{"id":16424,"date":"2023-01-01T00:00:00","date_gmt":"2023-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/"},"modified":"2023-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2023-01-01T00:00:00","slug":"2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten"},"content":{"rendered":"<div class=\"articlepagenew\">\n<div class=\"container\">\n<div class=\"row banner-area\">\n<div class=\"articlebannerblock block\">\n<div class=\"container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"articlebannerblock--block-wrapper col-sm-12\">\n<h1>H\u00f8ringssvar NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten<\/h1>\n<div class=\"articlebannerblock--image\">\n<div>\n<\/div>\n<\/div>\n<div class=\"articlebannerblock--text\">\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 13.01.2023, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt NOU 2022: 21 \u2013 strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten \u2013 forslag til reform av straffeloven kapittel 26 p\u00e5 h\u00f8ring. H\u00f8ringsfristen er 13.04.2023.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12 col-md-8\">\n<article>\n<div class=\"block block-container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<h4>1. Innledning<\/h4>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant annet kj\u00f8nn, etnisitet, og nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n<p>Ombudet har tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n<p>Ombudet vil besvare h\u00f8ringen ut fra dette mandatet. Overordnet mener ombudet at sp\u00f8rsm\u00e5let om strafferettslig vern av seksuell autonomi m\u00e5 utformes p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer den enkeltes rettigheter, uavhengig av diskrimineringsgrunnlag. Individer har ulikt utgangspunkt for \u00e5 ut\u00f8ve og utforske egen seksualitet, og det strafferettslige vernet m\u00e5 utformes i lys av denne forutsetningen.<\/p>\n<h4>1.1. Overordnet om bekjempelse av seksuelle krenkelser<\/h4>\n<p>Kriminalitetsfenomenet <em>seksuelle krenkelser<\/em> er gjennomg\u00e5tt i utredningen kapittel 3. I lys av dette kapittelet \u00f8nsker ombudet \u00e5 komme med enkelte bemerkninger.<\/p>\n<p>Innledningsvis understreker ombudet at en bekjempelse av seksuelle krenkelser krever en god kriminalitetsforst\u00e5else, et godt samspill mellom ulike deler av regelverket, og innsats fra hele straffesakskjeden.<\/p>\n<p>Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) publiserte 28. februar i \u00e5r rapporten <em>Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen.<a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\"><strong>[1]<\/strong><\/a><\/em> Rapporten presenterer den andre nasjonale omfangsstudien om vold og seksuelle overgrep blant den voksne befolkningen i Norge. Siden rapporten ble publisert etter at Straffelovr\u00e5det leverte sin utredning i desember 2022, er den naturlig nok ikke en del av utredningen, men ombudet mener at rapporten b\u00f8r danne et viktig grunnlag for det videre arbeidet med utformingen av straffeloven kapittel 26.<\/p>\n<p>Av rapporten fremg\u00e5r det blant annet at kvinner er mer utsatt for alle former voldtekt enn menn. Henholdsvis 22 prosent av kvinnene mot 3 prosent av mennene oppga at de hadde opplevd voldtekt med makt og tvang eller sovevoldtekt.<a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\">[2]<\/a> I de tilfellene kvinnene opplevde voldtekt ved bruk av makt eller tvang, var gjerningspersonen i 97 prosent av tilfellene en mann.<a href=\"#_ftn3\" name=\"_ftnref3\">[3]<\/a> Tallene viser derfor at seksuelle krenkelser har en kj\u00f8nnsdimensjon, hvor kvinner er forn\u00e6rmet og menn er gjerningspersoner. Gjerningspersonen er ofte en bekjent av forn\u00e6rmede \u2013 det er mer vanlig \u00e5 bli voldtatt av noen man kjenner.<a href=\"#_ftn4\" name=\"_ftnref4\">[4]<\/a> Det som gjerne omtales som \u00aboverfallsvoldtekter\u00bb er i mindretall.<\/p>\n<p>Ombudet er bekymret for funnene i rapporten, spesielt fordi omfanget av alvorlige seksuelle overgrep ser ut til \u00e5 \u00f8ke.<a href=\"#_ftn5\" name=\"_ftnref5\">[5]<\/a><\/p>\n<p>Rapporten fra NKVTS viser ogs\u00e5 at politi og rettsvesen bare var kjent med en liten andel av krenkelsene, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de var utsatt for.<a href=\"#_ftn6\" name=\"_ftnref6\">[6]<\/a> Ombudet er bekymret for dette funnet, og mener at et tilstrekkelig rettsvern forutsetter et godt samspill i hele straffesakskjeden. Helsepersonell og bistandsadvokaten spiller en viktig rolle i tiden rett etter overgrepet har skjedd, blant annet ved bevissikring og ved \u00e5 veilede forn\u00e6rmede i om forholdet b\u00f8r anmeldes. Om saken blir anmeldt hos politiet, er det viktig at politi og p\u00e5talemyndighet har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til \u00e5 etterforske saken. Til slutt er det viktig at det sikres god kompetanse i domstolene, spesielt i saker med lekdommere. Godt formulerte straffebud er et viktig redskap for \u00e5 sikre de ulike akt\u00f8renes handlingsrom. Det er samtidig viktig at straffebudene fungerer i samspill med tilst\u00f8tende regelverk, som eksempelvis straffeprosessloven og p\u00e5taleinstruksen. \u00c5 sikre at de ulike akt\u00f8rene har det n\u00f8dvendige handlingsrommet, slik at de kan utf\u00f8re sine oppgaver p\u00e5 en god m\u00e5te, er et politisk ansvar. <\/p>\n<h4>1.1 Internasjonale forpliktelser til \u00e5 bekjempe voldtekt \u2013 CEDAW-komiteens bekymringer<\/h4>\n<p>Som tilsynsorgan for Kvinnediskrimineringskonvensjonen deltok ombudet ved eksaminasjonen av norske myndigheter i februar 2023. Av den etterf\u00f8lgende rapporten til norske myndigheter fremg\u00e5r det at komiteen har merket seg at \u00ab[\u2026] according to data from Statistics Norway, between 68 and 78 percent of rape cases reported to the police between 2019 and 2021 were closed by the public prosecutor and never reached the courts, and that acquittal rates in rape cases are higher than for other crimes\u00bb. Komiteen uttrykte bekymring for dette, og anbefalte norske myndigheter \u00e5 \u00abstudy on the reasons for the discontinuance of a high number of rape cases, including the potential links to gender bias against victims of rape\u00bb.<\/p>\n<p>Ombudet deler CEDAW-komiteens bekymring, og mener det er et stort problem at et betydelig antall saker aldri blir h\u00e5ndtert, verken av straffesakssystemet eller ved kontakt med helsevesenet. P\u00e5 bakgrunn av funnene i rapporten til NKVTS, er det i tillegg til oppf\u00f8lging i straffesakssystemet viktig med et godt og kontinuerlig holdningsarbeid rundt seksualitet, grense og krenkelser, s\u00e6rlig blant unge. Holdningsarbeid som retter seg mot unge, med form\u00e5l om \u00e5 hjelpe ungdom i \u00e5 utvikle en sunn seksualitet kan forebygge at seksuelle krenkelser skjer.<\/p>\n<h4>1.2. Samtykkebasert voldtektsbestemmelse<\/h4>\n<p>Straffebudet om voldtekt st\u00e5r sentralt ved revisjon av straffeloven kapittel 26. Straffebudet har v\u00e6rt gjenstand for stor offentlig debatt, ofte sentrert rundt \u00abbare ja er ja\u00bb eller \u00abnei er nei\u00bb-modellene. Ombudet merker seg at Straffelovr\u00e5det ikke forholder seg til de to modellene i sitt forslag, og slik sett ikke tar stilling til hvilken modell som b\u00f8r v\u00e6re f\u00f8rende for det norske straffebudet. Slik ombudet leser forslaget, mener vi likevel at det ligger n\u00e6rmere en \u00abbare nei er nei\u00bb-modell, siden det fortsatt skal v\u00e6re et krav at forn\u00e6rmede motsetter seg u\u00f8nsket seksuell omgang. Ombudet ser utfordringene med de ulike alternativene for utforming av straffebudet, inkludert utfordringene med \u00e5 ta inn samtykke som et vilk\u00e5r i straffelovgivningen. Overordnet mener vi at utgangspunktet for utformingen av straffebudet om voldtekt m\u00e5 v\u00e6re en bestemmelse som fanger opp de tilfellene som b\u00f8r v\u00e6re straffbare s\u00e5 langt som mulig, og som best mulig fungerer i den praktiske virkeligheten. Et straffebud som tar utgangspunkt i samtykke danner etter ombudets syn det beste utgangspunktet for \u00e5 fungere etter denne hensikten, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder straffeforf\u00f8lgning og som samfunnsnorm. <\/p>\n<p>Form\u00e5let med utformingen av straffebudet m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 fastsette et straffebud som treffer flest mulig tilfeller hvor krenkelser av seksuell autonomi forekommer, slik at rettsvernet styrkes. Samtidig som loven skal ivareta et slik sett aktverdig form\u00e5l, m\u00e5 dette form\u00e5let avveies mot grunnleggende rettsstatlige- og menneskerettslige prinsipper, som uskyldspresumsjonen, det strafferettslige beviskravet, skadef\u00f8lgeprinsippet og legalitetsprinsippet. P\u00e5 bakgrunn av disse forutsetningene, vil ombudet kommentere de ulike delene av r\u00e5dets forslag. <\/p>\n<h4>2. Ombudets merknader til de ulike delene av utkastet<\/h4>\n<p>Ombudet har hovedsakelig merknader til straffebudene som omhandler beskyttelse av seksuell autonomi for voksne. Det betyr at hovedvekten av v\u00e5rt h\u00f8ringssvar ber\u00f8rer lovutkastets f\u00f8rste del, forslag til ny \u00a7\u00a7 291 &#8211; 296. I lys av v\u00e5rt mandat, s\u00e6rlig FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), har vi ogs\u00e5 merknader til seksuell lavalder, s\u00f8skenincest og kj\u00f8p av seksuelle tjenester fra voksne.<\/p>\n<h4><strong>Ombudet mener <\/strong><\/h4>\n<ul>\n<li>Et nytt straffebud om voldtekt b\u00f8r utformes p\u00e5 en m\u00e5te som kommuniserer at den enkelte har rett til \u00e5 bestemme over egen kropp og seksuell autonomi. Det betyr at begge parter har et ansvar for \u00e5 sikre at u\u00f8nsket seksuell omgang ikke skjer, men at det p\u00e5hviler et s\u00e6rlig ansvar for den mest p\u00e5g\u00e5ende parten. Det b\u00f8r derfor v\u00e6re straffbart \u00e5 ha seksuell omgang med en person som ikke samtykker til det, og ordlyden b\u00f8r kommunisere dette.<\/li>\n<li>Det er vanskelig \u00e5 se forskjellen p\u00e5 klanderverdighet hos gjerningspersonen i de tilfeller hvor forn\u00e6rmede er s\u00e5 beruset at forn\u00e6rmede er \u00abute av stand til \u00e5 motsette seg\u00bb og tilfeller hvor forn\u00e6rmede er under \u00abrusp\u00e5virkning\u00bb. Lovutkastet \u00a7 293 c) b\u00f8r derfor flyttes til \u00a7 294.<\/li>\n<li>I stedet for ordlyden \u00abpsykisk lidelse\u00bb og \u00abpsykisk utviklingshemming\u00bb b\u00f8r \u00abpsykososial funksjonsnedsettelse\u00bb og \u00abutviklingshemming\u00bb vurderes.<\/li>\n<li>Bestemmelsen om minstestraff for voldtekt til samleie b\u00f8r oppheves.<\/li>\n<li>Kj\u00f8p av seksuelle tjenester fra voksne b\u00f8r fortsatt v\u00e6re straffbart.<\/li>\n<li>Seksuell lavalder er vanskelig \u00e5 fastsette, men det er per i dag ikke gode grunner for \u00e5 senke seksuell lavalder til 15 \u00e5r.<\/li>\n<li>S\u00f8skenincest b\u00f8r v\u00e6re straffbart, p\u00e5 lik linje med annen seksuell omgang mellom n\u00e6rst\u00e5ende.