{"id":16420,"date":"2023-01-01T00:00:00","date_gmt":"2023-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/"},"modified":"2023-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2023-01-01T00:00:00","slug":"2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/","title":{"rendered":"NOU 2022: 9 &#8211; H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet"},"content":{"rendered":"<div class=\"articlepagenew\">\n<div class=\"container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12 col-md-8\">\n<article>\n<div class=\"block block-container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<h2>NOU 2022: 9 &#8211; H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet<\/h2>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 29.09.2022 der Kultur- og likestillingsdepartementet sendte <em>NOU 2022: 9 En \u00e5pen og opplyst offentlig samtale \u2013 Ytringsfrihetskommisjonens utredning<\/em> p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 16. januar 2023.<\/p>\n<h2>1. Innledning<\/h2>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet jobber for \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nn, graviditet, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk og alder p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der.<\/p>\n<p>Ombudet f\u00f8rer tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FNs kvinnekonvensjon (CEDAW). Ombudet f\u00f8lger ogs\u00e5 opp offentlige myndigheters aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikt etter likestillings- og diskrimineringslovens \u00a7 24.<\/p>\n<p>P\u00e5 bakgrunn av v\u00e5rt mandat om \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering, vil vi i hovedsak gi v\u00e5r vurdering av forslag og tiltak som befinner seg i skj\u00e6ringspunktet mellom retten til ytringsfrihet og retten til ikke-diskriminering (kapitlene 5, 6, 8, og 10).<\/p>\n<h2>2. Ombudets overordnede innspill<\/h2>\n<ul>\n<li>Ombudet mener at god regulering av internett og plattformselskaper er avgj\u00f8rende framover, b\u00e5de for \u00e5 sikre ytringsfriheten og en bred demokratisk deltakelse, og \u00e5 bekjempe hets og hat og andre former for skadelig innhold p\u00e5 nett.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Ombudet etterlyser mer forskning p\u00e5 hvilke tiltak og strategier som faktisk fungerer for \u00e5 forebygge og hindre hets og hat, online s\u00e5 vel som offline.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Hat og hets p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nn m\u00e5 l\u00f8ftes frem og anerkjennes som et problem som m\u00e5 l\u00f8ses, og det m\u00e5 vurderes om dagens strafferettslige vern er effektivt.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Funksjonshemmedes ytringsfrihet st\u00e5r i en s\u00e6rstilling, da barrierene for deltakelse er mange. For \u00e5 bedre vilk\u00e5rene for funksjonshemmedes ytringsfrihet, m\u00e5 universell utforming prioriteres, representasjonen av funksjonshemmede i det offentlige ordskiftet m\u00e5 styrkes og det m\u00e5 gj\u00f8res en innsats mot stigmatisering og hets som knebler ytringsfrihet.\n<\/li>\n<li>Straffeloven \u00a7 185 b\u00f8r gjennomg\u00e5s, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ordlyd, virkeomr\u00e5de og vernede grunnlag.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Vi ettersp\u00f8r forskning p\u00e5 effekten h\u00e5ndhevingen av straffeloven \u00a7 185 har for ofre for hatytringer, for minoritetsgrupper og p\u00e5 mulige sosiale slagsider i h\u00e5ndhevingen.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Ombudet st\u00f8tter kommisjonens forslag til tiltak for \u00e5 bekjempe hatytringer ogs\u00e5 gjennom andre virkemidler enn straff.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Vi trenger forskning for \u00e5 vurdere om trenger et eksplisitt forbud mot rasistiske organisasjoner eller om dagens regulering gjennom ulike bestemmelser i straffeloven er tilstrekkelig for \u00e5 verne etniske minoriteter og samfunnet som helhet mot skadevirkningene som f\u00f8lge av rasistiske organisasjoner og deres aktiviteter.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Nedenfor f\u00f8lger en n\u00e6rmere omtale av ombudets innspill.<\/p>\n<h2>3. Demokratisk deltakelse og regulering av internett<\/h2>\n<p>Ombudet vil ber\u00f8mme kommisjonen for en grundig og nyansert gjennomgang av eksisterende kunnskap om ytringsfrihetens stilling og vilk\u00e5r i Norge. Kommisjonens overordnede vurdering er at det st\u00e5r godt til med det offentlige ordskiftet i dagens Norge og at ytringsfriheten st\u00e5r sterkt. Kommisjonen advarer mot en framstilling av at offentligheten er dominert av hat og hets, da de viser til at hetsen som finnes ut\u00f8ves av et mindretall og rammer et mindretall. Videre utgj\u00f8r hatefulle eller diskriminerende ytringer en liten andel av det totale antallet ytringer p\u00e5 sosiale medier, og forskningen tyder p\u00e5 at det er relativt f\u00e5 personer som skriver hetsende eller hatefulle kommentarer p\u00e5 nett. Dette er viktige presiseringer.