{"id":16514,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring- 1. utkast til Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8ring- 1. utkast til Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til invitasjon 19. mars 2013 til skriftlig h\u00f8ring i forbindelse med Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite, og til avtale om utsatt frist til 10. mai 2013. <\/p>\n<\/section>\n

\n
    \n
  • H\u00f8ring i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Innledning
    \n<\/h1>\n

    LDOs innspill m\u00e5 ses i lys av ombudets rolle med \u00e5 f\u00f8re tilsyn med at nasjonal rett og praksis er i overenstemmelse med v\u00e5re forpliktelser etter FNs rasediskrimineringskonvensjon.<\/p>\n

    V\u00e5re innspill denne gangen bygger p\u00e5 og videref\u00f8rer til dels v\u00e5re tidligere innspill til departementet. Det gjelder ombudets supplerende CERD-rapport fra 2011, innspillene v\u00e5re p\u00e5 dialogm\u00f8tet h\u00f8sten 2011 og ombudets innspill til statusrapporten p\u00e5 CERD i april 2012.<\/p>\n

    Til CERDs avsluttende merknader av mars 2011 og tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l av august 2012<\/h1>\n

    Ombudet vil i det f\u00f8lgende gi fortl\u00f8pende kommentarer til statens utkast til svar p\u00e5 komiteens anbefalinger se dokumentet s. 20.<\/p>\n

    Anbefaling nr. 7 Inkorporering av konvensjonen<\/h2>\n

    Komiteen anbefaler inkorporering i menneskerettighetsloven. <\/p>\n

    Departementet avviser inkorporering til tross for at nasjonale h\u00f8ringsinstanser st\u00f8tter komiteens anbefaling. <\/p>\n

    LDO savner en n\u00e6rmere begrunnelse for dette, og viser til v\u00e5re argumenter for inkorporasjon av FNs rasediskrimineringskonvensjon i menneskerettsloven i LDOs rapport til CERD-komiteen i 2011<\/p>\n

    Anbefaling nr. 9 Dialog og tiltak mot diskriminering<\/h2>\n

    Ombudet har tatt opp flere av forholdene som omfattes av komiteens anbefaling nr 9, i forbindelse med v\u00e5rt innspill til statusrapporten i brev 27. april 2012, deres ref. 201102963\/GAN (v\u00e5r ref 11\/508)<\/p>\n

    Helsetjenester
    \n<\/h3>\n

    Komiteen er bekymret for situasjonen (\u2026) med hensyn til tilgang til offentlige tjenester (\u2026) helsetjenester, og s\u00e6rlig tilfredsstillende somatisk og psykiatrisk helsetjeneste for traumatiserte flyktninger og asyls\u00f8kere. <\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5l fra komiteen om gjen\u00e5pning av Psykososialt senter for traumatiserte flyktninger kommenteres ikke i statens utkast til rapport. Staten skriver at det psykososiale arbeidet med flyktninger er styrket etter nedleggelsen av senteret. Vi viser til v\u00e5rt brev til BLD 27.april 2012 side 5-9. LDO etterlyser at staten utdyper konkret hvordan dette arbeidet er styrket. <\/p>\n

    Helsetilbudet til papirl\u00f8se personer er ikke nevnt i statens utkast til rapport. Vi viser til p\u00e5g\u00e5ende forskning p\u00e5 omr\u00e5det som varsler om innskrenkning i helsetilbudet til denne gruppen<\/span>. LDO savner at staten i sin rapport forklarer hvordan helsetilbudet til denne gruppen vil bli ivaretatt. <\/p>\n

    Helsetilbudet til personer p\u00e5 asylmottak er ikke nevnt i statens rapport. Vi viser til v\u00e5rt brev 27.april 2012 til BLD side 7. LDO mener at staten i sin rapport ogs\u00e5 b\u00f8r svare p\u00e5 hvordan helsetilbudet til denne gruppen vil sikres. <\/p>\n

    Helsetilbudet i utlendningsinternatet er ikke nevnt i statens utkast til rapport. Vi viser til v\u00e5rt brev til BLD 27.april2012 side 7. I 2012 sendte vi en henvendelse til Trandum utlendningsinternat med sp\u00f8rsm\u00e5l om helsetilbudet, og s\u00e6rlig om rutiner for helsesjekk av kvalifisert medisinsk personale f\u00f8r personer ble plassert i isolat. V\u00e5rt brev ble videresendt til Justisdepartementet som ikke ville svare p\u00e5 v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l. LDO mener dette er sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l som BLD b\u00f8r avklare med Justisdepartementet for \u00e5 kunne gi et forsvarlig svar til CERD-komiteen p\u00e5 hvordan helsetilbudet p\u00e5 Trandum sikres. <\/p>\n

    Helsetilbudet til ofre for seksualisert vold og voldtekt er ikke nevnt i statens utkast til rapport. Vi viser til v\u00e5rt brev til BLD 27.april 2012 side 7-9. LDO etterlyser ogs\u00e5 statens svar p\u00e5 dette i statens rapport.<\/p>\n

    Arbeidsliv<\/h3>\n

    Komiteen er ogs\u00e5 bekymret for situasjonen til innvandrere, personer med innvandrerbakgrunn, asyls\u00f8kere og flyktninger n\u00e5r det gjelder diskriminering mot dem med hensyn til tilgang til arbeidsmarkedet.(\u2026) Den statlige part b\u00f8r ogs\u00e5 ta de n\u00f8dvendige skritt for \u00e5 sikre at personer med innvandrerbakgrunn har tilgang til stillinger i de \u00f8vre sjikt av myndighetsapparatet, akademia og n\u00e6ringslivet.<\/p>\n

    Staten besvarer komiteens anbefaling nr. 9 n\u00e5r det gjelder arbeidslivet med \u00e5 vise til diskrimineringsloven, aktivitets- og rapporteringsplikten i diskrimineringsloven, at det er utviklet en veileder for statlige virksomheter og at det er iverksatt prosjekter med moderat kvotering i statlige virksomheter. Ombudet ser at staten forel\u00f8pig ikke har endret teksten fra sin siste rapportering 19\/20 til CERD-komiteen i 2009,, og vi merker oss at staten skriver at denne delen av rapporteringen er en del av en p\u00e5g\u00e5ende prosess som skal oppdateres. Ut fra dette er det vanskelig for oss \u00e5 kommentere dette punktet n\u00e6rmere, og vi tar derfor utgangspunkt i det staten faktisk kommentere p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende stadium i rapporten. <\/p>\n

