{"id":16507,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring – NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8ring – NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n<\/section>\n
\n

1. Innledning
\n<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) viser til Kulturdepartementets brev av 11. februar 2013 om NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn \u2013 en helhetlig tros og livssynspolitikk.
Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Ombudet har et tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

Ombudet vil innledningsvis understreke at utvalget har avlevert en god og utfyllende utredning som gir et godt grunnlag for n\u00f8dvendige verdidiskusjoner. Utvalget representerer ulike syn og de ulike argumentene blir godt presentert i utredningen. Utvalget gir ogs\u00e5 en verdifull og omfattende dr\u00f8fting av religion og livssyn i Norge – b\u00e5de i et historisk- og i et samtidsperspektiv. Norge er et samfunn med mange etniske minoriteter og alle de store religionene er representert. Selv om Den norske kirke er det desidert st\u00f8rste trossamfunnet, er det p\u00e5 ingen m\u00e5te det eneste trossamfunnet. I likhet med utvalget mener ombudet at vi som samfunn har et behov for \u00e5 diskutere og finne l\u00f8sninger for hvordan vi som felleskap skal leve med et tros- og livssynsmessig mangfold. <\/p>\n

Videre m\u00e5 politikkutforming og offentlige institusjoner gi rom for et mangfold av tros- og livssyn og samtidig ivareta enkeltindividets rettigheter. <\/p>\n

Ombudet slutter seg til utvalgets \u00e5tte grunnleggende prinsipper for en helhetlig politikk:<\/p>\n

    \n
  1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle.<\/li>\n
  2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis m\u00e5 ikke krenke andres rettigheter og friheter.<\/li>\n
  3. Ikke-diskriminering: Staten m\u00e5 ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av deres tros- eller livssynspraksis.<\/li>\n
  4. Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis.<\/li>\n
  5. Likebehandling: Staten b\u00f8r tilstrebe at enhver borger f\u00e5r \u2013 i prinsipp og i rimelig praksis \u2013 samme grad av st\u00f8tte til sin tros- og livssynsut\u00f8velse.<\/li>\n
  6. Statens aktive tros- og livssynspolitikk m\u00e5 i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling.<\/li>\n
  7. Organisert tros- og livssynsut\u00f8velse som mottar statlig st\u00f8tte, m\u00e5 forventes \u00e5 vise vilje til \u00e5penhet og vise annen tros- og livssynsut\u00f8velse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av.<\/li>\n
  8. Alle b\u00f8r akseptere \u00e5 bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.<\/li>\n<\/ol>\n

    Ombudet slutter seg til utredningens hovedsyn om at det \u00e5 praktisere en tro eller et livssyn, eller til ikke \u00e5 ha det, b\u00f8r v\u00e6re en synlig og legitim del av den enkeltes liv og i samfunnslivet. <\/p>\n

    Utredningen reiser mange dilemmaer hvor ulike menneskerettigheter og ulike grunnlag som har diskrimineringsvern tilsynelatende st\u00e5r i mot hverandre. Mange av disse dilemmaene er dr\u00f8ftet godt. Likevel vil Ombudet p\u00e5 et generelt grunnlag p\u00e5peke at religi\u00f8s praksis ikke er kj\u00f8nnsn\u00f8ytral, men er farget av de historiske ulike maktrelasjonene mellom kvinner og menn og strukturell kj\u00f8nnsdiskriminering. P\u00e5 samme m\u00e5te er religi\u00f8s praksis farget av maktrelasjoner og r\u00e5dende holdninger til ulike former for seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk.<\/p>\n

    Vi ser ofte at den prinsipielt viktige religionsfriheten nettopp brukes for \u00e5 legitimere opprettholdelse av kj\u00f8nnsdiskriminerende praksiser og diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering. FNs kvinnekonvensjon er helt klar i at verken kultur, religion eller tradisjonelle praksiser kan legitimere kvinnediskriminering, og konvensjonen forplikter staten \u00e5 arbeide aktivt for \u00e5 motvirke slike praksiser (artikkel 5). En aktivt st\u00f8ttende politikk for religi\u00f8st mangfold m\u00e5 ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av andre verdier som likestilling og ikke-diskriminering. Ombudet \u00f8nsker en st\u00f8rre grad av likestilling b\u00e5de mellom og innen de ulike tros- og livssynssamfunnene. <\/p>\n

    Vi vil i det f\u00f8lgende g\u00e5 igjennom de forslag som vi mener i s\u00e6rlig grad ber\u00f8rer likestilling og ikke-diskriminering. Vi \u00f8nsker spesielt \u00e5 understreke offentlige myndigheters plikt etter norsk lovgivning og internasjonale menneskerettigheter til \u00e5 sikre likeverdige offentlige tjenester uavhengig av livssyn eller religi\u00f8s tilknytning.<\/p>\n

