng og at mange studenter fra det underrepresenterte kj\u00f8nn faller fra, vil ombudet ogs\u00e5 p\u00e5peke viktigheten av \u00e5 ikke se tiltak som kj\u00f8nnskvoter isolert sett, men i sammenheng. Dersom det rekrutteres flere fra det underrepresenterte kj\u00f8nn til en studieretning, m\u00e5 det ogs\u00e5 iverksettes tiltak for \u00e5 motvirke frafall. Et eksempel er p\u00e5 barnehageutdanningen, der 1 av 4 som starter er menn, mens det bare er 10 % menn som jobber som barnehagel\u00e6rere.[17]<\/a> Dette skyldes blant annet at mange faller fra underveis i studiel\u00f8pet. Ombudet mener derfor at l\u00e6restedene m\u00e5 f\u00e5 et st\u00f8rre ansvar og ressurser for \u00e5 s\u00f8rge for god oppf\u00f8lging av studenter fra det underrepresenterte kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Kort om transpersoners rettigheter og eventuell innf\u00f8ring av et tredje juridisk kj\u00f8nn<\/em><\/p>\n

    Opptaksutvalget har ikke dr\u00f8ftet kj\u00f8nnskvoter opp mot transpersoners rettigheter eller retten til \u00e5 skifte juridisk kj\u00f8nn. Dette er en svakhet ved forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet jobber n\u00e5 med en utredning av innf\u00f8ring av et tredje juridisk kj\u00f8nn. Innf\u00f8ringen av et tredje juridisk kj\u00f8nn vil mest sannsynlig ogs\u00e5 p\u00e5virke hvordan en eventuell ordning med kj\u00f8nnskvoter skal utformes. Det er derfor viktig \u00e5 se p\u00e5 hvordan transpersoners og ikke-bin\u00e6res rettigheter skal ivaretas dersom det innf\u00f8res kj\u00f8nnskvoter i opptakssystemet.<\/p>\n

    En mulig uheldig konsekvens av innf\u00f8ringen av kj\u00f8nnskvoter er ogs\u00e5 at enkelte studenter kan benytte seg av muligheten for \u00e5 bytte juridisk kj\u00f8nn for \u00e5 komme inn p\u00e5 popul\u00e6re studier, for deretter \u00e5 skifte tilbake til sitt tidligere juridiske kj\u00f8nn. Ombudet mener at departementet m\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 disse problemstillingene i sitt oppf\u00f8lgingsarbeid, dersom departementet vil arbeide videre med innf\u00f8ring av kj\u00f8nnskvoter.<\/p>\n

    Opptakspr\u00f8vekvoter<\/em><\/p>\n

    Utvalget har foresl\u00e5tt \u00e5 innf\u00f8re en opptakspr\u00f8vekvote p\u00e5 20 % og fjerne muligheten til \u00e5 ta opp fag som allerede er best\u00e5tt p\u00e5 videreg\u00e5ende. Det skal fortsatt v\u00e6re mulig \u00e5 ta fag som ikke allerede er best\u00e5tt, men som er n\u00f8dvendige for \u00e5 komme inn p\u00e5 et studium.<\/p>\n

    Noen elever p\u00e5 videreg\u00e5ende opplever sykdom, traumer og alvorlige livshendelser. Andre begynner i norsk skole p\u00e5 et sent tidspunkt, fordi de flytter eller flykter fra andre land. Slike hendelser kan f\u00f8re til at noen elever f\u00e5r d\u00e5rligere karakterer p\u00e5 videreg\u00e5ende enn de ellers ville f\u00e5tt. Forslaget kan dermed ogs\u00e5 ha en indirekte side til b\u00e5de nedsatt funksjonsevne og etnisitet. Ombudet er derfor noe bekymret for konsekvensene av at muligheten til \u00e5 forbedre karakterer faller bort for enkelte grupper, og mener at departementet b\u00f8r se n\u00f8ye p\u00e5 hvorvidt opptakspr\u00f8ven er et tilstrekkelig tiltak for \u00e5 gi studenter flere sjanser. Vi vil her ogs\u00e5 vise til at norsk videreg\u00e5ende skole har noen av de strengeste kravene til fullf\u00f8ring, slik utvalget har pekt p\u00e5 som en utfordring.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder den foresl\u00e5tte opptakspr\u00f8vekvoten, mener ombudet at det i utgangspunktet er positivt \u00e5 innf\u00f8re et alternativ til karakterer fra videreg\u00e5ende, som gir alle s\u00f8kere en annen mulighet til \u00e5 komme inn p\u00e5 h\u00f8yere utdanning. Utvalget viser til erfaringer fra andre land som viser at menn gj\u00f8r det bedre enn kvinner p\u00e5 opptakspr\u00f8ver. Ombudet mener at departementet b\u00f8r f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 om 20 % opptakspr\u00f8ve faktisk gir noen utjevning i kj\u00f8nnsbalansen, slik det er antatt at den vil gj\u00f8re. Dersom opptakspr\u00f8ve ikke gir noen effekt for \u00e5 bedre kj\u00f8nnsbalansen, mener ombudet at departementet b\u00f8r vurdere om kvoten m\u00e5 \u00f8kes.<\/p>\n