    Staten viser ogs\u00e5 til at IMDI utarbeider statusrapporter for statlige heleide virksomheters arbeid for \u00f8kt etnisk mangfold i arbeidslivet. LDO vil understreke at den siste offentlige rapporten som er tilgjengelig fra IMDI i 2011, viser at dette arbeidet per i dag i liten grad besvarer komiteens anbefaling om \u00e5 iverksette effektive tiltak for \u00e5 fremme tilgang til det \u00f8vre sjikt av arbeidslivet for personer med etnisk minoritetsbakgrunn.<\/p>\n

    Rapporten viser for eksempel at antall virksomheter som har nedfelt arbeid for kulturelt mangfold i sitt plan- og strategiarbeid gikk ned i 2011, og at antall og andel toppledere med innvandrerbakgrunn i virksomhetene totalt gikk ned fra henholdsvis 15 og 3,8 prosent i 2010 til henholdsvis 4 og 1,2 prosent i 2011. <\/p>\n

    Ombudet vil f\u00f8rst belyse ny forskning som illustrerer praksis som kan v\u00e6re problematisk sett i lys av forpliktelsene etter CERD artikkel 5 E (i). <\/p>\n

    Etter Norges siste rapportering i 2009, har det for f\u00f8rste gang blitt presentert resultater av forskning om etnisk diskriminering i arbeidslivet basert p\u00e5 metoden situasjonstesting. Forskningen viser at s\u00f8kere har 25 prosent mindre sjanse til \u00e5 bli kalt inn til intervju hvis de har pakistanskklingende navn. <\/p>\n

    En unders\u00f8kelse foretatt for Likestillingsutvalget i 2012, viser at menn med innvandrerbakgrunn ogs\u00e5 m\u00f8ter barrierer i forhold til tilgang p\u00e5 lederposisjoner:
    \u00abRekrutteringen av kvinner og menn blant de med innvandrerbakgrunn \u2013 til ulike yrker og n\u00e6ringer \u2013 ser ut til \u00e5 f\u00f8lge det samme m\u00f8nsteret som blant befolkningen for \u00f8vrig. P\u00e5 ett punkt finner forskerne likevel en tydelig forskjell: Menn med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land lykkes i mindre grad enn andre menn i arbeidslivet i \u00e5 oppn\u00e5 lederposisjoner. Begge typer informasjon peker i retning av at menn med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land m\u00f8ter st\u00f8rre utfordringer i s\u00e6rlig krevende arbeidsmarkedsforhold. P\u00e5 den ene siden gjelder dette tilgangen til jobb per se, p\u00e5 den andre siden tilgangen til lederposisjoner. \u00bb <\/p>\n

    LDO mener at staten ikke svarer p\u00e5 de utfordringene som forskningsfunnene viser hva gjelder rekrutterings om forfremmelsesbarrierer, n\u00e5r de viser til stortingsmelding nr. 6 (2012-2013) \u00abEn helhetlig integreringspolitikk\u00bb. Meldingen, som staten viser til under artikkel 2B, viser i all hovedsak til at staten vil foreta ytterligere unders\u00f8kelser og innhente mer kunnskap om diskriminering. <\/p>\n

    Et annet omr\u00e5de LDO er bekymret for, og som staten ikke kommenterer i sitt utkast til rapportering er aupair ordningen. Juridisk r\u00e5dgivning for kvinner (JURK) utga i 2012 en rapport om au pairer i Norge . Rapporten og medieoppslag dokumenter at innvandrerkvinner som kommer til Norge gjennom disse ordningene, er utsatt for sosial dumping og tvangsarbeid. Bruken av au pair- ordningen har hatt en jevn \u00f8kning de senere \u00e5rene, og siden 2008 har 90 prosent av kvinnene kommet fra Filippinene. <\/p>\n

    LDO er bekymret for at p\u00e5 tross av en \u00f8kt utbredelse av ordningen, og at forholdene vist til ovenfor har v\u00e6rt kjent av myndighetene over lengre tid, er det ikke iverksatt tiltak for \u00e5 regulere eller endre ordningen. Au- pair ordningen ble tatt opp i FNs kvinnekomites konkluderende merknader nr. 25 og nr. 26 pkt. b)l til Norges 8. rapport til FNs kvinnekomite.:
    25. Notwithstanding the recent changes in the State party\u2019s au pair scheme, the Committee is also concerned at the lack of monitoring of the au pair system and insufficient protection of women and girls working as au pair, which can lead to exploitation.
    26.The Committee calls upon the State party to fully implement article 6 of the Convention, including through:
    (b) Ensuring a systematic monitoring and periodic evaluation, including the collection and analysis of data on trafficking and exploitation of women inprostitution, as well of the au pair system and to include such data in its next periodic report;<\/p>\n

    LDO etterlyser derfor at staten i sin rapportering svarer med konkrete tiltak for \u00e5 rydde opp i de kritikkverdige forholdene som er avdekket. <\/p>\n

    I f\u00f8rste utkast til statsrapport, under plikt til aktivt likestillingsarbeid, gjengis kun innholdet i aktivitets- og rapporteringsplikten. <\/p>\n

    LDO mener staten b\u00f8r gi svar p\u00e5 Likestillingsutvalgets vurdering av at aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten, b\u00e5de for offentlige myndigheter og for arbeidsgivere, har begrenset verdi om den ikke gis et mer konkret innhold i lov eller forskrift og f\u00f8lges opp med mer ressurser til aktiv veiledning, spredning av gode eksempler og kontrolltiltak.<\/p>\n

    Ombudet mener staten b\u00f8r svare p\u00e5 hvorfor aktivitets- og rapporteringsplikten ikke er foresl\u00e5tt styrket, slik likestillingsutvalget anbefaler, men som vi ser ikke er fulgt opp i den nye prp 88 L, eventuelt p\u00e5 hvilken m\u00e5te staten ellers skal sikre en effektiv flerdimensjonal inkluderings- og likestillingspolitikk i arbeidslivet. <\/p>\n

