{"id":16480,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/","title":{"rendered":"15\/670 H\u00f8ringssvar om hevet botid for permanent oppholdstillatelse"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8ringssvar \u2013 Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften \u2013 hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse mv. \u2013 endringer i statsborgerloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n<\/section>\n
\n

1. Innledning<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter Ombudet) viser til h\u00f8ringsnotat av 27. mars om endringer i utlendingslov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), samt endringer i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften), og endringer i lov 10. juni 2005 nr. 51 (statsborgerloven).<\/p>\n

H\u00f8ringsnotatet gjelder forslag om \u00e5 \u00f8ke kravet til botid i Norge f\u00f8r permanent oppholdstillatelse gis, fra tre til fem \u00e5r. Departementet ber i den forbindelse s\u00e6rskilt om h\u00f8ringsinstansenes innspill om hvilken betydning endringene kan f\u00e5 for personer som opplever mishandling i samlivsforholdet.<\/p>\n

Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering, p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion mv., alder, seksuell orientering mv., og nedsatt funksjonsevne. Ombudet h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

Ombudet f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyn med at norsk rett og forvaltning samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

2. Ombudets konklusjon<\/h2>\n

Ombudet er bekymret for at departementet vurderer \u00e5 heve botiden for permanent opphold – til tross for at unntaksadgangen fra kravet for voldsutsatte i praksis ikke gir tilstrekkelig vern for den enkelte voldsutsatte. Forskning viser at forvaltningen av eksisterende bestemmelser om unntaksadgang for personer utsatt for vold i n\u00e6re relasjoner, er for vilk\u00e5rlig og pr i dag ikke er egnet til \u00e5 ivareta rettssikkerhetene til personene som omfattes.<\/p>\n

En reell og effektiv unntaksadgang er avgj\u00f8rende premiss for at en skjerping av vilk\u00e5rene for permanent opphold vil samsvare med v\u00e5re menneskerettslige forpliktelser. Som f\u00f8lge av at unntaksadgangen i dag ikke h\u00e5ndheves slik at den gir effektivt vern for voldsutsatte, er ombudets vurdering at m\u00e5 forslaget om hevet botid m\u00e5 trekkes.<\/p>\n

Ombudet fremhever ogs\u00e5 at departementets h\u00f8ringsnotat preges av manglende dr\u00f8fting av endringene som foresl\u00e5s i lys av sentrale og aktuelle menneskerettigheter, og da s\u00e6rlig FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.<\/p>\n

Endringsforslagene er heller ikke vurdert i lys av utredningsinstruksen med hensyn til mulige likestillingsmessige konsekvenser p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og etnisistet mv, selv om departementet ser at forslaget kan f\u00e5 uheldige konsekvenser for utenlandske personer, og da s\u00e6rlig kvinner, som opplever mishandling i samlivsforhold.<\/p>\n

3. Sakens bakgrunn og ombudets vurderinger<\/h2>\n

Forslaget g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 heve kravet til botid i Norge f\u00f8r permanent oppholdstillatelse gis, fra tre til fem \u00e5r. Forslaget inneb\u00e6rer at personer som har midlertidig oppholdstillatelse i Norge p\u00e5 grunn av samlivsforhold til norsk borger, vil m\u00e5tte returnere til hjemlandet dersom samlivet opph\u00f8rer f\u00f8r utlendingen har f\u00e5tt permanent opphold. Det gis unntak fra regelen blant annet for personer som har opplevd vold i samlivsforholdet (se utlendingsloven \u00a7 53 f\u00f8rste ledd bokstav b).<\/p>\n

Ombudet vil i det f\u00f8lgende dr\u00f8fte svakheter ved eksisterende forvaltning av unntaksadgangen om krav til botid. Unntaksadgangen skal etter intensjonen benyttes i saker der en person opplever vold i samlivsforholdet. Ombudet vil ogs\u00e5 dr\u00f8fte hvilke avb\u00f8tende virkemidler som kan sikre unntaksadgangen bedre for voldsutsatte.<\/p>\n

