{"id":16496,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringsuttalelse – ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og m\u00f8drekvoten i foreldrepengeordningen"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8ringsuttalelse – ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og m\u00f8drekvoten i foreldrepengeordningen
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

LDO ber departementet trekke forslaget om \u00e5 utvide unntaksadgangen for \u00e5 overf\u00f8re fedrekvoten og m\u00f8drekvoten, unntatt er forslagene knyttet til fengselsstraff og amming.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets (LDO) hovedbudskap: <\/p>\n

    \n
  • Unntaksbestemmelsene og det foresl\u00e5tte kontrollregimet vil bidra til en uthuling av fedrekvoten. Unntaksbestemmelsene vil i all hovedsak f\u00f8re til overf\u00f8ring av fedrekvoten til mor.<\/li>\n
  • Unntaksadgang for selvstendig n\u00e6ringsdrivende vil f\u00f8re til at flere av fedrene overf\u00f8rer kvoten til mor, ogs\u00e5 n\u00e6ringsdrivende som i dag bruker kvoten. Tallgrunnlaget for innf\u00f8ringen av unntaksbestemmelser for selvstendig n\u00e6ringsdrivende er meget svakt. Fordi de aller fleste selvstendig n\u00e6ringsdrivende fedre bruker kvoten (bare \u00e5tte prosentpoeng f\u00e6rre enn l\u00f8nnsmottakere), burde departementet heller spre kunnskap om hvordan en kan kombinere fedrekvote med n\u00e6ringsvirksomhet (jamf\u00f8r aktivitetsplikten i likestillingsloven).<\/li>\n
  • Forslagene om unntak knyttet til arbeidsledighet bygger p\u00e5 en stereotypisk forestilling om at det er viktig \u00e5 f\u00e5 far tilbake i arbeid, mens den arbeidsledige moren kan forbli hjemme og f\u00e5 kvoten overf\u00f8rt til seg. Forslaget om at en arbeidsledig far kan overf\u00f8re kvoten til mor ved tilbud om arbeid, undergraver bestemmelsene i likestillingsloven mot \u00e5 diskriminere p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon. Forslaget vil f\u00f8re til et press fra mange arbeidsgivere om at arbeidss\u00f8kende og\/eller nyansatte fedre skal overf\u00f8re fedrekvoten til mor. Forslaget om \u00e5 kunne overf\u00f8re kvoten til mor n\u00e5r hun er arbeidsledig, vil f\u00f8re til et urimelig press p\u00e5 far om \u00e5 arbeide i stedet for \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re hjemme med barnet sitt. Forslaget om \u00e5 kunne overf\u00f8re kvoten til mor n\u00e5r hun er arbeidsledig, vil svekke m\u00f8dres mulighet til \u00e5 s\u00f8ke og \u00e5 f\u00e5 jobb.<\/li>\n
  • Manglende kontroll vil bidra til \u00e5 uthule fedrekvoten og f\u00f8re til at flere fedre enn tiltenkt vil overf\u00f8re fedrekvoten til mor.<\/li>\n
  • LDO ber departementet trekke forslaget om \u00e5 utvide unntaksadgangen for \u00e5 overf\u00f8re fedrekvoten og m\u00f8drekvoten, unntatt er forslagene knyttet til fengselsstraff og amming.<\/li>\n<\/ul>\n

    1. Departementets h\u00f8ringsbrev<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 13. juni 2014 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, om utvidet unntaksordning for fedrekvoten og m\u00f8drekvoten i foreldrepengeordningen. M\u00f8drekvoten og fedrekvoten utgj\u00f8r i dag ti uker hver. Det gis unntak fra kvoten hvis forelderen er syk eller skadet, og derfor helt avhengig av hjelp til \u00e5 ta seg av barnet. Seks uker av m\u00f8drekvoten er forbeholdt mor alene, og kan ikke overf\u00f8res til den andre forelderen. Det vil si at det er fire uker som mor i teorien kan overf\u00f8re til far, men det er lite sannsynlig at m\u00f8dre \u00f8nsker \u00e5 ta s\u00e5 kort permisjon som seks uker. I praksis vil forslagene derfor gjelde for fedre, med unntak av regelen om sykdom som allerede er gjeldende. Den kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale spr\u00e5kdrakten er derfor misvisende. Departementets forslag inneb\u00e6rer at det gis unntak for \u00e5 overf\u00f8re kvoten i flere tilfeller enn ved sykdom eller skade. Begrunnelsen er at en del familier mister foreldrepenger hvis far ikke tar ut sin kvote. Omr\u00e5dene det er foresl\u00e5tt unntak p\u00e5 er arbeidsledighet, arbeidsopphold i utlandet, selvstendig n\u00e6ringsvirksomhet, den andre forelderens arbeidssituasjon og gjennomf\u00f8ring av straff.<\/p>\n