    2. Ombudets merknader til utvalgte forslag.<\/h2>\n

    2.1 Plagg og symboler (Utredningens kapittel 13)<\/h3>\n

    Utvalget anbefaler en ikke-restriktiv holdning fra myndighetenes side til enkeltpersoners valg av kl\u00e6r og religi\u00f8se symboler. <\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter utvalgets flertall som anbefaler at det som hovedregel bare skal v\u00e6re praktiske forhold og ikke en vurdering av mulig symbolsk betydning, som kan legges til grunn for eventuelle restriksjoner p\u00e5 bruk av religi\u00f8se plagg og symboler ogs\u00e5 for politi og dommere.<\/p>\n

    Ombudet har tidligere tatt stilling til bruk av religi\u00f8se hodeplagg i politiet og har kommet til samme konklusjon som utvalgets flertall. Det er verdt \u00e5 merke seg at ogs\u00e5 Likestilling og diskrimineringsnemda enstemmig har konkludert med at politiets uniformsreglement er i strid med b\u00e5de diskrimineringsloven og likestillingsloven. <\/p>\n

    Ombudet har i sitt h\u00f8ringssvar til Domstoladministrasjonen om bruk av religi\u00f8st og politisk betingede plagg og symboler i domstolene i 2010, konkludert med at vi ikke st\u00f8tter forslaget om \u00e5 forby bruken av religi\u00f8st politisk betingede plagg og symboler i domstolene. Etter h\u00f8ringsrunden ble forslaget om forbud mot at fagdommere bruker religi\u00f8se eller politisk betingede hodeplagg trukket.<\/p>\n

    2.2 Livssyns\u00e5pne seremonirom (Utredningens kapittel 14)<\/h3>\n

    De fleste mennesker vil i l\u00f8pet av livet ha behov for et sted der man kan samle sine n\u00e6rmeste i forbindelse med viktige overganger som markering av f\u00f8dsel, ekteskapsinng\u00e5else og gravferd. Et livssyns\u00e5pent seremonirom vil ogs\u00e5 kunne brukes som et samlingssted og markeringssted ved ulykker eller katastrofer i lokalsamfunnet.<\/p>\n

    Utvalget ser behovet for \u00e5 etablere livssyns\u00e5pne seremonirom i et st\u00f8rre og mer landsdekkende omfang enn hittil. Ombudet st\u00f8tter dette forslaget og viser i denne sammenheng til prinsippet om likeverdige offentlige tjenester. Alle innbyggere skal ha tilgang til tjenester av like god kvalitet og tjenestene skal v\u00e6re tilpasset det enkelte menneskets behov, herunder tro og livssyn.<\/p>\n

    2.3 Tros- og livssynstjenester i offentlige institusjoner
    (Utredningens kapittel 15)<\/h3>\n

    I kapittel 15 diskuterer utvalget tros og livssynstjenester i offentlige institusjoner. Utvalgets flertall \u00f8nsker endringer i offentlige institusjoners livssynsbetjening, med et bredere og mer inkluderende tilbud, utover prester fra Den norske kirke.<\/p>\n

    Religions- og livssynsfriheten omfatter blant annet retten til \u00e5 gi uttrykk for sin religi\u00f8se overbevisning. Kjernen i religions- og livssynsfriheten kan uttrykkes som den enkeltes rett til \u00e5 ha den tro eller det livssyn han\/hun vil, og til fritt \u00e5 dyrke den, alene eller sammen med andre.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter utvalgets flertall og viser som til punktet over at myndighetene skal sikre at offentlige tjenester som leveres, skal v\u00e6re likeverdige. Ombudet registrerer at utvalgets mindretall mener at det ligger utenfor det offentliges oppgave \u00e5 s\u00f8rge for livsynsbetjening i offentlige institusjoner. <\/p>\n

    Uten \u00e5 ta stilling til denne diskusjonen vil ombudet argumentere for at hvis det offentlige skal gi et tilbud, s\u00e5 kan ikke tilbudet avgrenses til bare \u00e5 gjelde den kristne tro. Tilbudet m\u00e5 s\u00e5 langt det er praktisk mulig gjelde alle livssyn og religioner dersom det er behov for en slik tjeneste.<\/p>\n

