{"id":16479,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/","title":{"rendered":"15\/576 H\u00f8ringssvar – NOU 2015:2 \u00c5 h\u00f8re til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/576 H\u00f8ringssvar – NOU 2015:2 \u00c5 h\u00f8re til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Les Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar her.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Innledning<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) viser til
h\u00f8ringsbrev av 19. mars om NOU 2015:2 \u00c5 h\u00f8re til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8.<\/p>\n

Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering, p\u00e5
grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion mv, alder, seksuell orientering mv, og nedsatt funksjonsevne. Ombudet h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

Ombudet f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer
med de forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon,
FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

Ombudet vil benytte anledningen til \u00e5 p\u00e5peke at tilsvarende forslag som presenteres i NOU 2015, har v\u00e6rt anbefalt av tidligere utvalg som har omtalt trakassering og diskriminering mm (se fotnote 1). Ombudet vil ogs\u00e5 vise til v\u00e5r rapport om hatytringer og hatkriminalitet (2). Tiltakene som foresl\u00e5s i v\u00e5r rapport, omfatter blant annet tiltak for \u00e5 forebygge digital mobbing, s\u00e5 disse forslagene blir ikke n\u00e6rmere kommentert i ombudets h\u00f8ringssvar. Ombudet ber departementet se p\u00e5 forslagene til tiltak i NOU 2015: 2, i lys av anbefalinger gitt i tidligere relevante rapporter og offentlige utredninger.<\/p>\n

Ombudets konklusjon<\/h2>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets menneskerettslige tiln\u00e6rming til problematikken, og at mobbing, trakassering og diskriminering sees i lys av diskrimineringsgrunnlagene. Ombudet mener at utvalgets gjennomgang av manglende innsats i arbeidet mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering er i overensstemmelse med ombudets erfaringer p\u00e5 diskrimineringsgrunnlagene i v\u00e5rt mandat.<\/p>\n

Samtidig er ombudet bekymret for at det gjennomg\u00e5ende settes mindre fokus p\u00e5 barn og unge med nedsatt funksjonsevne enn p\u00e5 andre diskrimineringsgrunnlag som kj\u00f8nn, etnisitet seksuell orientering mv.
Ombudet ber departementet gjennomf\u00f8re en systematisk gjennomgang av anbefalte tiltak i relevante offentlige utredninger og rapporter utgitt av andre sentrale akt\u00f8rer. Det b\u00f8r opprettes helhetlige programmer basert p\u00e5 eksisterende kunnskap om temaene krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.<\/p>\n

Under f\u00f8lger ombudets kommentarer til noen utvalgte temaer.<\/p>\n

1. Manglende regelverkskompetanse og regelverksetterlevelse hos skoleeiere og skoleledere<\/h2>\n

Ombudet mener det er viktig at utvalget har valgt \u00e5 peke p\u00e5 regelverksetterlevelse som en hovedutfordring i arbeidet mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen. Ombudet har tidligere gitt uttrykk for bekymring for at elevgrupper ikke f\u00e5r innfridd sine rettigheter etter oppl\u00e6ringsloven, blant annet som f\u00f8lge av svak regelverkskompetanse og regelverksetterf\u00f8lgelse blant skoleeiere og skoleledere (3).<\/p>\n

Manglende regelverksetterf\u00f8lgelse kan b\u00e5de for\u00e5rsakes av og resultere i mangelfull kunnskap om trakassering og diskriminering mm. blant sentrale akt\u00f8rer, mangelfull kunnskap om menneskerettigheter blant unge og ansatte i skolen, behov for en styrking av lavterskeltilbud til unge som er utsatt for krenkelser (deriblant skolehelsetjenesten), og manglende ressurser blant relevante akt\u00f8rer i frivillig sektor (4).<\/p>\n

Manglende regelverksetterf\u00f8lgelse kan v\u00e6re brudd p\u00e5 offentlige myndigheters aktivitetsplikt til \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering. Ombudet st\u00f8tter derfor utvalgets forslag til en tydeliggj\u00f8ring av oppl\u00e6ringsloven kapittel 9a, og mener at det kan v\u00e6re et av flere nyttige grep for \u00e5 ivareta elevers rettigheter. Ombudet mener konkretisering i lovtekst kan fungere som et godt redskap i tilfeller der plikter i liten grad etterleves av pliktsubjektene. Likestillingsutvalget p\u00e5pekte noe tilsvarende i sin rapport der de viser til at den upresise formuleringen av aktivitetsplikten i diskrimineringslovverket, skaper usikkerhet hos pliktsubjektene med hensyn til hva som kreves for \u00e5 ivareta plikten (5-6).<\/p>\n

