{"id":16463,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring – forslag til lovendringer for \u00e5 gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8ring – forslag til lovendringer for \u00e5 gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) takker for muligheten til \u00e5 bli h\u00f8rt om de foresl\u00e5tte endringer i barneloven. <\/p>\n<\/section>\n

\n

LDO har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene. LDO har et tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon mot alle former for diskriminering av kvinner (FNs kvinnediskrimineringskonvensjon), og vil fra 2013 f\u00e5 tilsynsansvar for FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). <\/p>\n

Sammendrag<\/h2>\n

LDOs konvensjonstilsyn inneb\u00e6rer blant annet overv\u00e5kning av myndighetenes konvensjonsgitte forpliktelser til \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 forebygge kj\u00f8nnsbasert vold og overgrep beg\u00e5tt av privatpersoner, gi ofre for overgrep og vold bistand og beskyttelse og sikre at systemet for strafferettslige forf\u00f8lgelse virker etter hensikten. I den forbindelse er LDO opptatt av de s\u00e6rskiltene erfaringene og behovene som ofre for kj\u00f8nnsbasert vold har for \u00e5 kunne beskytte egne barn mot vold og overgrep.<\/p>\n

Med dette perspektivet til grunn, st\u00f8tter LDO i all hovedsak de foresl\u00e5tte endringene i barneloven for \u00e5 gi barn tilstrekkelig beskyttelse mot vold og overgrep fra foreldre etter samlivsbrudd i saker med volds- og overgrepsproblematikk. I tillegg ber LDO departementet om \u00e5 vurdere muligheten for at en tredjepart, en domstol\/rettslig instans, som kan begj\u00e6re og beslutte en midlertidig forf\u00f8yning inntil mistanke er avklart. Dette vil lette bostedsforelders situasjon i slike vanskelige saker.<\/p>\n

Hensynet til barnets beste, n\u00e5r det er relevant slik som i saker med volds- og overgrepsproblematikk, b\u00f8r veie tyngst dersom dette hensynet er i konflikt med hensynet til likestilling mellom mor og far etter et samlivsbrudd. LDO er s\u00e6rlig bekymret for rettsikkerheten til barn og den voldsutsatte forelderen i familievoldssaker, der volden ofte usynliggj\u00f8res for \u00e5 skape balanse i familien som helhet. Norsk retts- og forvaltningspraksis m\u00e5 i st\u00f8rre grad avskj\u00e6re barn fra samv\u00e6r med voldelig forelder, uavhengig av kj\u00f8nnet p\u00e5 forelder. <\/p>\n

LDO mener sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt en regulering i barneloven av samv\u00e6rsforelders ansvar for \u00e5 beskytte barnet sitt mot vold og overgrep, burde v\u00e6rt utredet av departementet. En utredning vil gi kunnskap om samv\u00e6rsforeldres situasjon og handlingsrom n\u00e5r han\/hun har mistanke om at bostedsforelder ut\u00f8ver vold mot barna. Samv\u00e6rsforelderen kan ogs\u00e5 ha begrunnede bekymringer for at det beg\u00e5s vold og overgrep mot barna av ny partner. Dersom det skulle vise seg at terskelen for \u00e5 holde barnet tilbake er for h\u00f8y, b\u00f8r en vurdere \u00e5 innf\u00f8re ytterligere endringer i barneloven, for \u00e5 kunne realisere samv\u00e6rsforelders plikt til \u00e5 beskytte egne barn.<\/p>\n

LDO \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 p\u00e5peke barns rett til likeverdig beskyttelse mot vold og overgrep i et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv. Alle barn, uavhengig deres kj\u00f8nn, etnisitet, seksuelle orientering, funksjonsevne osv., eller kombinasjoner av dette, har lik rett til beskyttelse mot vold og overgrep etter samlivsbrudd i saker med vold- og overgrepsproblematikk. LDO ber myndighetene om \u00e5 sikre at dette perspektivet blir tilstrekkelig ivaretatt i det videre arbeidet. <\/p>\n

Barns beste og hensynet til likestilling mellom mor og far etter samlivsbrudd<\/h3>\n

LDO er bekymret for krysspresset bostedsforelder utsettes for og som kan ramme barn negativt, slik det blir beskrevet i h\u00f8ringsnotatet og ellers i forskning knyttet til barnefordeling i domstolen. Trenden er at tingrettsdommere ser det som barnets beste \u00e5 begrave alvorlige konflikter, mens fylkesnemnda drar barnet ut av alvorlige konflikter med utgangspunkt i omsorgssvikt. Foreldre som lever med den daglige omsorgen for barnet f\u00e5r, n\u00e5r det er mistanke om eller avdekket vold mot barnet under samv\u00e6r, r\u00e5d fra barnevernet om \u00e5 stoppe samv\u00e6ret. I noen saker betegner tingretten dette som samv\u00e6rsnekt, og straffer bostedsforelder i eventuelle nye runder om barnefordeling. P\u00e5 den annen side kan barnevernet plassere barnet i fosterhjem dersom bostedsforelder f\u00f8ler seg tvunget til \u00e5 sende barnet til en voldelig samv\u00e6rsforelder, nettopp fordi den er redd for \u00e5 miste omsorgen for barnet av tingretten. <\/p>\n