Ombudet understreker viktigheten av \u00e5 gjennomf\u00f8re de tiltakene som presenteres under pkt. 6, enten krav til botid for \u00e5 kvalifisere til permanent oppholdstillatelse er tre eller fem \u00e5r. Ombudet vil legge vekt p\u00e5 kvinners situasjon, b\u00e5de fordi dokumentasjonen som foreligger pr i dag prim\u00e6rt omfatter kvinner, og fordi grov vold i n\u00e6re relasjoner s\u00e6rlig rammer kvinner. Samtidig ser ombudet at ulike former for vold i n\u00e6re relasjoner ogs\u00e5 kan ramme menn som kommer til Norge gjennom familiegjenforening. (Se fotnote 1.)<\/p>\n

Forslaget til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften som beskrevet i h\u00f8ringsnotatet har sitt opphav i samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og H\u00f8yre.<\/p>\n

Forslaget om \u00e5 heve botidskravet f\u00f8r permanent oppholdstillatelse gis, springer ut fra \u00f8nsket om \u00e5 regulere innvandringen til Norge ved \u00e5 styrke myndighetenes mulighet til \u00e5 forhindre at utlendinger f\u00e5r opphold i Norge p\u00e5 et fiktivt grunnlag, s\u00e5 som proforma ekteskap. Videre argumenteres det med at tre \u00e5rs opphold i Norge gir en for begrenset tilknytning til riket til \u00e5 kvalifisere for permanent opphold.<\/p>\n

3.1 Hevet botidskrav for permanent opphold fra tre til fem \u00e5r<\/h3>\n

I prinsippet er det staten selv som beslutter hvem som skal gis adgang til statens territorium. Den nasjonale skj\u00f8nnsmarginen er i utgangspunktet vid, men kan under visse omstendigheter begrenses. Ved inkorporering av kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven med forrang fremfor annen lov, har stortinget besluttet at i saker der det foreligger en konflikt mellom nasjonal rett og forpliktelser etter kvinnekonvensjonen, skal rettigheter etter kvinnekonvensjonen ha forrang (se mer under pkt. 4). Ombudet har derfor ved flere anledninger uttalt seg kritisk til \u00e5 heve kravet for botid for selvstendig opphold. I v\u00e5r supplerende rapport til FNs rasediskrimineringskomit\u00e9, uttrykker ombudet bekymring for situasjonen til voldsutsatt kvinner som kommer til Norge ved familiegjenforening:<\/p>\n

\u00abOmbudet er bekymret for situasjonen til voldsutsatte kvinner som kommer til Norge ved familiegjenforening. Unntaksadgangen virker ikke i praksis. Sakene er vanskelige \u00e5 bevise og mange som utsettes for vold kjenner heller ikke til unntaksadgangen. Det begrenser kvinnenes tilgang til skilsmisse fra voldelige ektemenn og svekker deres rettsikkerhet. Derfor advarer ombudet sterkt mot at regjeringen \u00f8ker kravet til botid fra tre til fem \u00e5r.\u00bb <\/em>(Se fotnote 2.)<\/p>\n

I samme rapport uttrykker ombudet ogs\u00e5 bekymring for en utvikling som g\u00e5r i retning av at innvandringspolitiske hensyn veier tyngre enn kvinners rett til trygghet og frihet fra vold. Dette til tross for at statens sikringsplikt for voldsutsatte kvinner forutsetter at innvandringspolitiske hensyn ikke fremmes p\u00e5 bekostning av voldsforebyggende tiltak.<\/p>\n

Ombudet anbefaler derfor at myndighetene iverksetter tiltak som sikrer reell unntaksadgang for krav om botid for voldsutsatte personer uten selvstendig oppholdstillatelse. Ombudet anbefaler videre at regjeringen b\u00f8r moderere kravet om tre \u00e5rs botid for selvstendig opphold \u2013 og ikke \u00f8ke bokravet til fem \u00e5r.<\/p>\n

3.2 Utredningsinstruksen \u2013 mangelfull vurdering av likestillingskonsekvenser<\/h3>\n

Utredningsinstruksen p\u00e5legger statlige virksomheter \u00e5 utrede konsekvenser for likestilling av de beslutninger som foresl\u00e5s truffet . Instruksen har et eget punkt om likestillingsmessige konsekvenser, bl.a. sett p\u00e5 bakgrunn av likestillingspolitiske m\u00e5lsetninger. (Se fotnote 3.)<\/p>\n

