{"id":16516,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/","title":{"rendered":"Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-l\u00f8sninger"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nForslag til forskrift om universell utforming av IKT-l\u00f8sninger
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til forslag til forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi-l\u00f8sninger (IKT-l\u00f8sninger). Kravene i forskriften gjelder nettl\u00f8sninger og selvbetjente automater som retter seg til allmennheten. Forskriften er fastsatt med hjemmel i lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, dtl). <\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet h\u00e5ndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en p\u00e5driver for likestilling, mangfold og et samfunn for alle. Ombudet im\u00f8teser standardiserte l\u00f8sninger for forutsigbarhet og for \u00e5 \u00f8ke flere sine muligheter for deltagelse i samfunnsliv, men har noen kommentarer.<\/p>\n

Ombudets konklusjoner og anbefalinger:<\/h2>\n
    \n
  • Kravene for oppfyllelse av universell utforming i forslaget er ikke tilstrekkelig for at IKT- l\u00f8sningene skal kunne benyttes av de fleste i den gruppen som er mest avhengig av dem<\/li>\n
  • Universell utforming av IKT \u2013 l\u00f8sninger vil v\u00e6re til fordel for alle i samfunnet og utgj\u00f8re en st\u00f8rre gevinst enn kostnader <\/li>\n
  • Forskriften m\u00e5 videreutvikles i \u00e5rene fremover for \u00e5 kunne n\u00e5 m\u00e5lsetningen om et universelt utformet Norge i 2025<\/li>\n
  • Skole og utdanningsinstitusjoner b\u00f8r omfattes av forskriftens virkeomr\u00e5de<\/li>\n
  • Det er viktig \u00e5 ha som et klart utgangspunkt at individuell tilrettelegging ikke er noen erstatning for universell utforming. Universell utforming m\u00e5 v\u00e6re hovedregelen. <\/li>\n
  • Ombudet mener at hensynet til ikke-diskriminering m\u00e5 veie tungt og ber departementet om \u00e5 lytte til de forslag til forbedringer av forskriften som kommer fra ekspertmilj\u00f8er og interesseorganisasjoner for grupper som i dag er ber\u00f8rt og utestengt grunnet manglende bruk av tilgjengelig IKT-utstyr og programmer<\/li>\n
  • Det b\u00f8r ikke innf\u00f8res en ytterligere uforholdsmessighetsbegrensning i selve forskriften og dispensasjonsadgangen b\u00f8r bare benyttes unntaksvis og i sv\u00e6rt begrenset omfang<\/li>\n
  • Rollefordelingen mellom Difi og ombudet m\u00e5 klargj\u00f8res og fremg\u00e5 p\u00e5 en klar m\u00e5te av forskriften og av f\u00f8lgedokumenter til forskriften<\/li>\n<\/ul>\n

    Generelle kommentarer<\/h2>\n

    Norge har en offisiell m\u00e5lsetting om \u00e5 v\u00e6re et universelt utformet samfunn innen 2025. I forslaget skriver departementet at om nettl\u00f8sninger og selvbetjente automater f\u00f8lger standarden p\u00e5 de omr\u00e5der som foresl\u00e5s, skal dette forst\u00e5s som universell utforming og er kravene oppfylt er det heller ikke diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl). Dtl er et viktig styringsverkt\u00f8y for \u00e5 oppn\u00e5 full deltagelse og likestilling i Norge. Bestemmelsene om universell utforming skal forebygge diskriminering i form av d\u00e5rlig tilgjengelighet p\u00e5 omr\u00e5der som er avgj\u00f8rende og viktig for deltakelse i samfunnsliv. Forskriften m\u00e5 derfor kunne vareta intensjonen med dtl og inkludere flest mulig funksjonshemmedes behov og flest mulig samfunnsarenaer n\u00e5r man bestemmer hvilke krav som skal stilles for \u00e5 oppfylle m\u00e5let om full deltagelse og likestilling. Svake krav vil kunne f\u00f8re til at mange funksjonshemmede utestenges fra utdanning, arbeidsliv og samfunnet for \u00f8vrig Under h\u00f8ringsm\u00f8tet i regi av FAD 15. januar 2013 sa Difis representant at noen av de foresl\u00e5tte kravene ikke var tilstrekkelige og heller ikke brukbare for mange grupper, og at det derfor var mer riktig \u00e5 definere disse som \u00abikke-ulovlig\u00bb heller enn universelt utformede. \u00c5 legitimere svake krav som ikke ivaretar intensjonen med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er \u00e5 undergrave loven og m\u00e5let om et samfunn for alle. <\/p>\n

