{"id":16418,"date":"2023-01-01T00:00:00","date_gmt":"2023-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/"},"modified":"2023-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2023-01-01T00:00:00","slug":"2023-politiets-bruk-av-maktmidler","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler<\/h1>\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n
\n

H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet<\/h4>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

1. Innledning<\/h4>\n

Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og gir veiledning innen diskrimineringslovgivningen til alle som henvender seg til oss.<\/p>\n

Ombudet har tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

I lys av v\u00e5rt mandat har vi s\u00e6rlige merknader til bruk av maktmidler mot personer med psyko-sosiale funksjonsnedsettelser. Dette er s\u00e6rlig viktig fordi samtlige som er drept av politiet de siste 6 \u00e5rene har v\u00e6rt \u00abantatt psykisk syke\u00bb, som utvalget formulerer det flere steder.<\/p>\n

Utvalget har redegjort for de menneskerettslige skrankene som gjelder ved politiets bruk av makt i kapittel 4.5. Det er positivt at utvalget nevner CRPD. Imidlertid legger utvalget en for snever anvendelse av konvensjonen til grunn, idet utvalget forutsetter at CRPD kun setter \u00abskranker ved maktbruk overfor personer som har en langvarig funksjonsnedsettelse. Personer med psykiske lidelser som ikke kan sies \u00e5 ha v\u00e6rt langvarige, eller som ikke kvalifiserer til \u00e5 regnes som en funksjonsnedsettelse, kan likevel nyte et eget vern etter EMK, som inneb\u00e6rer at egne hensyn blir tatt ved vurderingen av om makt skal brukes, eller ved valget mellom forskjellige maktmidler\u00bb, <\/em>jf. rapportens avsnitt 4.5.1<\/p>\n

Dette er misvisende. CRPD sin definisjon av funksjonshemmede er ikke utt\u00f8mmende definert i artikkel 1 annet ledd \u00abMennesker med nedsatt funksjonsevne er blant annet mennesker med langvarig fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i m\u00f8te med ulike barrierer kan hindre dem i \u00e5 delta fullt ut og p\u00e5 en effektiv m\u00e5te i samfunnet, p\u00e5 lik linje med andre\u00bb. Dersom noen utsettes for bruk av tvang eller makt p\u00e5 grunn av at de har eller antas \u00e5 ha psykiske lidelse, er dette omfattet av konvensjonen. Ombudet viser til CRPD-komiteens anbefaling<\/span>, punkt 24, om at personer med \u00abantatte eller faktiske\u00bb funksjonsnedsettelser b\u00f8r v\u00e6re omfattet.<\/p>\n

Personer med nedsatte funksjonsevner har ogs\u00e5 et vern mot usaklig forskjellsbehandling som f\u00f8lge av sin funksjonsnedsettelse etter likestillings- og diskrimineringsloven (forkortet ldl.) \u00a7 6.<\/p>\n

Videre har vi merknader til utvalgets rapport som f\u00f8lge av at personer med synlig etnisk minoritetsbakgrunn opplever seg s\u00e6rlig utsatt og tidvis diskriminert i m\u00f8te med politiet, noe vi har kartlagt og vurdert opp mot CERD i v\u00e5r rapport \u00abKontroller uten kontroll\u00bb<\/span>, av oktober 2022.<\/p>\n

2. Kommentarer til utvalgets anbefalinger<\/h4>\n

For at politiets bruk av makt skal ha demokratisk legitimitet, er det avgj\u00f8rende at sp\u00f8rsm\u00e5let om maktbruk belyses fra flere perspektiver utover rene politifaglige vurderinger. Utsatte gruppers opplevelser i m\u00f8te med politiet m\u00e5 hensyntas ved balanseringen av politiets evne til \u00e5 stanse kriminalitet, opp mot menneskerettighetenes skranker, jf. krav til proporsjonal maktbruk.<\/p>\n