2. Grunnleggende \u00e5rsaker til diskriminering og trakassering<\/h2>\n

Utvalget anbefaler at normkritikk innarbeides i relevante l\u00e6replaner for fag, og at det utvikles undervisningsopplegg om normkritikk for elever (s. 163). Ombudet ser verdien av et slikt perspektiv, og har ved ulike anledninger anbefalt at forebyggende arbeid har et klarere fokus p\u00e5 de grunnleggende \u00e5rsakene til krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Blant annet i rapporter til FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 og FNs kvinnekomit\u00e9 uttrykker ombudet bekymring for omfanget av negative stereotypier basert p\u00e5 kj\u00f8nn og etnisitet mm, kombinert med manglende handlekraft fra myndighetenes side (7-8-9).<\/p>\n

Videre p\u00e5peker ombudet i rapporten om hatytringer og hatkriminalitet, at negative stereotypier og fordommer m\u00e5 sees som en grunnleggende \u00e5rsak til fenomenet (10). Unge er en s\u00e6rlig utsatt gruppe, og sosiale medier er en utsatt arena. Ombudet \u00f8nsker derfor, p\u00e5 lik linje med utvalget, en styrket innsats i skolen, med vekt p\u00e5 menneskerettighetsprinsipper om likeverd og ikke-diskriminering, i tillegg til en styrking av elevenes digitale kompetanse.<\/p>\n

Ombudet vil i den anledning vise til anbefalinger fra FNs kvinnekomit\u00e9 om \u00e5 bruke utdanningssystemet til \u00e5 fremme en positiv og ikke-stereotyp fremstilling av kvinner, og til FNs rasediskrimineringskomit\u00e9s anbefaling om \u00e5 sikre at undervisning i skolen bidrar til \u00e5 motarbeid stereotypier knyttet til etnisitet m.m.(11-12).<\/p>\n

Siden stereotype oppfatninger er relasjonelle og gruppebaserte vil en slik tiln\u00e6rming ogs\u00e5 bidra til \u00e5 synliggj\u00f8re grupper i samfunnet med (relativt) stor grad av definisjonsmakt med utgangspunkt i biologiske og sosiale kjennetegn som kj\u00f8nn, klasse, etnisk tilh\u00f8righet og funksjonsevne. P\u00e5 den m\u00e5ten gir undervisning om r\u00e5dende stereotypier om grupper i samfunnet en god inngang inn til et normkritisk forebyggende arbeid i skolen.<\/p>\n

3. S\u00e6rskilte diskrimineringsgrunnlag<\/h2>\n

Utvalget dr\u00f8fter barns rettigheter etter barnekonvensjonen. Ombudet vil tilf\u00f8ye at personer vernet av diskrimineringsgrunnlagene skissert i rapporten, i tillegg har rett til en skolehverdag og et privatliv fritt for diskriminering, trakassering og krenkelser under sine respektive konvensjoner (13).<\/p>\n

Selv om vi har begrenset kunnskap om hvordan krenkelser, trakassering og diskriminering rammer ulike grupper i samfunnet p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, vet vi nok til \u00e5 kunne sl\u00e5 fast at ulike grupper rammes ulikt. Ombudet \u00f8nsker derfor \u00e5 understreke viktigheten av utvalgets forslag om at arbeid mot krenkelser sees i sammenheng med diskrimineringsgrunnlagene.<\/p>\n

I skole\u00e5ret 2013-14 gjennomf\u00f8rte ombudet et EU-finansiert prosjekt for en likeverdig skole. Vi holdt kurs for skoleansatte og workshops for elever p\u00e5 \u00e5ttende trinn. P\u00e5 bakgrunn av v\u00e5re m\u00f8ter med l\u00e6rere og elever, klagesaker til ombudet og v\u00e5r generelle kunnskap om diskrimineringsutfordringer i skolen, pekte vi ut tre utfordringer i grunnskolen som s\u00e6rlig rammer elever som h\u00f8rer inn under de ulike diskrimineringsgrunnlagene:<\/p>\n