    Ombudets erfaring med h\u00e5ndheving av denne plikten er at innholdet av den m\u00e5 konkretiseres i lovverket, jfr. v\u00e5rt innspill til Stortinget datert 8 mai 2013. Uten konkrete plikter er det vanskelig \u00e5 \u00abgj\u00f8re jobben\u00bb for pliktsubjektet, og det er vanskelig \u00e5 f\u00f8re tilsyn med om pliktene overholdes. En konkretisering i lovverket vil etter ombudets mening kunne bidra til \u00e5 oppfylle form\u00e5let med aktivitetsplikten, herunder sikre at individers rettigheter blir en realitet. Samtidig kan en konkretisering f\u00f8re til at sp\u00f8rsm\u00e5l om etterlevelse av pliktene kan bli satt p\u00e5 dagsorden ogs\u00e5 av andre enn tilsynsorganene, og at det kan bidra til \u00e5 sikre best mulig etterlevelse av Norges konvensjonsforpliktelser, herunder FNs kvinnekonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Vi vil ogs\u00e5 informere om at vi i v\u00e5r supplerende rapport til CERD- komiteen vil f\u00f8lge opp de utfordringene som Likestillingsutvalget har identifisert i NOU 2011:18 og NOU 2012:15.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder arbeidsliv vil vi s\u00e6rlig legge vekt p\u00e5 Likestillingsutvalgets forslag til en trepartsavtale for i arbeidslivet, basert p\u00e5 en flerdimensjonal tiln\u00e6rming. Forslaget begrunnes med at utvalget i sitt arbeid ikke har klart \u00e5 identifisere noen gjennomg\u00e5ende satsninger i myndighetsregi som er innrettet mot likestillingsutfordringene i arbeidslivet som s\u00e5dan. Basert p\u00e5 v\u00e5r erfaring fra veiledning av blant annet arbeidsgivere og tillitsvalget, deler LDO Likestillings utvalgets bekymring og vil s\u00e6rlig fremheve to forhold:<\/p>\n

      \n
    • likestillingsarbeidet i arbeidslivet slike det i dag er organisert, fremst\u00e5r som fragmentert og prosjektorganisert<\/li>\n
    • arbeidslivets akt\u00f8rer har behov for, og ettersp\u00f8r tettere oppf\u00f8lging fra staten i form av kunnskap, konkret og systematisk veiledning og \u00f8konomisk st\u00f8tte til tiltak.<\/li>\n<\/ul>\n

      Anbefaling nr. 10 Tolketjenester<\/h2>\n

      Komiteen etterlyser bedre tilgjengelighet til og kvaliteten p\u00e5 profesjonelle tolker, s\u00e6rlig innen omr\u00e5dene helse- og rettsvesen<\/p>\n

      Staten nevner at opprettelsen av et permanent utdanningstilbud og Nasjonalt tolkeregister har gitt \u00f8kt tilgang til kvalifiserte tolker. <\/p>\n

      LDO mener at dette ikke er nok for \u00e5 sikre tilgangen p\u00e5 kvalifiserte tolker. <\/p>\n

      Det er s\u00e6rlig fire forhold LDO vil trekke fram som ber\u00f8rer tilgangen til kvalifiserte tolker og bruken av disse:<\/p>\n

        \n
      1. Utviklingen i retning av f\u00e6rre offentlige tolketjenester og flere private tolkebyr\u00e5er.
        Ombudet er bekymret for at pris kan g\u00e5 foran kvalitet i anbudsrunder, jamf\u00f8r rapporten Styrking av likeverdige og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkningen i hovedstadsomr\u00e5det.
        LDO etterlyser at staten svarer p\u00e5 behov for tiltak som kan sikre et forsvarlig tolketilbud knyttet til offentlige tjenester kommunalt, fylkeskommunalt og statlig.\n<\/li>\n
      2. Tolkenes arbeidsvilk\u00e5r.
        De fleste tolker hyres inn p\u00e5 timebasis for \u00e5 utf\u00f8re begrensete oppdrag. En tryggere arbeidssituasjon med mulighet for st\u00f8rre stillingsbr\u00f8ker, sykel\u00f8nn mm. kan f\u00f8re til at flere tolker blir i yrket. Dette er en av grunnene til at Oslo universitetssykehus \u00f8nsker \u00e5 opprette en egen tolkesentral. De avventer de siste avklaringene f\u00f8r de kan starte opp, og vil v\u00e6re et viktig eksempel for myndighetene \u00e5 vise til n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta tolkenes arbeidsbetingelser p\u00e5 alvor.
        LDO etterlyser at staten svarer p\u00e5 behovet for tiltak som kan skape en bedre arbeidssituasjon for tolker.\n<\/li>\n
      3. Manglende tolketilbud for kvinner utsatt for vold i n\u00e6re relasjoner
        LDO har f\u00e5tt henvendelser fra voldsutsatte kvinner som selv m\u00e5 bestille og betale for tolk under politiavh\u00f8r i saken. Dette er kvinner som har ingen eller lite norskkunnskaper. Mange vil heller ikke ha tilstrekkelig kjennskap til byr\u00e5kratiet i Norge, eller \u00f8konomi til \u00e5 bestille og betale en tolk.
        Spr\u00e5klig tilrettelagt kommunikasjon og rettsinformasjon under avh\u00f8rene er helt avgj\u00f8rende for at disse kvinnene skal kunne ivareta sine rettigheter, f. eks at de kan s\u00f8ke om opphold p\u00e5 selvstendig grunnlag i slike saker, jf Utl \u00a7 53. En praksis med manglende spr\u00e5klig tilrettelegging av avh\u00f8rsitasjonen blir p\u00e5 denne m\u00e5ten et direkte hinder for at voldsutsatte kvinner kan se en vei ut av et voldelig forhold.
        LDO etterlyser at staten svarer p\u00e5 behovet for konkrete tiltak for \u00e5 sikre voldsutsatte kvinners tilgang p\u00e5 tolk under politiavh\u00f8r.\n<\/li>\n
      4. Tolking for barn.
        LDO har f\u00e5tt meldinger om at det er mangel p\u00e5 tolker som er kvalifiserte til \u00e5 tolke for barn.
        LDO savner at staten kan svare p\u00e5 behovet for konkrete oppl\u00e6ringstiltak for tolker som jobber med mindre\u00e5rige.<\/li>\n<\/ol>\n

        Komiteen har ogs\u00e5 flere andre forslag som LDO ikke ser at staten har besvart i 1. utkastet:<\/p>\n

          \n
        • \u00d8remerkede budsjettmidler <\/li>\n
        • Lovfestet rett til profesjonell tolking i offentlige tjenester<\/li>\n
        • Forby bruk av mindre\u00e5rige og slektninger som tolker<\/li>\n<\/ul>\n

          Staten nevner i stedet en arbeidsgruppe som skal se p\u00e5 virkemidler for \u00e5 unng\u00e5 at barn blir brukt som tolk i offentlig sektor. Det er uklart for ombudet om arbeidsgruppen ogs\u00e5 skal se p\u00e5 muligheten for et forbud som et virkemiddel for \u00e5 endre p\u00e5 dagens praksis. Det blir derfor uklart om dette svarer p\u00e5 komiteens bekymring.<\/p>\n

          N\u00e5r det gjelder komiteens anbefaling om \u00e5 s\u00f8rge for at offentlige tjenesteytere f\u00e5r informasjon og veiledning om bruk av tolk, viser staten til at flere sektorer har utarbeider veileder og anbefalinger for bruk av tolk. LDO savner likevel at staten svarer p\u00e5 behovet for et mer systematisk arbeid i veiledningsarbeidet p\u00e5 tvers av sektorene for \u00e5 unng\u00e5 at kunnskapen om tolkebruk blir tilfeldig fordelt i offentlig sektor.<\/p>\n