<\/li>\n<\/ul>\n<h4>2.1. Struktureringen av kapittel 26<\/h4>\n<p>Straffelovr\u00e5det foresl\u00e5r \u00e5 endre oppbygningen av dagens kapittel 26. Det vil si at straffebudene om seksuelle krenkelser mot voksne, systematiseres fra de mest, til de minst klanderverdige krenkelsene. Straffebudene om seksuelle krenkelser mot barn og seksuell omgang med n\u00e6rst\u00e5ende er regulert i kapittelets siste del.<\/p>\n<p>Ombudet mener Straffelovr\u00e5dets forslag om omstrukturering av kapittel 26 er god, og vil bidra til en \u00f8kt pedagogisk innrettelse av kapittelet. Ved \u00e5 sette straffebudene trinnvis i loven, fremst\u00e5r det som klart hva som er de minst, og de mest klanderverdige handlingene.<\/p>\n<h4>2.2. Seksuelt krenkende adferd \u2013 forslag til ny \u00a7 291<\/h4>\n<p>R\u00e5det foresl\u00e5r i det vesentlige \u00e5 videref\u00f8re dagens \u00a7 298, men med enkelte spr\u00e5klige endringer. Disse endringene er ikke ment \u00e5 inneb\u00e6re en realitetsendring i straffebudets anvendelsesomr\u00e5de.<\/p>\n<p>Ombudet mener det er viktig \u00e5 videref\u00f8re et forbud mot seksuelt krenkende adferd. Et strafferettslig forbud er etter ombudets oppfatning ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle forpliktelsene Norge har etter Kvinnediskriminerings-konvensjonen, som p\u00e5legger statene \u00e5 kriminalisere seksuell trakassering og seksuelt krenkende adferd mot kvinner.<a href=\"#_ftn7\" name=\"_ftnref7\">[7]<\/a> Som r\u00e5det selv p\u00e5peker f\u00f8lger dette ogs\u00e5 som en forpliktelse etter Istanbul-konvensjonen artikkel 40.<\/p>\n<p>Ombudet har enkelte kommentarer til r\u00e5dets omtale av likestillings- og diskrimineringsloven (ldl.) \u00a7 13. Utgangspunktet for ombudets kommentarer er at det sivilrettslige forbudet om seksuell trakassering fungerer p\u00e5 en noks\u00e5 annen m\u00e5te enn et straffebud. Forbudet mot seksuell trakassering er ment \u00e5 komme til anvendelse i de mindre alvorlige sakene, og gir slik sett et vern i saker som ikke er tilstrekkelig alvorlig til \u00e5 m\u00f8tes med straff, men som samtidig b\u00f8r sanksjoneres som u\u00f8nsket adferd.<\/p>\n<p>Som f\u00f8lge av at en sak om seksuell trakassering f\u00f8lger et sivilrettslig spor, og seksuelt krenkende adferd f\u00f8lger et strafferettslig spor, er sanksjonene som kan ilegges ulike. Mens de ordin\u00e6re domstolene kan ilegge straff i form av fengsel inntil 1 \u00e5r for overtredelse av \u00a7 293, er oppreisning og erstatning Diskrimineringsnemndas sanksjonsmuligheter. Utenfor arbeidsliv kan heller ikke Diskrimineringsnemnda tilkjenne oppreisning, men kan fastsette erstatning for dokumentert \u00f8konomisk tap.<\/p>\n<p>Samtidig som enkelte saker om seksuell trakassering grenser opp mot straffebudene i straffeloven kapittel 26, er det presisert i forarbeidene at Diskrimineringsnemnda \u00abhelt klart\u00bb ikke kan h\u00e5ndheve saker etter straffeloven. Diskrimineringsnemnda skal avvise en sak som er under etterforskning av p\u00e5talemyndigheten jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 10 c. I forarbeidene er det ogs\u00e5 presisert at det strafferettslige forholdet b\u00f8r etterforskes ferdig f\u00f8r man eventuelt g\u00e5r i gang med et sivilrettslig l\u00f8p i Diskrimineringsnemda. <a href=\"#_ftn8\" name=\"_ftnref8\">[8]<\/a> <\/p>\n<p>Bakgrunnen for at adgangen til \u00e5 bringe saker om seksuell trakassering inn for Diskrimineringsnemnda ble innf\u00f8rt, var blant annet at rettspraksis viste at f\u00e5 saker om seksuell trakassering ble fremmet for domstolene. I dag er det i utgangspunktet ikke grunnlag for \u00e5 f\u00e5 dekket fri rettshjelp i diskriminerings-saker, slik at h\u00f8ye kostnader og lang saksbehandlingstid i domstolene medf\u00f8rte f\u00e5 saker for domstolene.<a href=\"#_ftn9\" name=\"_ftnref9\">[9]<\/a> Form\u00e5let med \u00e5 etablere en mulighet for \u00e5 bringe saker om seksuell trakassering inn for Diskrimineringsnemnda var derfor \u00e5 etablere et lavterskeltilbud, slik at flere har mulighet til \u00e5 f\u00e5 behandlet sin sak uavhengig av \u00f8konomiske ressurser. Hensikten var ikke \u00e5 lage et alternativ til saker om seksuelt krenkende adferd etter straffeloven.<\/p>\n<p>Avslutningsvis vil ombudet p\u00e5peke at flere hendelser som rammes av den foresl\u00e5tte ordlyden i \u00a7 291 kan oppleves sv\u00e6rt skremmende og ubehagelig, eksempelvis blotting eller seksuelt motivert kikking. I et slikt tilfelle kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig med politifaglig oppf\u00f8lging og etterforskning, og Diskrimineringsnemnda vil v\u00e6re et lite egnet organ for den videre saksbehandlingen.<\/p>\n<p>Ombudet mener derfor at saker om seksuell trakassering etter ldl. \u00a7 13 og behandlingen i Diskrimineringsnemnda, skiller seg vesentlig fra behandlingen av en straffesak om seksuelt krenkende adferd i de ordin\u00e6re domstolene. Et strafferettslig vern som foresl\u00e5tt, b\u00f8r derfor fortsatt v\u00e6re en del av straffeloven kapittel 26.<\/p>\n<h4>2.3. Seksuelt krenkende ber\u00f8ring \u2013 forslag til ny \u00a7 292<\/h4>\n<p>Straffelovr\u00e5det foresl\u00e5r \u00e5 videref\u00f8re deler av dagens \u00a7 297, men med vesentlige endringer. Vilk\u00e5ret om \u00abseksuell handling\u00bb er foresl\u00e5tt erstattet med \u00abseksuelt krenkende ber\u00f8ring\u00bb og vilk\u00e5ret \u00abden som ikke har samtykket\u00bb er foresl\u00e5tt fjernet. I tillegg har den foresl\u00e5tte \u00a7 292 har en h\u00f8yere strafferamme og utvidet anvendelsesomr\u00e5de i forhold til dagens \u00a7 297.<\/p>\n<p>Ombudet mener det er n\u00f8dvendig med en egen straffebestemmelse om seksuelt krenkende ber\u00f8ring, og st\u00f8tter Straffelovr\u00e5dets forslag til utforming av straffebudet.<\/p>\n<p>Slik ombudet forst\u00e5r Straffelovr\u00e5dets vurderinger, er det foresl\u00e5tte straffebudet ment \u00e5 v\u00e6re et \u00abmellomledd\u00bb mellom dagens voldtektsbestemmelse, og straffebudet om seksuelt krenkende adferd. Noe av kritikken mot dagens systematisering av straffeloven kapittel 26, er at det er et for stor avstand mellom strafferammene i \u00a7 297 (seksuell handling uten samtykke) og \u00a7 291 (voldtekt). Dette har f\u00f8rt til en bekymring for at saker som ikke kvalifiserer som voldtekt heller subsumeres under \u00a7 297. Dette straffebudet er ikke egnet til \u00e5 gi uttrykk for klanderverdigheten ved handlingen, blant annet fordi strafferammen bare er 1 \u00e5r. Slik sett er en nedsubsumering problematisk.<\/p>\n<p>Ved \u00e5 endre ordlyden som foresl\u00e5tt, samtidig som strafferammen \u00f8kes, mener ombudet at problemet til en viss grad avhjelpes. Ombudet er derimot bekymret for at det fortsatt vil v\u00e6re utfordringer med nedsubsumering. For \u00e5 forebygge dette, mener ombudet det er viktig at det presiseres i forarbeidene hvilke handlinger som skal subsumeres under \u00a7 292 og hvilke handlinger som skal subsumeres under \u00a7 294 (seksuell omgang uten samtykke).<\/p>\n<h4>2.4. Seksuell utnyttelse \u2013 forslag til ny \u00a7 293<\/h4>\n<p>Straffelovr\u00e5det foresl\u00e5r \u00e5 endre dagens \u00a7\u00a7 295 og 296 ved at disse to straffebudene sl\u00e5s sammen til et nytt straffebud i \u00a7 293. Straffebudet videref\u00f8rer langt p\u00e5 vei innholdet i dagens \u00a7 295, men med enkelte endringer. <\/p>\n<p>Ombudet mener at dagens bestemmelser om utnyttelse fremst\u00e5r upedagogiske og st\u00f8tter derfor endringen Straffelovr\u00e5det foresl\u00e5r om \u00e5 samle disse forholdene i et straffebud. Slik ombudet forst\u00e5r Straffelovr\u00e5det, er det nye straffebudet ment \u00e5 verne risikoutsatte personer. Ordlyden \u00abvesentlig nedsatte forutsetninger\u00bb tilsier at det skal mindre til for at vilk\u00e5ret er oppfylt, enn ordlyden \u00abute av stand til \u00e5 motsette seg\u00bb i den foresl\u00e5tte \u00a7 294.<\/p>\n<p>Det nye straffebudet regulerer i f\u00f8rste ledd bokstav a &#8211; c noks\u00e5 ulikeartede tilfeller som ombudet anser det som hensiktsmessig \u00e5 kommentere separat.<\/p>\n<h4><em>2.4.1.Merknader til \u00a7 293 f\u00f8rste ledd bokstav a &#8211; \u00abavhengighetsforhold, tillitsforhold eller overmaktsforhold\u00bb<\/em><\/h4>\n<p>Straffelovr\u00e5det foresl\u00e5r \u00e5 bytte ut \u00abmisbruk\u00bb med ordlyden \u00abutnytte\u00bb. I tillegg anbefaler r\u00e5det \u00e5 fjerne ordlyden \u00abstilling\u00bb, siden denne gir et feilaktig uttrykk av at det kreves et formelt overordningsforhold for at alternativet kommer til anvendelse. R\u00e5det understreker at det ikke er straffbart \u00e5 ha seksuell omgang kun fordi det er ubalanse i maktforholdet, eksempelvis veileder og stipendiat, sjef og medarbeider eller trener og ung idrettsut\u00f8ver. Ved \u00e5 bytte ut ordlyden \u00abstilling\u00bb med \u00abovermaktsforhold\u00bb kommuniserer straffebudet dette klarere.<\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter langt p\u00e5 vei r\u00e5dets anbefalinger p\u00e5 dette punktet. Ombudet er derimot opptatt av at det m\u00e5 kommuniseres at det fortsatt er straffbart \u00e5 ha seksuell omgang med innsatte i fengsel, der personen \u00aber under vedkommendes myndighet\u00bb. I dag er dette uttrykkelig presisert i ordlyden i \u00a7 296. S\u00e6rlig kvinnelige innsatte er i en risikoutsatt situasjon, ogs\u00e5 for seksuell utnyttelse. Vi forst\u00e5r r\u00e5det slik at det fortsatt skal v\u00e6re straffbart for ansatte i Kriminalomsorgen \u00e5 ha seksuell omgang med innsatte, men at forbudet kommuniseres andre steder i lovgivningen. Dersom forbudet ikke fjernes, men eventuelt flyttes til spesiallovgivningen, antar ombudet at det er tilstrekkelig. Dersom forbudet skal flyttes til spesiallovgivningen, antar ombudet at straffegjennomf\u00f8ringsloven er en lov det er naturlig \u00e5 flytte forbudet til.<\/p>\n<h4><em>2.4.2. Merknader til \u00a7 293 f\u00f8rste ledd bokstav b \u2013 psykisk lidelse eller psykisk utviklingshemming <\/em><\/h4>\n<p>Straffebudet er en videref\u00f8ring av gjeldende rett, men r\u00e5det anbefaler at henvisningen til voldtektsstraffebudet fjernes. Bakgrunnen for dette er at r\u00e5det mener henvisningen er overfl\u00f8dig.<\/p>\n<p>Ombudet har merket seg at Straffelovr\u00e5det foresl\u00e5r \u00e5 videref\u00f8re terminologien \u00abpsykisk utviklingshemming\u00bb og \u00abpsykisk lidelse\u00bb i ordlyden. Betegnelsene er noe upresise, og ombudet mener det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det finnes bedre terminologi. I den forbindelse foresl\u00e5r ombudet at terminologien \u00abpsykososial funksjonsnedsettelse\u00bb og \u00abutviklingshemming\u00bb heller skal inntas i straffebudet. Formuleringene vil i st\u00f8rre grad v\u00e6re i samsvar med menneskerettslig terminologi, og i samsvar med anbefalingene fra sentrale organisasjoner i sivilt samfunn p\u00e5 dette omr\u00e5det.