    Departementet foresl\u00e5r at ordningen baserer seg p\u00e5 en egenerkl\u00e6ring fra foreldrene, og det presenteres to alternative modeller for kontroll. Den ene inneholder ingen kontroll med ordningen, den andre baserer seg p\u00e5 stikkpr\u00f8ver i ettertid.<\/p>\n

    2. Generelt om fedrekvoten<\/h2>\n

    Fedrekvoten ble opprettet i 1993 og har gjennom de siste 20 \u00e5rene blitt utvidet flere ganger. Fedres uttak av foreldrepenger f\u00f8lger i stor grad utvidelsen av kvoten, men det er ogs\u00e5 en del fedre som tar mer enn de ukene som er avsatt til dem. Det er gjort mye forskning p\u00e5 fedres bruk av fedrekvoten og uttak av foreldrepenger. At fedre har en eksklusiv rett til \u00e5 v\u00e6re hjemme med sine barn, er i dag blitt en del av normalsituasjonen. <\/p>\n

    Fedrekvoten har ikke bare fungert som en rettighet for far og barn til \u00e5 v\u00e6re sammen, den har ogs\u00e5 v\u00e6rt et viktig likestillingspolitisk tiltak. En kompetent og motivert far er viktig for kvinners \u00f8nske om \u00f8kt yrkesdeltakelse og videre karrierel\u00f8p. Fedrekvoten er en viktig brikke i oppbyggingen av et likestilt foreldreskap, der begge foreldre st\u00e5r friere til \u00e5 velge b\u00e5de omsorg og yrkeskarriere.<\/p>\n

    Fedrekvoten har endret synet p\u00e5 foreldreskap i Norge, og fedres praksis er endret ved alle de dager, uker og m\u00e5neder norske fedre har hatt ansvar for barn under ett \u00e5r. P\u00e5 tross av at fedrekvoten er en suksesshistorie for norske fedre har ikke kvoten utspilt sin rolle. Fedre tar samlet sett ut mye mindre foreldrepenger enn m\u00f8drene, og fedrenes uttak f\u00f8lger i stor grad lengden p\u00e5 kvoten. \u00c5 endre fedrekvoten med hensyn til unntak m\u00e5 derfor v\u00e6re godt begrunnet. De fleste av forslagene som departementet kommer med mangler en god begrunnelse.<\/p>\n

    3. Generelt om unntak for selvstendig n\u00e6ringsdrivende<\/h2>\n

    Hovedargumentet fra departementet for \u00e5 innf\u00f8re en unntaksadgang for selvstendig n\u00e6ringsdrivende, er at mange familier taper foreldrepenger fordi far ikke kan v\u00e6re borte fra n\u00e6ringsvirksomheten. Departementet skriver i h\u00f8ringsnotatet: I en artikkel utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet er hovedfunnet at fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig n\u00e6ringsdrivende sjeldnere tar ut fedrekvote enn fedre som er arbeidstakere. De tar ogs\u00e5 sjeldnere ut mer enn de ukene som er forbeholdt far.<\/em><\/p>\n

    LDO er sv\u00e6rt kritiske til hvordan departementet leser og bruker den aktuelle forskningsrapporten. Artikkelen omhandler fedres uttak av fedrekvote for barn f\u00f8dt f\u00f8rste halv\u00e5r av 2007. Tallene viser at selvstendig n\u00e6ringsdrivende tar ut fedrekvote i \u00e5tte prosentpoeng f\u00e6rre tilfeller enn fedre som er arbeidstakere med inntekt over 4 G. N\u00e5r det gjelder de fedrene som tar ut mer enn fedrekvoten, er forskjellen p\u00e5 kun tre prosentpoeng. For det f\u00f8rste mener vi det er beklagelig at departementet ikke refererer de konkrete tallene fra rapporten i h\u00f8ringsnotatet. For det andre mener vi at differansen mellom de selvstendig n\u00e6ringsdrivende og arbeidstakerne ikke er spesielt stor. Tallene viser at selvstendig n\u00e6ringsdrivende i hovedsak tar permisjon. Bunnen faller derfor ut av departementets argumentasjon. I tillegg, og som departementet selv p\u00e5peker, kan det lavere uttaket ogs\u00e5 skyldes andre forhold enn selvstendig n\u00e6ringsvirksomhet. Fra 2007 ble det ogs\u00e5 mulig \u00e5 ta ut graderte foreldrepenger. Dette har gjort det mulig for flere fedre \u00e5 ta ut hele fedrekvoten.<\/p>\n

    Vi mener:<\/p>\n

      \n
    • Begrunnelsen for innf\u00f8ringen av unntaksbestemmelser for selvstendig n\u00e6ringsdrivende er meget svak. Forskningsrapporten departementet bruker i h\u00f8ringsnotatet viser at det ikke er stor forskjell p\u00e5 hvor mange selvstendig n\u00e6ringsdrivende som tar ut fedrekvoten, sammenlignet med andre fedre.<\/li>\n<\/ul>\n