I veileder til instruksens punkt om likestilling, sl\u00e5s det fast at statlige virksomheter skal utrede konsekvenser for likestilling blant annet i saker der beslutninger kan f\u00e5 uheldige konsekvenser for personer eller grupper av kvinner eller menn, og at det kan antas at konsekvensene med tiltaket vil v\u00e6re vesentlige i forhold til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om likestilling. Videre, at en konklusjon om ikke \u00e5 utrede konsekvenser for likestilling fordi det ikke anses relevant for saken, b\u00f8r v\u00e6re basert p\u00e5 en aktiv vurdering og fremkomme i utred\u00acningen. (Se fotnote 4.)<\/p>\n

Departementet anerkjenner at endringen kan f\u00e5 uheldige konsekvenser for noen grupper p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og nasjonal tilh\u00f8righet. Ombudet mener derfor at forslaget burde v\u00e6rt utredet for konsekvenser for likestilling. En slik utredning kunne i neste omgang ha dannet grunnlag for oppf\u00f8lging av offentlige myndigheters aktivitetsplikt p\u00e5 likestilling mellom kj\u00f8nnene og likestilling p\u00e5 grunnlag av etnisitet mv. (Se fotnote 5.)<\/p>\n

4. Forholdet til menneskerettighetene \u2013 mangelfull vurdering<\/h2>\n

Departementet gj\u00f8r det klart i sitt h\u00f8ringsnotat at heving av boplikten fra tre til fem \u00e5r \u00f8nskes som et innvandringsregulerende tiltak. Ombudet vil i den sammenheng fremheve at innvandringsregulerende hensyn ikke kan tillegges avgj\u00f8rende vekt ved h\u00e5ndhevingen av unntaksadgangen for voldsofre. Norges menneskerettsforpliktelser tilsier at ved vurderingen av den enkelte som s\u00f8ker om unntak fra regelen om tre \u00e5rs botid p\u00e5 grunn av vold i samlivsforholdet, m\u00e5 retten til beskyttelse fra vold f\u00e5 avgj\u00f8rende betydning.<\/p>\n

Likestillingsutvalget p\u00e5pekte i sin rapport at den \u00f8kte migrasjonen de siste ti\u00e5rene gir nye utfordringer n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nnsbasert vold, og utlendingsloven med tilh\u00f8rende forskrifter kan v\u00e6re relevant i arbeidet for \u00e5 forhindre vold i n\u00e6re relasjoner (s. 294). Eksempelvis er form\u00e5let med utlendingsloven \u00a7 3 \u00e5 styrke utlendingers rettigheter i Norge og sikre at menneskerettighetene utf\u00f8res forsvarlig i norsk rett. (Se fotnote 6.)<\/p>\n

Flere internasjonale regler er relevante for sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til utlendingers rettigheter i Norge, blant annet den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), som begge beskytter retten til familieliv. B\u00e5de EMK og SP er nevnt, men ikke dr\u00f8ftet i departementets h\u00f8ringsnotat.<\/p>\n

FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (kvinnekonvensjonen), som er s\u00e6rlig relevant i denne sammenhengen, er hverken nevnt eller dr\u00f8ftet i departementets h\u00f8ringsnotat. Kvinnekonvensjonen skal sikre at kvinner har de samme rettighetene som menn p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der, og hensyn som kommer i konflikt med forpliktelsene etter konvensjonen m\u00e5 vike, som f\u00f8lge av at kvinnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven \u2013 med forrang.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder \u00e5 dr\u00f8fte mulige konsekvenser en endring i krav til botid vil kunne f\u00e5 for kvinner utsatt for vold i n\u00e6re relasjoner, vil det blant annet v\u00e6re relevant \u00e5 se hen til myndighetenes forpliktelser som f\u00f8lger av kvinnekonvensjonen n\u00e5r det gjelder tiltak for \u00e5 forhindre og beskytte kvinner mot vold i n\u00e6re relasjoner.<\/p>\n

I kvinnekonvensjonens artikkel 2(e) kreves det at myndighetene arbeider aktivt for \u00e5 hindre diskriminering av kvinner:<\/p>\n

«Konvensjonspartene ford\u00f8mmer diskriminering av kvinner i alle dens former og er enige om uten opphold \u00e5 ta alle tjenlige midler i bruk i en politikk for \u00e5 avskaffe diskriminering av kvinner. Med dette som intensjon<\/em>
forplikter de seg til:<\/em><\/p>\n

(e) \u00e5 treffe alle tjenlige tiltak for \u00e5 sikre at ingen personer, organisasjoner eller foretak diskriminerer kvinner.»<\/em><\/p>\n