<a href=\"#_ftn10\" name=\"_ftnref10\">[10]<\/a><\/p>\n<p>Ombudet er enig med r\u00e5dets premiss om at seksuell omgang uten samtykke <em>skal <\/em>subsumeres under ny \u00a7 294, uavhengig personens psykososiale- eller kognitive funksjonsnedsettelse. Tillegget som eventuelt vil f\u00f8lge av \u00a7 293 er ment \u00e5 gi et ekstra vern for risikoutsatte personer. At det skal mindre til for at vilk\u00e5ret \u00abvesentlig nedsatte forutsetninger\u00bb kommer til anvendelse i forhold til \u00abute av stand til \u00e5 motsette seg\u00bb gj\u00f8r at vernet kan fungere etter dette form\u00e5let.<\/p>\n<p>Allerede i forkant av utredningen uttrykte ombudet en bekymring for at en subsumsjonsfeil medf\u00f8rer at seksuelle krenkelser mot personer med psykiske- eller psykososiale funksjonsnedsettelser subsumeres under dagens \u00a7 295 og ikke \u00a7 291. En slik subsumsjonsfeil er problematisk, blant annet fordi strafferammen for overtredelse av \u00a7 291 er mer strengere, med \u00abfengsel inntil 10 \u00e5r\u00bb, mens strafferammen etter \u00a7 295 er \u00abfengsel inntil 6 \u00e5r\u00bb. I tilfeller hvor denne subsumsjonsfeilen skjer, mener ombudet at personer med psykisk lidelse eller med psykisk utviklingshemming f\u00e5r et svakere strafferettslig vern.<\/p>\n<p>Selv om vi i utgangspunktet er enig i at denne subsumsjonsfeilen ikke skal skje, er ombudet kjent med at denne feilen kan forekomme.<a href=\"#_ftn11\" name=\"_ftnref11\">[11]<\/a> Ombudet mener derfor at en henvisning til det nye straffebudet om voldtekt (\u00a7 294 seksuell omgang uten samtykke), av pedagogiske hensyn b\u00f8r v\u00e6re en del av den foresl\u00e5tte \u00a7 293. At lovhenvisningen fremst\u00e5r un\u00f8dvendig, er etter ombudets syn ikke tilstrekkelig tungtveiende til \u00e5 fjerne henvisningen, s\u00e6rlig ikke sett opp mot at henvisningen kan bidra til \u00e5 hindre at personer med psykososiale funksjonsnedsettelser, eller utviklingshemming f\u00e5r et svakere rettsvern mot seksuelle krenkelser enn andre. <\/p>\n<h4><em>2.4.3 Merknader til \u00a7 293 f\u00f8rste ledd bokstav c \u2013 rusp\u00e5virkning <\/em><\/h4>\n<p>Straffealternativet er nytt. Slik ombudet forst\u00e5r Straffelovr\u00e5det, er straffealternativet ment \u00e5 ramme tilfeller hvor det skjer u\u00f8nsket seksuell omgang hvor forn\u00e6rmede eller begge parter har inntatt rusmidler, og det skjer u\u00f8nsket seksuell kontakt. Terskelen for \u00e5 anvende alternativet er lavere enn vilk\u00e5ret \u00abute av stand til \u00e5 motsette seg\u00bb i \u00a7 294. Forslaget m\u00e5 ses i sammenheng med lovutkastet \u00a7 307 som kriminaliserer \u00abseksuell omgang med noen under 18 \u00e5r\u00bb dersom personen er i en \u00abs\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon\u00bb. Sistnevnte ordlyd er ment \u00e5 gi et s\u00e6rlig vern for personer under 18 \u00e5r, som opplever u\u00f8nsket seksuell omgang under rusp\u00e5virkning. Ombudets videre argumentasjon knytter seg derfor prim\u00e6rt til seksuelle krenkelser mot personer over 18 \u00e5r.<\/p>\n<p>Slik ombudet forst\u00e5r Straffelovr\u00e5det, kreves en viss grad av alkoholp\u00e5virkning f\u00f8r alternativet kommer til anvendelse. Vurderingen knytter seg til rusp\u00e5virkningen som s\u00e5dan, og er uavhengig av mengden rusmiddel forn\u00e6rmede har inntatt. Straffansvaret avgrenses slik at ikke enhver som har seksuell omgang med en person som er rusp\u00e5virket, og p\u00e5 grunn av dette har svekket d\u00f8mmekraft eller nedsatt evne til selvkontroll, kan straffes. Det er tilfellene hvor forn\u00e6rmedes rustilstand <em>utnyttes<\/em> som rammes av straffebudet.<\/p>\n<p>Ombudet er bekymret for at et betydelig antall seksuelle krenkelser skjer n\u00e5r forn\u00e6rmede er ruset, og i en s\u00e5rbar situasjon for utnyttelse. Denne bekymringen st\u00f8ttes av tall Straffelovr\u00e5det har innhentet fra Kripos, som tilsier at mellom 38-48 prosent av alle voldtektsanmeldelsene i perioden 2011-2019 var \u00abfestrelaterte voldtekter\u00bb.<a href=\"#_ftn12\" name=\"_ftnref12\">[12]<\/a> Det er positivt at Straffelovr\u00e5det har forsl\u00e5tt en bestemmelse som er ment \u00e5 fange opp denne typen u\u00f8nsket seksuell kontakt. Ombudet st\u00f8tter at typetilfellet skal kriminaliseres, men har enkelte innvendinger n\u00e5r det kommer til graden av klander.<\/p>\n<p>Slik rettstilstanden er i dag, har ikke rettsanvenderen noe alternativ \u00e5 subsumere tilfellet under, dersom det ikke kan bevises at forn\u00e6rmede er \u00abute av stand til \u00e5 motsette seg\u00bb handlingen, eller at det har v\u00e6rt brukt \u00abvold eller truende adferd\u00bb. B\u00e5de straffeprosessuelt og strafferettslig er det viktig \u00e5 ha et straffalternativ for disse krenkelsene. Ombudet stiller derimot sp\u00f8rsm\u00e5l ved om typetilfellet er bedre egnet til \u00e5 v\u00e6re et eget alternativ i voldtektsbestemmelsen \u00a7 294. Slik lovutkastet n\u00e5 er utformet, fremst\u00e5r \u00a7 293 f\u00f8rste ledd bokstav c som et mildere alternativ til \u00a7 294 f\u00f8rste ledd bokstav c, og i forlengelsen av dette en lavere strafferamme. <\/p>\n<p>Ombudet er bekymret for at et bevistema i retten blir om forn\u00e6rmede \u00abbare\u00bb var \u00abrusp\u00e5virket\u00bb eller om personen var \u00abute av stand til \u00e5 motsette seg\u00bb. En aktuell situasjon er at forn\u00e6rmede er s\u00e5 rusp\u00e5virket at vedkommende ikke er i stand til \u00e5 gi uttrykk for at den seksuelle omgangen er u\u00f8nsket gjennom \u00abord eller handling\u00bb, men samtidig ikke er s\u00e5 ruset at forn\u00e6rmede er \u00abute av stand til \u00e5 motsette seg\u00bb handlingen. Dersom gjerningspersonen gjennomf\u00f8rer seksuelle handlinger med forn\u00e6rmede i en slik situasjon, oppst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om tilfellet skal subsumeres under \u00a7 293 eller \u00a7 294. Slik ombudet ser det, er det vanskelig \u00e5 se forskjell p\u00e5 klanderverdigheten ved \u00e5 utnytte noens rusp\u00e5virkning til \u00e5 skaffe seg seksuell omgang, og det \u00e5 gjennomf\u00f8re seksuelle handlinger mot noen som ikke vil det og \u00abgir uttrykk for dette i ord eller handling\u00bb. I begge tilfeller har gjerningspersonen det samme \u00abforbryterske forsett\u00bb ved gjennomf\u00f8re seksuell omgang med en person som ikke deltar av fri vilje og etter eget \u00f8nske. Begge tilfeller er en grov krenkelse av forn\u00e6rmedes seksuelle autonomi, og tilfellene b\u00f8r derfor tilh\u00f8re samme straffebud.<\/p>\n<p>Den foresl\u00e5tte \u00a7 293 f\u00f8rste ledd bokstav c) skiller seg ogs\u00e5 fra de \u00f8vrige alternativene i straffebudet ved at de seksuelle handlingene ikke er \u00f8nsket. Slik ombudet ser det er det mer klanderverdig \u00e5 gjennomf\u00f8re seksuelle handlinger mot en person som er s\u00e5 ruset at vedkommende har nedsatte evner til \u00e5 vurdere om, og hvordan den seksuelle omgangen skal foreg\u00e5, enn \u00e5 ha seksuell omgang med en person som har et tillitsforhold til deg og som gj\u00f8r det presumtivt frivillig. Begge tilfeller b\u00f8r etter ombudets syn v\u00e6re straffbare, men forskjellen i klander b\u00f8r komme til uttrykk ved ulik strafferamme.<\/p>\n<p>Straffelovr\u00e5det mener at det straffverdige er \u00e5 utnytte noens s\u00e5rbare situasjon p\u00e5 grunn av rusp\u00e5virkning i situasjoner hvor forn\u00e6rmede \u00abbare i liten grad kan sies \u00e5 delta frivillig\u00bb.<a href=\"#_ftn13\" name=\"_ftnref13\">[13]<\/a> Ombudet mener det er uheldig med en slik \u00abmellomkategori\u00bb av frivillighet, s\u00e6rlig i rustilfellene. Er forn\u00e6rmede s\u00e5 ruset at vedkommende ikke klart kan ta stilling til om den seksuelle omgangen er \u00f8nsket og frivillig, mener ombudet det er klanderverdig \u00e5 gjennomf\u00f8re seksuelle handlinger som tilsvarer voldtekt med vedkommende.<\/p>\n<p>Som r\u00e5det p\u00e5peker, er det betenkeligheter med \u00e5 kriminalisere typetilfellet, sett opp mot gjerningspersonens rettsikkerhet. Seksuell omgang i ruset tilstand er relativt vanlig, og \u00f8kt seksuell lyst kan v\u00e6re en \u00f8nsket ruseffekt.<a href=\"#_ftn14\" name=\"_ftnref14\">[14]<\/a> Ombudet er enig med Straffelovr\u00e5det i at ikke enhver seksuell omgang i rusp\u00e5virket tilstand skal v\u00e6re straffbar. Utfordringen ligger derfor i \u00e5 kriminalisere de tilfellene hvor krenkelser skjer, samtidig som frivillig seksuell omgang ikke straffes. Ombudet ser denne problemstillingen, men mener denne vurderingen h\u00f8rer til sp\u00f8rsm\u00e5let om tilfellet i det hele tatt skal kriminaliseres, ikke om hvilket straffebud tilfellet skal systematiseres under. Argumentasjonen er derfor etter ombudets mening, ikke til hinder for at typetilfellet heller plasseres under det foresl\u00e5tte straffebudet om seksuell omgang uten samtykke. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil typetilfellet kunne straffes tilsvarende som \u00abute av stand\u00bb-tilfellene, men uten at forn\u00e6rmede m\u00e5 ha en s\u00e5 lav grad av bevissthet som kreves under det vilk\u00e5ret.<\/p>\n<h4>2.5. Seksuell omgang uten samtykke \u2013 forslag til ny \u00a7 294<\/h4>\n<p>Straffebudet er i det vesentlige en videref\u00f8ring av gjeldende rett, men med et nytt alternativ i bokstav c) som gj\u00f8r det straffbart \u00e5 ha seksuell omgang med noen som gir uttrykk for motviljen til seksuell omgang i \u00abord eller handling\u00bb. Ombudet viser ellers til v\u00e5re merknader om samtykkebasert lovgivning innledningsvis i punkt 1.3.<\/p>\n<h4><em>2.5.1. Fra voldtekt til seksuell omgang uten samtykke \u2013 ny paragrafoverskrift <\/em><\/h4>\n<p>Straffelovr\u00e5det foresl\u00e5r \u00e5 endre dagens paragrafoverskrift fra \u00abvoldtekt\u00bb til \u00abseksuell omgang uten samtykke\u00bb. Bakgrunnen for forslaget er at r\u00e5det mener at det klanderverdige ved handlingen ikke er volden i seg selv, men krenkelsen av den seksuelle selvbestemmelsesretten slik at \u00abvoldtekt\u00bb er en lite dekkende term.<\/p>\n<p>Ombudet ser r\u00e5dets argumentasjon om at \u00abvoldtekt\u00bb etymologisk peker mot bruk av vold, og slik sett er lite dekkende for det klanderverdige ved handlingen. \u00abVoldtekt\u00bb kan sies \u00e5 dekke kun alternativ a) i straffebudet, om \u00abvold eller truende adferd\u00bb. Det er derimot fullt mulig \u00e5 krenke noens seksuelle autonomi uten \u00e5 bruke vold. Ordet \u00abvoldtekt\u00bb er slik sett ikke dekkende for de \u00f8vrige vilk\u00e5rene i dagens straffebud. I tillegg kan det \u00e5 benytte termen \u00abvoldtekt\u00bb bryte med den \u00f8vrige systematikken i kapittelet.