{"id":16478,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/","title":{"rendered":"14\/2322 H\u00f8ringsuttalelse – NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet, samfunnsvern"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8ringsuttalelse – NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet, samfunnsvern
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet ber Justisdepartementet om \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 foresl\u00e5 endringer i straffelovgivning som ikke er forenlig med de menneskerettslige forpliktelsene vi har p\u00e5tatt oss ved \u00e5 ratifisere CRPD.<\/span><\/p>\n<\/section>\n

\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 25. november 2014 fra Justisdepartementet, med utsatt h\u00f8ringsfrist til 15. april 2015.<\/span><\/p>\n

1. Innledning<\/h2>\n

Ombudet f\u00f8rer tilsyn med gjennomf\u00f8ringen av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 1 tredje ledd nr. 3.<\/p>\n

Ombudet \u00f8nsker i dette h\u00f8ringssvaret \u00e5 belyse enkelte av de menneskerettslige og diskrimineringsrettslige problemstillinger som tilregnelighetsutvalgets rapport reiser.<\/p>\n

Ombudet anbefaler Justisdepartementet \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 videref\u00f8re gjeldende utilregnelighetsregel basert p\u00e5 det medisinske prinsipp. Vi begrunner dette i det f\u00f8lgende.<\/p>\n

2. Folkerettslige forpliktelser \u2013 CRPD<\/span><\/h2>\n

Under punkt 6.10 p\u00e5 side 57-59, dr\u00f8fter utvalget hvilke krav Norges folkerettslige forpliktelser stiller til en utilregnelighetsregel. P\u00e5 side 59 andre spalte siste avsnitt konkluderer utvalget med at lovgiveren st\u00e5r fritt til \u00e5 avgj\u00f8re om gjeldende utilregnelighetslovgivning skal videref\u00f8res, eventuelt med presiserende endringer.<\/p>\n

Ombudet kan ikke se at forpliktelsene som f\u00f8lger av ratifikasjonen av CRPD er tilfredsstillende behandlet i utvalgets dr\u00f8ftelse. Det Ombudet mener m\u00e5 vurderes n\u00e6rmere i den videre lovprosessen, er s\u00e6rlig betydningen av CRPD artikkel 12, General Comment No. 1 til CRPD, samt CRPD-komiteens uttalelser n\u00e5r det gjelder utilregnelighetsregler i en rekke landrapporter.<\/p>\n

Utvalget henviser til den amerikanske konvensjonen mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne artikkel I nr. 2 bokstav b, Roma-vedtektene artikkel 31 nr. 1 bokstav a og FNs minimumsstandard for behandlingen av fanger som st\u00f8tte for sin forst\u00e5else av Norges folkerettslige forpliktelser. Det er utvalgets forst\u00e5else at rekkevidden av CRPD m\u00e5 fastsl\u00e5s i lys av disse forutg\u00e5ende rettighetserkl\u00e6ringer og konvensjoner. Utvalget nevner ikke at FNs Spesial rapport\u00f8r for tortur har foresl\u00e5tt endringer i ovennevnte minimumsstandardregler for \u00e5 bringe dem i tr\u00e5d med forpliktelsene som f\u00f8lger av CRPD (Se fotnote 1).<\/p>\n

Utvalget tar opp kritikken fra FNs H\u00f8ykommiss\u00e6r mot utilregnelighetsregler basert p\u00e5 det medisinske prinsipp, men sl\u00e5r fast at H\u00f8ykommiss\u00e6rens rettsforst\u00e5else har en svak forankring i konvensjonen og at denne tolkningen er uforenlig med \u00f8vrige folkerettslige reguleringer av utilregnelighet. Det konkluderes med at hverken CRPD eller H\u00f8ykommiss\u00e6rens rettsforst\u00e5else rokker ved de grunnleggende og tradisjonstunge oppfatninger og reguleringer av strafferettslig utilregnelighet.<\/p>\n

Ombudet mener at de forpliktelser Norge har p\u00e5tatt seg ved \u00e5 ratifisere CRPD, er relevant og m\u00e5 tillegges betydelig vekt ved utformingen av utilregnelighetsregler.<\/p>\n

