{"id":16489,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar norske myndigheters rapportering Beijing+20"},"content":{"rendered":"<article class=\"base-article inside\">\n<header>\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12\">\n<\/div>\n<\/div>\n<h1>\nH\u00f8ringssvar norske myndigheters rapportering Beijing+20<br \/>\n<\/h1>\n<\/header>\n<section>\n<section class=\"lead\">\nLikestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets utkast til Norges rapportering om oppf\u00f8lgingen av Beijing-erkl\u00e6ringen og handlingsplanen for kvinners rettigheter \u2212heretter kalt Beijing-plattformen &#8211; som ble vedtatt p\u00e5 FNs 4. kvinnekonferanse i 1995 i Beijing.<br \/>\n<\/section>\n<section>\n<p>Beijing-plattformen har 12 prioriterte innsatsomr\u00e5der. Innsatsomr\u00e5dene m\u00e5 sees i sammenheng med forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner \u2212heretter forkortet til KDK. LDO vil kommentere p\u00e5 utkastet ut ifra at vi overv\u00e5ker norske myndigheters etterlevelse av KDK, og her med s\u00e6rskilt vekt p\u00e5 anbefalinger gitt av FNs kvinnekomit\u00e9 i mars 2012.<\/p>\n<p>Det er veldig positivt etter v\u00e5rt syn, og i tr\u00e5d med prosedyren, at regjeringen ved BLD inviterer til en bred h\u00f8ring p\u00e5 Beijing+20-h\u00f8ringen. Ombudet oppfordrer p\u00e5 bakgrunn av dette at regjeringen overleverer en dekkende rapportering av situasjonen i Norge, hvor innspill fra sivilt samfunn og andre uavhengige akt\u00f8rer ogs\u00e5 er synlig. <\/p>\n<h1>1. Merknader til oversikt over resultater av arbeidet for \u00e5 fremme likestilling og styrke kvinners posisjon og gjenst\u00e5ende utfordringer<\/h1>\n<p>M\u00e5lene som Beijing-plattformen oppstiller er ikke oppn\u00e5dd p\u00e5 tross av at Norge tar internasjonale forpliktelser til \u00e5 fremme kj\u00f8nnslikestilling og kvinners rettigheter p\u00e5 alvor, og selv om Norge har etablert en rekke nasjonale planverk og tatt i bruk et vidt spekter av virkemidler de siste 20 \u00e5rene. P\u00e5 et generelt grunnlag vil LDO derfor gjerne at den norske rapporteringen sl\u00e5r ettertrykkelig fast at for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene for kvinners rettigheter og likestilling mellom kj\u00f8nnene, kreves det fremdeles en aktiv, systematisk og m\u00e5lrettet kj\u00f8nnslikestillingspolitikk med klare m\u00e5lsetninger og vilje til \u00e5 benytte virkemidler. Innsats m\u00e5 prioriteres b\u00e5de for \u00e5 sikre at oppn\u00e5dde resultater opprettholdes og im\u00f8teg\u00e5 gjenst\u00e5ende likestillingsutfordringer og nye former for diskriminering av kvinner og jenter.<\/p>\n<h2>1.1 Koordinering og samordning <\/h2>\n<p>Manglende likestillingsresultater i Norge har blant annet blitt forklart med at det nasjonale apparatet for likestilling har et uforl\u00f8st forbedringspotensial. Blant annet er det avdekket behov for \u00e5 legge bedre til rette for et reelt sektoransvar for integrering av likestillingshensyn. Det er ogs\u00e5 uttrykt behov for en styrking av det koordinerende arbeidet i statsadministrasjonen. Likestillingsutvalget konkluderte i NOU 2011:18 Struktur for likestilling at det mangler et apparat for implementering av nasjonal likestillingspolitikk, og etter Ombudets mening, et apparat for iverksettelse av standarder for likestilling som kan utledes av Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.<\/p>\n<h2>1.2 Lovgivning<\/h2>\n<p>Manglende likestillingsresultater i Norge kan ogs\u00e5 skyldes manglende statlig respons p\u00e5 flere forslag til utbedringer av det individuelle og det strukturelle diskrimineringsvernet i likestillingsloven. LDO vil gjerne at den norske rapporteringen sl\u00e5r fast at det ikke er full harmoni mellom vernet som gis av KDK og den nasjonale likestillingsloven. LDO minner p\u00e5 at uansett, s\u00e5 har KDK forrang dersom det oppst\u00e5r konflikt med nasjonal likestillingslov. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re relevant \u00e5 nevne i forbindelse med omtale av regjeringens p\u00e5g\u00e5ende arbeid med en felles universell likestillings- og anti-diskrimineringslov. Ombudet minner om at form\u00e5let for en felles lov, m\u00e5 inkludere m\u00e5let om \u00e5 s\u00e6rlig styrke kvinners stilling, slik gjeldende likestillingslov har i sin form\u00e5lsparagraf. <\/p>\n<p><strong>Kj\u00f8nnstereotypier<\/strong><\/p>\n<p>Etter KDK plikter staten \u00e5 motarbeide kj\u00f8nnsstereotypiske holdninger, oppfatninger og atferd og ulik verdsetting av kvinner og menn, som er ansett som underliggende hoved\u00e5rsakene til kj\u00f8nnsbasert diskriminering, trakassering og vold. Dersom hoved\u00e5rsakene til diskriminering ikke adresseres, kan resultater utebli p\u00e5 tross av annet arbeid for \u00e5 fremme likestilling.<\/p>\n<p>Eksempelvis er det slik at mange arbeidsgivere tror at kvinner ikke \u00f8nsker forfremmelse p\u00e5 lik linje med menn etter endt foreldrepermisjon. En slik underliggende stereotyp forestilling vil kunne virke kontraproduktiv p\u00e5 faktiske tiltak for \u00e5 f\u00e5 en jevnere kj\u00f8nnsbalanse i en virksomhets ledergruppe, for eksempel en mentorordning spesifikt rettet inn mot kvinner. I stedet kan en risikere at stereotypiske oppfatninger av kvinner som hovedomsorgspersoner og menn som hovedfors\u00f8rgere (i heterofile familier) blir utslagsgivende i forfremmelsesprosesser, og dermed vil kj\u00f8nnsubalansen opprettholdes. <\/p>\n<p>Det trengs alts\u00e5 andre tiltak for \u00e5 motvirke tradisjonelle kj\u00f8nnsroller og stereotypier for \u00e5 oppn\u00e5 gode likestillingsresultater i arbeidslivet. Dette arbeidet b\u00f8r norske myndigheter legge til rette for. Det b\u00f8r derfor fremg\u00e5 i Norges Beijing+20-rapportering at Likestillingsutvalget i NOU Struktur for likestilling 2011:18 og LDO i sin supplerende rapport til FNs kvinnekomit\u00e9 har foresl\u00e5tt at det \u00e5 motvirke stereotypier b\u00f8r inng\u00e5 i likestillingslovens bestemmelse om aktivitetsplikt for offentlige myndigheter.<\/p>\n<p><strong>Kj\u00f8nnsbasert vold<\/strong><\/p>\n<p>Selv om kj\u00f8nnsbasert vold inneb\u00e6rer ulike kriminelle handlinger etter straffeloven, er kj\u00f8nnsbasert vold if\u00f8lge KDK, ogs\u00e5 en form for diskriminering av kvinner. Dette forholdet reflekteres imidlertid ikke i gjeldende likestillingslov. Det er et paradoks etter ombudets syn, at en av de st\u00f8rste og gjenst\u00e5ende likestillingsutfordringene i Norge ikke er eksplisitt omtalt og synlig i gjeldende lovverk. <\/p>\n<p>Imidlertid har dagens likestillingslov diskriminering i personlige forhold som virkeomr\u00e5de. Med dette som virkeomr\u00e5de og offentlige myndigheters aktivitetsplikt tar likestillingsloven opp i seg prinsippet om beh\u00f8rig aktsomhetsstandard som er satt etter KDK (due diligence prinsippet &#8211; staten har ogs\u00e5 et ansvar for diskriminering som er foretatt ev en tredje part). Med andre ord kan norske myndigheter stilles til ansvar dersom ikke de foretar tilstrekkelige grep for \u00e5 forebygge kj\u00f8nnsbasert vold, gi ofre for kj\u00f8nnsbasert vold forsvarlig beskyttelse og bistand og etterforske samtp\u00e5tale og d\u00f8mme overgripere for denne formen for vold.