{"id":16500,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/","title":{"rendered":"14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse – forslag til endringer i byggteknisk forskrift"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse – forslag til endringer i byggteknisk forskrift
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n<\/section>\n
\n

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte den 6. juni 2014 et forslag til endringer i Byggteknisk forskrift (TEK 10) p\u00e5 h\u00f8ring.<\/p>\n

Endringsforslagene omhandler tilgjengelighetskrav til og i boliger, i tillegg til forslag til enkelte andre endringer. H\u00f8ringens form\u00e5l er \u00e5 bidra til forenkling av plan- og byggelovgivningen (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014).<\/p>\n

Likestillings \u2013 og diskrimineringsombudet (ombudet) h\u00e5ndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en p\u00e5driver for likestilling, mangfold og et samfunn for alle. Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar for FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som ble ratifisert av Norge 3. juni 2013.<\/p>\n

Ombudets konklusjoner og anbefalinger<\/h2>\n

Ombudet har kun vurderte de forslagene som s\u00e6rlig vil redusere krav til universell utforming av boliger.<\/p>\n

    \n
  • Ombudet g\u00e5r imot forslaget om unntak fra tilgjengelighetskrav for 50 % av de boenheter som er 50 m2 BRA eller mindre i en bygning.<\/li>\n
  • Ombudet g\u00e5r imot forslaget om at krav til snusirkel reduseres fra 1,5 m til 1,4 og skal gjelde i kun ett rom av hver funksjon<\/li>\n
  • Ombudet g\u00e5r imot fjerning av krav om universell utforming av felles uteareal for st\u00f8rre boligomr\u00e5der med sm\u00e5hus der det ikke er krav om heis.<\/li>\n
  • Ombudet g\u00e5r imot reduserte krav til stigningsforhold til gangatkomst til bygg og bolig.<\/li>\n
  • Ombudet g\u00e5r imot forslaget om \u00e5 \u00f8ke grenseverdi for manuell \u00e5pning av d\u00f8r til 30 N.<\/li>\n
  • Ombudets standpunkt er at kravene i dagens TEK 10 som sikrer universell til alle boliger ikke b\u00f8r endres.<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudet mener h\u00f8ringsnotatets forslag er i strid med norsk lovverk, internasjonale forpliktelser og uttalte m\u00e5lsetting om et universelt utformet samfunn innen 2025.<\/p>\n

    Generelle kommentarer:<\/h2>\n

    I dag er kun 5 % av dagens boliger universelt utformet. Det vil si at 95 % av boligene har en standard som ekskluderer en stor del av befolkningen fra \u00e5 bo i boligene og komme p\u00e5 bes\u00f8k i boligene og med det langt p\u00e5 vei forringe livskvalitet til mange. En s\u00e5 h\u00f8y andel utilgjengelighet er ogs\u00e5 d\u00e5rlig samfunns\u00f8konomi. Det er i dag enighet om at veier, sykehusutstyr og produksjonsmidler som bare benyttes timer i d\u00f8gnet er lite effektivt. Det er mer enn opplagt at 95 % utilgjengelighet i boligmassen ogs\u00e5 er d\u00e5rlig samfunns\u00f8konomi.<\/p>\n

    TEK 10 (fra 2010) i Plan- og bygningsloven har s\u00e5 langt hatt positiv virkning for \u00e5 skape et mer likeverdig samfunn med plass til alle. Vi har b\u00e5de konstatert at alle nye offentlige bygg bygges etter kravet om universell utforming og at forbedrede tilgjengelighetskrav til boliger har bidratt til at antall tilgjengelige nye boliger har \u00f8kt.<\/p>\n

    Boligene som bygges n\u00e5 skal st\u00e5 i flere generasjoner, derfor er det viktig at forenklinger i regelverket ikke g\u00e5r p\u00e5 bekostning av boligkvalitet og tilgjengelighet, og dermed setter oss i revers i forhold til de m\u00e5lsettinger vi har satt oss om bedre tilgjengelighet, v\u00e5rt lovverk og internasjonale forpliktelser.<\/p>\n

    Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har uttalt at prinsippet om universell utforming og god tilgjengelighet i boliger ligger fast.<\/p>\n