    2.3.1 Kriminalomsorgen<\/h3>\n

    Ombudet st\u00f8tter utvalgets flertall som foresl\u00e5r at det opprettes statlig finansierte stillinger for personell fra andre tros- og livssynsretninger innenfor kriminalomsorgen.<\/p>\n

    Ombudet vil ogs\u00e5 understreke at jo mer isolert og vanskelig det er for den enkelte selv \u00e5 opps\u00f8ke eller bli opps\u00f8kt av representanter for sin religion eller livssyn, desto viktigere er det at det legges til rette for en slik tjeneste. Dette vil for eksempel kunne v\u00e6re s\u00e6rlig aktuelt for personer som er innsatt i fengsler.<\/p>\n

    2.3.2 Forsvaret <\/h3>\n

    Ombudet er enig i at dagens sterke kopling mellom Den norske kirke og Forsvaret m\u00e5 l\u00f8ses i betydelig grad. Representanter for ulike religioner eller livssyn skal ikke v\u00e6re ansvarlige for obligatoriske fellesarrangementer eller inng\u00e5 i den milit\u00e6re rangordningen. Utvalget mener ogs\u00e5 at tros- og livssynsbetjening i Forsvaret b\u00f8r knyttes til ulike tros- og livssynssamfunn.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter utvalgets flertall som mener at det fortsatt b\u00f8r v\u00e6re fast ansatte tros- og livsynspersonell i Forsvaret, og at det er en forutsetning at det tilsettes religi\u00f8se representanter ogs\u00e5 fra andre religioner i tillegg til de kristne prestene. Ombudet mener at livssynsr\u00e5dgivere m\u00e5 tilsettes p\u00e5 lik linje dersom det er behov for en slik tjeneste. <\/p>\n

    2.3.3 Offentlige sykehus <\/h3>\n

    Ombudet st\u00f8tter utvalget n\u00e5r de g\u00e5r inn for at den religi\u00f8se og livssynsmessig tjenesten ved sykehusene endres slik at den bedre tar hensyn til annen tro og annet livssyn. Dette er viktig for \u00e5 sikre og legge til rette for et religi\u00f8st og livssynsmessig mangfold og for \u00e5 sikre at myndighetene ivaretar sin plikt til \u00e5 yte likeverdige tjenester. Vi viser til at flere sykehus allerede tilbyr samtalepartnere (sjeles\u00f8rgere) med ulik tros- og livssyn.<\/p>\n

    2.3.4 Utdanningsinstitusjoner <\/h3>\n

    Utvalget g\u00e5r inn for tilgjengelige stillerom \/ b\u00f8nnerom i offentlige institusjoner, herunder skoler.<\/p>\n

    Ombudet har i sak 12\/1922<\/span> og sak 12\/1914<\/span> uttalt at skoler ikke har brutt diskrimineringsloven n\u00e5r de ikke har opprettet b\u00f8nnerom p\u00e5 skolen. Ombudet har ogs\u00e5 sagt at skoler ikke er forpliktet til \u00e5 opprette et fast b\u00f8nnerom og at skoler ikke bryter med diskrimineringsloven n\u00e5r de avsl\u00e5r en s\u00f8knad om b\u00f8nnerom. Vi \u00f8nsker likevel \u00e5 understreke at retten til \u00e5 ha en religion og retten til fri religionsut\u00f8velse er en grunnleggende menneskerettighet. Ombudet mener derfor at skoler b\u00f8r finne l\u00f8sninger som gj\u00f8r at elever kan be i l\u00f8pet av skoledagen. \u00c5 bruke stillerom som et sted hvor elever kan samles til b\u00f8nn eller andakt i skoletiden, kan v\u00e6re en slik tilrettelegging.<\/p>\n

    2.4. Helligdagsregler og annen fri til ut\u00f8velse av tro og livssyn (Utredningens kapittel 16)
    \n<\/h3>\n

    Lov om trudomssamfunn \u00a7 27 a gir rett til fri i to dager for alle som ikke tilh\u00f8rer Den norske kirke. De to fridagene kan benyttes til \u00e5 feire helligdager eller andre religi\u00f8se h\u00f8ytider innen egen religion. I arbeidslivet kan det kreves at de tapte timene jobbes inn igjen p\u00e5 et annet tidspunkt. <\/p>\n

    Utvalget konstaterer at dagens regelverk inneb\u00e6rer en forskjellsbehandling av arbeidstakere, studenter og elever, avhengig av deres religi\u00f8se eller livssynsmessig tilh\u00f8righet. Utvalget anbefaler likevel \u00e5 opprettholde dagens ordning. <\/p>\n

