{"id":16473,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring NOU 2012:15 Politikk for likestilling"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8ring NOU 2012:15 Politikk for likestilling
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets brev av 12. oktober 2012 om NOU 2012: 15 Politikk for likestilling.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Litt om ombudets mandat og rolle<\/strong><\/p>\n

Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Ombudet har et tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), og vil fra 2013 f\u00e5 tilsynsansvar for FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill er i hovedsak basert p\u00e5 v\u00e5r h\u00e5ndtering av diskrimineringssaker, v\u00e5r erfaring med \u00e5 f\u00f8re tilsyn med lovverket og konvensjonene, v\u00e5r veiledning om plikten til \u00e5 fremme likestilling, samt v\u00e5r deltakelse i offentlig debatt og v\u00e5rt samarbeid med sivilt samfunn. <\/p>\n

Ombudets generelle merknader til utvalgets utredning:<\/strong><\/p>\n

Ombudet mener at utvalget har dokumentert at det norske samfunnet skaper og opprettholder store skjevheter mellom grupper. Utvalget viser ogs\u00e5 at dagens struktur og politikk for likestilling ikke er i stand til \u00e5 endre nevneverdig p\u00e5 dette. Likestillingsutfordringene i det norske samfunnet gjenspeiles ogs\u00e5 i de henvendelsene som ombudet daglig mottar. Utvalget dokumenterer stabiliteten i likestillingsproblemene gjennom statistikk og analyse, samtidig som utvalget bruker enkelteksempler p\u00e5 ulike satsninger og tiltak for \u00e5 vise at endring er mulig. <\/p>\n

1.1 Ombudets hovedkonklusjon<\/h2>\n

Ombudet st\u00f8tter i all hovedsak utvalgets forslag til tiltak, som sammen med tiltakene fra NOU 2011:18 Struktur for likestilling kan gi likestillingsarbeidet den kraften som er n\u00f8dvendig for \u00e5 komme videre p\u00e5 veien mot et mer likestilt samfunn. Ombudet er enig i utvalgets vektlegging av utdanning som en viktig arena for \u00e5 bekjempe kj\u00f8nnsstereotypier og p\u00e5virke yrkesvalg. Omfattende tiltak og programmer m\u00e5 til for \u00e5 rokke ved etablerte strukturer som hindrer likestilling i praksis. Det er viktig \u00e5 se de ulike programmene og tiltakene som utvalget foresl\u00e5r i sammenheng, slik at effekten blir st\u00f8rst mulig. <\/p>\n

Det er videre n\u00f8dvendig \u00e5 se strukturen for myndighetenes likestillingsarbeid som en forutsetning for utformingen og gjennomf\u00f8ringen av likestillingspolitikken, det vil si NOU 2011:18 kan ikke l\u00f8srives fra NOU 2012:15. Samtidig vil ombudet understreke at flere av de tiltakene utvalget foresl\u00e5r i sin siste utredning har s\u00e5 stor likestillingsmessig betydning at utformingen og implementeringen av disse ikke b\u00f8r vente til en ny struktur for likestilling med regionalt apparat er p\u00e5 plass. <\/p>\n

1.2 Merknader til utvalgets mandat og utforming av en helhetlig likestillingspolitikk<\/h2>\n

Ved utformingen av en helhetlig likestillingspolitikk er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha en flerdimensjonal tiln\u00e6rming samtidig som det m\u00e5 utformes skreddersydde tiltak knyttet opp mot alle de vernede diskrimineringsgrunnlagene etter norsk rett. S\u00e6rlig vil vi nevne nedsatt funksjonsevne, som hittil har v\u00e6rt s\u00e6rlig fors\u00f8mt som likestillings- og anti-diskrimineringsfelt i politikk og praksis. Utvalgets analyse og forslag til tiltak er i samsvar med utvalgets begrensete mandat. Ombudet mener at utvalgets utredning er et viktig og godt utgangspunkt for arbeidet med \u00e5 utforme en helhetlig likestillingspolitikk. Det er imidlertid viktig at kunnskapsutviklingen fortsetter, og da s\u00e6rlig med utgangspunkt i de diskrimineringsgrunnlagene som ikke er omfattet av utvalgets mandat, s\u00e5 som nedsatt funksjonsevne, religion og seksuell orientering.<\/p>\n

Ombudet forutsetter at en moderne forst\u00e5else av likestillings- og diskrimineringsutfordringene skal ligge til grunn for en ny struktur og politikk for likestilling. Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de at alle diskrimineringsgrunnlag er omfattet og at disse sees i sammenheng. En flerdimensjonal tiln\u00e6rming til diskriminering vil bidra til \u00f8kt forst\u00e5else av art og omfang av diskriminering, fordi en slik tiln\u00e6rming avdekker relevante samvirkende momenter som bidrar til ulikestilling. Ombudet vil i likhet med utvalget i NOU 2011:18 fremheve at en flerdimensjonal tiln\u00e6rming er avgj\u00f8rende for et mer effektivt diskrimineringsvern og en treffsikker likestillingspolitikk.<\/p>\n

Utforming av en helhetlig likestillingspolitikk sett i lys av offentlige myndigheters plikt til \u00e5 yte likeverdige tjenester
Offentlige myndigheter har plikt til \u00e5 fremme likestilling og bekjempe diskriminering innenfor sitt ansvarsomr\u00e5de, b\u00e5de som tjenesteyter og som arbeidsgiver. Aktivitetsplikten m\u00e5 konkretiseres som beskrevet i NOU 2011:18, slik at innholdet tydeliggj\u00f8res for den ansvarlige som her er myndighetene. Det er ogs\u00e5 viktig med en forvaltningsstruktur med ressurser og et tydelig ansvar for implementering, samordning og veiledning av likestillingsarbeidet som f\u00f8lger av aktivitetspliktene. <\/p>\n

I utformingen av likeverdige offentlige tjenester vil viktige elementer i arbeidet v\u00e6re lederansvar, brukerinnflytelse, kunnskap, tilgang, informasjon og kommunikasjon. Slik kan man sikre tjenester som fremmer likestilling og ikke virker diskriminerende. S\u00e6rlig p\u00e5 omr\u00e5der som helse og utdanning vil dette v\u00e6re av stor betydning.<\/p>\n

Ulik helse i befolkningen kan i stor grad knyttes til kj\u00f8nn og sosio\u00f8konomisk status. God helse er en verdi i seg selv, i tillegg har helse betydning for deltakelse i arbeidsliv og samfunnet for \u00f8vrig. Slik sett er helse viktig i et likestillingsperspektiv. Utvalget beskriver rapporteringen om sosiale helseforskjeller som drives i regi av Helsedirektoratet. Ombudet er enig med utvalget at det er viktig \u00e5 integrere et likestillingsperspektiv i denne rapporteringen, og i det daglige arbeidet med folkehelse som gj\u00f8res i alle landets kommuner. Likeverdige offentlige helsetjenester m\u00e5 v\u00e6re en del av helhetlig likestillingspolitikk. En forutsetning for dette er at det avsettes ressurser til \u00e5 skaffe kunnskap om helse i et likestillingsperspektiv, s\u00e6rlig siden Likestillingsutvalget ikke behandlet dette i sin utredning. <\/p>\n

Offentlige myndigheters plikt til \u00e5 yte likeverdige offentlige tjenester inneb\u00e6rer at det er myndighetene selv som m\u00e5 veilede den enkelte offentlige virksomhet om innholdet i denne plikten. Dette vil best kunne ivaretas gjennom et likestillingsapparat med regionkontorer. Likestillings- og diskrimineringsombudet m\u00e5 ha en kontrollfunksjon med hensyn til etterlevelse av denne plikten i henhold til diskrimineringslovverket og relevante konvensjoner. Ombudet m\u00e5, slik utvalget foresl\u00e5r, tilf\u00f8res flere ressurser for \u00e5 styrke konvensjonstilsynet, og for \u00e5 styrke tilsynet med aktivitetspliktene.<\/p>\n

Utvalget viser til at den statlige utredningsinstruksen er lite kjent og lite brukt, og at det trengs et kompetansemilj\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 bruke den. Utredningsinstruksen er et virkemiddel for \u00e5 oppfylle offentlige myndigheters aktivitetsplikt. Ombudet mener at utredningsinstruksen m\u00e5 sees i sammenheng med veiledning om aktivitetspliktene. Dette vil kunne skape mer helhet og sammenheng for den enkelte statlige virksomhet.<\/p>\n

Ved utformingen av en helhetlig likestillingspolitikk m\u00e5 prinsippet om likeverdige offentlige tjenester v\u00e6re et grunnleggende utgangspunkt og et viktig perspektiv i vurderingen av de tiltakene utvalget foresl\u00e5r i NOU 2012:15 Politikk for likestilling. <\/p>\n

Behovet for en helhetlig likestillingspolitikk p\u00e5 voldsfeltet<\/h3>\n

Ombudet vil p\u00e5peke behovet for en helhetlig politikk og sentral ansvarsplassering for arbeidet mot kj\u00f8nnsbasert vold. Bekjempelse av kj\u00f8nnsbasert vold er viktig som ledd i en effektiv likestillingspolitikk. Dette er samtidig en grunnleggende forpliktelse etter flere menneskerettighetskonvensjoner, herunder FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) som Norge er bundet av. Ombudet viser til CEDAW-komiteens avsluttende merknader til Norges \u00e5ttende periodiske rapport pkt. 23-24 om vold mot kvinner, der komiteen blant annet oppfordrer Norge til \u00e5 innf\u00f8re omfattende tiltak for \u00e5 forebygge og sette s\u00f8kelys p\u00e5 vold mot kvinner og jenter, og til \u00e5 gi forsvarlig vern og bistand til kvinnelige voldsofre. Dette er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med CERD-komiteens avsluttende merknader til Norges 19.-20. periodiske rapport, som trekker frem behovet for tilrettelagt bistand for kvinner med minoritetsbakgrunn som har opplevd vold. Ombudet vil i denne sammenheng ogs\u00e5 nevne den forest\u00e5ende ratifikasjonen av Europar\u00e5dets kvinnevoldskonvensjonen som vil kreve et systematisk og mer effektivt arbeid mot vold mot kvinner og jenter. <\/p>\n

Som ombudet skrev i sitt h\u00f8ringssvar til NOU 2011:18 b\u00f8r arbeidet mot kj\u00f8nnsbasert vold nevnes konkret i offentlige myndigheters aktivitetsplikt. <\/p>\n