<\/p>\n<p>P\u00e5 denne bakgrunn b\u00f8r det fremg\u00e5 i Norges Beijing+20-rapportering at Likestillingsutvalget og LDO vil at myndighetenes plikt til \u00e5 forebygge kj\u00f8nnsbasert vold og trakassering tydeliggj\u00f8res i likestillingsloven. Likestillingsutvalget foreslo at det \u00e5 motvirke kj\u00f8nnsbasert vold skulle v\u00e6re en del av offentlige myndigheters aktivitetsplikt. LDO st\u00f8ttet dette forslaget, men mener at uansett plassering i lovteksten, s\u00e5 er det viktigste at det fremg\u00e5r i en eventuell ny lov eller gjeldende likestillingslov at kj\u00f8nnsbasert vold er en form for diskriminering. <\/p>\n<p><strong>Sammenvevd diskriminering<\/strong><\/p>\n<p>Det b\u00f8r ogs\u00e5 fremg\u00e5 av rapporten at gjeldende likestillings- og diskrimineringsrett i Norge tar utgangspunkt i at mennesker blir diskriminert p\u00e5 grunnlag av et enkelt diskrimineringsgrunnlag, slik som blant annet kj\u00f8nn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne osv. Ombudet var positive til Diskrimineringslovutvalgets forslag, under visse forutsetninger, til at Norge f\u00e5r en enhetlig diskrimineringslovgivning for alle diskrimineringsgrunnlag.<br \/>Den nye regjeringen har gjenopptatt arbeidet med en felles lov. Som Likestillingsutvalget foreslo, h\u00e5per LDO at et forbud mot sammensatt diskriminering tas inn i ny lov. Forslaget inneb\u00e6rer en tydeliggj\u00f8ring og utvidelse av forbudet mot diskriminering, og er en lovendring ombudet har arbeidet for lenge. Dette vil anerkjenne at den diskriminering en person opplever, ofte kan v\u00e6re som f\u00f8lge av en sammensatt effekt av ulike forhold rundt en person. Det er derfor avgj\u00f8rende med et lovverk som tar h\u00f8yde for hvordan ulike diskrimineringsgrunnlag samvirker.<\/p>\n<h3>1.2.1 H\u00e5ndhevingsapparatet<\/h3>\n<p>I likhet med Likestillingsutvalget, mener Ombudet det er viktig at diskriminering koster for dem som ut\u00f8ver det. Likestillings- og diskrimineringsnemnda b\u00f8r ha kompetanse til \u00e5 ilegge oppreisningsansvar ved brudd p\u00e5 diskrimineringslovgivningen. Ombudet mener at norske myndigheter m\u00e5 v\u00e6re tydelige p\u00e5 at diskriminering skal f\u00e5 konsekvenser for de som er ansvarlige.<\/p>\n<p>If\u00f8lge internasjonale forpliktelser p\u00e5 menneskerettighetsomr\u00e5det, skal diskrimineringsvernet v\u00e6re effektivt i betydning av at erstatning skal ytes, og at oppreisningsbel\u00f8p skal ha en avskrekkende effekt. Det er grunn til \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hvor effektivt diskrimineringsvernet er i praksis n\u00e5r antallet diskrimineringssaker for norske domstoler er sv\u00e6rt lavt.<\/p>\n<h2>1.3 Positive utviklingstrekk <\/h2>\n<p>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets utkast til rapportering trekker frem at det har skjedd forbedringer p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der: <\/p>\n<ul>\n<li>Antall kvinnelige studenter<\/li>\n<li>H\u00f8y sysselsetting b\u00e5de for kvinner og menn<\/li>\n<li>Kj\u00f8nnsbalanse i styrer<\/li>\n<li>Mer likestilling i hjemmene <\/li>\n<\/ul>\n<p>LDO st\u00f8tter at dette er sentrale, positive utviklingstrekk i Norge. LDO vil gjerne at rapporten legger til at med hensyn til likestillingsresultater, s\u00e5 er det ikke slik at m\u00e5l er oppn\u00e5dd en gang for alle. Ombudet vil at rapporteringen synliggj\u00f8r at selv om gode likestillingsresultater er oppn\u00e5dd p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, s\u00e5 er det ingen automatikk i at likestillingssituasjonen er konstant eller fortsetter \u00e5 bedres, dersom virkemidlene tas bort. <\/p>\n<p>For eksempel vil Ombudet vise til regjeringens kutt i fedrekvoten i foreldrepermisjonen fra 14 til 10 uker. I samarbeidsavtalen har ogs\u00e5 regjeringen varslet at de vil \u00f8ke muligheten til \u00e5 f\u00e5 unntak for uttak av fedrekvoten. Ombudet er redd for at dette er en sv\u00e6rt uheldig utvikling med tanke p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om \u00e5 bedre arbeidsdelingen mellom kvinner og menn og mulighetene for \u00e5 balansere arbeid og familieliv for begge kj\u00f8nn. Ombudet viser ogs\u00e5 til Danmark der fedrekvoten ble tatt bort\u2212 da tok fedre ut mindre foreldrepermisjon.