    \n
  1. Et utrygt skolemilj\u00f8<\/li>\n
  2. Gruppetenkning og usaklig forskjellsbehandling<\/li>\n
  3. Manglende tilrettelegging og tilpasning for ulike behov<\/li>\n<\/ol>\n

    Opplevelser som kom frem i samtale med elever var blant annet at l\u00e6rere usaklig forskjellsbehandler enkeltelever eller grupper av elever, blant annet basert p\u00e5 kj\u00f8nn, og noen elever f\u00e5r ikke den tilretteleggingen og tilpasningen de trenger for \u00e5 ha en likeverdig skolehverdag.<\/p>\n

    Ombudet \u00f8nsker \u00e5 kommentere kort utvalgets gjennomgang av de ulike diskrimineringsgrunnlagene.<\/p>\n

    3.1 Kj\u00f8nn<\/h2>\n

    Utvalget viser til at seksuell trakassering er sv\u00e6rt utbredt, og at den rammer b\u00e5de gutter og jenter. De groveste formene for seksuell trakassering rammer s\u00e6rlig jenter (14). Ombudet er enig med utvalget i at det er n\u00f8dvendig med s\u00e6rskilte tiltak for \u00e5 forebygge seksuell trakassering (s. 160). Selv om det alltid vil v\u00e6re n\u00f8dvending mer ytterligere og oppdatert kunnskap p\u00e5 temaet seksuell trakassering, mener ombudet mener vi per i dag har tilstrekkelig kunnskap om treffsikre tiltak.<\/p>\n

    Ombudet vil i den sammenheng beklage at myndighetene s\u00e5 langt ikke har prioritert \u00e5 opprette et nasjonalt program mot seksuell trakassering, som foresl\u00e5tt av likestillingsutvalget, og ber om at dette forslaget vurderes p\u00e5 nytt av regjeringen (15). I tillegg mener ombudet at b\u00e5de tiltak og forskning p\u00e5 seksuell trakassering b\u00f8r gjennomf\u00f8res sammen med s\u00e6rskilte tiltak og \u00f8kt kunnskap om r\u00e5dende kj\u00f8nnsstereotypier. En europeisk unders\u00f8kelse fra 2013 viser at kj\u00f8nnsstereotypier fungerer som barrierer mot kj\u00f8nnslikestilling (16). Sosiale normer og stereotypier om kj\u00f8nn er en av de grunnleggende \u00e5rsakene til kj\u00f8nnsbasert vold.<\/p>\n

    Selv om det er n\u00f8dvendig med s\u00e6rskilte tiltak knyttet til seksuell trakassering, skal likestillingsperspektiver gjennomsyre alt forebyggende arbeid. Derfor m\u00e5 lokale mobbeprogrammer sikre at kj\u00f8nnsbasert vold alltid er en integrert del av problemforst\u00e5else, kunnskapsinnhenting og tiltak.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter ogs\u00e5 utvalgets forslag om at frivillige organisasjoner m\u00e5 sikres driftsvilk\u00e5r slik at de kan arbeide mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering som et supplement til den offentlige innsatsen (s. 165).<\/p>\n

    Ombudet har tidligere anbefalt at myndighetenes arbeid med \u00e5 forebygge vold i n\u00e6re relasjoner, b\u00f8r inkludere \u00f8kt st\u00f8tte til programmer i skolen av den typen Sex og Politikk driver (17). Som dr\u00f8ftet over, b\u00f8r undervisningsmateriale om trakassering, krenkelser og diskriminering ogs\u00e5 omfatte kunnskap og oppgaver om r\u00e5dende kj\u00f8nnsstereotypier, og om mulige sammenhenger mellom kj\u00f8nnsstereotypier og seksuell trakassering. Blant annet er det viktig at et undervisningsprogram tar opp seksualisering av jenter og unge kvinner i popul\u00e6rkulturen med vekt p\u00e5 musikkvideoer, film, pornografi, spill o.l. tilpasset grunnskolen og videreg\u00e5ende skole.<\/p>\n

