{"id":16452,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/","title":{"rendered":"Innspill til Handlingsplan mot voldtekt"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nInnspill til Handlingsplan mot voldtekt
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill til ny handlingsplan mot voldtekt.<\/p>\n<\/section>\n

\n

1. Innledning
\n<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet er forn\u00f8yd med at Regjeringen skal utarbeide en handlingsplan p\u00e5 voldtekt og takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet f\u00f8rer tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med forpliktelsene Norge har etter FNs Kvinnekonvensjon. Ombudets innspill tar derfor utgangspunkt i de forpliktelsene Norge har etter denne konvensjonen. Vi tar ikke sikte p\u00e5 \u00e5 gi noen utt\u00f8mmende liste over temaer og tiltak, og vil i hovedsak konsentrere oss om temaer vi har arbeidet med i forbindelse med v\u00e5rt konvensjonstilsyn. Ombudet mener det fortsatt er store utfordringer blant annet n\u00e5r det gjelder holdninger til voldtekt og voldtektsofre, rettsvesenets behandling av voldtektssaker og oppf\u00f8lging av ofre i etterkant av voldtekt. <\/p>\n

Ombudet legger til grunn at Regjeringen bruker Kvinnekonvensjonen og Kvinnekomiteens generelle anbefalinger og konkluderende bemerkninger aktivt ved utarbeidelsen av handlingsplanen mot voldtekt, se blant annet FNs Kvinnekomit\u00e9s generelle anbefaling nr. 19 pkt. 24.<\/p>\n

Det f\u00f8lger av KDK artikkel 2 at konvensjonspartene er forpliktet til \u00e5 avskaffe kvinnediskriminering. Konvensjonspartene er blant annet forpliktet til \u201d\u00e5 skaffe et rettsvern om kvinners rettigheter p\u00e5 like fot med menns\u2026\u201d og \u00e5 \u201dtreffe alle tiltak som er n\u00f8dvendige, ogs\u00e5 i lovs form, for \u00e5 endre eller oppheve eksisterende (\u2026) praksiser som inneb\u00e6rer diskriminering av kvinner\u201d. If\u00f8lge Kvinnekomiteens generelle anbefaling nr. 19 skal vold mot kvinner anses som kvinnediskriminering i KDKs forstand. Statene er forpliktet til \u00e5 forebygge, etterforske og straffeforf\u00f8lge kj\u00f8nnsbasert vold, herunder voldtekt. <\/p>\n

Bekjempelsen av feilaktige stereotypier og fordommer er vesentlig i arbeidet mot diskriminering av kvinner. I generell anbefaling nr. 25 har Kvinnekomiteen uttalt at dette er en av tre sentrale forpliktelser under konvensjonen. Forpliktelsen f\u00f8lger av artikkel 2(f) og 5(a) . <\/p>\n

KDK artikkel 5 (a) lyder:
\u201dKonvensjonspartene skal treffe alle egnete tiltak for \u00e5 endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsm\u00f8nstre med sikte p\u00e5 \u00e5 avskaffe fordommer og skikk og bruk og all annen praksis som bygger p\u00e5 forestillingen om at det ene kj\u00f8nn er mer eller mindre verd enn det andre, eller p\u00e5 stereotype roller for menn og kvinner\u201d.
Ombudet etterlyser et sterkere fokus p\u00e5 stereotypier og fordommer b\u00e5de i det forebyggende arbeidet mot voldtekt og i strafferettspleien, og ber om at tiltak for \u00e5 motarbeide stereotypier og fordommer som kan bidra til seksualisert vold mot kvinner f\u00e5r n\u00f8dvendig oppmerksomhet i handlingsplanen. <\/p>\n

Samtidig vil ombudet p\u00e5peke at vi er bekymret for at ikke flere av Voldtektsutvalgets forslag er fulgt opp. Bevissituasjonen i voldtektssaker er vanskelig, og det er avgj\u00f8rende at det tas grep for \u00e5 forbedre etterforskning og bevissituasjonen i voldtektssaker.<\/p>\n

2. Ordlyden i straffeloven \u00a7 192 <\/h2>\n

FNs Kvinnekomit\u00e9 har i sine konkluderende bemerkninger pkt. 24 b til Norges \u00e5ttende rapport anbefalt Norge \u00e5 endre voldtektsdefinisjonen i straffeloven. Etter ombudets vurdering er ordlyden i straffeloven \u00a7 192 egnet til \u00e5 gi kvinner et integritetsvern i tr\u00e5d med internasjonale forpliktelser. Det f\u00f8lger av blant annet straffelovens forarbeider at b\u00e5de \u201dvold\u201d, \u201dtruende atferd\u201d og \u201dute av stand til \u00e5 motsette seg handlingen\u201d er relative begreper som skal tolkes ut fra forn\u00e6rmedes forutsetninger, og det er dermed rom for \u00e5 tolke voldtektsbestemmelsen sv\u00e6rt vidt. Samtidig vil ombudet oppfordre til et bevisst forhold til den internasjonale utviklingen p\u00e5 omr\u00e5det. Ombudet oppfordrer herunder myndighetene til \u00e5 ha en voldtektsdefinisjon som ligger s\u00e5 n\u00e6rt som mulig opp til de standarder FNs Kvinnekomite og Europar\u00e5dskonvensjonen om vold mot kvinner og vold i n\u00e6re relasjoner setter. <\/p>\n