FNs Kvinnekomit\u00e9, som overv\u00e5ker at statene ivaretar sine konvensjonsforpliktelser, har i generelle anbefaling nr. 19 sl\u00e5tt fast at kj\u00f8nnsbasert vold skal regnes som diskriminering som definert i kvinnekonvensjonen : (Se fotnote 7.)<\/p>\n

\u201cThe definition of discrimination includes gender-based violence, that is, violence that is directed against a woman because she is a woman or that affects women disproportionately. It includes acts that inflict physical, mental or sexual harm or suffering, threats of such acts, coercion and other deprivations of liberty. Gender-based violence may breach specific provisions of the Convention, regardless of whether those provisions expressly mention violence\u201d.<\/em><\/p>\n

Under Norges eksaminasjon av kvinnekomiteen i februar 2012, uttrykte komiteen bekymring over utenlandske kvinners s\u00e6rlig s\u00e5rbare posisjon p\u00e5 grunn av kravet om tre \u00e5rs botid i utlendingsloven. I avsluttende merknader, punkt. 35, sier komiteen:<\/p>\n

\u00abKomiteen er bekymret over at kravene i nasjonal lovgivning for at utenlandske kvinner skal kunne f\u00e5 oppholdstillatelse, som for eksempel bevis p\u00e5 minst 3 \u00e5rs ekteskap eller problemer med sosial integrasjon i opprinnelsesland, kan utgj\u00f8re et problem for kvinnelige voldsofre n\u00e5r de skal s\u00f8ke om eller fornye oppholds- eller asyltillatelsen og kan forhindre at de kommer seg ut av forhold med misbruk og s\u00f8ker hjelp\u00bb.<\/em><\/p>\n

Forskning om utenlandske kvinner som lever i voldelige forhold med norsk borger viser ogs\u00e5 at selv de kvinnene som vet om unntaksadgangen i utlendingsloven, kvier seg for \u00e5 benytte seg av denne rettigheten. \u00c5rsaken er at deres advokater og r\u00e5dgivere ikke kan garantere at de kan f\u00e5 opphold p\u00e5 grunn av utlendingsmyndighetenes praksis . Med andre ord f\u00e5r ikke disse kvinnene realisert sine rettigheter i tr\u00e5d med intensjonen bak unntaksadgangen i utlendingsloven . (Se fotnote 8 og fotnote 9.)<\/p>\n

Utlendingsmyndighetenes avslag p\u00e5 s\u00f8knader fra kvinner som er utsatt for vold i n\u00e6re relasjoner, begrunnes blant annet med at volden kvinnen er utsatt for ikke defineres som mishandling i utlendingslovens forstand, eller at kvinnene ikke har klart \u00e5 sannsynliggj\u00f8re mishandling. Ombudet mener at en forvaltningspraksis som ikke beskytter kvinner som utsettes for vold i n\u00e6re relasjoner, vil v\u00e6re et brudd p\u00e5 myndighetenes menneskerettslige forpliktelser til \u00e5 ta i bruk alle tjenlige midler for \u00e5 forhindre vold mot kvinner og beskytte kvinner som utsettes for vold i n\u00e6re relasjoner.<\/p>\n

I h\u00f8ringsnotatet argumenteres det for en hevet botid blant annet for \u00e5 begrense innvandring gjennom innstramminger i utlendingsloven, s\u00e6rlig der grunnlaget for innvandring er fiktiv. I lys av det som fremkommer over vil slike hensyn m\u00e5tte vike dersom de g\u00e5r p\u00e5 bekostning av den rett til beskyttelse som voldsutsatte kvinner har etter kvinnekonvensjonen.<\/p>\n

I tillegg til forpliktelser som f\u00f8lger av kvinnekonvensjonen n\u00e5r det gjelder vold mot kvinner, er ogs\u00e5 norske myndigheter forpliktet etter FNs rasediskrimineringskonvensjon artikkel 5b og 2a, til \u00e5 beskytte mot voldshandlinger eller legemsbeskadigelse uavhengig av (\u2026) nasjonal eller etnisk opprinnelse.<\/p>\n