<\/p>\n<p>Samtidig \u2014 det at hets og hat p\u00e5 nett ikke rammer \u00aballe\u00bb, gj\u00f8r ikke problemet noe mindre alvorlig for dem som rammes. For eksempel: Selv om vold i n\u00e6re relasjoner ikke rammer flertallet av befolkningen i Norge, har det likevel s\u00e5 alvorlige skadevirkninger at vi som samfunn er pliktige til \u00e5 forebygge og hindre.<\/p>\n<p>Et gjennomg\u00e5ende funn i kommisjonens kunnskapsoppsummering i kapittel 5, er at ulike minoriteter er mer utsatt for hets og hat enn majoritetsbefolkningen, og at de som f\u00f8lge av dette trekker seg ut eller vegrer seg for \u00e5 delta i det offentlige ordskiftet. Dette er ogs\u00e5 et gjennomg\u00e5ende funn i ombudets rapporter om hatefulle ytringer p\u00e5 sosiale medier<a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\">[1]<\/a>, og ombudet vil understreke at dette er et demokratisk problem. Minoriteter innad i en minoritetsgruppe, for eksempel skeive muslimer, m\u00f8ter ytterligere barrierer for \u00e5 ut\u00f8ve sin ytringsfrihet. Forskning, kunnskap og tiltak som kan bedre vilk\u00e5rene for ytringsfrihet for denne gruppen vil v\u00e6re s\u00e6rlig viktig.<\/p>\n<p>Forskning p\u00e5 hatytringer og hatkriminalitet viser at de som utsettes for hat ofte oppfattes som \u00abannerledes\u00bb, typisk i form av tilh\u00f8righet til en minoritetsgruppe som anses av enkelte som mindreverdig. Hatytringer kan forst\u00e5s som en m\u00e5te \u00e5 beskytte og understreke grenser og hierarkier mellom grupper i samfunnet p\u00e5. Slik sementeres eller forsterkes stereotypier om marginaliserte grupper<a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\">[2]<\/a>.<\/p>\n<p>Hatytringer og hatkriminalitet fantes i aller h\u00f8yeste grad f\u00f8r internett og sosiale medier ogs\u00e5, men algoritmene p\u00e5 sosiale medier bidrar til at ytringer som vekker negativt engasjement spres mye raskere og n\u00e5r flere enn noen gang tidligere. Dermed blir ogs\u00e5 skadepotensialet langt st\u00f8rre. Dersom det er slik at sosiale medier \u00abforsterker stammetilh\u00f8righeter, fyrer opp under de statuss\u00f8kende stemmene, stilner de mer moderate og etterlater flere i dyp<\/p>\n<p>skepsis overfor \u2018de andre\u2019\u00bb<a href=\"#_ftn3\" name=\"_ftnref3\">[3]<\/a>, er dette dypt problematisk i et diskrimineringsperspektiv.<\/p>\n<p>EUs forordning om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), er det f\u00f8rste overnasjonale fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re de store plattformselskapene ansvarlige for spredning av ulovlig innhold p\u00e5 nett og sikre \u00f8kt kontroll, innsyn og \u00e5penhet om moderering av algoritmene p\u00e5 sosiale medier. Ombudet mener det er avgj\u00f8rende at myndighetene prioriterer arbeidet med \u00e5 innlemme Digital Services Act (DSA), inkludert \u00e5 f\u00e5 en avklaring av handlingsrommet for \u00e5 gj\u00f8re nasjonale eller nordiske tilpasninger (8.9.1, 9.10.3). Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig \u00e5 s\u00f8rge for god h\u00e5ndheving av DSA og sikre at det nasjonale tilsynet med plattformselskapene har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse og gode samarbeidsfora. Videre er det viktig \u00e5 ivareta diskrimineringsperspektivet i tilsynsarbeidet.<\/p>\n<p>Ombudet er positiv til et forskningsl\u00f8ft for \u00e5 bedre kunnskapen om de store plattformselskapenes p\u00e5virkning p\u00e5 det norske samfunnet (8.9.6). Vi vil tilf\u00f8ye at det ogs\u00e5 er behov for et kunnskapsl\u00f8ft hos befolkningen om det samme. Det trengs i tillegg mer kunnskap om hvordan plattformenes designvalg og forretningsmodeller p\u00e5virker folks oppf\u00f8rsel p\u00e5 nett. N\u00e5r DSA trer i kraft, er det ogs\u00e5 viktig med informasjon til befolkningen om hvilke muligheter som ligger i DSA for brukere p\u00e5 sosiale medier, knyttet til innsyn, valgfrihet og klagemuligheter. Ombudet st\u00f8tter kommisjonens \u00f8vrige forslag i kapittel 8.<\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter ogs\u00e5 anbefalingene til videre forskning som foresl\u00e5s i kapittel 5. Vi mener det er s\u00e6rlig viktig med flere studier som kartlegger avsendere og \u00e5rsaker til at folk opptrer hetsende og hatefullt p\u00e5 nett, med tanke p\u00e5 effektiv forebygging (5.8). Dersom det er slik at den lille minoriteten som er fiendtlig p\u00e5 internett er like fiendtlig utenfor nettet, vil for eksempel generelle holdningskampanjer som ber \u00aballe\u00bb om \u00e5 oppf\u00f8re seg p\u00e5 nett, v\u00e6re lite effektive. Da b\u00f8r man heller jobbe mer m\u00e5lrettet mot dem det gjelder. I den forbindelse st\u00f8tter ombudet kommisjonens forslag om mer bruk av datadrevne analyser for \u00e5 kartlegge det faktiske og ikke bare det opplevde omfanget av ulike typer ytringer (5.8).