{"id":16465,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar – NOU 2011:13 N\u00e5r sant skal skrives"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8ringssvar – NOU 2011:13 N\u00e5r sant skal skrives
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 30. august 2011.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudets h\u00f8ringssvar er basert p\u00e5 v\u00e5r rolle som h\u00e5ndhever av diskrimineringslovgivningen og som tilsynsmyndighet for statens forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon (KDK) og FNs rasediskrimineringskonvensjon, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 1 annet og tredje ledd.<\/p>\n

Ombudets utgangspunkt i dette h\u00f8ringssvaret vil v\u00e6re Juryutvalgets forslag sett i lys av hensynet til rettssikkerhet knyttet opp til de diskrimineringsgrunnlag ombudet h\u00e5ndhever, som kj\u00f8nn, etnisitet, religion, spr\u00e5k, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og alder m.fl., med hovedvekt p\u00e5 bekjempelse av stereotypier og fordommer. Premisser for Juryutvalgets utredning og problemstillinger som dr\u00f8ftes, men som ikke umiddelbart reiser diskrimineringsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l, vil derfor ikke bli ber\u00f8rt.<\/p>\n

Hvorvidt lekdommerne skal ha en sentral rolle i strafferettspleien eller ikke, var ikke en problemstilling utvalget skulle utrede. Ombudet ser derfor ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette, men vil kort peke p\u00e5 at dersom demokratihensynet skal begrunne lekmannselementet, er det viktig at ulike grupper i samfunnet faktisk blir rekruttert som lekdommere. Utvalget skriver at gjennomsnittsalderen blant lekdommere er h\u00f8y, og at personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert. I hvilken grad personer med nedsatt funksjonsevne deltar som lekdommere har ikke ombudet tall p\u00e5, men vil anta at det ogs\u00e5 her er en underrepresentasjon. For \u00e5 styrke representasjonen blant lekdommere b\u00f8r det vurderes \u00e5 g\u00e5 igjennom den praksis som mange kommuner praktiserer i dag, med rekruttering blant n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere politikere.<\/p>\n

Valg av behandlingsform – meddomsrett eller jury<\/h2>\n

Ombudet ser at Juryutvalget er delt i en lagrettefraksjon og en meddomsrettfraksjon. I tr\u00e5d med ovennevnte utgangspunkt tar ikke ombudet stilling til hvilken l\u00f8sning som b\u00f8r velges. Det sentrale for ombudet er at avgj\u00f8relser om skyldsp\u00f8rsm\u00e5let blir begrunnet p\u00e5 en betryggende m\u00e5te i alle straffesaker, uavhengig av hvilken ordning man velger for organisering av lekdommerelementet i strafferettspleien.<\/p>\n

Skriftlig begrunnelse for skyldsp\u00f8rsm\u00e5let i en juryordning<\/h2>\n

Skriftlig begrunnelse for bevisvurderingen under skyldsp\u00f8rsm\u00e5let er en viktig rettsikkerhetsgaranti, b\u00e5de for tiltalte og for forn\u00e6rmede. Utvalget viser til argumenter som reell og samvittighetsfull pr\u00f8ving, etterpr\u00f8vbarhet og effektiv rett til overpr\u00f8ving. N\u00e5r avgj\u00f8relser om skyldsp\u00f8rsm\u00e5let ikke begrunnes n\u00e6rmere, kan dette skape manglende tillit til resultatet, blant annet p\u00e5 grunn av antakelser om vektlegging av usaklige eller utenforliggende hensyn.<\/p>\n

I tillegg til at begrunnede avgj\u00f8relser kan avdekke eventuelle feil ved lovanvendelsen og bevisbed\u00f8mmelsen, kan begrunnelsen i noen tilfeller avdekke eventuelle fordommer eller stereotypier som kan ha p\u00e5virket resultatet. Dette vil s\u00e6rlig kunne v\u00e6re aktuelt i voldtektssaker (se n\u00e6rmere om dette nedenfor) og i saker der noen av partene har minoritetsbakgrunn. Det f\u00f8lger av KDK artikkel 2 c) og 2 f) at konvensjonspartene er forpliktet til \u00e5 avskaffe kvinnediskriminering, herunder \u201d\u00e5 skaffe et rettsvern om kvinners rettigheter p\u00e5 like fote med menns\u2026\u201d og \u00e5 \u201dtreffe alle tiltak som er n\u00f8dvendige, ogs\u00e5 i lovs form, for \u00e5 endre eller oppheve eksisterende (\u2026) praksiser som inneb\u00e6rer diskriminering av kvinner\u201d. Det f\u00f8lger av FNs kvinnekomites generelle anbefaling nummer 19 at vold mot kvinner skal anses som kvinnediskriminering i KDKs forstand.<\/p>\n