Hva sier CRPD?<\/h2>\n

Respekt for autonomi er ett av grunnprinsippene i konvensjonen, jf. CRPD artikkel 3 bokstav a. I tr\u00e5d med dette p\u00e5legger CRPD artikkel 12 myndighetene \u00e5 anerkjenne den rettslige handleevnen til personer med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 lik linje med andre og p\u00e5 alle livets omr\u00e5der. CRPD artikkel 12 nr. 2 lyder:
\u00abPartene skal erkjenne at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne p\u00e5 lik linje med andre, p\u00e5 alle livets omr\u00e5der\u00bb.<\/p>\n

CRPD artikkel 14 anerkjenner retten til frihet og personlig sikkerhet, uavhengig av funksjonsevne. Artikkel 14 nr. 1 bokstav b lyder:<\/p>\n

\u00abPartene skal sikre at ethvert menneske med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 lik linje med andre:<\/p>\n

b) ikke ber\u00f8ves friheten p\u00e5 ulovlig eller vilk\u00e5rlig m\u00e5te, at enhver frihetsber\u00f8velse skjer p\u00e5 lovlig m\u00e5te, og at nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggj\u00f8re frihetsber\u00f8velse.\u00bb<\/p>\n

CRPD artikkel 14 nr. 2 beskytter personer med nedsatt funksjonsevne mot forskjellsbehandling i straffeprosessen:<\/p>\n

\u00abPartene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne som ber\u00f8ves sin frihet gjennom en hvilken som helst prosess, har krav p\u00e5 garantier p\u00e5 lik linje med andre i samsvar med internasjonale menneskerettighetsbestemmelser, og skal behandles i samsvar med m\u00e5lene og prinsippene i denne konvensjon, herunder ved gjennomf\u00f8ring av rimelig tilrettelegging.\u00bb<\/p>\n

I en uttalelse fra september 2014, har CRPD-komiteen oppsummert sin praksis under artikkel 14:<\/p>\n

\u201cThe committee has established that declarations of unfitness to stand trial and the detention of persons based on that declaration is contrary to article 14 of the convention since it deprives the person of his or her right to due process and safeguards that are applicable to every defendant\u201d (Se fotnote 2).<\/p>\n

CRPD er ratifisert av s\u00e5 mange som 153 stater og m\u00e5 anses \u00e5 gi uttrykk for den r\u00e5dende forst\u00e5elsen av rettslig handleevne for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette tilsier at ved utformingen av nytt lovverk som har betydning for autonomi og anerkjennelse av rettslig handleevne for personer med nedsatt funksjonsevne, m\u00e5 de f\u00f8ringer som f\u00f8lger av CRPD vektlegges i betydelig grad.<\/p>\n

Det er s\u00e6rlig viktig \u00e5 ta innover seg det paradigmeskiftet CRPD gir uttrykk for. CRPD representerer et skifte fra en medisinsk til en relasjonell forst\u00e5else av nedsatt funksjonsevne. Det m\u00e5 legges til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r mulighet til \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg av menneskerettighetene p\u00e5 lik linje med andre. Et vesentlig form\u00e5l med internasjonale menneskerettigheter er nettopp \u00e5 endre nasjonal praksis som er diskriminerende overfor s\u00e5rbare og utsatte grupper, ogs\u00e5 n\u00e5r denne er forankret i tradisjoner.<\/p>\n

CRPD-komiteen har avgitt en autoritativ tolkningserkl\u00e6ring i sin General Comment No. 1 (april 2014) som klargj\u00f8r hvordan artikkel 12 skal forst\u00e5s (Se fotnote 3). CRPD-komiteens myndighet til \u00e5 avgi tolkningserkl\u00e6ringer som skal anses som autoritative tolkninger av konvensjonen, er nedfelt i CRPD artikkel 36.<\/p>\n

H\u00f8yesterett har uttalt f\u00f8lgende om betydningen av General Comments fra FN-komiteer:<\/p>\n

\u00abI General Comment No. 14 (2013) \u00abon the right of the child to have his or her best interests taken as a primary consideration\u00bb [GC-2013-14-CRC], har FNs Barnekomit\u00e9 redegjort for regelens bakgrunn og funksjon, og foretatt en konsoliderende gjennomgang av en rekke tolkningssp\u00f8rsm\u00e5l. Det Barnekomiteen gir uttrykk for her, utgj\u00f8r etter mitt syn et naturlig utgangspunkt ved tolkningen av artikkel 3 nr. 1 – og dermed ogs\u00e5 ved tolkningen av Grunnloven \u00a7 104 andre ledd.\u00bb (Se fotnote 4).<\/p>\n