I den offentlige utredningen Retten til et liv uten vold sl\u00e5s det fast at ogs\u00e5 barn utsettes for kj\u00f8nnsbasert vold i n\u00e6re relasjoner, enten direkte ved fysisk og psykisk vold eller seksuelle overgrep, men ogs\u00e5 indirekte ved \u00e5 se, h\u00f8re eller fornemme volden eller konsekvensene av den. Rundt 100 000 barn lever med vold i n\u00e6re relasjoner i dag. I tillegg er det slik at ca. 25 000 barn opplever hvert \u00e5r at foreldrene flytter fra hverandre. De fleste foreldreparene finner ordninger selv. <\/p>\n

I 10 prosent av sakene er konfliktene s\u00e5 fastl\u00e5ste at de kommer til domstolen. I en fjerdedel av barnefordelingssaker er det funnet p\u00e5stand om vold fra den ene forelderen. Forskning fra Sverige viser at vold i liten grad er et vurderingstema i barnefordelingssaker i retten. Det er bekymringsverdig at domstolen d\u00f8mmer mange barn til \u00e5 leve med krenkelser og overgrep hjemme eller under samv\u00e6r. Det kan ogs\u00e5 skjule seg d\u00e5rlige bo- og samv\u00e6rsl\u00f8sninger for barna der foreldrene finner l\u00f8sninger selv. Noen finner l\u00f8sninger selv grunnet redsel for en uforutsigbar domstol. <\/p>\n

Presiseringer av gjeldende rettspraksis med hensyn til \u00e5 hindre samv\u00e6r med foreldre grunnet reell frykt for vold og overgrep mot barnet, er utformet kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt. Disse forslagene vil likevel indirekte kunne gjelde flere menn enn kvinner, da det er tallmessig er langt flere menn enn kvinner som er samv\u00e6rsforelder. En tydeliggj\u00f8ring av gjeldende rettspraksis vil dermed kunne minske flere fedres enn m\u00f8dres muligheter til samv\u00e6r med barn dersom det er vold og overgrep i bildet.<\/p>\n

LDO mener midlertidig ikke at forslaget om \u00e5 hindre samv\u00e6r der det ikke er til barnets beste, n\u00e5r reell frykt for vold og\/eller overgrep, er indirekte diskriminering av menn. LDO arbeider for \u00e5 likestille menn og kvinners foreldreskap, og for \u00e5 fremme barnets samv\u00e6r med begge. Likevel er det et saklig og legitimt form\u00e5l \u00e5 fremme barnets beste i et helhetsperspektiv. Dette er i tr\u00e5d med barnelovens overordnet prinsipp og Barnekonvensjonens artikkel 3, som sier at barnets beste skal v\u00e6re et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som ber\u00f8rer barn. Denne refererer departementet ogs\u00e5 til. <\/p>\n

LDO vil ogs\u00e5 legge til grunn FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. Konvensjonen forplikter staten til \u00e5 sikre at menn og kvinner har et felles ansvar for oppfostringen og utviklingen av sine barn, men at hensynet til barna alltid kommer i f\u00f8rste rekke. Videre skal myndighetene sikre at menn og kvinner har de samme rettighetene og det samme ansvaret som foreldre i sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder barna uavhengig av sivilstand, og at hensynet til barna i alle tilfeller skal komme i f\u00f8rste rekke. <\/p>\n

LDO mener, i likhet med departementet , at hensyn til likestillingsprinsipper knyttet til menns og kvinners foreldreskap m\u00e5 vike dersom i konflikt med hensyn knyttet til \u00e5 beskytte barn for vold og overgrep. Endringsforslagene er b\u00e5de rimelige og forholdsmessige i forhold til intensjonen om \u00e5 styrke barns rett til beskyttelse, og i forhold til kunnskap om domstolens h\u00e5ndtering av slike saker. <\/p>\n

I en h\u00f8ringsuttalelse vedr\u00f8rende tidligere endringer i barneloven, uttaler Advokatforeningen at arbeidet for likestilling p\u00e5 familierettens omr\u00e5de er viktig. Samtidig som de p\u00e5peker at det er en f\u00f8ring som b\u00f8r v\u00e6re underordnet hensynet til barns beste generelt, og til det enkelte barns beste i konkrete saker spesielt. De viser til at presiseringene i barneloven i 2006 var n\u00f8dvendig fordi det er \u00absterke f\u00f8ringer om at samv\u00e6r nesten uten unntak er bra for barn. Dette har i enkelte tilfeller f\u00f8rt til at \u00e5penbare motforestillinger ikke har v\u00e6rt tillagt forsvarlig vekt. Slike f\u00f8ringer binder ikke bare opp rettsanvendere, men ogs\u00e5 psykologisk sakkyndige og andre med barnefaglig kompetanse som har forholdt seg til slike f\u00f8ringer som skranke for sitt eget faglige skj\u00f8nn\u00bb. Dahl p\u00e5peker likeledes at barns rettsikkerhet i mange familievoldssaker ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved at volden blir usynlig og det ikke er mulig \u00e5 se hva som er barnets beste. Breivik og Mevik konkluderer med at \u00abI vanskelige barnefordelingssaker er domstolen i utakt med folks oppfatninger om hva som er god barneomsorg\u00bb. <\/p>\n