En helhetlig likestillingspolitikk p\u00e5 voldsfeltet m\u00e5 ha et flerdimensjonalt perspektiv, der s\u00e6rlig kj\u00f8nn, seksualitet, alder, etnisitet og nedsatt funksjonsevne blir sett i sammenheng. Videre er det n\u00f8dvendig \u00e5 sikre en koordinering av tjenestetilbudet til voldsutsatte kvinner, slik at de f\u00e5r den rettslige tryggheten og det helsetilbudet de har krav p\u00e5. Dette har ombudet p\u00e5pekt b\u00e5de i sin rapport (januar 2011) til CERD-komiteen i forbindelse med Norges 19.-20. rapportering, og i ombudets forel\u00f8pige rapport til form\u00f8te i CEDAW-komiteen (august 2011) i forbindelse med Norges \u00e5ttende periodiske rapport. Dagens ordning med finansiering av krisesentrene innenfor den ordin\u00e6re kommunale budsjettbehandlingen gir en risiko for at lokale tilbud kan bli underfinansiert og at tilbudet til ofre for vold i n\u00e6re relasjoner derfor ikke blir godt nok. <\/p>\n

Videre mener ombudet at sivilt samfunn har en viktig rolle i bekjempelsen av kj\u00f8nnsbasert vold. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 sikre god finansiering av slik virksomhet.<\/p>\n

Grunnlaget for en helhetlig og flerdimensjonal likestillingspolitikk p\u00e5 voldsfeltet m\u00e5 v\u00e6re kunnskapsbasert. Ombudet ser sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5 at det mangler en nasjonal omfangsunders\u00f8kelse p\u00e5 forekomsten av voldtekt. I utviklingen av kunnskapsbaserte tiltak vil det ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 utrede sammenhengen mellom seksualisering i media og forekomsten av vold, voldtekt og seksuell trakassering. <\/p>\n

1.3 Merknader til utvalgets prinsipielle utgangspunkt<\/h2>\n

Utvalget har i kapittel fire skissert idegrunnlaget for likestilling med utgangspunkt i prinsippet om samfunnsdeltakelse p\u00e5 like vilk\u00e5r, som er begrunnet i rettferdighetsbetraktninger. Utvalget har gjort en grundig og bred dr\u00f8fting av ulike tiln\u00e6rminger til likestilling, samt foretatt en avveining av ulike normative hensyn. <\/p>\n

Ombudet mener at grunnlaget for likestilling b\u00f8r forankres i b\u00e5de generelle rettferdighetsbetraktninger slik utvalget har gjort, og i menneskerettighetskonvensjoner som Norge har en rettslig plikt til \u00e5 etterleve.<\/p>\n

Likestilling er i dag beskyttet av flere menneskerettighetskonvensjoner som Norge har ratifisert og som utgj\u00f8r en del av norsk lov, med forrang fremfor annen lovgivning. Rettigheter knyttet til likeverd og antidiskriminering kommer til uttrykk blant annet i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og konvensjonen om \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, samt at det er selve fundamentet i FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, som ombudet i dag har mandat til \u00e5 f\u00f8re tilsyn med. Det samme gjelder for FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne som ombudet vil f\u00e5 tilsynsansvar for fra 2013. <\/p>\n

Ombudet mener at myndighetene m\u00e5 ta utgangspunkt i sine menneskerettslige forpliktelser ved utformingen av likestillingspolitikken i Norge, og at tiltakene som skisseres i utredningen m\u00e5 sees i lys av disse forpliktelsene. Ved \u00e5 ta utgangspunkt i Norges forpliktelser etter de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som er en del av norsk rett, vil grunnlaget for likestillingspolitikken forankres i rettslige normer. Myndighetenes plikt til \u00e5 realisere den enkeltes menneskerettigheter forutsetter en effektiv og helhetlig likestillingspolitikk som myndighetene m\u00e5 prioritere h\u00f8yt.<\/p>\n

2. Sammenfatning av ombudets konklusjoner<\/h1>\n

Endringer i valgloven:<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter ikke forslaget. Ombudet mener at krav til kj\u00f8nnsrepresentasjon p\u00e5 valglistene m\u00e5 lovfestes, og at kravet m\u00e5 v\u00e6re 60-40 prosent kj\u00f8nnsrepresentasjon i en overgangsperiode men at kravet deretter settes til 50-50 prosent kj\u00f8nnspresentasjon p\u00e5 valglistene. <\/p>\n

Program for \u00e5 skape st\u00f8rre bredde :<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. \u00c5 skape et bredt rekrutteringsgrunnlag er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre en representasjon i folkevalgte organer som gjenspeiler befolkningen. <\/p>\n

Programsatsing for frie utdanningsvalg:<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. Dette kan bidra til \u00e5 oppfylle Norges forpliktelser etter CEDAW artikkel 5.<\/p>\n

Likestillingsstipend og kj\u00f8nnspoeng:<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter forslagene. Samtidig understreker ombudet behovet for b\u00e5de kunnskap om \u00e5rsakene til underrepresentasjon innen visse yrker, og en vurdering av tiltakenes egnethet til \u00e5 bygge ned barrierer og likestillingsmessige ulemper i yrkeslivet for det underrepresenterte kj\u00f8nn.<\/p>\n

<\/p>\n

Trepartsavtalen for likestilling i arbeidslivet:
\n<\/h3>\n

<\/strong>Ombudet st\u00f8tter forslaget. For at likestilling i arbeidslivet skal bli en realitet s\u00e5 m\u00e5 arbeidslivets parter jobbe aktivt for dette, kombinert med bistand fra offentlige myndigheter. <\/p>\n

Selvstendig rett for fedre til foreldrepenger:<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. Kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt regelverk og foreldrepenger er et krav etter likestillingsloven og en forutsetning for et likestilt foreldreskap. <\/p>\n

<\/p>\n

Tredeling av foreldrepermisjon:
\n<\/h3>\n

<\/strong>Ombudet st\u00f8tter forslaget. Foreldrepermisjonsordningen m\u00e5 st\u00f8tte opp om under et likestilt foreldreskap samtidig som kvinners reproduktive helse blir ivaretatt i samsvar med CEDAW. <\/p>\n

Minsteytelse for foreldrepenger p\u00e5 2G:<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. Minsteytelsen kan skape st\u00f8rre \u00f8konomisk trygghet for kvinner i perioden etter f\u00f8dsel, og kan bidra til et mer likedelt foreldreskap. Samtidig mener ombudet det er viktig \u00e5 fremme likestilling gjennom tilgang til arbeidsmarkedet og iverksette m\u00e5lrettede tiltak for de ulike gruppene som i dag har svak tilknytning til arbeidslivet. <\/p>\n

Omsorgspenger ved n\u00e6re p\u00e5r\u00f8rendes sykdom:<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. Ombudet understreker samtidig behovet for en etterf\u00f8lgende evaluering av den likestillingsmessige effekten av forslaget. <\/p>\n

<\/p>\n

Program for forebygging av seksuell trakassering:
\n<\/h3>\n

<\/strong>Ombudet st\u00f8tter forslaget. Omfanget av seksuell trakassering i samfunnet er stort, s\u00e6rlig blant barn og unge. Skolen kan spille en viktig rolle i bekjempelsen av dette. <\/p>\n

Lovfesting av tilbud om overgrepsmottak:<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. \u00c5 sikre et landsdekkende og enhetlig tilbud til ofre for seksuelle overgrep er viktig, b\u00e5de i et helseperspektiv og ut fra rettssikkerhetshensyn.<\/p>\n

Trygge botilbud for ofre for menneskehandel:<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. Forslaget er i tr\u00e5d med CEDAW-komiteens anbefalinger til Norge. <\/p>\n

Fri rettshjelp i diskrimineringssaker for domstolene:<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. Ombudet mener imidlertid at forslaget m\u00e5 omfatte dekning av motpartens saksomkostninger i domstolene ved tap, samt at ombudet f\u00e5r avsatt tilstrekkelige ressurser til \u00e5 yte partshjelp i diskrimineringssaker for domstolene. <\/p>\n

Etablering av tilskuddsordning for rettighetsinformasjon:<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. Ombudet understreker samtidig at offentlige myndigheter m\u00e5 ha ansvar for slik rettighetsinformasjon og at rettighetsinformasjon i regi av frivillige organisasjoner og kompetansemilj\u00f8er m\u00e5 komme som et supplement. <\/p>\n

Kunnskapsutvikling:<\/h3>\n

All likestillingspolitikk m\u00e5 v\u00e6re kunnskapsbasert. Utvalget har p\u00e5vist at det er store kunnskapshull p\u00e5 sentrale omr\u00e5der som har betydning for likestilling. Det er viktig med en konkret plan for kunnskapsutvikling der slike mangler er p\u00e5vist. <\/p>\n

3. Ombudets merknader til innsatsomr\u00e5dene folkestyre, valgfrihet, fordeling og s\u00e5rbarhet.
\n<\/h1>\n

3.1 Folkestyre<\/h2>\n

Utvalget foresl\u00e5r endringer i valgloven (likestilte valglister) og et m\u00e5lrettet og langsiktig programarbeid for \u00e5 skape st\u00f8rre bredde p\u00e5 alle niv\u00e5er av folkevalgt arbeid.<\/p>\n

Likestilte valglister og program for bredde i folkestyret:<\/p>\n

Likestilte valglister:<\/h3>\n

Utvalget foresl\u00e5r endringer i valgloven slik at kommunestyrer, fylkesting og storting er pliktige til \u00e5 dr\u00f8fte likestillingsstatus i det gjeldende folkevalgte organ h\u00f8sten f\u00f8r valg. Form\u00e5let er at folkevalgte organer skal avgj\u00f8re ved alminnelig flertall om det skal stilles krav om at hvert kj\u00f8nn skal v\u00e6re representert med minst 40 prosent p\u00e5 valglister ved det kommende valget. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter ikke forslaget om dr\u00f8ftingsplikt av listesammensetning f\u00f8r valg. Kj\u00f8nnsbalanse i folkevalgte organer er en forutsetning for at kvinner og menn kan f\u00e5 like muligheter til \u00e5 p\u00e5virke politikkutformingen og dermed egne livsvilk\u00e5r. Det er viktig for et velfungerende demokrati med en representativ sammensetning for \u00e5 sikre at ulike synspunkter blir ivaretatt i politiske beslutningsprosesser, og at alle har like muligheter til \u00e5 delta i dem. Erfaringen viser at en dr\u00f8ftingsplikt ikke er tilstrekkelig for \u00e5 skape kj\u00f8nnsbalanse i folkevalgte organer. For \u00e5 skape endring m\u00e5 sterkere virkemidler tas i bruk. Ombudet mener derfor at et lovfestet krav til kj\u00f8nnsbalanse p\u00e5 valglistene m\u00e5 til. Kj\u00f8nnsbalanse b\u00f8r i denne sammenhengen forst\u00e5s som 50 prosent representasjon av hvert kj\u00f8nn. <\/p>\n