<\/p>\n<p>P\u00e5 en annen side mener ombudet at termen \u00abvoldtekt\u00bb er godt innarbeidet i befolkningen, og at den klart kommuniserer det straffbare fenomenet som er kriminalisert. Vold kan ut\u00f8ves p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, og seksuelle krenkelser er \u00e9n form for voldskrenkelse. Verdens helseorganisasjon definerer blant annet vold som:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px\"><em>\u201cThe intentional use of physical force or power, threatened or actual, against oneself, another person, or against a group or community, that either results in or has a high likelihood of resulting in injury, death, psychological harm, maldevelopment or deprivation\u201d<a href=\"#_ftn15\" name=\"_ftnref15\"><strong>[15]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n<p>Legges en slik forst\u00e5else av vold til grunn, mener ombudet at termen \u00abvoldtekt\u00bb er dekkende ogs\u00e5 for de \u00f8vrige alternativene i straffebudet. At straffebudet klart kommuniserer det straffbare, er viktig b\u00e5de for gjerningspersonen og forn\u00e6rmede, og ombudet mener derfor det er viktig at dette kommer til uttrykk i paragrafoverskriften. Et alternativ kan v\u00e6re at den nye paragrafoverskriften inneholder termen i parentes, eksempelvis \u00abseksuell omgang uten samtykke (voldtekt)\u00bb eller lignende.<\/p>\n<h4><em>2.5.2. Hvilke typetilfeller gis strafferettslig vern etter det foresl\u00e5tte straffebudet?<\/em><\/h4>\n<p>Ombudet er enig i at dagens strafferettslige regulering ikke er tilstrekkelig, og mener det er positivt at Straffelovr\u00e5det n\u00f8ye diskuterer dette. Som tilsynsmyndighet for Kvinnediskrimineringskonvensjonen, leverte ombudet rapport til FNs kvinnediskrimineringskomite i januar 2023. I rapporten anbefalte ombudet en forbedring av straffeloven med form\u00e5l om \u00e5 \u00abensure that the wording of the Penal Code with respect to the rape provision, is framed in a manner that fulfils the purpose of strengthening sexual autonomy, while simultaneously securing reasonable clarity and foreseeability\u00bb.<a href=\"#_ftn16\" name=\"_ftnref16\">[16]<\/a><\/p>\n<p>Slik ombudet ser det, handler diskusjonen om voldtekt i stor grad om hva som skal kreves av den som utsettes for u\u00f8nskede seksuelle handlinger, og hvor ansvaret for u\u00f8nsket seksuell aktivitet skal plasseres. Skal det v\u00e6re et krav at forn\u00e6rmede gir uttrykk for at den seksuelle omgangen ikke er frivillig, eller skal den mest aktive parten forsikre seg om at den seksuelle omgangen faktisk er frivillig?<\/p>\n<p>Overordnet mener ombudet at det er viktig at straffebudet kommuniserer at en person ikke er tilgjengelig for seksuelle handlinger f\u00f8r det er gitt uttrykk for det. Det betyr at n\u00e5r en person tar et seksuelt initiativ overfor noen, vil en naturlig forutsetning for videre seksuell kontakt v\u00e6re at den som tar initiativ forsikrer seg om at den seksuelle kontakten er \u00f8nsket. Dersom en slik forsikring ikke foreligger, vil gjerningspersonen etter ombudets syn foreta en klanderverdig krenkelse av forn\u00e6rmedes seksuelle autonomi.<\/p>\n<p>Ombudet ser r\u00e5dets motargumenter knyttet til bruk av samtykke i straffelovgivningen, s\u00e6rlig den delen som handler om bevistema i straffesaken. Som r\u00e5det p\u00e5peker, er risikoen til stede for at det nye bevistemaet vil v\u00e6re om forn\u00e6rmede samtykket eller ikke. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5, som ellers, bevises av p\u00e5talemyndigheten slik at det er hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte er skyldig. Det kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l om n\u00e5r et samtykke eventuelt er trukket tilbake.<\/p>\n<p>Ombudet deler r\u00e5dets bekymring knyttet til denne problematikken. Bevissp\u00f8rsm\u00e5let i saker om seksuelle krenkelser er en stor utfordring, fordi handlingens intime karakter gj\u00f8r at det i mange tilfeller bare er forn\u00e6rmede og den anklagede til stede. Risikoen for at bevissituasjonen resulterer i \u00abord mot ord\u00bb er derfor fortsatt til stede, selv om utgangspunktet i straffelovgivningen er samtykkebasert. Slik sett vil ikke en straffelovgivning som baserer seg p\u00e5 et samtykke n\u00f8dvendigvis l\u00f8se den store, underliggende utfordringen i voldtektssakene.<\/p>\n<p>Denne \u00abkjerneproblemstillingen\u00bb vil ogs\u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende ved dagens forslag, som inneholder to kumulative vilk\u00e5r som sier at det skal v\u00e6re straffbart \u00e5 ha seksuell omgang med \u00abnoen som ikke vil det\u00bb og som \u00abgir uttrykk for dette i ord eller handling\u00bb. Slik ombudet ser det, er ikke vurderingen n\u00f8dvendigvis lettere ved at det f\u00f8rst m\u00e5 tas stilling til om forn\u00e6rmede \u00f8nsket den seksuelle omgangen, og om forn\u00e6rmede klart nok ga uttrykk for denne motviljen. Det \u00abnye\u00bb bevistemaet kan derfor bli om forn\u00e6rmede i det konkrete tilfellet ga tilstrekkelig uttrykk for motviljen til den seksuelle omgangen.<\/p>\n<p>B\u00e6rende for ombudets standpunkt er at en lovgivning som baserer seg p\u00e5 frivillighet, aksept eller samtykke fra den andre parten, kan ha en normerende eller allmennpreventiv effekt. Ombudet er kjent med diskusjonene rundt lovers normerende og allmennpreventive effekt, og at straffeloven ikke n\u00f8dvendigvis er det beste redskapet for holdnings- og handlingsendring. S\u00e6rlig for handlinger som skjer i affekt, eller hvor sterke f\u00f8lelser er involvert, kan trusselen om straff gjennom et straffebud sies \u00e5 v\u00e6re lite egnet til \u00e5 forbygge u\u00f8nskede handlinger.<\/p>\n<p>Diskusjonen om det som upresist omtales som en \u00absamtykkelov\u00bb har derimot v\u00e6rt en del av den offentlige debatten i en \u00e5rrekke. Det er derfor grunn til \u00e5 tro at lovendringen vil registreres av flere enn vanlig. Ordlyden \u00absamtykke\u00bb er ogs\u00e5 spr\u00e5klig tilgjengelig for de fleste, og henviser til at motparten m\u00e5 si \u00abja\u00bb eller p\u00e5 annen m\u00e5te tillate den seksuelle omgangen. Ombudet mener at en samtykkebasert lovgivning vil sende ut et viktig lovgiversignal om hva som ligger til grunn for seksuelle handlinger. En rekke straffebud i straffelovgivningen oppstiller forbud mot krenkelser som ofte beg\u00e5s i affekt eller som kan v\u00e6re f\u00f8lelsesstyrt, eksempelvis kroppskrenkelser, kroppsskader og trusler. At disse handlingene er kriminalisert, gir en viktig markering av at denne typen adferd fra samfunnets side er uakseptabel. Ombudet mener det samme m\u00e5 gjelde ved voldtekt, og at det derfor er viktig at straffeloven kommuniserer at sex uten samtykke er voldtekt.<\/p>\n<p>En samtykkebasert utforming vil ogs\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med de ferske anbefalingene fra CEDAW-komiteen. Slik det kommer frem av komiteens rapport, er kvinnekomiteen fortsatt kritisk til at Norge ikke har en straffelovgivning som baserer seg p\u00e5 \u00abconsent\u00bb. CEDAW-komiteen bemerker i sine anbefalinger til Norge at straffebudet b\u00f8r \u00abAlign the definition of rape with international standards basing it on the lack of consent rather than use of force or threat\u00bb<a href=\"#_ftn17\" name=\"_ftnref17\">[17]<\/a><\/p>\n<p>Ombudet deler Straffelovr\u00e5dets syn p\u00e5 at verken CEDAW eller Istanbulkonvensjonen direkte p\u00e5legger staten \u00e5 innta ordlyden \u00absamtykke\u00bb i straffebudet. Staten m\u00e5 sies \u00e5 ha en skj\u00f8nnsmargin n\u00e5r det kommer til den n\u00f8yaktige utformingen av straffebudet. Ombudet mener likevel at en samtykkebasert ordlyd vil harmonere bedre med Kvinnediskrimineringskonvensjonen. Slik ombudet vurderer det, er ordlyden \u00absamtykke\u00bb bedre egnet til \u00e5 oppfylle CEDAW-komiteens anbefalinger, enn den foresl\u00e5tte ordlyden \u00abikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling\u00bb.<\/p>\n<p>Som f\u00f8lge av at dagens bestemmelse langt p\u00e5 vei videref\u00f8res, men med et nytt alternativ i \u00a7 294 bokstav b, er det hovedsakelig tre typetilfeller som ikke vil vernes av straffebudet. Det er situasjoner hvor forn\u00e6rmede forholder seg passiv, forvekslingstilfellene og der forn\u00e6rmede er ruset, men ikke s\u00e5 ruset at forn\u00e6rmede er \u00abute av stand til \u00e5 motsette seg\u00bb den seksuelle omgangen.<\/p>\n<p>Ombudet vil i det f\u00f8lgende kommentere de ulike typetilfellene Straffelovr\u00e5det presenterer i utkastet.<\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px\"><em>1) Gjerningspersonen bruker vold eller truende adferd <\/em><\/p>\n<p>Vilk\u00e5ret er en videref\u00f8ring av gjeldende rett. Ombudet er enig med Straffelovr\u00e5det i at typetilfellet b\u00f8r kriminaliseres. \u00c5 utsette en person for vold eller trusler for \u00e5 oppn\u00e5 seksuell omgang er klart klanderverdig og b\u00f8r fortsatt v\u00e6re straffbart.<\/p>\n<p>Ombudet vil likevel gjenta bemerkningen vi hadde i v\u00e5rt innspillsbrev, om at vilk\u00e5ret \u00abtruende adferd\u00bb har et uklart anvendelsesomr\u00e5de. Anvendelses-omr\u00e5det er s\u00e6rlig uklart i tilfeller hvor forn\u00e6rmede lever i et forhold som kan subsumeres under \u00a7 282 om mishandling i n\u00e6re relasjoner, og hvor forn\u00e6rmede vet at manglende samtykke til seksuell omgang kan m\u00f8tes med psykisk eller fysisk vold.<a href=\"#_ftn18\" name=\"_ftnref18\">[18]<\/a> I slike tilfeller fremst\u00e5r det usikkert om hvor den nedre grensen for \u00abtruende adferd\u00bb g\u00e5r, og hvordan vilk\u00e5ret skal anvendes. Ombudet mener det b\u00f8r ses p\u00e5 om disse tilfellene kan reguleres bedre, eventuelt ved n\u00e6rmere retningslinjer i forarbeidene.<a href=\"#_ftn19\" name=\"_ftnref19\">[19]<\/a><\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px\"><em>2) Forn\u00e6rmede er \u00abute av stand til \u00e5 motsette seg handlingen\u00bb<\/em><\/p>\n<p>Vilk\u00e5ret er en videref\u00f8ring av gjeldende rett. Terskelen for at alternativet kommer til anvendelse, skal fortsatt v\u00e6re h\u00f8y, og vil gjelde i tilfeller hvor forn\u00e6rmede er ute av stand til \u00e5 ta stilling til om den seksuelle omgangen er \u00f8nsket eller ikke. Dette vil eksempelvis v\u00e6re p\u00e5 grunn av fysiske funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser, sterk beruselse, handlingslammelse som skyldes sterk frykt (tonisk immobilitet), eller tilfeller der forn\u00e6rmede blir overrumplet.<\/p>\n<p>Som p\u00e5pekt under punkt 3.4.3, mener ombudet det er uheldig at terskelen for n\u00e5r alternativet kommer til anvendelse settes s\u00e5 h\u00f8yt. Det er vanskelig \u00e5 se en forskjell i klander hos gjerningspersonen i tilfeller hvor forn\u00e6rmede er s\u00e5 ruset at vedkommende ikke kan samtykke, og tilfeller hvor forn\u00e6rmedes rusp\u00e5virkning utnyttes. Ombudet mener derfor at utvalgets vurderinger knyttet til rusp\u00e5virkning i \u00a7 293 f\u00f8rste ledd bokstav c heller b\u00f8r v\u00e6re en del av \u00a7 294. Vi viser ellers til v\u00e5re merknader knyttet til \u00a7 293 f\u00f8rste ledd bokstav c) i punkt 2.4.3.