    Bygganalyse, Sintef Byggforsk, Arkitektbedriftene i Norge, R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening og Norske arkitekters landsforbund, advarer mot regjeringens forenklingsforslag for boligbygging og mener disse forenklingene kun vil resultere i d\u00e5rligere boliger for flere. H\u00f8ringsnotatet viser til et forskningsprosjekt utf\u00f8rt av H\u00f8yskolen i Gj\u00f8vik (p\u00e5 oppdrag fra Direktoratet for Byggkvalitet ( Dibk)) som har utredet stigningsforhold til gangadkomst, uteoppholdsareal og plassbehov for rullestol. Slik ombudet forst\u00e5r det, er ikke testpopulasjonen som er benyttet i studien representativ for alle grupper bevegelseshemmede slik at mange flere vil f\u00e5 alvorligere utfordringer med de foresl\u00e5tte begrensningene enn sluttrapporten gir inntrykk av. Som det ogs\u00e5 p\u00e5pekes i h\u00f8ringsnotatet vil konsekvensen for flere av forslagene til endringer i byggteknisk forskrift f\u00e5 til dels store konsekvenser for flere grupper av bevegelseshemmede og eldre.<\/p>\n

    Prinsippene om universell utforming og tilgjengelighet kan ikke sies \u00e5 st\u00e5 fast n\u00e5r det besluttes endringer som f\u00f8rer til at enda flere funksjonshemmede stenges ute fra boliger og uteomr\u00e5der. Ombudet mener det m\u00e5 finnes mindre og andre inngripende tiltak som kan sikre enklere planleggings- og byggeprosess og billigere boliger enn \u00e5 svekke tilgjengeligheten (eks tomtepriser i sentrale str\u00f8k, strenge milj\u00f8- og energikrav, manglende effektivitet i byggebransjen, d\u00e5rlig planlegging, entrepren\u00f8rer og underleverand\u00f8rers rolle og priser osv)<\/p>\n

    En vurdering av om forslagene til endringer i byggteknisk forskrift samsvarer med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Form\u00e5let med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2014 er \u00e5 fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Likestilling inneb\u00e6rer:<\/p>\n

      \n
    • likeverd, <\/li>\n
    • like muligheter og rettigheter, <\/li>\n
    • tilgjengelighet og <\/li>\n
    • tilrettelegging<\/li>\n<\/ul>\n

      Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.<\/p>\n

      Etter \u00a7 3. Aktivitets- og rapporteringsplikt skal offentlige myndigheter arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l.<\/p>\n

      \u00a7 13 .Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og m\u00e5lrettet for \u00e5 fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten.<\/p>\n

      Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon s\u00e5 langt det ikke medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde for virksomheten<\/p>\n

      \u00c5 begrense fremkommelighet p\u00e5 boligmarkedet kan ikke forst\u00e5s som \u00e5 fremme likestilling, tilgjengelighet og like muligheter. Flere rapporter og beregninger fra kompetente forskere og andre akt\u00f8rer sl\u00e5r fast at TEK 10 sine krav til tilgjengelig boenhet har minimal virkning p\u00e5 kostnadene. Sintef Byggforsk og andre nasjonale og internasjonale ekspertsentra viser at krav om universell utforming utgj\u00f8r rundt 2 % av de totale utgiftene ved bygging av nye boliger.<\/p>\n

      Det er et legitimt form\u00e5l \u00e5 sikre at byggekostnadene g\u00e5r ned slik at det bygges flere boliger \u2013 staten skal tross alt legge til rette for at retten til bolig blir oppfylt. Tiltakene som foresl\u00e5s \u2013 svekkelse av tilgjengelighetskravene \u2013 er etter ombudets mening likevel ikke n\u00f8dvendige eller forholdsmessige, og derfor i motstrid til nasjonal lovgivning.<\/p>\n

      En vurdering av om forslagene til endringer i byggteknisk forskrift samsvarer med de forpliktelsene norske myndigheter er p\u00e5lagt etter Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

      Ombudet noterer seg at departementets egne vurderinger av konsekvensene opp mot CRPD ikke er anf\u00f8rt i h\u00f8ringsnotatet.<\/p>\n

      Utdrag fra Artikkel 4 Generelle forpliktelser:<\/h3>\n

      Partene forplikter seg til \u00e5 sikre og \u00e5 fremme full gjennomf\u00f8ring av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, uten diskriminering av noe slag p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. For dette form\u00e5l forplikter partene seg til (\u2026)<\/p>\n