    3.2 Etnisitet<\/h2>\n

    Avgrensede unders\u00f8kelser viser at unge innvandrere, seksuelle minoriteter og barn med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for vold og trakassering enn unge som tilh\u00f8rer majoritetsbefolkningen. Med utgangspunkt i denne situasjonsbeskrivelsen, konkluderer forskerne at vi trenger mer kunnskap om mulige sammenhenger mellom sosial status og risikoen for \u00e5 bli utsatt for krenkelser (18).<\/p>\n

    Gjennom ombudets skoleprosjekt og andre unders\u00f8kelser vet vi at elever erfarer etnisk diskriminering s0m ulike former for trakassering\/mobbing\/sosial isolasjon (19). I ombudets prosjekt beskrev elever trakassering p\u00e5 grunn av etnisitet med kommentarer som neger, j\u00e6vla utlending ol, og p\u00e5 grunn av religion. S\u00e6rlig elever med muslimsk og j\u00f8disk er utsatt for trakassering p\u00e5 grunn av religion.<\/p>\n

    Videre rapporterte noen elever om manglende tilrettelegging p\u00e5 grunn av religion og livssyn (f eks kantinemat, elever som nektes \u00e5 g\u00e5 med hijab p\u00e5 skolen, adventsstunder der elever med annen religion eller livssyn f\u00e5r alternativ undervisning som ikke er likeverdig, manglende tilrettelegging for elever med svake norskkunnskaper).<\/p>\n

    Noen elever opplevde ogs\u00e5 at skolen brukte norsk til foreldre som ikke behersker norsk, og hos noen en direkte mostand mot \u00e5 bruke tolk fordi \u00abde har jo bodd her s\u00e5 lenge\u00bb.<\/p>\n

    Utfordringene som kommer frem i ombudets skoleprosjekt og de problemstillingene som tas opp i utvalgets rapport, har alle v\u00e6rt beh\u00f8rig beskrevet av flere utvalg. S\u00e6rlig \u00d8stberg-utvalget ga en grundig og utfyllende gjennomgang av situasjonen for minoritetselever i det norske utdanningssystemet (20). \u00d8stberg-utvalget definerte dagens skole preget av flerkulturalitet og flerspr\u00e5klighet som en (uutnyttet) ressurs, og anbefalte en rekke tiltak for \u00e5 sikre reelle like muligheter for alle elever (rettighetsrealisering) (21).<\/p>\n

    Ombudet ser behovet for mer kartlegging av minoriteters erfaringer med krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Samtidig viser referansene gitt ovenfor at vi har mer enn nok kunnskap om utfordringer knyttet til etnisitet og skole til \u00e5 handle. Problemet, slik ombudet ser det, er i like stor grad at eksisterende kunnskap ikke omsettes i politisk vilje til \u00e5 gjennomf\u00f8re treffsikre og langsiktige tiltak.<\/p>\n

    3.3 Seksuell orientering m.m.<\/h2>\n

    Ombudet mener utvalget gir en god dr\u00f8fting av krenkelser og diskriminering p\u00e5 bakgrunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk.<\/p>\n

    Utvalget dr\u00f8fter imidlertid i liten grad hvorfor diskriminering oppst\u00e5r, hvem det er som utf\u00f8rer diskrimineringen og hvilke strukturer som er med p\u00e5 \u00e5 opprettholde en diskriminerende praksis. Dr\u00f8ftelsen gjelder videre i stor grad lesbiske, homofile og bifile, og i liten grad transpersoner og transseksuelle. Etter hva vi kan forst\u00e5 dr\u00f8ftes ikke intersex i rapporten. Dette b\u00f8r inng\u00e5 i regjeringens videre arbeid med utredningen.<\/p>\n

    Det er positivt at utvalget foresl\u00e5r \u00e5 prioritere m\u00e5lrettede tiltak rettet mot krenkelser og diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene.
    Utvalget kommer imidlertid ikke med konkrete tiltak n\u00e5r det gjelder \u00e5 forebygge diskriminering av LHBTI-elever. Utvalget sl\u00e5r selv fast p\u00e5 s.161 at det er f\u00e5 tiltak som er rettet mot krenkelser og diskriminering av LHBT-elever og nevner i denne sammenheng Rosa kompetanse som et av f\u00e5 gode tiltak. Vi er enig med utvalget i at \u00ab\u2026departementet b\u00f8r se n\u00e6rmere p\u00e5 en ordning for \u00e5 gi statsst\u00f8tte over flere \u00e5r til organisasjoner som kan bidra til kompetanseheving om \u00e5 forebygge trakassering\u00bb (s. 165). Dette vil sikre systematisk arbeid og langsiktighet. Uten forutsigbare rammer risikerer man \u00e5 miste oppbygd kompetanse.<\/p>\n