      3.1 Metoder for \u00e5 bist\u00e5 selvstendig n\u00e6ringsdrivende til \u00e5 ta ut sin kvote<\/h3>\n

      LDO etterlyser at departementet i st\u00f8rre grad fokuserer p\u00e5 de som f\u00e5r til en kombinasjon av \u00e5 v\u00e6re selvstendig n\u00e6ringsdrivende og ta fedrekvote. Departementet burde gj\u00f8re et aktivt arbeid, og innhente informasjon og kunnskap om hva som er gode grep for n\u00e6ringsdrivende n\u00e5r de skal ta permisjon. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hva andre n\u00e6ringsdrivende kan l\u00e6re av de 2500 fedrene og de 1500 m\u00f8drene som er selvstendig n\u00e6ringsdrivende og som tar permisjon. Hvis regjeringen innf\u00f8rer flere unntak vil det derimot ikke stimulere til nytenkning og nyorganisering hos fedre som driver n\u00e6ringsvirksomhet. Blir det innf\u00f8rt unntaksadgang vil overf\u00f8ring av kvoten bli den naturlige l\u00f8sningen for mange. Gjennom aktivitetsplikten nedfelt i likestillingsloven \u00a7 12, har staten et ansvar for \u00e5 jobbe aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for likestilling mellom kj\u00f8nnene. S\u00e5 kan en stille sp\u00f8rsm\u00e5l om det er s\u00e5 farlig \u00e5 gi en unntaksadgang til den tross alt lille gruppen selvstendig n\u00e6ringsdrivende som ikke ser seg i stand til \u00e5 ta ut sin kvote. Vi mener derimot at unntaksadgangen som er skissert, b\u00e5de i sitt innhold og med sitt kontrollregime, vil medf\u00f8re at antallet som benytter seg av unntaksadgangen vil g\u00e5 kraftig opp. Det er derfor en reell fare for at fedrekvoten uthules.<\/p>\n

      Vi vil ogs\u00e5 p\u00e5peke at n\u00e6ringslivets selv (NHO\/Spekter i kronikk 27. juni 2014 i Aftenposten) advarer mot en uthuling av fedrekvoten, blant annet ved innf\u00f8ring av unntaksbestemmelsene. De peker p\u00e5 kvinners utfordringer i arbeidslivet n\u00e5r de blir m\u00f8dre, og at arbeidslivet ofte g\u00e5r glipp av viktig kompetanse, lederemner og fagekspertise fordi fedre ikke tar sin del av omsorgsansvaret. For \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene mener NHO og Spekter at man trenger en moderne familiepolitikk som i st\u00f8rre grad likestiller mor og far som omsorgspersoner, og gjennom det anerkjenner arbeidslivets behov for kvinners arbeidskraft.<\/p>\n

      LDO mener:<\/p>\n

        \n
      • Forslaget om unntaksadgang for selvstendig n\u00e6ringsdrivende vil f\u00f8re til at flere fedre overf\u00f8rer kvoten til mor. Ogs\u00e5 de som n\u00e5 bruker fedrekvoten.<\/li>\n
      • Departementet har en plikt etter likestillingsloven til \u00e5 drive aktivt likestillingsarbeid, og b\u00f8r derfor foresl\u00e5 tiltak som gj\u00f8r det enklere for selvstendig n\u00e6ringsdrivende \u00e5 ta ut fedrekvoten.<\/li>\n<\/ul>\n

        4 . Kontroll og dokumentasjonskrav<\/h2>\n

        Regjeringen har lansert to ulike gjennomf\u00f8ringsmodeller for unntaksordningen. Modell 1 inneb\u00e6rer etterf\u00f8lgende stikkpr\u00f8vekontroll og dokumentasjonskrav. For modell 2 er det ingen etterf\u00f8lgende kontroll eller dokumentasjonskrav. Kombinasjonen flere unntaksbestemmelser og d\u00e5rligere eller ingen kontrollordning, vil etter v\u00e5r mening f\u00f8re til at mange fedre som i dag tar kvoten vil s\u00f8ke om fritak.<\/p>\n

        I trygdesaker er det et m\u00e5l om likebehandling, brukervennlighet og minst mulig bruk av skj\u00f8nn. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan man ivaretar dette for brukerne n\u00e5r NAV ikke realitetsbehandler overf\u00f8ringer av kvote, men baserer seg p\u00e5 brukernes egenerkl\u00e6ringer. Det er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan man skal etablere en ensartet praksis, n\u00e5r det er opp til alle foreldre selv \u00e5 tolke om de er omfattet av unntaksbestemmelsene. Et eksempel er sp\u00f8rsm\u00e5let om n\u00e5r vilk\u00e5ret \u00abvirksomheten er avhengig av forelderens arbeidskraft\u00bb er oppfylt. Det kan v\u00e6re mange ulike meninger blant selvstendig n\u00e6ringsdrivende om dette. Det er en fare for at regelverket kan tolkes \u00abutvidende\u00bb av foreldrene. Dermed vil det bli f\u00e6rre fedre som faktisk bruker fedrekvoten, og flere som bruker unntaksbestemmelsen p\u00e5 et uriktig grunnlag. Departementet skriver selv at de ikke vet hvordan de skal h\u00e5ndtere foreldre som har overf\u00f8rt kvoten i god tro uten at unntaksbestemmelsene var oppfylt.<\/p>\n