Selv om LDO st\u00f8tter endringene i all hovedsak, forutsettes det at systemet kan identifisere falske beskyldninger om vold og overgrep. LDO mener at dette er essensielt for rettsikkerheten til samv\u00e6rsforelder, slik at samv\u00e6rsforelder, uavhengig kj\u00f8nn, ikke urettmessig mister kontakt med sine barn. Det kreves som minimum etter LDOs syn, en felles forst\u00e5else i samfunnet og alle involverte parter i slike saker om hva vold i n\u00e6re relasjoner inneb\u00e6rer generelt, og hvordan dette rammer barn spesielt. Sammen med andre tiltak for \u00e5 beskytte mistenktes rettsikkerhet, vil en skjerping av gjeldende rettspraksis i realiteten kunne f\u00f8re til st\u00f8rre rettsikkerhet enn i dag med hensyn til \u00e5 bli utsatt for falske beskyldninger. Forskning viser at cirka fem prosent av alle anklager om vold i barnefordelingssaker er falske. Ombudet kjenner ikke til tilsvarende forskning i Norge. <\/p>\n

    \n
  • For \u00e5 unng\u00e5 falske beskyldninger i barnefordelingssaker, ber LDO regjeringen vurdere, for \u00e5 unng\u00e5 falske beskyldninger i barnefordelingssaker, at alle profesjonelle som er involvert i slike saker f\u00e5r undervisningsmateriell eller oppl\u00e6ring i \u00e5 h\u00e5ndtere samlivsbrudd med h\u00f8yt konfliktniv\u00e5, spesielt der det er p\u00e5stand om overgrep. Dette inkluderer barnevernsarbeidere, politiet, psykologer, advokater og dommere. Utdanningen b\u00f8r foreg\u00e5 kontinuerlig og oppdateres etter hvert som ny kunnskap er tilgjengelig. Videre b\u00f8r foreldrene gis tilpasset informasjon om dynamikken i samlivsbrudd og dets effekter p\u00e5 barn. <\/li>\n<\/ul>\n

    H\u00f8y terskel for voldsutsatte bostedsforeldre for \u00e5 kunne beskytte egne barn mot vold og overgrep<\/h3>\n

    LDO viser til Europar\u00e5dets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i n\u00e6re relasjoner, som sier \u00abpartene skal ved lovgivning eller p\u00e5 annen m\u00e5te treffe de tiltak som er n\u00f8dvendige for at hendelser med vold (…), tas med i betraktningen n\u00e5r retten til omsorg for og samv\u00e6r med barn skal avgj\u00f8res\u00bb og at \u00abpartene skal (\u2026) sikre at ut\u00f8velse av retten til samv\u00e6r eller omsorg ikke setter offerets eller barnas rettigheter og sikkerhet i fare\u00bb. <\/p>\n

    Selv om det har skjedd mye de 30 siste \u00e5rene for \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om vold mot kvinner og vold i n\u00e6re relasjoner, og selv om nye praksiser har blitt etablert for \u00e5 beskytte mishandlede kvinner og deres barn, er det fremdeles vanskelig for denne gruppen \u00e5 ut\u00f8ve sin plikt til \u00e5 beskytte barna sine. I 2011 ble det anmeldt 3 114 tilfeller av familievold, if\u00f8lge Politidirektoratet. Vold mellom foreldre p\u00e5f\u00f8rer barna alvorlige skader. For eksempel kvalifiserer 40 prosent av barna som lever med vold i familien for en diagnose innen psykisk helsevern. Internasjonal forskning viser at sannsynligheten for at barn av fedre som mishandler fysisk, ogs\u00e5 utsetter dem for incest er 6.5 til 19 ganger st\u00f8rre. I Norge er forskningen p\u00e5 feltet noe oppstykket, men et gjennomg\u00e5ende funn er at m\u00f8dre opplever at de ikke klarer \u00e5 beskytte barna sine, \u00abenten fordi de opplever seg motarbeidet eller forhindret i beskyttelse fra voldsut\u00f8ver, eller gjennom et rettssystem som ikke vurderer fars vold mot henne som relevant n\u00e5r foreldreansvar og samv\u00e6r skal vurderes\u00bb. <\/p>\n

    En studie av 157 kvinner som har v\u00e6rt utsatt for partnervold viser at der foreldrene hadde delt samv\u00e6r, var nesten 90 prosent av m\u00f8drene urolige for om samv\u00e6ret med far var bra for barnet. Mange frykter at barnet skal bli utsatt for vold, slik de selv er blitt. En voldsutsatt forelder vil ofte ha behov for hjelp til \u00e5 ivareta barnet i perioden etter bruddet. \u00abDette kan blant mange ting inneb\u00e6re hjelp til \u00e5 vurdere samv\u00e6rssp\u00f8rsm\u00e5l, hjelp til kontakt med politi og rettsvesen i forhold til beskyttelse av barna, bes\u00f8kshjemordninger, samarbeid med skole og barnehage om barnas situasjon, og terapeutisk tilbud til barna og til familien som helhet. Erfaringsmessig vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig at flere instanser g\u00e5r sammen om dette hjelpearbeidet. Arbeid med mors omsorgsrolle og trygging og beskyttelse av b\u00e5de mor og barn, krever samarbeid\u00bb. <\/p>\n