<\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px\"><em>3) S\u00e6rlig om tilfeller der forn\u00e6rmede er \u00abute av stand til \u00e5 motsette seg handlingen\u00bb p\u00e5 grunn av sterk frykt <\/em><\/p>\n<p>Straffelovr\u00e5det diskuterer om tilfeller der forn\u00e6rmede mister muligheten til \u00e5 ta stilling til seksuell omgang p\u00e5 grunn av sterk frykt b\u00f8r v\u00e6re straffbart, og viser til forskningslitteraturen som omtaler \u00abtonisk immobilitet\u00bb. Som Straffelovr\u00e5det p\u00e5peker, er forskningen p\u00e5 feltet usikker, blant annet fordi det er forskningsetiske begrensninger knyttet til \u00e5 unders\u00f8ke tilstanden n\u00e6rmere. Straffelovr\u00e5det viser derimot til en unders\u00f8kelse foretatt av svenske forskere, som fant at personer som hadde blitt utsatt for vold under overgrepet eller som hadde opplevd et seksuelt overgrep tidligere, i st\u00f8rre grad enn andre rapporterte om symptomer p\u00e5 tonisk immobilitet. Til tross for usikkerhet i forskningen, forst\u00e5r ombudet Straffelovr\u00e5det slik at det mener at disse tilfellene fortsatt skal v\u00e6re straffbare, dersom den toniske immobiliteten er tilstrekkelig inngripende.<\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter forslaget om kriminalisering av typetilfellet, og er enig med Straffelovr\u00e5det i at det faktiske grunnlaget for n\u00e5r forn\u00e6rmede medisinsk er i en frystilstand fremst\u00e5r usikker. Ombudet mener derimot er n\u00f8dvendig \u00e5 sikre strafferettslig vern i slike tilfeller. Vernet kan aktualiseres i situasjoner hvor en person som tidligere har v\u00e6rt utsatt for seksuelle overgrep, reagerer med \u00e5 fryse til ved et nytt overgrep, eller fordi forn\u00e6rmede \u00abgir opp\u00bb \u00e5 yte motstand p\u00e5 grunn av frykt. I slike tilfeller skjer det etter ombudets syn en straffbar krenkelse.<\/p>\n<p>At tilfellet er straffbart kan eventuelt presiseres i forarbeidene, slik at det er klart for p\u00e5talemyndigheten at tilfellet kan etterforskes og irettef\u00f8res der det er bevis for det. Situasjonen m\u00e5 naturlig nok vurderes kontekstuelt, slik at det m\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelige holdepunkter for at forn\u00e6rmede ogs\u00e5 objektivt sett hadde grunn til \u00e5 frykte konsekvensene av \u00e5 motsette seg den seksuelle omgangen. Ombudet er som p\u00e5pekt over skeptisk til at terskelen for \u00abute av stand til \u00e5 motsette seg\u00bb legges for h\u00f8yt. I mange tilfeller kan bakgrunnen for at forn\u00e6rmede ikke motsetter seg handlingen, enten verbalt eller fysisk, v\u00e6re rasjonell. Eksempelvis kan det v\u00e6re at forn\u00e6rmede anser det \u00e5 ikke gj\u00f8re motstand som det mest rasjonelle handlingsalternativet i den konkrete situasjonen.<\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px\"><em>4) Seksuell omgang med \u00abnoen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling\u00bb<\/em><\/p>\n<p>Slik lovutkastet er utformet, er samtykke en del av paragrafoverskriften, mens den faktiske ordlyden viser til at forn\u00e6rmede m\u00e5 gi uttrykk for at den seksuelle omgangen er u\u00f8nsket gjennom \u00abord eller handling\u00bb.<\/p>\n<p>I tr\u00e5d med v\u00e5r argumentasjon innledningsvis, mener ombudet det er uheldig at det fortsatt skal stilles krav til forn\u00e6rmede om aktiv motstand. Ett av de tilfellene som fremst\u00e5r som \u00abudekket\u00bb av straffebudet, er tilfeller hvor gjerningspersonen har sex med forn\u00e6rmede uten at forn\u00e6rmede sier ifra eller gir uttrykk for at den seksuelle omgangen er u\u00f8nsket, men likevel ikke \u00f8nsker at den skal skje. Dette kan eksempelvis v\u00e6re tilfelle dersom forn\u00e6rmede anser det som nyttel\u00f8st \u00e5 gj\u00f8re motstand.<\/p>\n<p>Ombudet mener det er uheldig at det fortsatt skal stilles krav mot aktiv motstand for at det strafferettslige vernet skal inntre, og mener at lovutkastet ikke g\u00e5r langt nok i \u00e5 beskytte seksuell autonomi p\u00e5 dette punktet. Ombudet mener den nye lovbestemmelsen b\u00f8r ta utgangspunkt i manglende samtykke, i samsvar med CEDAW-komiteens anbefalinger.<a href=\"#_ftn20\" name=\"_ftnref20\">[20]<\/a><\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px\"><em>5) Forn\u00e6rmede er passiv <\/em><\/p>\n<p>Typetilfellet omhandler situasjoner hvor den ene parten innleder seksuell omgang uten at den andre parten verken samtykker eller motsetter seg dette. Forn\u00e6rmede forholder seg i en form for n\u00f8ytral situasjon, hvor vedkommende ikke gir uttrykk for \u00f8nske om seksuell omgang, verken den ene eller andre veien. Forutsetningen er at forn\u00e6rmede <em>velger<\/em> \u00e5 forholde seg passiv, og er i en situasjon hvor vedkommende er i stand til \u00e5 velge dette.<\/p>\n<p>Ombudet mener det er uheldig at det foresl\u00e5tte straffebudet ikke kriminaliserer typetilfellet. Kriminalisering av passivitetstilfellene vil fange opp tilfeller som etter ombudets syn fremst\u00e5r som klanderverdige. Det kan v\u00e6re ulike grunner til at en person forholder seg passiv i seksuelle sammenhenger, hvor frykt, redsel eller opplevelse av manglende handlingsalternativer kan v\u00e6re aktuelle grunner. I omfangsrapporten fra NKVTS, fremg\u00e5r det at 41 prosent av kvinnene og 31 prosent av mennene som var utsatt for voldtekt, fryktet \u00e5 bli alvorlig skadet eller drept under voldtekten.<a href=\"#_ftn21\" name=\"_ftnref21\">[21]<\/a> Det er derfor ikke uvanlig at forn\u00e6rmede opplever en voldtekt som livstruende, ogs\u00e5 i de tilfellene hvor gjerningspersonen ikke utsetter forn\u00e6rmede for livstruende vold. I slike tilfeller mener ombudet det er klanderverdig \u00e5 gjennomf\u00f8re seksuell omgang, uten \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at motparten \u00f8nsker dette, eller deltar frivillig i den.<\/p>\n<p>Straffelovr\u00e5det argumenterer med at det kan v\u00e6re en begrensning av den seksuelle selvbestemmelsesretten \u00e5 kriminalisere passivitetstilfellene. Slik ombudet ser det, er det lite praktisk at en person som faktisk \u00f8nsker seksuell omgang forholder seg helt n\u00f8ytral eller passiv til et seksuelt initiativ. Uansett vil det v\u00e6re lite sannsynlig at slike tilfeller vil ende i anmeldelser n\u00e5r passiviteten er tilsiktet.<\/p>\n<p>Strafferettslig kan det ogs\u00e5 \u00e5pnes for at en person kan samtykke til handlinger som ellers er straffbare. Straffeloven \u00a7 276 fastsl\u00e5r eksempelvis at straff etter \u00a7 271, 272, 273 og 274 ikke kommer til anvendelse \u00abdersom den handlingen er rettet mot, har samtykket\u00bb. Straffebudene som omhandler seksuallovbrudd, kan alternativt innrettes p\u00e5 lignende m\u00e5te, dersom det er knyttet bekymring til at kriminalisering av passivitetstilfellene begrenser seksuell selvbestemmelsesrett.<\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px\"><em>6) Blandende signaler <\/em><\/p>\n<p>Typetilfellet omhandler situasjoner hvor forn\u00e6rmede gir blandende signaler, for eksempel ved \u00e5 vise seksuell interesse, for \u00e5 s\u00e5 vingle frem og tilbake mellom aksept og avvisning, eventuelt utviser dobbeltkommunikasjon. Et \u00abnei\u00bb ledsages eksempelvis av et fl\u00f8rtende blikk og utfordrende kroppsbevegelser. Motsatt kan et \u00abok\u00bb fra en person som virker overrumplet og redd, tyde p\u00e5 at vedkommende ikke vil. Begge parter kan n\u00e5r som helst ombestemme seg, slik at et ambivalent \u00abja\u00bb etterfulgt av et \u00abnei\u00bb m\u00e5 forst\u00e5s slik at \u00abneiet\u00bb aksepteres.<\/p>\n<p>Ombudet er enig med r\u00e5det i at begge parter i en seksuell relasjon n\u00e5r som helst m\u00e5 kunne ombestemme seg, og at dersom et nei blir kommunisert, m\u00e5 dette respekteres. Samtykket til seksuell omgang m\u00e5 gjelde s\u00e5 lenge den p\u00e5g\u00e5r. I situasjoner hvor seksuell omgang er foranlediget av ambivalente signaler, har den mest p\u00e5g\u00e5ende parten ansvar for \u00e5 forsikre seg om at den seksuelle kontakten er frivillig. <\/p>\n<p>Samtidig mener ombudet at den minst p\u00e5g\u00e5ende parten i en slik situasjon har ansvar for \u00e5 kommunisere et nei, dersom den seksuelle kontakten endrer karakter, blir ubehagelig eller noe annet enn forventet, slik at forn\u00e6rmede \u00f8nsker at den seksuelle kontakten skal avsluttes. Det er vanskelig \u00e5 se for seg et straffebud som oppfyller kravet til klarhet og forutberegnelighet, uten at det i slike tilfeller ikke samtidig stilles krav til at forn\u00e6rmede p\u00e5 en forst\u00e5elig m\u00e5te kommuniserer at den seksuelle omgangen er u\u00f8nsket n\u00e5r den f\u00f8rst er i gang.<\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px\"><em>7) Forvekslingstilfellene <\/em><\/p>\n<p>Forvekslingstilfellene omhandler situasjoner hvor gjerningspersonen har seksuell omgang med forn\u00e6rmede ved \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re en annen person. Typetilfellet var tidligere regulert av straffeloven \u00a7 194 om seksuell omgang ved \u00abs\u00e6rlig underfundig atferd\u00bb, men har aldri v\u00e6rt regulert som voldtekt. Forvekslingstilfellene er regulert i en egen straffebestemmelse i den danske straffeloven, men ikke straffbart etter straffelovgivningen i andre skandinaviske land.<\/p>\n<p>R\u00e5det mener det h\u00f8rer til sjeldenhetene at noen skaffer seg eller andre seksuell omgang ved personforveksling. Dersom det skjer, vil det kunne rammes av straffealternativet om utnyttelse av tillitsforhold, eller seksuelt krenkende ber\u00f8ring. R\u00e5det ser derfor ikke behov for at det innf\u00f8res en egen straffebestemmelse om personforveksling, eller tilsnikelse av seksuell omgang tilsvarende det man har i Danmark.<\/p>\n<p>Ombudet mener det er uheldig at forvekslingstilfellene ikke blir kriminalisert med den nye straffebudet. Som r\u00e5det selv p\u00e5peker, er ikke hyppigheten av et fenomen avgj\u00f8rende for om tilfellet b\u00f8r v\u00e6re straffbart eller ikke. At det er f\u00e5 dommer som omhandler forvekslingstilfellene, er derfor ikke et argument for at typetilfellet ikke skal kriminaliseres. Det er en forskjell mellom det \u00e5 utgi seg for \u00e5 ha en annen identitet, eksempelvis v\u00e6re en kjendis eller veldig rik og det at den seksuelle omgangen blir gjennomf\u00f8rt av en annen person enn den forn\u00e6rmede \u00f8nsker og tror \u00e5 ha seksuell omgang med. Etter ombudets syn har forvekslingstilfellene et sterkere preg av overgrep. Rettspraksis viser at forn\u00e6rmede i forvekslingstilfellene gjerne blir overrumplet, og innretter seg i den tro at personen som starter den seksuelle omgangen er en person forn\u00e6rmede har en seksuell relasjon til. Etter ombudets syn er det problematisk \u00e5 kategorisere disse tilfellene som seksuell utnytting, eller seksuelt krenkende ber\u00f8ring dersom gjerningspersonen faktisk gjennomf\u00f8rer samleie med forn\u00e6rmede. Slik ombudet ser det, b\u00f8r derfor det \u00e5 overrumple forn\u00e6rmede og utgi seg for \u00e5 v\u00e6re en annen person for \u00e5 oppn\u00e5 samleie straffes som voldtekt.