{"id":16449,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringsbrev – forslag til endringer i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.)"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8ringsbrev – forslag til endringer i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.)
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet\/LDO) viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 9. oktober 2012 om forslag til endring i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10.8 og 10-9 (heving av underholds krav mv).<\/p>\n<\/section>\n

\n

LDO har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Ombudet har et tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), og vil fra 2013 f\u00e5 tilsynsansvar for FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill er i hovedsak basert p\u00e5 v\u00e5r erfaring med \u00e5 f\u00f8re tilsyn med diskrimineringslovverket og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon, v\u00e5r veiledning om plikten til \u00e5 fremme likestilling, samt v\u00e5r deltakelse i offentlig debatt og samarbeid med sivilt samfunn.<\/p>\n

Ombudet understreker betydningen av en flerdimensjonal tiln\u00e6rming til likestilling. Vi ser p\u00e5 virkningen av underholdkravet i lys av multippel diskriminering og diskriminering i skj\u00e6ringspunktet mellom kj\u00f8nn og andre diskrimineringsgrunnlag. Kj\u00f8nn kan for eksempel sammen med andre faktorer, som etnisitet og alder, virke negativt inn p\u00e5 de muligheter, rettigheter og plikter en har i samfunnet. <\/p>\n

Oppsummering<\/h2>\n

Departementet begrunner det \u00e5 \u00f8ke kravet til underhold som et virkemiddel for \u00ab\u00e5 sikre at partene vil v\u00e6re selvfors\u00f8rget og ikke ha behov for \u00f8konomisk bistand fra staten\u00bb (side 5). Departementet \u00f8nsker derfor \u00e5 heve kravet til underhold ytterligere, fra 242 440 til 261 700 kroner. <\/p>\n

Ombudet er skeptisk til hvordan dagens krav til underhold virker for likestilling. Selv om kravet til underhold er en kj\u00f8nnsn\u00f8ytral regel, s\u00e5 rammer det f\u00f8rst og fremst kvinner, i og med at kvinner f\u00e5r gjennomg\u00e5ende flere avslag enn menn per i dag. Ombudet stiller seg derfor ogs\u00e5 kritisk til forslaget om \u00e5 heve underholdkravet ytterligere.<\/p>\n

Ombudet vurderer at kravet om underhold er et sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering if\u00f8lge FNs konvensjoner mot kvinne- og rasediskriminering. Ombudet ber Justis- og beredskapsdepartementet om \u00e5 foreta en n\u00f8dvendig vurdering av underholdskravet opp mot FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon. Ombudet oppfordrer departementet til \u00e5 utrede andre ordninger som kan fjerne eksisterende forskjeller mellom menn og kvinner. En mulighet er for eksempel \u00e5 gj\u00f8re individuelle beregninger for begge ektefellers inntekt eller muligheter for inntekt. <\/p>\n

Likestillingsmessige konsekvenser av forslaget til \u00f8kt underhold<\/h3>\n

Norge f\u00f8lger en strategi for kj\u00f8nnslikestilling der hensyn til likestilling skal integreres i all offentlig politikkutvikling, i lovverket, i programmer og prosjekter. Den statlige utredningsinstruksen er et virkemiddel for \u00e5 sikre likestilling. Den p\u00e5legger en generell plikt til \u00e5 utrede \u00f8konomiske og administrative, samt andre vesentlige konsekvenser av lov- og politikkforslag, herunder likestilling. M\u00e5let er \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 skape eller forsterke forskjeller dersom n\u00e5r forslag til endring viser seg \u00e5 sl\u00e5 skjevt ut.<\/p>\n

I avsnittene 5.1 og 5.2 foretar departementet en utredning av mulige likestillingsmessige konsekvenser av den kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale utlendingsforskriften med hensyn til underhold. Tallene fremkommer av UDIs praksis.<\/p>\n

Tallene som fremlegges viser at andelen kvinner som f\u00e5r avslag er 40 prosent og andelen menn 22 prosent i 2011. I 2009 f\u00f8r kravet til underhold tr\u00e5dte i kraft, var andelene henholdsvis 26 prosent for kvinner og 13 prosent for menn. Det er grunn til \u00e5 tro at en \u00f8kning i kj\u00f8nnsskjevhetene har sammenheng med blant annet strengere krav til underhold. <\/p>\n