<\/p>\n<p>Begrunnelsen som gis for reduksjon i fedrekvoten er \u00f8kt valgfrihet og at vi har kommet langt i likestilling. Samtidig ansl\u00e5s det at forslaget vil gi en kostnadsreduksjon p\u00e5 35 millioner kroner i 2014. Det legges da til grunn at deler av den permisjonen som uten regelendringen ville bli tatt ut av fedre i 2014, n\u00e5 vil bli tatt ut av m\u00f8dre. Siden m\u00f8dre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag enn fedre, gir dette mindre utgifter til staten. N\u00e5r forslaget f\u00e5r full hel\u00e5rseffekt (2020) er det ansl\u00e5tt \u00e5 gi en \u00e5rlig kostnadsreduksjon p\u00e5 mellom 130 og 160 mill. kroner. Det betyr at man regner med reduksjon av fedres uttak, men at likestilling m\u00e5 vike for fleksibilitet. <\/p>\n<h2>1.4 Hovedvirkemidler for \u00e5 fremme kj\u00f8nnslikestilling<br \/>\n<\/h2>\n<p>LDO ser det som sv\u00e6rt viktig at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet rapportere p\u00e5 at gode likestillingsresultater i Norge skyldes aktiv virkemiddelbruk. Vi er s\u00e5 sosialisert i tradisjonelle kj\u00f8nnsroller og s\u00e5 p\u00e5virket av strukturelle f\u00f8ringer for v\u00e5re valg, at vi trenger et spekter av ulike virkemidler for \u00e5 n\u00e5 likestillingspolitiske m\u00e5l slik som det ogs\u00e5 er oppstilt i Beijing-plattformen.<\/p>\n<p>Av virkemidler forklarer BLD at likestillingsresultater skyldes det n\u00e6re forholdet mellom velferds- og familiepolitikken og kj\u00f8nnslikestillingspolitikken. Det oppgis at Norge har gratis h\u00f8yere utdanning og velferdsordninger for studenter. Vi har en sterk og m\u00e5lrettet familiepolitikk gjennom lovverk, \u00f8konomiske insentiver og reguleringer for \u00e5 st\u00f8tte likestilling. Arbeidsmilj\u00f8loven, folketrygdloven og likestillingsloven har alle bestemmelser for \u00e5 sikre arbeidstakere rett til \u00e5 tilpasse arbeid til familieliv og omsorg. <\/p>\n<p>Videre forklares de gode resultatene ved \u00e5 trekke frem lovreguleringer for \u00e5 oppn\u00e5 kj\u00f8nnsbalanse p\u00e5 ulike omr\u00e5der som virkemidler for likestilling, deriblant representasjon i offentlige styrer, r\u00e5d og valg, kommunelovens tilsvarende bestemmelser, fedrekvoten og lovkrav til kj\u00f8nnsbalanse i selskapsstyrer. <\/p>\n<p>Likestillingslovens aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikt nevnes ogs\u00e5 som virkemiddel. Den ble skjerpet i 2002, og flere akt\u00f8rer, inkludert Likestillingsutvalget og LDO, har bedt om en ytterligere skjerping. Ved \u00e5 gj\u00f8re aktivitetspliktene mer konkrete vil de kan generere mer aktivt arbeid for \u00e5 fremme likestilling, og dermed gi bedre resultater. Dette b\u00f8r inntas i rapporteringen.<\/p>\n<p>I tillegg \u00f8nsker Ombudet at rapporteringen viser til at blant annet f\u00f8lgende virkemidler som har blitt fremmet av ulike akt\u00f8rer i sivilt samfunn, LDO og av Likestillingsutvalget i NOU 2012:15 Politikk for likestilling:<\/p>\n<ul>\n<li>etablere en programsatsing for frie utdanningsvalg<\/li>\n<li>bruke likestillingsstipend og kj\u00f8nnspoeng dersom det bygger ned barrierer og likestillingsmessige ulemper i yrkeslivet for det underrepresenterte kj\u00f8nn<\/li>\n<li>etablere et stort program for forebygging av seksuell trakassering i skolen<\/li>\n<li>etablere et lavterskeltilbud til utsatte for seksuell trakassering <\/li>\n<li>vedta et trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet med tilstrekkelige ressurser til samarbeidet<\/li>\n<li>tredele foreldrepermisjon slik at ordningen