<\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px\"><em>8) Uriktige eller bristende forutsetninger for den seksuelle omgangen<\/em><\/p>\n<p>Typetilfellet omhandler situasjoner hvor en person fremkaller eller utnytter en villfarelse hos en annen for \u00e5 f\u00e5 vedkommende til \u00e5 involvere seg seksuelt. Dette kan eksempelvis v\u00e6re forventning om et kj\u00e6resteforhold, eller at den ene parten lyver om sivilstatus, inntekter, formue, kj\u00f8nnsbekreftende behandling eller bruk av prevensjon. Straffelovr\u00e5det viser ogs\u00e5 til situasjoner hvor den seksuelle omgangen blir annerledes enn hva partene har blitt enige om p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n<p>Ombudet mener at dette tilfellet skiller seg fra forvekslingstilfellene ved at parten som blir med p\u00e5 seksuelle handlinger, til tross for uriktige eller bristende forutsetninger, i st\u00f8rre grad tar et bevisst valg om \u00e5 gjennomf\u00f8re handlingene. At forutsetningene for \u00e5 gjennomf\u00f8re den seksuelle omgangen er annerledes enn f\u00f8rst antatt, kan vanskelig sies \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 klanderverdig at det skal v\u00e6re straffbart. Det kan diskuteres om enkelte tilfeller, som det \u00e5 lyve om sivilstatus er moralsk feil. Den andre parten ville eksempelvis ikke gjennomf\u00f8rt den seksuelle omgangen dersom det var kjent at den andre parten var i et fast parforhold. En slik situasjon er derimot etter ombudets syn ikke tilstrekkelig klanderverdig til \u00e5 v\u00e6re straffbart. Dersom den seksuelle omgangen totalt endrer karakter, eksempelvis at den g\u00e5r over fra \u00e5 v\u00e6re myk og kj\u00e6rlig til \u00e5 bli voldelig, og motparten motsetter seg dette uten \u00e5 bli h\u00f8rt, er situasjonen en annen. Et slik tilfelle m\u00e5 etter ombudets syn v\u00e6re \u00e5 anse som voldtekt etter \u00a7 294. Som p\u00e5pekt over, m\u00e5 samtykket til den seksuelle omgangen gjelde s\u00e5 lenge den seksuelle omgangen p\u00e5g\u00e5r. Ombudet viser ellers til Straffelovr\u00e5dets argumentasjon og grensedragning i utkastet 23.3.4, og slutter seg til dette.<\/p>\n<h4>2.6. Minstestraff til voldtekt \u2013 opphevelse av \u00a7 292<\/h4>\n<p>Minstestraff for voldtekt til samleie mv. er i dag regulert i straffeloven \u00a7 292. Straffelovr\u00e5det foresl\u00e5r \u00e5 oppheve straffebudet. Bakgrunnen for forslaget er at Straffelovr\u00e5det mener at en minstestraff kan f\u00e5 urimelige utslag i enkeltsaker, og at den kan virke mot sin hensikt ved at p\u00e5talemyndigheten og domstolene fatter avgj\u00f8relser som er juridisk sett uholdbare for \u00e5 forhindre at enkeltpersoner straffes uforholdsmessig hardt.<\/p>\n<p>Ombudet deler Straffelovr\u00e5dets bekymring knyttet til minstestraff for voldtekt. Det er uheldig om minstestraff til voldtekt bidrar til at f\u00e6rre blir d\u00f8mt, fordi straffen oppleves som uforholdsmessig h\u00f8y. Dersom kravet om minstestraff bidrar til at antall domfellelser i voldtektssaker er s\u00e5 lavt, virker bestemmelsen etter ombudets syn mot sin hensikt. I straffesaker hvor lekpersoner deltar som meddommere, mener ombudet det er s\u00e6rlig viktig at straffebudet gir rom for n\u00f8dvendig fleksibilitet, slik at straffeutm\u00e5lingen ikke oppleves som en terskel for \u00e5 konstatere krenkelse. En domfellelse som skyldkonstatering har en funksjon i seg selv, og for forn\u00e6rmede kan en domfellelse v\u00e6re en opplevelse av \u00e5 bli trodd. Selve straffeutm\u00e5lingen m\u00e5 v\u00e6re opp til p\u00e5talemyndigheten \u00e5 anf\u00f8re, og dommeren \u00e5 fastsette. De juridiske fagpersonene b\u00f8r ha handlingsrom til \u00e5 fastsette straff basert p\u00e5 klanderen i det konkrete tilfellet.<\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter derfor forslaget om \u00e5 oppheve bestemmelsen. Vi viser ellers til Straffelovr\u00e5dets argumentasjon og konklusjon i utredningen punkt 28.5.2, og slutter oss til dette.<\/p>\n<h4>2.7. Kj\u00f8p av seksuelle tjenester fra voksne \u2013 sp\u00f8rsm\u00e5let om opphevelse av \u00a7 316<\/h4>\n<p>Straffelovr\u00e5det foresl\u00e5r \u00e5 oppheve strl. \u00a7 316. Bakgrunnen for forslaget om opphevelse er at frivillig salg av seksuelle tjenester ikke er en krenkelse av seksuell autonomi i seg selv, og at u\u00f8nskede seksuelle handlinger som skjer innenfor prostitusjon fanges opp av andre straffebud. R\u00e5det mener at menneskehandel forebygges ved at \u00a7 315 (hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon) og \u00a7 257 (menneskehandel) videref\u00f8res. Forbudet mot kj\u00f8p av seksuelle tjenester fra mindre\u00e5rige skal videref\u00f8res i \u00a7 306. Disse straffebudene vil if\u00f8lge Straffelovr\u00e5det samlet sett gi et tilstrekkelig vern.<\/p>\n<p>Ombudet mener at en vurdering av om sexkj\u00f8p skal v\u00e6re lovlig eller ikke, m\u00e5 basere seg p\u00e5 tilgjengelig kunnskap om fenomenet, og at straffereguleringen m\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med alminnelige prinsipper for kriminalisering, inkludert skadef\u00f8lgeprinsippet. Slik ombudet ser debatten om dette straffebudet, handler den i stor grad om hvilke tiltak som b\u00f8r v\u00e6re gjeldende for \u00e5 hindre ufrivillig prostitusjon og menneskehandel, og om et forbud mot sexkj\u00f8p i form av et eget straffebud er egnet til \u00e5 motvirke dette. Dette er etter ombudets syn en for snever tiln\u00e6rming til sp\u00f8rsm\u00e5let om avkriminalisering.<\/p>\n<p>En gjennomgang av evalueringen fra 2014 viser en rekke funn som r\u00e5det ikke har inntatt i utkastet, men som b\u00f8r inkluderes i den videre lovgivningsprosessen. Ombudet har blant annet merket seg at evalueringen tilsier at menn som er vokst opp med, og blitt seksuelt modne etter innf\u00f8ringen av straffebudet, er mer negative til kj\u00f8p av sex enn eldre menn.<a href=\"#_ftn22\" name=\"_ftnref22\">[22]<\/a> En mulig tolkning er at straffebudet har bidratt til en holdningsendring.<\/p>\n<p>Evalueringen viser ogs\u00e5 at straffebudet har bidratt til \u00e5 redusere ettersp\u00f8rselen, og at det i tiden etter innf\u00f8ringen ble f\u00e6rre prostituerte og f\u00e6rre bakmenn i forhold til hva det ville v\u00e6rt uten straffebudet. Straffebudet har i kombinasjon med hallikparagrafen gjort det vanskeligere \u00e5 selge sex, spesielt p\u00e5 hoteller, hospitser, leide leiligheter og lignende. Som f\u00f8lge av at kostnadene ved prostitusjon har \u00f8kt, er profitten for bakmenn redusert.<a href=\"#_ftn23\" name=\"_ftnref23\">[23]<\/a> Dette kan igjen ha f\u00f8rt til at organiserte kriminelle grupper som blant annet formidler prostitusjon, har flyttet seg til andre land. Loven har slik sett p\u00e5virket viktige trekkfaktorer og trolig redusert omfanget av menneskehandel i Norge, i forhold til hva det ellers ville v\u00e6rt.<a href=\"#_ftn24\" name=\"_ftnref24\">[24]<\/a> Rettsstillingen til den som selger seksuelle tjenester har blitt styrket, ved at selger kan anmelde d\u00e5rlige kunder, slik at kundene blir mer forsiktige og mer tilbakeholdne med \u00e5 ut\u00f8ve vold. P\u00e5 den andre siden kan terskelen for \u00e5 anmelde en voldelig kunde ha blitt h\u00f8yere, av redsel for \u00e5 \u00abbl\u00e5se\u00bb leiligheten eller steder der sexhandelen foreg\u00e5r.<a href=\"#_ftn25\" name=\"_ftnref25\">[25]<\/a> Evalueringen tilsier at forbudet mot sexkj\u00f8p langt p\u00e5 vei har fungert etter sin hensikt, s\u00e6rlig hvis hensikten var \u00e5 redusere menneskehandel og omfanget av prostitusjon i Norge. Disse funnene i evalueringen er sentrale, og taler etter ombudets syn for at straffebudet ikke skal oppheves.<\/p>\n<p>Ombudet hadde h\u00f8sten 2021 samtaler med GRETA, Europar\u00e5dets overv\u00e5kingsorgan for menneskehandelkonvensjonen.<a href=\"#_ftn26\" name=\"_ftnref26\">[26]<\/a> Representantene var blant annet opptatt av \u00e5 formidle at bakmenn og andre som livn\u00e6rer seg av organisert kriminalitet er raske til \u00e5 tilpasse seg endringer i markedet. Ombudet er basert p\u00e5 samtalene bekymret for at en opphevelse av forbudet mot sexkj\u00f8p skal ha en u\u00f8nsket \u00abpull-effekt\u00bb ved at grupper som fremmer prostitusjon og menneskehandel p\u00e5 nytt etablerer seg i Norge.<\/p>\n<p>En betydelig andel av dem som selger sex i dag er kvinner, og disse har gjerne en annen etnisitet enn norsk. I tillegg har mange utfordringer med psykisk og fysisk helse, gjeld eller rus.<a href=\"#_ftn27\" name=\"_ftnref27\">[27]<\/a> Pro senteret har tidligere rapportert om at en stor andel av deres brukere er mulige ofre for menneskehandel.<a href=\"#_ftn28\" name=\"_ftnref28\">[28]<\/a> Ombudet er bekymret for hvordan en opphevelse av straffebudet vil ramme kvinner som er s\u00e6rlig risikoutsatte p\u00e5 grunn av d\u00e5rlige \u00f8konomiske forutsetninger, og ukjent eller uklar oppholdsstatus, og om en opphevelse av \u00a7 316 medf\u00f8rer en \u00f8kt risiko for utnyttelse til prostitusjon.<\/p>\n<p>CEDAW-komiteen har i tillegg ytret bekymring for at et lavt antall straffesaker om menneskehandel g\u00e5r for norske domstoler. Komiteen p\u00e5peker at f\u00e5 advokater, dommere og ansatte i forvaltningen har tilstrekkelig kunnskap om menneskehandel.<a href=\"#_ftn29\" name=\"_ftnref29\">[29]<\/a> Ombudet er bekymret for at det norske rettssystemet per i dag ikke har tilstrekkelig kunnskap til \u00e5 avdekke og straffeforf\u00f8lge menneskehandel, og at et \u00f8kt omfang menneskehandel som f\u00f8lge av legalisering av sexkj\u00f8p i enda st\u00f8rre grad ikke vil fanges opp.<\/p>\n<p>Ombudet ser Straffelovr\u00e5dets argumentasjon knyttet til at salg av seksuelle tjenester ikke n\u00f8dvendigvis krenker den seksuelle autonomien. Straffelovr\u00e5det p\u00e5peker at dersom to vokse frivillig har seksuell omgang, men hvor den ene parten mottar en form for vederlag, er ikke dette klanderverdig i seg selv. Slik sett inneb\u00e6rer kriminalisering at skadef\u00f8lgeprinsippet \u00ablegges p\u00e5 strekk\u00bb.<\/p>\n<p>Ombudet vil i den sammenheng p\u00e5pekte at salg av seksuelle tjenester inneb\u00e6rer at mennesker og kroppen gj\u00f8res til en handelsvare. Den viktigste \u00e5rsaken til at personer selger sex er \u00f8konomi.<a href=\"#_ftn30\" name=\"_ftnref30\">[30]<\/a> I tillegg er manglende utdanning, d\u00e5rlige norsk- og engelskkunnskaper, helseproblemer og diskriminering eksempler p\u00e5 ekskluderingsfaktorer i norsk arbeidsliv,<a href=\"#_ftn31\" name=\"_ftnref31\">[31]<\/a> som gj\u00f8r det vanskeligere for personer som har kommet til Norge via menneskehandlere \u00e5 skaffe seg en annen inntekt.. Det er derfor ogs\u00e5 grunnlag for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor \u00abfrivillig\u00bb salg av sex kan anses for \u00e5 v\u00e6re, s\u00e6rlig for personer som er rusavhengige eller ofre for menneskehandel.<\/p>\n<p>Ombudet mener det er viktig \u00e5 \u00f8ke innsatsen i arbeidet med \u00e5 sikre gode exit-muligheter for personer i prostitusjon, blant annet ved \u00e5 arbeide med \u00e5 motvirke disse ekskluderingsfaktorene. Viktigheten av \u00e5 arbeide med \u00e5 bedre livsvilk\u00e5rene for personer som er i prostitusjon m\u00e5 understrekes, men dette gj\u00f8res antageligvis bedre ved \u00e5 arbeide med de underliggende problemstillingene som for\u00e5rsaker prostitusjon, enn \u00e5 oppheve straffeloven \u00a7 316.