{"id":16485,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/","title":{"rendered":"14\/2358 H\u00f8ringsuttalelse – NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8ringsuttalelse – NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ombudet) viser til h\u00f8ringssak om tolking i offentlig sektor. Departementet ber om h\u00f8ringsinstansenes synspunkter og prioriteringer av tolkeutvalgets mer enn 70 forslag til tiltak, med utgangspunkt i relevante sp\u00f8rsm\u00e5l for egen sektor.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudets innspill m\u00e5 ses i sammenheng med v\u00e5r plikt til \u00e5 bidra til, og f\u00f8re tilsyn, med gjennomf\u00f8ring av likestillings og ikke-diskrimineringsvernet, herunder om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelser Norge har etter blant annet FN-konvensjon om \u00e5 avskaffe alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW), FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (CERD), og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

I lys av dette har Ombudet enkelte merknader. V\u00e5re anbefalinger f\u00f8lger avslutningsvis under punkt 2. 4.<\/p>\n

1. Merknader av mer overordnet karakter<\/h2>\n

Sektorvise retningslinjer og veiledninger for bruk av tolk har ikke v\u00e6rt effektivt nok til \u00e5 sikre spr\u00e5klige minoriteters rettsikkerhet. Dette er konklusjonen etter tolkeutvalgets grundige utredning.<\/p>\n

Diskrimineringsvernets fremste form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling. Likestilling for individer betyr at de skal ha like rettigheter og muligheter. Mulighetene b\u00f8r ogs\u00e5 rent faktisk kunne benyttes. I Prop 88L s 75, formuleres dette slik:<\/p>\n

V\u00e5re forutsetninger med hensyn til spr\u00e5k<\/strong> (v\u00e5r utheving), funksjonsevne, religion, kulturell bakgrunn osv. har betydning for den enkeltes reelle muligheter. Dette betyr blant annet at tjenester b\u00f8r tilrettelegges slik at de m\u00f8ter forskjellige behov i befolkningen.<\/em><\/p>\n

Prinsippet om menneskers likeverd er et fundament for menneskerettigheter. I 2011 uttrykte FNs Rasediskrimineringskomite derfor en bekymring for diskrimineringen som rammet spr\u00e5klige minoriteter i Norge, og kom med klare anbefalinger:<\/p>\n

    \n
  • Styrke tilgjengeligheten p\u00e5 tolk,<\/li>\n
  • Styrke kvaliteten p\u00e5 tolketjenester<\/li>\n
  • Sikre finansieringen av tolketjenester<\/li>\n
  • Forby bruk av mindre\u00e5rige, p\u00e5r\u00f8rende og bekjente<\/li>\n
  • Styrke lovgivningen gjennom en rett til tolk<\/li>\n<\/ul>\n

    Flere av anbefalingene f\u00f8lges opp av tolkeutvalget. Tiltak for \u00f8kt tilgang p\u00e5 tolketjenester og \u00f8kt kvalitet p\u00e5 tolketjenester utgj\u00f8r hoveddelen av tiltakene som foresl\u00e5s.<\/p>\n

    Hovedbekymringen til ombudet er likevel at ikke alle anbefalingene fra komiteen er gjenspeilet like godt i tolkeutvalgets konklusjoner og forslag til tiltak. Dette kan redusere sjansene for at tiltakene endrer forvaltningspraksis og ogs\u00e5 at flere av forslagene til tiltak blir mindre effektive.<\/p>\n

    For eksempel mener ombudet at tiltak uten klare og forutsigbare \u00f8konomiske rammer, sjelden er s\u00e6rlig effektive. Ny strategi for planlegging og budsjettering for tolkeutgifter kunne v\u00e6rt et godt tiltak.<\/p>\n

    Videre, positive juridiske plikter m\u00e5 kunne kreves oppfylt, dersom de skal oppfattes som reelle og bindende forpliktelser. Tolkeutvalget foresl\u00e5r riktignok at IMDI etter \u00a7 5 i tolkeloven skal f\u00f8re tilsyn med at registrerte tolker i tolkeportalen blir brukt og at disse f\u00f8lger god tolkeskikk. Plikten er likevel for lite konkretisert og det kreves mer for \u00e5 avklare hva aktivitetsplikten inneb\u00e6rer og hvordan tilsynet konkret skal gjennomf\u00f8res.<\/p>\n