st\u00f8tter opp om under et likestilt foreldreskap samtidig som kvinners reproduktive helse blir ivaretatt <\/li>\n<li>gi fedre selvstendig rett for til foreldrepenger <\/li>\n<li>innf\u00f8re en minsteytelse for foreldrepenger p\u00e5 2G <\/li>\n<li>gi omsorgspenger ved n\u00e6re p\u00e5r\u00f8rendes sykdom <\/li>\n<li>lovfeste krav til 60-40 (og siden en 50-50) prosent kj\u00f8nnsrepresentasjon p\u00e5 valglistene<\/li>\n<li>etablerer en nasjonal handlingsplan mot prostitusjon<\/li>\n<li>lovfeste tilbud om overgrepsmottak for \u00e5 sikre et landsdekkende og enhetlig tilbud til ofre for seksuelle overgrep, b\u00e5de i et helseperspektiv og ut fra rettssikkerhetshensyn<\/li>\n<li>avsette tilstrekkelige og forutsigbare ressurser til tiltak mot vold mot kvinner generelt, og krisesentertilbudet spesielt <\/li>\n<li>styrke organisasjoner som jobber med kvinners og jenters rett til frihet fra vold <\/li>\n<li>prioritere forebyggingstiltak som motvirker kj\u00f8nnsstereotypier som er underliggende faktorer til diskriminering, trakassering og vold<\/li>\n<li>innf\u00f8re obligatorisk oppl\u00e6ring for barn og unge om retten til frihet fra vold, likestilling mv. <\/li>\n<li>etablere en kvinnedrapskommisjon <\/li>\n<li>moderere kravet om 3 \u00e5rs botid for selvstendig opphold for voldsutsatte <\/li>\n<li>yte forsvarlig hjelp til ofre for menneskehandel uavhengig deres deltakelse i straffeprosesser, inkludert \u00e5 gi ofre gi trygge botilbud <\/li>\n<li>garantere voldutsatte kvinner og jenter profesjonell tolk i m\u00f8te med helse- og rettsvesen <\/li>\n<li>sikre at voldsutsatte funksjonshemmede kvinner m\u00f8tes likeverdig i rettsapparatet <\/li>\n<li>evaluere hvordan voldtektsbestemmelsen virker i praksis, tildele mer ressurser til etterforskning og innhenting av bevis, og heve kompetansen til dommere p\u00e5 temaet vold mot kvinner og jenter \u2212 med spesielt fokus p\u00e5 \u00e5 avl\u00e6re skadelige kj\u00f8nnsstereotypier<\/li>\n<li>gi fri rettshjelp i diskrimineringssaker for domstolene<\/li>\n<li>etablering av tilskuddsordning for rettighetsinformasjon<\/li>\n<li>sikre tilstrekkelige ressurser til forskning p\u00e5 likestillingsfeltet slik at likestillingspolitikk blir tilstrekkelig kunnskapsbasert, da dokumentasjon er viktig for \u00e5 avdekke problemer og muliggj\u00f8re treffsikre tiltak (kunnskapshull blant annet avdekket i NOU 2012: 15 Politikk for likestilling).<\/li>\n<\/ul>\n<h2>1.5 Gjenst\u00e5ende utfordringer<\/h2>\n<p>BLD fremhever fire gjenst\u00e5ende hovedutfordringer i utkastet til rapporteringen:<\/p>\n<ul>\n<li>Det kj\u00f8nnsdelte arbeidsmarkedet<\/li>\n<li>H\u00f8y andel deltid blant kvinner<\/li>\n<li>Lav sysselsetting blant kvinner med innvandrerbakgrunn<\/li>\n<li>Vold mot kvinner<\/li>\n<\/ul>\n<p>LDO st\u00f8tter at dette er gjenst\u00e5ende utfordringer i Norge, som blant annet er godt dokumentert i den offentlige utredningen Politikk for likestilling. <\/p>\n<p>Ombudet er opptatt av at kj\u00f8nnsbasert vold og trakassering som s\u00e6rlig rammer kvinner og jenter, har et potensial til \u00e5 prioriteres opp politisk og \u00f8konomisk. S\u00e6rlig alvorlig er det at nasjonale retningslinjer ikke alltid f\u00f8lges opp av ansvarlige akt\u00f8rer i praksis, for eksempel at familievoldskoordinatorene i politiet flere steder ikke arbeider med dette i 100 prosent stilling. Per mars 2013 g\u00e5r det flere saker i media der flere akt\u00f8rer mener at politiet ikke prioriterer vold mot kvinner og familievold. Staten er ogs\u00e5 i en dom fra tingretten d\u00f8mt til \u00e5 betale erstatning til en voldsutsatt kvinne og hennes barn fordi staten ikke gjorde nok for \u00e5 beskytte henne mot overgrep. Ombudet ber ellers departementet om at alle anbefalingene til Norge fra FNs kvinnekomit\u00e9 (nr.24) omtales i denne rapporteringen.