    Norge undertegnet konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i 2007, og regjeringen har varslet ratifisering av konvensjonen i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2013.<\/p>\n

    I FN- konvensjonen er universell utforming omfattet som et b\u00e6rende prinsipp i forskning og utvikling av standarder og retningslinjer for av produkter, herunder IKT og annen ny teknologi. <\/p>\n

    Den norske stat vil som f\u00f8lge av ratifiseringen forplikte seg til \u00e5 f\u00f8lge denne konvensjonen og med sin \u00f8konomiske og privilegerte situasjon vil det v\u00e6re en ekstra forventning til at den norske stat skal ligge helt i forkant n\u00e5r det gjelder krav til tilgjengelighet og retningslinjer for universell utforming.<\/p>\n

    Form\u00e5let med forskriften
    \n<\/h2>\n

    Form\u00e5let med forskriften m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 sikre universell utforming, og begrepet universell utforming b\u00f8r derfor ogs\u00e5 fremg\u00e5 eksplisitt av forskriftens form\u00e5lsparagraf. <\/p>\n

    Virkeomr\u00e5det for forskriften<\/h2>\n

    Forskriften om universell utforming av IKT er foresl\u00e5tt og ikke gjelde for IKT i skoler og utdanningsinstitusjoner \u2013 dette til tross for at elever og studenter betraktes som allmennheten. <\/p>\n

    Form\u00e5let med bestemmelser om universell utforming er \u00e5 sikre en likeverdig og ikke-stigmatiserende tilgjengelighet for flest mulig uavhengig av funksjonsevne. Bestemmelsene om universell utforming er av proaktiv og generell karakter, og skal forebygge diskriminering i form av d\u00e5rlig tilgjengelighet p\u00e5 omr\u00e5der hvor slik tilgjengelighet er avgj\u00f8rende for deltakelse i samfunnsliv.<\/p>\n

    Universell utforming av IKT- l\u00f8sninger i utdanningssektoren og i arbeidsliv er en forutsetning for at mange skal kunne ta utdanning og v\u00e6re i arbeidslivet. I utdanningssektoren skal ogs\u00e5 foreldre og foresatte ha en aktiv funksjon som mange vil ekskluderes fra om ikke l\u00f8sningene er universelt utformet.<\/p>\n

    Tre forklaringer blir ofte gitt for at utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser er utelatt fra krav om universell utforming av IKT og ogs\u00e5 utelatt fra den foreliggende forskriften: <\/p>\n

      \n
    • at mennesker med nedsatt funksjonsevne etter \u00a7 12 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har krav p\u00e5 individuell tilrettelegging – og krav p\u00e5 hjelpemidler<\/li>\n
    • at utdanningssektoren er regulert av lovgivning som allerede krever universell utforming <\/li>\n
    • \u00f8konomi<\/li>\n<\/ul>\n

      Etter ombudets syn er det viktig \u00e5 ha som et klart utgangspunkt at individuell tilrettelegging ikke er noen erstatning for universell utforming. Universell utforming m\u00e5 v\u00e6re hovedregelen. I tilfeller der universell utforming ikke er tilstrekkelig eller ikke lovp\u00e5lagt, kan det kreves individuell tilrettelegging p\u00e5 de omr\u00e5der som er omfattet av \u00a7 12 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. P\u00e5 IKT \u2013 feltet er det sv\u00e6rt viktig at utstyr og programvare er universelt utformet i utgangspunktet, for at individuelle tilpasninger og personlige hjelpemidler skal kunne benyttes. <\/p>\n

