{"id":16419,"date":"2023-01-01T00:00:00","date_gmt":"2023-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-2-overordnet-om-bruk-av-isolasjon-og-tvang-i-fengsel-og-diskrimineringsrettslige-perspektiver\/"},"modified":"2023-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2023-01-01T00:00:00","slug":"2023-horingssvar-2-overordnet-om-bruk-av-isolasjon-og-tvang-i-fengsel-og-diskrimineringsrettslige-perspektiver","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-2-overordnet-om-bruk-av-isolasjon-og-tvang-i-fengsel-og-diskrimineringsrettslige-perspektiver\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar: Overordnet om bruk av isolasjon og tvang i fengsel og diskrimineringsrettslige perspektiver"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar: Overordnet om bruk av isolasjon og tvang i fengsel og diskrimineringsrettslige perspektiver<\/h1>\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 2. februar 2023 der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt forslag til endringer i straffegjennomf\u00f8ringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 1. juni 2023, og utsatt frist 15. juni<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

1. Innledning<\/h4>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant annet kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

Vi mener det er positivt at departementet gjennomg\u00e5r bestemmelsene i straffegjennomf\u00f8ringsloven, med m\u00e5l om \u00e5 redusere bruken av tvang og isolasjon i norske fengsler. Med utgangspunkt i v\u00e5rt lovfestede tilsynsmandat, har vi f\u00f8rst noen overordnede merknader til de aktuelle problemstillingene. Deretter har vi enkelte merknader til enkelte av de konkrete forslagene.<\/p>\n

2. Overordnet om bruk av isolasjon og tvang i fengsel og diskrimineringsrettslige perspektiver<\/h4>\n

Ombudet mener at forslagene til endringer i straffegjennomf\u00f8ringsloven, ikke tydelig nok adresserer de alvorlige utfordringene med bruk av isolasjon og tvang i norske fengsler, og vi savner en vurdering av forslagene til endringer i straffegjennomf\u00f8ringsloven i lys av forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).[1]<\/a><\/p>\n

Bruk av tvang og isolasjon i kriminalomsorgen begrenser enkelte av de mest grunnleggende menneskerettighetene enhver har: retten til personlig frihet og sikkerhet og respekt for fysisk og mental integritet. Ikke-diskrimineringsprinsippet forbyr i tillegg diskriminering i det offentliges myndighetsut\u00f8velse. Likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 24 sl\u00e5r fast at alle har rett p\u00e5 likeverdige og trygge tjenester, tilpasset den enkeltes behov, og at offentlige myndigheter skal jobbe aktivt for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering.<\/p>\n

Vi viser videre til at innsatte ogs\u00e5 har et diskrimineringsvern. Blant annet har personer med psykisk, fysisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse et vern mot diskriminering etter likestilling- og diskrimineringsloven \u00a7 6. If\u00f8lge Cramer (2014) er det kun 8 % av innsatte som ikke har tegn til psykisk lidelse.[2]<\/a> Stadig flere innsatte har i tillegg somatiske sykdommer, aldersrelaterte lidelser og fysiske funksjonsnedsettelser.[3]<\/a><\/p>\n

Innsatte med psykiske helseutfordringer og lavt funksjonsniv\u00e5 har et s\u00e6rlig behov for oppf\u00f8lging fra fengselets helsetjeneste. Etter blant annet CRPD art. 14 nr. 2 skal myndighetene sikre at funksjonshemmede, herunder personer med psykiske lidelser, som lovlig frihetsber\u00f8ves, ivaretas, herunder gjennom rimelig tilrettelegging. B\u00e5de Sivilombudet og LDO har likevel funnet at innsatte med psykiske utfordringer opplever \u00e5 bli kasteball i systemet, det vil si at de fremstilles for innleggelse i tvungent psykisk helsevern, for eksempel ved en akutt psykiatrisk avdeling, men at de etter \u00e9n eller noen f\u00e5 dager sendes tilbake til fengselet. Etter korte opphold i tvungent psykisk helsevern kommer innsatte ofte tilbake til isolasjon i fengslene uten hverken behandlingstilbud eller annen n\u00f8dvendig tilrettelegging. Dersom innsatte med psykiske helseutfordringer skal f\u00e5 et likeverdig og tilstrekkelig tilrettelagt helsetilbud, mener ombudet at de blant annet m\u00e5 f\u00f8lges opp tettere av helsepersonell i fengsel enn det som gj\u00f8res i dag.<\/p>\n