P\u00e5 bakgrunn av dette foresl\u00e5r ombudet at partiene m\u00e5 ha annenhver kvinne og mann p\u00e5 valglistene for at listene skal bli godkjent. Ombudet ser imidlertid at det kan v\u00e6re hensiktsmessig med en bestemmelse om minimum 40 prosent representasjon av begge kj\u00f8nn i en tidsbegrenset overgangsperiode, slik at partiene kan sikre et bedre rekrutteringsgrunnlag frem til kravet om 50-50 prosent trer i kraft. <\/p>\n

Utdyping av ombudets syn:<\/h3>\n

Utvalgets forslag om \u00e5 skape kj\u00f8nnsbalanse i folkestyret er at folkevalgte organer m\u00e5 dr\u00f8fte et eventuelt krav til minimum 40 prosent representasjon av begge kj\u00f8nn p\u00e5 valglistene. Ombudet mener at prinsippet om dr\u00f8fting gj\u00f8r at det vil v\u00e6re opp til sammensetningen i hvert enkelt folkevalgt organ om man mener at kj\u00f8nnsbalanse er viktig nok til at man vil sette krav til valglistene. Dr\u00f8ftingsmodellen vil kunne skape \u00f8kt bevissthet om n\u00f8dvendigheten av kj\u00f8nnsbalanse, men vil ogs\u00e5 kunne gi det enkelte folkevalgte organ mulighet til \u00e5 beslutte ved simpelt flertall at dette ikke er viktig. Dr\u00f8ftingsmodellen kan slik gi legitimitet til synspunktet om at mangel p\u00e5 kj\u00f8nnsbalanse ikke er et problem i det gjeldende demokratiske organet. <\/p>\n

Erfaringene fra arbeidet med \u00e5 \u00f8ke kvinnelig representasjon i politikken fra 1970-tallet og frem til dag viser at en slik dr\u00f8ftingstiln\u00e6rming har gitt store regionale og partipolitiske variasjoner. Fortsatt er politiske verv og topposisjoner i stor grad mannsdominert. Dr\u00f8ftingsmodellen inspirert av Sametinget, er avhengig av at det politiske organet faktisk anerkjenner at skjev representasjon er et problem og har en vilje til \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Slik anerkjennelse og vilje til endring vil v\u00e6re avhengig av lokale forhold og sammensetning av det folkevalgte organet. Ombudet mener derfor at den skjeve representasjonen utvalget dokumenterer ikke n\u00f8dvendigvis l\u00f8ses ved dr\u00f8fting, men at det m\u00e5 lovfestes en plikt for partiene til \u00e5 nominere annenhver mann og kvinne p\u00e5 valglistene. <\/p>\n

Ombudet mener videre at kj\u00f8nnsbalanse i denne sammenhengen m\u00e5 defineres som 50-50 prosent kvinner og menn. \u00c5 definere kj\u00f8nnsbalanse som minimum 40 prosent representasjon av hvert kj\u00f8nn kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sementere 40-60 prosent fordeling av kvinner og menn i demokratiske organer. 40 prosent representasjon av kvinner kan bli et m\u00e5l i seg selv og ikke et minimum. Erfaringer fra ASA-styrene etter kravet om minimum 40 prosent representasjon av begge kj\u00f8nn viser ogs\u00e5 dette. Det ser ut til at kvinneandelen har stabilisert seg rundt minimum og er n\u00e5 p\u00e5 40 prosent. Ved \u00e5 definere kj\u00f8nnsbalanse som halvparten unng\u00e5r man at kvinner blir et mindretall.<\/p>\n

En kj\u00f8nnsbalanse forst\u00e5tt som 50 prosent av begge kj\u00f8nn i politiske organer er viktig for \u00e5 sikre godt rekrutteringsgrunnlag til verv og posisjoner i politiske r\u00e5d og utvalg. Dette vil blant annet gjelde for valg av formannskap og fylkesutvalg, samt kommunestyre- og fylkestingskomiteer etter kommuneloven \u00a7 10a, som kun kan best\u00e5 av medlemmer av henholdsvis kommunestyre og fylkesting. <\/p>\n

Kj\u00f8nnsbalanse vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig i prosessen med \u00e5 skape et arbeidsmilj\u00f8 med arbeidsbetingelser som passer begge kj\u00f8nn. Dette vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 redusere barrierer for politisk deltakelse. Selv om deltakelse i seg selv ikke f\u00f8rer til bedre arbeidsforhold, s\u00e5 vil lik representasjon av kvinner og menn v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 alminneliggj\u00f8re kombinasjonen av ulike livssituasjoner og politiske verv. Dette er viktig for \u00e5 endre holdninger og stereotypier.<\/p>\n

Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at lovfesting av 50-50 prosent representasjon av begge kj\u00f8nn er viktig for \u00e5 sikre lik kj\u00f8nnsfordeling. Selv om krav til valglistene kan sees p\u00e5 som en inngripen i demokratiet, vil lik kj\u00f8nnsfordeling i folkevalgte organer samtidig v\u00e6re en styrking av demokratiet, i tillegg til at det er en viktig forutsetning for likestilling. For at partiene skal f\u00e5 et bredere rekrutteringsgrunnlag frem til kravet om 50-50 prosent representasjon av begge kj\u00f8nn trer i kraft, foresl\u00e5r ombudet en overgangsperiode med krav til 40-60 prosent representasjon av begge kj\u00f8nn. Det er imidlertid viktig at det ogs\u00e5 i overgangsperioden stilles krav til valglistene om plassering av annenhver kvinne og mann fra toppen og nedover, slik at det blir jevnest mulig fordeling av begge kj\u00f8nn i det aktuelle folkevalgte organet. <\/p>\n

<\/p>\n

Program for bredde i folkestyret: <\/h3>\n

<\/strong>Utvalget anbefaler at det igangsettes et landsdekkende, m\u00e5lrettet og langsiktig programarbeid for \u00e5 skape st\u00f8rre bredde p\u00e5 alle niv\u00e5er av folkevalgt arbeid. M\u00e5lsetningen er \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen, andel med etnisk minoritetsbakgrunn og \u00f8ke andelen representanter som er under 30 og over 60 \u00e5r. Programmet knyttes til direktoratet som utvalget foreslo i NOU 2011:18. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om program for bredde i politikken. Demokratiske organer m\u00e5 v\u00e6re representative for \u00e5 sikre at alle f\u00e5r reell mulighet til \u00e5 delta i politikkutformingen uavhengig av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering. <\/p>\n

Utvalget viser i sin analyse at politiske verv og posisjoner i liten grad gjenspeiler befolkningen. Kvinner er i mindretall p\u00e5 alle niv\u00e5er til tross stor grad av politisk enighet om viktigheten av kj\u00f8nnsbalanse i politikken fra 70-tallet og frem til i dag. De valgte organene er heller ikke representative med hensyn til alder og etnisitet. Utvalget sier ikke noe om representativitet for andre grupper som har et vern etter diskrimineringslovgivningen, som personer med nedsatt funksjonsevne eller lesbiske, homofile etc. i henhold til utvalgets begrensede mandat. <\/p>\n

Ombudet er enig med utvalget i at det er et demokratisk problem at folkevalgte organer ikke gjenspeiler mangfoldet i befolkningen med hensyn til kj\u00f8nn, alder eller etnisitet. N\u00e5r det gjelder religion, funksjonsevne og seksuell orientering mangler vi sikker kunnskap om hva som er den faktiske tilstanden. Dette er en demokratisk utfordring i seg selv. Vi mangler ogs\u00e5 kunnskap om hva som eventuelt er barrierene for deltakelse, noe som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sette i verk treffsikre tiltak. <\/p>\n

Representativitet i demokratiske organer er viktig for \u00e5 sikre alle en reell mulighet til \u00e5 delta i politikkutformingen. Det hindrer avmakt og marginalisering, men er ogs\u00e5 viktig for selve politikkutformingen. Den manglende bredden i folkevalgte organer er en av \u00e5rsakene til at viktige saker p\u00e5 ulike politikkomr\u00e5der forblir usynlige i den offentlige debatten. Ulike perspektiver og erfaringer kan gi en bedre fundert politikk som er i st\u00f8rre samsvar med det samfunnet vi lever i. Representativitet er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 motvirke stereotypier gjennom rollemodeller som speiler mangfoldet i samfunnet. Videre vil god representativitet i folkevalgte organer kunne skape bedre arbeidsbetingelser og arbeidsmilj\u00f8 som passer for flere livssituasjoner. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det mer overkommelig for flere \u00e5 ta p\u00e5 seg slike verv og \u00e5 kunne delta over lengre tid. <\/p>\n

Ombudet mener at representasjonskrav i valgloven kun b\u00f8r omfatte kj\u00f8nn, fordi en utvidelse til \u00f8vrige diskrimineringsgrunnlag vil v\u00e6re praktisk vanskelig, i tillegg til det kan v\u00e6re problematisk etisk sett. Et program for bredde i folkestyret vil v\u00e6re bedre egnet for \u00e5 sikre god representasjon av underrepresenterte grupper. I dag har vi imidlertid varierende kunnskap om diskrimineringsgrunnlagene nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, religion og etnisitet n\u00e5r det gjelder deltakelse og eventuelle barrierer for dette. Slik kunnskap m\u00e5 ligge til grunn for programmet, for \u00e5 sikre at tiltakene blir m\u00e5lrettede og treffsikre. <\/p>\n