    Psykolog Per \u00d8ystein Steinsv\u00e5g summerer problemstillingen slik: \u00abAt retten i mange saker ikke vurderer voldsatferden til far som relevant n\u00e5r samv\u00e6r med barnet skal vurderes er dypt alvorlig. Dette ber\u00f8rer etter min mening sp\u00f8rsm\u00e5let om barns rettsikkerhet i v\u00e5rt samfunn. Hvilke f\u00f8ringer gj\u00f8r det mulig \u00e5 anta at vold mot mor ikke er vold mot barn, og dermed ikke relevant i barnefordelingssaker? Et svar p\u00e5 det er at det er mangel p\u00e5 kunnskap i hjelpe- og rettsapparat. N\u00e5r det er mangel p\u00e5 kunnskap skapes naturlig grobunn for forestillinger og holdninger bygd p\u00e5 dominerende kulturelle holdninger om kvinner og menn som partnere og som foreldre\u00bb.<\/p>\n

    Barn vil indirekte ikke motta likeverdig beskyttelse mot vold og overgrep dersom endringsforslagene som gjelder foreldre og apparatet rundt, ikke tar hensyn til foreldres ulike muligheter til \u00e5 beskytte egne barn mot vold og overgrep i et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon skal tolkes med et interseksjonelt eller et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv. Kvinnekomiteens arbeid tydeliggj\u00f8r at diskriminering av kvinner er ul\u00f8selig knyttet til andre faktorer som p\u00e5virker kvinner, slik som rase, etnisitet, religion eller tro livssyn, helse, status, alder, klasse, kaste, og seksuell orientering og kj\u00f8nnsidentitet. Det betyr at norsk retts- og forvaltningspraksis m\u00e5 ta hensyn til ulike kvinners barrierer for \u00e5 gi en likeverdig rettsikkerhet.<\/p>\n

    Blant annet strever mange voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn med \u00e5 gjennomf\u00f8re fars samv\u00e6r med barn. Det kan oppleves som risikabelt for nye overgrep og som en psykisk belastning for b\u00e5de mor og barn, if\u00f8lge NKVTS. I noen tilfeller dreier det seg om fedre som under samlivet var lite aktive i omsorgen for barna, og som mangler et n\u00e6rt forhold til dem. Barna trenger beskyttelse mot nye overgrep, og de trenger en mulighet til \u00e5 utvikle en ny relasjon til far under trygge omstendigheter. <\/p>\n

    Mange voldsutsatte kvinner med funksjonsnedsettelse opplever ogs\u00e5 at overgriper bruker funksjonsnedsettelsen mot dem. \u00abBlant annet er det ikke uvanlig at mannen truer med \u00e5 f\u00e5 henne anbrakt p\u00e5 et pleiehjem, eller sier at hun vil miste foreldreretten til barna dersom hun fors\u00f8ker \u00e5 flytte fra ham\u00bb. LDO minner om FNs konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen plikter myndighetene \u00e5 treffe tiltak rettet mot kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne som opplever multippel eller sammenvevd diskriminering, slik at de kan nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og p\u00e5 lik linje med andre. <\/p>\n

    En annen ulikhetsskapende dimensjon kvinner imellom (eller menn imellom), som minsker muligheter for \u00e5 beskytte barnet mot skadelig samv\u00e6r, er foreldres ulike sosio\u00f8konomiske status. \u00d8konomisk status kan ogs\u00e5 v\u00e6re knyttet til etnisitet. Hovedforskjellene mellom immigranter og etnisk norske partnervoldsutsatte kvinner var knyttet til psykososiale forskjeller. \u00abDe hadde d\u00e5rligere r\u00e5d enn de norske\u00bb, sier Vatnar i sin studie om voldsutsatte kvinner. <\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av voldsutsatte kvinners erfaringer og behov for \u00e5 beskytte sine barn mot overgrep og vold, st\u00f8tter derfor LDO de f\u00f8lgende endringsforslagene i h\u00f8ringsnotatet:<\/p>\n

      \n
    • Tydeliggj\u00f8re at en bostedsforelder har rett til \u00e5 nekte \u00e5 inng\u00e5 avtale om samv\u00e6r der det ikke er til barnets beste, n\u00e5r det reell frykt for vold og\/eller overgrep (\u00a7 43 f\u00f8rste ledd og andre ledd punktum). <\/li>\n
    • Endre barneloven slik at retten skal treffe midlertidig avgj\u00f8relse p\u00e5 begj\u00e6ring i saker der det er reell risiko for vold eller overgrep mot barnet. <\/li>\n
    • Lovfeste rett og plikt for dommere til \u00e5 melde i fra til barnevernet om bekymringsverdige forhold de for kjennskap til under behandling av en sak for domstolen, uten \u00e5 v\u00e6re bundet av taushetsplikten.<\/li>\n
    • Staten dekker kostnader til tradisjonell sakkyndig utredning etter barneloven\u00a7 61 f\u00f8rste ledd nr. 3.<\/li>\n<\/ul>\n

      Endringene vil bidra til at flere i praksis f\u00e5r mulighet til \u00e5 beskytte barn mot skadelig samv\u00e6r p\u00e5 lik linje med andre. <\/p>\n

      LDO st\u00f8tter ogs\u00e5 forslaget: <\/p>\n

        \n
      • Barnevernet kan opptre som partshjelp i en sak etter barneloven.<\/li>\n<\/ul>\n