2.1. Bev\u00e6pningssp\u00f8rsm\u00e5let<\/strong><\/h4>\n

Ombudet har begrenset kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve alle sidene av sp\u00f8rsm\u00e5let om alternative bev\u00e6pningsmodeller. Likevel vil ombudet knytte et par kommentarer til flertallets begrunnelse for generell bev\u00e6pning med utgangspunkt i v\u00e5rt mandat.<\/p>\n

I tredje avsnitt i kapittel 9.3.2.1. argumenterer flertallet for generell bev\u00e6pning blant annet p\u00e5 bakgrunn av det \u00f8kende antallet psykiatrioppdrag. Etter ombudets synspunkt b\u00f8r ikke oppdrag hvor politiet bist\u00e5r helsevesenet, v\u00e6re et argument for generell bev\u00e6pning. P\u00e5 dette punktet er ombudet enig i mindretallets vurdering om at bev\u00e6pning b\u00f8r unng\u00e5s i det lengste, og dessuten l\u00f8ses p\u00e5 andre m\u00e5ter i form av styrket samarbeid og kompetanseheving i politiet.<\/p>\n

Dersom departementet skulle g\u00e5 inn for en ordning med generell bev\u00e6pning m\u00e5 kravene til og rutinene for avv\u00e6pning i psykiatrioppdrag styrkes betraktelig. \u00d8vrige kommentarer om dette kan leses i forbindelse med anbefalingen om kompetanseheving innen psykiatri i politiutdanningen.<\/p>\n

Til slutt vil ombudet kommentere mindretallets poeng om at generell bev\u00e6pning b\u00f8r avvente til alle politidistrikt har f\u00e5tt erfaring med bruk av elektrosjokkv\u00e5pen, da dette antas \u00e5 svare ut et hittil udekket behov i politiets maktpyramide. Etter ombudets vurdering kan bruken av elektrosjokkv\u00e5pen i mange tilfeller v\u00e6re i bedre samsvar med proporsjonalitetskravet ved bruk av makt, jf. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 2. annet ledd.<\/p>\n

2.2. Endring av politiloven \u00a7 6 om barnets beste<\/strong><\/h4>\n

Ombudet er enig i utvalgets anbefaling om endringer i politilovens \u00a7 6 for \u00e5 fremheve de s\u00e6rlige hensyn som gjelder i m\u00f8te med barn.<\/p>\n

I forbindelse med v\u00e5r rapport \u00abKontroller uten kontroll\u00bb<\/span> har vi gjort en selvstendig vurdering av politiets hjemler for bruk av makt. Rapporten har et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 politiets anledning til \u00e5 anholde og visitere personer, alts\u00e5 mindre inngripende maktbruk, hvor etniske minoritetsungdom opplever seg s\u00e6rlig utsatt og tidvis diskriminert.<\/p>\n

I forbindelse med v\u00e5rt arbeid kartla vi en svakhet ved politiloven og dens forarbeider, i form av manglende beskrivelse av hvordan visitasjoner mot barn skal gjennomf\u00f8res. De alminnelige reglene for bruk av makt viser derimot til at midlene som anvendes skal st\u00e5 i forhold til \u201comstendighetene for \u00f8vrig\u201d, jf. \u00a7 6. Her er vil personens alder og s\u00e5rbarhet v\u00e6re relevant i vurderingen.<\/p>\n

Det vises til at forslagene i proposisjonen er ment \u00e5 motvirke vold og ran som beg\u00e5s av barn og unge, spesielt i storbyene og av ulike gjenger, jf. Ot.prp.nr. 58 (2001-2002), kapittel 2.1. Derfor vil ogs\u00e5 barn og unge kunne v\u00e6re ekstra utsatt for politiets bruk av makt. Barn har status som en s\u00e6rlig s\u00e5rbar gruppe, med rettigheter etter barnekonvensjonen. Dette er hensyn som taler for ytterligere presisjon i regelverket, supplert med konkrete retningslinjer som m\u00e5 implementeres i praksis og trenes p\u00e5.<\/p>\n