    Ombudet mener at dagens ordning med kun to fridager, som i praksis er avspasering, reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering. Dagens ordning er etter ombudets mening en reell begrensning av religionsut\u00f8velsen for alle andre religioner enn kristendommen. Norske fridager er s\u00e5 \u00e5 si helt sammenvevd med kristendommens helligdager, ofte uten at det reflekteres over dette. Unntaket er 1. og 17. mai. N\u00e5r staten skal ut\u00f8ve en aktivt st\u00f8ttende politikk for religionsut\u00f8velse, er det vanskelig \u00e5 se at dagens ordning er tilstrekkelig. Ombudet viser til Utdanningsetaten i Oslo kommune som i et skriv til grunnskolene skriver at: \u00abUavhengig av om det er forsvarlig etter oppl\u00e6ringsloven (\u2026) har medlemmer av trossamfunn utenfor Den norske kirke etter s\u00f8knad rett til permisjon p\u00e5 sitt trossamfunns helligdager.\u00bb<\/p>\n

    Ombudet mener at ordningen med to fridager til fri p\u00e5 andre helligdager enn de kristne (i realiteten avspaseringsdager) kan v\u00e6re diskriminerende. Ombudet oppfordrer til en n\u00e6rmere utredning av b\u00e5de virkningen av dagens ordning overfor minoritetsreligionene, og av mulige alternative l\u00f8sninger som bedre kan sikre en ikke-diskriminerende ordning for fri p\u00e5 religi\u00f8se helligdager.<\/p>\n

    2.5. Offentligrettslige funksjoner \u2013 tros og livssynsamfunnenes vigselsmyndighet (Utredningens kapittel 17)<\/h3>\n

    Ombudet st\u00f8tter flertallets vurdering om at sivil ekteskapsinng\u00e5else innf\u00f8res som en generell ordning. For staten m\u00e5 det sentrale v\u00e6re \u00e5 etablere en ordning som i st\u00f8rst grad verner mot diskriminering, herunder kvinner, fraskilte og homofile\/lesbiske. Dagens ordning, der vigselsretten ut\u00f8ves av tros- og livssynssamfunn \u2013 med nektelsesrett, kan reise sp\u00f8rsm\u00e5l om staten legitimerer diskriminering av for eksempel homofile eller kvinner.<\/p>\n

    Dersom mindretallets forslag tas til f\u00f8lge, og dagens ordning likevel vil fortsette, m\u00e5 dette f\u00f8lges opp med et mer aktivt arbeid for \u00e5 m\u00f8te de utfordringene som knytter seg til vigslerens nektelsesrett. Det m\u00e5 sikres at prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering ogs\u00e5 f\u00e5r innpass i tros- og livssynssamfunn, og at staten tar et ansvar for \u00e5 bidra til en endring som vil sikre alle en ikke-diskriminerende rett til ekteskapsinng\u00e5else. <\/p>\n

    2.6 Gravferdsforvaltning (Utredningens kapittel 18)<\/h3>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at kommunene overtar ansvaret for gravferdsforvaltningen, og at det ikke skal gis mulighet til \u00e5 overf\u00f8re dette ansvaret til det kirkelige fellesr\u00e5det. Utvalget viser til at det er av stor prinsipiell betydning at forvaltingen av slike plasser er lagt til offentlige myndigheter uten tilknytning til ett bestemt trossamfunn. <\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag. Det sentrale for Ombudet er mest mulig likestilling mellom ulike trossamfunn, hvilket taler i fav\u00f8r av at kompetansen overf\u00f8res fra Den norske kirke til kommunene. Dette er viktig b\u00e5de for \u00e5 sikre likestilling mellom ulike livs- og trossamfunn, og for \u00e5 sikre rettighetene og interessene til de som ikke er med i noe livs- eller trossamfunn. <\/p>\n

    Det f\u00f8lger i tillegg av kirkeloven \u00a7 29 at \u201ckirkelige tilsatte ombud skal v\u00e6re medlem av Den norske kirke. Departementet kan dispensere fra kravet n\u00e5r s\u00e6rlige grunner taler for det.\u201d Av kirkelovens \u00a7 22 f\u00f8lger at kravet om at kirkelige tjenestemenn skal v\u00e6re medlem av Den norske kirke, ikke gjelder tjenestemenn med arbeidsoppgaver alene knyttet til gravkapell og krematorium.<\/p>\n