    Ombudet frykter derfor at utfordringene som har f\u00f8rt til dagens alvorlige problem for spr\u00e5klige minoriteter, vil fortsette \u00e5 v\u00e6re et problem.<\/p>\n

    Bekymringen til ombudet underbygges av funn i en fersk rapport. Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus HF har gjennomf\u00f8rt en tilfredshetsunders\u00f8kelse blant helsepersonell (Se fotnote 1) som viser at 88 % av dem som benyttes som tolk, mangler formelle kvalifikasjoner. Unders\u00f8kelsen gir verdifull informasjon om beslutningssituasjonen og m\u00f8tet mellom helsepersonell og spr\u00e5klige minoriteter, og innsikt i hvorfor optimale l\u00f8sninger p\u00e5 kommunikasjonsutfordringene systematisk velges bort. Dette skyldes ikke at helsepersonell ikke forst\u00e5r viktigheten av \u00e5 benytte profesjonelle tolker i arbeidet sitt (Se fotnote 2):<\/p>\n

    \u00abDe ansatte ved sykehusene \u00f8nsker alts\u00e5 gode og kvalitetssikrede tolketjenester for at pasienter skal delta i beslutninger om egen helse, og forst\u00e5 unders\u00f8kelser og behandling. De \u00f8nsker at behovet for tolk kan dekkes av \u00f8yeblikkelig hjelp, samt at tolketjenester blir tilgjengelige nok til at det kan brukes jevnlig gjennom pasientforl\u00f8pene.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Helsepersonell mener de hindres i \u00e5 bruke tolk p\u00e5 grunn av problemer som knyttes opp til ledelse, \u00f8konomi og holdninger, og s\u00e6rlig manglende verdsetting av tolkebehovet, prioritering og (u)kultur blant (topp)ledelsen. \u00d8konomi ligger ofte som en underliggende faktor p\u00e5 problemet. I stedet for tolk blir p\u00e5r\u00f8rende og ansatte alternativ kommunikasjonshjelp, selv om dette ikke er den enkeltes f\u00f8rstevalg.<\/p>\n

    Rapportens hovedfunn er dermed at organisatoriske og strukturelle forhold er avgj\u00f8rende for at kvalifisert tolk velges bort, selv om kommunikasjonsproblemene tilsier at det er behov.<\/p>\n

    2. Ombudets prioritering av de viktigste tiltakene<\/h2>\n

    1) Tolkeutvalget foresl\u00e5r en plikt for offentlige tjenesteleverand\u00f8rer til \u00e5 bruke kvalifiserte tolker i en egen tolkelov (tiltak 77, kapittel 17)<\/strong><\/p>\n

    Ombudets utgangspunkt for dr\u00f8ftelsen av forslaget, er at rett til kvalifisert tolk f\u00f8lger av diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 og forbudet mot direkte og indirekte forskjellsbehandling. Form\u00e5let med diskrimineringsvernet er \u00e5 fremme likestilling, noe som inneb\u00e6rer likeverd, like rettigheter og muligheter, tilgjengelighet og tilrettelegging. Forskjellsbehandlingen av spr\u00e5klige minoriteter skjer n\u00e5r kommunikasjonshindringer f\u00f8rer til negative konsekvenser som andre ikke utsettes for.<\/p>\n

    Det individuelle vernet mot spr\u00e5klig diskriminering, kan p\u00e5beropes gjennom lavterskeltilbudet som finnes ved ombudet og nemndas h\u00e5ndheving av diskrimineringsvernet. Det faktum at slik diskriminering sjelden tas opp med ombudet, kan skyldes at den enkelte ikke oppfatter at slik manglende tilrettelegging handler om diskriminering og heller ikke kjenner til sin rett til tolk. Det kan ogs\u00e5 bety at klagesaksbehandling av slik diskriminering ikke anses for \u00e5 v\u00e6re en nyttig eller egnet reaksjonsform, all den tid spr\u00e5klige minoriteters behov for spr\u00e5kligtilrettelegging er kontinuerlig og ikke et behov som oppst\u00e5r i enkelte avgrensede situasjoner.<\/p>\n