2.3. Gjennomgang av regelverket<\/h4>\n

I forbindelse med forslaget om gjennomgang av regelverket viser vi igjen til v\u00e5r rapport \u00abKontroller uten kontroll\u00bb og en av v\u00e5re anbefalinger, hvor vi p\u00e5 s. 49 problematiserer visitasjonshjemmelen i politiloven \u00a7 7 a i et menneskerettighetsperspektiv. Her konkluderer vi med at:<\/p>\n

\u00abOmbudet mener at visitasjonshjemmelen i politiloven \u00a7 7 a er problematisk i et menneskerettighetsperspektiv, b\u00e5de av hensyn til privatlivets fred og forbudet mot diskriminering. Da hjemmelen ble innf\u00f8rt, fremhevet departementet behovet for \u00e5 evaluere politiets praksis etter en viss virkeperiode. N\u00e5, 20 \u00e5r etter at regelen ble innf\u00f8rt, mener ombudet at en evaluering av politiets praktisering av bestemmelsen er p\u00e5 h\u00f8y tid\u00bb<\/em><\/p>\n

V\u00e5r begrunnelse for at det her er en risiko for brudd p\u00e5 menneskerettighetene, er uklarhetene med hensyn til begrensninger i tid og sted<\/em> for slike massevisitasjoner, og hvem <\/em>hjemmelen gir anledning til \u00e5 visitere innenfor visitasjonssonen, se rapportens s. 50.<\/p>\n

2.4. Bruk av spyttbeskytter<\/h4>\n

Ombudet er enig i utvalgets anbefaling om at det b\u00f8r gj\u00f8res en ny vurdering av bruken av spyttebeskytter.<\/p>\n

Vi har tidligere uttalt oss om denne praksisen, se blant annet v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til forslag til endring i straffegjennomf\u00f8ringsloven i 2019<\/span>, se avsnitt 2:<\/p>\n

\u00abOmbudet har i rapporten v\u00e5r uttrykt bekymring for situasjonen til psykisk syke innsatte, og innsatte med utviklingshemming. Personer med utviklingshemming har en forh\u00f8yet s\u00e5rbarhet for psykiske lidelser, og behandling av personer med psykisk utviklingshemming vil ofte kreve samarbeid p\u00e5 tvers av fagomr\u00e5der og spesialiteter. Ombudet mener dette viser hvorfor konsekvensene av innf\u00f8ringen av spytthette m\u00e5 vurderes spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne, i tr\u00e5d med forpliktelsene etter CRPD. Det er videre ikke redegjort for om det er vurdert om andre, egnede midler i stedet kan tas i bruk, for eksempel av de ansatte.<\/em><\/p>\n

Som departementet ogs\u00e5 har vist til, kan bruk av tvangsmidler virke nedverdigende og ydmykende for den som blir utsatt for det. I avveiningen mellom den risiko og potensielle skade et angrep medf\u00f8rer, og det ubehaget den innsatte utsettes for, har departementet kun gjort en kort vurdering, og ikke synliggjort hensynet til s\u00e6rlig s\u00e5rbare grupper, hvordan bruk av spytthette vil p\u00e5virke dem, veid opp mot hensynet til avverge spyttangrep. Ombudet mener dette er s\u00e6rlig p\u00e5krevd n\u00e5r det foresl\u00e5s \u00e5 ta i bruk et tvangsmiddel som skal tres over hodet til en innsatt som kan v\u00e6re i en spesielt s\u00e5rbar situasjon.\u00bb<\/em><\/p>\n

Den nevnte gruppen b\u00f8r f\u00e5 et s\u00e6rlig fokus ved en ny vurdering. Personer med klaustrofobi og astma er dessuten s\u00e6rlig utsatte grupper. I tillegg b\u00f8r den nye vurderingen kartlegge skadevirkninger i bred forstand, inklusive de psykiske f\u00f8lgende ved bruk av spyttebeskytter, herunder traumer.<\/p>\n