LDO er p\u00e5 bakgrunn av tallmaterialet bekymret for at en ytterligere heving av kravet vil f\u00f8re til opprettholdelse og\/eller forsterking av mangler p\u00e5 likestilling mellom menn og kvinner med hensyn til muligheter til familieetablering. <\/p>\n

Flerdimensjonale barrierer for inntektsmuligheter <\/h3>\n

Inntektsmuligheter vil kunne variere med kj\u00f8nn, alder, etnisitet, funksjonsevne osv. eller kombinasjoner av disse faktorene, og dermed p\u00e5virke hvilke muligheter en person har til \u00e5 fylle underholdskravet. <\/p>\n

Kvinner har gjennomg\u00e5ende lavere inntekt enn menn, blant annet fordi menn og kvinner fremdeles har ulik tilknytning til arbeidsmarkedet, praktiserer tradisjonelle omsorgsroller og fordi kvinner oftere utsettes for diskriminering i arbeidslivet.
Videre kan personer med etnisk minoritetsbakgrunn ha lavere inntektsutsikter, blant annet som f\u00f8lge av den diskrimineringen som skjer i arbeidslivet. Forskning viser blant annet at sannsynligheten for \u00e5 bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med om lag 25 prosent dersom s\u00f8keren har et utenlandsk klingende navn sammenlignet med identisk kvalifiserte s\u00f8kere med majoritetsbakgrunn. Andelen arbeidsledige er st\u00f8rre blant personer med minoritetsbakgrunn enn befolkningen ellers. <\/p>\n

Kj\u00f8nn og etnisitet kan virke sammen og skape blant annet d\u00e5rligere inntektsmuligheter for kvinner med minoritetsbakgrunn og dermed grunnlag for \u00e5 ikke oppn\u00e5 underholdskravet: <\/p>\n

\u00abThe employment rate among women from countries such as Pakistan, Turkey, Morocco, Iraq, Afghanistan and Somalia is very low. Figures from the fourth quarter of 2007 show, for instance, that 31.4 per cent of Pakistani women (who have lived in Norway for a long time) are employed, compared to 63.5 per cent of Pakistani men. The reasons why a large proportion of women in certain minority groups do not participate in the labour market are numerous and complex. They include Norwegian language skills, education, care-giving responsibilities, attitudes regarding labour force participation and structural barriers. Women encounter structural barriers such as difficult access to relevant education and training, difficulty in obtaining recognition of educational credentials acquired in their home country, a lack of jobs requiring little education, discrimination in the workplace and a lack of incentives to take paid employment on account of good welfare schemes.\u201d <\/p>\n

Yngre personer har ogs\u00e5 gjennomg\u00e5ende lavere forutsetninger for inntekt enn eldre, blant annet fordi mange er i utdanning eller deltar i arbeidskvalifiserende tiltak. Alder og kj\u00f8nn vil ogs\u00e5 kunne spille sammen i forhold til inntektsmuligheter. Unge jenter, uavhengig av etnisk bakgrunn, som for eksempel er i studier, eller akkurat ferdig med utdanning, eller som er gravide eller i omsorg for barn uten \u00e5 ha etablert arbeidslivstilknytning, vil v\u00e6re spesielt rammet av kravet om underhold.<\/p>\n

Tallmaterialet som departementet viser til, indikerer at kj\u00f8nn i kombinasjon med etnisitet og livsfase gir d\u00e5rligere muligheter til \u00e5 f\u00e5 familieetablering for kvinner. Flesteparten av referansepersoner som er ber\u00f8rt av underholdskravet, er norske statsborgere (h\u00f8ringsnotatet avsnitt 5.2). I denne gruppen er de mannlige referansepersonene \u00abvanligvis etnisk norske, eldre og veletablerte i arbeidslivet, mens de kvinnelige ofte er yngre og med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Kosovo og Somalia\u00bb (avsnitt 5.2). Nesten en fjerdedel av de kvinnelige s\u00f8kerne er under 25 \u00e5r, sammenlignet med kun 5 prosent av mennene (avsnitt 5.2). I stortinget uttalte statsr\u00e5d Grete Faremo at \u00abn\u00e5r det gjelder referansepersoner som ikke er norske borgere, er ogs\u00e5 avslagsandelen st\u00f8rst for kvinner\u00bb. <\/p>\n