Bekjempelsen av feilaktige stereotypier og fordommer er vesentlig i arbeidet mot diskriminering av kvinner. If\u00f8lge KDK artikkel 2(f) og 5(a), samt Kvinnekomiteens generelle anbefaling nr. 25 er bekjempelsen av urettmessige stereotypier en av tre sentrale forpliktelser under konvensjonen.<\/p>\n

Av Kvinnekomiteens uttalelser i avgj\u00f8relsen Vertido v The Philippines fra 2010 g\u00e5r det tydelig frem at konvensjonspartene er forpliktet til \u00e5 eliminere stereotypier om voldtekter og voldtektsofre i domstolene, og at unnlatelse av \u00e5 gj\u00f8re dette krenker kvinners rettsvern. I ovennevnte sak ble en mann frifunnet for voldtekt med den begrunnelse at forn\u00e6rmede ikke hadde kjempet tilstrekkelig imot overgrepet. Komiteen la til grunn at domstolen hadde bygget p\u00e5 en feilaktig stereotypi om voldtektsofres oppf\u00f8rsel, og Filippinene ble da ansett \u00e5 ha brutt sine forpliktelser etter KDK artikkel 2 og 5. Grunnen til at ombudet trekker frem denne saken er at stereotypier og fordommer som dette ikke ville blitt avdekket dersom dette hadde blitt vektlagt i en norsk, frifinnende voldtektsdom slik rettstilstanden er i dag, siden bevisvurderingen under skyldsp\u00f8rsm\u00e5let ikke blir begrunnet. Hensynet til Norges forpliktelser under KDK m\u00e5 derfor tas i betraktning n\u00e5r Juryutvalgets forslag skal behandles. Statens forpliktelser til \u00e5 bekjempe fordommer og stereotypier gjelder p\u00e5 alle omr\u00e5der i samfunnet, og innenfor strafferettspleien vil skriftlig begrunnelse for skyldsp\u00f8rsm\u00e5let bare v\u00e6re en del av dette arbeidet.<\/p>\n

Ombudet har overfor FNs kvinnekomite uttrykt bekymring for hvordan holdninger til voldtekt, b\u00e5de blant voldtektsofrene selv og i samfunnet for \u00f8vrig, kan p\u00e5virke den rettslige behandlingen av voldtekt. Flere studier har ber\u00f8rt sp\u00f8rsm\u00e5let om det i dag er et skille mellom lovgivers definisjon av voldtekt og befolkningens syn p\u00e5 voldtekter og voldtektsofre. En studie av Smette og Stefansen fra 2006 viser at kvinner som har v\u00e6rt utsatt for seksuelle overgrep ikke alltid definerer overgrepet som voldtekt, selv om vilk\u00e5rene i voldtektsbestemmelsen er oppfylt. If\u00f8lge unders\u00f8kelsen var kvinnene mindre tilb\u00f8yelige til \u00e5 definere overgrepet som voldtekt der gjerningsmannen var en bekjent, og der overgrepet var rusrelatert. Smette og Stefansen knytter kvinnenes definisjon av voldtekt til stereotype oppfatninger om voldtektsofre, herunder oppfatningen om at berusede voldtektsofre ikke er verdige voldtektsofre. Voldtektsutvalget har ogs\u00e5 reflektert rundt dette i sin utredning.<\/p>\n

Amnesty International og REFORMs unders\u00f8kelse av menns holdninger til voldtekt fra 2007 viste at 30 prosent av de spurte mente at en kvinne som er beruset, helt eller delvis er ansvarlig dersom hun blir utsatt for seksuelle overgrep. Videre viste unders\u00f8kelsen av halvparten av de spurte mente at kvinner som fl\u00f8rter \u00e5penlyst helt eller delvis er ansvarlig dersom hun blir utsatt for overgrep. Hver femte av de spurte mente kvinnene helt eller delvis er ansvarlig for overgrepet dersom hun er kjent for \u00e5 ha hatt flere partnere.5<\/p>\n