    For slike former for diskriminering, blir forebyggingsplikten til offentlige myndigheter desto mer avgj\u00f8rende. For offentlige myndigheter plikter allerede i dag \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l innen sitt virkefelt, jf diskrimineringsloven om etnisitet\u00a7 13. Tolkeutvalgets forslag om plikt for offentlige myndigheter til \u00e5 s\u00f8rge for kvalifiser tolk blir s\u00e5ledes kun en presisering av det som allerede er gjeldende rett.<\/p>\n

    Aktivitetspliktene i diskrimineringslovgivningen blir ofte beskrevet som symbolpolitikk (ingen pisk og ingen gulr\u00f8tter). Intensjonen om at offentlige myndigheter skal arbeide aktivt for \u00e5 fremme likestilling gir i dag ingen resultater, fordi plikten ikke er konkretisert og fordi ingen f\u00f8rer tilsyn med at pliktene overholdes. Likestillingsutvalget konkluderte derfor i 2011 (Se fotnote 3) med at h\u00e5ndheving av aktivitetspliktene er et minimum dersom pliktene skal ha effekt.<\/p>\n

    Forslaget om aktivitetsplikt er viktig for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 forvaltningspraksis i situasjoner der tolk blir benyttet. Under forutsetning av at pliktens innhold konkretiseres klart nok og at tilsynet gir mulighet for \u00e5 avdekke n\u00e5r plikten ikke er oppfylt, kan dette tiltaket v\u00e6re et egnet tiltak.<\/p>\n

    Forslaget er imidlertid ikke egent til \u00e5 avdekke forvaltningspraksis n\u00e5r det gjelder alternative og ikke- kvalifiserte l\u00f8sninger p\u00e5 kommunikasjonsproblemet, slik som spr\u00e5klig bistand fra ansatte, bekjente og p\u00e5r\u00f8rende. Det er bakgrunnen for at ombudet mener at innf\u00f8ring av et forbud mot bruk av kommunikasjonshjelper, er avgj\u00f8rende for at en aktivitetsplikt for forvaltningen skal v\u00e6re effektivt.<\/p>\n

    Et slikt tilsyn med aktivitetsplikten vil sannsynligvis ogs\u00e5 ikke kunne avdekke om offentlige tjenesteleverand\u00f8rer tilpasser tjenestenes innhold og kvalitet slik at kommunikasjonsbarrierer ikke blir et problem. Dette kan f\u00e5 negative konsekvenser for medvirkningsprinsippet som forutsetter at den enkelte selv aktivt skal v\u00e6re med \u00e5 utforme tjenestetilbudet. Prinsippet om medvirkning har p\u00e5 mange sentrale omr\u00e5der styrket kvaliteten p\u00e5 tjenestetilbudet. For spr\u00e5klige minoriteter forutsetter en slik likeverdig medvirkning kvalifiserte tolketjenester. Det er bakgrunnen for at ombudet ser at det er avgj\u00f8rende \u00e5 innf\u00f8re en individuell rett til tolk samtidig med en aktivitetsplikt for offentlige tjenesteleverand\u00f8rer, se nedenfor pkt 4 om v\u00e5re anbefalinger.<\/p>\n

    2) Tolkeutvalget f\u00f8lger ikke opp komiteens forslag om forbud mot bruk av kommunikasjonshjelp<\/strong><\/p>\n

    Myndighetene behandler for tiden et forslag til endring i forvaltningsloven og innf\u00f8ring av forbud mot bruk av mindre\u00e5rige som kommunikasjonshjelp. Forbudet begrunnes i \u00abbarnets beste\u00bb og behovet for \u00e5 kvalitetssikre saksbehandlingen i saker som gjelder spr\u00e5klige minoriteter. Ombudet mener forslaget er godt egnet til \u00e5 verne barn mot \u00e5 misbrukes i saker som gjelder familie og andre. Hensynet til kvaliteten p\u00e5 saksbehandlingen sikres imidlertid ikke alene gjennom et forbud mot bruk av barn, men m\u00e5 p\u00e5 samme m\u00e5te omfatte alle som ikke har tolkefaglige kvalifikasjoner (p\u00e5r\u00f8rende, bekjente, ansatte).<\/p>\n