2.5. \u00d8kt fokus p\u00e5 barn og s\u00e5rbare grupper i politiutdanningen<\/h4>\n

Dette tiltres, ettersom politiets kompetanse til \u00e5 h\u00e5ndtere personer med psyko-sosiale og kognitive funksjonsnedsettelser har et forbedringspotensial. Ombudet viser til CRPD artikkel 4 1. i) om statens plikt til \u00e5 fremme oppl\u00e6ring i rettighetene som f\u00f8lger av konvensjonen, ogs\u00e5 for politiansatte som kommer i kontakt med mennesker med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

Videre er artikkel 8 av betydning, om staten skal treffe tiltak for a) \u00ab\u00f8kt bevisstgj\u00f8ring i hele samfunnet\u00bb om mennesker med nedsatt funksjonsevne, og \u00e5 \u00abfremme respekt for rettighetene og verdigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne\u00bb, og b) \u00abbekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, ogs\u00e5 de basert p\u00e5 kj\u00f8nn og alder, p\u00e5 alle livets omr\u00e5der\u00bb.<\/p>\n

Ihht artikkel 16 f\u00f8rste ledd er myndighetene forpliktet til \u00e5 iverksette oppl\u00e6ringsmessige tiltak for \u00e5 beskytte mennesker med funksjonsnedsettelser fra blant annet vold, jf. f\u00f8rste ledd:<\/p>\n

\u00abPartene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale, oppl\u00e6ringsmessige og andre hensiktsmessige tiltak for \u00e5 beskytte mennesker med nedsatt funksjonsevne mot alle former for utnytting, vold og misbruk b\u00e5de i og utenfor hjemmet, herunder kj\u00f8nnsbasert utnytting, vold og misbruk.\u00bb<\/em><\/p>\n

Det f\u00f8lger relevante anbefalinger av komit\u00e9en for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne i de avsluttende merknadene<\/span> til Norges f\u00f8rste rapport av 7. mai 2019. Det uttales i punkt 14 at Norge b\u00f8r samarbeide med funksjonshemmedes organisasjoner om \u00e5 gjennomf\u00f8re offentlige bevisstgj\u00f8rings- og utdanningsprogrammer for blant annet politiet, med sikte p\u00e5 \u00e5 bekjempe negative stereotypier, fordommer og spr\u00e5k om mennesker med nedsatt funksjonsevne i samfunnet. I forlengelsen av dette vil vi oppfordre til at politiet i sin kommunikasjon, b\u00e5de internt og eksternt, er p\u00e5passelige med egen spr\u00e5kbruk n\u00e5r det gjelder voldsbruk mot personer med funksjonsnedsettelser, n\u00e5r det gjelder foranledningen og personkarakteristika. Vi viser blant annet til anbefalingene i The Ruderman White paper on media coverage of law enforcement use of force and disability<\/span> s. 40.<\/p>\n

Vi tilslutter oss utvalgets konklusjon om at dette fokuset m\u00e5 styrkes.<\/p>\n

2.6. \u00d8kt fokus p\u00e5 barn og s\u00e5rbare grupper i vedlikeholdstreningen<\/strong><\/h4>\n

Politih\u00f8gskolen b\u00f8r ha \u00f8kt fokus p\u00e5 barn og andre s\u00e5rbare grupper. Se for \u00f8vrig kommentar i avsnitt 2.5.<\/p>\n

2.7. Registrering og rapportering om maktmiddelbruk<\/strong><\/h4>\n

En forutsetning for etterlevelse av politiets grunnprinsipp nummer 10, om at \u00abpolitiet skal v\u00e6re underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side\u00bb er at bruken av maktmidler blir registrert og offentliggjort.<\/p>\n