        4.1 S\u00e6rlig om modell 2<\/h3>\n

        Modell 2 bryter med de alminnelige prinsippene i trygdeforvaltningen, og vil v\u00e6re en kraftig uthuling av fedrekvoten. Vi mener det blir for enkelt \u00e5 konstatere at de aller fleste foreldre \u00f8nsker \u00e5 ta sin del av foreldrepermisjonen slik departementet gj\u00f8r. Erfaringer fra Danmark viser at en permisjonsordning som baserer seg p\u00e5 valgfrihet, gir lavere uttak av permisjon blant danske fedre sammenlignet med de andre nordiske landene. Vi mener at en manglende kontrollordning vil kunne ha liknende effekt i Norge.<\/p>\n

        4.2 Alminnelige prinsipper i trygdeforvaltningen<\/h3>\n

        I h\u00f8ringsnotatets kapittel 5 vises det til at modell 1 er mest i tr\u00e5d med vanlige prinsipper for trygdeforvaltning. Modell 2 bryter derimot med prinsippet ellers i trygdeforvaltningen, om at NAV skal kunne kontrollere om vilk\u00e5rene for rett til en ytelse er oppfylt. Av folketrygdloven kapittel om utbetalinger, \u00a7 22-12 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste setning fremg\u00e5r det: \u00abEn ytelse som gis pr. m\u00e5ned, se \u00a7 22-10 tredje ledd, utbetales vanligvis fra og med m\u00e5neden etter den m\u00e5neden vedkommende fyller vilk\u00e5rene for rett til ytelsen.\u00bb (v\u00e5r understrekning). I rundskrivet NAV \u2013 R22-00-J13 1 f\u00f8lger det: \u00abDet er trygdens organer som fastsetter n\u00e5r medlemmet fyller vilk\u00e5rene for rett til ytelsen. For \u00e5 f\u00e5 en ytelse m\u00e5 den som har rett til ytelsen sette frem krav.\u00bb<\/p>\n

        Ingen av modellene er i tr\u00e5d med vanlige prinsipper for trygdeforvaltning. Departementet har ikke begrunnet p\u00e5 en god m\u00e5te hvorfor unntaksbestemmelsene i foreldrepengeordningen skal g\u00e5 mot de alminnelige prinsippene i trygdeforvaltningen.<\/p>\n

        I forbindelse med innf\u00f8ringen av den snevrere unntaksbestemmelsen til fedrekvoten som ble innf\u00f8rt i 1993, fulgte det av Ot.prp. nr.13 (1992-1993) p\u00e5 side 9:<\/p>\n

        «Etter departementets oppfatning b\u00f8r det v\u00e6re en klar forutsetning at unntaksbestemmelsen praktiseres restriktivt. Dispensasjon skal bare kunne gis etter en s\u00e6rskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle, der det godtgj\u00f8res at avvikling av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.\u00bb<\/em> (v\u00e5r understrekning).<\/p>\n

        Forslaget som n\u00e5 presenteres er stikk i strid med dette. Regjeringen skisserer selv utfordringen: \u00abDet oppst\u00e5r en problematisk situasjon dersom en etterf\u00f8lgende kontroll avdekker at en forelder har overf\u00f8rt sin kvote til den andre forelderen uten at vilk\u00e5rene for unntak var oppfylt. Dersom kvotemottakeren ogs\u00e5 har avviklet den overf\u00f8rte kvoten i \u00abgod tro\u00bb, er det vanskelig \u00e5 se for seg en adekvat reaksjonsform.\u00bb<\/p>\n

        LDO mener: <\/p>\n

          \n
        • Kontrollordningen bidrar i seg selv til \u00e5 svekke fedrekvoten. Den vil f\u00f8re til at flere fedre enn tiltenkt vil overf\u00f8re fedrekvoten til mor.<\/li>\n<\/ul>\n

          5. Unntakskriteriene<\/h2>\n

          Vi vil i det f\u00f8lgende kommentere de unntaksbestemmelsene som gjelder arbeidsledighet, kvotemottakers arbeidssituasjon, selvstendig n\u00e6ringsdrivende og gjennomf\u00f8ring av fengselsstraff.<\/p>\n

          5.1 Arbeidsledighet:<\/h3>\n

          Departementet foresl\u00e5r en unntaksadgang: \u00abdersom forelderen som skal ta ut foreldrepenger har v\u00e6rt helt arbeidsledig og registrert som arbeidss\u00f8ker hos NAV, og f\u00e5r arbeid for den perioden vedkommende skulle ha tatt ut sin kvote. Kvoten kan overf\u00f8res for de dagene vedkommende har avtale om arbeid.\u00bb<\/p>\n