Flere studier viser at kvinner opplever diskriminering i fengsel. I februar i \u00e5r uttrykte FNs kvinnediskrimineringskomit\u00e9 sin sterke bekymring for den h\u00f8ye raten av selvmordsfors\u00f8k og sannsynligheten for selvskading blant kvinnelige innsatte. Komiteen fremhevet at de psykiske helsetjenestene som finnes, ikke er tilpasset kvinnenes spesifikke behov, og anbefalte Norge \u00e5 sikre at kvinner i fengsel har full tilgang til kj\u00f8nnssensitive helsetjenester, inkludert psykiske helsetjenester. Sivilombudet varslet i brev til Justisdepartementet 23. mars 2023 om kritiske og livstruende forhold ved Bredtveit fengsel- og forvaringsanstalt. De advarer om at flere av deres forel\u00f8pige funn tilsier at det i dag er en klar risiko for at kvinner i fengsel utsettes for krenkelse av retten til liv og forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff, blant annet som f\u00f8lge av bruk av tvang og utelukkelse\/isolasjon. Selv om det er iverksatt strakstiltak, rapporterer innsatte ved Bredtveit fortsatt om omfattende og skadelig bruk av isolasjon ved fengselet.[4]<\/a> Det er derfor behov for en betydelig skjerping av lovverket slik at isolasjon ikke forekommer i et s\u00e5 stort omfang overfor kvinnelige innsatte.<\/p>\n

Til sist uttrykker Sivilombudet sterk bekymring for at spr\u00e5kproblemer og andre forhold som knytter seg til den innsattes minoritetsbakgrunn, \u00f8ker risikoen for isolasjon, herunder plassering p\u00e5 sikkerhetscelle.[5]<\/a><\/p>\n

Straffegjennomf\u00f8ringsloven b\u00f8r etter dette reflektere forpliktelsen kriminalomsorgen har til \u00e5 sikre likeverdige tjenester for innsatte i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 24, herunder plikten til \u00e5 tilrettelegge slik at innsatte f\u00e5r full tilgang til helsetjenester i fengsel tilpasset den enkeltes spesifikke behov.<\/p>\n

3. Til h\u00f8ringsnotatets kapittel 4 og 5<\/h4>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget om at straffegjennomf\u00f8ringsloven suppleres med en henvisning til internasjonale konvensjoner, og at straffegjennomf\u00f8ringsloven b\u00f8r suppleres med en henvisning til retten til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven. Som det fremg\u00e5r av v\u00e5re \u00f8vrige merknader, er dette imidlertid ikke tilstrekkelig. Vi ser ogs\u00e5 grunn til \u00e5 fremheve at internasjonale konvensjoner allerede gjelder p\u00e5 det niv\u00e5et de er gjennomf\u00f8rt i norsk rett – ogs\u00e5 under straffegjennomf\u00f8ring, samt at retten til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven allerede gjelder for innsatte.<\/p>\n

4. Til h\u00f8ringsnotatets kapittel 7<\/h4>\n

Ombudet mener i likhet med departementet at det er n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re endringer i straffegjennomf\u00f8ringsloven \u00a7 17, for \u00e5 tydeliggj\u00f8re at alle innsatte skal ha tilstrekkelig tid utenfor cellen, sikres fellesskap og tilstrekkelig menneskelig kontakt i fengsel. Sivilombudets s\u00e6rskilte melding til Stortinget om isolasjon i norske fengsler, viser at isolasjon og begrenset fellesskap er et utbredt problem i norske fengsler. Det til tross for at isolasjon, blant annet if\u00f8lge Mandela-reglene, bare skal benyttes i helt ekstraordin\u00e6re tilfeller, som en siste utvei og for s\u00e5 kort tid som mulig, og at isolasjon der innsatte tilbringer 22 timer i d\u00f8gnet eller mer uten meningsfull menneskelig kontakt, if\u00f8lge reglene skal v\u00e6re forbudt hvis den p\u00e5g\u00e5r i over 15 dager sammenhengende (regel 44). Slik ogs\u00e5 departementet viser til, vil isolasjon i 22 timer i d\u00f8gnet v\u00e6re helseskadelig, og kan etter en konkret vurdering utgj\u00f8re umenneskelig og nedverdigende behandling.[6]<\/a> I tilfeller der innsatte er utelukket fra fellesskap etter straffegjennomf\u00f8ringsloven \u00a7 37, uttaler FNs torturkomit\u00e9 at m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at disse innsatte: \u00abbenefit from such contact for at least two hours every day and preferably more.\u00bb Ved utelukkelse fra fellesskap er det ogs\u00e5 en risiko for brudd p\u00e5 EMK artikkel 3 og 8.<\/p>\n