Det f\u00f8lger av presumsjonsprinsippet at selv om CRPD ikke er inkorporert s\u00e5 skal norsk rett presumeres \u00e5 v\u00e6re i samsvar med CRPD. Dette taler for at CRPD-komiteens General Comment No. 1 b\u00f8r dr\u00f8ftes og tillegges betydelig vekt i tolkningen av de forpliktelsene som CRPD p\u00e5legger norske myndigheter.<\/p>\n

Ombudet mener at det fremg\u00e5r tydelig av General Comment No. 1 at strafferettslig skyld hos personer med nedsatt funksjonsevne m\u00e5 avgj\u00f8res uavhengig av b\u00e5de diagnose og generelle vurderinger om nedsatt psykososial funksjonsevne:<\/p>\n

\u201c15. In most of the State party reports that the Committee has examined so far, the concepts of mental and legal capacity have been conflated so that where a person is considered to have impaired decision-making skills, often because of a cognitive or psychosocial disability, his or her legal capacity to make a particular decision is consequently removed. This is decided simply on the basis of the diagnosis of an impairment (status approach), or where a person makes a decision that is considered to have negative consequences (outcome approach), or where a person\u2019s decision-making skills are considered to be deficient (functional approach).
\u2026
In all of those approaches, a person\u2019s disability and\/or decisionmaking skills are taken as legitimate grounds for denying his or her legal capacity and lowering his or her status as a person before the law. Article 12 does not permit such discriminatory denial of legal capacity, but, rather, requires that support be provided in the exercise of legal capacity.\u201d<\/p>\n

Komiteens tolkning inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at valg av straffereaksjon m\u00e5 vurderes uavhengig av diagnose.<\/p>\n

Likhet for loven inneb\u00e6rer b\u00e5de det \u00e5 inneha rettigheter og plikter, og muligheten til \u00e5 ut\u00f8ve disse p\u00e5 lik linje med andre, jf. avsnitt 12 i General Comment No. 1:<\/p>\n

\u201cLegal capacity includes the capacity to be both a holder of rights and an actor under the law. Legal capacity to be a holder of rights entitles a person to full protection of his or her rights by the legal system.\u201d<\/p>\n

Videre inneb\u00e6rer likhet for loven at ingen kan fratas sin rettslige handleevne p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, hverken p\u00e5 grunn av diagnose, p\u00e5 grunn av mental kapasitet til \u00e5 foreta rasjonelle beslutninger, eller p\u00e5 grunn av at en foretar beslutninger med negative konsekvenser, jf. avsnitt 13 i General Comment No. 1:<\/p>\n

\u201cArticle 12 of the Convention on the Rights of Persons with Disabilities, however, makes it clear that \u201cunsoundedness of mind\u201d and other discriminatory labels are not legitimate reasons for the denial of legal capacity (both legal standing and legal agency). Under article 12 of the Convention, perceived or actual deficits in mental capacity must not be used as justification for denying legal capacity.\u201d (Se fotnote 5).<\/p>\n

De fleste stater har utilregnelighetsregler som ikke er basert p\u00e5 det medisinske prinsipp og som derfor er n\u00e6rmere kravene CRPD stiller enn det Norge har i dag. Likevel har CRPD-komiteen anbefalt Argentina (Se fotnote 6), Danmark (7), Costa Rica (8), Mexico (9), Belgia (10), S\u00f8r-Korea (11) , New Zealand (12) og Ecuador (13) \u00e5 gj\u00f8re endringer i eksisterende utilregnelighetslovgivning.<\/p>\n

Danmark har en utilregnelighetsregel som ligner p\u00e5 den norske. Da landrapporten til Danmark ble behandlet av CRPD-komiteen, kom komiteen med f\u00f8lgende kritikk og anbefalinger:<\/p>\n

34. The Committee is concerned at the distinction made by the State party between punishment and treatment, according to which persons considered \u201cunfit to stand trial\u201d on account of their impairment are not punished but are sentenced to treatment. Treatment is a social control sanction and should be replaced by formal criminal sanctions for offenders whose involvement in crime has been determined\u2026.<\/p>\n

35. The Committee recommends that the State party adopt a policy to initiate a structural review of the procedures used to sanction persons with disabilities when they commit criminal offences. The system should comply with the general safeguards and guarantees established for all persons accused of a crime in the criminal justice system, inter alia, the presumption of innocence, and the right to defence and to a fair trial (15).<\/p>\n