Utvalgets forslag om et program for bredde i folkestyre vil gi lokalt initierte prosjekter mulighet til \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8tte til slikt arbeid. For at slike prosjekter skal gi resultater er det viktig at det knyttes til et direktorat som kan sikre helhet og sammenheng mellom ulike lokale prosjekter. Det er viktig med kunnskapsutveksling, evaluering og utviklingsarbeid for \u00e5 finne de beste tiltakene, hva som faktisk virker, og m\u00e5le effektene grundig. <\/p>\n

I tillegg til programmet m\u00e5 partiene ha en langsiktig strategi for rekruttering og nominasjon. Det m\u00e5 skapes en bevissthet i partiene om viktigheten av \u00e5 bruke hele befolkningen. Partiene b\u00f8r gjennomg\u00e5 sine rekrutteringsstrategier for \u00e5 vurdere om de benytter praksiser som kan virke ekskluderende. Partiene sentralt b\u00f8r p\u00e5legges \u00e5 f\u00f8re oversikter over rekrutteringspraksiser og resultatene av nominasjonsprosesser i lokallagene. <\/p>\n

Ombudet vil understreke viktigheten av at programmet omfatter tiltak som har til hensikt \u00e5 forbedre arbeidsbetingelsene for folkevalgte. Programmet m\u00e5 dessuten inneholde tiltak mot trakassering, da det er kjent at mange kvinnelige politikere opplever sjikane og hets i sosiale medier. For \u00e5 rekruttere og beholde de kvinnelige representantene i folkevalgte organer er det viktig \u00e5 arbeide systematisk mot trakassering b\u00e5de innenfor det folkevalgte organet og i offentlig sammenheng, herunder sosiale medier. <\/p>\n

3.2 Valgfrihet<\/h2>\n

Utvalget foresl\u00e5r programsatsing for frie utdanningsvalg og trepartsavtalen for likestilling i arbeidslivet.<\/p>\n

Program for frie utdanningsvalg:<\/h3>\n

Utdanningsprogram og ressursmilj\u00f8:
Utvalget foresl\u00e5r et omfattende program for \u00e5 fremme frie utdanningsvalg mellom jenter og gutter med en pedagogisk satsning i barnehagene og i grunnoppl\u00e6ringen. Utvalget anbefaler ogs\u00e5 at det etableres et ressursmilj\u00f8 for \u00e5 styrke arbeidet med likestilling i f\u00f8rskole- og l\u00e6rerutdanningen.<\/p>\n

Utvalgets gjennomgang av situasjonen i dag viser at jenters og gutters utdanningsvalg i stor grad er tradisjonelle og kj\u00f8nnsstereotype. Ombudet ber\u00f8mmer utvalget for erkjennelsen av at likestillingsarbeidet m\u00e5 omfatte hele utdanningsl\u00f8pet, og at det er viktig \u00e5 starte med dette arbeidet p\u00e5 et tidlig stadium for \u00e5 bekjempe stereotype utdannings- og yrkesvalg. Ombudet viser til CEDAW konvensjonen artikkel 5 om bekjempelse av kj\u00f8nnsstereotypier, samt til CEDAW-komiteens avsluttende merknader til Norges \u00e5ttende rapport pkt. 28, som oppfordrer Norge til \u00e5 sette i gang tiltak for \u00e5 eliminere kj\u00f8nnsstereotypier som ligger til bunn for tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. <\/p>\n

Kj\u00f8nnspoeng og likestillingsstipend:
Utvalget foresl\u00e5r at det etableres en ordning med likestillingsstipend p\u00e5 ca. 30 prosent av L\u00e5nekassens studiest\u00f8tte for det underrepresenterte kj\u00f8nn og for elever med innvandrerbakgrunn der kj\u00f8nnsbalansen p\u00e5 studieretninger i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og h\u00f8yere utdanning der kj\u00f8nnsbalansen er sv\u00e6rt kj\u00f8nnsskjev, eller der kvinner eller menn med innvandrerbakgrunn er sterkt underrepresentert. Utvalget foresl\u00e5r ogs\u00e5 en mer systematisk og m\u00e5lrettet bruk av ordningen med kj\u00f8nnspoeng. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om innf\u00f8ring av likestillingsstipend og mer systematisk og m\u00e5lrettet bruk av ordningen med kj\u00f8nnspoeng. Samtidig ser ombudet at effekten av disse tiltakene kan v\u00e6re usikker og gjennomf\u00f8ringen kan vise seg vanskelig i praksis p\u00e5 grunn av begrensningene som f\u00f8lger av regelverket p\u00e5 omr\u00e5det. Tiltakene kan ogs\u00e5 oppfattes som kontroversielle, og det er en fare for at tiltakene kan p\u00e5virke oppslutningen om likestilling negativt. <\/p>\n

Form\u00e5let med likestillingsstipend og kj\u00f8nnspoeng er \u00e5 motvirke kj\u00f8nnsstereotypier og \u00f8ke valgfriheten for kvinner og menn, samt etniske minoriteter, med hensyn til utdannings- og yrkesvalg. En sv\u00e6rt skjev kj\u00f8nnsfordeling, eventuelt sv\u00e6rt lav representasjon av etniske minoriteter, kan i seg selv virke som en faktisk barriere for \u00e5 s\u00f8ke seg til disse studiene eller yrkene. Jevnere kj\u00f8nnsfordeling og \u00f8kt representasjon av etniske minoriteter innen ulike utdanningsretninger vil v\u00e6re positivt for studiemilj\u00f8 og utvikling av fagene, samt for rekruttering til de aktuelle yrkene. Innen visse yrker kan det dessuten v\u00e6re viktig for tjenesteytingen at det er et st\u00f8rre mangfold blant de ansatte. <\/p>\n

Det kj\u00f8nnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig \u00e5rsak til de store ulikhetene mellom kvinner og menn n\u00e5r det gjelder \u00f8konomiske ressurser, makt og innflytelse. Det samme gjelder for representasjon av etniske minoriteter. Derfor er det viktig \u00e5 sette i verk konkrete tiltak for \u00e5 p\u00e5virke tradisjonelle utdanningsvalg slik at man kan f\u00e5 et mindre segregert arbeidsmarked. \u00c5 endre fastl\u00e5ste strukturer og stereotypier som hindrer reell likestilling i samfunnet er vanskelig. \u00c5 pr\u00f8ve konkrete tiltak som retter seg mot slike barrierer vil likevel v\u00e6re n\u00f8dvendig. CEDAW-komiteen har dessuten i sine avsluttende merknader til Norges \u00e5ttende periodiske rapport punkt 27 og 28 p\u00e5pekt behovet for dette. <\/p>\n

Av rettspraksis fra EU-domstolen og EFTA-domstolen, som p\u00e5 dette feltet er bindende for Norge, f\u00f8lger det imidlertid at tiltak som likestillingsstipend og kj\u00f8nnspoeng ikke kan begrunnes i \u00f8nske om \u00e5 oppn\u00e5 bedre kj\u00f8nnsrepresentasjon eller representasjon av etniske minoriteter, alts\u00e5 form\u00e5l om kj\u00f8nnsbalanse eller resultatlikhet. Tiltakene m\u00e5 v\u00e6re egnet til \u00e5 motvirke forskjellsbehandling eller bygge ned barrierer for det underrepresenterte kj\u00f8nn eller etniske minoriteter i arbeidsmarkedet, det vil si midler for \u00e5 oppn\u00e5 like muligheter for kvinner og menn, samt etniske minoriteter. Bedre kj\u00f8nnsfordeling og representasjon av etniske minoriteter vil da komme som et resultat av \u00f8kt valgfrihet og like muligheter, som jo er viktige likestillingsform\u00e5l i seg selv. <\/p>\n

Likestillingsstipend og kj\u00f8nnspoeng er tiltak som faller inn under det juridiske begrepet positiv s\u00e6rbehandling. Slike ordninger m\u00e5 utformes innenfor rammene som f\u00f8lger av norsk lovverk og internasjonale forpliktelser p\u00e5 dette omr\u00e5det. Likestillingsstipend og kj\u00f8nnspoeng er konkrete virkemidler som f\u00e5r direkte betydning for enkeltpersoners \u00f8konomiske situasjon og utdanningsmuligheter. Derfor er det sv\u00e6rt viktig at vilk\u00e5rene for lovlighet av tiltakene er til stede. Ellers kan tiltakene f\u00f8re til lovstridig forskjellsbehandling av personer som ikke f\u00e5r dra nytte av dem.<\/p>\n

Videre vil ombudet understreke betydningen av at ordningen med kj\u00f8nnspoeng og likestillingsstipend blir en del av en helhetlig likestillingspolitikk, herunder det pedagogiske programmet for frie utdanningsvalg og trepartssamarbeidet. Dersom likestillingsstipend og kj\u00f8nnspoeng blir enkeltst\u00e5ende tiltak for \u00e5 p\u00e5virke utdanningsvalg, vil tiltakene antakelig bli mindre effektive, samtidig som grunnlaget for lovligheten av dem vil bli svekket.<\/p>\n

Adgangen til innf\u00f8ring av likestillingsstipend og mer systematisk bruk av kj\u00f8nnspoeng m\u00e5 vurderes konkret for de enkelte utdanninger rettet mot yrker med underrepresentasjon. Her vil en analyse av \u00e5rsakene til underrepresentasjonen m\u00e5tte st\u00e5 sentralt. \u00c5rsakene til underrepresentasjon innen ulike yrker vil kunne variere med hvilke yrker det er tale om, og hvorvidt det er menn eller kvinner som er underrepresentert. I mange tilfeller vil underrepresentasjon av menn i typiske kvinneyrker henge sammen med lav verdsetting av disse yrkene. Hvorvidt lettere tilgang til utdanning i form av stipend eller ekstrapoeng kan v\u00e6re et egnet tiltak for \u00e5 \u00f8ke motivasjonen til \u00e5 velge slike yrker, er noe som m\u00e5 vurderes. Samtidig m\u00e5 det understrekes at manglende motivasjon som ikke henger sammen med yrkesmessige ulemper og barrierer knyttet til kj\u00f8nn, etnisitet mv., ikke kan danne grunnlag for iverksetting av slike s\u00e6rtiltak, selv om tiltakene skulle f\u00f8re til jevnere kj\u00f8nnsfordeling i det aktuelle yrket p\u00e5 sikt.<\/p>\n