    Ombudet mener at oppl\u00e6ringen som gis gjennom Rosa kompetanse b\u00f8r tilbys alle skolene i landet. Samtidig er styrking av kompetanse hos l\u00e6rere et offentlig ansvar, selv om interesseorganisasjoner kan v\u00e6re betydelige bidragsytere. Interesseorganisasjoner skal supplere og ikke erstatte det offentlige arbeidet.<\/p>\n

    Vi vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 at utvalget ikke dr\u00f8fter hvordan l\u00e6rere med LHBT-bakgrunn kan brukes aktivt i antidiskrimineringsarbeidet. L\u00e6rere med LHBT-bakgrunn vil kunne v\u00e6re et viktig bidrag i \u00e5 endre den heteronormative kulturen som r\u00e5der i skolen. Det normkritiske perspektivet som utvalget selv peker p\u00e5 er viktig m\u00e5 ikke bare bli en teoretisk \u00f8velse. Det m\u00e5 derfor legges til rette for at b\u00e5de elever og l\u00e6rere som er lesbiske, homofile, bifile og\/eller transpersoner kan v\u00e6re \u00e5pne i skolehverdagen.<\/p>\n

    3.4 Barn og unge med nedsatt funksjonsevne<\/h2>\n

    LDO vil p\u00e5peke at utvalget kan synes \u00e5 vise noe lav bevissthet om nedsatt funksjonsevne som en kilde til mobbing og trakassering. Utvalget viser til at voksne p\u00e5 skolen i st\u00f8rre grad vil bidra til \u00e5 beskytte elever med nedsatt funksjonsevne som utsettes for mobbing, enn andre minoritetsgrupper. Utvalget skriver s. 106: \u00abP\u00e5 mange m\u00e5ter er det ikke utenkelig at det \u00e5 ha en syns- eller h\u00f8rselshemming er en beskyttelsesfaktor mot direkte eller \u00e5pen mobbing, for eksempel fordi voksenpersoner p\u00e5 skolen er tydelige p\u00e5 at ingen p\u00e5 skolen skal mobbes p\u00e5 grunn av funksjonsnedsettelser.\u00bb LDO mener samtidig at det m\u00e5 tas h\u00f8yde for at l\u00e6rere og andre ansatte vil kunne ha implisitte negative holdninger ogs\u00e5 til den annerledesheten ulike former for nedsatt funksjonsevne inneb\u00e6rer.<\/p>\n

    I Kapittel 7 foretar utvalget en dr\u00f8fting av \u00e5rsaker til hvorfor enkelte grupper er s\u00e6rlig utsatt for krenkelser og trakassering. Utvalget viser til forskning som knytter utsattheten til fellesskapets forestillinger om normalitet og avvik. LDO mener at denne tiln\u00e6rmingen er fruktbar p\u00e5 de fleste diskrimineringsgrunnlagene, men savner ogs\u00e5 her at nedsatt funksjonsevne i st\u00f8rre grad inkluderes som en form for annerledeshet og avvik som kilde til krenkelser og trakassering fra jevnaldrende, l\u00e6rere og andre voksne. Vi vil her vise til nyere internasjonal teoriutvikling og forskning p\u00e5 fenomenet \u00abdisablism\u00bb. Begrepet er \u00e5 forst\u00e5 som en parallell til begrepene racism og sexism, og benyttes blant annet for \u00e5 beskrive hvordan diskriminering, undertrykking og trakassering oppst\u00e5r fordi funksjonshemmede betraktes som mindreverdige i forhold til andre.<\/p>\n

    I utredningen vises det til at mobbing, trakassering og diskriminering av barn og unge med nedsatt funksjonsevne et omr\u00e5de hvor det foreligger lite kunnskap i Norge. LDO vil ogs\u00e5 her vise til at det internasjonalt er gjennomf\u00f8rt flere studier p\u00e5 dette temaet, og anbefaler at man i oppf\u00f8lgingen av utredningen benytter seg av kunnskap fra andre land (22).<\/p>\n