          Anbefaling nr. 11 Introduksjonsloven<\/h2>\n

          Komiteen uttrykker bekymring for om kravet til \u00e5 beherske spr\u00e5k som et middel for sosial integrasjon blir et hinder for statsborgerskap og naturalisering. Bekymringen knyttes til frafallet fra kvalifiseringstiltak som f. eks introduksjonsprogrammet. De oppfordrer til hensiktsmessige tiltak med pedagogiske prinsipper og innhold tilpasset kj\u00f8nn, utdanningsbakgrunn og nasjonal bakgrunn. De anbefaler ogs\u00e5 overv\u00e5king av kvaliteten p\u00e5 programmene.<\/p>\n

          Staten viser til \u00f8kt tilsyn og kontroll med kommunenes introduksjonsprogram. Staten viser ogs\u00e5 til at ordningen overv\u00e5kes. <\/p>\n

          LDO er enig med staten i at tilsyn og kontroll med det kommunale tilbudet i introduksjonsprogrammet er viktig. Det gjelder f. eks plikten til \u00e5 s\u00f8rge for et individuelt tilrettelagt tilbud til den enkelte. Staten besvarer likevel ikke komiteens bekymring n\u00e5r det gjelder frafallet fra introduksjonsprogrammet. <\/p>\n

          LDOs bekymring er at forskning s\u00e6rlig fra Fafo gir grunnlag for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om lav m\u00e5loppn\u00e5else ved introduksjonsprogrammet ikke skyldes at ordningen i seg selv ikke er god nok, men at den ikke gjennomf\u00f8res. Fafos rapport konkluderer slik (se s. 108)\u2026\u00bb\u00e5 drive et arbeidsrettet program for kvinner med liten eller ingen utdanning, store omsorgsoppgaver og i noen tilfeller betydelige helseproblemer er utfordrende. Likefult mener vi det er viktig ikke \u00e5 avskrive kvinnenes mulighet til \u00e5 finne arbeid.\u00bb Ogs\u00e5 Marianne Rugk\u00e5sa ved H\u00f8yskolen i Oslo er i boka Likhetens dilemmaer opptatt av hvordan den norske velferdsstaten representerer en enhetskultur som gj\u00f8r toleranse og innlemmelse av kulturell anderledeshet problematisk. I hennes feltarbeid dokumenteres flere konkrete eksempler p\u00e5 at minoritetskvinner instrueres i \u00e5 endre adferd f. eks n\u00e5r det gjelder klesdrakt for \u00e5 tilpasse seg arbeidsgivers krav. Dette er i enkelte tilfeller krav som i realiteten inneb\u00e6rer diskriminering. Kvinnene f\u00e5r beskjed om at hijab f. eks ikke godtas av norske arbeidsgivere. SSB dokumenterte i sin rapport Monitor for introduksjonsordningen 2012 at en lavere andel deltakere f\u00e5r jobb. I alt 54 prosent av dem som avsluttet introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2010, var i arbeid eller under utdanning i november 2011. Dette er den laveste andelen som SSB har observert siden oppstarten av programmet . <\/p>\n

          Rapporten gir god dokumentasjon p\u00e5 at m\u00e5loppn\u00e5else i introduksjonsprogrammet ser ut til \u00e5 henge sammen med geografiske forskjeller og landbakgrunn p\u00e5 deltakeren. Det tilsier at et viktig integreringstiltak p\u00e5virkes av andre forhold enn den enkeltes oppl\u00e6rings- og endringsvilje. I tillegg dokumenterer rapporten frafallet fra introduksjonsprogrammet. Flere kvinner enn menn registreres under kategorien \u00ab annen eller ingen registrering\u00bb. Tallene viser en klar kj\u00f8nnsspesifikk forskjell. <\/p>\n

          SSBs forklaring i den nevnte rapporten viser at minoritetskvinner som i perioder av livet er i kvinnetypiske situasjoner, lyktes mindre gjennom offentlige integreringstiltak enn minoritetsmenn som deltar p\u00e5 de samme tiltakene. <\/p>\n

          P\u00e5 bakgrunn av dette mener LDO at staten m\u00e5 svare p\u00e5 hva som skal gj\u00f8res for \u00e5 sikre at introduksjonsprogrammet blir bedre tilpasset den enkeltes kj\u00f8nn, livssituasjon og nasjonal bakgrunn og bygger p\u00e5 pedagogiske prinsipper. <\/p>\n

          Det er heller ikke klart hva staten sikter til n\u00e5r det rapporteres om at ordningen overv\u00e5kes. Staten b\u00f8r klargj\u00f8re hva en slik overv\u00e5kning av ordningen inneb\u00e6rer. <\/p>\n

          Anbefaling nr. 14 Fri rettshjelp<\/h2>\n

          Komiteen er bekymret over at lovgivning om fri rettshjelp ikke dekker saker om etnisk diskriminering. Komiteen anbefaler at loven dekker saker etter anbefaling om rettergangsskritt av ombud og nemnda p\u00e5 samme m\u00e5te som sivilombudsmannen. <\/p>\n

          Statens kommenterer ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om fri rettshjelp for diskrimineringssaker og nevner s\u00e5 vidt \u00f8kt finansiering til noen brukerorganisasjoner. I tillegg vises det til en p\u00e5g\u00e5ende prosess i justisdepartementet ang\u00e5ende ombudet\/nemndas anbefalingsrett. <\/p>\n

          CERD komiteens generelle anbefaling nr. 31 er tydelig p\u00e5 hvilke skritt staten m\u00e5 ta for \u00e5 sikre at nasjonal rett og praksis er i overenstemmelse med artikkel 6. Det gjelder for det f\u00f8rste \u2026\u00bbto guarantee the right of every person within their jurisdiction an effective remedy against the perpetrators of acts of discrimination\u00bb i tillegg til \u00ab\u2026a right to seek just and adequate reparation for the damage suffered\u00bb. <\/p>\n

          I arbeidet med Stortingsmeldingen om rettshjelp foreslo ombudet at diskrimineringssaker burde omfattes av saker uten behovspr\u00f8ving etter rettshjelploven \u00a7 11. Staten fulgte ikke opp forslaget. Staten ser ut til \u00e5 hvile seg p\u00e5 at diskrimineringsombudets utvidede veiledningsplikt er tilstrekkelig for \u00e5 oppfylle konvensjonsforpliktelsene. <\/p>\n

          LDO mener staten b\u00f8r svare p\u00e5 hvordan rettshjelpstilbudet for den som utsettes for diskriminering vil styrkes. <\/p>\n