        Likevel er det noen utfordringer knyttet til dette forslaget. Etnisitet kan ogs\u00e5 v\u00e6re ulikehetsskapende dimensjon i forhold til kjennskap og tillit til det norske systemet. Det er av betydning for muligheten en har i praksis til \u00e5 beskytte barn mot overgrep og vold, og dette kan variere med etnisk bakgrunn. For eksempel er Ombudet er kjent med voldsutsatte kvinner og deres redsel for \u00e5 miste barn dersom involvering av barnevernet. I en del minoritetsmilj\u00f8er finnes det ogs\u00e5 forestillinger om at barnevernet \u00abtar barn\u00bb uten grunn. \u00c5 gi saklig informasjon om barnevernets arbeid og hjelpetilbud kan derfor ha stor betydning for om forslaget skal virke etter intensjonen. <\/p>\n

        N\u00e5r det gjelder barnevernstjenesten som partshjelp, p\u00e5peker departementet selv at \u00aben vitneforklaring fra barneverntjenesten som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 anbefale begrensninger i eller bortfall av samv\u00e6r med en av foreldrene, samtidig som barnevernet er partshjelper for den andre, vil kunne forsterke etterf\u00f8lgende samarbeidsutfordringer. Ombudet ber departementet v\u00e6re s\u00e6rskilt oppmerksom p\u00e5 denne problemstillingen i det videre arbeidet. Ellers st\u00f8tter ombudet forslaget. Departementet skriver ogs\u00e5 at dette virkemiddelet vurderes som hensiktsmessig, fordi det kan anvendes ved bekymring knyttet til omsorgssituasjonen hos bostedsforelderen, mens samv\u00e6rsforelders omsorgsevner vurderes som gode.<\/p>\n

        LDO er imidlertid ikke sikker p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n

          \n
        • Om tap samv\u00e6rsrett og foreldreansvar skal kunne fremmes som sivilt krav i straffesak mot samv\u00e6rsforelder. <\/li>\n<\/ul>\n

          LDO ser at det kan v\u00e6re en mulig fordel \u00e5 sl\u00e5 sammen sakene for \u00e5 minske belastningen for involverte parter. Voldsutsatte kvinner oppgir at de etter en rettsak (straffesak) fortsatt er redde: \u00abNoen av dem hadde barn med mannen, men sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan de skulle forholde seg til ham sto ubesvart etter rettssaken. En av kvinnene hadde v\u00e6rt gjennom en rekke saker om barnefordeling etter at mannen hadde sonet ferdig straffet sin, og hun var livredd hver gang\u00bb. <\/p>\n

          Det er i midlertidig minst to forhold som m\u00e5 sikres dersom et sivilt krav om samv\u00e6rsrett og foreldreansvar skal inntas i en straffesak mot overgriper. For det f\u00f8rste m\u00e5 ulempene med dette, som beskrives i h\u00f8ringsnotatet, blant annet smitte av krav til bevisvurderinger, n\u00f8ytraliseres. For det andre m\u00e5 trusselbildet til de voldsutsatte tas hensyn til. Ombudet er opptatt av at sikkerhetsaspektet til de voldsutsatte foreldrene og barna det gjelder ivaretas. I 174 innkomne partnervoldssaker ble omtrent halvparten vurdert til \u00e5 ha h\u00f8y eller middels h\u00f8y risiko for grov eller d\u00f8delig vold i n\u00e6r fremtid, if\u00f8lge politiet. Forskning viser at det \u00e5 ha bodd med en mishandler kan sette kvinner i st\u00f8rre fare, og at brudd ogs\u00e5 \u00f8ker risikoen for \u00e5 bli drept. <\/p>\n

            \n
          • LDO ber om at trusselvurdering til bostedsforelder og barn blir en sentral del av saksbehandlingsreglene for \u00e5 sikre gode prosesser i saker med volds- og overgrepsproblematikk.<\/li>\n<\/ul>\n

            Det er helt avgj\u00f8rende at alle involverte akt\u00f8rer har kunnskap om vold i n\u00e6re relasjoner og hvordan dette kan ramme barn spesielt, for at endringsforslagene i h\u00f8ringsnotatet skal fungere som \u00f8nsket. Spesielt viktig er dette i forhold til sakkyndiges rapporter. <\/p>\n

              \n
            • LDO ber at det etableres mekanismer for \u00e5 sikre at domstolen har kunnskap om vold i n\u00e6re relasjoner, for \u00e5 \u00f8ke rettsikkerheten til voldsutsatte i forbindelse med omsorg for barn.<\/li>\n<\/ul>\n

              Behov for ytterligere tiltak <\/h3>\n

              Selv om LDO i all hovedsak st\u00f8tter forslagene som kan styrke barns rettsikkerhet, ber LDO om at departementet vurderer et ytterligere tiltak. LDO mener at en tredjepart (faginstans) ogs\u00e5 b\u00f8r kunne gripe inn \u00e5 foreta en midlertidig forf\u00f8yning om stans av samv\u00e6r p\u00e5 bakgrunn av de opplysninger som fremkommer i saken. Den kan da fatte et midlertidig vedtak om samv\u00e6rsforbud. Form\u00e5let er \u00e5 ytterligere lette byrden for bostedsforelderen\/barnet, og \u00e5 f\u00e5 en faglig vurdering av situasjonen. LDO mener det i en del tilfeller vil v\u00e6re en stor belastning for bostedsforelderen selv \u00e5 skulle selv begj\u00e6re samv\u00e6rsnekt. <\/p>\n