<\/p>\n<p>Med hensyn til minoritetskvinners sysselsetting, er det viktig \u00e5 fremme positive trender s\u00e5 vel som reelle barrierer. Ombudet er ogs\u00e5 s\u00e6rlig opptatt av at introduksjonsordningen skal virke optimalt for begge kj\u00f8nns kvalifiseringsmuligheter til arbeidslivet. Ombudet vil legge til at det er uheldig for kvinners deltidsarbeid at foreldre med eneomsorg, flesteparten kvinner, ikke lenger har fortrinnsrett ved tildeling av barnehageplasser i Oslo, landets st\u00f8rste kommune. I forhold til det kj\u00f8nnssegregerte arbeidsmarkedet, vil ombudet p\u00e5peke at Norge har en stor gjenst\u00e5ende utfordring i \u00e5 oppjustere l\u00f8nnsniv\u00e5et til tradisjonelle kvinnedominerte yrker relativt til tradisjonelle mannsdominerte yrker. Dette vil b\u00e5de sikre likel\u00f8nn og gj\u00f8re kvinnedominerte yrker mer attraktivt \u00e5 velge for menn. Ombudet ber ellers departementet om at alle anbefalingene til Norge fra FNs kvinnekomit\u00e9 (nr.30) omtales i rapporteringen.<\/p>\n<p>Ombudet mener at det ogs\u00e5 er flere andre store likestillingsutfordringer i Norge som m\u00e5 prioriteres for \u00e5 skape likestilling mellom menn og kvinner p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der:<\/p>\n<ul>\n<li>myten om at vi har oppn\u00e5dd likestilling gir rom for kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale tiltak i stedet for kj\u00f8nnsspesifikke tiltak, og resultatet blir at kvinners og jenters generelle stilling i samfunnet ikke styrkes, og heller menn og gutter som representerer nye former for mannsroller for bedret sin posisjon<\/li>\n<li>den massive fremstillingen av kvinner og jenter som objekter og varer i mediene kan lede til d\u00e5rligere helse- og livskvalitet for mange, og mer voldelige former for diskriminering, inkludert mer kj\u00f8nnsbasert vold og trakassering<\/li>\n<li>omfanget av jenters erfaringer med seksualisering\/seksualisert trakassering er mye st\u00f8rre enn antatt, og kj\u00f8nnskulturer blant unge preges i veldig stor grad av kj\u00f8nnsstereotypier og at disse i sin tur i stor grad er ogs\u00e5 er seksualiserte, noe som medf\u00f8rer at jenters rett til kroppsbeskyttelse er mindre reell enn gutters<\/li>\n<li>hatefulle ytringer rettet mot kvinner som deltar i den offentlige debatten er en stor likestillingsutfordring fordi det utgj\u00f8r en trussel for kvinners ytringsfrihet<\/li>\n<li>voldsutsatte kvinner uten selvstendig opphold i Norge \u2013 for eksempel ofre for menneskehandel, aupairer, p\u00e5 familiegjenforening \u2212ofte rammes av multippel og sammenvevd diskriminering som har sv\u00e6rt alvorlige konsekvenser for deres muligheter, helse og liv.<\/li>\n<li>mangelen p\u00e5 kj\u00f8nnslikestilling i tilskudd til idrett og kultur er ikke bare uheldig i seg selv, men ogs\u00e5 uheldig fordi kultur og idrett ofte har stor p\u00e5virkning p\u00e5 et samfunns kvinnesyn og holdninger til likestilling<\/li>\n<li>svekkelse av kvinners og jenters reproduktive og seksuelle helserettigheter, inkludert regjeringens forslag om reservasjonsmulighet for fastleger<\/li>\n<\/ul>\n<p>LDO er opptatt av at likestillingsutfordringer som er s\u00e6rlig relevante for ungdom i st\u00f8rreg rad tas inn i rapporteringen, inkludert forskning om skj\u00f8nnhetsidealers betydning for likestilling, helse og livskvalitet.