Dette har ombudet kommunisert i flere anledninger i forbindelse med debatten om kvitteringsordning, som i sin kjerne er et sp\u00f8rsm\u00e5l om krav til notoritet i forbindelse med politiets maktut\u00f8velse. Vi mener at dette er mangelfullt per i dag, se blant annet v\u00e5r overnevnte rapport \u00abKontroller uten kontroll\u00bb, side 47 om frav\u00e6ret av begrunnelsesplikt ved politikontroller.<\/p>\n

Som nevnt innledningsvis, har ombudet et lovfestet ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med om norsk lov, politikk og forvaltningspraksis er i samsvar med CERD. Konvensjonen er inkorporert gjennom likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 5 og gjelder som norsk lov.<\/p>\n

FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 f\u00f8rer tilsyn med at konvensjonen etterleves. Dessuten gir komit\u00e9en anbefalinger til statene som er tilsluttet konvensjonen, herunder Norge.<\/p>\n

I desember 2020 utga komit\u00e9en generell anbefaling nr. 36 om raseprofilering<\/span>. Komiteens anbefaling nr. 50 gjelder statens registrering av data og komiteen anbefaler statene \u00e5 \u00aboverv\u00e5ke disaggregerte data for rettsh\u00e5ndhevingspraksis, eks. ID-kontroll, trafikkontroll, grensekontroll, som inkluderer informasjon om de forbudte grunnene for etnisk diskriminering. Opplysningene b\u00f8r omfatte \u00e5rsaken til kontroll og resultatene av kontroll. Anonymisert statistikk b\u00f8r gj\u00f8res tilgjengelig for publikum og diskuteres med lokalsamfunnene\u00bb<\/p>\n

Utvalgets forslag om mer utstrakt registrering og offentliggj\u00f8ring av data kan s\u00e5ledes v\u00e6re i samsvar med denne anbefalingen.<\/p>\n

Videre vil ombudet vise til relativt ny rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) som nettopp synliggj\u00f8r viktigheten av registrering av likestillingsrelevante data i politiets arbeid. Den aktuelle dommen er Basu v. Germany<\/span> avsagt 18.10.2022, hvor EMD kom til brudd p\u00e5 artikkel 8, 14 og 13.<\/p>\n

Saken gjaldt lovligheten av politiets identitetskontroll av klageren, Basu med indisk opphav og utseende. Basu mente at politiet ikke hadde rettslig grunnlag for kontrollen, og videre at kontrollen var diskriminerende siden det kun var han og datteren som ble kontrollert. Staten p\u00e5stod at kontrollen var utf\u00f8rt med hjemmel i lov.<\/p>\n

EMD kom til at kontrollen av Basu utgjorde et inngrep i art. 8. P\u00e5 grunn av mangelfull etterforskning av et ikke tilstrekkelig uavhengig organ, ble bevisbyrden snudd til saks\u00f8kers fordel. Tyske myndigheter evnet ikke \u00e5 bevise at etnisk profilering ikke<\/em> hadde hendt, og EMD konkluderte derfor med brudd p\u00e5 artikkel 14 og 8.<\/p>\n

Ombudet vil trekke frem dommer Pavlis interessante uttalelse i sin dissenterende begrunnelse, hvor han p\u00e5peker en interessant problemstilling i avsnitt 20 (iv):<\/p>\n

\u00abSom en juridisk og praktisk utfordring er innsamling av statistikk eller operative politiregistre p\u00e5 rasemessige eller etniske grunnlag i mange land forbudt ved lov om diskriminering. Paradoksalt nok kan det imidlertid gj\u00f8re det mye vanskeligere for b\u00e5de offentlige tilsynsorganer og mulige ofre for profilering \u00e5 vurdere og demonstrere den mulige eksistensen av indirekte diskriminering gjennom forankret eller uformell praksis innen rettsh\u00e5ndhevelse og andre domener\u00bb. <\/em><\/p>\n