          I tillegg vil vi informere om at ombudet i sin supplerende rapport til CERD-komiteen vil gj\u00f8re komiteen oppmerksom p\u00e5 at vi ogs\u00e5 etterlyser flere sanksjonsmuligheter ved brudd p\u00e5 diskrimineringsvernet. Likestillingsutvalget fulgte dette opp i 2012 og anbefalte at nemnda fikk utvidet sin myndighet til ogs\u00e5 \u00e5 innvilge oppreisning dersom den fant at diskrimineringsvernet var brutt. <\/p>\n

          Departementet har i prop.88L avvist forslaget under henvisning til rettsikkerhetsbekymringer:
          \u00abSlik nemndas saksbehandlingsform, sammensetning og ressurser er i dag, ligger det ikke p\u00e5 samme m\u00e5te til rette for kontradiksjon (dvs at hver av partene skal ha rett til \u00e5 bli h\u00f8rt og bli kjent med den andre partens anf\u00f8rsler f\u00f8r dom avsies) og parts og vitneavh\u00f8r som i domstolene.\u00bb<\/p>\n

          LDO vil rapportere om at vi mener departementet i for liten grad anerkjenner behovet for \u00e5 styrke rettsikkerheten i diskrimineringssaker for ofre for diskriminerende handlinger i samsvar med CERD komiteens generelle anbefaling nr. 31. <\/p>\n

          Anbefaling nr. 16 Krisesentre<\/h2>\n

          Komiteen er bekymret over den dobbelte eller tredobbelte diskrimineringen av kvinner fra enkelte etniske minoritets- og innvandrermilj\u00f8er, s\u00e6rlig av dem som er offer for vold og\/eller menneskehandel. De ettersp\u00f8r sikker finansiering og kunnskap og faglig kompetanse som ivaretar det flerdimensjonale aspektet til disse kvinnene. <\/p>\n

          Staten besvarer ikke denne bekymringen og viser kun til det kommunale ansvaret for \u00e5 sikre et forsvarlig tilbud. <\/p>\n

          LDO mener dette er utilstrekkelig som svar p\u00e5 komiteens merknad. LDOs bekymring er blant annet at siden loven ble iverksatt i 2010, har det blitt 6 f\u00e6rre krisesentre i Norge. Krisesentersekretariatet rapporterer at\u00ab\u2026 Krisesentertilbudet skj\u00e6res n\u00e5 ytterligere inn til beinet flere steder, sm\u00e5 sentrene har forsvunne og flere st\u00e5r i fare for \u00e5 bli nedlagt\u00bb . Et utilstrekkelig tilbud vil s\u00e6rlig rammer kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn som utgj\u00f8r flertallet av beboerne p\u00e5 krisesentrene (62 prosent). <\/p>\n

          Tilbudet er av avgj\u00f8rende betydning for kvinner som har et lite sosialt nettverk i Norge eller som har lav inntekt eller av andre grunner har krisesentrene som eneste mulighet i akutte situasjoner. Det gjelder ogs\u00e5 ofre for menneskehandel. Ombudet er bekymret for at kapasitetsmangler s\u00e6rlig rammer kvinner som har et stort behov for sikre oppholdssteder. Ombudet er ogs\u00e5 kjent med at kvinner som er ofre for menneskehandel har blitt avvist fra krisesentre p\u00e5 grunn av kapasitetsproblemer. <\/p>\n

          Ombudet er ogs\u00e5 bekymret over at kommunene av \u00f8konomiske grunner legger krisesenterdrift ut p\u00e5 anbud og at dette kan forringe kvaliteten p\u00e5 tjenestene s\u00e6rlig for kvinner som har sammensatte behov for bistand og beskyttelse. <\/p>\n

          Ombudet etterlyser statens svar p\u00e5 komiteens bekymring n\u00e5r det gjelder finansiering av krisesentertilbudet <\/p>\n

          Komiteen er videre bekymret over mangelen p\u00e5 tilstrekkelig kunnskap og faglig kompetanse hos de ansatte p\u00e5 krisesentrene, og oppfordrer den statlige parten om \u00e5 p\u00e5se at krisesentrene under den nye ordningen har fagutdannede ansatte med tilstrekkelige kunnskaper og faglig kompetanse om etnisk minoritetsbakgrunn eller innvandrerbakgrunn. Oppfordringen ber\u00f8rer i s\u00e6rlig grad dem som er offer for vold og\/eller menneskehandel. Ombudet frykter ogs\u00e5 her at mangelfull finansiering vil bli utslagsgivende for kvaliteten p\u00e5 kompetansehevingen. Selv om prinsippet om likeverdige tjenester er nedfelt i krisesenterloven som p\u00e5byr kommunene \u00e5 s\u00f8rge for et individuelt tilpasset krisesentertilbud uavhengig av etnisitet, spr\u00e5k, kj\u00f8nn, alder, funksjonsnedsettelser og voldserfaringer, vet vi at denne plikten i realiteten forutsetter offensive og kostnadskrevende tiltak for \u00e5 endre p\u00e5 en uheldig praksis. LDO savner at staten svarer med mer offensive tiltak og mener det ikke holder kun \u00e5 vise til relevante kompetansehevingsplaner og programmer. <\/p>\n

          FNs kvinnekomit\u00e9, har bedt norske myndigheter s\u00f8rge for \u00abforsvarlig bistand til og vern av kvinnelige voldsofre\u00bb\u2026 ved \u00e5 styrke kapasiteten ved krisesentrene (2012). N\u00e5r det \u00f8konomiske ansvaret legges p\u00e5 lokale myndigheter vet vi av erfaring at kommunenes kunnskap om hva likeverdige tjenester handler om vil kunne gi store lokale og tilfeldige forskjeller i tjenestetilbudet som ikke henger sammen med behovet til den enkelte. <\/p>\n

          Ombudet har allerede f\u00e5tt henvendelser fra krisesenterbrukere som illustrerer disse utfordringene f. eks n\u00e5r det gjelder relevant rettsinformasjon for voldsutsatte minoritetskvinner med barn som trenger tilsyn fra barnevernet samtidig. Ombudet etterlyser at staten svarer p\u00e5 behov for tiltak som reduserer lokale variasjoner i krisesentertilbudet, f. eks felles retningslinjer for alle krisesentre. <\/p>\n

          N\u00e5r det gjelder komiteens bekymring for alternative boliger for personer som forlater sentrene (art. 2, 5 og 6) etterlyses konkrete tiltak fra staten som sikrer et tilbud \u00abborte fra dem som begikk overgrep mot dem\u00bb. Dette svarer ikke staten p\u00e5 utover igjen \u00e5 vise til loven <\/p>\n