        \n
      • \u00e5 treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er hensiktsmessige for \u00e5 virkeliggj\u00f8re de rettigheter som er nedfelt i denne konvensjon, (v\u00e5r utheving)<\/li>\n
      • \u00e5 treffe alle hensiktsmessige tiltak, herunder i lovs form, for \u00e5 endre eller oppheve eksisterende lover, forskrifter, sedvane og praksis som inneb\u00e6rer diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne,<\/li>\n
      • \u00e5 ta hensyn til at menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal vernes om og fremmes i all politikk og alle programmer,<\/li>\n
      • \u00e5 avst\u00e5 fra alle handlinger og all praksis som er uforenlig med denne konvensjon, og \u00e5 sikre at offentlige myndigheter og offentlige institusjoner handler i tr\u00e5d med denne konvensjon,<\/li>\n
      • \u00e5 treffe alle hensiktsmessige tiltak for \u00e5 sikre at ingen personer, organisasjoner eller private foretak diskriminerer mennesker p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne,<\/li>\n
      • \u00e5 iverksette eller fremme forskning p\u00e5 og utvikling av varer, tjenester, utstyr og anlegg som er universelt utformet i samsvar med definisjonen i artikkel 2 i denne konvensjon, og som b\u00f8r kreve minst mulig tilpassing og lavest mulige kostnader, for \u00e5 ivareta de spesielle behovene til en person med nedsatt funksjonsevne, \u00e5 fremme deres tilgjengelighet og bruk, og \u00e5 fremme universell utforming i utviklingen av standarder og retningslinjer,<\/li>\n<\/ul>\n

        Utdrag fra Artikkel 9 Tilgjengelighet:<\/h3>\n

        For at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal f\u00e5 et selvstendig liv og kunne delta fullt ut p\u00e5 alle livets omr\u00e5der, skal partene treffe alle hensiktsmessige tiltak for \u00e5 sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 lik linje med andre f\u00e5r tilgang til det fysiske milj\u00f8et, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og \u2013 systemer, og til andre tilbud og tjenester som er \u00e5pne for eller tilbys allmennheten, b\u00e5de i byene og i distriktene. Disse tiltakene, som ogs\u00e5 skal inkludere \u00e5 identifisere og fjerne det som hindrer og vanskeliggj\u00f8r tilgjengeligheten, skal blant annet gjelde for:<\/p>\n

          \n
        • bygninger, veier, transport og andre innend\u00f8rs og utend\u00f8rs tilbud, herunder skoler, boliger, helsetjenestens lokaler og arbeidsplasser, (v\u00e5r utheving)<\/li>\n<\/ul>\n

          Utdrag fra Artikkel 19 Retten til et selvstendig liv og til \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnet:<\/h3>\n

          Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til \u00e5 leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for at mennesker med nedsatt funksjonsevne lettere skal kunne bruke denne rettighet fullt ut, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet, blant annet ved \u00e5 sikre:<\/p>\n

            \n
          • at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til \u00e5 velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, p\u00e5 lik linje med andre, og ikke m\u00e5 bo i en bestemt boform,(v\u00e5r utheving)<\/li>\n<\/ul>\n

            Etter LDOs syn kan det utledes av ordlyden at artikkel 9 og 19 p\u00e5legger staten en plikt til \u00e5 treffe alle hensiktsmessige tiltak for \u00e5 sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 lik linje med andre mennesker skal ha retten til \u00e5 velge bolig, ha rett til \u00e5 fortsette \u00e5 bo i egen bolig og fritt kunne gi og motta bes\u00f8k.<\/p>\n

            Artikkel 9 konfronterer samfunnets barrierer som hindrer likeverdig og effektiv deltakelse. Artikkel 9 understreker ogs\u00e5 viktigheten av tilgjengelighet til alle – overalt – uavhengig av funksjonsevne, mens artikkel 19 fremhever enhvers rett til fritt \u00e5 velge bolig. I lys av artikkel 4 forplikter norske myndigheter seg \u00e5 treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er hensiktsmessige for \u00e5 virkeliggj\u00f8re disse rettighetene.<\/p>\n

            Tiltakene skal ogs\u00e5 inkludere det \u00e5 identifisere og fjerne det som hindrer og vanskeliggj\u00f8r tilgjengeligheten. FN-komiteen for Konvensjonen for rettigheter personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD- komiteen) har klargjort hvordan artikkel 9 skal tolkes i sine General Comments (Generelle kommentarer) 2. Der skriver de blant annet om forpliktelsene statene har til \u00e5 lage handlingsplaner for \u00e5 identifiserer og fjerne eksisterende barrierer for \u00e5 bedre tilgjengeligheten: States parties should adopt action plans and strategies to identify existing barriers to accessibility, set time frames with specific deadlines and provide both the human and material resources necessary to remove the barriers. <\/p>\n

            CRPD-komiteen overv\u00e5ker ogs\u00e5 statenes oppfyllelse av sine plikter etter Konvensjonen. Komiteen har ved flere anledninger til flere land etterlyst handlingsplan for universell utforming av eksisterende bygg og uteomr\u00e5der . <\/p>\n