Slik ombudet forst\u00e5r Pavlis bekymring, har etnisk minoriteter eller andre som opplever overkontroller og profilering av politiet, sv\u00e6rt begrenset mulighet til \u00e5 dokumentere dette. En form for registrering av etnisk utseende eller innvandrerbakgrunn, vil kunne bidra til \u00e5 dokumentere strukturell diskriminering, for s\u00e5 \u00e5 kunne forhindre en uthuling av diskrimineringsvernet.<\/p>\n

Ombudet er derfor sv\u00e6rt positive til utvalgets forslag i avsnitt 8.5 om registrering av etnisitet, med inspirasjon fra England. N\u00e5r det gjelder den n\u00e6rmere utformingen og tilpasningen til norsk kontekst b\u00f8r interesseorganisasjoner som jobber for etniske minoriteter i Norge involveres.<\/p>\n

Et tilsvarende behov for \u00e5 registrere psyko-sosial, kognitiv og \u00f8vrige funksjonsnedsettelse hos personer som politiet bruker maktmidler mot er ogs\u00e5 \u00f8nskelig fra v\u00e5rt perspektiv. Dette vil v\u00e6re i tr\u00e5d med CRPD art. 31 om myndighetenes plikt til \u00e5 innhente data for \u00e5 utforme politikk som gir konvensjonen virkning. I den anledning er artikkel 16 om rett til frihet fra vold relevant. Et system for slik registrering m\u00e5 selvsagt utvikles i samarbeid med relevante akt\u00f8rer fra sivilt samfunn, jf. CRPD artikkel 4, 3.<\/p>\n

Igjen viser vi til CRPD-komit\u00e9ens merknader til Norge fra 2019, hvor det uttales i punkt 49 at:<\/p>\n

Komiteen er bekymret over mangelen p\u00e5 konsistent statistikk om mennesker med nedsatt funksjonsevne og mangelen p\u00e5 menneskerettighetsindikatorer i tilgjengelige data, som gj\u00f8r det vanskelig for konvensjonsparten \u00e5 utvikle hensiktsmessig politikk.<\/em><\/p>\n

Ogs\u00e5 offentlig organ med kompetanse om personvernlovgivningen, som Datatilsynet b\u00f8r involveres ved utformingen av registreringssystemet.<\/p>\n

2.8. Opprettelse av et \u00abmaktmiddelr\u00e5d\u00bb<\/strong><\/h4>\n

At samfunnet f\u00f8rer effektiv kontroll med politiet er som nevnt forankret i politiets grunnprinsipper. Vi er av den oppfatning at en slik form for kontroll er mangelfullt per i dag. Et maktmiddelr\u00e5d er egnet til \u00e5 dekke et behov for en slik form for kontroll.<\/p>\n

Ombudet har tidligere foresl\u00e5tt at Justisdepartementet oppretter faste ungdomsr\u00e5d i alle politidistrikt, se v\u00e5rt brev til Justisdepartementet, sendt 26.juni 2020. S\u00e5 vidt oss bekjent ble forslaget opprinnelig presentert av Antirasistisk senters ungdomsorganisasjon, Agenda X, i m\u00f8te med Oslo politidistrikt juni 2020. Barnefaglig kompetanse b\u00f8r inkluderes i dette r\u00e5det, slik utvalget foresl\u00e5r. R\u00e5det b\u00f8r dessuten ha en ungdomsrepresentant.<\/p>\n

Videre b\u00f8r r\u00e5det ha god kunnskap om menneskerettigheter, herunder rettigheter som f\u00f8lger av CRPD, samt involvere personer med psyko-sosial og kognitive funksjonsnedsettelser, jf. CRPD artikkel 4, 3.<\/p>\n

Vi viser igjen til CERDs generelle anbefalinger nr. 36, punkt 48 om \u00abcommunity policing\u00bb hvor statene oppfordres til \u00e5:<\/p>\n

\u00abengasjere personer og grupper som opplever etnisk diskriminering og ta hensyn til den unike konteksten hvert lokalsamfunn representerer. Dette for \u00e5 forbedre kommunikasjonen og \u00f8ke tilliten mellom akt\u00f8rene. I tillegg til ledere b\u00f8r kvinner, underrepresenterte grupper p\u00e5 lederniv\u00e5 og unge ogs\u00e5 involveres\u00bb. <\/em><\/p>\n