          Forslaget vil i praksis kun gjelde fedre. Vi har vanskelig for \u00e5 se for oss at mor seks uker ut i barselperioden vil overf\u00f8re de fire siste ukene av m\u00f8drekvoten til far. Sitatet overfor gir derfor et skinn av at ordningen er kj\u00f8nnsn\u00f8ytral, men i praksis ser vi at det er helt urealistisk. Det vil v\u00e6re sv\u00e6rt f\u00e5 arbeidsledige m\u00f8dre som starter i ny jobb i syvende uke etter f\u00f8dselen. M\u00f8drene tar 78 prosent av foreldrepengedagene, og de tar oftest den f\u00f8rste tiden etter at barnet er f\u00f8dt. <\/p>\n

          Vi mener at forslaget undergraver eksisterende lovbestemmelser i diskrimineringsretten. Departementet skriver f\u00f8lgende om dette: \u00c5 la v\u00e6re \u00e5 ansette noen fordi han eller hun skal ta ut permisjon vil v\u00e6re \u00e5 anse som diskriminering og i strid med likestillingsloven. Departementet mener likevel at det er viktig \u00e5 legge til rette for at arbeidsledige kan komme raskt i arbeid og \u00e5 forebygge langtidsledighet blant sm\u00e5barnsforeldre.[\u2026] Overf\u00f8ring av kvoten kan gj\u00f8re det mulig for den arbeidsledige moren eller faren \u00e5 v\u00e6re stabil i sin nye jobb den f\u00f8rste tiden. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re en fordel \u00e5 ha mulighet til \u00e5 starte opp i arbeidet med en gang, og ikke f\u00f8rst etter at kvoten er tatt ut.<\/p>\n

          Etter likestillingsloven gjelder det et absolutt vern mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved ansettelser. LDO mener departementet undergraver det grunnleggende vernet mot \u00e5 diskriminere foreldre som skal ha foreldrepermisjon. Den foresl\u00e5tte unntaksadgangen vil kunne f\u00f8re til en forventning og et sv\u00e6rt uheldig press fra arbeidsgiver om at nyansatte fedre skal overf\u00f8re fedrekvoten til mor.<\/p>\n

          Departementets begrunnelse for forslaget er at det gjelder \u00e5 f\u00e5 far raskt tilbake i arbeidslivet, samt \u00e5 motvirke langtidsledighet og barnefattigdom. Vi mener denne argumentasjonen m\u00e5 bygge p\u00e5 en misforst\u00e5else av regelverket fordi langtidsledige fedre ikke har opptjent rett til fedrekvote. Far m\u00e5 ha opptjent rett til fedrekvoten gjennom arbeid i seks av de siste 10 m\u00e5nedene f\u00f8r f\u00f8dsel. Departementet legger til rette for diskriminering av arbeidss\u00f8kende og nyansatte fedre.<\/p>\n

          LDO mener: <\/p>\n

            \n
          • Forslaget bryter med prinsippet i likestillingsloven mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved ansettelser.<\/li>\n
          • Forslaget vil f\u00f8re til et press fra mange arbeidsgiver om at arbeidss\u00f8kende og\/eller nyansatte fedre skal overf\u00f8re fedrekvoten til mor.<\/li>\n<\/ul>\n

            5.2 Kvotemottakers arbeidssituasjon<\/h3>\n

            Departementet foresl\u00e5r en unntaksadgang for fedrekvoten: \u00abdersom mor har en arbeidstidsordning som inneb\u00e6rer at hun m\u00e5 bo borte fra hjemmet flere dager i strekk og som derfor er til hinder for fortsatt amming og dersom den andre forelderen (kvotemottaker) (mor v\u00e5r anm.) er ufrivillig arbeidsledig.\u00bb<\/p>\n

            LDO har ingen kommentarer til forslaget til arbeidstidsordning og amming. Vi legger til grunn at det ved en feil er satt opp at vilk\u00e5ret om fortsatt amming og at kvotemottaker er ufrivillig arbeidsledig er kumulative i h\u00f8ringsnotatet. Vi legger til grunn at de to forslagene ikke skal sees i sammenheng.<\/p>\n

            LDO mener at forslaget der mor er arbeidsledig st\u00e5r i sterk motstrid til forslaget der far er arbeidsledig, kommentert i punktet foran. Departementet legger frem et forslag der kvinner og menns arbeidsledighet behandles ulikt. N\u00e5r det gjelder mors arbeidsledighet, er det if\u00f8lge departementet familiens valgfrihet og fleksibilitet som er avgj\u00f8rende for at mor kan overta fedrekvoten. I motsetning til de arbeidsledige fedrene, er det ikke lenger et argument at mor m\u00e5 komme raskt tilbake i jobb for \u00e5 motvirke langtidsledighet eller barnefattigdom. For mor gjelder en logikk der unntaket skal legge til rette for mer permisjon ved arbeidsledighet. For far gjelder unntaket fordi han skal komme seg i jobb.<\/p>\n