Vi er bekymret for om forslaget til ordlyd i strgjfl. \u00a7 17, tydelig nok f\u00e5r frem at to timer daglig med menneskelig kontakt er et absolutt minimum, og at isolasjon som inneb\u00e6rer innl\u00e5sing i 22 timer eller mer, vil v\u00e6re forbudt lenger enn 15 sammenhengende dager etter Mandela-reglene. Vi anbefaler departementet \u00e5 vurdere \u00e5 utvide retten innsatte har til meningsfull kontakt med andre personer til mer enn to timer i d\u00f8gnet, jf. Mandela-regel nr. 44.<\/p>\n

At bestemmelsen om retten til \u00e5 v\u00e6re utend\u00f8rs (\u00a7 22) gj\u00f8res mer forpliktende, er positivt. Vi mener likevel at straffegjennomf\u00f8ringsloven p\u00e5 dette punktet m\u00e5 gjenspeile kravet etter Mandela-reglene om at alle innsatte skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 oppholde seg minst <\/em>en time i friluft hver dag. Forslaget til formulering av bestemmelsens ordlyd er etter v\u00e5rt skj\u00f8nn for lite forpliktende. Vi mener at ordlyden: \u00abdersom noe<\/em> er til hinder for utend\u00f8rs opphold, skal den innsatte f\u00e5 mulighet til fysisk aktivitet utenfor cella.\u00bb, i for stor grad \u00e5pner for at det gj\u00f8res unntak fra hovedregelen om utend\u00f8rs opphold hver dag.<\/p>\n

Til h\u00f8ringsnotatets kapittel 8 \u2013 standard for ul\u00e5st celle<\/h4>\n

Vi viser til internasjonale standarder og nasjonale overv\u00e5kningsmekanismer som peker i retning av at innsatte b\u00f8r ha (mulighet til) minst 8 timer fellesskap med andre innsatte per dag. Den europeiske torturforebyggingskomiteen anbefaler det samme for varetektsinnsatte, og at niv\u00e5et b\u00f8r v\u00e6re h\u00f8yere for ordin\u00e6re innsatte. De understreker at den innsatte ogs\u00e5 skal kunne drive med meningsfulle aktiviteter under fellesskap.[7]<\/a> Ogs\u00e5 FNs menneskerettighetskomit\u00e9 og FNs torturkomit\u00e9 anbefaler lovfesting av innsattes rett til minst 8 timer fellesskap med andre. I Danmark er det h\u00f8yst tillatt \u00e5 l\u00e5se inn innsatte p\u00e5 cellen i 12 timer i d\u00f8gnet i h\u00f8ysikkerhetsfengsel, og i 11 timer i \u00e5pne fengsler hvis det er n\u00f8dvendig ut fra ordens- eller sikkerhetsmessige hensyn. I Sverige kan ikke innsatte l\u00e5ses inn p\u00e5 cellen i mer enn 10\/12 timer per d\u00f8gn.<\/p>\n

Vi vet at omfattende isolasjon og mangel p\u00e5 menneskelig kontakt vil kunne gi varige isolasjonsskader, s\u00e6rlig blant personer som fra f\u00f8r har psykiske plager eller lidelser eller utviklingshemming[8]<\/a>. Etter en konkret vurdering vil det ogs\u00e5 kunne utgj\u00f8re umenneskelig og nedverdigende behandling i strid med blant annet EMK artikkel 3, grunnloven \u00a7 93 og CRPD artikkel 15. I tillegg kan det som nevnt v\u00e6re i strid med retten til privatliv i EMK artikkel 8. Sannsynligvis vil det heller ikke bidra til form\u00e5let om rehabilitering av innsatte til et liv i frihet etter soning, jf. straffegjennomf\u00f8ringsloven \u00a7 2.[9]<\/a> Vi reagerer p\u00e5 at det forsl\u00e5s mindre forpliktende bestemmelser enn de har i v\u00e5re naboland som det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med.<\/p>\n