Tallmaterialet gir ikke nok informasjon om samspillseffekten av kj\u00f8nn og etnisitet n\u00e5r det gjelder innvilgelsesandelen, for eksempel kunne det v\u00e6rt interessant \u00e5 vite om det er forskjeller mellom menn med etnisk norsk bakgrunn og menn med minoritetsbakgrunn. <\/p>\n

Arbeidslinja som premiss for familieetablering er ogs\u00e5 problematisk ut i fra et perspektiv til personer med nedsatt funksjonsevne. LDO vil p\u00e5peke at dagens regelverk stiller mennesker med nedsatt funksjonsevne i en d\u00e5rligere stilling enn andre, n\u00e5r arbeidsavklaringspenger ikke regnes med i inntektskravet ved s\u00f8knad om familieetablering. Det er derfor positivt at departementet vil utrede om arbeidsavklaringspenger i visse tilfeller vil kunne medregnes ved en vurdering om hvorvidt inntektskravet etter utledningsregelverket er oppfylt.<\/p>\n

Ombudet vurderer det slik at flerdimensjonale likestillingsbarrierer for muligheter til inntekt s\u00e6rlig vil sl\u00e5 uheldig ut for kvinner, ofte yngre kvinner eller kvinner med minoritetsbakgrunn, eventuelt i kombinasjon med funksjonsnedsettelse. <\/p>\n

Avveininger av ulike hensyn etter statens konvensjonsforpliktelser
\n<\/h3>\n

Utlendingsloven gjelder med de begrensninger som f\u00f8lger av folkeretten. Dette inneb\u00e6rer blant annet at kvinnediskrimineringskonvensjonens og rasediskrimineringskonvensjonens bestemmelser skal tas i betraktning b\u00e5de ved utforming og tolking av regelverket. LDO p\u00e5peker at konvensjonene setter rammer for den nasjonale politikkutformingen, selv om det er en tolkningsmessig stor skj\u00f8nnsmargin.<\/p>\n

Ombudet erkjenner at selvfors\u00f8rgelse er et legitimt form\u00e5l. Retten til familieliv begrenses s\u00e5ledes i praksis av konflikten mellom individets menneskerettigheter og statlige \u00f8konomiske hensyn. Det er ogs\u00e5 slik at retten til familieetablering bare i begrenset grad er omfattet av retten til respekt til familieliv. Artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen beskytter f\u00f8rst og fremst mot atskillelse av familier som allerede eksisterer som enhet.<\/p>\n

LDO vil minne om retten til likestilling som ogs\u00e5 er et viktig hensyn gitt det norske og det internasjonale diskrimineringsvernet. Norge er blant annet forpliktet til \u00e5 gjennomf\u00f8re kvinnediskrimineringskonvensjonen bestemmelser. Konvensjonen artikkel 16 (1) p\u00e5legger statene \u00e5 treffe alle egnete tiltak for \u00e5 avskaffe diskriminering mot kvinner i saker vedr\u00f8rende ekteskap og familieforhold. <\/p>\n

Kvinnekomiteen som overv\u00e5ker statenes konvensjonsoverholdelse, har i en generell anbefaling uttalt at: <\/p>\n

\u201cStates parties shall accord to men and women the same rights with regard to the law relating to the movement of persons and the freedom to choose their residence and domicile\u201d. (\u2026) \u201cmigrant women who live and work temporarily in another country should be permitted the same rights as men to have their spouses, partners and children join them.\u201d <\/p>\n

Det er ogs\u00e5 slik at kvinnediskrimineringskonvensjon skal tolkes med et interseksjonelt eller et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv. Videre er diskrimineringsvernet til gravide kvinner og m\u00f8dre spesielt sterkt if\u00f8lge kvinnediskrimineringskonvensjonen.<\/p>\n