    Nesten to tredjedeler av de som jobber med gravferd har kombinerte stillinger. Det betyr at med mindre det gis unntak fra kravet om medlemskap i Den norske kirke for den del av arbeidet som ikke er knyttet til gravferdsplassarbeidet, m\u00e5 de fleste som arbeider p\u00e5 gravplasser v\u00e6re medlemmer i Den norske kirke. Dette gj\u00f8r at unntaket fra kravet om medlemskap i Den norske kirke for tjenestemenn som har arbeidsoppgaver utelukkende knyttet til gravplass, gravplasskapell og krematorium i praksis ikke f\u00e5r stor betydning. Kirkelig forvaltningsansvar av gravplasser vil derfor i praksis inneb\u00e6rer en begrensning i mulige arbeidsmuligheter for personer som ikke er medlem i Den norske kirke. Dette er ytterligere en grunn til at Ombudet slutter seg til utvalgets forslag om \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for gravferd fra kirkelig fellesr\u00e5d til kommunene.<\/p>\n

    2.7 Barns interesser og rettigheter (Utredningens kapittel 19)<\/h3>\n

    2.7.1 Omskj\u00e6ring av guttebarn<\/strong>
    Utvalgets flertall finner ikke at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at omskj\u00e6ring av guttebarn er skadelig, og g\u00e5r derfor ikke inn for et forbud. Samtidig mener utvalget at f\u00f8r det foretas en lovregulering av omskj\u00e6ring av guttebarn, b\u00f8r det innhentes mer oppdatert kunnskapsoversikt om effekter og risiko ved omskj\u00e6ring, jf. NOU 2013: 1 punkt 19.5.2 side 252. Dersom konklusjonen blir at omskj\u00e6ring av guttebarn skal tillates gjennom lovregulering, mener utvalgets flertall at en eventuell egenbetaling b\u00f8r settes s\u00e5 lavt at den ikke avskrekker foreldre fra \u00e5 opps\u00f8ke helsevesenet. Som begrunnelsen for dette viser utvalgets flertall til at hensynet til barna tilsier at denne type praksis finner sted i mest mulig trygge former. Ombudet st\u00f8tter flertallets anbefaling.<\/p>\n

    Ombudet vil fremheve at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ikke har foretatt en reell vurdering av om omskj\u00e6ring vil v\u00e6re i strid med Barnekonvensjonen (BK) eller Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).<\/p>\n

    Ombudet vil s\u00e6rlig fremheve BK artikkel 24 nr. 3, som lyder:
    \u201cStates Parties shall take all effective and appropriate measures with a view to abolishing traditional practices prejudicial to the health of children.\u201d<\/p>\n

    Med mindre det foreligger et solid kunnskapsgrunnlag, som gir grunnlag for \u00e5 vurdere mulige helseskadelige effekter ved omskj\u00e6ring av guttebarn, er det ikke mulig \u00e5 foreta en vurdering av om omskj\u00e6ring er i samsvar med BK. Ombudet fremhever derfor at det er avgj\u00f8rende at HOD, f\u00f8r det foretas lovregulering av omskj\u00e6ring av guttebarn, innhenter et kunnskapsgrunnlag og foretar en forsvarlig kunnskapsoppsummering og vurdering av de uenighetene som foreligger i fagmilj\u00f8ene om mulige skadevirkninger av omskj\u00e6ring av guttebarn. <\/p>\n

    FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18 4. lyder:
    \u201cThe States Parties to the present Covenant undertake to have respect for the liberty of parents and, when applicable, legal guardians to ensure the religious and moral education of their children in conformity with their own convictions.\u201d<\/p>\n

    Ogs\u00e5 vurderingen av hvor langt foreldrenes rett til \u00e5 s\u00f8rge for sine barns religi\u00f8se oppdragelse rekker, m\u00e5 imidlertid ta h\u00f8yde for mulige skadelige konsekvenser for barnet \u2013 for \u00e5 v\u00e6re menneskerettslig holdbar. Vurderingen av kunnskapsgrunnlaget b\u00f8r derfor ligge til grunn som en premiss for en reell og grundig vurdering av om lovregulering som tillater omskj\u00e6ring av guttebarn vil v\u00e6re i samsvar med s\u00e5 vel BK og EMK og SP.<\/p>\n

    Ombudets vurdering er at departementet b\u00f8r innhente en oppdatert kunnskapsoversikt over konsekvenser og risiko ved omskj\u00e6ring av guttebarn. En slik kunnskapsoversikt b\u00f8r ligge til grunn for en fornyet og grundig vurdering av om omskj\u00e6ring av guttebarn er i samsvar med BK og EMK og menneskerettighetene for \u00f8vrig.<\/p>\n