Vi st\u00f8tter derfor Den europeiske forebyggingskomit\u00e9s (CPT), FNs menneskerettighetskomit\u00e9, FNs torturkomit\u00e9, Sivilombudets, og NIMs anbefaling om at det b\u00f8r etableres en standard om at innsatte skal ha mulighet til minst <\/em>8 timer fellesskap med andre innsatte per dag. Ombudet mener dette b\u00f8r formuleres som en rettighet for den innsatte, og mener dermed at forslaget til formulering i \u00a7 17 er for lite forpliktende.<\/p>\n

Departementet viser i sin vurdering til bemerkninger fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets medlemmer av Justiskomiteen til innstilling i sak Innst. 545 S (2020-2021), om at andre tiltak m\u00e5 komme p\u00e5 plass f\u00f8r man vurderer en standardisert utl\u00e5sningstid.<\/p>\n

Til dette \u00f8nsker ombudet \u00e5 bemerke at tvangsbegrensningslovsutvalget i NOU 2019:14 omtaler at \u00e5 innf\u00f8re bestemmelser om \u00e5 redusere tvangsbruken, faktisk reduserer bruken av tvang. Videre fant de at behovet for \u00e5 bruke tvang, begrenses hvis man innf\u00f8rer tiltak som er tvangsreduserende. Selv om konteksten de omtaler var psykisk helsevern, det vil si sivil frihetsber\u00f8velse, mener vi dette er l\u00e6rdom som er relevant hva ang\u00e5r mulighet for \u00e5 forebygge bruk av isolasjon og tvangsmiddel ogs\u00e5 overfor straffed\u00f8mte i fengsel. Som eksempel trekker de fram at \u00e5 endre fra lukkede til \u00e5pne avdelinger, gj\u00f8r at det blir mindre behov for \u00e5 bruke tvang (i form av eksempelvis innl\u00e5sning).[10]<\/a> Ombudet er blant annet p\u00e5 bakgrunn av dette skeptisk til at andre tiltak m\u00e5 komme p\u00e5 plass f\u00f8r man vurderer en standardisert utl\u00e5sningstid, og mener at det er riktig \u00e5 lovfeste en standardisert utl\u00e5sningstid som en rettighet for den enkelte innsatte.<\/p>\n

5. Til h\u00f8ringsnotatets kapittel 10 om regelverket om utelukkelse fra fellesskap med andre<\/h4>\n

Norske myndigheter har gjentatte ganger blitt kritisert av blant andre FNs torturkomit\u00e9 for manglende oversikt over omfanget av isolasjon.[11]<\/a> Et uklart lovverk har ogs\u00e5 f\u00f8rt til at vedtak om utelukkelser registreres ulikt ved forskjellige fengsler. Dette skyldes blant annet at det ikke er definert hvor mange timer utenfor cella innsatte normalt skal ha. D\u00e5rlig registreringer medf\u00f8rer at ansvarlige myndigheter ikke har tilgang til styringsinformasjon som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne vurdere tiltak for \u00e5 redusere bruken av isolasjon og begrense skadevirkningene.[12]<\/a><\/p>\n

Ombudet mener etter dette at det er et stort behov for \u00e5 lovfeste en definisjon av utelukkelse, \u00e5 lovfeste under hvilke omstendigheter utelukkelse kan benyttes og for hvor lenge dette kan benyttes, samt lovfeste en plikt til \u00e5 registrere alle former for utelukkelse fra fellesskapet.<\/p>\n

Vi mener det er positivt at departementet foresl\u00e5r at utelukkelse krever enkeltvedtak. Vi mener at ogs\u00e5 selvisolasjon b\u00f8r kreve enkeltvedtak.<\/p>\n