    En kartlegging foretatt av britiske \u00abEquality and human Rights Commission\u00bb fra 2010, viste for eksempel at \u00e5tte av ti elever med utviklingshemming oppga \u00e5 ha blitt mobbet i skoletiden, og over 8o prosent av barn med moderat eller alvorlig stamming rapporterte det samme (23).<\/p>\n

    LDO st\u00f8tter utvalgets vurdering av behovet for \u00e5 styrke kunnskapsgrunnlaget om mobbing og trakassering av s\u00e6rlig utsatte grupper. Siden det er p\u00e5vist s\u00e6rlige kunnskapshull p\u00e5 omr\u00e5det nedsatt funksjonsevne, mener ombudet det er behov for en m\u00e5lrettet forskningsinnsats knyttet til denne gruppen. N\u00e5r det gjelder hvilke instanser som skal gjennomf\u00f8re dette, kan ikke LDO se at det er noen god begrunnelse for \u00e5 skille ut barn og unge med nedsatt funksjonsevne som en egen gruppe som Statped skal benytte FOU-midler til \u00e5 fremskaffe kunnskap om. Ombudet st\u00f8tter derfor ikke forslaget om dette i kapittel 13 s. 162.<\/p>\n

    LDO mener nedsatt funksjonsevne i stedet m\u00e5 behandles ut fra et tydelig likestillings- og diskrimineringsperspektiv, og inkluderes i den generelle satsningen p\u00e5 utlysning av forskningsprosjekter om krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i regi av Norges Forskningsr\u00e5d slik utvalget foresl\u00e5r.<\/p>\n

    4. Styrket h\u00e5ndheving av brudd p\u00e5 kapittel 9a<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 opprette et lavterskeltilbud gjennom en klageordning i to instanser.<\/p>\n

    4.1 Behovet for en klageordning<\/h2>\n

    Med en individuell klageordning f\u00e5r retten til et godt psykososialt skolemilj\u00f8 konkret betydning i den enkelte elevs liv. At det finnes gode systemer, rutiner og praksiser betyr likevel ikke at brudd p\u00e5 oppl\u00e6ringsloven ikke kan skje i enkeltsaker. En klageordning har opplagt en verdi i seg selv, herunder at det vil bidra til \u00e5 oppfylle Norges forpliktelser etter Barnekonvensjonen, men i tillegg bidrar dette til \u00e5 gi legitimitet til systemet.<\/p>\n

    Individuelle forhold er dessuten ikke alltid s\u00e5 unike \u2013 flere kan v\u00e6re i samme situasjon. Resultater i en enkeltsak kan derfor f\u00e5 betydning for andre i tilsvarende situasjon ved at det ofte blir f\u00f8rende for praksis i den enkelte virksomhet. I tillegg kan Barneombudet bruke resultatene ogs\u00e5 i sin veiledning i andre saker.<\/p>\n

    Det generelle vernet blir utviklet ikke bare gjennom store unders\u00f8kelser og utredninger, men ogs\u00e5 gjennom enkeltsaker. Kontakt med enkeltpersoner og enkeltsaker gj\u00f8r at tilsynsorganene m\u00e5 l\u00f8fte blikket fra skrivebordet. Dette bidrar til \u00e5 utvikle problemforst\u00e5elsen hos de som h\u00e5ndhever lovene og f\u00f8rer tilsyn med konvensjonsforpliktelser, slik Barneombudet gj\u00f8r med Barnekonvensjonen. Dette f\u00e5r igjen betydning for rapporter p\u00e5 status i Norge p\u00e5 ulike omr\u00e5der, men ogs\u00e5 p\u00e5 utforming av utredninger, unders\u00f8kelser og tiltak.<\/p>\n

    For at ordningen skal oppfylle sitt form\u00e5l og bli brukt i aktuelle saker er det viktig at det settes av tilstrekkelige ressurser, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder p\u00e5driverarbeid, veiledning og h\u00e5ndheving.<\/p>\n