Det er videre ikke en automatikk i at verdsettingen, herunder b\u00e5de l\u00f8nn og arbeidsvilk\u00e5r, blir bedre i kvinneyrker ved at flere menn kommer inn. Et eksempel p\u00e5 dette kan v\u00e6re \u00f8kt rekruttering av menn med innvandrerbakgrunn inn i helse- og omsorgsyrkene. Tiltak for \u00e5 endre rekrutteringen til tradisjonelle manns- og kvinneyrker m\u00e5 suppleres av andre tiltak som kan p\u00e5virke verdsettingen av dem. Her kan trepartsavtalen for likestilling spille en viktig rolle.<\/p>\n

Utvalget beskriver visse forutsetninger som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass f\u00f8r en innf\u00f8ring av likestillingsstipend, herunder en analyse av kj\u00f8nnsubalansen innenfor det aktuelle yrket, vurdering av de likestillingsmessige konsekvensene underrepresentasjonen her inneb\u00e6rer, vurdering av effekten av gjennomf\u00f8rte alternative tiltak for \u00e5 endre dette, samt en vurdering av hvor egnet likestillingsstipend og kj\u00f8nnspoeng er i denne sammenhengen. Videre m\u00e5 ordninger med likestillingsstipend og en mer systematisk bruk av kj\u00f8nnspoeng utformes p\u00e5 en m\u00e5te som inneb\u00e6rer en individuell vurdering av alle s\u00f8kerne (mest aktuelt for stipend), slik at ogs\u00e5 personer av det overrepresenterte kj\u00f8nn kan f\u00e5 likestillingsstipend, f eks p\u00e5 bakgrunn av etnisitet, nedsatt funksjonsevne eller andre vektige sosiale hensyn. Hvordan vurdere ulike s\u00f8kere individuelt med en flerdimensjonal tiln\u00e6rming, uten at ulike grupper settes opp mot hverandre ved tildelingen, vil kunne bli en utfordring, og vil v\u00e6re et viktig tema for evaluering av ordningene. En grundig evaluering av ordningene og hvilken likestillingseffekt de har vil v\u00e6re n\u00f8dvendig. Manglende eller begrenset effekt vil medf\u00f8re at den juridiske adgangen til innf\u00f8ring av slike tiltak bortfaller, og ordningene m\u00e5 da endres og eventuelt opph\u00f8re.<\/p>\n

Trepartsavtale for likestilling:<\/h3>\n

Utvalget anbefaler \u00e5 etablere en selvstendig trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet, etter m\u00f8nster av IA-avtalen. Utvalget foresl\u00e5r at redegj\u00f8relsesplikten skal bortfalle for virksomheter som deltar inng\u00e5r i trepartsavtalen. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget om trepartsavtale. <\/p>\n

Begrunnelse for en trepartsavtale
Utvalgets utredning viser at det er vedvarende likestillingsutfordringer i arbeidslivet. Kvinner og menn arbeider i hovedsak i ulike yrker og sektorer, p\u00e5 ulike niv\u00e5er i organisasjonshierarkiet, noe som gir ulike arbeidsbetingelser, som l\u00f8nn, arbeidstid og fleksibilitet. Videre har utvalget p\u00e5vist at tilgang til arbeidsmarkedet er forskjellig for kvinner og menn, blant annet er det lettere for gutter uten fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring \u00e5 f\u00e5 jobb enn for jenter. Personer med etnisk minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne rammes ogs\u00e5 av disse likestillingsutfordringene, og da s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder tilgang til arbeidsmarkedet. <\/p>\n

Mange av utfordringene utvalget dokumenterer har stor betydning for det enkelte mennesket og for samfunnet. Ulik verdsetting av kvinnedominerte og mannsdominerte yrker er et stort problem. P\u00e5 samfunnsniv\u00e5 bidrar disse forholdene til \u00e5 reprodusere og forsterke stereotypier om hvilke yrker kvinner og menn skal ha, noe som begrenser valgfriheten. Det gir dessuten ulik tilgang til ressurser og skjev fordeling av makt.<\/p>\n

Utvalget p\u00e5peker at disse likestillingsutfordringene er sv\u00e6rt stabile, til tross for lovfestet vern mot diskriminering, aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikt, stor politisk oppmerksomhet, prosjektarbeid og ulike enkeltst\u00e5ende tiltak for likestilling i arbeidslivet gjennom flere ti\u00e5r. <\/p>\n

Nesten halvparten av klagene p\u00e5 diskriminering som ombudet mottar gjelder forhold knyttet til arbeidslivet. H\u00e5ndhevingen av diskrimineringslovverket gjennom enkeltsaker er viktig, men dette kan ikke alene endre diskriminerende praksiser og strukturer i arbeidslivet.<\/p>\n

Et eksempel p\u00e5 dette er ombudets erfaring med graviditetsdiskriminering i arbeidslivet. Basert p\u00e5 henvendelsene ombudet mottar om dette, har ikke omfanget av graviditetsdiskriminering blitt nevneverdig redusert i l\u00f8pet av de 30 \u00e5rene likestillingsloven har eksistert.<\/p>\n

Ombudet viser i denne sammenheng ogs\u00e5 til CEDAW-komiteens avsluttende merknader til Norges \u00e5ttende periodiske rapport pkt. 30 b, hvor den anmoder Norge om \u00e5 treffe effektive tiltak for \u00e5 forebygge diskriminering av kvinner p\u00e5 grunnlag av graviditet og f\u00f8dsel. Trepartsavtalen vil kunne bidra til \u00e5 f\u00f8lge opp komiteens anbefaling p\u00e5 dette punktet. <\/p>\n

I erkjennelsen av at klagebaserte prosesser ikke er tilstrekkelig for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering, har myndighetene innf\u00f8rt aktivitets- og redegj\u00f8relsespliktene. <\/p>\n

Ombudets erfaring fra veiledning for arbeidsgivere og tillitsvalgte, samt kontroller av virksomheters likestillingsredegj\u00f8relser, er at likestillingsarbeidet ofte er l\u00f8srevet fra ordin\u00e6rt personalpolitisk arbeid og at det er stort behov for kunnskap, herunder om gravides rettigheter og tilrettelegging for arbeidstakere i ulike livssituasjoner. Det ser videre ut til at likestillingsarbeidet vies lite oppmerksomhet, og at det er lite systematikk i arbeidet. Selv arbeidsgivere som \u00f8nsker \u00e5 jobbe systematisk med likestilling mangler ofte den n\u00f8dvendige kunnskapen for \u00e5 kunne gi personalpolitikken sin et likestillingsperspektiv.<\/p>\n

Arbeidslivets akt\u00f8rer trenger tettere oppf\u00f8lging i form av kunnskap og veiledning for \u00e5 oppfylle sin aktivitetsplikt. Trepartsavtalen kan gi den n\u00f8dvendige rammen om likestillingsarbeidet i virksomhetene. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man sikre at enkeltst\u00e5ende prosjekter og tiltak sees i sammenheng, blir gjort kjent og at den samlete effekten kan m\u00e5les.<\/p>\n

Arbeidsgivere og tillitsvalgte har allerede gjennom andre lover og avtaler definerte roller innenfor det personalpolitiske arbeidet. Det er derfor n\u00f8dvendig at disse akt\u00f8rene inng\u00e5r et forpliktende samarbeid ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 arbeidsplassen. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter derfor Likestillingsutvalgets forslag om at myndighetene m\u00e5 ta initiativ til en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet. Vi mener at en slik avtale kan bli nettopp den rammen rundt likestillingsarbeidet som sikrer at aktivitetsplikten settes systematisk p\u00e5 dagsorden og f\u00f8rer til likestillingsresultater.<\/p>\n

Utformingen av trepartsavtalen
M\u00e5let med en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 iverksette systematisk likestillingsarbeid som f\u00f8rer til reell endring. Aktivitetspliktene m\u00e5 v\u00e6re grunnlaget for avtalen, fordi disse lovbestemmelsene allerede i dag p\u00e5legger arbeidsgivere og tillitsvalgte \u00e5 drive et aktivt arbeid for \u00e5 fremme likestilling. Det betyr at avtalen m\u00e5 omfatte alle diskrimineringsgrunnlagene, i tr\u00e5d med den konkretiserte aktivitetsplikten i NOU 2011:18 Struktur for likestilling.<\/p>\n

Det m\u00e5 v\u00e6re tydelig hvilke forpliktelser partene p\u00e5tar seg ved \u00e5 inng\u00e5 i samarbeidet og ansvarsfordelingen m\u00e5 v\u00e6re klar. Ombudet mener det er en forutsetning at myndighetene inng\u00e5r som en aktiv part i avtalen. Myndighetene m\u00e5 forplikte seg til \u00e5 bidra med n\u00f8dvendige ressurser i form av veiledning, kunnskapsoverf\u00f8ring, og penger til tiltak og samordning av arbeidet, slik at m\u00e5lsettingene n\u00e5s. Myndighetenes rolle m\u00e5 ivaretas uavhengig av hvordan trepartsavtalen forankres og uavhengig av opprettelsen av et eget direktorat for likestilling. <\/p>\n

Arbeidet m\u00e5 dessuten v\u00e6re forankret regionalt. Veiledningen og oppl\u00e6ringen som gis m\u00e5 ta utgangspunkt i situasjonen i hver enkelt landsdel og hver enkelt virksomhet. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 etablere nasjonale og bransjevise m\u00e5l for endring av likestillingstilstanden. I tillegg m\u00e5 den enkelte virksomhet sette lokale m\u00e5l i samsvar med utfordringene i egen virksomhet. Godt kunnskapsgrunnlag og god dokumentasjon er n\u00f8dvendig for \u00e5 utarbeide disse m\u00e5lene.<\/p>\n

Utvalgets analyse av dagens likestillingssituasjon viser at satsningsomr\u00e5dene for avtalen b\u00f8r v\u00e6re et mindre kj\u00f8nnsdelt arbeidsmarked, mangfold i hele arbeidslivet, fremme en heltidskultur, likel\u00f8nn og familievennlige ordninger. Avtalen m\u00e5 inneholde klare retningslinjer for oppf\u00f8lging og evaluering av arbeidet. Avtalepartene m\u00e5 forplikte seg til \u00e5 rapportere p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else etter nasjonale og bransjevise m\u00e5l, p\u00e5 linje med rapporteringen av sykefrav\u00e6r i IA-avtalen.<\/p>\n