<\/p>\n<h2>1.6 Ny utvikling i lovgivning og politikk<\/h2>\n<p>Ombudet er glad for at BLD rapporterer p\u00e5 at Norge har innf\u00f8rt en bestemmelse i straffeloven som forbyr kj\u00f8p av seksuelle tjenester. Hensikten med \u00e5 vanskeliggj\u00f8re kj\u00f8p av seksuelle tjenester var blant annet \u00e5 redusere menneskehandel til Norge som har prostitusjon til form\u00e5l. <\/p>\n<p>Etter ombudets syn b\u00f8r denne rapporteringen til FN vise at mange i Norge \u00f8nsker et samfunn fritt for prostitusjon med utgangspunkt i et kj\u00f8nnslikestillingsperspektiv. Kj\u00f8p av seksuelle tjenester kan sees som kvinnediskriminering. Sv\u00e6rt mange kvinner og jenter med prostitusjonserfaring opplever diskriminering f\u00f8r de g\u00e5r inn i, n\u00e5r de er i, og etter de har v\u00e6rt i prostitusjon. <\/p>\n<p>Sexkj\u00f8psloven bryter ogs\u00e5 kraftig med forestillinger om menneskekroppen som en vare. Over tid vil en lov som forbyr handel i menneskekropper kunne f\u00f8re til endringer s\u00e6rlig i menns holdninger og praksiser. Loven er ogs\u00e5 et symbolsk uttrykk for at vi ikke \u00f8nsker praksiser som i beste fall gir kvinner mulighet til \u00abmakt\u00bb gjennom underordning. Slike individuelle l\u00f8sninger bidrar til \u00e5 opprettholde mangel p\u00e5 likestilling. <\/p>\n<h2>1.7 Midler<\/h2>\n<p>Budsjettering for likestilling er et av flere virkemidler som tas i bruk for \u00e5 sikre at all offentlig virksomheter integrerer hensyn til likestilling mellom menn og kvinner i alt sitt arbeid. BLD peker selv p\u00e5 i utkastet til sin rapport at det ikke foreligger en samlet oversikt over hvor mye midler de ulike departementene bruker i arbeidet for \u00e5 fremme likestilling. Det vises til BLDs budsjett p\u00e5 familie, likestilling og ikke-diskriminering som har s\u00e6rlig relevans for kj\u00f8nnslikestilling og det vises til folketrygdens ytelser. Ombudet mener at dette er en utilstrekkelig vurdering av om fellesskapets ressurser kommer menn og kvinner, gutter og jenter, til gode p\u00e5 like vilk\u00e5r. <\/p>\n<p>If\u00f8lge hovedbudsjettskrivet skal alle departementer innlemme kj\u00f8nnsperspektiver der dette er relevant og hensiktsmessig. En evaluering gjort av Difi viser at det er store forskjeller mellom de ulike departementene. Ogs\u00e5 p\u00e5 lokalt og regionalt niv\u00e5, er tilsynelatende innsatsen med \u201c\u00e5 kj\u00f8nne\u201d budsjetter sporadisk, etter det Ombudet kjenner til. Tilstrekkelig ressursallokering er i tillegg til politisk vilje, den viktigste forutsetningen for kunne n\u00e5 m\u00e5lene som Beijing-plattformen stiller. Ombudet ber derfor om flere tiltak for \u00e5 f\u00e5 til likestillingsbudsjettering i praksis p\u00e5 alle politiske niv\u00e5er, og at dette behovet synliggj\u00f8res i Norges rapportering p\u00e5 Beijing+20.<\/p>\n<h2>1.8 Dialog med sivilt samfunn<\/h2>\n<p>Det b\u00f8r ogs\u00e5 fremg\u00e5 av rapporten at mekanismene for \u00e5 sikre sivilt samfunn en reell innflytelse p\u00e5 utforming, gjennomf\u00f8ring og evaluering av likestillingspolitikken er mangelfulle. Et tettere samarbeid mellom det sivile samfunn og myndighetene, samt en styrking av de statlige tilskuddene, vil til sammen fremme en likestillingspolitikk som i st\u00f8rre grad gjenspeiler utfordringene folk opplever. <\/p>\n<p>Blant annet b\u00f8r, som Likestillingsutvalget foreslo i Struktur for Likestilling, driftsst\u00f8tten til organisasjoner p\u00e5 kj\u00f8nnslikestillingsfeltet \u00f8kes. Det er store forskjeller kvinneorganisasjoner og organisasjoner som arbeider med likestilling og kvinners rettigheter imellom. Det er alvorlig dersom de mest marginale stemmene ikke kommer til uttrykk, spesielt i offentlige h\u00f8ringer. Det b\u00f8r iverksettes tiltak for \u00e5 tilrettelegge for like muligheter til samfunnsp\u00e5virkning organisasjonene imellom. Det er organisasjoner med stor andel majoritetskvinner og \u2013menn som f\u00e5r flest midler. Sm\u00e5 minoritetsorganisasjoner drevet av og for kvinner f\u00e5r lite midler til sammenlikning.