    Et forbud vil bli lagt merke til og vil gi et tydelig signal om ansvaret for ikke \u00e5 velge sub- optimale l\u00f8sninger p\u00e5 kommunikasjonsproblemer. Uten et forbud, samtidig som det offentlige ansvaret for tolk i st\u00f8rre grad byr\u00e5kratiseres, frykter ombudet at forvaltningens bruk av kommunikasjonshjelper i stedet vil \u00f8ke. Det er billigere, raskere og enklere enn \u00e5 f\u00e5 tak i en kvalifisert tolk.<\/p>\n

    3) Tolkeutvalget foresl\u00e5r ingen tiltak som gjelder de l\u00f8pende utgiftene til kvalifisert tolk<\/strong><\/p>\n

    Med et betydelig underforbruk av kvalifiserte tolker i dag, m\u00e5 det p\u00e5regnes betydelige ekstrautgifter for forvaltningen n\u00e5r tolkebruken skal komme p\u00e5 et forsvarlig niv\u00e5.<\/p>\n

    Ombudet savner en n\u00e6rmere angivelse av tiltak som kan forebygge at stram \u00f8konomi og d\u00e5rlig budsjettmessig planlegging, undergraver effekten av tiltak.<\/p>\n

    Virksomheter m\u00e5 strategisk planlegge \u00f8konomisk konsekvenser av tolking i et mye st\u00f8rre omfang enn det som har v\u00e6rt gjort til n\u00e5. De \u00f8konomiske rammene for virksomhetene m\u00e5 ta h\u00f8yde for dette. Disse utgiftene m\u00e5 ogs\u00e5 budsjetteres for p\u00e5 en robust m\u00e5te som t\u00e5ler relativt store variasjoner. I noen grad kan muligens IMDI gjennom sin tilsynsrolle bist\u00e5 forvaltningen i en slik omlegging av den \u00f8konomiske planleggingen. Men fordi dette er en avgj\u00f8rende faktor, hadde ombudet helst sett at sp\u00f8rsm\u00e5lene hadde blitt tydeligere ber\u00f8rt i utvalgets arbeid.<\/p>\n

    4) Innf\u00f8ring av en individuell rett til kvalifisert tolk<\/strong><\/p>\n

    Ombudet frykter at innf\u00f8ring av en plikt for forvaltningen til \u00e5 bruke kvalifisert tolk alene, ikke er effektivt nok.<\/p>\n

    I situasjoner der de norskspr\u00e5klige ferdighetene til den enkelte er usikre kan det v\u00e6re vanskelig, om ikke umulig, \u00e5 vurdere hvor langt det er forsvarlig \u00e5 fortsette uten tolk. Uklarheter n\u00e5r det gjelder rekkevidden av den spr\u00e5klige tilretteleggingsplikten for offentlige myndigheter vil ikke l\u00f8ses av en innf\u00f8ring av en egen pliktbestemmelse i seg selv. For forvaltningsorganet vil det ogs\u00e5 kunne foreligge en interessekonflikt mellom kostnadene og de praktiske utfordringene ved en spr\u00e5klig tilrettelegging. I tolkeutvalgets utredning finner vi eksempler p\u00e5 at forvaltningen vurderer situasjoner feil og tilrettelegger mangelfullt. Ombudet kjenner ogs\u00e5 til flere slike eksempler, f. eks at voldsutsatte ikke f\u00e5r tolk i m\u00f8ter med politiet, selv om de insisterer p\u00e5 at de trenger det.<\/p>\n

    Ombudet mener at spr\u00e5klige minoriteter, som den akt\u00f8ren som mest av alt ber\u00f8res av sub- optimale l\u00f8sninger i tjenestetilbudet, b\u00f8r sikres en tydelig rolle i vurderingen av om tolk er n\u00f8dvendig. Det er et paradoks at det til enhver tid skal v\u00e6re andre enn den direkte ber\u00f8rte selv, som skal avgj\u00f8re hva som skal til for at den enkelte forst\u00e5r nok og kan medvirke. Ved en individuell rett til tolk vil den enkelte inkluderes som part i avgj\u00f8relsen.<\/p>\n

    Ombudet oppfordrer derfor departementet til \u00e5 sikre en individuell en rett til tolk.<\/p>\n