CRPD-komiteen har videre sl\u00e5tt fast at det belgiske system hvor en person kan bli erkl\u00e6rt strafferettslig uansvarlig og i stedet underkastes sikkerhetsregime hvis vedkommende antas \u00e5 v\u00e6re farlig, er i strid med konvensjonen:<\/p>\n

\u00abPersons with disabilities who have committed a crime should be tried under the ordinary criminal procedure, on an equal basis with others and with the same guarantees, although with specific procedural adjustments to ensure their equal participation in the criminal justice system.\u201d (16)<\/p>\n

Norske myndigheter vil m\u00f8te kritikk dersom Norge n\u00e5 velger \u00e5 videref\u00f8re det medisinske prinsipp, jf. ogs\u00e5 nedenfor om v\u00e5re bekymringer n\u00e5r det gjelder forslaget om styrket beviskrav for tilregnelighet.<\/p>\n

Det er ikke tilfredsstillende at utvalget ikke har g\u00e5tt inn p\u00e5 betydningen av General Comment No. 1 og CRPD-komiteens vurderinger i de refererte landrapporter.<\/p>\n

FNs H\u00f8ykommiss\u00e6r har uttalt at anerkjennelsen av rettslig handleevne for personer med nedsatt funksjonsevne krever at utilregnelighetsregler som er basert p\u00e5 diagnose m\u00e5 avskaffes (17). FNs H\u00f8ykommiss\u00e6r for menneskerettigheter har betydelig legitimitet n\u00e5r det gjelder forst\u00e5elsen av innholdet i FNs menneskerettskonvensjoner. Uttalelsen b\u00f8r derfor ikke uten videre avfeies slik utvalget har gjort.<\/p>\n

Utvalget skriver at i \u00abpsykologisk litteratur er H\u00f8ykommiss\u00e6rens uttalelse karakterisert som en \u00abunrealistic unworkable suggestion for law reform\u00bb. Utvalget henviser her til blogginnlegget til Charles O\u2019Mahony under tittelen \u2018Mental Illness and Criminal Responsibility\u2019 i bloggen \u2018Disability and Human Rights\u2019 (11. august 2011) (18). O\u2019Mahony skriver at \u00abTo my mind the replacement of the insanity defence with a disability defence runs counter to the rationale \u2013 for example \u2013 of Irish criminal law and as such is an unrealistic unworkable suggestion of law reform.\u201d<\/p>\n

Begrunnelsen for at O\u2019Mahony mener at H\u00f8ykommiss\u00e6rens uttalelse ikke har rettskildemessig tyngde, er at H\u00f8ykommiss\u00e6ren \u00abdid not provide any meaningful reasoning in reaching this interpretation of Article 12.\u00bb O\u2019Mahony skriver at han h\u00e5per at CRPD-komiteen kan klargj\u00f8re tolkningen av artikkel 12: \u00abIt is anticipated that the Committee will make a general comment that clarifies State Parties obligations in respect of Article 12.\u00bb Utvalgets henvisning til inlegget til O\u2019Mahony svekkes av at dette innlegget ikke tar innover seg de tolkningene av artikkel 12 som fremg\u00e5r av General Comment No. 1.<\/p>\n

Selv om juridisk teori har begrenset rettskildemessig vekt, er det verdt \u00e5 merke seg at flere forskere har tatt til orde for endringer i utilregnelighetsregler. Blant disse er Tina Minkowitz (19). Utvalget ser ikke ut til \u00e5 ha vurdert eksisterende forskning p\u00e5 omr\u00e5det p\u00e5 en balansert m\u00e5te.<\/p>\n

Det er Ombudets vurdering at det blir upresist og utilfredsstillende \u00e5 legge til grunn at CRPD-komiteens General Comment 1 og FNs H\u00f8ykommiss\u00e6r ikke rokker ved de tradisjonstunge oppfatningene om hvordan skyldsp\u00f8rsm\u00e5let skal reguleres for personer med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