<\/p>\n<p>Ombudet er ogs\u00e5 opptatt av at det er en gjenst\u00e5ende utfordring at minoritetskvinneorganisasjoner ikke har samme p\u00e5virkningsmuligheter i store likestillingssp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r p\u00e5 tvers av etnisitet og andre ulikehetsskapende dimensjoner, men derimot oftest trekkes til r\u00e5dslag i saker som kun omhandler minoritetssp\u00f8rsm\u00e5l. <\/p>\n<h1>2. Fremdrift i gjennomf\u00f8ringen av de 12 prioriterte omr\u00e5dene i Beijing-plattformen siden 2009<br \/>\n<\/h1>\n<p>Dersom BLD \u00f8nsker mer konkrete innspill fra LDO p\u00e5 de ulike omr\u00e5dene tar vi gjerne i mot foresp\u00f8rsler p\u00e5 dette.<\/p>\n<h1>3. Data og statistikk<\/h1>\n<p>LDO har ikke merknader til utvalget av data og indikatorer p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunktet, men kommer gjerne tilbake med merknader dersom \u00f8nskelig.<\/p>\n<h2>Avsluttende kommentar<\/h2>\n<p>Norge har en viktig rolle \u00e5 spille internasjonalt som p\u00e5driver for kj\u00f8nnslikestilling. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5penhet for kritiske innvendinger til de fem siste \u00e5renes likestillingspolitikk. Ombudet mener det internasjonale samarbeidet og rapporteringen p\u00e5 statenes gjennomf\u00f8ring av Beijing-plattformen, gir et sv\u00e6rt godt rammeverk for internasjonal erfaringsutveksling om effektive likestillingstiltak. Norge er ikke i m\u00e5l og har mye \u00e5 l\u00e6re av andre lands likestillingsinnsatser. <\/p>\n<p>Vennlig hilsen,<\/p>\n<p>Guri Hestfl\u00e5tt Gabrielsen, fungerende avdelingsleder. <\/p>\n<p>Lene Nilsen, seniorr\u00e5dgiver.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets utkast til Norges rapportering om oppf\u00f8lgingen av Beijing-erkl\u00e6ringen og handlingsplanen for kvinners rettigheter \u2212heretter kalt Beijing-plattformen &#8211; som ble vedtatt p\u00e5 FNs 4. kvinnekonferanse i 1995 i Beijing.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-16489","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>H\u00f8ringssvar norske myndigheters rapportering Beijing+20 - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar norske myndigheters rapportering Beijing+20 - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets utkast til Norges rapportering om oppf\u00f8lgingen av Beijing-erkl\u00e6ringen og handlingsplanen for kvinners rettigheter \u2212heretter kalt Beijing-plattformen - som ble vedtatt p\u00e5 FNs 4. kvinnekonferanse i 1995 i Beijing.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar norske myndigheters rapportering Beijing+20 - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar norske myndigheters rapportering Beijing+20\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar norske myndigheters rapportering Beijing+20 - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar norske myndigheters rapportering Beijing+20 - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets utkast til Norges rapportering om oppf\u00f8lgingen av Beijing-erkl\u00e6ringen og handlingsplanen for kvinners rettigheter \u2212heretter kalt Beijing-plattformen - som ble vedtatt p\u00e5 FNs 4. kvinnekonferanse i 1995 i Beijing.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/","name":"H\u00f8ringssvar norske myndigheters rapportering Beijing+20 - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingssvar-norske-myndigheters-rapportering-beijing20\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar norske myndigheters rapportering Beijing+20"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16489"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16489\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16489"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16489"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}