Ombudet er positive til at departementet utarbeider en definisjon av begrepet utelukkelse, som kan innarbeides i straffegjennomf\u00f8ringsloven. Ombudet mener at det er mest hensiktsmessig \u00e5 angi i loven at innsatte som har mindre fellesskap enn et visst antall timer per dag, skal anses som utelukket. En slik tiln\u00e6rming har ogs\u00e5 NIM argumentert for i sin \u00e5rsmelding for 2020.<\/p>\n

Vi st\u00f8tter likevel ikke forslaget om \u00e5 lovfeste at definisjonen skal knyttes til fire timer per dag. Som nevnt peker internasjonale standarder og nasjonale overv\u00e5kningsmekanismer i retning av at innsatte b\u00f8r ha (mulighet til) minst 8 timer fellesskap med andre innsatte per dag.[13]<\/a> Vi mener derfor at man m\u00e5 lovfeste en standard som er i tr\u00e5d med disse anbefalingene. Dersom eldre bygningsmasse og lav bemanning gj\u00f8r det umulig for kriminalomsorgen \u00e5 sikre innsatte \u00e5tte timer felleskap med andre, mener ombudet at bevilgningene til kriminalomsorgen m\u00e5 \u00f8kes, i stedet for at man lovfester en standard som er i strid med menneskerettslige anbefalinger.<\/p>\n

6. Til h\u00f8ringsnotatets kapittel 11 om hva reglene om utelukkelse b\u00f8r g\u00e5 ut p\u00e5<\/h4>\n

Ombudet bemerker at innholdet i bestemmelsene i straffegjennomf\u00f8ringsloven \u00a7 37 flg. gir Kriminalomsorgen vid adgang til \u00e5 utelukke innsatte fra fellesskapet. Dette er kritisert av blant andre NIM og Sivilombudet.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder utelukkelse p\u00e5 grunn av forhold ved den innsatte, mener ombudet at n\u00e5v\u00e6rende regler i for stor grad \u00e5pner for denne type utelukkelse.<\/p>\n

Vi st\u00f8tter departementets forslag om \u00e5 fjerne hjemmelen til \u00e5 utelukke for \u00e5 \u00abopprettholde ro, orden og sikkerhet\u00bb, som er for lite presis.<\/p>\n

Vi mener at forslag til utelukkelse etter \u00a7 37 a, b\u00f8r deles opp i to bestemmelser. Blant annet vil forholdsmessighetsvurderingen av om utelukkelse er n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre den innsatte i \u00e5 skade seg selv, og om utelukkelse er n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre den innsatte i \u00e5 skade andre, v\u00e6re ulik. Derfor vil det v\u00e6re mer hensiktsmessig \u00e5 regulere dette i to ulike bestemmelser.<\/p>\n