Konvensjonen forbyr alle former for indirekte diskriminering av kvinner, som for eksempel n\u00e5r kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale bestemmelser, beslutninger og handlinger p\u00e5 grunn av eksisterende biologiske, sosiale, kulturelle eller \u00f8konomiske forskjeller mellom kvinner og menn sl\u00e5r ulikt ut. Etter ombudets vurdering vil underholdskravet kunne sl\u00e5 ulikt ut for menn og kvinner grunnet strukturelle kj\u00f8nnsforskjeller, blant annet forskjeller i inntektsmuligheter (som vist i avsnittet ovenfor). <\/p>\n

Ombudet stiller ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om innstrammingene til krav om underhold er i strid med FNs rasediskrimineringskonvensjon. Artikkel 5 (iv) i rasediskrimineringskonvensjonen sier at konvensjonspartene m\u00e5 \u00abavskaffe enhver form for rasediskriminering og \u00e5 sikre enhver, uten hensyn til rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, likhet for loven, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder \u2026 retten til ekteskap og til valg av ektefelle\u00bb. Kravet til underhold vil indirekte kunne f\u00f8rer til at personer med annen etnisk bakgrunn, nasjonal opprinnelse mv. blir d\u00e5rligere behandlet enn befolkningen for \u00f8vrig, n\u00e5r det gjelder vesentlige forhold som \u00e5 opprettholde muligheten til et familieliv grunnet d\u00e5rligere inntektsutsikter. <\/p>\n

Selv om Norge ikke oppstiller et alderskrav for familieinnvandring, slik Danmark gj\u00f8r, virker det norske underholdskravet som et indirekte alderskrav i praksis ettersom unge kvinner uten arbeidsmarkedstilknytning s\u00e6rlig vil bli rammet. LDO viser derfor til rasediskrimineringskomiteens kritikk av Danmarks alderskrav: <\/p>\n

\u00ab15. The Committee reiterates its concern regarding the restrictive conditions in Danish legislation regarding family reunification. In particular, the conditions that both spouses must have attained the age of 24 to be eligible for family reunification, and that their aggregate ties with Denmark must be stronger than their ties with any other country unless the spouse living in Denmark has been a Danish national or has been residing in Denmark for more than 28 years, may lead to a situation where persons belonging to ethnic or national minority groups are discriminated against in the enjoyment of their right to family life, marriage and choice of spouse\u2026 The Committee recommends that the State party review its legislation to ensure that the right to family life, marriage and choice of spouse is guaranteed to every person without discrimination based on national or ethnic origin. The State party should ensure that the measures it adopts to prevent forced marriages do not impact disproportionately on the rights of persons belonging to ethnic or national minorities. It should also assess the extent to which the condition for spousal reunification that the spouse residing in Denmark must provide a bank guarantee and may not have received any public assistance for sustenance within the last year before the reunification amounts to indirect discrimination against minority groups who tend to suffer from socioeconomic marginalization\u201d. <\/p>\n

Sammenstilt gj\u00f8r disse ovennevnte konvensjonsbestemmelsene, at LDO vurderer underholdskravet som et mulig sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering. Departementet har ikke synliggjort hvordan et skjerpet underholdskrav samtidig ikke vil forsterke en allerede kj\u00f8nnsskjev innvilgelsespraksis ved familieetablering. <\/p>\n

Tvangsekteskap som argument<\/h3>\n

Hensynet til \u00e5 motvirke tvangsekteskap er tonet ned som begrunnelse i dette h\u00f8ringsnotatet for \u00f8kningen i underholdskravet, i motsetning til argumentasjonen for innstramning i underholdskravet fra 2010. LDO st\u00f8tter denne dreiningen ettersom nyere forskning stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om innvandringskontroll med diskriminerende virkninger er et egnet virkemiddel for \u00e5 stoppe tvangsekteskap som har sv\u00e6rt komplekse \u00e5rsaker. <\/p>\n