Forslag til tiltak:<\/h3>\n

a) Det m\u00e5 foretas en l\u00f8pende vurdering av om voldtektsbestemmelsen er i samsvar med internasjonal utvikling p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n

3. Stereotypier og fordommer <\/h2>\n

3.1. Bekjempe stereotypier i befolkningen, og s\u00e6rlig blant unge, for \u00e5 forebygge og avdekke overgrep
\n<\/h3>\n

B\u00e5de s\u00e5kalte overfallsvoldtekter, relasjonsvoldtekter og voldtekt mot forsvarsl\u00f8s person faller innunder straffeloven \u00a7 192 om voldtekt. Verken lovteksten eller lovens forarbeider tilsier at den ene formen for voldtekt skal straffes strengere eller anses som mer straffverdig enn de andre. Tvert i mot presiserer departementet i forarbeidene til ny straffelov (ot.prp. nr. 22 (2008-2009)) at det ikke skal v\u00e6re et slikt skille. Likevel viser gjennomgang av rettspraksis og unders\u00f8kelser om holdninger til voldtekt i befolkningen at slike skiller eksisterer. <\/p>\n

Ombudet mener at myndighetene i for liten grad har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 bukt med feilaktige forestillinger om voldtekter og voldtektsofre, og mener at tiltak rettet mot bekjempelsen av stereotypier b\u00f8r f\u00e5 n\u00f8dvendig plass i en handlingsplan mot voldtekt. Ombudet vil i det f\u00f8lgende presisere n\u00e6rmere p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi mener dagens holdninger til voldtekt kan v\u00e6re skadelige for kvinners rettsvern, se ogs\u00e5 pkt 3.2 nedenfor.<\/p>\n

Ombudet viser til Kvinnekomiteens konkluderende merknad nr. 21, og st\u00f8tter komiteens bekymring for at utbredelsen av seksualiserte og pornografiserte fremstillinger av kvinner i reklame og medier kan bidra til utbredelsen av s\u00e6rlig overgrep fra kjent person, og videre at det kan svekke jenters og kvinners rettssikkerhet i tilfeller der utsatte for seksuelle overgrep velger \u00e5 anmelde forholdet. <\/p>\n

I kvinnekomiteens generelle anbefalinger nr. 19, pkt. 12 omtaler komiteen utbredelsen av pornografi som en av flere \u00e5rsaker til vold mot kvinner, og i merknad pkt. 22 a, oppfordres myndighetene til \u00e5 gjennomf\u00f8re en studie av eventuelle sammenhenger mellom den stadige \u00f8kningen av seksualiserte fremstillinger av jenter og kvinner i medier og reklame, og kj\u00f8nnsbasert vold mot jenter og kvinner. Ogs\u00e5 Kvinnepanelet adresserer pornografiens rolle i sin rapport, og anbefaler at myndighetene jobber for \u00e5 begrense omfanget av pornografi som et tiltak for \u00e5 redusere antall seksualiserte overgrep mot jenter.<\/p>\n

I en studie om voldsutsatte barn og unge i Oslo fra 2009 , konkluderes det med at de alvorligste tilfellene av seksuelle krenkelser og overgrep skjer i kj\u00e6resterelasjoner. Videre viste unders\u00f8kelsen at det er en utbredt holdning blant ungdom at det ikke er viktig eller n\u00f8dvendig at jenter samtykker til \u00e5 ha sex. Denne rapporten gir viktig kunnskap om holdningene blant unge. Ombudet er bekymret for at slike holdninger f\u00f8rer til voldtekter. Videre viste Smette og Stefansens kvalitative unders\u00f8kelse av jenters oppfatning av overgrep, at jentene selv ofte ikke definerer overgrep som voldtekt, selv om overgrepet de har v\u00e6rt utsatt for omfattes av straffeloven \u00a7 192. Dette gjelder spesielt der overgrepet er rusrelatert eller beg\u00e5tt av tidligere eller n\u00e5v\u00e6rende partner. <\/p>\n

B\u00e5de tidligere og nye unders\u00f8kelser av befolkningens syn p\u00e5 voldtekt viser at det er en utstrakt holdning i befolkningen generelt at ikke alle voldtektsofre er like \u201cverdige\u201d. Amnesty International og REFORMs unders\u00f8kelse av menns holdninger til voldtekt fra 2007, viste at 30 prosent av de spurte mente at en kvinne som er beruset helt eller delvis er ansvarlig dersom hun blir utsatt for seksuelle overgrep. <\/p>\n