Videre skal form\u00e5let med utelukkelse etter \u00a7 37 a v\u00e6re \u00e5 forebygge skade. Forskning viser imidlertid at utelukkelse kan bidra til \u00e5 forsterke og forverre psykiske plager\/lidelser. I rapporten \u00abLengst inne i fengselet \u2013 kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp\u00bb, vises det blant annet til at flere studier finner en sammenheng mellom isolasjon og selvmord i fengsel, at det er p\u00e5vist en sammenheng mellom isolasjon, psykisk helse og selvskading, og at selvskading blant annet er assosiert med \u00e5 ha v\u00e6rt minst \u00e9n gang i isolasjon og med alvorlig psykisk sykdom.[14]<\/a> I den samme rapporten beskrives ogs\u00e5 bruken av isolasjon i kvinnefengsel som en ond sirkel, der psykisk sykdom blir besvart med isolasjon fra fengselets side, noe som kan produsere mer sykdom og mer isolasjon.[15]<\/a> Selv om utelukkelse kan forhindre skade p\u00e5 kort sikt, vil risikoen for framtidig skade \u00f8ke. Ombudet savner derfor en redegj\u00f8relse av hvordan departementet mener at utelukkelse skal forebygge at den innsatte skader seg selv. Vi mener ogs\u00e5 at det m\u00e5 tydeliggj\u00f8res at utelukkelse kun kan benyttes der det ikke finnes mindre inngripende, alternative tiltak, for eksempel forebyggingstiltak av sosialfaglig karakter. Her bemerker vi som nevnt tidligere at staten skal sikre at funksjonshemmede, herunder personer med psykiske lidelser, som lovlig frihetsber\u00f8ves, ivaretas gjennom rimelig tilrettelegging. N\u00e5r man vet hvilken risiko det inneb\u00e6rer \u00e5 utelukke personer som skader seg selv, mener ombudet at slik utelukkelse, m\u00e5 vurderes p\u00e5 nytt\/revurderes langt hyppigere enn en gang i uken.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder innsatte som har brukt rusmidler og som utelukkes fra fellesskapet etter \u00a7 37 bokstav d, fremhever ombudet om at personer med rusavhengighet utvilsomt har et diskrimineringsrettslig vern n\u00e5r rusavhengighet foreligger i kombinasjon med psykisk lidelse. Gode grunner taler videre for \u00e5 tolke diskrimineringsforbudet i blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26, og FNs konvensjon om \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 2.2 som har en ikke utt\u00f8mmende opplisting av vernede diskrimineringsgrunnlag, slik at rusavhengighet som s\u00e5dan – uavhengig av om det samtidig foreligger psykisk lidelse – omfattes av vernet etter begrepet \u00abother status\u00bb. [16]<\/a> Disse diskrimineringsforbudene er ogs\u00e5 er inkorporert i norsk rett med forrang fremfor annen lov jf. menneskerettsloven \u00a7 3 jf. \u00a7 2. Vi savner en dr\u00f8ftelse av hvordan slik utelukkelse, s\u00e6rlig dersom den varer over noe tid, skal bidra til \u00e5 forebygge at den innsatte fortsetter \u00e5 p\u00e5virke milj\u00f8et negativt, og savner ogs\u00e5 en vurdering av om det i slike tilfeller kan finnes andre, mindre inngripende tiltak. Vi p\u00e5peker ogs\u00e5 at man i rapporten \u00abLengst inne i fengselet – kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp\u00bb, fant at isolasjon i stedet for \u00e5 forebygge rusbruk, kunne bidra til en ustabil helsesituasjon og et eskalerende rusproblem med overforbruk av medisiner.[17]<\/a> De fant ogs\u00e5 at det var behov for et styrket rusmestringstilbud til innsatte kvinner p\u00e5 h\u00f8ysikkerhet.[18]<\/a><\/p>\n

N\u00e5r det gjelder innsatte som selvisolerer, b\u00f8r disse gis tett oppf\u00f8lging og kompenserende tiltak. Vi st\u00f8tter forslaget om at det utarbeides individuelle planer. Vi mener det b\u00f8r fattes vedtak ogs\u00e5 ved denne typen isolasjon. Videre p\u00e5peker vi at Sivilombudet har erfart at mange innsatte isolerer seg fordi de ikke opplever \u00e5 v\u00e6re trygge i fellesskapet, og at dette ofte er s\u00e5rbare innsatte med psykiske lidelser eller utviklingshemming.[19]<\/a> Sivilombudet finner dessuten at flere som selvisolerer har minoritetsbakgrunn og d\u00e5rlige norsk- og engelskkunnskaper. De uttrykker derfor sterk bekymring for at spr\u00e5kproblemer og andre forhold som knytter seg til den innsattes minoritetsbakgrunn, \u00f8ker risikoen for isolasjon. Manglende tilrettelegging for denne gruppen innsatte kan blant annet inneb\u00e6re brudd p\u00e5 forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet og funksjonsnedsettelse i likestillings- og diskrimineringsloven. Ombudet mener etter dette at \u00e5 utarbeide en individuell plan for oppf\u00f8lging av innsatte som selvisolerer, ikke er tilstrekkelig for \u00e5 ivareta denne gruppen. Vi anbefaler departementet \u00e5 utrede hvordan lovverket bedre kan reflektere forpliktelser overfor innsatte som selvisolerer.<\/p>\n

Videre mener ombudet at lovverket i st\u00f8rre grad m\u00e5 reflektere at utelukkelse p\u00e5 grunn av bemannings- eller bygningsmessige forhold ikke skal skje. Vi viser i den forbindelse til at nasjonale og internasjonale overv\u00e5kingsorganer kritiserer at lovverket i for stor grad \u00e5pner for slik utelukkelse.[20]<\/a> FNs torturforebyggingskomit\u00e9 anbefaler norske myndigheter \u00e5: \u201censure that issues relating to infrastructure and staffing are not used as grounds for exclusion\u201d.[21]<\/a><\/p>\n