Bortfall av redegj\u00f8relsesplikten
Utvalget foresl\u00e5r bortfall av redegj\u00f8relsesplikten og innf\u00f8ring av dokumentasjonsplikt for virksomheter som g\u00e5r inn i avtalen.
Ombudets erfaring er at fakta om tilstanden er en forutsetning for \u00e5 arbeide systematisk og effektivt for likestilling. S\u00e5 lenge virksomhetene forplikter seg til systematisk likestillingsarbeid gjennom trepartsavtalen, trenger ikke et slikt kunnskapsgrunnlag ha form av en redegj\u00f8relse i virksomhetens \u00e5rsberetning. Ombudet vil likevel understreke at en av forutsetningene for at trepartsavtalen skal f\u00f8re til likestillingsresultater er at avtalepartene rapporterer p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else i henhold til bransjevise og nasjonale m\u00e5lsettinger.<\/p>\n

Bortfall av redegj\u00f8relsesplikten kan v\u00e6re et insitament til \u00e5 g\u00e5 inn i trepartsavtalen. Etter ombudets syn er dette bare forsvarlig hvis virksomheten som inng\u00e5r i avtalen, kan dokumentere et systematisk arbeid og kan rapportere p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else.<\/p>\n

3.3 Fordeling<\/h2>\n

Utvalget foresl\u00e5r selvstendig rett for fedre til foreldrepenger og omfang av foreldrepenger basert p\u00e5 egen stillingsandel, at foreldrepengeperioden deles i tre like store deler, at det innf\u00f8res en minsteytelse for foreldrepenger p\u00e5 2 G for foreldre som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet, vilk\u00e5r for bortfall av overgangsst\u00f8nad, at det innf\u00f8res omsorgspenger i 10 dager ved omsorg for n\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende.<\/p>\n

Foreldrepenger: Selvstendig rett for fedre:<\/h3>\n

Utvalget anbefaler at fedre gis selvstendig rett til uttak av foreldrepenger, basert p\u00e5 egen stillingsandel. Videre foresl\u00e5r utvalget \u00e5 fjerne aktivitetskrav for mor som vilk\u00e5r for fars uttak av foreldrepenger utover fedrekvoten. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslagene. Dagens regelverk for uttak av foreldrepenger inneb\u00e6rer en ulovlig forskjellsbehandling av fedre. Dette har ombudet p\u00e5pekt gjentatte ganger. Ombudet har videre f\u00e5tt mange henvendelser fra fedre som mener at dagens ordning er urettferdig. Et kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt regelverk vil dessuten v\u00e6re i tr\u00e5d med likestillingspolitiske m\u00e5l om likestilt foreldreskap og anerkjennelse av fedre som omsorgspersoner p\u00e5 lik linje med m\u00f8dre. <\/p>\n

Tredeling av foreldrepermisjonen:<\/h3>\n

Utvalget anbefaler at foreldrepermisjon etter f\u00f8dsel deles i tre like store deler: en m\u00f8drekvote, en fedrekvote og en fellesdel som foreldrene fritt kan dele mellom seg.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. Ombudet vil likevel fremheve at m\u00e5let med likestillingspolitikken m\u00e5 v\u00e6re et likedelt foreldreskap, med like rettigheter og plikter for kvinner og menn. Utover en selvstendig uttaksrett for foreldrepenger for far slik utvalget foresl\u00e5r, er det viktig at fordelingen av foreldrepermisjonen legger grunnlaget for et likestilt foreldreskap. <\/p>\n

Ombudet mener utformingen av foreldrepermisjonsordningen m\u00e5 ta hensyn til Norges forpliktelser etter CEDAW, som inneb\u00e6rer at kvinners rettigheter knyttet til reproduktiv helse m\u00e5 ivaretas. En viss periode etter f\u00f8dselen m\u00e5 forbeholdes mor av hensyn til mors helse. <\/p>\n

Foreldrepenger uavhengig av yrkesaktivitet:<\/h3>\n

Utvalget anbefaler \u00e5 innf\u00f8re en l\u00f8pende minsteytelse p\u00e5 2G i foreldrepengeperioden for foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Utvalget foresl\u00e5r videre at perioden for minsteytelsen skal tredeles lik forslaget for den ordin\u00e6re foreldrepengeordningen.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. For kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger vil minsteytelsen kunne v\u00e6re viktig for \u00e5 skape \u00f8konomisk trygghet i perioden knyttet til f\u00f8dsel og omsorg i barnets f\u00f8rste leve\u00e5r. En tredeling av minsteytelsen, slik utvalget foresl\u00e5r, vil ogs\u00e5 kunne gi flere fedre mulighet til \u00e5 ta ut foreldrepermisjon. Ombudet mener derfor at dette kan v\u00e6re et viktig tiltak for likestilling.<\/p>\n

Utvalget p\u00e5viser store \u00f8konomiske forskjeller mellom kvinner og menn og mellom ulike grupper av kvinner og menn. Fordelingen av offentlig st\u00f8nad mellom ulike grupper av foreldre er skjev. M\u00f8dre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger f\u00e5r engangsst\u00f8nad p\u00e5 kr. 35 263 (per november 2012). Dette bel\u00f8pet har ikke blitt nevneverdig justert p\u00e5 mange \u00e5r.<\/p>\n

En \u00f8kning av engangsst\u00f8naden ville kunne bidra til \u00e5 utjevne noen av disse \u00f8konomiske forskjellene. Ombudet mener imidlertid at en l\u00f8pende minsteytelse vil ha flere positive virkninger enn en \u00f8kning av engangsst\u00f8naden vil ha. Dersom selvstendig uttaksrett for foreldrepenger for far ikke skulle bli en realitet, vil en minsteytelse som tilfredsstiller opptjeningskrav for mor kunne bidra til at flere fedre enn i dag kan ta ut fedrekvote. Uavhengig av forslaget om selvstendig uttaksrett for far, vil en minsteytelse kunne gi fedre utenfor arbeidsmarkedet mulighet til \u00e5 ta ut foreldrepermisjon og ta del i omsorgen for barnet. Dette vil for eksempel gjelde for studentfedre. Den tredelte minsteytelsen vil da f\u00f8re til et mer likedelt foreldreskap. <\/p>\n

Minsteytelse kan gi en st\u00f8rre \u00f8konomisk trygghet i en periode for personer med svak arbeidsmarkedstilknytning. Det er viktig med tiltak som kan utjevne forskjeller mellom grupper av kvinner, i ulike livssituasjoner. Ombudet mener at minsteytelse kan v\u00e6re et bidrag til \u00e5 gi personer i disse gruppene st\u00f8rre handlingsrom og bedre mulighet til \u00e5 ta kontroll over eget liv. I tillegg vil minsteytelsen gi grunnlag for opptjening av pensjonspoeng, noe som ogs\u00e5 er et viktig likestillingshensyn.<\/p>\n

Ombudet mener imidlertid at det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 mange av disse positive virkningene med en standard minsteytelse. Som utvalget peker p\u00e5, er gruppen som i dag mottar engangsst\u00f8nad sv\u00e6rt sammensatt. I underkant av 20 prosent er enslige m\u00f8dre, en tredjedel av gruppen er studenter, halvparten er f\u00f8dt i utlandet, og mange av mottakerne har f\u00e5tt engangsst\u00f8nad tidligere. Effekten av minsteytelsen, b\u00e5de positiv og eventuelt negativ, vil dermed kunne bli forskjellig alt etter hvilken gruppe man taler om. <\/p>\n

For de fleste mennesker vil \u00f8konomiske rammer og konsekvenser v\u00e6re et viktig moment n\u00e5r man skal velge hvordan man skal leve sitt liv. En minsteytelse kan medf\u00f8re at for eksempel personer med svak arbeidsmarkedstilknytning og unge mennesker utenfor et ordin\u00e6rt utdanningsl\u00f8p er sikret en lav inntekt over en lengre periode. Ved flere barn kan perioden bli tilsvarende forlenget. Det er da en fare for at tilknytningen til arbeidslivet kan bli ytterligere svekket.<\/p>\n

Ombudet vil derfor p\u00e5peke viktigheten av at myndigheten m\u00e5 bruke midler p\u00e5 m\u00e5lrettede tiltak for \u00e5 kvalifisere til og \u00f8ke tilgangen til arbeidslivet for disse gruppene. Ombudet viser i denne forbindelse til utvalgets vekting av arbeidslivet som en viktig arena for \u00e5 oppn\u00e5 likestilling og for \u00e5 gi den enkelte makt og innflytelse.<\/p>\n

Uten slike m\u00e5lrettede tiltak kan det v\u00e6re en fare for at minsteytelsen blir en sovepute for offentlige myndigheter. Selv om det kan v\u00e6re komplisert og kostnadskrevende \u00e5 utforme tiltak som nevnt over, er det likevel viktig med tiltak for \u00e5 sikre reell tilgang til arbeidsmarkedet. Ombudet viser ogs\u00e5 til CEDAW-komiteens anbefaling til Norges 8. periodiske rapport, punkt 30 (f), som inneholder en anmodning til Norge om \u00e5 forbedre tilgangen til arbeidsmarkedet for kvinner med minoritetsbakgrunn gjennom relevant informasjon og oppl\u00e6ring med videre.<\/p>\n

Omsorgspenger ved n\u00e6re p\u00e5r\u00f8rendes sykdom:<\/h3>\n

Utvalget foresl\u00e5r at det innf\u00f8res rett til omsorgspenger i 10 dager for n\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende tilsvarende omsorgspenger ved barns sykdom etter folketrygdloven. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. Det er viktig med en likestillingspolitikk som legger til rette for at man kan kombinere l\u00f8nnet arbeid med omsorgsansvar ogs\u00e5 utenfor sm\u00e5barnsperioden. I et samfunn der h\u00f8y yrkesdeltakelse for b\u00e5de kvinner og menn er en viktig verdi, er det viktig at det legges til rette for ulike livssituasjoner og omsorgsforpliktelser. Ombudet vil imidlertid p\u00e5peke at all erfaring tilsier at det i stor grad er kvinner som utf\u00f8rer slikt ubetalt omsorgsarbeid i dag. Kvinner har dessuten mer frav\u00e6r enn menn i forbindelse med omsorg for barn, som lang foreldrepermisjon, deltid og frav\u00e6r ved barns sykdom. Dette har store likestillingsmessige konsekvenser, b\u00e5de for kvinner og menn. Det er derfor viktig at det legges til rette for at ogs\u00e5 menn kan benytte seg av denne ordningen, f.eks. gjennom trepartsavtalen. Ombudet vil ogs\u00e5 understreke at det er n\u00f8dvendig med evaluering for \u00e5 m\u00e5le hvem som benytter seg av denne ordningen og om ordningen kan forsterke eksisterende skjevheter.<\/p>\n