Forn\u00e6rmedes troverdighet under lagrettens bevisvurdering i voldtektssaker var ett av flere temaer i Riksadvokatens rapport nr. 1\/20076, som blant annet viste til Lars-Jonas Nyg\u00e5rds unders\u00f8kelse, i utredningen kalt Nygard2010a. If\u00f8lge unders\u00f8kelsen var flere lagrettemedlemmer skeptiske til forn\u00e6rmedes festing og livsf\u00f8rsel, og flere ga uttrykk for stereotype oppfatninger knyttet til gjerningspersonen. Selv om det p\u00e5 grunnlag av denne unders\u00f8kelsen ikke kan sluttes i hvor stor grad jurymedlemmer i voldtektssaker er p\u00e5virket av fordommer og stereotypier, s\u00e5 viste denne unders\u00f8kelsen at dette kan v\u00e6re et problem. Dette p\u00e5pekes ogs\u00e5 av f\u00f8rsteamanuensis Magne Strandberg i sin oversikt over empirisk forskning om lekdommere, inntatt som vedlegg 1 til utredningen.<\/p>\n

Det er, som utvalget selv redegj\u00f8r for, vanskelig med dagens system \u00e5 etterpr\u00f8ve hvorvidt jurymedlemmer tar usaklige eller utenforliggende hensyn i betraktning i sin vurdering av skyldsp\u00f8rsm\u00e5let. Utvalget medgir likevel at det kan v\u00e6re en fare for at slike hensyn kan influere p\u00e5 bevisvurderingen, og peker konkret p\u00e5 moralske, etiske og estetiske oppfatninger, fordommer og stereotypier, i tillegg til uriktige frifinnelser som f\u00f8lge av minstestraffer i straffebudene. Etter ombudets oppfatning kan sistnevnte hensyn v\u00e6re aktuelt i saker der tiltalte frifinnes fordi forholdet av ulike usaklige \u00e5rsaker regnes som mindre alvorlig (f
eks s\u00e5kalte \u00abnachspielvoldtekter\u00bb) og der juryen mener minstestraffen vil v\u00e6re en for streng reaksjon.<\/p>\n

Det \u00e5 m\u00e5tte skrive en n\u00e6rmere begrunnelse gir i seg selv en bevisstgj\u00f8ring som kan bidra til \u00e5 hindre at stereotypier og fordommer spiller inn. Som det fremg\u00e5r av utredningen finnes ikke empirisk grunnlag for \u00e5 uttale seg om at dette er et omfattende problem i Norge i dag. Ombudets oppfatning er imidlertid at dagens system \u00e5pner for at slike usaklige hensyn kan spille inn i enkeltsaker uten at dette blir avdekket, og at systemet derfor m\u00e5 endres.<\/p>\n

Hvordan avgj\u00f8relser om skyldsp\u00f8rsm\u00e5let kan begrunnes i en juryordning<\/h2>\n

Dersom en ordning med lagrette blir videref\u00f8rt, dog i revidert versjon, st\u00e5r man overfor flere alternativer for begrunnelse, beskrevet av utvalget under punkt 8.14 i utredningen. Det fremg\u00e5r videre at alternativ 2 og 3 har st\u00f8rst oppslutning.<\/p>\n

Ombudet tar ikke stilling til hvilket alternativ som b\u00f8r velges, men vil peke p\u00e5 at alternativ 3 (begrunnelsen gis i dommen) utelukker en begrunnelse for frifinnende jurykjennelser. Ombudet mener at ogs\u00e5 frifinnelser m\u00e5 begrunnes, ikke minst av hensyn til forn\u00e6rmede i saken, jf. argumentasjonen knyttet til fordommer og stereotypier ovenfor.<\/p>\n