            Som kjent er det \u00e5 planlegge for god tilgjengelighet for alle fra starten ikke et fordyrende kostnadselement i en byggeprosess, men det \u00e5 bygge om i ettertid vil ofte representere en h\u00f8y utgift.<\/p>\n

            Ombudet mottar mange klager p\u00e5 manglende universell utforming av eksisterende bygg. V\u00e5r erfaring er at det er sv\u00e6rt ressurskrevende med b\u00e5de tid og penger \u00e5 forbedre tilgjengeligheten i et bygg med f eks rampe eller foreta innvendige ombygninger for \u00e5 bedre tilgjengeligheten. Det synes derfor lite klokt og enda mindre hensiktsmessig \u00e5 bygge for fremtiden med \u00e5 produsere og investere i utilgjengelige boliger som igjen etter v\u00e5re forpliktelser etter CRPD m\u00e5 bygges om for \u00e5 bedre tilgjengeligheten i etterkant.<\/p>\n

            Kommentarer til forslagene i h\u00f8ringsnotatet.<\/h2>\n

            Ombudet g\u00e5r i mot de forslagene som reduserer kravene til universell utforming av boliger, men vi begrenser oss til \u00e5 kommentere forslagene 1 A og 1 B.<\/p>\n

            Kommentarer til forslag 1 A<\/h3>\n

            I h\u00f8ringsnotatet foresl\u00e5s det kun \u00e5 bygge halvparten av boligene som har BRA under 50m2 universelt utformet. Ombudet mener at b\u00e5de eldre og unge er potensielle kj\u00f8pere og brukere av sm\u00e5 boenheter, og det er et stort behov for st\u00f8rre andel av tilgjengelige sm\u00e5 boliger. Bevegelseshemmede studenter som andre unge trenger bolig og skal ogs\u00e5 kunne bes\u00f8ke sine venner.<\/p>\n

            CRPD- komiteen har vurdert tilfelle der land har unnlatt \u00e5 bygge tilgjengelige boliger begrunnet med st\u00f8rrelse og antall. \u00d8sterrike har boligfelt der det ikke er bygget boliger universelt utformet for bevegelseshemmede angivelig fordi det kun er f\u00e5 eller mindre boenheter p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n

            I sine sluttmerknader til \u00d8sterrikes landrapport skriver CRPD \u2013 komiteen: The building standards should not be limited to buildings of a minimum size or capacity, but should apply to all public facilities in accordance with article 9.<\/p>\n

            Kommentarer til forslag 1 B<\/h3>\n

            Reduksjonsalternativet omfatter alle boliger med krav om tilgjengelig boenhet. Her er det 2 typer lempinger p\u00e5 kravene. F\u00f8rst foresl\u00e5s kravet til snusirkel senket fra 150 cm til 140 cm. I tillegg til dette vil ikke kravene om snusirkel og sideplass ved d\u00f8r gjelde i mer enn ett rom av hver funksjon.<\/p>\n

            Det er sv\u00e6rt alvorlig at man ser ut til \u00e5 mene at personer som benytter rullestol ikke skal ha tilgjengelighet til alle rom i sin egen bolig. Dette betyr f eks at en mor eller far i rullestol ikke skal ha tilgang til barnas soverom. Hvis dette forslaget skulle bli gjeldende vil andelen reelt tilgjengelige boliger synke i stedet for \u00e5 \u00f8ke.<\/p>\n

            I Norge og Danmark er kravene til snusirkel i leiligheter 150 cm. I Sverige er kravene til snusirkel i leiligheter 130 cm som et \u00abnormalniv\u00e5\u00bb, mens Svensk Standard ogs\u00e5 har et \u00abh\u00f6jd niv\u00e5\u00bb med krav om snusirkel p\u00e5 150 cm. I islandske forskrifter er hovedregelen snusirkel med diameter p\u00e5 150 cm, mens det for sm\u00e5 boenheter er krav om snusirkel p\u00e5 130 cm. Alts\u00e5 er ikke 150 cm noe urimelig krav eller et tilfeldig tall, men representerer et m\u00e5l som er n\u00f8dvendig for mange rullestoler for god bevegelse og normal aktivitet. Ombudet vil her vise til funksjonshemmedes organisasjoner som er de best kompetente til \u00e5 avgj\u00f8re adekvate m\u00e5l.<\/p>\n