              LDO viser i denne forbindelse til Europar\u00e5dets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i n\u00e6re relasjoner, som sier at \u00abpartene skal ved lovgivning eller p\u00e5 annen m\u00e5te treffe de tiltak som er n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre at p\u00e5legg om midlertidig forf\u00f8yning eller sikring er til r\u00e5dighet for ofre for alle former for vold (\u2026). Partene skal ved lovgivning eller p\u00e5 annen m\u00e5te treffe de tiltak som er n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre at p\u00e5legg om midlertidig forf\u00f8yning eller sikring (\u2026) med sikte p\u00e5 umiddelbar beskyttelse og uten at urimelig \u00f8konomisk eller administrativ byrde legges p\u00e5 offeret, gitt for et bestemt tidsrom eller til det endres eller tilbakekalles, om n\u00f8dvendig gitt ex parte med umiddelbar virkning, til r\u00e5dighet uavhengig av, eller i tillegg til, andre rettslige skritt, tillatt anvendt under senere rettsforf\u00f8lgning\u00bb. Konvensjonen gjelder ogs\u00e5 barn som er offer og barn som er vitne til vold mot kvinner og vold i n\u00e6re relasjoner. \u00abDe skal om n\u00f8dvendig ha spesielle beskyttelsestiltak som tar hensyn til hva som er til beste for barnet\u00bb. <\/p>\n

              Barnevernet kunne v\u00e6re en slik faginstans og tredjepart i slike saker, men LDO mener barnevernet per i dag ikke fungerer optimalt for personer som er utsatt for vold i n\u00e6re relasjoner og som frykter vold mot egne barn. Ombudet er kjent med at krisesentrene sender bekymringsmeldinger til barnevernet som ikke f\u00f8lges opp. Kvinnenes erfaringer med barnevern er varierende. <\/p>\n

                \n
              • LDO ber departementet utrede muligheten for at en tredjepart, en domstol\/rettslig instans, kan begj\u00e6re og beslutte en midlertidig forf\u00f8yning inntil mistanke er avklart. Det vil lette bostedsforelders situasjon i slike vanskelige saker. <\/li>\n<\/ul>\n

                Samv\u00e6rsforelder har ansvar for \u00e5 beskytte barnet sitt for vold og overgrep uten at dette foresl\u00e5s s\u00e6rskilt regulert<\/h3>\n

                Samv\u00e6rforelder har ogs\u00e5 et ansvar for \u00e5 beskytte barnet sitt mot vold og overgrep. Dette foresl\u00e5s ikke s\u00e6rskilt regulert i h\u00f8ringsnotatet. Departementet ber om synspunkter p\u00e5 dette. LDO mener dette sp\u00f8rsm\u00e5let burde v\u00e6rt utredet. <\/p>\n

                Det er behov for mer kunnskap om samv\u00e6rsforeldres situasjon og handlingsrom n\u00e5r han\/hun har mistanke om at bostedsforelder ut\u00f8ver vold mot barna. Forskning viser at ogs\u00e5 kvinner ut\u00f8ver vold. Derfor kan ogs\u00e5 samv\u00e6rsforeldre (som oftest fedre) v\u00e6re bekymret for barna n\u00e5r de sender dem fra seg. I en del saker er bostedsforelderen gift\/samboende med ny partner. <\/p>\n

                Samv\u00e6rsforelderen kan ogs\u00e5 ha begrunnede bekymringer for at det beg\u00e5s vold og overgrep mot barna av ny partner. Hvis samv\u00e6rsforelderen frykter at barnet vil utsettes for vold og nekter \u00e5 levere barnet tilbake etter samv\u00e6r, kan dette f\u00e5 negative konsekvenser for samv\u00e6rsforelderen. Vold mot barn er vanskelig \u00e5 bevise, og det vil kunne gi alvorlige konsekvenser b\u00e5de for samv\u00e6rsforelderen og barnet det gjelder.<\/p>\n

                Det kan v\u00e6re flere forhold som gj\u00f8r at samv\u00e6rsforelder ikke nekter bostedsforelder samv\u00e6r selv om det er reell frykt for vold og overgrep. Det kan v\u00e6re i tilfeller der samv\u00e6rsforelderen er den som har v\u00e6rt voldutsatt i den n\u00e6re relasjonen. For eksempel viser forskning at domstolen ofte ikke ser at det er en ujevnbyrdighet mellom foreldrene i de vanskelige sakene og manipulerende atferd med andre motiver enn barnets beste (for eksempel hevn overfor ekspartner, gjenreise tapt \u00e6re, \u00f8konomi, fortsatt kontroll over ekspartner). <\/p>\n

                LDO mener det ville v\u00e6rt naturlig \u00e5 vurdere samv\u00e6rsforelders situasjon og handlingsmuligheter n\u00e5r han\/hun mener det er fare for at barnet utsettes for vold hos bostedsforelderen. <\/p>\n