Halvparten av de spurte mente at en kvinne som fl\u00f8rter \u00e5penlyst helt eller delvis er ansvarlig dersom hun blir utsatt for overgrep og hver femte av de spurte mente at en kvinne helt eller delvis er ansvarlig for overgrepet dersom hun er kjent for \u00e5 ha hatt flere partnere. DIXIs nye unders\u00f8kelse v\u00e5ren 2012 om nordmenns holdninger til voldtekter bekrefter at disse holdningene fortsatt eksisterer i betydelig grad i hele befolkningen. 27 prosent av de spurte i unders\u00f8kelsen mente at en beruset kvinne m\u00e5 dele skyld hvis hun blir med en person hun ikke kjenner hjem fra byen. <\/p>\n

Ombudet er bekymret for det lave antallet voldtektsanmeldelser, og at dette blant annet kan henge sammen med holdninger som kommer frem i unders\u00f8kelsene referert til over. Selv om det har v\u00e6rt en \u00f8kning i antallet anmeldelser de siste \u00e5rene er m\u00f8rketallene fortsatt sv\u00e6rt h\u00f8ye. <\/p>\n

Forslag til tiltak:<\/h3>\n

b) Forskning p\u00e5 omfang og \u00e5rsaker<\/p>\n

    \n
  • Det b\u00f8r gjennomf\u00f8res en egen nasjonal omfangsunders\u00f8kelse p\u00e5 voldtekt for \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om omfang, \u00e5rsaker og voldtektens konsekvenser, se FNs Kvinnekomites generelle anbefaling nr. 19 pkt. 24 c. Unders\u00f8kelsen b\u00f8r omfatte en kartlegging av voldtekt blant kvinner som antas \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig s\u00e5rbare for utsatthet og konsekvenser av voldtekt. <\/li>\n
  • I tr\u00e5d med anbefalingene fra kvinnekomiteen, se pkt. 22 a), b\u00f8r myndighetene bidra til \u00f8kt kunnskap om \u00e5rsaker og konsekvenser av vold mot kvinner, herunder eventuelle sammenhenger mellom seksualiseringen av jenter og kvinner, og seksualisert vold mot jenter og kvinner.<\/li>\n<\/ul>\n

    c) Informasjons- og holdningskampanjer rettet mot befolkningen<\/p>\n

      \n
    • Det b\u00f8r iverksettes konkrete tiltak for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om hva som er en voldtekt i befolkningen generelt, herunder informasjonstiltak og st\u00f8rre holdningskampanjer. Kampanjene b\u00f8r blant annet informere om hvilke handlinger som omfattes av straffeloven \u00a7 192. Ombudet viser til Kvinnekomiteens konkluderende merknader, der komiteen ba Norge \u00f8ke bevisstheten blant kvinner om at ogs\u00e5 voldtekt i ekteskapet er straffbart (pkt. 24 a). <\/li>\n
    • Det b\u00f8r s\u00e6rlig iverksettes omfattende informasjonskampanjer og holdningskampanjer som retter seg mot barn og ungdom gjennom kanaler ungdom bruker og p\u00e5 de arenaer ungdommer er, for eksempel sosiale medier. <\/li>\n
    • Det b\u00f8r opprettes en egen internettportal om seksuelle overgrep der det legges ut informasjon om rettigheter, legges ut relevant forskning og s\u00e5 videre. Ombudet viser for \u00f8vrig til Voldtektsutvalgets forslag.<\/li>\n<\/ul>\n

      d) Forebyggingsarbeid i skolen<\/p>\n

        \n
      • Seksualundervisningen i skolen m\u00e5 styrkes. Ombudet mener Voldtektsutvalgets forslag til tiltak p\u00e5 forebygging i skolen er konkrete og gode og at disse b\u00f8r gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av handlingsplanperioden (NOU 2008:4 pkt 7.6). Ombudet viser ogs\u00e5 til Kvinnepanelets forslag om \u00e5 styrke seksualundervisningen i skolen, og \u00e5 jobbe aktivt for \u00e5 forebygge seksuell trakassering p\u00e5 skolen . Ombudet \u00f8nsker \u00e5 fremheve viktigheten av at seksualundervisning m\u00e5 v\u00e6re obligatorisk, og at seksualitet og grensesetting b\u00f8r v\u00e6re et eget kompetansem\u00e5l ogs\u00e5 i den videreg\u00e5ende skolen. Ombudet mener ogs\u00e5 at temauker om grensetting og seksualitet m\u00e5 bli obligatorisk. <\/li>\n
      • Helses\u00f8stertilbudet ved skolene m\u00e5 styrkes og gj\u00f8res mer tilgjengelig. Voldtektsutvalgets forslag om at helses\u00f8ster b\u00f8r n\u00e5s via SMS eller e-post utenom faste kontortider b\u00f8r f\u00f8lges opp. <\/li>\n
      • Alle profesjonsutdanninger som er rettet mot arbeid med barn og unge, herunder l\u00e6rerutdanning, f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning, lege- og sykepleierutdanningen, b\u00f8r inneholde oppl\u00e6ring i temaer knyttet til vold og seksuelle overgrep. <\/li>\n<\/ul>\n