Etter v\u00e5r vurdering kan et maktmiddelr\u00e5d kan v\u00e6re egnet til \u00e5 etterleve denne anbefalingen, og sikre kontinuitet i dialogen mellom sivilt samfunn og politimyndighetene.<\/p>\n

I det f\u00f8lgende vil v\u00e5r oppfatning om manglende kontrollfunksjoner begrunnes.<\/p>\n

Vi viser til spesialenhetens vedtak som er omtalt i utvalgets rapport kapittel 7.10.2 til 7.10.6. I likhet med utvalget selv, har ombudet hverken kompetanse eller tilstrekkelig kunnskap om de fem hendelsene, til \u00e5 overpr\u00f8ve spesialenhetens vedtak. Ombudet vil derfor ikke vurdere om politiet kunne handlet annerledes i \u00f8yeblikket hvor d\u00f8delig skudd ble avfyrt.<\/p>\n

Ombudet er enig i at situasjonene som beskrives er sv\u00e6rt komplekse, hvor flere enn politiet er en relevant akt\u00f8r med et ansvar. Dette illustreres blant annet i helsetilsynets nylige konklusjon<\/span> i saken hvor den 33 \u00e5r gamle mannen ble drept i Thereses gate p\u00e5 Bislett i 2021. Konklusjonen var at vedkommende ikke hadde mottatt forsvarlig helsehjelp.<\/p>\n

Likevel mener ombudet at det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om spesialenheten i tilstrekkelig grad vurderer politiets handlingsalternativer forut for \u00f8yeblikket hvor de d\u00f8delige skuddene ble avfyrt. Jaren-saken illustrerer denne tilbakeholdenheten hos spesialenheten, hvor vedkommende mottok bes\u00f8k fra helsetjenesten, som ba om bistand fra politiet, som videre ba om forsterkninger fra beredskapstroppen. Likevel er det kun n\u00f8dvergesituasjonen som blir vurdert av spesialenheten.<\/p>\n

Et maktmiddelr\u00e5d kan v\u00e6re egnet til \u00e5 vurdere hendelsesforl\u00f8p i slike kritiske situasjoner p\u00e5 et bredere grunnlag, hvor samhandlingen mellom helsetjenester og politiet blir sett i sammenheng. Det f\u00f8lger av psykisk helsevernloven \u00a7 2-1 at personer md psykiske lidelser har rett til n\u00f8dvendig helsehjelp fra kommune og spesialisthelsetjeneste. Det foreligger videre tvangshjemmel i psykisk helsevernloven \u00a7 3-3 nr. 4 som gir adgang til bruk av tvang ved \u00abn\u00e6rliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse\u00bb. Et av vilk\u00e5rene for tvang er at \u00abFrivillig psykisk helsevern har v\u00e6rt fors\u00f8kt, uten at dette har f\u00f8rt fram, eller det er \u00e5penbart form\u00e5lsl\u00f8st \u00e5 fors\u00f8ke\u00bb jf. psykisk helsevernlov \u00a7 3-3.<\/p>\n

Ombudet konstaterer at samtlige av de fem sakene, som endte med politidrap p\u00e5 fem menn med antatt psyko-sosiale funksjonsnedsettelser, endte med spesialenhetens henleggelse. P\u00e5 generelt grunnlag vil vi mene at det er uheldig at ingen av de siste \u00e5rs politidrap er behandlet av domstolene. Dette kunne styrket borgernes tillit til systemet og eventuelt v\u00e6rt et nyttig korrektiv for spesialenheten. I den forbindelse viser vi til CRPD artikkel 13 om at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha effektiv tilgang til rettssystemet p\u00e5 lik linje med andre.<\/p>\n