    2.7.2 Offentlig st\u00f8tte til privatskoler<\/strong>
    Et flertall i utvalget g\u00e5r inn for fortsatt offentlig st\u00f8tte til private skoler som er basert p\u00e5 et religi\u00f8st grunnlag. Et mindretall mener at denne ordningen b\u00f8r opph\u00f8re.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter flertallets forslag p\u00e5 dette punktet, og mener at offentlig st\u00f8tte til privatskoler basert p\u00e5 et religi\u00f8st grunnlag, viser at staten anerkjenner verdien av et religi\u00f8st mangfold i praksis. Slik st\u00f8tte vil ogs\u00e5 kunne bidra til \u00e5 oppfylle statens forpliktelser etter Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18, nummer 4. <\/p>\n

    Ombudet forutsetter imidlertid at det sikres at privatskoler som mottar offentlig st\u00f8tte f\u00f8lger fastsatte l\u00e6replaner og bruker godkjente l\u00e6remidler, herunder l\u00e6remidler som er i samsvar med likestillingsloven \u00a7 7 og som ikke har et innhold som diskriminerer. Bekjempelse av stereotypier og fordommer er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 hindre diskriminering og trakassering. Skolen er i s\u00e5 m\u00e5te en viktig arena, da barn og unges holdninger og verdier ogs\u00e5 p\u00e5virkes gjennom skolens l\u00e6remidler og undervisning. Vi viser ogs\u00e5 til CEDAW som forplikter norske myndigheter aktivt \u00e5 motarbeide stereotypier og fordommer basert p\u00e5 kj\u00f8nn.<\/p>\n

    2.8 Avveininger i forholdet mellom religionsfrihet og andre rettigheter og interesser (Utredningens kapittel 20)
    \n<\/h3>\n

    I dette avsnittet vil vi kommentere n\u00e6rmere p\u00e5 Slakting av dyr uten bed\u00f8velse .<\/p>\n

    Utvalget sl\u00e5r fast at det i dag ikke er tillatt med slakt uten forutg\u00e5ende bed\u00f8velse, samtidig som det er mulighet for import av slikt kj\u00f8tt. Utvalget vurderer dagens situasjon som et tilfredsstillende kompromiss og foresl\u00e5r ingen endring av dagens lovgivning.<\/p>\n

    Ombudet dr\u00f8ftet ny lov om dyrevelferd i en h\u00f8ringsuttalelse i 2008 som ogs\u00e5 utvalget referer til (07\/1901-3)<\/span>. Forbud mot rituell slakt av dyr kan reise sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering. Ombudet fant h\u00f8ringsnotatet mangelfullt n\u00e5r det gjaldt begrunnelsen for ikke \u00e5 tillate rituell slakt. Vi oppfordret i h\u00f8ringssvaret til en grundigere gjennomgang av de faglige vurderingene for og imot rituell slakt. Ombudet fant at det ikke var mulig \u00e5 ta stilling til om et forbud mot religi\u00f8s slakt er i strid med diskrimineringsloven. <\/p>\n

    Utvalget velger en pragmatisk tiln\u00e6rming til problemstillingen og sier at s\u00e5 lenge religi\u00f8se minoriteter kan importere kj\u00f8tt som er slaktet p\u00e5 en rituell m\u00e5te, trenger ikke staten \u00e5 endre sin lovgiving. Ombudet mener at det er grunnlag for en mer prinsipiell tiln\u00e6rming og fastholder at det trengs en grundigere begrunnelse for hvorfor rituell slakt av dyr skal v\u00e6re forbudt i Norge. Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at man er i mot rituell slakt i Norge samtidig som man synes det er relativt uproblematisk at kj\u00f8tt slaktet p\u00e5 den m\u00e5ten man er i mot importeres til Norge. Under enhver omstendighet m\u00e5 staten sikre at importen g\u00e5r uten problemer.<\/p>\n

    2.9 Vilk\u00e5r for st\u00f8tte, s\u00e6rlig ordning (Utredningens kapittel 23)<\/h3>\n

    I dette avsnittet vil vi dr\u00f8fte utvalgets forslag om at en betingelse for \u00f8konomisk st\u00f8tte til trossamfunn skal v\u00e6re at begge kj\u00f8nn skal ha mulighet for \u00e5 delta i styringsstrukturen. <\/p>\n