3.4 S\u00e5rbarhet<\/h2>\n

Utvalget foresl\u00e5r en landsdekkende satsning for arbeid mot seksuell trakassering i skolen, lovfesting av tilbud om overgrepsmottak, trygge botilbud for ofre for menneskehandel, fri rettshjelp i diskrimineringssaker for domstolene samt at det etableres en tilskuddsordning for rettighetsinformasjon.<\/p>\n

Program for forebygging av seksuell trakassering:<\/h3>\n

Utvalget anbefaler \u00e5 sette i gang et program for forebygging og bekjempelse av seksuell trakassering i skolen, rettet mot elever i ungdomsskolen og videreg\u00e5ende skole, samt ansatte i skolen. Videre foresl\u00e5r utvalget \u00e5 forankre skolens plikt til \u00e5 arbeide mot seksuell trakassering ogs\u00e5 i oppl\u00e6ringsloven.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag. Programmet er i tr\u00e5d med ombudets anbefaling i sin supplerende rapport til Norges \u00e5ttende periodiske rapport til CEDAW-komiteen. Utvalgets analyse viser at omfanget av seksuell trakassering blant barn og unge er stort, samtidig som f\u00e5 skoler arbeider aktivt for \u00e5 bekjempe dette. Et systematisk likestillingsarbeid b\u00f8r starte tidlig i livsl\u00f8pet, da holdninger og stereotypier dannes tidlig. Staten har en plikt til \u00e5 bekjempe skadelige kj\u00f8nnsstereotypier i henhold til CEDAW artikkel 5. Skolen er en arena der man kan n\u00e5 alle barn og unge, og derfor er det sv\u00e6rt viktig at arbeid for likestilling og mot diskriminering blir en integrert del av undervisningen og skoletilbudet.<\/p>\n

Utdanningsinstitusjoner har en plikt etter likestillingsloven til \u00e5 forebygge og hindre seksuell trakassering og trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 8a. Videre har alle offentlige myndigheter en plikt til \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for likestilling mellom kj\u00f8nnene p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der, jf. likestillingsloven \u00a7 1 a. Arbeid mot seksuell trakassering i skolen er likevel ikke blitt prioritert i s\u00e6rlig grad, og arbeidet preges av enkeltst\u00e5ende prosjekter. Ombudet mener det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 komme i gang med et systematisk arbeid mot seksuell trakassering. Programmet utvalget foresl\u00e5r vil v\u00e6re et viktig bidrag til \u00e5 oppfylle skolens plikter p\u00e5 dette omr\u00e5det. Arbeidet m\u00e5 omfatte bevisstgj\u00f8ring av kj\u00f8nnsstereotypier, samt behovet for respekt og grensesetting n\u00e5r det gjelder seksualitet. Det er kjent at bruken av seksualiserte skjellsord, s\u00e5 som \u00abhore\u00bb og \u00abhomo\u00bb, er sv\u00e6rt utbredt i norsk skole. Gjennom programmet mot seksuell trakassering m\u00e5 skolene gripe tak i dette og se p\u00e5 koblingen mellom kj\u00f8nnsstereotypier, seksuell trakassering og seksualitet. <\/p>\n

For at programmet skal ha noen effekt m\u00e5 det settes av n\u00f8dvendige ressurser til gjennomf\u00f8ringen, og ansvaret for oppf\u00f8lging og evaluering m\u00e5 v\u00e6re tydeliggjort. En nasjonal omfangsunders\u00f8kelse av art og forekomst av seksuell trakassering m\u00e5 ligge i bunn for programmet. Ombudet mener at det er viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et slikt program og at dette m\u00e5 gj\u00f8res uavhengig av om et direktorat for likestilling blir opprettet eller ikke.<\/p>\n

I utformingen av et program mot seksuell trakassering vil det v\u00e6re sv\u00e6rt viktig \u00e5 ha et flerdimensjonalt perspektiv, siden ulike elevgrupper kan ha ulik s\u00e5rbarhet, knyttet opp mot for eksempel klasse, seksuell orientering, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Ombudet vil her s\u00e6rlig trekke frem LHBT-gruppen, som er en s\u00e6rlig s\u00e5rbar gruppe i denne sammenhengen. Et slikt program b\u00f8r dessuten suppleres av et systematisk arbeid mot trakassering generelt, p\u00e5 alle diskrimineringsgrunnlag.<\/p>\n

Ombudet er enig med utvalget i at skolens ansvar for \u00e5 arbeide mot seksuell trakassering ogs\u00e5 b\u00f8r forankres i oppl\u00e6ringsloven, som en del av regelverket skolen forholder seg til i det daglige. Videre b\u00f8r arbeid med grensesetting og mot seksuell trakassering v\u00e6re et kompetansem\u00e5l i skolens l\u00e6replaner, slik at arbeidet blir en del av undervisningen. Her vil det v\u00e6re viktig \u00e5 styrke kunnskapen om graden av sammenheng mellom seksualisering i media og det offentlige rom og forekomsten av vold, voldtekt og seksuell trakassering. \u00c5 utrede en slik sammenheng er noe CEDAW-komiteen i sine avsluttende merknader til Norges \u00e5ttende periodiske rapport, pkt. 22, p\u00e5 det sterkeste oppfordrer Norge til \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

Utvalget har tidligere foresl\u00e5tt \u00e5 etablere et lavterskeltilbud for ofre for seksuell trakassering, ved at Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda f\u00e5r kompetanse til \u00e5 h\u00e5ndheve forbudet mot seksuell trakassering. Ombudet st\u00f8tter som kjent dette forslaget, samt forslaget om konkretisering av aktivitetsplikten for arbeidsgivere og offentlige myndigheter med hensyn til systematisk arbeid mot seksuell trakassering. Et program for forebygging og bekjempelse av seksuell trakassering i skolen vil etter ombudets mening kunne v\u00e6re en viktig forutsetning for at arbeid mot seksuell trakassering p\u00e5 andre samfunnsarenaer og p\u00e5 andre stadier i livsl\u00f8pet kan lykkes.<\/p>\n

Lovfesting av tilbud om overgrepsmottak:
\n<\/h3>\n

Utvalget anbefaler lovfesting av tilbud om overgrepsmottak.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. Overgrepsmottak kan ha en viktig funksjon, b\u00e5de i et helseperspektiv og rettsikkerhetsperspektiv. Bedre bistand til ofre for vold, herunder voldtekt, er noe som ogs\u00e5 CEDAW-komiteen har oppfordret Norge til \u00e5 gi, jf. komiteens anbefalinger til Norges 8. periodiske rapport, punkt 24.
Voldtektsutvalgets analyser, samt politiets egne tall, viser at veldig f\u00e5 av anmeldte voldtekter p\u00e5d\u00f8mmes. Overgrepsmottak kan ha en viktig rolle n\u00e5r det gjelder bevissikring, noe som kan bidra til at flere voldtektssaker blir oppklart og flere gjerningsmenn blir d\u00f8mt.<\/p>\n

Ombudet vil imidlertid understreke behovet for \u00e5 styrke innsatsen mot voldtekt ogs\u00e5 gjennom andre tiltak, herunder Voldtektsutvalgets forslag og gjennomf\u00f8ring regjeringens handlingsplan mot voldtekt (2012-2014). Videre b\u00f8r slike tiltak knyttes opp mot det foresl\u00e5tte programmet mot seksuell trakassering i skolen. At det mangler en nasjonal omfangsunders\u00f8kelse av voldtekt, er sv\u00e6rt uheldig, noe utvalget ogs\u00e5 selv p\u00e5peker. Ombudet mener at det haster med \u00e5 foreta en slik unders\u00f8kelse og analysere funnene, slik at m\u00e5lrettede tiltak kan settes i verk.<\/p>\n

Som utvalget skriver, omfatter tilbudet ved overgrepsmottak ulike tjenester, noe som krever god koordinering. En lovfesting av tilbudet, med sentrale retningslinjer og nasjonale standarder for sentrale prosedyrer, vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for at overgrepsmottakene skal fungere etter hensikten og gi et enhetlig tilbud, uavhengig av hvor i landet voldtektsofrene bor. Det b\u00f8r videre v\u00e6re en forutsetning at alle voldtektsofre kan f\u00e5 et likeverdig tilbud ved overgrepsmottakene, uavhengig av funksjonsevne, alder, etnisitet, spr\u00e5k med videre.<\/p>\n

Trygge botilbud for ofre for menneskehandel:<\/h3>\n

Utvalget anbefaler at det etableres trygge botilbud for ofre for menneskehandel flere steder i landet.<\/p>\n

Tilgang til beskyttelse, rettighetsinformasjon og botilbud til ofre for menneskehandel varierer i stor grad fra kommune til kommune i dag. Dette skyldes uklare ansvarsforhold mellom de ulike akt\u00f8rene i hjelpeapparatet. Det er opp til den enkelte kommune, avhengig av deres \u00f8konomiske situasjon, \u00e5 bestemme hvordan organiseringen av botilbud og andre tjenester for ofre for menneskehandel skal v\u00e6re. Ombudet er enig med utvalget i at et botilbud p\u00e5 krisesentre for ofre for menneskehandel kan fungere p\u00e5 kort sikt. Problemet i dag er at ofrene for menneskehandel blir boende i lang tid p\u00e5 krisesentrene p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 alternative botilbud. Mangel p\u00e5 koordinering av de ulike tjenestene er ogs\u00e5 et stort problem. Dette har ombudet p\u00e5pekt overfor CEDAW-komiteen i forbindelse med Norges 8. periodiske rapport til komiteen. <\/p>\n

CEDAW-komiteen oppfordrer Norge i sine avsluttende merknader punkt 26 bokstav d til Norges \u00e5ttende periodiske rapport til \u00e5 \u00abtreffe n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 sikre at kvinner og jenter som er ofre for menneskehandel f\u00e5r tilgang til god medisinsk pleie, veiledning, \u00f8konomisk st\u00f8tte og forsvarlige boforhold, og programmer for \u00e5 komme seg inn i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet igjen, samt tilgang til gratis juridisk bistand, uavhengig av mulighetene for eller viljen til \u00e5 vitne mot de som st\u00e5r bak menneskehandelen\u00bb.<\/p>\n