<\/p>\n<p>Takket v\u00e6re en styrket forskningsinnsats de seneste \u00e5rene, har vi f\u00e5tt bedre innsikt i hvem som rammes av hets og hat p\u00e5 nett, og skadevirkningene det har, b\u00e5de for dem som utsettes for det, og for samfunnet som helhet. Ombudet etterlyser imidlertid mer forskning p\u00e5 hvilke tiltak og strategier som faktisk fungerer for \u00e5 forebygge og hindre hets og hat, online s\u00e5 vel som offline.<\/p>\n<p>Selvsagt vil ikke en bedre regulering til plattformselskapene alene v\u00e6re nok for \u00e5 sikre en bred demokratisk deltakelse og en god ytringskultur. Som kommisjonen ogs\u00e5 p\u00e5peker, krever dette at myndighetene videref\u00f8rer og styrker det arbeidet som allerede gj\u00f8res i sivilsamfunnet n\u00e5r det gjelder forebygging og inkludering p\u00e5 mer eller mindre alle samfunnsomr\u00e5der. Ombudet vil derfor s\u00e6rlig gi v\u00e5r st\u00f8tte til f\u00f8lgende forslag:<\/p>\n<ul>\n<li>St\u00f8tte til organisasjoner som jobber med aktive mottiltak mot hatefulle ytringer i sivilsamfunnet og styrke arbeidet mot utenforskap og ulikhet (10.7.3).<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Frivillige organisasjoner og andre organisasjoner i sivilsamfunnet b\u00f8r ha beredskap for \u00e5 bist\u00e5 medlemmer i krevende ordskifter (6.8.4).\n<\/li>\n<li>Videreutvikling av l\u00e6replaner med mer slik at utdanningsl\u00f8pene styrker kritisk tenkning, digital kildekritikk og motstandskraft mot desinformasjon, samt satse p\u00e5 kursing og oppl\u00e6ringstiltak for den voksne befolkningen (9.10.2).\n<\/li>\n<li>\u00d8ke synligheten til og kunnskap om samer, det samiske og nasjonale minoriteter i skolen (6.8.6). I den forbindelse vil ombudet anbefale myndighetene \u00e5 se hen til og f\u00f8lge opp Sametingets handlingsplan mot samehets.\n<\/li>\n<li>Flere studier av minoriteters bruk av, og erfaringer med ytringsfrihet, inkludert minoriteter i minoritetsgrupper.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Kommisjonen anbefaler at politiets kompetanse i arbeidet med hatefulle ytringer b\u00f8r styrkes (10.7.5). Ombudet st\u00f8tter dette, og vil understreke at det er ogs\u00e5 viktig at ressursene knyttet til det nasjonale kompetansemilj\u00f8et innen hatkriminalitet videref\u00f8res. Ombudet erfarer at ressursene, kompetansen og erfaringene med etterforskning av hatkrim-saker varierer etter ulike politidistrikter. Det er viktig at kunnskap og kompetanse p\u00e5 hatkriminalitet er like god over hele landet.<\/p>\n<h3><strong>3.1 Ytringsfrihet og digitalt utenforskap<\/strong><\/h3>\n<p>Som kommisjonen p\u00e5peker, er internett i dag den grunnleggende infrastrukturen for ut\u00f8velsen av ytrings- og informasjonsfriheten for de aller fleste nordmenn. Ombudet er i den sammenheng bekymret for de rundt 600.000 nordmenn som er har lav eller ingen digital kompetanse. Digitalt utenforskap er i dette perspektivet et ytringsfrihetssp\u00f8rsm\u00e5l som i s\u00e6rlig grad rammer eldre, etniske minoriteter og mennesker med funksjonsnedsettelser. Utfordringen med digitalt utenforskap er sammensatt og handler blant annet om manglende universell utforming, spr\u00e5kbarrierer og en \u00f8kende distanse til teknologien med alderen. For noen handler det ogs\u00e5 om \u00f8konomi og tilgang p\u00e5 digitale flater.<\/p>\n<p>Utover universell utforming av IKT, vil ombudet anbefale \u00e5 videreutvikle lavterskel veiledningstilbud slik som Digihjelpen, samt styrke og bevare bibliotekene der mye av kunnskapsoverf\u00f8ringen skjer, og der alle har tilgang til PC.<\/p>\n<h3><strong>3.2 Digital hjelpeportal for ytringsfrihetssp\u00f8rsm\u00e5l<\/strong><\/h3>\n<p>Kommisjonen foresl\u00e5r \u00e5 opprette en digital hjelpeportal for ytringsfrihetssp\u00f8rsm\u00e5l, og ombudet er en av akt\u00f8rene som foresl\u00e5s som administrator av en slik portal, p\u00e5 bakgrunn av at vi \u00aballerede driver med liknende tjenester\u00bb. \u00c5 administrere en slik portal, og med det innholdet som kommisjonen foresl\u00e5r, vil etter v\u00e5rt syn v\u00e6re en oppgave som b\u00e5de etter sin karakter og innhold ligger noe p\u00e5 siden av ombudets mandat og arbeidsform i dag, selv om ombudets veiledningsoppgaver knyttet til diskrimineringslovgivningen har ber\u00f8ringspunkter opp mot kommisjonens forslag. Det vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re en fare for at det vil g\u00e5 utover ombudets kjerneoppgaver i dag dersom man skulle utvide ombudets ansvarsomr\u00e5der med en slik administratorfunksjon. Vi vil derfor i utgangspunktet ikke g\u00e5 inn for at ombudet skal f\u00e5 denne funksjonen.