    Flertallet i utvalget mener at n\u00e5r det er foresl\u00e5tt som en betingelse for \u00e5 motta statsst\u00f8tte at tros- og livssynssamfunnet har vedtekter som fastsetter en styringsstruktur som st\u00e5r ansvarlig overfor staten for forvaltningen av tilskuddet, m\u00e5 deltakelse i denne styringsstrukturen v\u00e6re \u00e5pen for personer av begge kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Utvalgets mindretall vil p\u00e5 dette punktet ikke tilr\u00e5 at det legges inn vilk\u00e5r i st\u00f8tteordningen som strammer inn det handlingsrommet som lovgivningen i dag gir knyttet til styringsorganer i trossamfunn. De mener at en regulering av styringsstruktur vil kunne forskjellsbehandle ulike trossamfunn, da noen trossamfunn ikke skiller mellom teologisk og \u00f8konomisk styringsorden, mens andre gj\u00f8r det.<\/p>\n

    Utvalgets flertall foresl\u00e5r at styringsstrukturen som st\u00e5r ansvarlig for forvaltningen av tilskuddet i trossamfunnene m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for begge kj\u00f8nn, som en betingelse for \u00e5 motta statsst\u00f8tte.<\/p>\n

    De argumenterer for dette forslaget med grunnlag i kvinnekonvensjonens artikler 2 e. og 2 f og 5 a:
    Artikkel 2 e. krever at myndighetene skal treffe alle tilgjengelige tiltak for \u00e5 sikre at ingen personer, organisasjoner eller foretak diskriminerer kvinner; og 2 f. krever at alle egnede tiltak, ogs\u00e5 i lovsform, treffes for \u00e5 endre eller oppheve eksisterende lover, forskrifter, sedvaner og praksis som diskriminerer kvinner.<\/p>\n

    Artikkel 5 a. krever at statene skal treffe alle egnete tiltak for \u00e5 endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsm\u00f8nstre med sikte p\u00e5 \u00e5 avskaffe fordommer og skikk og bruk og all annen praksis som bygger p\u00e5 forestillingen om det ene kj\u00f8nn er mer eller mindre verd enn det andre, eller p\u00e5 stereotype roller for menn og kvinner.
    Likestillings- og diskrimineringsombudet st\u00f8tter flertallets forslag med begrunnelse i Kvinnekonvensjonens overnevnte artikler. <\/p>\n

    Ombudet vil ogs\u00e5 her vise til Kvinnekonvensjonens fortale som understreker at diskriminering mot kvinner motarbeider de fundamentale prinsipper om likestilling og respekt for menneskers integritet:
    \u201cRecalling that discrimination against women violates the principles of equality of rights and respect for human dignity, is an obstacle to the participation of women, on equal terms with men, in the political, social, economic and cultural life of their countries, hampers the growth of the prosperity of society and the family and makes more difficult the full development of the potentialities of women in the service of their countries and of humanity.\u201d <\/p>\n

    Videre mener ombudet at b\u00e5de kvinner og menn skal ha like muligheter til \u00e5 delta i all former av det kulturelle liv. Dette kommer uttrykkelig fram av Kvinnekonvensjonens artikkel 13 c:
    \u00abStates Parties shall take all appropriate measures to eliminate discrimination against women in other areas of economic and social life in order to ensure, on a basis of equality of men and women, the same rights, in particular:
    c. the right to participate in recreational activities, sports and all aspects of cultural life.\u00bb<\/p>\n

    En utvidet forst\u00e5else av kulturbegrepet inkluderer b\u00e5de religionsut\u00f8velse og organisering av religi\u00f8se milj\u00f8er. Ombudet mener derfor at kvinner, p\u00e5 lik linje med menn, b\u00f8r f\u00e5 mulighet til \u00e5 delta i religi\u00f8s organisasjonsliv og i forvaltningen av denne.
    Ombudet viser her til International Covenant on Civil and Political Rights (CCPR), Artikkel 18 1:
    \u201cEveryone shall have the right to freedom of thought, conscience and religion. This right shall include freedom to have or to adopt a religion or belief of his choice, and freedom, either individually or in community with others and in public or private, to manifest his religion or belief in worship, observance, practice and teaching.\u201d<\/p>\n

    Ombudet mener at konvensjonen b\u00f8r tolkes slik at alle mennesker, uavhengig av kj\u00f8nn, skal ha rett til religionsut\u00f8velse individuelt og i fellesskap. Religi\u00f8se institusjoner b\u00f8r derfor gi menn og kvinner lik adgang til trossamfunnets styringsstruktur. <\/p>\n

    \u00c5 sette vilk\u00e5r til lik deltakelse av menn og kvinner i religi\u00f8se styringsstrukturer som en forutsetning for statsst\u00f8tte, gir et normativt signal om viktigheten av likestilling mellom kj\u00f8nnene, som er et av de grunnleggende prinsippene i det norske samfunn. <\/p>\n