                  \n
                • LDO ber myndighetene \u00e5 vurdere om terskelen for at en samv\u00e6rsforelder griper inn for \u00e5 beskytte eget barn mot overgrep fra bostedsforelder er lav eller h\u00f8y, og hvilke konsekvenser en slik akutt tilbakeholdelse vil f\u00e5 for samv\u00e6rsforelderen og barnet. Hvis terskelen er h\u00f8y og konsekvensene negative, b\u00f8r det vurderes \u00e5 innf\u00f8re ytterligere endringer i barneloven for \u00e5 realisere samv\u00e6rsforelders plikt til \u00e5 beskytte egne barn. <\/li>\n<\/ul>\n

                  Barns rett til likeverdig beskyttelse mot vold og overgrep i et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv
                  \n<\/h3>\n

                  Utredningsinstruksen er tolket i et foreldreperspektiv i kapittel 9, og ikke i et barneperspektiv i h\u00f8ringsnotatet. LDO vil derfor benytte h\u00f8ringsrunden til \u00e5 p\u00e5peke at alle barn, uavhengig etnisitet, funksjonsevne, kj\u00f8nn, seksuell orientering osv., eller ulike kombinasjoner av dette, skal ha en likeverdig beskyttelse mot overgrep og vold. Beskyttelsen skal v\u00e6re av like god kvalitet og tilpasset barnets situasjon, og da med hensyn til behov som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av etnisitet, kj\u00f8nn, funksjonsevne, seksuell orientering osv., eller kombinasjoner av dette. <\/p>\n

                  LDO viser i denne forbindelse til Europar\u00e5dets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i n\u00e6re relasjoner, som Norge har signert og skal ratifisere. Konvensjonen forplikter myndighetene til \u00e5 sette i gang tiltak for sikre at tilbudet om tjenester, som gir beskyttelse og st\u00f8tte til ofre, tar beh\u00f8rig hensyn til rettighetene og behovene til barn om offer for vold i n\u00e6re relasjoner, ogs\u00e5 n\u00e5r de er vitne til volden. Dernest at det skal v\u00e6re alderstilpasset r\u00e5dgivning for barn som har v\u00e6rt vitne til volden, og ta beh\u00f8rig hensyn til hva som er det beste for barnet. <\/p>\n

                  Ett av endringsforslagene ber\u00f8rer barn direkte: <\/p>\n

                    \n
                  • Tydeliggj\u00f8re at barn under syv \u00e5r, som er i stand til \u00e5 danne seg egne synspunkter, skal gis anledning til \u00e5 uttale seg, at barn skal h\u00f8res om alle relevante sider ved saken, f\u00e5 informasjon i forkant av h\u00f8ringen og i etterkant av utfallet.<\/li>\n<\/ul>\n

                    Dommere og sakkyndige eller andre akt\u00f8rer i retten, samt ansatte i barnevernstjenesten, m\u00e5 etter LDOs syn, ha god kunnskap om ulike barns erfaringer, interesser og behov for beskyttelse mot vold og overgrep. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 m\u00f8te barna med respekt, og ikke la fordommer og stereotypier bidra til ytterligere negative opplevelser. \u00d8verlien beskriver noen slike situasjoner i sin studie. <\/p>\n

                    For eksempel kan barnets kj\u00f8nn ha betydning ha betydning for hvordan det b\u00f8r m\u00f8tes i en sak. Gutter og jenter kan ha ulike erfaringer med vold i n\u00e6re relasjoner. P\u00e5 samme m\u00e5te som kvinner er jenter med nedsatt funksjonsevne s\u00e6rskilt utsatt for overgrep og vold i n\u00e6re relasjoner. Det trengs bevissthet rundt dette. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re ulik grad av tabuisering knyttet til volden de erfarer, og de kan ha ulike reaksjoner p\u00e5 \u00e5 oppleve overgrep og vold mot den andre forelderen. Legger en til et etnisk perspektiv, kan det med tabuisering ha en ytterligere dimensjon. For eksempel at en mangler ord som beskriver overgrepet. Et eksempel er rom-barn. Temaer knyttet til seksualisert vold, kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 nevne i n\u00e6rv\u00e6r av rom, men ikke overfor andre. Det betyr at seksualisert vold kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 avdekke, fordi det ofte er kulturelt tabu som gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 \u00absnakke rundt\u00bb, eller \u00e5 kode formuleringene n\u00e5r dette omtales. Det forutsetter kunnskap om hva denne m\u00e5ten \u00e5 snakke handler om.<\/p>\n

                      \n
                    • LDO mener at kunnskap om vold i n\u00e6re relasjoner, kj\u00f8nnsbasert vold s\u00e5 vel som vold fundert i andre diskrimineringsgrunnlag, m\u00e5 bli fulgt opp av et tilh\u00f8rende lovp\u00e5lagt kompetansekrav til akt\u00f8rer i retten\/barnevern. S\u00e6rlig viktig er det at sakkyndige har kompetansen. <\/li>\n<\/ul>\n

                      LDO deler Barneombudets bekymring for at mindre\u00e5rige brukes som tolk b\u00e5de i egen sak og for foreldrene sine. Barneombudet har f\u00e5tt innspill fra flere hold om at avh\u00f8rsmetodene som benyttes i dommeravh\u00f8r er lite tilpasset barn med lite spr\u00e5k (eksempelvis sm\u00e5 barn), barn med nedsatt funksjonsevne, og barn som snakker d\u00e5rlig norsk. Dette er ogs\u00e5 adressert av FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 i sine anbefalinger til Norge. <\/p>\n