      Hjelpemidler er heller ingen erstatning for universell utforming der hjelpemiddelet er en kompensasjon for nedsatt funksjonsevne – som en rullestol eller leselist. En rullestolbruker er fremdeles avhengig av at f eks en arbeidsplass med trapper ogs\u00e5 har en rampe eller en heis for \u00e5 kunne arbeide der. En rullestol vil aldri erstatte de fysiske omgivelsene. Det samme gjelder for eksempel for de som er avhengig av talesyntese eller leselist. Universell utforming er en forutsetning for samfunnsdeltagelse og for at hjelpemiddelet skal v\u00e6re hensiktsmessig. <\/p>\n

      Om ikke universelt utformede IKT-l\u00f8sninger og programmer ligger som et utgangspunkt ved den enkelte utdanningsinstitusjon eller arbeidsplass, vil dette f\u00f8re til at mange funksjonshemmede ikke kan benytte utdanningstilbudet eller arbeidsplassen. Alternativt kan et fors\u00f8k p\u00e5 en stigmatiserende s\u00e6rtilpasning for den enkelte utgj\u00f8re en un\u00f8dvendig og fordyrende kostnad som man hadde sluppet om universell utforming hadde v\u00e6rt et krav ved alle utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser i utgangspunktet.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder annet lovverk i utdanningssektoren gjelder dette universitets og h\u00f8yskoleloven og oppl\u00e6ringsloven. I universitets- og h\u00f8yskoleloven i \u00a7 4.3 st\u00e5r det AT det skal v\u00e6re universell utforming, men ikke hvordan. I oppl\u00e6ringsloven er ikke universell utforming nevnt i det hele tatt. <\/p>\n

      Med hensyn til de \u00f8konomiske forhold ved kravene i forskriften mener ombudet disse m\u00e5 forst\u00e5s og formidles utfra den samfunnsgevinst de utgj\u00f8r heller enn kostnader. Universell utforming er nesten utelukkende en engangskostnad som ved enhver oppdatering av IKT-systemer, mens individuell s\u00e6r-tilrettelegging er kostbart og er i stor grad en gjentagende kostnad. I h\u00f8ringsnotatet er det understreket at forslaget gjenspeiler en beskyttelse mot store utgifter for pliktsubjektene. Ombudet mener at det m\u00e5 fremg\u00e5 at krav til IKT-l\u00f8sninger er helt avgj\u00f8rende for en stor gruppe mennesker som dyslektikere, h\u00f8rselshemmede, synshemmede, fargeblinde og mennesker med konsentrasjons- og \/eller l\u00e6ringsvansker, men ogs\u00e5 folk med fysiske og motoriske utfordringer \u2013 samtidig som kravene vil bedre brukervennligheten og v\u00e6re en fordel for alle IKT \u2013 brukere.<\/p>\n

      Utforming av forskriften<\/h2>\n

      Ombudet er av den oppfatning at de tekniske kravene som stilles i forskriften til nettl\u00f8sninger er satt lavt. <\/p>\n

      Ombudet mener at hensynet til ikke-diskriminering og samfunnsdeltagelse for en stor gruppe mennesker m\u00e5 veie tungt og ber departementet om \u00e5 lytte til de forslag til forbedringer av forskriften som kommer fra ekspertmilj\u00f8er og interesseorganisasjoner for grupper som i dag er ber\u00f8rt og utestengt grunnet manglende bruk av tilgjengelig IKT-utstyr og programmer. <\/p>\n

      Ombudet ber departementet om \u00e5 vurdere skjerpende justeringer av de krav som i dag er foresl\u00e5tt. <\/p>\n

      Ombudet vil ogs\u00e5 understreke behovet for at forskriften stadig revurderes og utbedres \u2013 i n\u00e6rt samarbeid med ber\u00f8rte grupper.<\/p>\n

      Uforholdsmessighetsbegrensning i forskriften og dispensasjonsadgang<\/h2>\n

      De krav som innf\u00f8res i forskriften vil bygge p\u00e5 at det allerede er foretatt en uforholdsmessighetsvurdering. Denne uforholdsmessighetsvurderingen vil ligge til grunn for b\u00e5de hva som omfattes av forskriften og niv\u00e5et p\u00e5 kravene i forskriften.<\/p>\n