<\/p>\n<p>Utnyttelse av mennesker til prostitusjon og menneskehandel er et klart samfunnsmessig onde, og ombudet mener det er vanskelig \u00e5 se gode argumenter for en legalisering. Det finnes ogs\u00e5 andre straffebud som kriminaliserer handlinger uten en klar forn\u00e6rmet, fordi handlingen i seg selv anses som et tilstrekkelig samfunnsmessig onde. Tegninger eller animasjoner (\u00abfremstillinger\u00bb) som viser seksuelle overgrep mot barn i straffeloven \u00a7 311 a) er et eksempel p\u00e5 dette.<a href=\"#_ftn32\" name=\"_ftnref32\">[32]<\/a> Ombudet mener kj\u00f8p av seksuelle tjenester er et samfunnsmessig onde av en slik karakter at det fortsatt b\u00f8r v\u00e6re straffbart. Det m\u00e5 ogs\u00e5 fremheves at det heller ikke i dag er forbudt \u00e5 selge sex; det er kj\u00f8peren av seksuelle tjenester straffebudet retter seg mot. Det er derfor vanskelig \u00e5 se at et forbud mot kj\u00f8p av seksuelle tjenester begrenser den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett, ut over kj\u00f8pers mulighet til \u00e5 betale for seksuelle tjenester.<\/p>\n<p>Til sist vil ombudet p\u00e5peke at har merket oss at flere interesseorganisasjoner har v\u00e6rt skeptiske til om straffebudet fungerer etter sin hensikt, og at de fleste sakene blir avgjort ved at det ilegges bot.<a href=\"#_ftn33\" name=\"_ftnref33\">[33]<\/a> I denne diskusjonen er det verdt \u00e5 problematisere i st\u00f8rre grad hva som er hensikten med straffebudet. Reduksjon av omfanget av prostitusjon og menneskehandel, samt forbudets holdningsskapende effekt, er etter v\u00e5rt syn andre viktige hensyn bak straffebestemmelsen som b\u00f8r inng\u00e5 i en slik vurdering. Dersom straffebudet ikke fungerer etter sin hensikt, og ikke er like \u00abslagkraftig\u00bb som tiltenkt, er det etter ombudets syn en noks\u00e5 annen diskusjon enn om straffebudet skal oppheves eller ikke. I stedet for \u00e5 oppheve straffebudet, b\u00f8r det vurderes om det kan gj\u00f8res lovtekniske tiltak som gj\u00f8r straffebudet mer anvendelig, slik at det f\u00e5r den \u00f8nskede effekten.<\/p>\n<p>Basert p\u00e5 dette mener ombudet at straffeloven \u00a7 316 fortsatt b\u00f8r v\u00e6re straffbart, og ombudet st\u00f8tter derfor ikke Straffelovr\u00e5dets anbefaling om \u00e5 oppheve straffebudet.<\/p>\n<h4>2.8. Seksuell lavalder<\/h4>\n<p>Straffelovr\u00e5det mener det er p\u00e5 tide \u00e5 senke seksuell lavalder fra 16 til 15 \u00e5r. Straffelovr\u00e5det mener at mange 15-\u00e5ringer er tilstrekkelig modne til \u00e5 delta i seksuelle handlinger. I tillegg er den seksuelle lavalder 15 \u00e5r i v\u00e5re naboland, og det er ingen grunn til at seksuell lavalder skal v\u00e6re h\u00f8yere i Norge. Barns vern mot seksuelle overgrep, er ogs\u00e5 etter r\u00e5dets syn vesentlig styrket siden sist forslaget ble diskutert.<\/p>\n<p>Ombudet er enig i at en fastsettelse av seksuell lavalder kan v\u00e6re vanskelig, s\u00e6rlig fordi personer, og spesielt ungdom, har ulike forutsetninger for \u00e5 ut\u00f8ve sin seksualitet p\u00e5 grunn av modenhet, personlige egenskaper, og tidligere livserfaringer. Ombudet har likevel bemerkninger til Straffelovr\u00e5dets argumentasjon.<\/p>\n<p>Slik ombudet forst\u00e5r Straffelovr\u00e5dets forslag, skal ogs\u00e5 den nye seksuelle lavalderen fungere som et forbud for personer over 15 \u00e5r. For personer under 15 \u00e5r er det straffritt \u00e5 ha seksuell omgang, b\u00e5de med personer over egen alder, og jevnaldrende. Til dette h\u00f8rer ogs\u00e5 at den strafferettslige lavalder i dag er 15 \u00e5r, slik at straff uansett ikke er aktuelt under denne alderen. Dagens regel om straffebortfall i tilfeller hvor det er jevnbyrdighet i alder og utvikling er ogs\u00e5 foresl\u00e5tt videref\u00f8rt i lovutkastet \u00a7 305, i en noe annen form enn i dag.<a href=\"#_ftn34\" name=\"_ftnref34\">[34]<\/a> Slik ombudet ser det, kan derfor ungdom ogs\u00e5 i dag utforske egen seksualitet med jevnaldrende. Det er tilfeller hvor personer som er vesentlig eldre, og har et annet modenhetsniv\u00e5 at trusselen om straff inntrer. Slik sett fungerer straffebudet som et vern for mindre\u00e5rige mot seksuelle overgrep fra voksne.<\/p>\n<p>Selv om ombudet er enig med Straffelovr\u00e5det i at ungdom gjennomg\u00e5ende har god digital kompetanse, er ombudet bekymret for skadepotensialet som finnes digitalt, samt det \u00f8kende antallet nettrelaterte overgrep.<a href=\"#_ftn35\" name=\"_ftnref35\">[35]<\/a> Medietilsynets rapporter om \u00abBarn og medier 2022\u00bb nyanserer ogs\u00e5 informasjonen som Straffelovr\u00e5det legger til grunn.<a href=\"#_ftn36\" name=\"_ftnref36\">[36]<\/a> I medietilsynets rapport <em>Barns erfaring med porno p\u00e5 nett, <\/em>kommer det blant annet frem at 57 prosent av unge gutter s\u00e5 porno f\u00f8rste gang f\u00f8r de fylte 13 \u00e5r.<a href=\"#_ftn37\" name=\"_ftnref37\">[37]<\/a> At unge gutter f\u00e5r sitt f\u00f8rste m\u00f8te med seksualitet via porno, gir grunn til bekymring sett i lys av forskning som har unders\u00f8kt hvilke holdninger til seksualitet og grensesetting porno ofte kan inneb\u00e6re. I en amerikansk studie ble blant annet 50 av de mest popul\u00e6re pornofilmene p\u00e5 de mest bes\u00f8kte pornonettstedene gjennomg\u00e5tt. I studien ble 304 tilfeldige scener trukket ut og analysert. Analysen viste av 9 av 10 scener inneholdt fysisk vold, og om lag halvparten inneholdt psykisk vold i form av krenkende ord. Hva ang\u00e5r kj\u00f8nn, var 94 prosent av de som ble utsatt for vold kvinner.<a href=\"#_ftn38\" name=\"_ftnref38\">[38]<\/a> Basert p\u00e5 forskningen om porno, er ombudet bekymret for at ungdom i stadig st\u00f8rre grad utsettes for voldelig porno fra ung alder, og hvilke innvirkninger dette har p\u00e5 unges seksualitet. Ett \u00e5rs aldersforskjell kan derfor ha betydning for enkeltpersonens modenhet, vurderingsevne og grensesetting. Ombudet mener dette taler for at seksuell lavalder fortsetter \u00e5 v\u00e6re 16 \u00e5r.<\/p>\n<p>Ombudet stiller ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ved Straffelovr\u00e5dets henvisning til innspill fra Helsedirektoratet som viser at ungdom, s\u00e6rlig jenter kommer i puberteten tidligere enn f\u00f8r. For det f\u00f8rste synes tallene i norsk sammenheng \u00e5 v\u00e6re usikre, og for det andre fordi beregningen av pubertetsstart synes \u00e5 v\u00e6re utelukkende biologisk betinget.<a href=\"#_ftn39\" name=\"_ftnref39\">[39]<\/a> Etter ombudets syn er studien lite egnet til \u00e5 dokumentere at ungdom er tidligere seksuelt modne enn f\u00f8r. Som kjent er seksualitet et sammensatt fenomen, hvor kroppens biologiske tilstand kun er en faktor. Om den enkelte er seksuelt \u00abklar\u00bb og \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re samleie, eller andre seksuelle handlinger er ikke n\u00f8dvendigvis sammenfallende med n\u00e5r kroppen er biologisk sett egnet for det. Det er eksempelvis lite hensiktsmessig \u00e5 sette likhetstegn mellom f\u00f8rste menstruasjon hos jenter og seksuell modenhet.<\/p>\n<p>Til sist vil ombudet p\u00e5peke at gjennomsnittsalderen for seksuell debut i Norge stabilt har etablert seg rundt 17 \u00e5r. <a href=\"#_ftn40\" name=\"_ftnref40\">[40]<\/a> Dette taler for at det ikke er et stort behov for \u00e5 senke den seksuelle lavalder til 15 \u00e5r. At aldersgrensen fortsatt er 16 \u00e5r, kan ogs\u00e5 ha betydning i situasjoner hvor den eldre parten utnytter den yngre ved \u00e5 ut\u00f8ve press eller tilby tjenester i bytte mot seksuelle tjenester. Desto lavere alderen settes, jo vanskeligere kan det v\u00e6re \u00e5 motsette seg u\u00f8nskede handlinger og ytre egne grenser og behov.<\/p>\n<p>Ombudet mener derfor at det ikke er tilstrekkelig gode grunner til \u00e5 senke seksuell lavalder til 15 \u00e5r, og at dagens seksuelle lavalder om 16 \u00e5r b\u00f8r videref\u00f8res.<\/p>\n<h4>2.9. Incest, s\u00f8skenincest og seksuell omgang mellom andre n\u00e6rst\u00e5ende<\/h4>\n<p>Straffelovr\u00e5det anbefaler at dagens forbud mot s\u00f8skenincest oppheves, og at dagens bestemmelse samler meningsinnholdet i \u00a7\u00a7 312 og 314.<\/p>\n<p>Ombudet er enig med Straffelovr\u00e5det hva ang\u00e5r innretningen av det nye straffebudet i utkastet \u00a7 302. Det fremst\u00e5r som et godt pedagogisk grep \u00e5 samle like typetilfeller i ett straffebud.<\/p>\n<p>Hva ang\u00e5r det materielle innholdet i straffebudet, m\u00e5 dette etter ombudets syn vurderes etter hvem et slikt straffebud skal beskytte, og hvilke faktiske omstendigheter et slikt straffebud skal fungere i. Etter hva ombudet forst\u00e5r, finnes det lite oppdatert forskning om hvor utbredt det er at s\u00f8sken frivillig har seksuell omgang med hverandre. Det er derimot grunn til \u00e5 anta at fenomenet er noks\u00e5 sjeldent, uten at dette er avgj\u00f8rende for sp\u00f8rsm\u00e5let om kriminalisering. I den moderne familien er det ikke ukjent at far eller mor f\u00e5r en ny partner, slik at barn fra det f\u00f8rste parforholdet f\u00e5r flere yngre s\u00f8sken. I slike tilfeller kan det v\u00e6re betydelig aldersforskjell mellom s\u00f8sknene, slik at det foreligger et visst overmaktsforhold, ogs\u00e5 mellom s\u00f8sken.<\/p>\n<p>Som p\u00e5pekt over i punkt 4.8.1, mener Straffelovr\u00e5det at de \u00f8vrige straffebudene i straffelovgivningen vil gi tilstrekkelig beskyttelse for s\u00f8sken som blir utsatt for seksuelle krenkelser. Utfordringen med en slik innretning av reglene, er at det i s\u00e5 tilfelle forutsetter at vilk\u00e5rene for seksuelt krenkende ber\u00f8ring (\u00a7 292) eller seksuell omgang uten samtykke (\u00a7 294), eventuelt \u00f8vrige bestemmelser i kapittelet er oppfylt, og kan bevises. Slik sett \u00absmitter\u00bb utfordringene ved bruken av disse straffebudene over p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om seksuelle handlinger mellom s\u00f8sken. Ved \u00e5 innf\u00f8re en egen bestemmelse om forbud mot seksuelle handlinger mellom s\u00f8sken, er det den seksuelle omgangen i seg selv som er straffbar, uavhengig av hvordan den har kommet i stand.<\/p>\n<p>Ombudet mener derfor at s\u00f8skenincest fortsatt skal v\u00e6re straffbart, p\u00e5 lik linje med annen seksuell omgang mellom n\u00e6rst\u00e5ende. Ombudet st\u00f8tter elles r\u00e5dets merknader til ny \u00a7 309.<\/p>\n<h4>3. Avsluttende bemerkninger<\/h4>\n<p>Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget.<\/p>\n<p>Vennlig hilsen<\/p>\n<p>Bj\u00f8rn Erik Thon<br \/>likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<p>Saksbehandler: Lise Marit Nyerr\u00f8d <\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), <span>Dale, M. T. G.<\/span>, <span>Aakvaag, H. F.<\/span>, <span>Str\u00f8m, I. F.<\/span>, <span>Augusti, E. M.<\/span>, &amp; <span>Skauge, A. D.<\/span> (2023). <em>Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen.<\/em> Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1).<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a><em> Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen<\/em> (2023) s. 73.