I Ombudets supplerende rapport til FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 , peker ombudet p\u00e5 likestillingsutfordringer som oppst\u00e5r i samspillet mellom kj\u00f8nn, etnisitet og oppholdsstatus, og etterlyser juridiske tiltak for \u00e5 styrke voldsutsatte kvinners personlige sikkerhet. I tillegg til juridiske tiltak, mener ombudet det er behov for mer kunnskap om holdninger til likestilling blant norske borgere som gifter seg med utenlandske kvinner . Tall fra krisesentrene viser at gruppen utenlandske kvinner gift med norske borgere utgj\u00f8r en st\u00f8rre andel bes\u00f8kende enn gruppens totale antall i befolkningen skulle tilsi. Ombudet mener derfor at \u00f8kt kunnskap om denne gruppen menn vil v\u00e6re form\u00e5lstjenlig for \u00e5 kunne utvikle treffsikre forebyggende tiltak i arbeidet mot vold i n\u00e6re relasjoner. (se fotnote 10 og fotnote 11.)<\/p>\n

5. Svakheter ved implementeringen av unntaksbestemmelsen<\/h2>\n

Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at andelen saker som ble innvilget p\u00e5 grunn av vold har g\u00e5tt ned fra 83 prosent i 2007 til 63 prosent i 2011. De vanligste \u00e5rsakene for avslag er enten at volden ikke anses \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig sannsynliggjort eller at volden ikke anses for \u00e5 v\u00e6re mishandling i utlendingslovens forstand.<\/p>\n

Det kan v\u00e6re ulike grunner til at antallet avslag har \u00f8kt de siste \u00e5rene. Med utgangspunkt i erfaringene fra krisesentrene som nevnt over, mener ombudet allikevel det er god grunn til \u00e5 gjennomf\u00f8re en grundig gjennomgang av disse sakene for \u00e5 f\u00e5 mer systematisk kunnskap om hva utlendingsmyndighetene legger vekt p\u00e5 i sine avgj\u00f8relser.<\/p>\n

Som vist til over har myndighetene klare forpliktelser til \u00e5 beskytte personer mot vold, inklusive vold i n\u00e6re relasjoner. Til tross for denne plikten, avdekker forskning at av unntaksbestemmelsen h\u00e5ndheves p\u00e5 en slik m\u00e5te at det i visse tilfeller svekker rettssikkerhet til de kvinnene som s\u00f8ker om unntak p\u00e5 grunn av vold i samlivet.<\/p>\n

Beviskravene i disse sakene skal v\u00e6re lave og personer som har opplevd mishandling i samlivet har et rettskrav p\u00e5 selvstendig opphold. Samtidig viser en ny gjennomgang av saker som omhandler utlendingsloven \u00a7 53, at lovbestemmelsen ofte tolkes strengere av utlendingsmyndighetene enn det den gir uttrykk for og at dette s\u00e6rlig gjelder tolkning av begrepet \u00abmishandling\u00bb i utlendingslovens \u00a7 53 b. (Se fotnote 12.)<\/p>\n

Funnene fra denne gjennomgangen er i tr\u00e5d med tidligere dokumentasjon av denne typen saker, samt innspill fra sivilt samfunn som er i kontakt med gruppen kvinner dette i s\u00e6rlig grad gjelder. I skyggerapporten til FNs kvinnediskrimineringskomit\u00e9, st\u00e5r det at:<\/p>\n

\u00ab..det er uklart hva som i praksis skal til for at kvinner skal f\u00e5 oppholdstillatelse p\u00e5 bakgrunn av denne paragrafen (ref.: unntaksadgangen). Dette har f\u00f8rt til usikkerhet om hvilke rettigheter disse kvinnene har etter et samlivsbrudd\u00bb. <\/em>(Se fotnote 13.)<\/p>\n

I en dom fra Tingretten i 2014 mot Utlendingsnemda (UNE), sl\u00e5r retten fast at UNE har tolket mishandlingsvilk\u00e5ret for strengt. Retten viser til episodene der s\u00f8ker har blitt utsatt for b\u00e5de psykisk og fysisk vold, og konkluderer at \u00abdet ikke er i tr\u00e5d med lovgivers intensjon av vilk\u00e5r for unntaksadgangen skal tolkes s\u00e5 strengt at de som trenger det ikke s\u00f8ker beskyttelse, men blir i ekteskapet\u00bb (s. 3).<\/em> (Se fotnote 14.)<\/p>\n