Ombudet mener i likhet med FNs torturkomit\u00e9 og Sivilombudet at det b\u00f8r fastsettes en fast, ytre grense for utelukkelse. Sivilombudet skriver i den s\u00e6rskilte meldingen til Stortinget om isolasjon og mangel p\u00e5 meningsfull menneskelig kontakt i fengsel at: \u00abnorsk lovgivning \u00e5pner for langvarig isolasjon som er i strid med menneskerettslige minstestandarder. At det mangler strenge og klare frister for hvor lenge isolasjon kan p\u00e5g\u00e5, er sv\u00e6rt alvorlig fordi skaderisikoen ved langvarig isolasjon er spesielt h\u00f8y. V\u00e5re funn viser at flere innsatte sitter isolert i m\u00e5neder og enkelte over flere \u00e5r.\u00bb Ogs\u00e5 FNs torturkomit\u00e9 uttrykte i 2018 bekymring for at det ikke er satt en \u00f8vre grense for antall dager en innsatt kan v\u00e6re fullstendig utelukket, og anbefalte at norske myndigheter endrer lovverket for \u00e5 sikre at isolasjon kun benyttes i ekstraordin\u00e6re tilfeller, og at en maksimal grense for bruk av utelukkelse fra fellesskapet angis i lovgivningen.<\/p>\n

Ombudet mener det er positivt at departementet reduserer tidsgrensen for utelukkelse p\u00e5 grunn av forhold ved den innsatte, men mener at departementets forslag om en ytre grense p\u00e5 tre m\u00e5neder, men med mulighet for forlengelse ved ekstraordin\u00e6re omstendigheter, er for vid. Vi viser igjen til Mandela-reglene som sier at isolasjon i 22 timer eller mer i d\u00f8gnet, sammenhengende i 15 dager, er forbudt.<\/p>\n

Ombudet er bekymret for om manglende tidsfrist for innsatte som selvisolerer, f\u00f8rer til langvarig og skadelig isolasjon blant denne gruppen. Vi anbefaler departementet igjen \u00e5 vurdere hvordan loven p\u00e5 en bedre m\u00e5te kan sikre denne gruppen innsatte n\u00f8dvendig fellesskap og meningsfull menneskelig kontakt.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder tilsyn og oppf\u00f8lging av innsatte som er utelukket, er ombudet opptatt av at regelverket m\u00e5 reflektere at innsatte har rett p\u00e5 tilstrekkelig oppf\u00f8lging \u2013 s\u00e6rlig fra helsepersonell. Kriminalomsorgens ansatte har ikke helsefaglig kompetanse, samtidig som det er overhyppighet av psykisk lidelse blant innsatte, og samtidig som isolasjon b\u00e5de kan \u00f8ke symptomtrykket og utl\u00f8se psykisk sykdom. Det er derfor avgj\u00f8rende at helsepersonell varsles, f\u00f8rer tilsyn og f\u00f8lger opp innsatte som er utelukket. <\/p>\n

Ombudet mener at det m\u00e5 sikres at ansvarlig helsetjeneste blir varslet uten ugrunnet opphold, uavhengig av \u00e5rsak til utelukkelse, og at dette kravet fremg\u00e5r av loven.<\/p>\n

Vi mener videre at det b\u00f8r lovfestes at alle innsatte som er utelukket, sikres daglig tilsyn av lege eller kvalifisert sykepleier som rapporterer til lege, jf. anbefalinger fra CPT og Mandela-reglene 46 nr. 1 og de europeiske fengselsreglene 43.2. Vi mener at det ikke er tilstrekkelig at helsetjenesten: \u00abanmodes om tilsyn og oppf\u00f8lging av den innsatte\u00bb. I tillegg b\u00f8r den innsatte ses til og f\u00f8lges opp av kriminalomsorgens ansatte. Ombudet er enig med departementet i at hyppighet og omfang av slikt tilsyn m\u00e5 tilpasses lengden p\u00e5 utelukkelsen. Ombudet st\u00f8tter uansett Sivilombudets forslag om \u00e5 lage en individuell plan for innsatte som er utelukket.<\/p>\n