          LDO mener dette er et mangelfullt svar. Ombudet har selv f\u00e5tt henvendelser fra kvinner med minoritetsbakgrunn som trengte bolig og s\u00f8kte om kommunal bolig av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker for seg og sine barn. S\u00f8knaden ble avvist i f\u00f8rste runde. Det kommunale boligkontoret oppfordret kvinnen stedet til selv \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne seg en bolig p\u00e5 det private utleiemarkedet. <\/p>\n

          Dette er ikke akseptabel praksis for voldsutsatte kvinner og deres barn. Kvinner med minoritetsbakgrunn som er voldsutsatte og\/eller ofre for menneskehandler mangler eget nettverk, og har ofte problemer med \u00e5 finne bolig p\u00e5 egenh\u00e5nd .<\/p>\n

          Tilgang til botilbud til ofre for menneskehandel varierer i stor grad fra kommune til kommune i dag (NOU 2012:15 Politikk for likestilling). Det er opp til den enkelte kommune, avhengig av deres \u00f8konomiske situasjon, \u00e5 bestemme hvordan organiseringen av botilbud og andre tjenester for ofre for menneskehandel skal v\u00e6re. <\/p>\n

          CEDAW-komiteen oppfordrer Norge i sine avsluttende merknader punkt 26 bokstav d til Norges \u00e5ttende periodiske rapport til \u00e5 \u00abtreffe n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 sikre at kvinner og jenter som er ofre for menneskehandel f\u00e5r tilgang til\u2026 forsvarlige boforhold\u2026\u00bb<\/p>\n

          Ombudet etterlyser derfor statens svar til komiteen om tiltak for \u00e5 sikre en reell tilgang til alternative boliger etter endt krisesenteropphold for s\u00e6rlig s\u00e5rbare grupper av minoritetskvinner. <\/p>\n

          Anbefaling nr. 20 Rom\/romanifolket\/taterne<\/h2>\n

          Komiteen uttrykker sin bekymring n\u00e5r det gjelder rom- og romani\/tatersamfunnene og s\u00e6rlig deres tilgang til offentlige steder, boliger, arbeid og de skritt som er tatt for \u00e5 integrere barn fra romsamfunnene, s\u00e6rlig fra omreisende familier, inn i utdannelsessystemet i samsvar med deres m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5 (art. 2, 5 og 6). I lys av komiteens generelle anbefaling nr. 27 (2000) om diskriminering mot romfolk, anbefaler komiteen at den statlige parten tar aktive skritt for \u00e5 forhindre diskriminering mot rom- og romanifolk-\/tatersamfunnene, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder deres tilgang til offentlige steder, boliger og arbeid, og bevilge ytterligere ressurser til \u00e5 finne hensiktsmessige l\u00f8sninger for integrering av barn fra rom- og romanisamfunnene, s\u00e6rlig de som kommer fra omreisende familier, inn i utdanningssystemet, for \u00e5 sikre at de f\u00e5r fullt utbytte av dette p\u00e5 alle niv\u00e5er i systemet, hensyn tatt til samfunnets livsstil og inklusive en bestemmelse om \u00f8kt oppl\u00e6ring i deres spr\u00e5k.<\/p>\n

          Statens utkast til 1.rapport viser til enkelte tiltak som er planlagt eller iverksatt blant annet for \u00e5 bedre levek\u00e5rene til herboende romfolk. Tiltakene omfatter kunnskapsutvikling om forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett. Videre vises det til handlingsplan som har som m\u00e5l \u00e5 gi rom bedre muligheter til \u00e5 benytte allerede etablerte velferds ordninger herunder tiltak knyttet til utdanning, arbeid, bolig og helse. N\u00e5r det gjelder integrering av barn, s\u00e6rlig fra reisende familier, i utdanningssystemet, skriver staten at myndighetene stort sett arbeider kontinuerlig for \u00e5 sikre et tilbud i samsvar med behovene.<\/p>\n

          Vi mener komiteens anbefaling tilsier at staten m\u00e5 rapportere p\u00e5 en m\u00e5te som sier noe om hvordan de nevnte tiltakene er egnet til \u00e5 beskytte mot diskriminering av rom. I tillegg b\u00f8r staten svare p\u00e5 hvordan tiltakene er egnet til \u00e5 integrere barn fra rom familier inn i utdanningssystemet \u2013 i samsvar med deres m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5. Det er s\u00e6rlig sentralt at staten svarer p\u00e5 en m\u00e5te som klargj\u00f8r hva staten faktisk gj\u00f8r som anses egnet til \u00e5 sikre oppl\u00e6ringsrettighetene til barn fra reisende romfamilier.<\/p>\n

          Komiteens merknader adresserer ikke eksplisitt tilreisende romfolk. Siden komiteen avga sine merknader til Norges 19.\/20. rapport, har imidlertid situasjonen i Norge med hensyn til tilreisende rom endret seg markant. Vi mener derfor at staten ikke kan unnlate \u00e5 kommentere hvordan den vil h\u00e5ndtere de diskrimineringsrelevante utfordringer tilreisende rom erfarer i Norge.<\/p>\n

          Mange tilreisende rom som kommer til Norge finner ikke andre muligheter for \u00e5 livn\u00e6re seg enn ved \u00e5 tigge p\u00e5 offentlige steder. I kj\u00f8lvannet av denne utviklingen, registrerer ogs\u00e5 ombudet at omfanget av debattene om romfolket generelt, og romfolk som tigger spesielt, har \u00f8kt betraktelig. Videre preges debattene etter ombudets mening, ogs\u00e5 i stadig st\u00f8rre grad av sv\u00e6rt forenklede og stereotype fremstillinger av romfolk som gruppe. Ombudet er bekymret for at en til tider sv\u00e6rt stereotyp mediefremstilling av tilreisende rom bidrar til en umenneskeliggj\u00f8ring av gruppen rom, og av enkeltmennesker som tilh\u00f8rer gruppen.<\/p>\n

          Ombudet har i flere medieoppslag det siste \u00e5ret satt fokus p\u00e5 noen utfordringer vi mener er s\u00e6rlig prek\u00e6re med hensyn til tilreisende romfolks erfaringer i Norge. Det er grunn til \u00e5 anta at tilreisende rom utsettes for rasisme, trakassering og vold i langt st\u00f8rre utstrekning enn hva som er tilfelle for andre s\u00e5rbare grupper i befolkningen for \u00f8vrig. De tilreisende rapporterer at de opplever \u00e5 bli utsatt for b\u00e5de rasistiske ytringer og hatvold\/rasistisk motivert trakassering som slag, spytting, dytting og utskjelling. <\/p>\n