P\u00e5 s. 85-87 gir utvalget sin begrunnelse for hvorfor personer med nedsatt funksjonsevne skal fritas fra straff. Utvalget viser til at det verken er rimelig eller rettferdig \u00e5 m\u00f8te alle lovbrytere med straff: \u201dEnkelte er nemlig s\u00e5 uforskyldt avvikende p\u00e5 det psykiske omr\u00e5det at gjengjeldelse ikke er p\u00e5 sin plass. I motsetning til den psykisk friske gj\u00f8r de seg ikke \u201dfortjent\u201d til den \u201danerkjennelse\u201d som f\u00f8lger med straffansvaret. Ved sitt avvik faller de strafferettslig sett utenfor samfunnet.\u201d Videre mener utvalget p\u00e5 s. 86 at \u201ddet er avgjort grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om straffetrusselen kan virke motiverende p\u00e5 personer som er sterkt psykisk avvikende. Og selv om trusselen om straff skulle virke handlingsdirigerende, er det h\u00f8yst usikkert om denne effekten oppn\u00e5s p\u00e5 samme m\u00e5te som overfor psykisk friske.\u201d<\/p>\n

Utvalget anbefaler en utilregnelighetsregel basert p\u00e5 det medisinske prinsipp. Med en regel basert p\u00e5 det medisinske prinsipp unng\u00e5r man i f\u00f8lge utvalget \u00e5 ta stilling til \u201dproblematiske og omstridte sp\u00f8rsm\u00e5l om bakgrunnen for menneskelige handlinger\u201d (s. 94).<\/p>\n

Det medisinske prinsipp, som er grunnlaget for gjeldende utilregnelighetsregel og som utvalget anbefaler \u00e5 videref\u00f8re, er det som er lengst unna prinsippene i konvensjonen.<\/p>\n

Ombudet mener at ved \u00e5 fastholde det medisinske prinsipp vil ikke utilregnelighetsregelen bare v\u00e6re uforenlig med paradigmeskiftet i CRPD, men ogs\u00e5 bidra til \u00e5 sementere negative fordommer om beslutningsevnen til personer med psykososiale funksjonsnedsettelser. Det er som nevnt ikke mulig \u00e5 bruke vitenskap til \u00e5 identifisere \u00e5rsak mellom funksjonsnedsettelse og handling. En videref\u00f8ring av utilregnelighetsregelen basert p\u00e5 det medisinske prinsipp er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 forene med norske myndigheters plikt til \u00e5 bekjempe fordommer og forutinntatte holdninger mot personer med nedsatt funksjonsevne, jf. CRPD artikkel 8.<\/p>\n

Utvalget forutsetter et valg mellom medisinske eller det blandede prinsipp. Ombudet mener at disse ikke er de eneste mulighetene. Det b\u00f8r foretas en dr\u00f8ftelse av mulighetene for \u00e5 avskaffe utilregnelighetsregelen. Gjerningspersoner med nedsatt funksjonsevne vil da kunne p\u00e5berope manglende forsett under den alminnelige regel om skyldevne samt andre straffrihetsgrunner, og ha mulighet til \u00e5 p\u00e5berope seg nedsatt funksjonsevne som grunnlag for nedsatt straff. Tidligere h\u00f8yesterettsdommer Ketil Lund har tatt til orde for en slik regel (20). Under en slik regel, er det ikke funksjonshemningen selv, men sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til det subjektive element (skyldevne) ved lovbruddet som blir avgj\u00f8rende. I mange tilfeller vil personer med psykososiale funksjonsnedsettelser ha handlet forsettlig ved at de har v\u00e6rt klar over at de begikk en straffbar handling. Ogs\u00e5 Tina Minkowitz argumenterer for at CRPD krever et skifte til en funksjonshemningsn\u00f8ytral forst\u00e5else av skyldevne i straffeprosessen (21).<\/p>\n

S\u00e6rlig om beviskrav og CRPD artikkel 12<\/h2>\n

Under punkt 10.4.2 dr\u00f8fter utvalget utformingen av beviskravet for tilregnelighet. Utvalget foretar en gjennomgang av Oslo tingretts dom i 22. juli-saken, samt blant annet Johs. Anden\u00e6s vurderinger av dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Utvalget slutter seg ikke til de vurderinger som i disse rettskildene er fremhevet som grunnlag for et senket beviskrav ved sp\u00f8rsm\u00e5l om tilregnelighet. CRPD artikkel 12 dr\u00f8ftes ikke. Dette er et av de vesentlige sp\u00f8rsm\u00e5lene hvor CRPDs artikkel 12 om presumsjon for rettslig handleevne er s\u00e6rlig relevant. Det er derfor en vesentlig svakhet at utvalget ikke har vurdert de forpliktelser som f\u00f8lger av artikkel 12 i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Ombudet kan ikke se annet enn at CRPD artikkel 12 krever en klar presumsjon for tilregnelighet – og at det vil v\u00e6re uforenelig med Norges forpliktelser etter CRPD \u00e5 legge til grunn et beviskrav som tilsier at en person skal anses utilregnelig med mindre tilregnelighet er bevist \u00abutover enhver rimelig tvil\u00bb.<\/p>\n