I saker om seksuelle overgrep og vold i n\u00e6re relasjoner vil forn\u00e6rmedes troverdighet st\u00e5 sentralt. Utvalget viser til en gjennomgang av dokumentasjon om forn\u00e6rmedes interesser ved seksualovergrep (NOU 2000:33 s. 14,83-84 og 120-121) der det fremg\u00e5r at for ofre for seksualovergrep var det avgj\u00f8rende \u00e5 bli trodd av domstolene. Det m\u00e5 antas at dersom tiltalte frifinnes, og forn\u00e6rmede alts\u00e5 nettopp ikke er blitt trodd, vil det v\u00e6re sv\u00e6rt viktig for forn\u00e6rmede \u00e5 vite \u00e5rsakene til dette. Begrunnelsen vil ha en verdi i seg selv, i tillegg til at eventuell vektlegging av usaklige hensyn kan avdekkes.<\/p>\n

Bruk av lyd- og bildeopptak under ankeforhandlingen<\/h2>\n

Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 gi adgang til \u00e5 spille av lyd- og bildeopptak fra f\u00f8rsteinstans under ankebehandlingen i s\u00e6rtilfeller, der det vil v\u00e6re en uforholdsmessig tung byrde for forn\u00e6rmede eller vitner \u00e5 forklare seg p\u00e5 nytt. Det forutsettes av forn\u00e6rmede eller vitnene m\u00f8ter til ankeforhandlingen for \u00e5 svare p\u00e5 eventuelle supplerende sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. I likhet med Straffelovkomiteen og Forn\u00e6rmedeutvalget legger ombudet til grunn at prosessen oppleves belastende av vitner og forn\u00e6rmede i alvorlige straffesaker, og spesielt i saker om vold i n\u00e6re relasjoner og seksuelle overgrep. Belastningen \u00f8ker ytterligere ved annen gangs domstolsbehandling. Juryutvalget viser til et m\u00f8te med representanter fra Advokatforeningens utvalg for bistandsadvokater som bekreftet at det for
enkelte forn\u00e6rmede er en meget stor belastning \u00e5 forklare seg gjentatte ganger om overgrep.<\/p>\n

For \u00e5 ivareta rettssikkerhetsgarantier for tiltalte, men ogs\u00e5 av hensyn til sakens opplysning, som ogs\u00e5 vil v\u00e6re i forn\u00e6rmedes interesse, ser ombudet det naturlig at en eventuell avspilling av lyd- og bildeopptak m\u00e5 suppleres med krav om tilstedev\u00e6relse og eventuell utfyllende forklaring direkte for lagmannsretten.
Selv om det ligger utenfor utvalgets mandat \u00e5 vurdere om opptak skal gj\u00f8res, vil ombudet p\u00e5peke at dersom den foresl\u00e5tte adgangen til avspilling av forklaringer skal ha betydning for forn\u00e6rmede og vitner som er i en s\u00e5rbar situasjon, m\u00e5 det foretas lyd- og bildeopptak av forklaringene i tingretten i st\u00f8rre grad enn det som blir gjort i dag, spesielt i saker om seksuelle overgrep og vold i n\u00e6re relasjoner.<\/p>\n

I saker der forn\u00e6rmede eller tiltalte har behov for spr\u00e5klig tilrettelegging p\u00e5 grunn av for eksempel utilstrekkelige norskferdigheter eller nedsatt funksjonsevne, vil lyd- og bildeopptak kunne dokumentere omfang av og kvalitet p\u00e5 tolkingen, i tillegg til andre eventuelle saksbehandlingsfeil. Departementet har g\u00e5tt inn for at det gj\u00f8res opptak av forklaringer avgitt under hovedforhandlingen i straffesaker, og ombudet mener at tungtveiende rettssikkerhetshensyn taler for dette.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 30. august 2011.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-16465","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar - NOU 2011:13 N\u00e5r sant skal skrives - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar - NOU 2011:13 N\u00e5r sant skal skrives - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 30. august 2011.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"9 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar - NOU 2011:13 N\u00e5r sant skal skrives - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar – NOU 2011:13 N\u00e5r sant skal skrives\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar - NOU 2011:13 N\u00e5r sant skal skrives - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar - NOU 2011:13 N\u00e5r sant skal skrives - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 30. august 2011.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"9 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/","name":"H\u00f8ringssvar - NOU 2011:13 N\u00e5r sant skal skrives - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horingssvar-nou-201113-nar-sant-skal-skrives\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar – NOU 2011:13 N\u00e5r sant skal skrives"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16465"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16465\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16465"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16465"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}