        e) Avdekking og rehabilitering<\/p>\n

          \n
        • Det b\u00f8r opprettes hjelpetiltak som s\u00e6rlig retter seg mot ungdom, for eksempel etter modell av jentevakta i Trondheim, i alle landets byer. Disse m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8res kjent og tilgjengelig for ungdom i distriktene.<\/li>\n
        • Det m\u00e5 gis informasjon om hvilke rettigheter du har som voldtatt, herunder retten til gratis konsultasjon med bistandsadvokat for \u00e5 vurdere anmeldelse av forholdet. Det b\u00f8r gis informasjon om dette ogs\u00e5 p\u00e5 andre steder enn voldtektsmottakene, for eksempel p\u00e5 fastlegekontorer, internettsider, helsestasjonene, hos helses\u00f8ster, p\u00e5 oppslagstavler p\u00e5 skolene og s\u00e5 videre. <\/li>\n<\/ul>\n

          3.2. Stereotypier og politiets rapport \u201cVoldtekt i den globale byen\u201d
          \n<\/h3>\n

          Ombudet \u00f8nsker \u00e5 vise til Oslo politidistrikts rapport \u00abVoldtekt i den globale byen; Endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo\u00bb fra 2011. Det henvises til rapporten b\u00e5de i media og fra politikerhold, og den har p\u00e5 den m\u00e5ten blitt en premissleverand\u00f8r i den offentlige debatten om voldtekt. Ombudet er bekymret for at det i rapporten gj\u00f8res noen uheldige koplinger i analysen av betydningen av forholdet mellom kj\u00f8nn og seksuelle praksiser. Ombudet er videre bekymret for politiets begrepsbruk, og til at inndelingen av voldtekter i ulike idealtyper kan f\u00f8re til en gradering av voldtekter. Ombudet mener derfor at myndighetene b\u00f8r v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvordan denne rapporten brukes.<\/p>\n

          I rapporten brukes begrepet overfallsvoldtekt der gjerningsmannen er ukjent med offeret og der overgrepet skjer i et offentlig rom. Etter ombudets mening er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 bruke begreper som st\u00e5r i overensstemmelse med selve handlingen, og overfall som s\u00e5dan kan forekomme i alle typer voldtekter uavhengig av overgripers relasjon til den han voldtar. Ombudet vil understreke viktigheten av at myndighetene opererer med begreper som er dekkende for handlingen, snarere enn \u00e5 definere relasjonen mellom overgriper og offer. <\/p>\n

          Flere steder i rapporten stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l ved jenta eller kvinnens motiver for \u00e5 anmelde. Forfatterne fremsetter blant annet en hypotese om at jenter som har v\u00e6rt med p\u00e5 eksperimentell sex i beruset tilstand, anmelder dette som voldtekt i etterkant i redsel for at kompromitterende materiale skal publiseres p\u00e5 nettet. Det hevdes videre at kvinner som er utsatt for det de kategoriserer som relasjonsvoldtekter, muligens motiveres til \u00e5 g\u00e5 til anmeldelse som en form for terapi i forlengelsen av et brutt forhold. <\/p>\n

          I rapporten understrekes det at jenter ikke skal gis ansvar for overgrepene de utsettes for. Samtidig er ombudet kritisk til at det i analysen er et frav\u00e6r av mulige \u00e5rsakssammenhenger mellom utbredelsen av seksuelle overgrep p\u00e5 den ene siden, og gutters seksuelle praksiser og ulike maskulinitetskulturer p\u00e5 den andre. Det er etter ombudets mening ogs\u00e5 uheldig at det i rapporten foresl\u00e5s en rekke vikarierende motiver for \u00e5 anmelde voldtekt. Snarere enn \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke antall anmeldelser, kan dette bidra til \u00e5 heve terskelen for anmeldelse ved en mistenkeliggj\u00f8ring av motivene til jenter og kvinner som velger \u00e5 anmelde forholdet. <\/p>\n

          Politiets rapport og debattene som har oppst\u00e5tt i kj\u00f8lvannet av den, viser at vi fortsatt st\u00e5r overfor store utfordringer knyttet til forestillinger om \u00e5rsakssammenhenger, og at kj\u00f8nnsstereotypier spiller en viktig rolle b\u00e5de med hensyn til utbredelsen av seksuelle overgrep, og samfunnets h\u00e5ndtering av overgrepene. <\/p>\n