Vi viser s\u00e6rlig til en sak fra Aust-Agder<\/span>, hvor en politibetjent slo en mann p\u00e5 legevakten flere ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg p\u00e5 ei b\u00e5re. Spesialenheten ville henlegge saken, men vedtaket ble endret av Riksadvokaten. Saken endte med fellende dom mot politibetjenten som ble id\u00f8mt fengselsstraff.<\/p>\n

Dessuten er ombudet kritisk til at Riksadvokaten er ankeinstans til spesialenheten, all den tid Riksadvokaten er underlagt Justisdepartementet og er en del av p\u00e5talehierarkiet, og dermed ikke en uavhengig instans. Vi viser dessuten til at uavhengigheten til det norske systemet for tilsyn med politiet kan styrkes sammenlignet med andre europeiske land, se artikkelen \u00abThe fourth power. <\/span>A mapping of police oversight agencies in Europe and Quebec\u201d<\/span> av Simon Varaine og Sebastian Roch\u00e9 hvor politiets kontrollinstanser i alle europeiske land kartlegges og m\u00e5les mot hverandre ut ifra kriterier for blant annet uavhengighet, ressurser og kompetanse. Her blir det norske systemet kritisert for frav\u00e6ret av \u00e5rem\u00e5lsperiode for lederposisjonen: \u00abThe Norwegian Bureau for the Investigation of Police Affairs is a special case in this respect, since the mandate of the head has no fixed term, which is considered a dangerous situation for independence in IRA studies\u201d, se s. 19.<\/p>\n

2.9. Styrket samarbeid mellom politi og psykiatri<\/strong><\/h4>\n

Dette forslaget tiltres og m\u00e5 anses som en n\u00f8dvendighet for \u00e5 oppfylle rettighetene i henhold til CRPD.<\/p>\n

Ombudet understreker at en grunnleggende forst\u00e5else av forutsetningene som ligger til grunn i CRPD. Personer som er i desperate situasjoner og ber om hjelp kan oppf\u00f8re seg avvikende og til dels irrasjonelt. En funksjonsnedsettelse kan aldri i seg selv legitimere en forutinntatt holdning som ender med at noen blir drept av politiet.<\/p>\n

2.10. Forskning p\u00e5 politiets maktmiddelbruk<\/strong><\/h4>\n

Dette tiltres. Vi viser for \u00f8vrig til v\u00e5r anbefaling i brev til Justisdepartementet av 26.juni 2020, hvor vi blant annet retter s\u00f8kelyset p\u00e5 komparative studier, slik det er etterlyst i blant annet Randi Solhjells forskning<\/span>. I Solhjells forskning er det etniske minoritetsungdom som er i fokus. M\u00f8tene mellom personer med psykiske eller kognitive funksjonsnedsettelser er tilsvarende interessant \u00e5 forske p\u00e5 med et komparativt blikk, da det er gode grunner for at partene oppfatter situasjonen og s\u00e6rlig bruken av makt p\u00e5 veldig forskjellig m\u00e5te.<\/p>\n

3. Avslutning<\/h4>\n

Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget.<\/p>\n

Vennlig hilsen<\/p>\n

Bj\u00f8rn Erik Thon<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

Kathinka Theodore Aakenes Vik<\/p>\n

seniorr\u00e5dgiver<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n
Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet 1. Innledning Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og gir veiledning innen diskrimineringslovgivningen til alle som henvender seg til oss. Ombudet har tilsynsansvar med at norsk rett og […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[32],"class_list":["post-16418","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-32"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet 1. Innledning Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og gir veiledning innen diskrimineringslovgivningen til alle som henvender seg til oss. Ombudet har tilsynsansvar med at norsk rett og […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2023-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2023-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet 1. Innledning Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og gir veiledning innen diskrimineringslovgivningen til alle som henvender seg til oss. Ombudet har tilsynsansvar med at norsk rett og […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/","name":"H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2023-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2023-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-politiets-bruk-av-maktmidler\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar: Politiets bruk av maktmidler"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16418"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16418\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16418"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16418"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}