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref3\" name=\"_ftn3\">[3]<\/a> <em>Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen<\/em> (2023) s. 75.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref4\" name=\"_ftn4\">[4]<\/a> <em>Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen<\/em> (2023) s. 75.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref5\" name=\"_ftn5\">[5]<\/a> <em>Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen<\/em> (2023) s. 184.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref6\" name=\"_ftn6\">[6]<\/a> <em>Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen<\/em> (2023) kapittel 11. Voldsutsattes erfaringer med \u00e5 anmelde og \u00e5 s\u00f8ke hjelp, s\u00e6rlig s. 135 og s. 144.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref7\" name=\"_ftn7\">[7]<\/a> Se s\u00e6rlig behandlingen av CEDAW i forbindelse med Prop. 63 L (2018-2019) <em>endringer i diskrimineringsombudsloven og diskrimineringsloven (etablering av lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering og en styrking av aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten)<\/em> s. 52. flg.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref8\" name=\"_ftn8\">[8]<\/a> Prop. 63 L (2018-2019) s. 26.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref9\" name=\"_ftn9\">[9]<\/a> Prop. 63 L (2018-2019) s. 21.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref10\" name=\"_ftn10\">[10]<\/a> Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har blant annet ordet p\u00e5 sin \u00abnei-liste\u00bb over ord det frar\u00e5des \u00e5 bruke: <span>https:\/\/www.ffo.no\/aktuelt2\/2021\/ja-ord-og-nei-ord\/<\/span>. Ordet \u00abpsykososial funksjonsnedsettelse\u00bb er ogs\u00e5 anbefalt av deler av sivilt samfunn, blant annet organisasjonen We shall overcome, som ogs\u00e5 mener at en slik betegnelse vil v\u00e6re i bedre samsvar med CRPD: <span>https:\/\/wso.no\/tema\/fn-konvensjonen-om-rettighetene-til-mennesker-med-funksjonsnedsettelse-crpd\/<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref11\" name=\"_ftn11\">[11]<\/a> Ballangrud, Anne Jorun Bolken (2007) <em>Seksuelle overgrep mot kvinner med funksjonsnedsettelser: En analyse av straffeloven \u00a7 192 og 193 og den tilh\u00f8rende rettspraksis. <\/em><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref12\" name=\"_ftn12\">[12]<\/a> NOU 2022: 21, s. 170.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref13\" name=\"_ftn13\">[13]<\/a> NOU 2022: 21, s. 171.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref14\" name=\"_ftn14\">[14]<\/a> NOU 2022: 21, s. 181<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref15\" name=\"_ftn15\">[15]<\/a> World Health Organization, <em>Definition and typology of violence.<\/em> Hentet fra: <span>https:\/\/www.who.int\/groups\/violence-prevention-alliance\/approach<\/span>.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref16\" name=\"_ftn16\"><strong>[16]<\/strong><\/a> Submission from the Norwegian Equality and Anti-Discrimination Ombud to the UN Committee on the Elimination of Discrimination against Women \u2013 84th session March 2023, s. 14. Rapporten finnes i sin helhet her: <span>https:\/\/tbinternet.ohchr.org\/_layouts\/15\/treatybodyexternal\/Download.aspx?symbolno=INT%2FCEDAW%2FIFS%2FNOR%2F51350&amp;Lang=en<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref17\" name=\"_ftn17\">[17]<\/a> CEDAW\/C\/NOR\/CO\/10, <em>Concluding observations on the tenth periodic report of Norway,<\/em> s. 7. Dokumentet kan leses i sin helhet her: <span>https:\/\/tbinternet.ohchr.org\/_layouts\/15\/treatybodyexternal\/Download.aspx?symbolno=INT%2FCEDAW%2FCOC%2FNOR%2F51817&amp;Lang=en<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref18\" name=\"_ftn18\">[18]<\/a> Jacbosen J\u00f8rn (2019) <em>Valdtektsstraffebodet \u2013 gjeldande rett og sp\u00f8rsm\u00e5let om reform,<\/em> s. 96-107, s\u00e6rlig s. 104.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref19\" name=\"_ftn19\">[19]<\/a> Arntsen, Anna Regine (2022), <em>\u00abTruende adferd i straffeloven \u00a7 291 a)\u00bb, <\/em>s\u00e6rlig punkt 6.2.2.2..<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref20\" name=\"_ftn20\">[20]<\/a> CEDAW\/C\/NOR\/CO\/10, <em>Concluding observations on the tenth periodic report of Norway,<\/em> s. 7.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref21\" name=\"_ftn21\">[21]<\/a> <em>Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen<\/em> (2023), s. 75.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref22\" name=\"_ftn22\">[22]<\/a> Vista analyse for Justis og beredsakpsdepartementet, Rasmussen, Ingeborg., Str\u00f8m, Steinar., Sverdrup, Sidsel., og W\u00f8ien Hansen, Vibeke (2014) <em>Evaluering av forbudet mot kj\u00f8p av seksuelle tjenester<\/em> s. 9.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref23\" name=\"_ftn23\">[23]<\/a> <em>Evaluering av forbudet mot kj\u00f8p av seksuelle tjenester<\/em> s. 9.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref24\" name=\"_ftn24\">[24]<\/a> <em>Evaluering av forbudet mot kj\u00f8p av seksuelle tjenester s<\/em>. 10.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref25\" name=\"_ftn25\">[25]<\/a> <em>Ibid. <\/em><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref26\" name=\"_ftn26\">[26]<\/a> Akronymet GRETA st\u00e5r for Group of Experts on Action against Trafficking in Human Beings.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref27\" name=\"_ftn27\">[27]<\/a> Pro Senteret (2022), <em>Om prostitusjon.<\/em> Hentet fra: <span>https:\/\/www.prosentret.no\/om-oss\/om-prostitusjon\/<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref28\" name=\"_ftn28\">[28]<\/a> Pro Senteret, Warpe, Sarah Sangesland (2015) <em>Am I not a human being like you, <\/em>s. 28.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref29\" name=\"_ftn29\">[29]<\/a> CEDAW\/C\/NOR\/CO\/10, <em>Concluding observations on the tenth periodic report of Norway,<\/em> s. 8.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref30\" name=\"_ftn30\">[30]<\/a> Pro Senteret (2022), <em>Om prostitusjon.<\/em> Hentet fra: <span>https:\/\/www.prosentret.no\/om-oss\/om-prostitusjon\/<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref31\" name=\"_ftn31\">[31]<\/a> <em>Ibid. <\/em> <\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref32\" name=\"_ftn32\">[32]<\/a> At straffebudet ogs\u00e5 rammer fremstillinger som viser seksuelle overgrep mot barn eller seksualiserer barn som er \u00abanimert, manipulert eller p\u00e5 andre m\u00e5ter kunstig fremstilt\u00bb er presisert i Innst. O nr. 66 (2004-2005) s. 3, og av H\u00f8yesterett i HR-2019-1-A.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref33\" name=\"_ftn33\">[33]<\/a> NOU 2022: 21, s. 248.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref34\" name=\"_ftn34\">[34]<\/a> Forslaget til endring inneb\u00e6rer at straffebudet ikke skal v\u00e6re en skj\u00f8nnsmessig straffebortfallsregel, men heller slik at straffebudet peker ut visse handlinger som ikke skal anses som rettsstridige, og dermed heller ikke kan straffes jf. NOU 2022: 21 s. 238-239.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref35\" name=\"_ftn35\">[35]<\/a> Regjeringen, <em>Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn \u2013 Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021-2025) <\/em>s. 19.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref36\" name=\"_ftn36\">[36]<\/a> Medietilsynets rapporter og Barn og medier 2022 omhandler flere rapporter som ber\u00f8rer problemstillinger om barn og ungdoms bruk av digitale midler og sosiale medier. Rapportene ble publisert h\u00f8sten 2022, og vinteren 2023. Rapportene kan leses her: <span>https:\/\/www.medietilsynet.no\/fakta\/rapporter\/barn-og-medier\/<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref37\" name=\"_ftn37\">[37]<\/a> Medietilsynet (2022), <em>Barns erfaring med porno p\u00e5 nett, <\/em>s. 4.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref38\" name=\"_ftn38\">[38]<\/a> Se Fr\u00f8vik K.J &amp; Torstensen R. L. <em>Pornoprat \u2013 slik tar du den viktige samtalen med barn og ungdom, <\/em>s. 8 med videre henvisninger.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref39\" name=\"_ftn39\">[39]<\/a> Studien ble gjort av norske barn og ungdom i Bergensomr\u00e5det. Pubertetsstart er beregnet etter brystmodning hos jenter og testikkelvolum hos gutter.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref40\" name=\"_ftn40\">[40]<\/a> Bufdir opplyser at debutalderen i Norge har v\u00e6rt stabil i mange ti\u00e5r, og gjennomsnittlig er cirka 16,7 \u00e5r for jenter, og cirka 17,9 \u00e5r for gutter: <span>https:\/\/www.bufdir.no\/foreldrehverdag\/ungdom\/grenser-bekymring-og-sex\/ungdom-og-seksualitet\/<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<div class=\"col-sm-12 col-md-4\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<div class=\"btn-link\"><a title='Til \"H\u00f8yringar arkiv\" side.' href=\"https:\/\/www.ldo.no\/arkiv\/hoyringsarkiv\/\">Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 13.01.2023, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt NOU 2022: 21 \u2013 strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten \u2013 forslag til reform av straffeloven kapittel 26 p\u00e5 h\u00f8ring. H\u00f8ringsfristen er 13.04.2023.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[32],"class_list":["post-16424","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-32"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>H\u00f8ringssvar NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 13.01.2023, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt NOU 2022: 21 \u2013 strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten \u2013 forslag til reform av straffeloven kapittel 26 p\u00e5 h\u00f8ring. H\u00f8ringsfristen er 13.04.2023.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"53 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2023-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2023-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 13.01.2023, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt NOU 2022: 21 \u2013 strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten \u2013 forslag til reform av straffeloven kapittel 26 p\u00e5 h\u00f8ring. H\u00f8ringsfristen er 13.04.2023.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"53 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/","name":"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2023-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2023-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2023-horingssvar-nou-2022-21-strafferettslig-vern-av-den-seksuelle-selvbestemmelsesretten\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16424"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16424\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16424"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16424"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}