P\u00e5 denne bakgrunnen mener ombudet at myndighetene m\u00e5 im\u00f8tekomme det \u00f8kende behovet for trygge botilbud for ofre for menneskehandel. Det er dessuten n\u00f8dvendig at dette blir et landsdekkende tilbud, og at det blir en koordinering av de ulike tjenestene ofre for menneskehandel har krav p\u00e5. <\/p>\n

Fri rettshjelp i diskrimineringssaker for domstolene:<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda b\u00f8r f\u00e5 kompetanse til \u00e5 anbefale fri rettshjelp uten behovspr\u00f8ving til den private part i diskrimineringssaker, og i slike saker b\u00f8r ombudet som hovedregel opptre som partshjelper i saken for domstolen.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag. Tilgang til domstolene i diskrimineringssaker er viktig for \u00e5 effektivisere diskrimineringsvernet, noe som er en forutsetning for \u00e5 endre holdninger til diskriminering ved \u00e5 synliggj\u00f8re hvor alvorlig diskriminering kan v\u00e6re for den enkelte. Et effektivt diskrimineringsvern er en grunnleggende forutsetning for EU-direktivene p\u00e5 diskrimineringsomr\u00e5det som Norge enten er bundet av gjennom E\u00d8S-avtalen, eller som Norge frivillig har sluttet seg til. FNs rasediskrimineringskomite, samt FNs kvinnediskrimineringskomite har dessuten p\u00e5pekt behovet for et mer effektivt diskrimineringsvern i Norge. <\/p>\n

Til utvalgets forslag vil ombudet imidlertid presisere at rett til fri sakf\u00f8rsel m\u00e5 omfatte dekning av motpartens saksomkostninger ved tap. Kostnadene ved domstolsbehandling er som oftest ganske omfattende. Dersom kun partens egne saksomkostninger dekkes, vil terskelen for \u00e5 g\u00e5 til domstolen med sin sak fortsatt kunne oppleves som veldig h\u00f8y for mange. Ombudet frykter derfor at en utvidelse av fri rettshjelpsordningen som ikke tar h\u00f8yde for dekning av motpartens saksomkostninger i realiteten ikke vil bidra til \u00e5 effektivisere diskrimineringsvernet likevel.<\/p>\n

Utvalgets forslag om ombudet som partshjelp i diskrimineringssaker med fri rettshjelp for domstolene reiser en del sp\u00f8rsm\u00e5l: Skal ombudet ha behandlet saken f\u00f8rst? Hvilke saker skal ombudet tre inn i som partshjelper? Utvalget foresl\u00e5r at ombudet som hovedregel skal v\u00e6re partshjelper i saker ombudet anbefaler fri rettshjelp i, men legger samtidig til grunn at kostnader knyttet til dette skal dekkes innenfor eksisterende \u00f8konomiske rammer for ombudet. Ombudets erfaring er at rollen som partshjelper krever en del ressurser per sak. Dersom ombudet skal v\u00e6re partshjelper i flere saker, vil ressursene som kreves \u00f8ke tilsvarende. Dersom ombudet ikke f\u00e5r tilf\u00f8rt mer ressurser til dette, vil rollen som partshjelper g\u00e5 p\u00e5 bekostning av andre oppgaver ombudet har, eventuelt at ombudet vil m\u00e5tte anbefale fri rettshjelp i f\u00e6rre saker enn \u00f8nskelig. For at endringer i fri rettshjelpsordningen skal bli et tiltak som effektiviserer det rettslige diskrimineringsvernet, vil det alts\u00e5 etter ombudets mening v\u00e6re avgj\u00f8rende at ombudet f\u00e5r tilf\u00f8rt tilstrekkelige ressurser til \u00e5 v\u00e6re partshjelp slik utvalget foresl\u00e5r.<\/p>\n

Tilskuddsordninger for rettighetsinformasjon:<\/h3>\n

Utvalget anbefaler \u00e5 opprette en tilskuddsordning for \u00e5 styrke arbeidet med rettighetsinformasjon i regi av frivillige organisasjoner og kompetansemilj\u00f8er.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag. Rettighetsinformasjon er en forutsetning for mennesker til \u00e5 ta kontroll over eget liv og realisere sine rettigheter. Gjennom ombudets veiledningstjeneste og behandling av klagesaker har ombudet sett at behovet for rettighetsinformasjon er stort. Samtidig er det begrenset hvor langt ombudet kan n\u00e5 ut med sitt tilbud. \u00c5 bruke frivillige organisasjoner og kompetansemilj\u00f8er med lokal forankring og god kjennskap til brukergruppene vil kunne v\u00e6re et viktig bidrag til \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om rettigheter, og sikre et mer landsdekkende tilbud.<\/p>\n

Rettighetsinformasjon i regi av frivillige organisasjoner og kompetansemilj\u00f8er reiser imidlertid noen problemstillinger knyttet til flerdimensjonalitet og kvalitetssikring av informasjonen som blir gitt. <\/p>\n

Mange frivillige organisasjoner har bestemte m\u00e5lgrupper, ofte knyttet til ett diskrimineringsgrunnlag. Samtidig er det \u00f8kende erkjennelse av at diskriminering ofte kan v\u00e6re sammensatt av ulike diskrimineringsgrunnlag og faktorer. Ulike organisasjoner og kompetansemilj\u00f8er vil dessuten ha ulike forutsetninger for \u00e5 gi rettighetsinformasjon, selv om en tilskuddsordning kommer p\u00e5 plass. I et demokrati er det viktig at offentlige myndigheter har ansvar for rettighetsinformasjon, og at rettighetsinformasjon i regi av frivillige organisasjoner og kompetansemilj\u00f8er blir et supplement til offentlige myndigheters rettighetsinformasjon. Det vil v\u00e6re offentlige myndigheters ansvar \u00e5 sette organisasjonene i stand til \u00e5 gi god og korrekt rettighetsinformasjon til sine medlemmer og m\u00e5lgrupper. I tillegg m\u00e5 alle offentlige virksomheter spre enkel og tilgjengelig informasjon om hvilke rettigheter de forvalter, hvem som har rett p\u00e5 hva og hvordan rettighetene kan utl\u00f8ses, slik at alle faktisk f\u00e5r det de har rett p\u00e5. <\/p>\n

Ombudet mener at det ved utformingen av tilskuddsordningen vil v\u00e6re viktig \u00e5 gjennomf\u00f8re analyser av rettshjelpsbehovet, herunder en landsdekkende omfangsunders\u00f8kelse av diskriminering p\u00e5 de ulike grunnlagene. <\/p>\n

Kunnskapsutvikling:<\/h3>\n

Utvalgets grundige analyser p\u00e5 de fire innsatsomr\u00e5dene avdekker til dels store kunnskapshull. Det mangler flere store omfangsunders\u00f8kelser, blant annet av forekomst av voldtekt, seksuell trakassering, diskriminering generelt mv. I tillegg kan det legges til grunn at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt ogs\u00e5 p\u00e5 de samfunnsomr\u00e5der og diskrimineringsgrunnlag utvalget ikke har g\u00e5tt inn p\u00e5, og som ligger utenfor utvalgets mandat. Ombudet er enig i de eksemplene p\u00e5 kunnskapsbehov utvalget beskriver p\u00e5 ulike omr\u00e5der. Ombudet mener det er n\u00f8dvendig med en konkret opptrappingsplan for \u00e5 dekke disse kunnskapshullene. <\/p>\n

Utvalget foresl\u00e5r indikatorer for \u00e5 m\u00e5le utviklingen p\u00e5 likestillingsfeltet p\u00e5 innsatsomr\u00e5dene. I tillegg til de likestillingsindikatorene utvalget har foresl\u00e5tt, som i stor grad gir m\u00e5l p\u00e5 omfang av problemer, vil det v\u00e6re viktig med kvalitativ forskning som kan fortelle mer om mekanismer som ligger til grunn. En helhetlig likestillingspolitikk m\u00e5 ha likestillingsindikatorer som m\u00e5ler utvikling p\u00e5 alle diskrimineringsgrunnlag og samvirke mellom disse. <\/p>\n

Ombudet foreslo i sitt h\u00f8ringssvar til NOU 2011:18 \u00e5 nedsette en arbeidsgruppe som skal konkretisere offentlige myndigheters aktivitetsplikt. Denne arbeidsgruppen b\u00f8r f\u00e5 i mandat ogs\u00e5 \u00e5 utvikle indikatorer for likeverdig tjenesteyting. <\/p>\n

3.5 Avsluttende kommentarer<\/h2>\n

Ombudet mener utvalget med sitt grundige arbeid gjennom to utredninger har lagt et godt grunnlag for en ny, helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk. De vedvarende likestillingsproblemene utvalget dokumenterer understreker behovet for store satsninger p\u00e5 viktige samfunnsomr\u00e5der i et livsl\u00f8psperspektiv. Dersom vi skal f\u00e5 et likestilt samfunn, er vi avhengige av politisk vilje og gjennomf\u00f8ringsevne. Likestilling m\u00e5 prioriteres ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder ressurser. Et likestillingsapparat med regionkontorer for gjennomf\u00f8ring av likestillingspolitikken er viktig for \u00e5 oppn\u00e5 et likestilt samfunn. <\/p>\n

Vennlig hilsen<\/p>\n

Sunniva \u00d8rstavik
likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

    \n
  • Dokumentet i PDF-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets brev av 12. oktober 2012 om NOU 2012: 15 Politikk for likestilling.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-16473","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\nH\u00f8ring NOU 2012:15 Politikk for likestilling - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ring NOU 2012:15 Politikk for likestilling - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets brev av 12. oktober 2012 om NOU 2012: 15 Politikk for likestilling.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"47 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/\",\"name\":\"H\u00f8ring NOU 2012:15 Politikk for likestilling - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ring NOU 2012:15 Politikk for likestilling\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ring NOU 2012:15 Politikk for likestilling - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ring NOU 2012:15 Politikk for likestilling - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets brev av 12. oktober 2012 om NOU 2012: 15 Politikk for likestilling.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"47 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/","name":"H\u00f8ring NOU 2012:15 Politikk for likestilling - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2012-horing-nou-201215-politikk-for-likestilling\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ring NOU 2012:15 Politikk for likestilling"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16473"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16473\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16473"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16473"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}