    Det er mulig at opptakspr\u00f8vekvoter i noen tilfeller kan v\u00e6re bedre egnet enn karakterer til \u00e5 gi s\u00f8kere med ulik sosial bakgrunn studieplass. Ombudet understreker ogs\u00e5 viktigheten av at en eventuell opptakspr\u00f8ve m\u00e5 utformes slik at den tar hensyn til s\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 retten til individuell tilrettelegging og universell utforming, jf. likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7\u00a7 17, 19 og 22.<\/p>\n

    Ombudet ser at innf\u00f8ringen av en opptakspr\u00f8vekvote vil kunne f\u00f8re til et privat marked som er forbeholdt personer som har r\u00e5d til \u00e5 betale for utdanning, selv om markedet for privatisteksamener vil bli noe mindre. Det vil igjen kunne g\u00e5 utover sosial ulikhet og personer med for eksempel etnisk minoritetsbakgrunn. Dersom forslaget blir innf\u00f8rt, b\u00f8r departementet f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 hvordan slike effekter kan motvirkes, for \u00e5 sikre at de ikke oppst\u00e5r klasseskiller.<\/p>\n

    Samiske s\u00f8kere<\/em><\/p>\n

    Ombudet er positiv til at utvalget velger \u00e5 videref\u00f8re dagens spesielle kvoter for samiske s\u00f8kere, da den samiske befolkningen st\u00e5r i en rettslig s\u00e6rstilling. Staten har et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 sikre samiske rettigheter etter Grunnloven \u00a7 108 i tillegg til ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og rasediskrimineringskonvensjonen (CERD).<\/p>\n

    For \u00e5 sikre samiske interesser og ivareta samenes rettigheter, er det viktig at det utdannes personer med samisk bakgrunn innenfor en rekke studieretninger, slik som medisin, sykepleie og rettsvitenskap. Disse plassene er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre at kunnskap om samisk kultur og spr\u00e5k videref\u00f8res. Ombudet vil vise til at det totalt sett er relativt f\u00e5 studieplasser som er forbeholdt s\u00f8kere med samisk bakgrunn, og at dette derfor ikke direkte kan sammenlignes med de mer omfattende foresl\u00e5tte kj\u00f8nnskvotene.<\/p>\n

    Poengberegning<\/em><\/p>\n

    Utvalget har foresl\u00e5tt at eksamenskarakterer ikke skal telle like mye i poengutregningen ved opptak, fordi det er tilfeldig hvilke fag studentene kommer opp i. Det skal derfor v\u00e6re middelverdien mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer som brukes for \u00e5 regne ut gjennomsnittspoeng for kvalifisering til opptak.<\/p>\n

    Ombudet savner en dr\u00f8fting av de likestillingsmessige konsekvensene av at eksamenskarakterer f\u00e5r mindre betydning enn de har i dag. Vi vil her vise til Stoltenberg-utvalget, som fant at kj\u00f8nnsforskjellene er mindre i eksamenskarakterer enn i standpunktkarakterer, og at gutter gj\u00f8r det litt bedre p\u00e5 eksamen.[18]<\/a> Ombudet er derfor skeptisk til at eksamenskarakterene skal f\u00e5 mindre betydning, da dette ogs\u00e5 kan bidra til \u00e5 skape en enda skjevere kj\u00f8nnsbalanse ved opptak til enkelte studier.<\/p>\n

    5. Oppsummering av ombudets synspunkter<\/h1>\n

    Ombudet er totalt sett skeptisk til Opptaksutvalgets forslag. V\u00e5re hovedbekymringer knytter seg til at konsekvensene av utvalgets forslag om fjerning av alle tilleggspoeng og at karakterer f\u00e5r st\u00f8rre betydning, vil medf\u00f8re at kj\u00f8nnsfordelingen vil bli enda skjevere enn i dag. Ombudet mener videre at det er problematisk \u00e5 foresl\u00e5 en kj\u00f8nnskvoteordning for \u00e5 kompensere for \u00f8kte kj\u00f8nnsforskjeller. Vi mener at dette inneb\u00e6rer et stort inngrep, som det mest sannsynlig ikke er rettslig grunnlag for \u00e5 innf\u00f8re, uten \u00e5 pr\u00f8ve mindre inngripende tiltak f\u00f8rst.<\/p>\n

    Siden alle delene av det foresl\u00e5tte opptakssystemet henger n\u00f8ye sammen og utvalget skriver at det vil v\u00e6re uheldig \u00e5 kun vedta deler av forslaget, er ombudet skeptisk til om det foresl\u00e5tte systemet inneb\u00e6rer en god l\u00f8sning for fremtidens studenter og likestilling i utdanningssektoren. Vi mener ogs\u00e5 at en rekke likestillingsmessige konsekvenser ikke er godt nok utredet av utvalget. Vi oppfordrer s\u00e6rlig departementet til \u00e5 se grundig p\u00e5 v\u00e5re tilbakemeldinger om \u00e5 utrede det juridiske handlingsrommet for kj\u00f8nnspoeng og kj\u00f8nnskvoter, samt se p\u00e5 den p\u00e5g\u00e5ende prosessen knyttet til innf\u00f8ringen av et tredje juridisk kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget.<\/p>\n