    4.2 Forholdet til Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda<\/h2>\n

    Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 9a-3 gir vern mot \u00abkrenkjande \u00e5tferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme\u00bb. En klageordning som omfatter brudd p\u00e5 denne bestemmelsen vil dermed delvis ha overlappende mandat med Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. LDO ser at det i praksis kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille mellom de ulike formene for krenkelser som omfattes av \u00a7 9a-3, og at det derfor kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 behandle saker om brudd p\u00e5 denne bestemmelsen i samme organ. Samtidig vil ombudet p\u00e5peke at forholdet til Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda b\u00f8r avklares i forbindelse med endringene i oppl\u00e6ringsloven, herunder dersom samme forhold p\u00e5klages innen begge systemer.<\/p>\n

    4.3 Mindre\u00e5riges klagerett<\/h2>\n

    Ombudet kan ikke se at utvalget har dr\u00f8ftet hvorvidt mindre\u00e5rige elever skal kunne fremme klage uten samtykke fra verge. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har tolket diskrimineringsombudsloven slik at mindre\u00e5rige ikke har rett til \u00e5 fremme klager om diskriminering uten samtykke fra verge, se nemndas sak 22\/2012.<\/p>\n

    Ombudet mente p\u00e5 sin side at i mangel av klar lovhjemmel talte de beste grunner for at mindre\u00e5rige burde kunne gis selvstendig klageadgang. Diskrimineringsvernet gjelder for alle, uavhengig av alder. Det er dessuten ikke alle foreldre og verger som \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 i partsposisjon overfor myndighetene. Den enkelte elevs rettsvern kan dermed i noen tilfeller bli illusorisk. Samtidig kan en slik klagerett uten samtykke v\u00e6re problematisk i noen henseender. Vi anbefaler derfor at sp\u00f8rsm\u00e5let om mindre\u00e5riges klagerett utredes n\u00e6rmere.<\/p>\n

    Avsluttende kommentarer<\/h2>\n

    Ombudet ber departementet gjennomf\u00f8re en systematisk gjennomgang av anbefalte tiltak i relevante offentlige utredninger og rapporter utgitt av andre sentrale akt\u00f8rer. Dette vil gi en n\u00f8dvendig oversikt over hvilke tiltak som utpeker seg som s\u00e6rlig prek\u00e6re og relevante i arbeidet for \u00e5 sikre reelle like rettigheter og muligheter for barn og unge. Konkret b\u00f8r det sees spesielt p\u00e5 tiltak som vil bidra til \u00e5 forebygge og bekjempe krenkelser, trakassering og diskriminering av unge og mellom barn og unge.<\/p>\n

    Ombudet anbefaler myndighetene, p\u00e5 bakgrunn av den kunnskapen som finnes i dag, \u00e5 opprette langsiktige og helhetlige programmer mot ulike former for krenkelser, etter mal fra likestillingsutvalgets forslag til program mot seksuell trakassering.<\/p>\n