    Forslaget p\u00e5legger trossamfunnene s\u00e5ledes at de bare m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for \u00e5 la begge kj\u00f8nn delta i deres styringsstruktur, som en betingelse for \u00e5 motta statsst\u00f8tte. Ombudet mener at dette er en ganske mild form for oppfordring til trossamfunnene \u00e5 integrere likestillingsprinsippet i deres organisasjonsform, uten \u00e5 gripe inn i deres religionsfrihet.<\/p>\n

    2.10 Vurdering av andre finansieringsordninger for tros- og livssynsamfunn (Utredningens kapittel 26)<\/h3>\n

    I dette avsnittet vil vi se p\u00e5 homofile, lesbiske, bifile og transepersoners (LHBT) deltagelse i styringsstrukturen som betingelse for \u00f8konomisk st\u00f8tte til tros- og livssynsbaserte barne- og ungdomsorganisasjoner.<\/p>\n

    Utvalgets flertall \u00f8nsker \u00e5 stramme inn reglene om tildeling av \u00f8konomisk st\u00f8tte til tros- og livssynsbaserte barne- og ungdomsorganisasjoner slik at st\u00f8tten ikke gis dersom organisasjonene driver med forskjellsbehandling knyttet til kj\u00f8nn eller seksuell orientering.<\/p>\n

    Utvalgets mindretall er imot dette, og mener at dette i praksis kan utelukke de fleste tros- og livssynsbaserte organisasjoner fra st\u00f8tteordningen.<\/p>\n

    Ombudet er enig i utvalgets grunnleggende syn om at en i utgangspunkt m\u00e5 anerkjenne tros- og livssynssamfunns indre autonomi. Dette prinsippet b\u00f8r imidlertid sees i lys av tros- og livssynsbaserte barne- og ungdomsorganisasjoners ansvar til \u00e5 sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati. <\/p>\n

    Ombudet vil st\u00f8tte flertallets forslag om \u00e5 stramme inn reglene om tildeling av \u00f8konomisk st\u00f8tte til tros- og livssynsbaserte barne- og ungdomsorganisasjoner, slik at forskjellsbehandling knyttet til kj\u00f8nn eller seksuell orientering i disse organisasjonenes styringsstruktur medf\u00f8rer at st\u00f8tte ikke gis. Med utgangspunkt i at Stortinget har vedtatt en ny diskrimineringslov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk, mener vi at flertallets forslag ikke g\u00e5r langt nok. Barne og ungdomsorganisasjoner kan heller ikke forskjellsbehandle p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk. <\/p>\n

    Ombudet mener at dette kan bidra til en mer demokratisk medbestemmelsesrett for hvordan disse organisasjoner blir styrt og organisert. Ombudet kan ikke se at dette p\u00e5 noen m\u00e5te rammer kjernen av organisasjons- og\/eller religionsfriheten.<\/p>\n

    3. Avslutning<\/h2>\n

    NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn \u2013 en helhetlig tros og livssynspolitikk er en omfattende og grundig utredning. Vi h\u00e5per utredningen vil legge premissene for en n\u00f8dvendig debatt om hvordan vi skal innrette samfunnet i tros- og livssynssp\u00f8rsm\u00e5l. <\/p>\n

    Utredningen reiser mange dilemmaer hvor rett st\u00e5r mot rett og hvor svarene ikke uten videre er gitt. Vi vil anbefale departementet i sitt videre arbeid \u00e5 utforme en politikk som sikrer et religi\u00f8st mangfold, og som samtidig sikrer at den enkeltes frihet og grunnleggende rettigheter blir ivaretatt. Prinsippet om ikke-diskriminering m\u00e5 ligge til grunn for politikken. <\/p>\n

    Vennlig hilsen,<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik, likestilling og diskrimineringsombud. <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    H\u00f8ring – NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) viser til Kulturdepartementets brev av 11. februar 2013 om NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn \u2013 en helhetlig tros og livssynspolitikk.Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-16507","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\nH\u00f8ring - NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ring - NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ring – NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) viser til Kulturdepartementets brev av 11. februar 2013 om NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn \u2013 en helhetlig tros og livssynspolitikk.Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"22 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/\",\"name\":\"H\u00f8ring - NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ring – NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ring - NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ring - NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn - Arkiv","og_description":"H\u00f8ring – NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) viser til Kulturdepartementets brev av 11. februar 2013 om NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn \u2013 en helhetlig tros og livssynspolitikk.Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"22 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/","name":"H\u00f8ring - NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-nou-20131-det-livssynsapne-samfunn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ring – NOU 2013:1 Det livssyns\u00e5pne samfunn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16507"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16507\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16507"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16507"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}