          I en rapport fra Antirasistisk Senter ( ), kommer det frem at personer med rombakgrunn nektes tilgang til offentlige toaletter, at de jages bort fra offentlige steder av politi, Rusken og vektere om natten slik at de ikke f\u00e5r sove mer enn et par timer om gangen, og at huseiere i Oslo utnytter deres desperate behov for billige overnattingssteder. Videre viser henvendelser til ombudet at tilreisende rom blant annet nektes tilgang til campingplasser og servering p\u00e5 utesteder. <\/p>\n

          I forbindelse med utfordringene de ovennevnte omstendighetene skaper, har Ombudet merket seg at flere politiske partier har foresl\u00e5tt ulike tiltak for \u00e5 begrense eller stoppe tilreisende romfolks mulighet til \u00e5 livn\u00e6re seg av tigging i Norge. Ombudet registrerer med bekymring at de fleste av forslagene og tiltakene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 begrense eller forby tigging. Samtidig foresl\u00e5s det f\u00e5 sosialpolitiske tiltak for \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 de s\u00e6rskilte utfordringene tilreisende rom opplever n\u00e5r de kommer til Norge. Tilsvarende er det lite diskusjon om hvordan Norge skal bekjempe diskriminering av tilreisende rom. <\/p>\n

          Ombudet mener \u00e5 se en klar sammenheng mellom hvordan tilreisende rom fremstilles i media, ogs\u00e5 av politikere, og former for diskriminering enkeltpersoner og grupper med rombakgrunn forteller at de blir utsatt for i det norske samfunnet. Derfor mener ombudet det er p\u00e5 sin plass at staten i sin rapport omtaler de alvorlige utfordringene vi st\u00e5r overfor med hensyn til denne gruppen, og hvilke tiltak regjeringen\/staten planlegger \u00e5 iverksette for \u00e5 im\u00f8tekomme disse utfordringene.<\/p>\n

          I ombudets forel\u00f8pige og endelige rapport til Norges 8. offisielle rapport til FNs Kvinnekomit\u00e9, understrekes betydningen av negative stereotypier som en grunnleggende \u00e5rsak til kj\u00f8nnsdiskriminering. Ombudet \u00f8nsker \u00e5 benytte anledningen til \u00e5 p\u00e5peke at negative stereotypier knyttet til rase og etnisk tilh\u00f8righet har tilsvarende betydning for utbredelse av rasisme og diskriminering mot etniske minoritetsgrupper. I lys av den omfattende diskrimineringen som tilreisende romfolk rapporterer \u00e5 bli utsatt for, viser ombudet s\u00e6rlig til statens forpliktelser som f\u00f8lger av Rasediskrimineringskonvensjonens artikkel 7 om iverksetting av tiltak for \u00e5 motarbeide fordommer, hindre diskriminering og fremme toleranse. <\/p>\n

          Ombudet mener statens rapport b\u00f8r redegj\u00f8re for hva som gj\u00f8res for \u00e5 begrense stereotype forestillinger av tilreisende rom, og hvilke tiltak som planlegges iverksatt for \u00e5 forhindre rasisme og trakassering av tilreisende romfolk. Videre b\u00f8r Staten informere komiteen om Justis- og beredskapsdepartementets lovforslag om endringer av politiloven \u00a7 14 om meldeplikt for pengeinnsamling og om \u00f8vrige forslag om innf\u00f8ring av restriksjoner knyttet til opphold i offentlige rom. Dette er etter ombudets oppfatning n\u00f8dvendig fordi staten forplikter seg til \u00e5 ivareta denne gruppens menneskerettigheter n\u00e5r de oppholder seg i Norge. <\/p>\n

          Til slutt \u00f8nsker ombudet ogs\u00e5 \u00e5 p\u00e5peke at rasisme, fordommer og stereotypier som rettes mot tilreisende rom, ogs\u00e5 i neste omgang vil kunne p\u00e5virke hvordan befolkningen oppfatter herboende rom\/romani.<\/p>\n

          Anbefaling nr. 21 Hatefulle ytringer og hatkriminalitet<\/h2>\n

          Komiteen har tre bekymringer og to anbefalinger. Komiteen er bekymret over: (1) rasistiske uttalelser (hatefulle ytringer) i media (b\u00e5de trykt media og internett), (2) f\u00e5 klager over rasistiske handlinger (hatkriminalitet) og f\u00e5 saker i domstolen, (3) mangel p\u00e5 statistikk om antallet klager, etterforskninger, tiltaler og domfellelser ang\u00e5ende rasistiske handlinger.<\/p>\n

          Komiteen anbefaler: (1) utvikling av en strategi for \u00e5 h\u00e5ndtere rasisme i den offentlige diskurs p\u00e5 en mer effektiv m\u00e5te, og (2) at Norge fremlegge statistikk over antallet klager, antallet saker som er avvist og grunnene for avvisningen, etterforskninger, tiltaler og domfellelser ang\u00e5ende rasistiske handlinger (beg\u00e5tt b\u00e5de av private og lovens h\u00e5ndhevere).<\/p>\n

          Staten besvarer Komiteens bekymring og anbefaling om levering av statistikk, ved \u00e5 si at: \u00abFra og med 2012 er hatkriminalitet innf\u00f8rt som en kategori i \u00e5rsstatistikk og halv\u00e5rsstatistikk over anmeldte lovbrudd fra Politidirektoratet. Etter hvert som registreringen av hatkriminalitet forbedres, vil vi f\u00e5 statistikk over omfang og behandling av anmeldelser knyttet til rasistiske handlinger.\u00bb <\/p>\n

          Som Staten sier, har Politidirektoratet for f\u00f8rste gang i 2012 omtalt hel\u00e5rstall for antall anmeldelser der det er et hatkriminelt motiv. (Se Politidirektoratet, Kommenterte Strasak-Tall 2012). <\/p>\n

          Rapporten finnes p\u00e5: https:\/\/www.politi.no\/strategier_og_analyser\/statistikker_og_analyser\/strasak_tall\/Tema_1172.xhtml<\/span>
          Politidirektoratet har fra 2007 innhentet lignende tall gjennom spesielle prosjekter. LDO viser til at en vesentlig del av det tallmateriale komiteen har etterspurt fremg\u00e5r p\u00e5 side 19-20 av Kommenterte Strasak-Tall 2012. <\/p>\n

          Som forklart i rapporten regner Politidirektoratet med m\u00f8rketall ang\u00e5ende hatkriminalitet, idet innbyggerunders\u00f8kelsen for 2009 viser at 2 % av befolkningen sier at de er blitt utsatt for hatkriminalitet.<\/p>\n