    \n

    Noter:<\/h2>\n
      \n
    1. Se blant annet NOU 2010:7 Mangfold og mestring, NOU 2011:14 Bedre integrering, NOU 2011:18 Struktur for likestilling, NOU 2012:15 Politikk for likestilling.<\/li>\n
    2. http:\/\/www.ldo.no\/nyheiter-og-fag\/brosjyrar-og-publikasjonar\/rapporter\/<\/span><\/li>\n
    3. For mer om ombudets uttalelser om temaet, se http:\/\/www.ldo.no\/nyheiter-og-fag\/Horingsuttalelser\/Arkiv\/2010\/Horing–Mangfold-og-mestring-NOU-20107\/<\/span>.<\/li>\n
    4. For mer om frivillig sektor og lavterskeltilbud til personer utsatt for krenkelser, se ombudets rapport Hatytringer og hatkriminalitet (ibid).<\/li>\n
    5. NOU 2011:18 Struktur for likestilling<\/li>\n
    6. Likestillingsutvalget foreslo f\u00f8lgende formulering som del av offentlige myndigheters aktivitetsplikt: \u00abd) der dette er relevant, forebygge diskriminering, seksuell trakassering og trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, hatvold og kj\u00f8nnsrelatert vold\u00bb (s. 55)<\/li>\n
    7. e) motarbeide og bekjempe fordommer og stereotypier\u00bb (s. 55). NOU 2012:15Politikk for likestilling.<\/li>\n
    8. http:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/03_nyheter-og-fag\/publikasjoner\/cerd-2014_web_norsk_ny1.pdf<\/span><\/li>\n
    9. http:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/brosjyrer-handboker-rapporter\/rapporter_analyser\/rapporter_diverse\/cedaw_report.pdf<\/span><\/li>\n
    10. N\u00e5r det gjelder grunnlaget nedsatt funksjonsevne, sender ombudet sin f\u00f8rste rapportering til FNs komit\u00e9 for personer med nedsatt funksjonsevne h\u00f8sten 2015. Her vil ombudet blant annet omtale krenkelser.<\/li>\n
    11. http:\/\/www.ldo.no\/nyheiter-og-fag\/brosjyrar-og-publikasjonar\/rapporter\/hatytringer-og-hatkriminalitet\/les-hele-rapporten\/<\/span><\/li>\n
    12. http:\/\/www2.ohchr.org\/english\/bodies\/cedaw\/docs\/co\/CEDAW-C-NOR-CO-8.pdf<\/span><\/li>\n
    13. http:\/\/tbinternet.ohchr.org\/_layouts\/treatybodyexternal\/Download.aspx?symbolno=INT%2fCERD%2fGEC%2f7502&Lang=en<\/span><\/li>\n
    14. For FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, se blant annet artikkel fem om bekjempelse av stereotype oppfatninger av kvinner og menn mm, kvinnekomit\u00e9ens generell anbefaling # 19 og Beijing-plattformen (FNs handlingsplan for likestilling mellom kj\u00f8nnene). For FNs rasediskrimineringskonvensjon, se blant annet konvensjonens artikkel 7 og rasediskrimineringskomiteens generelle anbefalinger # 30 og # 35. For FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, se blant annet konvensjonens artikkel 16.<\/li>\n
    15. Bendixen og Kennair 2008, Mossige og Stefansen 2007.<\/li>\n
    16. NOU 2012: 15. Politikk for likestilling.<\/li>\n
    17. A study of collected narratives on gender perceptions in the 27 EU Member States. European Institute for Gender Equality. 2013.<\/li>\n
    18. http:\/\/sexogpolitikk.no\/<\/span><\/li>\n
    19. Bendixen og Kennair 2008.<\/li>\n
    20. For mer om elevers fortellinger, f\u00f8lg lenke: http:\/\/www.ldo.no\/forebygg\/skole\/Nettutstilling\/<\/span>\n<\/li>\n
    21. NOU 2010:7 Mangfold og mestring<\/li>\n
    22. Jf det som omtales i NOU 2015:2 som \u00abressursskolen\u00bb (s. 161).<\/li>\n
    23. Se for eksempel: http:\/\/www.abilitypath.org\/areas-of-development\/learning–schools\/bullying\/articles\/walk-a-mile-in-their-shoes.pdf<\/span>\n<\/li>\n
    24. http:\/\/www.equalityhumanrights.com\/sites\/default\/files\/documents\/research\/64_identity_based_bullying.pdf<\/span><\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Les Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar her.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-16479","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n15\/576 H\u00f8ringssvar - NOU 2015:2 \u00c5 h\u00f8re til - virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8 - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/576 H\u00f8ringssvar - NOU 2015:2 \u00c5 h\u00f8re til - virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8 - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Les Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar her.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/\",\"name\":\"15\/576 H\u00f8ringssvar - NOU 2015:2 \u00c5 h\u00f8re til - virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8 - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/576 H\u00f8ringssvar – NOU 2015:2 \u00c5 h\u00f8re til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/576 H\u00f8ringssvar - NOU 2015:2 \u00c5 h\u00f8re til - virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8 - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/576 H\u00f8ringssvar - NOU 2015:2 \u00c5 h\u00f8re til - virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8 - Arkiv","og_description":"Les Likestillings- og diskrimineringsombudets h\u00f8ringssvar her.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/","name":"15\/576 H\u00f8ringssvar - NOU 2015:2 \u00c5 h\u00f8re til - virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8 - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15576-horingssvar-nou-20152-a-hore-til-virkemidler-for-et-trygt-psykososialt-skolemiljo\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/576 H\u00f8ringssvar – NOU 2015:2 \u00c5 h\u00f8re til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16479"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16479\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16479"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16479"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}