          Forslag til tiltak:<\/h3>\n

          f) Myndighetene b\u00f8r g\u00e5 gjennom hvilke begreper som brukes i forbindelse med voldtekt og utvikle en mal for hvilke begreper som skal brukes.<\/p>\n

          3.3. Bekjempe stereotypier i rettsvesenet<\/h3>\n

          Ombudet mener at negative stereotypier til voldtekt og voldtektsofre i rettsvesenet b\u00f8r f\u00e5 en sentral plass i ny handlingsplan. Etter det ombudet kjenner til, foreligger det ingen gjennomgang av politiets arbeid med voldtektssaker som har fokus p\u00e5 stereotypier. Det foreligger imidlertid flere unders\u00f8kelser som viser at det er grunn til \u00e5 v\u00e6re bekymret for at stereotypier virker inn p\u00e5 domstolenes behandling av voldtektssaker. <\/p>\n

          Studier av avgj\u00f8relser fra H\u00f8yesterett vedr\u00f8rende straffeloven \u00a7 192 f\u00f8rste ledd bokstav b viser at domstolen i flere avgj\u00f8relser sammenligner de s\u00e5kalte \u00absovevoldtektene\u00bb med det domstolen omtaler som \u00abtradisjonell voldtekt\u00bb og at voldtekt som beg\u00e5s uten vold n\u00e6rmest automatisk anses for \u00e5 tilh\u00f8re voldtektsbestemmelsens \u00abnedre sjikt\u00bb. Ombudet er forn\u00f8yd med at departementet i senere forarbeider tar avstand fra slike holdninger, og at det er direkte uttalt og lovfestet at straffene for voldtekter etter straffeloven \u00a7 192 f\u00f8rste ledd bokstav b m\u00e5 heves. Ombudet mener imidlertid at det er grunn til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvordan dette h\u00e5ndheves i praksis, herunder om heving av minstestraffen f\u00f8rer til flere frifinnelser. Denne bekymringen er ogs\u00e5 tatt opp av Juryutvalget i NOU 2011:13. <\/p>\n

          Norge har ved flere anledninger f\u00e5tt kritikk av Kvinnekomiteen for det lave antallet domfellelser i voldtektssaker, sist i deres konkluderende merknader fra mars 2012. Ombudet er bekymret for at stereotypier knyttet til voldtekt kan ligge bak en rekke frifinnelser, og viser i den forbindelse til Riksadvokatens rapport nr 1\/2007 og Nyg\u00e5rds unders\u00f8kelse av lagrettemedlemmers holdninger i et utvalg voldtektssaker. <\/p>\n

          Unders\u00f8kelsen viste en utstrakt holdning blant lagrettemedlemmene som ble intervjuet at voldtekt er noe som beg\u00e5s av ukjente personer og ved bruk av omfattende vold. Dette korresponderer ikke virkeligheten, da de fleste voldtekter beg\u00e5s av en person vedkommende har en relasjon til. <\/p>\n

          Riksadvokatens rapport 1\/2007 viste at mange domfellelser fra tingretten endres til frifinnelser i lagmannsretten. En nylig foretatt unders\u00f8kelse foretatt av NRK viste det samme.<\/p>\n

          Ombudet er videre bekymret for at slike holdninger ogs\u00e5 kan f\u00f8re til at overgrep som er forsettlige voldtekter d\u00f8mmes etter andre og mildere bestemmelser. En gjennomgang av dommer om grov uaktsom voldtekt og straffeloven \u00a7 193 annet ledd (utnytting av noens psykiske lidelse og psykiske utviklingshemming) , viser at gjerningspersoner er d\u00f8mt etter disse bestemmelsene til tross for at faktum i dommene tyder p\u00e5 at gjerningsbeskrivelsen i straffeloven \u00a7\u00a7 192 f\u00f8rste ledd er oppfylt. <\/p>\n

          Det er vanskelig \u00e5 avdekke om det er stereotypier som f\u00f8rer til frifinnelser og at mildere bestemmelser anvendes isteden for voldtektsbestemmelsen. Voldtektssaker som ankes g\u00e5r for lagrette, og lagretten begrunner ikke sine kjennelser. Eventuell begrunnelse gis kun unntaksvis av fagdommere etter omstendighetene i saken. Etter ombudets syn kan dette reise sp\u00f8rsm\u00e5l om statens forpliktelse til \u00e5 bekjempe negative kj\u00f8nnsstereotypier i KDK artikkel 5 overholdes. Ombudet viser i den forbindelse til FNs kvinnekommisjons avgj\u00f8relse i Vertido v The Philippines fra 2010. Av avgj\u00f8relsen g\u00e5r det tydelig frem at konvensjonspartene er forpliktet til \u00e5 eliminere stereotypier om voldtekter og voldtektsofre i domstolene, og at unnlatelse av \u00e5 gj\u00f8re dette krenker kvinners rettssikkerhet. Saken gjaldt en frifinnende voldtektsdom. Begrunnelsen bak frifinnelsen var at forn\u00e6rmede ikke hadde kjempet tilstrekkelig imot overgrepet. Kvinnekomiteen la til grunn at domstolen hadde bygget p\u00e5 en feilaktig stereotypi om voldtektsofres oppf\u00f8rsel, og komiteen fant at Filippinene hadde brutt KDK artikkel 2 og 5. <\/p>\n