<\/p>\n<h2>4. Hets og hatefulle ytringer mot kvinner<\/h2>\n<p>Som kommisjonen nevner i kapittel 5, er et gjennomg\u00e5ende funn i unders\u00f8kelser som ser p\u00e5 netthets i et kj\u00f8nnsperspektiv, at netthets ofte rammer menn og kvinner ulikt. I ombudets unders\u00f8kelse <em>Hatefulle ytringer p\u00e5 nett<\/em> fra 2021, hadde for eksempel 5 prosent av mennene i utvalget opplevd hets p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nn, mot hele 17 prosent av kvinnene.<\/p>\n<p>Hets og hatefulle ytringer mot kvinner som deltar i offentlig debatt, i politikk og p\u00e5 sosiale medier har til dels et annet innhold enn hets og hat som retter seg mot menn, ved at den i mindre grad retter seg mot politisk syn eller innholdet av meningsytringene, og i st\u00f8rre grad gjelder kvinnenes kj\u00f8nn<em>.<\/em> Hetsen oppleves derfor som mer krenkende og truende p\u00e5 individplan for kvinner enn for menn.<\/p>\n<p>FNs kvinnekomit\u00e9 har anbefalt Norge \u00e5 styrke arbeidet med hatytringer mot kvinner og ta inn kj\u00f8nn som et vernet grunnlag i straffelovens \u00a7 185.<a href=\"#_ftn4\" name=\"_ftnref4\">[4]<\/a> Ombudet ettersp\u00f8r derfor mer forskning p\u00e5 hatefulle ytringer i et kj\u00f8nnsperspektiv. Dette er viktig for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om hvilke tiltak som er egnet for \u00e5 bekjempe og straffe hatefulle ytringer mot kvinner, gitt at kvinner i dag ikke har et s\u00e6rskilt vern mot hatefulle ytringer i straffeloven. Det er viktig at denne forskningen ser ulike diskrimineringsgrunnlag i sammenheng, da for eksempel kvinnelige politikere med etnisk minoritetsbakgrunn framst\u00e5r som s\u00e6rlig utsatt for kj\u00f8nnsbasert hets. <\/p>\n<h2>5. Funksjonshemmedes ytringsfrihet og rett til deltakelse<\/h2>\n<p>CRPD artikkel 21 skal sikre ytrings- og meningsfrihet og tilgang til informasjon for funksjonshemmede. Ombudet anbefaler at CRPD inkorporeres, og da prim\u00e6rt i menneskerettsloven, slik at den f\u00e5r forrang fremfor andre lover, p\u00e5 lik linje med blant annet FNs kvinnekonvensjon og FNs barnekonvensjon. Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil v\u00e6re et viktig signal om at staten tar rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser p\u00e5 alvor.<\/p>\n<p>Ombudet er glad for \u00e5 se at kommisjonen understreker viktigheten av universell utforming, og at kommisjonen trekker fram funksjonsnedsattes situasjon som s\u00e6rlig alvorlig n\u00e5r det gjelder tilknytning til, og muligheten for deltakelse i offentligheten. Ombudet slutter seg til kommisjonens virkelighetsbeskrivelse n\u00e5r det skrives at ytringsfrihetens infrastruktur ikke er god nok i Norge i dag, og at en offentlighet med lav terskel for \u00e5 delta og h\u00f8y grad av tilgjengelighet, vil tjene alle. Ombudet st\u00f8tter kommisjonens anbefaling om tettere oppf\u00f8lging av lovverket om universell utforming og \u00e5 f\u00f8lge opp brudd p\u00e5 IKT-forskriftens krav til universell utforming. P\u00e5 veien mot \u00e5 sikre reelt medborgerskap er det ombudets anbefaling at det ogs\u00e5 gj\u00f8res en innsats for alle eksisterende bygg og uteomr\u00e5der, samt at det innf\u00f8res et krav om universell utforming ogs\u00e5 for arbeidsplasser, b\u00e5de de fysiske forhold og IKT-l\u00f8sninger.<\/p>\n<p>Kommisjonen trekker frem at mediene b\u00f8r v\u00e6re bevisst p\u00e5 begrepsbruk ved omtale av mennesker med funksjonsnedsettelser. Stereotypier og diskriminering vedlikeholdes av stigmatiserende og generaliserende omtale og spr\u00e5kbruk, og dette knebler ytringsfrihet og deltakelse. Ombudet mener funksjonshemmede er utsatte for dette og anbefaler derfor \u00e5 inkludere funksjonshemmede i V\u00e6r Varsom-plakaten punkt 4.3 som lyder \u00abVis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. V\u00e6r varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold n\u00e5r dette er saken uvedkommende.\u00bb<\/p>\n<p>Ombudet vil slutte seg til kommisjonens anbefaling om at mediene b\u00f8r jobbe for en bredere representasjon av mennesker med funksjonsnedsettelser i redaksjonene, b\u00e5de som kilder og internt. Mediene har som arbeidsgiver ogs\u00e5 en plikt etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 26 til \u00e5 jobbe aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 arbeidsplassen. Det er ombudets syn at det er store utfordringer knyttet til usynliggj\u00f8ring og stigmatiserende medierepresentasjon av funksjonshemmede. Ombudet erfarer at den diskrimineringen funksjonshemmede opplever sjelden er et tema i media. NIMs rapport om funksjonshemmedes ytringsfrihet, der informantene peker p\u00e5 at funksjonshemmede ofte blir usynliggjort i media, og at man m\u00f8ter barrierer n\u00e5r man pr\u00f8ver \u00e5 fremme sakene funksjonshemmede \u00f8nsker \u00e5 sette p\u00e5 dagsordenen.<a href=\"#_ftn5\" name=\"_ftnref5\">[5]<\/a><\/p>\n<p>Ombudet etterlyser en grundigere analyse fra kommisjonen av hvordan hets, trakassering og hatefulle ytringer p\u00e5virker ytringsfriheten for funksjonshemmede. I NIMs rapport fremkommer det at det er s\u00e6rlig de yngre informantene i unders\u00f8kelsen som oppgir at de har opplevd hets og trakassering, ofte p\u00e5 nett. Dette gj\u00f8r at flere unge vegrer seg for \u00e5 ta del i det offentlige ordskiftet, og p\u00e5 annen m\u00e5te bruke ytringsfriheten sin.