Om forslaget fra mindretallet om minimum soningstid i psykisk helsevern
Ombudet vil fremheve at mindretallets forslag om en minimumssoningstid i psykisk helsevern vil tilsi at reaksjonen overfor de som anses \u00e5 v\u00e6re utilregnelige og dermed fraskrives rettslig handleevne, vil ligne mer p\u00e5 straff og ikke behandling. Dette tilsier at disse f\u00e5r en form for dobbel ulempe \u2013 b\u00e5de at deres rettslige handleevne ikke anerkjennes og at de f\u00e5r en straffelignende reaksjon. Ombudet mener dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om usaklig forskjellsbehandling p\u00e5 grunnlag av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

Merknad om s\u00e6rreaksjoner<\/span><\/h2>\n

Ombudet mener at en tilpasset straffereaksjon er det som er best forenlig med CRPD.<\/p>\n

Ombudet viser til at i en uttalelse fra september 2014 oppsummerer CRPD-komiteen sin praksis under CRPD artikkel 14 slik:
1. The absolute prohibition of detention on the basis of disability. There are still practices in which state parties allow for the deprivation of liberty on the grounds of actual or perceived disability. In this regard the Committee has established that article 14 does not permit any exceptions whereby persons may be detained on the grounds of their actual or perceived disability. However, legislation of several states party, including mental health laws, still provide instances in which persons may be detained on the grounds of their actual or perceived disability, provided there are other reasons for their detention, including that they are dangerous to themselves or to others. This practice is incompatible with article 14 as interpreted by the jurisprudence of the CRPD committee.
2. Mental health laws that authorize detention of persons with disabilities based on the alleged danger of persons for themselves or for others. Through all the reviews of state party reports the Committee has established that it is contrary to article 14 to allow for the detention of persons with disabilities based on the perceived danger of persons to themselves or to others. The involuntary detention of persons with disabilities based on presumptions of risk or dangerousness tied to disability labels is contrary to the right to liberty. For example, it is wrong to detain someone just because they are diagnosed with paranoid schizophrenia (22).<\/p>\n

Ombudet ber om at CRPD-komiteens tolkning av forpliktelsene som f\u00f8lger av CRPD artikkel 14 dr\u00f8ftes og tillegges betydelig vekt i det videre lovarbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n

Oppsummering<\/h2>\n

Ombudet ber Justisdepartementet om \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 foresl\u00e5 endringer i straffelovgivning som ikke er forenlig med de menneskerettslige forpliktelsene vi har p\u00e5tatt oss ved \u00e5 ratifisere CRPD. Ombudet ber om at departementet i tr\u00e5d med utredningsinstruksen vektlegger CRPD inn i de aktuelle konkrete dr\u00f8ftelsene som sp\u00f8rsm\u00e5l om tilregnelighet og skyldevne reiser.<\/p>\n

Ombudet ber Justisdepartementet om \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 videref\u00f8re gjeldende utilregnelighetsregel basert p\u00e5 det medisinske prinsipp. Ombudet ber ogs\u00e5 om at det ikke innf\u00f8res regler som legger til grunn et senket beviskrav for tilregnelighet og heller ikke regler som \u00e5pner for en minimumssoningstid i psykisk helsevern.<\/p>\n