          Forslag til tiltak:<\/h3>\n

          g) Handlingsplanen b\u00f8r inneholde tiltak rettet mot \u00e5 heve kompetansen p\u00e5 seksuelle overgrep b\u00e5de blant fagdommere, meddommere og lagrettsmedlemmer i domstolene. De menneskerettslige forpliktelsene vedr\u00f8rende vold mot kvinner og stereotypier, i blant annet KDK, b\u00f8r f\u00e5 en sentral plass i oppl\u00e6ringen. Ombudet viser i den forbindelse til Kvinnekomiteens konkluderende bemerkninger til Norges \u00e5ttende rapport pkt 24 c, der norske myndigheter anbefales \u00e5 «Train lay judges on the subject of violence against women\u00bb. Se ogs\u00e5 Kvinnekomiteens generelle anbefaling nr. 19. Ombudet viser ogs\u00e5 til Voldtektsutvalgets forslag til tiltak p\u00e5 dette.<\/p>\n

          h) Regjeringen b\u00f8r ta initiativ til \u00e5 heve advokater og andre juristers kompetanse p\u00e5 menneskerettslige instrumenter knyttet til vold mot kvinner, herunder FNs Kvinnekonvensjon. Se Kvinnekomiteens konkluderende merknader pkt. 12.<\/p>\n

          i) Regjeringen b\u00f8r ta initiativ til \u00e5 l\u00f8pende gjennomg\u00e5 rettspraksis i voldtektssaker. I tillegg til \u00e5 se p\u00e5 straffeniv\u00e5, b\u00f8r slike gjennomganger ta sikte p\u00e5 \u00e5 avdekke uriktige frifinnelser og uriktig nedsubsumsjon.<\/p>\n

          j) Handlingsplanen m\u00e5 ses i sammenheng med Regjeringens videre arbeid med Juryutvalgets innstilling (NOU 2011:13 n\u00e5r sant skal skrives). Ombudet viser til v\u00e5rt h\u00f8ringssvar der ombudet blant annet har p\u00e5pekt viktigheten av juryordningen m\u00e5 endres slik at det lettere lar seg avdekke om kj\u00f8nnsstereotypier har betydning for dommens resultat, jf KDK artikkel 5. <\/p>\n

          4. Styrke politiets arbeid med voldtektssaker<\/h2>\n

          4.1. F\u00e5 kunnskap om politiets arbeid med voldtektssaker<\/h3>\n

          Etter det ombudet kjenner til, er det i dag f\u00e5 unders\u00f8kelser p\u00e5 politiets arbeid med voldtektssaker. Det er blant annet vanskelig \u00e5 vite hvorfor s\u00e5 mange voldtektssaker henlegges. Ombudet mener det er behov for en omfattende gjennomgang av alle anmeldte seksuelle overgrep over en tidsbegrenset periode p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, der det blant annet b\u00f8r ses n\u00e6rmere p\u00e5 etterforskningen, om voldtektsbestemmelsen brukes i tr\u00e5d med lovgivers intensjon, om det stilles strengere beviskrav i voldtektssaker enn i andre straffesaker, og p\u00e5 \u00e5rsakene til henleggelse. En slik unders\u00f8kelse kan gi svar p\u00e5 hvilke mangler som m\u00e5 utbedres i politiet, men ogs\u00e5 hvorvidt det finnes stereotype oppfatninger om voldtektsoffer og gjerningsperson i politiets arbeid (se pkt 3.2). (Se for eksempel den svenske studien i boken \u00d6vergrep mot kvinnor og barn av Diesen & Diesen 2009).<\/p>\n

          Forslag til tiltak:<\/h3>\n

          k) Regjeringen b\u00f8r ta initiativ til \u00e5 igangsette en st\u00f8rre uavhengig nasjonal unders\u00f8kelse av politiets arbeid i voldtektssaker. Unders\u00f8kelsen b\u00f8r se p\u00e5 b\u00e5de etterforskningsmetoder, bruk av bevis, saksbehandlingstid, beviskrav og hvorvidt stereotypier om forn\u00e6rmede og gjerningsperson p\u00e5virker politiets behandling av saken. <\/p>\n