            Dersom det er slik at departementet \u00f8nsker \u00e5 motvirke langtidsledighet, vil vi p\u00e5peke at det ikke er lettere for kvinner \u00e5 komme tilbake igjen i arbeidslivet n\u00e5r de har hovedomsorgen for et lite barn. Det er en fulltidsbeskjeftigelse \u00e5 s\u00f8ke jobb, og det krever overskudd og tid. Det vil v\u00e6re st\u00f8rre sjanse for kvinnene \u00e5 komme tilbake i arbeidslivet, dersom far tar ut den avsatte fedrekvoten. Unntaksbestemmelsen er ogs\u00e5 uheldig for far. Han kan havne under press fra sin arbeidsgiver om \u00e5 gi fra seg kvoten til den arbeidsledige moren. Forslaget om at fedrekvoten kan overf\u00f8res til mor n\u00e5r hun er ufrivillig arbeidsledig mener vi derfor er uheldig for b\u00e5de mor og far. Begge forslagene om arbeidsledighet er i sterk strid til \u00f8nsket om \u00e5 \u00f8ke kvinners yrkesdeltakelse.<\/p>\n

            LDO mener:<\/p>\n

              \n
            • LDO st\u00f8tter forslaget til unntak ved spesielle turnusordninger og amming.<\/li>\n
            • Et unntak fordi kvotemottaker (mor) er arbeidsledig vil legge et urimelig press p\u00e5 far om \u00e5 overf\u00f8re kvoten til mor og samtidig svekke mors mulighet for \u00e5 s\u00f8ke og \u00e5 f\u00e5 jobb. LDO g\u00e5r i mot et slikt forslag.<\/li>\n<\/ul>\n

              5.3 Selvstendig n\u00e6ringsdrivende<\/h3>\n

              Departementet skisserer f\u00f8lgende forslag til unntaksadgang for selvstendig n\u00e6ringsdrivende: a) dersom forelderen som skal ta ut foreldrepenger er registrert med et enkeltpersonforetak eller er eneaksjon\u00e6r i et aksjeselskap, og vedkommende maksimalt har arbeidsinntekt fra annet hold enn den selvstendige n\u00e6ringsvirksomheten p\u00e5 to ganger folketrygdens grunnbel\u00f8p (2 G) per \u00e5r eller ikke har arbeidsinntekt fra annet hold b) dersom forelderen som skal ta ut foreldrepenger er deleier i en virksomhet med en ikke ubetydelig eierandel (minst 1\/3) og virksomheten er avhengig av forelderens arbeidskraft (maks 5 ansatte), og vedkommende maksimalt har arbeidsinntekt fra annet hold enn den selvstendige n\u00e6ringsvirksomheten p\u00e5 to ganger folketrygdens grunnbel\u00f8p (2 G) per \u00e5r eller ikke har arbeidsinntekt fra annet hold.<\/p>\n

              Departementet sier i punkt 7.1.1 at andelen m\u00f8dre som vil overf\u00f8re deler av m\u00f8drekvoten vil v\u00e6re sv\u00e6rt lav. Ved innf\u00f8ringen av unntak for selvstendig n\u00e6ringsdrivende ligger det derfor implisitt at det kun er fedre som er uunnv\u00e6rlige for sin n\u00e6ringsvirksomhet. LDO ber departementet vurdere hvordan selvstendig n\u00e6ringsdrivende kvinner, henholdsvis 1590 og 797, if\u00f8lge departementets tall, ordner sin bedrift n\u00e5r de f\u00e5r barn. For \u00f8vrig kan det synes som departementet mener at alle deleiere av en virksomhet er \u00abavhengige av forelderens arbeidskraft\u00bb, jf. forslagets bokstav b. Vi vet at m\u00f8dre med sm\u00e5 barn leder slike bedrifter, noe som viser det problematiske med departementets avgrensning. Igjen fremhever vi at departementet b\u00f8r bidra til l\u00f8sninger som kan gj\u00f8re det enklere for selvstendig n\u00e6ringsdrivende fedre \u00e5 ta ut fedrekvoten, fremfor \u00e5 innf\u00f8re unntaksbestemmelser.<\/p>\n

              Departementet peker p\u00e5 at: \u00abdet er utfordrende \u00e5 finne gode avgrensningskriterier for hvilke selvstendig n\u00e6ringsdrivende som b\u00f8r omfattes av en unntaksadgang. [\u2026] Behovet for unntak vil variere for de ulike virksomhetene, og det er vanskelig \u00e5 trekke grensen mellom selvstendig n\u00e6ringsdrivende med og uten behov for unntak.\u00bb Departementet burde heller fokusere p\u00e5 tiltak som kan bidra til at det er mulig \u00e5 ta ut fedre- og m\u00f8drekvoten. S\u00e6rlig n\u00e5r departementets tall viser at differansen mellom andelen selvstendig n\u00e6ringsdrivende og arbeidstakere som tar ut kvoten, ikke er spesielt stor.<\/p>\n