<a href=\"#_ftn6\" name=\"_ftnref6\">[6]<\/a> Kommisjonen anbefaler at det utarbeides en handlingsplan mot diskriminering av samer og nasjonale minoriteter som er s\u00e6rlig utsatt for hets og sjikane. Ombudet st\u00f8tter en slik handlingsplan, men etterlyser ogs\u00e5 en tilsvarende handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplanen b\u00f8r v\u00e6re et resultat av forskning p\u00e5 temaet.<\/p>\n<p>Et viktig aspekt ved ytringsfriheten er \u00e5 kunne si ifra om urett, uten \u00e5 risikere represalier. Hvor enkelt er det \u00e5 klage p\u00e5 en behandling i helsetjenesten, eller et vedtak om brukerstyrt personlig assistanse? Hvor h\u00f8y er terskelen for \u00e5 kunne klage p\u00e5 mangelfull tilrettelegging p\u00e5 studiet eller p\u00e5 arbeidsplassen? I NIMs rapport kommer det frem at flere av informantene lar v\u00e6re \u00e5 fremme kritikk eller \u00e5 klage p\u00e5 vedtak eller lignende i frykt for \u00e5 miste tjenester de er avhengige av, og flere opplever det som krevende \u00e5 st\u00e5 i klageprosesser.<a href=\"#_ftn7\" name=\"_ftnref7\">[7]<\/a> Ombudet slutter seg til NIMs anbefaling om at det forskes mer p\u00e5 omfanget av selvsensur hos funksjonshemmede.<\/p>\n<h2>6. Straffbare ytringer<\/h2>\n<p>Norge er folkerettslig forpliktet til \u00e5 ha et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer etter FNs rasediskrimineringskonvensjon artikkel 4 a, som lyder:<\/p>\n<p>\u00ab\u2026 Under tilb\u00f8rlig hensyntagen til de prinsipper som er kommet til uttrykk i Menneskerettighetserkl\u00e6ringen \u2026 skal konvensjonspartene blant annet: a) erkl\u00e6re som straffbar handling all spredning av id\u00e9er om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse \u2026\u00bb<\/p>\n<p>Et strafferettslig forbud mot hatefulle ytringer i straffeloven, med grunnlag i alle diskrimineringsgrunnlagene opplistet i loven, er ment \u00e5 verne minoriteter og samfunnet som helhet mot hat som kan oppst\u00e5 og spre seg i samfunnet. Det er ogs\u00e5 et viktig signal at lovgiver sl\u00e5r fast at denne typen ytringer er u\u00f8nskete og uakseptable i v\u00e5rt samfunn. Bestemmelsen kan ogs\u00e5 ses p\u00e5 som en konstatering av minoritetsvern som symbol p\u00e5 likeverd, som kommisjonen henviser til.<\/p>\n<h3><strong>6.1 Ordlyden i bestemmelsen<\/strong><\/h3>\n<p>Ombudet er enig med kommisjonen i at ordlyden i straffeloven \u00a7 185 b\u00f8r endres. Dagens ordlyd har begreper som \u00abforh\u00e5ne\u00bb og \u00abringeakt\u00bb som for mange av dagens spr\u00e5kbrukere kan v\u00e6re ukjente eller uklare. Gjerningsbeskrivelsen kan dermed bli noe vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Det samme gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilke ytringer som rammes, det vil si hvilken terskel som gjelder for straffbarhet. Denne fremg\u00e5r ikke klart av lovteksten. Ut fra de senere dommene fra H\u00f8yesterett, herunder HR-2022-1707-A, er det heller ikke uten videre lett \u00e5 danne seg en klar oppfatning av hvor terskelen ligger. Basert p\u00e5 omtalen i redakt\u00f8rstyrte og sosiale medier av saken der en komiker p\u00e5 en bar ble anmeldt for hatefulle ytringer h\u00f8sten 2022, er det ogs\u00e5 uklarheter og uenigheter knyttet til hvilken betydning kontekst og hensikt skal ha i vurderingen av straffbarheten av fremsatte ytringer.<\/p>\n<p>Hatefulle ytringer er et samfunnsproblem som m\u00e5 bekjempes gjennom ulike tiltak. Noen av ytringene vil v\u00e6re skadelige uten at de er, eller b\u00f8r v\u00e6re, straffbare. \u00c5 kunne skille mellom de straffverdige og de skadelige, men straffrie ytringene, er en oppgave for rettssystemet. Samtidig er det viktig at dette skillet blir tydeligere, b\u00e5de for den som utsettes for slike ytringer, men ogs\u00e5 for alle som deltar i samfunnsdebatten eller st\u00f8ter p\u00e5 slike ytringer, som meddebattant, tilh\u00f8rer eller moderator. Da vil den enkelte lettere kunne vurdere om anmeldelse til politiet vil v\u00e6re riktig og hensiktsmessig, eller om rapportering til moderator av en diskusjon eller eier av en medieplattform er rette instans, alternativt om klage p\u00e5 trakassering til Diskrimineringsnemnda kan v\u00e6re aktuelt.<\/p>\n<p>Samlet sett inneb\u00e6rer dette at bestemmelsen b\u00f8r gjennomg\u00e5s p\u00e5 nytt. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at det fremg\u00e5r s\u00e5 klart som mulig hvordan forbudet skal forst\u00e5s og praktiseres, jf. lovkravet som fremg\u00e5r av Grunnloven \u00a7 96 og EMK artikkel 7. Ombudet vil ogs\u00e5 p\u00e5peke at en slik gjennomgang m\u00e5 bygge p\u00e5 og sikre etterlevelse av de forpliktelser Norge har blant annet etter rasediskrimineringskonvensjonen artikkel 4 bokstav a, og vil ogs\u00e5 trekke frem enkelte argumenter som det er s\u00e6rlig viktig \u00e5 vurdere ved en gjennomgang og eventuell endring av ordlyden, argumenter som ogs\u00e5 kommisjonen har omtalt, og som ble dr\u00f8ftet av departementet ved forrige revisjon, i Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) kapittel 17.1.6.9.