    Vennlig hilsen<\/p>\n

    Bj\u00f8rn Erik Thon<\/p>\n

    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

    Martine Guntveit<\/p>\n

    seniorr\u00e5dgiver<\/p>\n

    Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur.<\/p>\n\n\n\n\n\n
    <\/td>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
    \n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

    [1]<\/a> \u00d8stbakken, K. M., Reisel, L., Sch\u00f8ne, P., & Barth, E. (2017). Kj\u00f8nnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. (2017:09). Oslo: Institutt for samfunnsforskning. https:\/\/samfunnsforskning.brage.unit.no\/samfunnsforskning-xmlui\/bitstream\/handle\/11250\/2467872\/86040_Rapport_9_17_web2ny.pdf?sequence=5&isAllowed=y<\/span><\/p>\n

    [2]<\/a> https:\/\/www.oecd-ilibrary.org\/education\/the-gender-gap-in-educational-outcomes-in-norway_f8ef1489-en<\/span><\/p>\n

    [3]<\/a> Reisel, L., Skorge, \u00d8., Uvaag, S. (2019) Kj\u00f8nnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering. (2019). Oslo: Institutt for samfunnsforskning. https:\/\/samfunnsforskning.brage.unit.no\/samfunnsforskning-xmlui\/handle\/11250\/2592572<\/span><\/p>\n

    [4]<\/a> https:\/\/www.samfunnsforskning.no\/prosjekter\/health-gap\/index.html<\/span> og https:\/\/www.samfunnsforskning.no\/prosjekter\/modenhet-motivasjon-og-kjonnsforskjeller-skole\/index.html<\/span><\/p>\n

    [5]<\/a> https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/03_ombudet-og-samfunnet\/konvensjoner\/fns-kvinnekonvensjon\/cedaw2017.pdf<\/span><\/p>\n

    [6]<\/a> Se tiltak foresl\u00e5tt av Skeie-utvalget i (NOU 2012: 15), Stoltenberg-utvalget (NOU 2019: 3) og Ung i dag-utvalget (NOU 2019: 19)<\/p>\n

    [7]<\/a> https:\/\/studenttorget.no\/index.php?show=22&expand=3796,22&artikkelid=12054<\/span><\/p>\n

    [8]<\/a> https:\/\/mennihelse.no\/om-prosjektet\/<\/span><\/p>\n

    [9]<\/a> https:\/\/www.ssb.no\/utdanning\/videregaende-utdanning\/statistikk\/videregaende-opplaering-og-annen-videregaende-utdanning\/artikler\/flere-kvinnelige-laerlinger-i-mannsdominerte-utdanningsprogram<\/span><\/p>\n

    [10]<\/a> https:\/\/forskning.no\/kjonn-og-samfunn-skole-og-utdanning-oslomet\/det-er-guttene-som-ma-begynne-a-velge-utradisjonelt\/280492<\/span><\/p>\n

    [11]<\/a> SSB, 2021d<\/p>\n

    [12]<\/a> Bufdir, 2020a<\/p>\n

    [13]<\/a> Utredning av kj\u00f8nnspoeng ved opptak til h\u00f8yere utdanning, UNIT, mai 2021<\/p>\n

    [14]<\/a> Utredning av kj\u00f8nnspoeng ved opptak til h\u00f8yere utdanning, UNIT, s. 57.<\/p>\n

    [15]<\/a> NOU 2020: 3<\/p>\n

    [16]<\/a> Kunnskapsdepartementet (2020), pressemelding og Prop. 111 L (2020-2021) s. 18.<\/p>\n

    [17]<\/a> https:\/\/www.nrk.no\/rogaland\/menn-faller-av-fra-barnehage-utdanning-til-jobb_-i-barnehagen-espira-scala-vil-de-gjore-noe-med-det-1.16307435<\/span><\/p>\n

    [18]<\/a> NOU 2019: 3 s. 17<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n

    \n
    \n
    \n
    \n
    Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 – Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til Kunnskapsdepartementets h\u00f8ringsbrev av 9. desember 2022 om ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler, med frist 9. mars 2023. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[32],"class_list":["post-16414","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-32"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 - Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 - Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 – Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til Kunnskapsdepartementets h\u00f8ringsbrev av 9. desember 2022 om ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler, med frist 9. mars 2023. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 - Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2023-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2023-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 – Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 - Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 - Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 – Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til Kunnskapsdepartementets h\u00f8ringsbrev av 9. desember 2022 om ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler, med frist 9. mars 2023. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/","name":"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 - Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2023-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2023-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-17-veier-inn-ny-modell-for-opptak-til-universiteter-og-hoyskoler\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 17 – Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og h\u00f8yskoler"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16414"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16414\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16414"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16414"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}