              5.4 Sykdom<\/h3>\n

              Departementet foresl\u00e5r en unntaksadgang: \u00ab dersom forelderen som skal ta ut foreldrepenger p\u00e5 grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til \u00e5 ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon.\u00bb LDO er positive til \u00e5 videref\u00f8re dagens regel. Departementet skriver imidlertid at det nye med bestemmelsen er at foreldrene selv skal ta stilling til om han eller hun oppfyller unntakskriteriet. Med dagens ordning legger foreldrene frem en legeattest for NAV, som m\u00e5 gj\u00f8re en vurdering av om vilk\u00e5rene er oppfylt. Departementet skriver i punkt 5.1 at NAV n\u00f8ye kontrollerer legeerkl\u00e6ringen, og ofte kontakter legen for utfyllende informasjon. Noen s\u00f8knader blir ogs\u00e5 avsl\u00e5tt, fordi legeerkl\u00e6ringen ikke dokumenterer at den syke forelderen er helt avhengig av hjelp til \u00e5 ta seg av barnet. If\u00f8lge departementet kan denne situasjonen oppleves som uforutsigbar og usikker. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at legene vil skrive bedre\/andre legeerkl\u00e6ringer ved en endring av dagens regelverk.<\/p>\n

              Dersom NAV ikke lenger skal vurdere om legeerkl\u00e6ringene tilfredsstiller sykdomskravet f\u00f8r kvoten overf\u00f8res, vil det derfor v\u00e6re fare for misbruk av unntaksordningen. Foreldre kan ogs\u00e5 komme til \u00e5 bruke unntaksordningen i god tro uten f\u00e5 fylle vilk\u00e5rene. Unntaksregelen kan bidra til usikkerhet hos foreldrene, som tvinges til selv \u00e5 gj\u00f8re en juridisk vurdering av om de tilfredsstiller det strenge sykdomsbegrepet i folketrygdloven. P\u00e5 den m\u00e5ten vil regelen v\u00e6re lite forutsigbar for brukerne.<\/p>\n

              LDO mener: \u2022 LDO er i mot \u00e5 endre kontrollordningene knyttet til sykdom.<\/p>\n

              5.5 Fengselsstraff<\/h3>\n

              Departementet foresl\u00e5r en unntaksadgang dersom forelderen gjennomf\u00f8rer straff mv. eller er varetektsfengslet.<\/p>\n

              LDO mener:<\/p>\n

                \n
              • Departementet b\u00f8r presisere i forslaget til lovtekst at man bare skal overf\u00f8re kvoten for den perioden straffen varer, dersom straffen er kortere enn kvoten. Ut over det st\u00f8tter LDO ordningen.<\/li>\n<\/ul>\n

                6. Brudd p\u00e5 utredningsinstruksen<\/h2>\n

                Utredningsinstruksen ble fastsatt ved kongelig resolusjon i 2000. Den skal blant annet s\u00f8rge for god kvalitet p\u00e5 utredningene, og fastsetter at \u00f8konomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser skal vurderes. Det er ogs\u00e5 utarbeidet en veileder til instruksen, som sl\u00e5r fast at det skal utredes om forslaget kan medf\u00f8re konsekvenser for likestilling mellom kj\u00f8nnene.<\/p>\n

                LDO mener regjeringen ikke har utredet p\u00e5 tilstrekkelig m\u00e5te hvilke konsekvenser innf\u00f8ringen av unntaksordningen vil ha for likestilling mellom kj\u00f8nnene. Det konstateres i h\u00f8ringsnotatet at unntaksreglene ikke skal v\u00e6re s\u00e5 vide at kvoteordningen ikke blir reell. I h\u00f8ringsnotatet g\u00e5r det frem at departementet forventer at en utvidet unntaksadgang vil f\u00f8re til at m\u00f8dre tar ut en st\u00f8rre del av foreldrepengedagene enn i dag (pkt 7.2).<\/p>\n

                Helt sm\u00e5 barn vil dermed kunne f\u00e5 noe mindre tid med sine fedre. En utvidet unntaksadgang kan ogs\u00e5 p\u00e5virke arbeidsdeltakelsen til m\u00f8dre. Disse antakelsene er ikke n\u00e6rmere utredet av departementet. Dette er s\u00e6rlig alvorlig fordi modell 2 g\u00e5r ut p\u00e5 at unntaksadgangen skal praktiseres helt uten etterf\u00f8lgende kontroll, noe som kan inneb\u00e6re at unntaksreglene praktiseres s\u00e5 vidt at kvoteordningen ikke blir reell. Etter v\u00e5r mening kan dette ha vesentlige konsekvenser for likestilling mellom kj\u00f8nnene, b\u00e5de i arbeidslivet og i privatlivet. Det er da ikke tilstrekkelig \u00e5: \u201df\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om hvordan den tillitsbaserte unntaksordningen sl\u00e5r ut for m\u00f8dres og fedres foreldrepengeuttak\u201d, slik departementet skriver i punkt 7.2.<\/p>\n