<\/p>\n<p>Utvalget fremhever i kapittel 10.6.3.3 at hatparagrafen slik den er i dag kan ha en nedkj\u00f8lende effekt p\u00e5 den offentlige samtalen ved at enkelte lar v\u00e6re \u00e5 komme med lovlige ytringer i frykt for at ytringene rettslig sett er hatefulle og derfor straffbare, men at dette ogs\u00e5 kan v\u00e6re en \u00f8nsket konsekvens, i og med at dette kan f\u00f8re til f\u00e6rre dehumaniserende og grovt krenkende ytringer mot utsatte grupper. Det kan v\u00e6re en fare for at en tydeligere bestemmelse vil gi inntrykk av at ytringer som s\u00e5 vidt faller under terskelen er legitime og at de er uten skadepotensial.<\/p>\n<p>Videre vil en eventuell presisering av kvalifikasjonskravet, for eksempel ved \u00e5 tilf\u00f8ye ordet \u00abgrovt\u00bb, kunne medf\u00f8re at vurderingen av straffbarhet blir en <em>for homogen norm<\/em> for bruk av straff, og at en slik norm kan hindre rettsutviklingen mer enn \u00f8nskelig. M\u00e5let med en revisjon m\u00e5 uansett v\u00e6re \u00e5 sikre st\u00f8rre grad av forutsigbarhet og klarhet, uten \u00e5 svekke det strafferettslige vernet mot hatytringer.<\/p>\n<h3><strong>6.2 Virkeomr\u00e5de \u2013 oppsplitting av bestemmelsen?<\/strong><\/h3>\n<p>Ved en slik gjennomgang m\u00e5 ogs\u00e5 virkeomr\u00e5det til bestemmelsen vurderes. Som p\u00e5pekt av flere, handler dommene de senere \u00e5rene om hatytringer fremsatt mot enkeltpersoner. Individvern mot offentlig fremsatt sjikane med utgangspunkt i de opplistede forholdene ved en person, slik som hudfarge, etnisk eller nasjonal opprinnelse, religion, nedsatt funksjonsevne med flere, l\u00e5 ikke i kjerneomr\u00e5det for bestemmelsen da den ble innf\u00f8rt, noe ogs\u00e5 plasseringen av bestemmelsen i straffeloven vitner om. Ombudet mener at hatefull individsjikane fortsatt b\u00f8r v\u00e6re straffbar. I tillegg til at slik individsjikane kan v\u00e6re sterkt krenkende og alvorlig for den som utsettes for den, vil slik sjikane ogs\u00e5 kunne p\u00e5virke andres holdninger til gruppen som den forn\u00e6rmede tilh\u00f8rer. \u00c5 la v\u00e6re \u00e5 reagere mot slike ytringer rettet mot enkeltpersoner, kan i verste fall f\u00f8re til at forekomsten av slike ytringer kan \u00f8ke.<\/p>\n<p>Ombudet \u00f8nsker samtidig at det blir utredet om det er mer hensiktsmessig \u00e5 splitte opp hatytringsbestemmelsen, slik at hatefulle ytringer som inneb\u00e6rer grov nedvurdering av en (minoritets-)gruppes menneskeverd fortsatt skal rammes av n\u00e5v\u00e6rende straffebestemmelse \u00a7 185, mens individsjikane basert p\u00e5 de samme opplistede karakteristikaene som i \u00a7 185 skal rammes av en ny, egen bestemmelse.<\/p>\n<p>Utgangspunktet for en slik vurdering b\u00f8r v\u00e6re at det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer mot enkeltpersoner eller grupper ikke skal svekkes, og at en eventuell endring i form av oppsplitting vil gi st\u00f8rre forutsigbarhet og enklere h\u00e5ndheving enn i dag.<\/p>\n<h3><strong>6.3 Utvidelse av listen over vernede grunnlag &#8211; kj\u00f8nn?<\/strong><\/h3>\n<p>En ytterligere problemstilling er om listen over de vernede grunnlagene b\u00f8r utvides. Da kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk ble innlemmet i straffeloven i 2020, ble det ogs\u00e5 vurdert \u00e5 ta inn kj\u00f8nn i bestemmelsen. Departementet gikk ikke inn for dette, og la til grunn at en effektiv h\u00e5ndhevelse av det eksisterende regelverket per i dag er et mer egnet virkemiddel for \u00e5 verne kvinner enn \u00e5 tilf\u00f8ye \u00abkj\u00f8nn\u00bb som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven \u00a7 185, jf. Prop. 66 L (2019-2020) kapittel 8.4.3.<\/p>\n<p>Som eksempler p\u00e5 andre aktuelle straffebestemmelser viste departementet blant annet til \u00a7 266 om hensynsl\u00f8s atferd, \u00a7 266 a om alvorlig personforf\u00f8lgelse, \u00a7 267 om krenkelse av privatlivets fred, \u00a7 298 om seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke og straffeloven \u00a7 263 om trusler. Departementet pekte videre p\u00e5 at bekjempelse av hets mot kvinner ogs\u00e5 m\u00e5 skje p\u00e5 andre m\u00e5ter, slik som holdningsskapende arbeid.<\/p>\n<p>Etter ombudets syn mangler det en vurdering av hvorvidt dette i praksis er effektive virkemidler. S\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndheving av eksisterende straffebestemmelser oppst\u00e5r det et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt kj\u00f8nnsperspektivet i denne typen hatefulle ytringer som et samfunnsproblem blir adressert og ivaretatt gjennom p\u00e5tale av enkeltsaker \u2013 ikke minst siden bestemmelsene departementet viste til ikke spesifikt nevner kj\u00f8nn. I tillegg til slik forskning mener ombudet at det m\u00e5 utarbeides statistikk p\u00e5 kj\u00f8nn n\u00e5r det gjelder hvem som er forn\u00e6rmet i saker som etterforskes opp mot disse bestemmelsene, slik at vi kan f\u00e5 en mer korrekt problemforst\u00e5else.