    Signaleffekten av en slik bestemmelse skal ikke undervurderes, fordi den enkelte da selv vil f\u00e5 kunnskap om at de kan delta aktivt i vurderingen av hvor langt en spr\u00e5klig tilrettelegging b\u00f8r g\u00e5. En slik eksplisitt bestemmelse vil ogs\u00e5 kunne s\u00f8rge for at flere klager til ombudet n\u00e5r de ser at spr\u00e5k var medvirkende til at de ble utsatt for negative konsekvenser i m\u00f8te med offentlige akt\u00f8rer.<\/p>\n

    Diskriminering b\u00f8r koste for de ansvarlige for at den skal ta slutt.<\/p>\n

    Avslutningsvis understreker ombudet at v\u00e5rt forslag ikke svekker betydningen
    av de andre gode forslagene som tolkeutvalget kommer med, snarere tvert i mot.
    Et forslag om en klar rettighetsbestemmelse for enkeltindivider p\u00e5 kvalifisert
    tolk, passer godt inn i en 4- \u00e5rig opptrappingsplan for tolkefeltet.<\/p>\n

    Ombudets anbefalinger<\/h2>\n
      \n
    • Juridiske virkemidler: <\/li>\n<\/ul>\n

      Ombudet st\u00f8tter lovfesting av en aktivitetsplikt og forutsetter at plikten er konkret nok og kan kreves oppfylt av et uavhengig tilsynsorgan med sanksjonsmuligheter.<\/p>\n

      Ombudet anbefaler en individuell rett til kvalifisert tolk samtidig med at det innf\u00f8res et forbud mot bruk av ukvalifiserte kommunikasjonshjelp. Rettsinformasjon om rett til kvalifisert tolk er n\u00f8dvendig for at spr\u00e5klige minoriteter i st\u00f8rre grad skal gj\u00f8re sin rett gjeldende.<\/p>\n

        \n
      • Ombudet st\u00f8tter tiltakene som fremmer tilgjengeligheten av kvalifiserte tolker og understreker at et forbud mot bruk av ukvalifiserte kommunikasjonshjelper er en forutsetning for at tiltakene skal v\u00e6re effektive<\/li>\n
      • Ombudet st\u00f8tter tiltakene rettet mot virksomhetsledere og deres plikt til \u00e5 prioritere kvalifisert tolk h\u00f8yere og anbefaler samtidig spesifikke tiltak rettet mot ledelseskultur, holdninger og prioriteringer, og tiltak som sikrer tettere oppf\u00f8lging av planlegging og budsjettering for \u00f8kte utgifter til kvalifisert tolk.<\/li>\n<\/ul>\n
        \n

        Noter:<\/h2>\n
          \n
        1. Tilfredshetsunders\u00f8kelse 2014: \u00abDet ville v\u00e6rt bedre om vi kunne kvalitetssikre tolketjenesten generelt\u00bb<\/li>\n
        2. Pkt 4.3 s 45<\/li>\n
        3. NOU 2011:18 Struktur for likestilling<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

          Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ombudet) viser til h\u00f8ringssak om tolking i offentlig sektor. Departementet ber om h\u00f8ringsinstansenes synspunkter og prioriteringer av tolkeutvalgets mer enn 70 forslag til tiltak, med utgangspunkt i relevante sp\u00f8rsm\u00e5l for egen sektor.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-16485","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/2358 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/2358 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ombudet) viser til h\u00f8ringssak om tolking i offentlig sektor. Departementet ber om h\u00f8ringsinstansenes synspunkter og prioriteringer av tolkeutvalgets mer enn 70 forslag til tiltak, med utgangspunkt i relevante sp\u00f8rsm\u00e5l for egen sektor.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"11 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/\",\"name\":\"14\/2358 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/2358 H\u00f8ringsuttalelse – NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/2358 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/2358 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ombudet) viser til h\u00f8ringssak om tolking i offentlig sektor. Departementet ber om h\u00f8ringsinstansenes synspunkter og prioriteringer av tolkeutvalgets mer enn 70 forslag til tiltak, med utgangspunkt i relevante sp\u00f8rsm\u00e5l for egen sektor.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"11 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/","name":"14\/2358 H\u00f8ringsuttalelse - NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2015-142358-horingsuttalelse-nou-20148-tolking-i-offentlig-sektor\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/2358 H\u00f8ringsuttalelse – NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16485"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16485\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16485"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16485"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}