                      Barn med nedsatt kommunikasjonsevne vil for eksempel ha behov for s\u00e6rskilt tilrettelegging. Det ikke nok \u00e5 ha kunnskap om barns ulike behov, men ogs\u00e5 som i alt arbeid for likeverdige tjenester: \u00e5 ha rutiner og praksiser for \u00e5 tilrettelegge og sikre kommunikasjon, for eksempel rutiner for bestilling av tegnspr\u00e5ktolk ved behov. <\/p>\n

                      Forskning p\u00e5 d\u00f8ve i rettspleien har avdekket store utfordringer. Det norske rettsapparatet er i stor grad basert p\u00e5 at deltakerne behersker norsk talespr\u00e5k. \u00abN\u00e5r rettsapparatet involverer borgere som har utfordringer med talespr\u00e5k (\u2026), er det ikke bare d\u00f8ve og h\u00f8rselshemmede som har utfordringen, men ogs\u00e5 rettsapparatet selv (…). For ytterligere forbedring av d\u00f8ve og h\u00f8rselshemmedes rettssikkerhet anbefaler forskerne kurs i rettens oppbygging og virkem\u00e5te for d\u00f8vetolker, utvikling av tegnspr\u00e5kbegrep for de grunnleggende juridiske begrepene og egen del i grunnutdanningen av politi om hva det vil si \u00e5 leve med funksjonshemming.\u00bb <\/p>\n

                      Skal alle barn bli h\u00f8rt, m\u00e5 apparatet ha evne til \u00e5 kommunisere med barn som trenger kompetente og tilrettelagte omgivelser. LDO ber om at f\u00f8lgende tiltak foresl\u00e5tt av Barneombudet iverksettes: <\/p>\n

                        \n
                      • Tolker b\u00f8r f\u00e5 s\u00e6rlig kunnskap om \u00e5 samtale med barn om vanskelige forhold. Det b\u00f8r innf\u00f8res forbud mot bruk av barn som tolk i offentlig sektor. <\/li>\n
                      • Tolketjenestene b\u00f8r sentraliseres, og det b\u00f8r i st\u00f8rre grad benyttes skjermtolking slik at det blir enklere \u00e5 f\u00e5 tak i gode tolker. <\/li>\n<\/ul>\n

                        Konklusjon<\/h2>\n

                        LDO st\u00f8tter i all hovedsak alle endringsforslag som bidrar til \u00e5 \u00f8ke barns rettsikkerhet i saker med volds- og overgrepsproblematikk.
                        For \u00e5 kunne sikre gode resultater i praksis ber LDO regjeringen om \u00e5 etablere mekanismer som sikrer <\/p>\n

                          \n
                        • tilstrekkelig kompetanse om vold i n\u00e6re relasjoner generelt og hvordan dette er for barn spesielt<\/li>\n
                        • rettsikkerheten til samv\u00e6rsforeldre for \u00e5 sikre mot urettmessig bortfall av samv\u00e6r<\/li>\n
                        • ivaretakelse av sikkerhetssituasjonen til personer utsatt for kj\u00f8nnsbasert vold i n\u00e6re relasjoner <\/li>\n
                        • en retts- og forvaltningspraksis som tar hensyn til ulike barns behov sett i et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv. <\/li>\n<\/ul>\n

                          I tillegg ber ombudet om en utredning av samv\u00e6rsforelders reelle mulighet til \u00e5 kunne holde tilbake barnet ved mistanke om vold og overgrep utf\u00f8rt av bostedsforelder. Ombudet ber ogs\u00e5 departementet om \u00e5 vurdere muligheten for at en tredjepart, en domstol\/rettslig instans, som kan begj\u00e6re og beslutte en midlertidig forf\u00f8yning inntil mistanke er avklart. Slik lettes bostedsforelders situasjon i slike vanskelige saker<\/p>\n

                          Totalt sett, mener Ombudet at endringene s\u00e5ledes kan bidra til bedre beskyttelse av barn mot vold og overgrep. <\/p>\n

                          Vennlig hilsen,<\/p>\n

                          Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.
                          Lene Nilsen, seniorr\u00e5dgiver.<\/p>\n

                          Vedlegg:<\/p>\n

                          Kopi til:<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                          Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) takker for muligheten til \u00e5 bli h\u00f8rt om de foresl\u00e5tte endringer i barneloven.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-16463","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\nH\u00f8ring - forslag til lovendringer for \u00e5 gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ring - forslag til lovendringer for \u00e5 gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) takker for muligheten til \u00e5 bli h\u00f8rt om de foresl\u00e5tte endringer i barneloven.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/\",\"name\":\"H\u00f8ring - forslag til lovendringer for \u00e5 gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ring – forslag til lovendringer for \u00e5 gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ring - forslag til lovendringer for \u00e5 gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ring - forslag til lovendringer for \u00e5 gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) takker for muligheten til \u00e5 bli h\u00f8rt om de foresl\u00e5tte endringer i barneloven.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/","name":"H\u00f8ring - forslag til lovendringer for \u00e5 gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-forslag-til-lovendringer-for-a-gi-barn-bedre-beskyttelse-mot-vold-og-overgrep\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ring – forslag til lovendringer for \u00e5 gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16463"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16463\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16463"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16463"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}