I tillegg til klare svakheter ved forvaltningen av unntaksbestemmelsen, erfarer relevante akt\u00f8rer p\u00e5 feltet, som Juridisk r\u00e5dgivning for kvinner, at mange kvinner ikke kjenner til unntaksadgangen og derfor ikke f\u00e5r realisert sine rettigheter. Manglende norskkunnskaper, og mangel p\u00e5 relevant og spr\u00e5klig tilrettelagt rettighetsinformasjon er viktige \u00e5rsaker til at personer med annen bakgrunn enn norsk ikke har kunnskap om egne rettigheter. For kvinner som s\u00f8ker opphold etter unntaksbestemmelsen, kan andre \u00e5rsaker v\u00e6re at ektefelle bevisst g\u00e5r inn for \u00e5 kontrollere kvinnen ved \u00e5 isolere henne og nekte henne tilgang til kunnskap om det norske samfunnet.<\/p>\n

5.1 Konsekvenser av heving av krav til botid \u2013 indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn<\/h3>\n

Kvinner er i st\u00f8rre grad enn menn utsatt for grov vold i n\u00e6re relasjoner, og av de som s\u00f8ker om selvstendig opphold p\u00e5 grunn av vold i samlivsforholdet, er s\u00e5 godt som alle kvinner. Det vil ogs\u00e5 si at en eventuell svak eller for streng forvaltning av unntaksadgangen vil ramme kvinner uforholdsmessig. Hvis botiden i tillegg \u00f8kes fra tre til fem \u00e5r, kan det for mange kvinner bety \u00e5 bli v\u00e6rende i et voldelig ekteskap i to \u00e5r lenger enn med dagens regel. Dette er en utilsiktet konsekvens som ikke kan aksepteres, blant annet fordi vet at tid er et viktig aspekt med hensyn til psykiske og fysiske konsekvenser for den voldsutsatte.<\/p>\n

Likestillingsloven Kapittel 2 \u00a7 5 2. ledd omhandler indirekte diskriminering:<\/p>\n

\u00abMed indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.\u00bb<\/em><\/p>\n

Skal en motvirke at et eventuelt hevet krav til botid rammer kvinner uforholdsmessig er det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00f8rst iverksetter alle tiltak som bidrar til at unntaksadgangen praktiseres p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r ordningen forutsigbar for gruppene den omfatter, og at adgangen forvaltes p\u00e5 en m\u00e5te som i tr\u00e5d med bestemmelsens form\u00e5l.<\/p>\n

6. Innspill om avb\u00f8tende virkemidler for eventuelle negative konsekvenser av krav om botid<\/h2>\n

Ombudet mener flere aktuelle virkemidler kan bidra positivt til voldutsattes beskyttelse, samtidig som de vil bidra positivt til at forvaltningspraksisen hos utlendingsmyndighetene er i tr\u00e5d med lovgivers intensjon og Norges menneskerettslige forpliktelser. Ombudet vil foresl\u00e5 f\u00f8lgende aktuelle tiltak:<\/p>\n

A. Systematisk gjennomgang av s\u00f8knader om unntak fra krav om botid<\/h3>\n
    \n
  • Ombudet anbefaler at myndighetene f\u00f8lger opp likestillingsutvalgets forslag om \u00e5 nedsette et utvalg som n\u00f8ye gjennomg\u00e5r praktiseringen av unntaksadgangen i utlendingsloven. Forskning viser at utlendingsforvaltningen i flere saker har tolket unntaksadgangen i utlendingsloven p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er i tr\u00e5d med lovgivers intensjon.<\/li>\n
  • Det finnes ulike unders\u00f8kelser som ser p\u00e5 holdninger til likestilling i hele eller deler av befolkningen. Ombudet anbefaler at det gjennomf\u00f8res tilsvarende unders\u00f8kelser om holdninger til likestilling blant norske borgere som inng\u00e5r ekteskap med utenlandske kvinner.<\/li>\n<\/ul>\n