Dersom oppf\u00f8lgingsforpliktelser kun framg\u00e5r i helselovgivningen, kan det bidra til et fragmentarisk og uoversiktlig lovverk som det er vanskelig \u00e5 bruke for ansatte i Kriminalomsorgen. Dersom departementet mener at dette b\u00f8r reguleres i helselovgivningen, mener ombudet at det m\u00e5 v\u00e6re klare henvisninger til denne i straffegjennomf\u00f8ringsloven, og mer presise henvisninger enn den som er foresl\u00e5tt i lovens \u00a7 4.<\/p>\n

7. Til h\u00f8ringens kapittel 13 om regler om bruk av tvangsmidler i fengsel<\/h4>\n

Ombudet viser til at EMD i flere saker har konkludert med krenkelse av forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling der innsatte med lidelse blir utsatt for ulike former for tvangsmidler eller isolasjon i fengsel uten \u00e5 ha f\u00e5tt tilstrekkelig helsehjelp.[22]<\/a> Samtidig er omfanget av psykiske lidelser blant innsatte i fengsel stort og \u00f8kende.[23]<\/a> Ombudet mener at dersom tvangsmidler benyttes, m\u00e5 straffegjennomf\u00f8ringslovens bestemmelser sikre den innsatte rett til tilstrekkelig helsehjelp. I tillegg til lovendringer, anbefaler ombudet \u00e5 iverksette konkrete tiltak for \u00e5 forebygge og hindre bruk av tvangsmidler, herunder s\u00f8rge for \u00f8kt bevissthet, \u00f8kte ressurser, styrket bemanning og bedre oppl\u00e6ring av ansatte, og at det iverksettes effektive ordninger for kontroll med-, og overpr\u00f8ving av tvangsvedtak.<\/p>\n

7.1 Sikkerhetscelle<\/h4>\n

Ombudet mener det b\u00f8r g\u00e5 klart fram av loven at sikkerhetscelle kun kan benyttes i ekstraordin\u00e6re tilfeller, for s\u00e5 kort tid som mulig, og at innsatte som isoleres p\u00e5 slik celle har rett til tilstrekkelig oppf\u00f8lging og tilsyn som kan hjelpe den innsatte ut av sikkerhetscella s\u00e5 fort som mulig.[24]<\/a> Vi mener at dette ikke kommer tydelig nok fram i lovforslaget. Dersom sikkerhetscelle unntaksvis m\u00e5 benyttes, st\u00f8tter vi at det lovfestes at Kriminalomsorgen m\u00e5 f\u00f8re tilsyn minst 1 gang per time, samt at Kriminalomsorgen f\u00e5r n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring i hvordan den innsatte skal f\u00f8lges opp, blant annet slik at den menneskelige kontakten blir meningsfull. I tillegg til oppf\u00f8lging fra ansatte i Kriminalomsorgen, mener ombudet at det m\u00e5 lovfestes en rett til tett og daglig oppf\u00f8lging fra helsepersonell.<\/p>\n

Sivilombudet peker p\u00e5 at det ikke finnes en p\u00e5litelig oversikt over omfanget av bruk av sikkerhetscelle i norske fengsler. Vi mener derfor at det m\u00e5 g\u00e5 klart fram av loven at det m\u00e5 fattes vedtak om bruk av sikkerhetscelle.<\/p>\n

If\u00f8lge Mandela-reglene b\u00f8r som nevnt isolasjon som inneb\u00e6rer innl\u00e5sing i 22 timer eller mer, v\u00e6re forbudt lenger enn 15 sammenhengende dager. Ombudet vurderer det slik at det b\u00f8r fremg\u00e5 klarere av straffegjennomf\u00f8ringsloven at bruk av sikkerhetscelle ikke skal overstige disse begrensningene, og at det m\u00e5 lovfestes en maksimal grense for slik utelukkelse fra fellesskapet. Det b\u00f8r ogs\u00e5 framg\u00e5 at innsatte p\u00e5 sikkerhetscelle daglig m\u00e5 f\u00e5 mulighet til lufting utend\u00f8rs.<\/p>\n