Forskning viser at endringer i utlendingsloven, lansert for \u00e5 hindre tvangsekteskap, i f\u00f8rste rekke har f\u00f8rt til nedgang i tallet p\u00e5 innvilgede s\u00f8knader om familiegjenforening , det sies ikke noe om antall tvangsekteskap g\u00e5r ned. Ombudet er likevel bekymret for at det stadig settes opp en forbindelse mellom tvangsekteskap og regler for innvandring. Etter ombudet syn, er det uheldig at innvandringskontroll p\u00e5 enkelte omr\u00e5der begrunnes feilaktig med s\u00e5kalt styrking av kvinners rettigheter. <\/p>\n

Regelverket m\u00e5 ivareta likestillingshensyn <\/h3>\n

Kj\u00f8nnsforskjeller i avslag p\u00e5 s\u00f8knader om familieetablering gir, etter ombudets vurdering, grunnlag for korrigerende tiltak og endringer i regelverket som kan hindre eksisterende eller ytterligere forskjeller mellom kvinner og menn. Justis- og beredskapsdepartementet har en plikt til \u00e5 fremme likestilling i alt sitt virke, herunder ogs\u00e5 som lov- og regelutformer. Ombudet oppfordrer derfor departementet til \u00e5 vurdere \u00e5 sette i verk tiltak for \u00e5 korrigere for ulemper grunnet flerdimensjonale likestillingsutfordringer knyttet til familieetablering. <\/p>\n

En mulig l\u00f8sning for \u00e5 fremme hensyn til tradisjonelle kj\u00f8nnsforskjeller, til forskjeller kvinner imellom med hensyn til livsfase og etnisiteter og til likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne, er \u00e5 etablere en to-fors\u00f8rgermodell i saker om familieinnvandring. Per i dag er det ikke slik at en kan ta for gitt at krav til underhold fremmer en to-fors\u00f8rger modell. Slik det er n\u00e5 sender norske myndigheter doble signaler. P\u00e5 en side oppmuntrer en til selvfors\u00f8rgelse blant unge personer, samtidig som en opprettholder en kj\u00f8nnstradisjonell norm der referansepersonen i Norge er enefors\u00f8rger og ofte mann og ektefellen som s\u00f8kes inn til landet er omsorgsperson og ofte kvinne. <\/p>\n

Hver sak, etter LDOs syn, b\u00f8r kunne vurderes individuelt og innregne begge ektefellers inntekt eller mulighet for inntekt (for eksempel lar Frankrike begge ektefellers inntekt telle i beregningen). P\u00e5 denne m\u00e5ten fremmer en ogs\u00e5 p\u00e5 utlendingsfeltet en to-fors\u00f8rger modellen som ellers er sentral i norsk likestillingspolitikk.<\/p>\n

LDO mener at en innf\u00f8ring av en annen beregning for selvfors\u00f8rgelse, sammen med tiltak som er ment \u00e5 sikre kvinner p\u00e5 lik linje med menn arbeidslivsdeltakelse, \u00f8ker sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 bukt med forskjeller mellom kvinner og menn i retten til familieetablering. <\/p>\n

Vennlig hilsen,<\/p>\n

Sunniva \u00d8rstavik, Likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n

Lene Nilsen, seniorr\u00e5dgiver.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet\/LDO) viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 9. oktober 2012 om forslag til endring i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10.8 og 10-9 (heving av underholds krav mv).<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-16449","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringsbrev - forslag til endringer i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.) - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringsbrev - forslag til endringer i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.) - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet\/LDO) viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 9. oktober 2012 om forslag til endring i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10.8 og 10-9 (heving av underholds krav mv).\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/\",\"name\":\"H\u00f8ringsbrev - forslag til endringer i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.) - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringsbrev – forslag til endringer i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.)\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringsbrev - forslag til endringer i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.) - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringsbrev - forslag til endringer i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.) - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet\/LDO) viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 9. oktober 2012 om forslag til endring i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10.8 og 10-9 (heving av underholds krav mv).","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/","name":"H\u00f8ringsbrev - forslag til endringer i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.) - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingsbrev-forslag-til-endringer-i-utlendingsforskriften-10-8-og-10-9-heving-av-underholdskravet-mv\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringsbrev – forslag til endringer i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.)"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16449"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16449\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16449"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16449"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}