<br \/>Som ledd i en st\u00f8rre gjennomgang av den strafferettslige bekjempelsen av hatytringer vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 vurdere om kj\u00f8nn b\u00f8r tas inn som et eget grunnlag i en eventuell ny bestemmelse med forbud mot sjikane mot enkeltpersoner, eller i en egen, selvstendig bestemmelse rettet mot kvinnehat\/misogyni. Her vil vi ogs\u00e5 vise til at 14 EU-land allerede har kj\u00f8nn som en av de opplistede kategorier i det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet.<\/p>\n<p>Ut fra ovenst\u00e5ende, der ombudet tar til orde for en bredere gjennomgang av dagens regulering av hatytringer, ser vi det ikke som hensiktsmessig \u00e5 kommentere konkret p\u00e5 de to alternativene til ordlyd i straffeloven \u00a7 185 om kommisjonen har foresl\u00e5tt.<\/p>\n<h3><strong>6.4 Bekjempelse av hatytringer gjennom andre tiltak enn straff<\/strong><\/h3>\n<p>Hatefulle ytringer er et samfunnsproblem som m\u00e5 bekjempes gjennom ulike tiltak. Det er viktig at vi har mulighet til \u00e5 sanksjonere de groveste ytringene med straff. De f\u00e6rreste hatefulle ytringer blir anmeldt, og mange av dem kan ikke regnes som hatefulle i straffelovens forstand. Disse m\u00e5 bekjempes p\u00e5 andre m\u00e5ter. Alternative tiltak kan v\u00e6re viktige b\u00e5de for \u00e5 fange opp ytringer som ikke straffes i dag og for \u00e5 redusere forekomsten av dem. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 vurdere hvorvidt noen av sakene som i dag etterforskes og irettef\u00f8res etter straffeloven \u00a7 185 b\u00f8r inn i et annet spor. Her viser vi til at kommisjonen har reist sp\u00f8rsm\u00e5let om h\u00e5ndhevingen av straffeloven \u00a7 185 har en sosial slagside ved at for eksempel rusavhengige, eldre eller personer med lav utdanning eller lav sosio\u00f8konomisk bakgrunn oftere blir straffet etter denne bestemmelsen enn andre. Denne problemstillingen kan alts\u00e5 i seg selv ses p\u00e5 i et diskrimineringsperspektiv.<\/p>\n<p>Kommisjonen har foresl\u00e5tt ulike tiltak som ombudet er positiv til, herunder<\/p>\n<ul>\n<li>st\u00f8tte til arbeid mot hatefulle ytringer i sivilt samfunn<\/li>\n<li>\u00f8kt bruk av Konfliktr\u00e5det<\/li>\n<li>bedre statistikk p\u00e5 straff av ytringer etter andre straffebestemmelser enn \u00a7 185<\/li>\n<li>forskning p\u00e5 h\u00e5ndhevingen av \u00a7 185, inkludert den preventive virkningen bestemmelsen rent faktisk har, betydningen h\u00e5ndhevingen har for ofrene for hatytringer enkeltvis og som gruppe, samt hvilken sosial slagside h\u00e5ndhevingen eventuelt har.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Kommisjonen foresl\u00e5r \u00e5 vurdere \u00e5 pr\u00f8ve ut \u00absivile forebyggende samtaler\u00bb som et tiltak for \u00e5 forebygge hatefulle ytringer. Ombudet mener at det er viktig \u00e5 fokusere ogs\u00e5 p\u00e5 forebygging og ikke bare p\u00e5 h\u00e5ndtering av hatefulle ytringer som allerede er fremsatt. Det er verdt \u00e5 pr\u00f8ve ut om et slikt tiltak, som ikke involverer rettsapparatet eller politiet, og som ikke inneb\u00e6rer konfrontasjon mellom to parter, kan v\u00e6re bedre egnet til \u00e5 endre holdninger og adferd i noen tilfeller. Bekymringen for at h\u00e5ndhevingen av straffeloven \u00a7 185 kan ha en sosial slagside kan ogs\u00e5 v\u00e6re et argument for \u00e5 vurdere et slikt tiltak.<\/p>\n<h2>7. Forbud mot rasistiske organisasjoner<\/h2>\n<p>FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 har gjentatte ganger kritisert Norge for ikke \u00e5 uttrykkelig forby rasistiske organisasjoner. Sp\u00f8rsm\u00e5let om forbud mot rasistiske organisasjoner ble senest utredet av Straffelovr\u00e5det i forbindelse med innf\u00f8ringen av forbudet mot kriminelle organisasjoner i 2021. Kommisjonen viser til hensynene som taler for og mot et slikt forbud, og legger til grunn at straffeloven gir et tilstrekkelig vern mot handlinger og ytringer i regi av rasistiske organisasjoner.<\/p>\n<p>Ombudet mener at det er viktig \u00e5 unders\u00f8ke om denne antakelsen kan underbygges med empiri, slik at vi kan sikre at vi etterlever v\u00e5re forpliktelser etter rasediskrimineringskonvensjonen artikkel 4 b). Et tilknyttet sp\u00f8rsm\u00e5l er om det er behov for klarere retningslinjer for politi og p\u00e5talemyndighet n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndteringen av denne typen saker. Dette kan v\u00e6re tolkningen av ulike straffebestemmelser og straffeprosessuelle hjemler for bruk av tvangsmidler i slike saker, som for eksempel gatemarsjer, demonstrasjoner, koranbrenning osv.