    B. Definisjon av vold og mishandling<\/h3>\n
      \n
    • Ombudet anbefaler at departementet senker terskelen for hva som defineres som mishandling i utlendingslovens forstand. Forskning tyder p\u00e5 at ekteskapsmigranter utsettes for b\u00e5de psykisk og fysisk vold i samlivet, inklusive voldtekt, uten at dette anerkjennes som mishandling i utlendingslovens forstand. En definisjon av mishandling b\u00f8r blant annet medf\u00f8re at gjeldende krav til at hendelsene m\u00e5 ha f\u00f8rt til skade eller redusert livskvalitet hos s\u00f8keren fjernes. Ombudet mener saknene skal vurderes ut fra selve voldshandlingen(e), og ikke ut fra den utsattes reaksjon p\u00e5 volden. En slik endring vil i sin tur p\u00e5 en positiv m\u00e5te begrense tolkningsrommet hos den enkelte saksbehandler i utlendingsforvaltningen, og dermed bidra til \u00e5 styrke rettssikkerheten til kvinnene. Ombudet anbefaler videre at unntaksadgangen p\u00e5 grunn av vold i n\u00e6re relasjoner, utvides til \u00e5 omfatte alle former for vold i n\u00e6re relasjoner, og ikke bare i parforholdet. (Se fotnote 15.)<\/li>\n<\/ul>\n

      C. Introduksjonsprogram\/obligatorisk samfunnsundervisning<\/h3>\n
        \n
      • Ombudet anbefaler at gruppen som omfattes av introduksjonsprogrammet utvides til ogs\u00e5 \u00e5 inkludere ekteskapsinnvandrere. Dette vil bidra til at ekteskapsmigranter som utsettes for vold i samlivsforholdet eller samlivsforhold preget av stor grad av kontroll fra partner med p\u00e5f\u00f8lgende isolasjon fra samfunnet, f\u00e5r informasjon om de rettighetene og mulighetene de har knyttet til eget oppholdsgrunnlag.<\/li>\n
      • Ombudet anbefaler at all obligatorisk samfunnsundervisning inneholder informasjon om rettigheter og muligheter som f\u00f8lger av oppholdsgrunnlag, herunder unntaksadgangen fra krav om tre \u00e5rs botid for innvilgelse av selvstendig opphold.<\/li>\n<\/ul>\n

        D. Oppl\u00e6ring om vold i utlendingsforvaltningen<\/h3>\n
          \n
        • Ombudet anbefaler at det gis kompetanseheving blant relevante ansatte i utlendingsforvaltningen om vold i n\u00e6re relasjoner. Kompetansehevingen b\u00f8r inkludere kunnskap om stereotypier knyttet til kj\u00f8nn og etnisitet b\u00e5de hver for seg og sammenvevd, og stereotype oppfatninger av vold, av voldsut\u00f8ver og av voldsoffer. Stereotype forestillinger blant personer ansatt i forvaltningen kan, p\u00e5 samme m\u00e5te som generell mangel p\u00e5 kunnskap om vold, svekke den voldsutsattes rettssikkerhet i m\u00f8te med forvaltningen.<\/li>\n<\/ul>\n

          E. Tilgang til kvalifisert tolk<\/h3>\n
            \n
          • Ombudet anbefaler at myndighetene setter i verk effektive tiltak for \u00e5 f\u00f8lge opp tolkeutvalgets anbefalinger, og snarest mulig starter arbeidet med \u00e5 styrke lovgivningen gjennom en egen tolke-lov.<\/li>\n
          • Videre anbefaler ombudet om en revidering av sektorlovgivningen slik at plikt til bruk av tolk og oversettelse presiseres p\u00e5 omr\u00e5der som er s\u00e6rlig viktige for \u00e5 ivareta den enkeltes rettssikkerhet og helse.<\/li>\n<\/ul>\n

            F. Rett til rettighetsinformasjon<\/h3>\n
              \n
            • Ombudet anbefaler at myndighetene f\u00f8lger Likestillingsutvalgets forslag om \u00e5 etablere en tilskuddsordning for \u00e5 styrke arbeidet med rettighetsinformasjon i regi av frivillige organisasjoner og kompetansemilj\u00f8er. Tilskuddsordningene m\u00e5 innrettes slik at lokale organisasjoner over hele landet f\u00e5r mulighet til \u00e5 s\u00f8ke om st\u00f8tte.<\/li>\n<\/ul>\n

              7. Samlet vurdering<\/h2>\n

              Etter en samlet vurdering ber Ombudet om at forslaget om hevet botid trekkes og at regjeringen iverksetter effektive tiltak for \u00e5 gj\u00f8re unntaksadgangen fra kravet om tre- \u00e5rs botid reell. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 fjerne eksisterende strukturelle hindringer som medf\u00f8rer at personer, og s\u00e6rlig kvinner, uten permanent opphold blir i voldelige samlivsforhold.<\/p>\n