          4.2. Kontroll med henleggelser i voldtektssaker<\/h3>\n

          Norge har blitt kritisert for det h\u00f8ye antallet henleggelser i voldtektssaker. Ombudet mener at det m\u00e5 iverksettes mer konkrete tiltak for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 rette seg etter kritikken. Ombudet mener derfor at alle henleggelser b\u00f8r innrapporteres til Voldtektsgruppen ved Kripos, og at gruppen utarbeider rapporter over \u00e5rsakene til henleggelsene. <\/p>\n

          Forslag til tiltak:<\/h3>\n

          l) Alle henleggelser i saker om seksuallovbrudd m\u00e5 innrapporteres til Voldtektsgruppen ved Kripos. Herunder b\u00f8r det rapporteres p\u00e5 grunnene til henleggelsen og hvilke etterforskningsskritt som er foretatt i saken. <\/p>\n

          4.3. Voldtektsgruppen ved Kripos b\u00f8r styrkes ytterligere
          \n<\/h3>\n

          S\u00e5 vidt ombudet kjenner til har prosentandelen henleggelser holdt seg relativt stabil de siste \u00e5rene, ogs\u00e5 etter opprettelsen av egen enhet. Ombudet st\u00f8ttet Voldtektsutvalgets forslag til opprettelse av Sepol, men er samtidig positiv til at det er opprettet en egen voldtektsenhet. Ombudet mener at gruppen m\u00e5 v\u00e6re operativ hele d\u00f8gnet etter modell av Sepol. <\/p>\n

          Forslag til tiltak:<\/h3>\n

          m) Voldtektsgruppen ved Kripos b\u00f8r v\u00e6re operativ 24 timer i d\u00f8gnet.<\/p>\n

          n) Voldtektsgruppen ved Kripos b\u00f8r evalueres. Herunder m\u00e5 unders\u00f8kes om opprettelsen av gruppen har hatt positiv innvirkning p\u00e5 politiets behandling av voldtektssaker.<\/p>\n

          4.4. Familievoldskoordinator og SO-team<\/h3>\n

          Ombudet mener familiekoordinatorordningen har et stort potensiale ved at den blant annet kan bidra til st\u00f8rre samarbeid p\u00e5 tvers av ulike etater, og sikre et mer helhetlig hjelpetilbud til voldtektsofre. Ombudet er imidlertid bekymret over at ordningen ikke virker som tilsiktet, og viser til b\u00e5de JURKs telefonunders\u00f8kelse h\u00f8sten 2010 og TV2s gjennomgang i 2012. <\/p>\n

          Ombudet verdsetter at Regjeringen har iverksatt en gjennomgang for \u00e5 utrede ordningen og hvor mange ressurser som faktisk bruker p\u00e5 familievoldskoordinatorene i politidistriktene. Ombudet mener at familievoldskoordinatorordningen b\u00f8r f\u00e5 plass i handlingsplanen mot voldtekt. <\/p>\n

          Forslag til tiltak:<\/h3>\n

          o) Det m\u00e5 sikres at det er en familievoldskoordinator i full stilling i hvert politidistrikt, i tr\u00e5d med det uttalte m\u00e5let i handlingsplanen mot vold i n\u00e6re relasjoner (Vendepunkt) og i tr\u00e5d med utgangspunktet i siste handlingsplan mot vold i n\u00e6re relasjoner (2012). Regjeringen b\u00f8r ha kontinuerlig oversikt over at det faktisk avsettes midler til ordningen i distriktene.<\/p>\n

          p) Det m\u00e5 opprettes egne team p\u00e5 seksuelle overgrep i alle politidistrikter, i tr\u00e5d med handlingsplanen Vendepunkts m\u00e5l og Voldtektsutvalgets forslag (NOU 2008:4 pkt. 8.7).<\/p>\n

          4.5. S\u00e6rlig om politiets arbeid med voldtekt av personer med nedsatt funksjonsevne<\/h3>\n

          Forskning viser at personer som har mistanke om at seksuelle overgrep mot utviklingshemmede finner sted, ofte ikke melder fra om dette. Av 15 saker Dagbladet gikk gjennom h\u00f8sten 2010, hadde kommunen unnlatt \u00e5 melde fra til politiet om seksuelle overgrep i sju saker, til tross for at kommunen var varslet eller p\u00e5 annen m\u00e5te f\u00e5tt mistanke om overgrep. <\/p>\n

          Forskning viser at anmeldelser av seksuelle overgrep i flere tilfeller blir gitt lav prioritet og liten oppmerksomhet av politiet. En del av disse sakene blir henlagt med den begrunnelsen at det er kompliserte saker som sjelden f\u00f8rer til domfellelse. Det viser seg ogs\u00e5 at kognitive og kommunikative problemer knyttet til nedsatt funksjonsevne svekker de forn\u00e6rmedes troverdighet. <\/p>\n