            Som flere intresseorganisasjoner p\u00e5peker og som Gj\u00f8vikrapporten muligens har ignorert med et begrenset testpanel, er at bevegelseshemmede en sammensatt gruppe. CRPD- komiteen ber myndighetene i sine generelle kommentarer til artikkel 9 spesielt huske p\u00e5 \u00e5 ivareta alle grupper: When defining accessibility standards, States parties have to take into account the diversity of persons with disabilities and ensure that accessibility is provided to persons of any gender and of all ages and types of disability. <\/p>\n

            Avsluttende kommentarer<\/h2>\n

            Tilgjengelighet er et viktig likestillingstiltak, tilgjengelighet er en menneskerett og tilgjengelighet er avgj\u00f8rende for den enkeltes frihet, men tilgjengelighet er ogs\u00e5 samfunns\u00f8konomi.<\/p>\n

            Universell utforming er et samfunnsgode og en markedstilpasning. Den demografiske utviklingen \u2013 med stadig flere eldre \u2013 gj\u00f8r at rullestolbrukerne vil bli flere i fremtiden. Fremtidens bygningskrav vil derfor v\u00e6re avgj\u00f8re for hvorvidt rullestolbrukere ogs\u00e5 skal bli funksjonshemmet.<\/p>\n

            Politikken styrer samfunnet mot at eldre skal bo hjemme lengre, noe som ogs\u00e5 stiller krav til universell utforming av boliger. Om noen \u00e5r vil \u00bc av Norges befolkning v\u00e6re over 67 \u00e5r. Gode og tilgjengelige boliger reduserer behov for omsorgsboliger. Eldre slipper \u00e5 flytte hjemmefra om de har boliger hvor man enkelt kan benytte seg av hjelpemidler som g\u00e5stoler og rullestoler.<\/p>\n

            Flere i byggen\u00e6ringen har gitt uttrykk for at det ikke kan garanteres at boligkostnadene vil g\u00e5 ned med lovendringene og at det vil bygges flere boliger. Intensjonen om reduksjon av byggekostnader for \u00e5 sikre flere og billigere boliger vil sannsynligvis ikke oppn\u00e5s. Det lovendringene vil f\u00f8re til er mindre frihet for allerede utsatte grupper.<\/p>\n

            Vi h\u00e5per departementet vil ta nasjonal lovgivning og sine internasjonale forpliktelser alvorlig og ikke reversere, men bidra til realisering av m\u00e5lsettingen om et Norge universelt utformet 2025 – og at likestilt rett til universelt utformede boliger oppfylles.<\/p>\n

            Vennlig hilsen<\/p>\n

            Sunniva \u00d8rstavik<\/p>\n

            Likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

            Eli Kn\u00f8sen<\/p>\n

            Seniorr\u00e5dgiver <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

            14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse – forslag til endringer i byggteknisk forskrift Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte den 6. juni 2014 et forslag til endringer i Byggteknisk forskrift (TEK 10) p\u00e5 h\u00f8ring. Endringsforslagene omhandler tilgjengelighetskrav til og i boliger, i tillegg til forslag til enkelte andre endringer. H\u00f8ringens form\u00e5l er \u00e5 bidra til forenkling av plan- og byggelovgivningen (Kommunal- […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-16500","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\n14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse - forslag til endringer i byggteknisk forskrift - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse - forslag til endringer i byggteknisk forskrift - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse – forslag til endringer i byggteknisk forskrift Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte den 6. juni 2014 et forslag til endringer i Byggteknisk forskrift (TEK 10) p\u00e5 h\u00f8ring. Endringsforslagene omhandler tilgjengelighetskrav til og i boliger, i tillegg til forslag til enkelte andre endringer. H\u00f8ringens form\u00e5l er \u00e5 bidra til forenkling av plan- og byggelovgivningen (Kommunal- […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/\",\"name\":\"14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse - forslag til endringer i byggteknisk forskrift - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse – forslag til endringer i byggteknisk forskrift\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse - forslag til endringer i byggteknisk forskrift - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse - forslag til endringer i byggteknisk forskrift - Arkiv","og_description":"14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse – forslag til endringer i byggteknisk forskrift Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte den 6. juni 2014 et forslag til endringer i Byggteknisk forskrift (TEK 10) p\u00e5 h\u00f8ring. Endringsforslagene omhandler tilgjengelighetskrav til og i boliger, i tillegg til forslag til enkelte andre endringer. H\u00f8ringens form\u00e5l er \u00e5 bidra til forenkling av plan- og byggelovgivningen (Kommunal- […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/","name":"14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse - forslag til endringer i byggteknisk forskrift - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2014-142354-horingsuttalelse-forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/2354 H\u00f8ringsuttalelse – forslag til endringer i byggteknisk forskrift"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16500"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16500\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16500"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16500"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}