                Vi mener unntaksordningen kan ha vesentlige konsekvenser for likestilling mellom kj\u00f8nnene. Fedrekvoten ble innf\u00f8rt for at fedre skulle ta mer aktivt del i omsorgen i barnets f\u00f8rste leve\u00e5r. Vi mener derfor det er s\u00e6rlig grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5 at utredningsinstruksen er brutt i denne saken. Dette fordi innf\u00f8ringen av fedrekvoten var et likestillingstiltak i seg selv.<\/p>\n

                7. Oppsummering<\/h2>\n

                De fleste unntaksbestemmelsene i departementets forslag vil svekke likestillingen i familien. Det vil si at barn f\u00e5r redusert mulighet til to likeverdige foreldre. Foreldrepengeordningen er til for at familien skal fungere godt som en helhet. Fedrekvoten skal ogs\u00e5 gi far en reell mulighet til \u00e5 gi god omsorg. Med de foresl\u00e5tte unntaksreglene vil presset p\u00e5 far \u00f8ke, b\u00e5de fra arbeidslivet og fra mor, om \u00e5 overf\u00f8re uker til mor. For mange fedre vil en slik tvang v\u00e6re urimelig, og kan ogs\u00e5 p\u00e5 sikt skape en arbeidsdeling mellom mor og far som skaper problemer seinere. For eksempel f\u00e5r mange menn holdt i mot seg i barnefordelingssak at de var lite sammen med barna da de var sm\u00e5. \u00c5 legge opp til en uthuling av fedrekvoten er derfor problematisk p\u00e5 flere m\u00e5ter.<\/p>\n

                For mange kvinner vil unntaksordningene v\u00e6re til hinder for \u00e5 komme tilbake til arbeidslivet. P\u00e5 sikt vil ordningene ogs\u00e5 virke konkurransevridende i disfav\u00f8r av kvinner som er selvstendig n\u00e6ringsdrivende. Forslagene om unntak fra fedrekvoten for arbeidsledige fedre viser tydelig at departementet tilrettelegger for \u00e5 f\u00e5 fedre i jobb. Motsetningsvis er det foresl\u00e5tt unntak slik at m\u00f8dre kan f\u00e5 overf\u00f8rt kvoten til seg n\u00e5r de er arbeidsledige. <\/p>\n

                Barnet trenger robuste familier med to kompetente foreldre. Barnet har i dag en helt annen posisjon og status enn for noen ti\u00e5r siden. Det krever mye \u00e5 v\u00e6re forelder, og fars rolle som omsorgsgiver er blitt viktigere. I tillegg trenger n\u00e6ringslivet at kvinner bruker sin utdanning og arbeidskraft inn i fellesskapet. \u00d8konomisk selvstendighet og arbeidsdeltakelse gir kvinner rettigheter og handlingsrom. Med en uthuling av fedrekvoten, vil kvinners stilling p\u00e5 arbeidsmarkedet svekkes og f\u00e6rre barn vil f\u00e5 tid med far.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                LDO ber departementet trekke forslaget om \u00e5 utvide unntaksadgangen for \u00e5 overf\u00f8re fedrekvoten og m\u00f8drekvoten, unntatt er forslagene knyttet til fengselsstraff og amming.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-16496","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringsuttalelse - ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og m\u00f8drekvoten i foreldrepengeordningen - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringsuttalelse - ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og m\u00f8drekvoten i foreldrepengeordningen - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"LDO ber departementet trekke forslaget om \u00e5 utvide unntaksadgangen for \u00e5 overf\u00f8re fedrekvoten og m\u00f8drekvoten, unntatt er forslagene knyttet til fengselsstraff og amming.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/\",\"name\":\"H\u00f8ringsuttalelse - ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og m\u00f8drekvoten i foreldrepengeordningen - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringsuttalelse – ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og m\u00f8drekvoten i foreldrepengeordningen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringsuttalelse - ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og m\u00f8drekvoten i foreldrepengeordningen - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringsuttalelse - ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og m\u00f8drekvoten i foreldrepengeordningen - Arkiv","og_description":"LDO ber departementet trekke forslaget om \u00e5 utvide unntaksadgangen for \u00e5 overf\u00f8re fedrekvoten og m\u00f8drekvoten, unntatt er forslagene knyttet til fengselsstraff og amming.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/","name":"H\u00f8ringsuttalelse - ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og m\u00f8drekvoten i foreldrepengeordningen - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-horingsuttalelse-ny-utvidet-unntaksordning-for-fedrekvoten-og-modrekvoten-i-foreldrepengeordningen\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringsuttalelse – ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og m\u00f8drekvoten i foreldrepengeordningen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16496"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16496\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16496"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16496"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}