          Ombudet har mottatt en klagesak som illustrerer dette problemet. En sak om seksuelle overgrep mot ei jente i barnehagealder med cerebral parese ble henlagt p\u00e5 grunn av vanskeligheter med \u00e5 kommunisere med jenta. Ombudet konkluderte med at politiet handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven . Politiet har klaget p\u00e5 uttalelsen, og saken er sendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda for behandling der.<\/p>\n

          Forslag til tiltak:<\/h3>\n

          q) Handlingsplanen m\u00e5 ha et s\u00e6rlig perspektiv p\u00e5 ulike typer diskrimineringsgrunnlag, s\u00e5kalt interseksjonalitet for ogs\u00e5 \u00e5 omfatte s\u00e5rbare grupper og deres integritetsvern.<\/p>\n

          r) Regjeringen m\u00e5 p\u00e5se at dommeravh\u00f8r og andre avh\u00f8r av personer med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

          s) Voldtektsutvalgets forslag om at det b\u00f8r innf\u00f8res formelle krav til etterforskere som skal foreta sentrale avh\u00f8r i voldtektssaker b\u00f8r gjennomf\u00f8res (NOU 2008:4 pkt 8.7). <\/p>\n

          5. Ytterligere styrking av voldtektsofferets stilling i straffeprosessen <\/h2>\n

          5.1. Redusere belastningen av domstolsbehandling
          \n<\/h3>\n

          M\u00f8tet med rettsapparatet kan v\u00e6re en skremmende opplevelse, og en rettssak kan v\u00e6re en stor belastning. Ombudet er bekymret for at kvinners visshet om dette kan f\u00f8re til en vegring mot \u00e5 anmelde voldtekten, og mener at voldtektsofferets m\u00f8te med domstolene m\u00e5 f\u00e5 plass i handlingsplanen. Juryutvalget har i NOU 2011:13 foresl\u00e5tt en endring i straffeprosessloven som inneb\u00e6rer at lyd- og bildeopptak av en forklaring gitt i tingretten kan brukes under ankebehandlingen i lagmannsretten dersom ny forklaring vil inneb\u00e6re en uforholdsmessig tung byrde og det er forsvarlig ut fra sakens opplysning. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil forn\u00e6rmede slippe belastningen med \u00e5 forklare seg to ganger. Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag, og viser til v\u00e5rt h\u00f8ringssvar av 1. mars 2012.<\/p>\n

          Forslag til tiltak:<\/h3>\n

          t) Handlingsplanen b\u00f8r ha som m\u00e5l \u00e5 tilrettelegge slik at domstolsbehandlingen oppleves som mindre belastende for voldtatte.<\/p>\n

          5.2. Hjelpetiltak i etterkant av voldtekt <\/h3>\n

          Voldtekt har alvorlig helsemessige konsekvenser, noe den nylig fremlagte unders\u00f8kelsen til DIXI tydelig bekreftet. Unders\u00f8kelsen viste blant annet at de fleste voldtatte kvinner f\u00f8ler stor skam og skyld etter \u00e5 ha blitt voldtatt, og at mange b\u00e6rer p\u00e5 sinne og har selvmordstanker. Dette viser at det er et stort behov for psykiatrisk oppf\u00f8lging og et tilgjengelig og tilrettelagt hjelpetilbud. <\/p>\n

          Unders\u00f8kelsen fra Nasjonalt kompetanseteam for legevaktmedisin fra 2009, viste at det var stor variasjon i tilbudet ved de ulike mottakene. Ombudet viser videre til kvinnekomiteens generelle anbefaling nr. 19 pkt 24 b og k som anbefaler statene \u00e5 ha egnede hjelpetiltak til voldtektsofre. Det er ogs\u00e5 viktig at rettighetene gj\u00f8res gjeldende for kvinner i distriktene, jf002E kvinnekonvensjonen artikkel 14. <\/p>\n

          Forslag til tiltak:<\/h3>\n

          u) Ombudet viser til Amnestys innspill til handlingsplanen om lovfesting av overgrepsmottak, kvalitetssikring av overgrepsmottak og kostnadsfri psykologhjelp. Ombudet st\u00f8tter disse innspillene. <\/p>\n

          Dokument i PDF-format<\/span>.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

          Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill til ny handlingsplan mot voldtekt.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-16452","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\nInnspill til Handlingsplan mot voldtekt - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Innspill til Handlingsplan mot voldtekt - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill til ny handlingsplan mot voldtekt.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/\",\"name\":\"Innspill til Handlingsplan mot voldtekt - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Innspill til Handlingsplan mot voldtekt\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Innspill til Handlingsplan mot voldtekt - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Innspill til Handlingsplan mot voldtekt - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill til ny handlingsplan mot voldtekt.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/","name":"Innspill til Handlingsplan mot voldtekt - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-innspill-til-handlingsplan-mot-voldtekt\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Innspill til Handlingsplan mot voldtekt"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16452"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16452\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16452"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16452"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}