          Til tross for at Politidirektoratet ikke enn\u00e5 har generert alle tall som Komiteen har bedt om, mener LDO at staten b\u00f8r rapportere om de tall som finnes \u2013 selv om disse ikke er fullt s\u00e5 detaljerte som det komiteen ettersp\u00f8r. Vi kan ikke se noen grunn til ikke \u00e5 levere statistikk som Staten faktisk har og har utgitt offentlig i Norge. CERD Komiteens generelle anbefaling nr. 31 er tydelig p\u00e5 hva slags statistikk som er forventet fra Staten. P\u00e5 bakgrunn av Komiteens gjentatte etterlysning av statistikk p\u00e5 dette feltet over tid (f\u00f8rst i 1994), mener LDO at Norge b\u00f8r etterkomme kravene s\u00e5 vidt mulig.<\/p>\n

          Staten svarer p\u00e5 Komiteens bekymring og anbefaling om en strategi for \u00e5 h\u00e5ndtere rasistiske uttalelser i media mer effektivt ved \u00e5 peke p\u00e5 tre ting: <\/p>\n

            \n
          1. at Politih\u00f8gskolen foretar en kunnskapsgjennomgang om radikalisering og voldelig ekstremisme p\u00e5 internett for \u00e5 finne frem til egnete politimetodiske innsats; <\/li>\n
          2. at Staten bruker \u00f8konomiske virkemidler (for eksempel tilskuddsordninger for minoritetsmedier) og regulatoriske virkemidler (for eksempel plassering av ansvaret for ytringer) for \u00e5 bidra til reell ytringsfrihet, mangfold og et sunt debattklima; og <\/li>\n
          3. at Staten skal f\u00f8lge opp Medieansvarsutvalgets rapport, blant annet om ansvar for ytringer publisert p\u00e5 nett (herunder brukergenerert innhold og anonyme ytringer).<\/li>\n<\/ol>\n

            Det som p\u00e5pekes i Statens svar har sin plass i en bekjempelse av rasistiske uttalelser i media, men det som er beskrevet, er ikke svar p\u00e5 komiteens anbefalinger om en godt utviklet strategi for \u00e5 im\u00f8tekomme de utfordringer som Norge st\u00e5r overfor. I tillegg kan det synes som en for enkel forst\u00e5else av utfordringen, s\u00e6rlig n\u00e5r man ikke har innsett at strategien er n\u00f8dt til \u00e5 inneholde bekjempelse av fordommer og stereotypier som er roten til problemet.<\/p>\n

            I lys av de utfordringene Norge st\u00e5r ovenfor, er Statens svar om strategi ubetydelig, utilstrekkelig og fragmentert. Staten gj\u00f8r mer enn hva den beskriver, men mangler en helhetlig strategi for \u00e5 im\u00f8tekomme utfordringene. Staten kunne for eksempel henvist til skolens arbeid mot rasisme og antisemittisme (Dembra-prosjektet) beskrevet i punkt 7A nummer 2. Staten har ogs\u00e5 bevilget penger til Antirasistisk senters Tea Time kampanje som arrangerer felles m\u00f8teplass hvor mennesker med forskjellige tro og livssyn m\u00f8tes og snakker sammen som enkeltindivider, og ikke som stereotypene vi kjenner fra media.<\/p>\n

            Ombudet mener at Staten svarer p\u00e5 Komiteens bekymringer med et altfor snevert fokus p\u00e5 straffbare ytringer. Utfordringene med rasisme i den offentlige diskurs g\u00e5r langt utover den strafferettslige sf\u00e6re. Statens svar b\u00f8r vise en forst\u00e5else for dette (dvs. utfordringens kompleksitet) og beskrive en strategi eller svare at den vil utarbeide en strategi som ogs\u00e5 tar dette i betraktning. I lys av terrorangrepet p\u00e5 Norge og senere problematisering av nettdebatter, savner vi blant annet Statens strategi for \u00e5 motarbeide \u00abghettofisering\u00bb av nettsteder og nettdebatter for \u00e5 bidra til at ekstreme ytringer ikke forblir st\u00e5ende uimotsagt. Vi savner ogs\u00e5 Statens strategi for \u00e5 sikre en st\u00f8rre forst\u00e5else av presseetikk i journalistutdanning, s\u00e6rlig med hensyn til etiske utfordringer p\u00e5 gruppeniv\u00e5. Dette ble ikke problematisert i innstillingen fra Medieansvarsutvalget. De utfordringene Medieansvarsutvalget fokuserte p\u00e5 (mht. bruker generert innhold og anonyme ytringer) gjaldt krenkelser av individets personvern og privatlivets fred. Vi savner Statens strategi for \u00e5 motarbeide islamofobien i trykte og utrykte medier. Ombudet savner ogs\u00e5 Statens strategi for aktivt \u00e5 fremme felleskapet og gode relasjoner mellom sosiale grupper. Dette skjer ikke av seg selv n\u00e5r den offentlige diskursen spiller p\u00e5 frykt for \u00abden andre\u00bb. IMDI-rapport 1-2010 (\u00abInnvandrere i norske medier: Medieskapt islam frykt og usynlig hverdagsliv\u00bb, sider 18-19) viser p\u00e5 en tydelig m\u00e5te de skadevirkningene (som diskriminering og ekskludering) som er en konsekvens ogs\u00e5 av ytringer i den offentlige diskurs som ikke kan betegnes som ulovlige.<\/p>\n

            Ombudet savner en helhetlig strategi fra Staten for \u00e5 motarbeide dette. En slik strategi m\u00e5 adressere alle grupper som erfaringsmessig ofte er sterkt eksponert for aggressiv hets i mediene. <\/p>\n

            Vennlig hilsen<\/p>\n

            Sunniva \u00d8rstavik,
            Likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n

            Guri Gabrielsen, Seniorr\u00e5dgiver.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

            Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til invitasjon 19. mars 2013 til skriftlig h\u00f8ring i forbindelse med Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite, og til avtale om utsatt frist til 10. mai 2013.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-16514","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\nH\u00f8ring- 1. utkast til Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ring- 1. utkast til Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til invitasjon 19. mars 2013 til skriftlig h\u00f8ring i forbindelse med Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite, og til avtale om utsatt frist til 10. mai 2013.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"29 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/\",\"name\":\"H\u00f8ring- 1. utkast til Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ring- 1. utkast til Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ring- 1. utkast til Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ring- 1. utkast til Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til invitasjon 19. mars 2013 til skriftlig h\u00f8ring i forbindelse med Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite, og til avtale om utsatt frist til 10. mai 2013.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"29 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/","name":"H\u00f8ring- 1. utkast til Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horing-1-utkast-til-norges-2122-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ring- 1. utkast til Norges 21\/22 rapport til FNs rasediskrimineringskomite"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16514"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16514\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16514"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16514"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}