\n

Noter<\/h2>\n
    \n
  1. Juan E Mendez, Report of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment, UN Doc A\/68\/295 <\/span>(9. August 2013). <\/li>\n
  2. Committee on the Rights of Persons with Disabilities, Statement on Article 14<\/span> of the Convention on the Rights of Persons with Disabilities (September 2014)<\/li>\n
  3. \nGeneral Comment No. 1<\/span> Article 12 Equal recognition before the law, CRPD\/C\/GC\/1 (11. April 2014) <\/li>\n
  4. Rt. 2015 s. 93 premiss 64, se ogs\u00e5 Rt. 2008 s. 1764 premiss 81 der H\u00f8yesterett uttaler: \u00abP\u00e5 bakgrunn av det jeg her har gjennomg\u00e5tt av forarbeidene til menneskerettsloven, finner jeg det klart at en konvensjonstolking foretatt av FNs menneskerettskomit\u00e9 m\u00e5 ha betydelig vekt som rettskilde.\u00bb <\/li>\n
  5. CRPD\/C\/GC\/1 avsnitt 15 <\/li>\n
  6. CRPD\/C\/ARG\/CO\/1 avsnitt 23-24<\/span><\/li>\n
  7. CRPD\/C\/DNK\/CO\/1 avsnitt 34- 35 <\/span>\n<\/li>\n
  8. CRPD\/C\/CRI\/CO\/1 avsnitt 27-28 <\/span><\/li>\n
  9. CRPD\/C\/MEX\/CO\/1 avsnitt 27-28 <\/span><\/li>\n
  10. CRPD\/C\/BEL\/CO\/1 avsnitt 28 <\/span><\/li>\n
  11. CRPD\/C\/KOR\/CO\/1 avsnitt 28 <\/span>\n<\/li>\n
  12. CRPD\/C\/NZL\/CO\/1 avsnitt 33 \u2013 34 <\/span>\n<\/li>\n
  13. CRPD\/C\/ECU\/CO\/1 avsnitt 28-29 <\/span><\/li>\n
  14. Straffeloven \u00a7 16, LBK nr 871 av 04\/07\/2014, se ogs\u00e5 utvalgets vurdering av det danske systemet i NOU 2014:10 pkt. 7.2<\/li>\n
  15. \nCRPD\/C\/DNK\/CO\/1 avsnitt 34- 35<\/span> <\/li>\n
  16. CRPD\/C\/BEL\/CO\/1 avsnitt 28 <\/span><\/li>\n
  17. Human Rights Council, tenth session. A\/HCR\/10\/48, 26 January 2009. Thematic Study by the Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights <\/span>on enhancing awareness and understanding of the Convention on the Rights of Persons with Disabilities. Advance edited version<\/li>\n
  18. http:\/\/disabilityandhumanrights.com\/2011\/08\/11\/mental-illness-and-criminal-responsibility\/ <\/span><\/li>\n
  19. Tina Minkowitz, Rethinking criminal responsibility from a critical disability perspective: The abolition of insanity\/incapacity acquittals and unfitness to plead, and beyond. Griffith Law Review (2014) 23 (3).<\/li>\n
  20. Ketil Lund, Strafferettslig diskriminering \u2013 s\u00e6rlovgivningen rundt utilregnelighet m\u00e5 avvikles, ogs\u00e5 innenfor strafferetten, Klassekampen 4. januar 2012<\/li>\n
  21. Minkowitz (2014) <\/li>\n
  22. Committee on the Rights of Persons with Disabilities, Statement on Article 14<\/span> of the Convention on the Rights of Persons with Disabilities (September 2014)<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet ber Justisdepartementet om \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 foresl\u00e5 endringer i straffelovgivning som ikke er forenlig med de menneskerettslige forpliktelsene vi har p\u00e5tatt oss ved \u00e5 ratifisere CRPD.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-16478","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/2322 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet, samfunnsvern - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/2322 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet, samfunnsvern - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet ber Justisdepartementet om \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 foresl\u00e5 endringer i straffelovgivning som ikke er forenlig med de menneskerettslige forpliktelsene vi har p\u00e5tatt oss ved \u00e5 ratifisere CRPD.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/\",\"name\":\"14\/2322 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet, samfunnsvern - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/2322 H\u00f8ringsuttalelse – NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet, samfunnsvern\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/2322 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet, samfunnsvern - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/2322 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet, samfunnsvern - Arkiv","og_description":"Ombudet ber Justisdepartementet om \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 foresl\u00e5 endringer i straffelovgivning som ikke er forenlig med de menneskerettslige forpliktelsene vi har p\u00e5tatt oss ved \u00e5 ratifisere CRPD.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/","name":"14\/2322 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet, samfunnsvern - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142322-horingsuttalelse-nou-2014-10-skyldevne-sakkyndighet-samfunnsvern\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/2322 H\u00f8ringsuttalelse – NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet, samfunnsvern"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16478"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16478\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16478"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16478"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}