<\/p>\n<p>Videre mener vi, i likhet med kommisjonen, at det m\u00e5 vurderes om det finnes alternative tiltak til kriminalisering som kan bidra til \u00e5 motvirke rekruttering og deltakelse i rasistiske grupper.<\/p>\n<p>Med vennlig hilsen<\/p>\n<p>Bj\u00f8rn Erik Thon<br \/>likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> \u00d8istad, B. og Veledar, A. (2021.) <em>Hatefulle ytringer p\u00e5 nett<\/em>. Likestillings- og diskrimineringsombudet.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a> Perry, B. (2001). <em>In the Name of Hate<\/em>. <em>Understanding Hate Crimes<\/em>. Routledge.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref3\" name=\"_ftn3\">[3]<\/a> Bail (2021) i NOU 2022: 9, 82. <span>https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/753af2a75c21435795cd21bc86faeb2d\/no\/pdfs\/nou202220220009000dddpdfs.pdf<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref4\" name=\"_ftn4\">[4]<\/a> Avsluttende bemerkninger fra CEDAW-komiteen, Norges 9. periodiske rapport, (punkt 23 e).<\/p>\n<p><span>https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/2572a8d1ac20498f8383578c11386f9e\/anbefaling-fra-cedaw-komiteen-av-22-november-2017-med-ansvarlig-departement-angitt.pdf<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref5\" name=\"_ftn5\">[5]<\/a> Norges institutt for menneskerettigheter (2022). <em>Funksjonshemmedes ytringsfrihet. \u00c5tte utfordringer,<\/em> s. 4.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref6\" name=\"_ftn6\">[6]<\/a> ibid.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref7\" name=\"_ftn7\">[7]<\/a> Norges institutt for menneskerettigheter (2022). <em>Funksjonshemmedes ytringsfrihet. \u00c5tte utfordringer,<\/em> s. 40.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<div class=\"col-sm-12 col-md-4\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<div class=\"btn-link\"><a title='Til \"H\u00f8yringar arkiv\" side.' href=\"https:\/\/www.ldo.no\/arkiv\/hoyringsarkiv\/\">Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>NOU 2022: 9 &#8211; H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 29.09.2022 der Kultur- og likestillingsdepartementet sendte NOU 2022: 9 En \u00e5pen og opplyst offentlig samtale \u2013 Ytringsfrihetskommisjonens utredning p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 16. januar 2023. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet jobber for \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[32],"class_list":["post-16420","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-32"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>NOU 2022: 9 - H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"NOU 2022: 9 - H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"NOU 2022: 9 &#8211; H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 29.09.2022 der Kultur- og likestillingsdepartementet sendte NOU 2022: 9 En \u00e5pen og opplyst offentlig samtale \u2013 Ytringsfrihetskommisjonens utredning p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 16. januar 2023. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet jobber for \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"23 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/\",\"name\":\"NOU 2022: 9 - H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2023-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2023-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"NOU 2022: 9 &#8211; H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"NOU 2022: 9 - H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"NOU 2022: 9 - H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet - Arkiv","og_description":"NOU 2022: 9 &#8211; H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 29.09.2022 der Kultur- og likestillingsdepartementet sendte NOU 2022: 9 En \u00e5pen og opplyst offentlig samtale \u2013 Ytringsfrihetskommisjonens utredning p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 16. januar 2023. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet jobber for \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering [&hellip;]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"23 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/","name":"NOU 2022: 9 - H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2023-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2023-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-nou-2022-9-horingssvar-fra-likestillings-og-diskrimineringsombudet\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"NOU 2022: 9 &#8211; H\u00f8ringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16420"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16420\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16420"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16420"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}