              \n

              Noter:<\/h2>\n
                \n
              1. Blant annet opplyste Utlendingsdirektoratet, p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra Likestillingsutvalget, at de aller fleste som s\u00f8ker opphold etter mishandlingsbestemmelsen er kvinner, se NOU 2012:15, s. 291.<\/li>\n
              2. \nLikestillings- og diskrimineringsombudets CERD_rapport 2014<\/span> <\/li>\n
              3. Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og h\u00f8ring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget (se 2.3.2 Andre vesentlige konsekvenser)<\/span><\/li>\n
              4. \nBarne- likestillings- og inkluderingsdepartementets veileder til utredningsinstruksen<\/span> <\/li>\n
              5. Se blant annet likestillingsloven \u00a7 12.<\/li>\n
              6. \nNOU 2012:15 Politikk for likestilling<\/span> <\/li>\n
              7. For definisjon av diskriminering, se konvensjonens artikkel 1.<\/li>\n
              8. Se blant annet Ali, Sobia Muzzafar. Retten til fortsatt oppholdstillatelse p\u00e5 selvstendig grunnlag. Masteroppgave. Juridisk fakultet. 2014.<\/li>\n
              9. Tyldum G og Tveit M. Someone who cares. A study of vulnerability and risk in marriage from Russia and Thailand to Norway. Fafo-report 2008:26. Ali, Sobia Muzzafar. Retten til fortsatt oppholdstillatelse p\u00e5 selvstendig grunnlag. Masteroppgave. Juridisk fakultet. 2014.<\/li>\n
              10. Likestillings- og diskrimineringsombudets CERD_rapport 2014<\/span><\/li>\n
              11. \u00d8kningen i transnasjonale ekteskap for\u00e5rsakes i stor grad av en \u00f8kning i ekteskap mellom norske menn og kvinner fra land utenfor EU og ikke-vestlige land. Se Tyldum, Guri. Dependence and Human Trafficking in transnational marriage.<\/li>\n
              12. Ali, Sobia Muzzafar. Retten til fortsatt oppholdstillatelse p\u00e5 selvstendig grunnlag. Masteroppgave. Juridisk fakultet. 2014.<\/li>\n
              13. NGO SKYGGERAPPORT 2011. Tillegg og kommentarer til Norges 8. periodiske rapport om implementering av CEDAW (Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women).<\/li>\n
              14. OTIR\/06, 19.09.2014.<\/li>\n
              15. Se RS 2010-009.<\/li>\n
              16. For mer om stereotypier og kj\u00f8nnsbasert vold, se ombudets rapport til FNs kvinnekomit\u00e9<\/span>\n<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                H\u00f8ringssvar \u2013 Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften \u2013 hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse mv. \u2013 endringer i statsborgerloven 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter Ombudet) viser til h\u00f8ringsnotat av 27. mars om endringer i utlendingslov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), samt endringer i forskrift 15. […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-16480","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n15\/670 H\u00f8ringssvar om hevet botid for permanent oppholdstillatelse - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/670 H\u00f8ringssvar om hevet botid for permanent oppholdstillatelse - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar \u2013 Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften \u2013 hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse mv. \u2013 endringer i statsborgerloven 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter Ombudet) viser til h\u00f8ringsnotat av 27. mars om endringer i utlendingslov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), samt endringer i forskrift 15. […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/\",\"name\":\"15\/670 H\u00f8ringssvar om hevet botid for permanent oppholdstillatelse - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/670 H\u00f8ringssvar om hevet botid for permanent oppholdstillatelse\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/670 H\u00f8ringssvar om hevet botid for permanent oppholdstillatelse - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/670 H\u00f8ringssvar om hevet botid for permanent oppholdstillatelse - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar \u2013 Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften \u2013 hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse mv. \u2013 endringer i statsborgerloven 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter Ombudet) viser til h\u00f8ringsnotat av 27. mars om endringer i utlendingslov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), samt endringer i forskrift 15. […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/","name":"15\/670 H\u00f8ringssvar om hevet botid for permanent oppholdstillatelse - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-15670-hevet-botid-for-permanent-oppholdstillatelse\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/670 H\u00f8ringssvar om hevet botid for permanent oppholdstillatelse"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16480"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16480\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16480"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16480"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}