      Forskriften stiller ikke strenge krav til universell utforming slik den er foresl\u00e5tt i dag. Samtidig er informasjons- og kommunikasjonsteknologi en teknologi som er preget av stor utskiftning slik at forbedringer og gode l\u00f8sninger er mulig \u00e5 oppn\u00e5 innen relativt kort tid. Ombudet mener ut i fra dette at det ikke b\u00f8r innf\u00f8res en ytterligere uforholdsmessighetsbegrensning i selve forskriften. Ombudet mener videre at den foresl\u00e5tte dispensasjonsadgangen bare b\u00f8r benyttes unntaksvis og i sv\u00e6rt begrenset omfang. Universell utforming av IKT- l\u00f8sninger vil utgj\u00f8re en stor samfunnsgevinst.<\/p>\n

      Forholdet mellom ombudet og Difis ansvar og roller <\/h2>\n

      Ombudet er opptatt av \u00e5 f\u00e5 avklart forholdet mellom ombudet og Difis ansvar og roller n\u00e5r forskriften trer i kraft. <\/p>\n

      Av h\u00f8ringsnotatet fremg\u00e5r det at ombudets kompetanse\/myndighet etter dtl \u00a7 9 vil v\u00e6re begrenset i saker om universell utforming av IKT, fordi det er forskriften om universell utforming av IKT, fastsatt i medhold av dtl \u00a7 11, som stiller konkrete krav til universell utforming p\u00e5 dette omr\u00e5det. <\/p>\n

      Av h\u00f8ringsnotatet punkt 2.2, 4. siste avsnitt fremg\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

      \u00abDet er grunn til \u00e5 utdype forholdet mellom dtl. \u00a7\u00a7 9 og 11. Dtl. \u00a7 9 stiller et generelt krav om universell utforming, herunder ogs\u00e5 for IKT-l\u00f8sninger. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil p\u00e5 bakgrunn av en klage eller p\u00e5 eget initiativ, kunne uttale seg om et forhold er i strid med forbudet mot diskriminering. I saker der krav til universell utforming reguleres av annet regelverk og h\u00e5ndheves av andre myndigheter, vil ombudets kompetanse\/myndighet v\u00e6re begrenset (ombudets utheving). Dette vil bl.a. gjelde saker om universell utforming av IKT, fordi det er forskriften om universell utforming av IKT, fastsatt i medhold av lovens \u00a7 11, som stiller konkrete krav til universell utforming p\u00e5 dette omr\u00e5det.\u00bb<\/p>\n

      Av h\u00f8ringsnotatet punkt 2.2, 5. avsnitt fremg\u00e5r videre f\u00f8lgende:<\/p>\n

      \u00abHvilke konkrete krav som kan stilles til universell utforming av IKT-l\u00f8sninger er derfor utt\u00f8mmende regulert i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 11 med forskrifter. Tilsynsmyndigheten p\u00e5 dette omr\u00e5det er i lovens \u00a7 16 andre ledd lagt til et eget organ, Difi. I forarbeidene (Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) Om lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) s. 171 (pdf).) er dette blant annet begrunnet med at det stilles s\u00e6rskilte krav til kompetanse for \u00e5 kunne f\u00f8re tilsyn p\u00e5 dette omr\u00e5det. I slike saker vil ombudet derfor v\u00e6re henvist til \u00e5 uttale seg om saken og oversende den til rette myndighet (ombudets utheving) (Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) Om lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) s. 147-148 (pdf).).\u00bb<\/p>\n

      Det ovenfor refererte m\u00e5 igjen sammenholdes med omtalen av Difis rolle under h\u00f8ringsnotatets punkt 5.3. Det fremg\u00e5r her blant annet at \u00abtilsynet m\u00e5 ikke, i motsetning til et ombud, behandle alle saker som meldes inn\u00bb.<\/p>\n

      Slik h\u00f8ringsnotatet omtaler de to instansenes roller kan det fremst\u00e5 som ombudet ikke lenger skal behandle klager om universell utforming av IKT og at ombudet i stedet er henvist til \u00e5 uttale seg om saken for s\u00e5 \u00e5 oversende saken til Difi. Samtidig skal Difi p\u00e5 sin side ikke v\u00e6re forpliktet til \u00e5 behandle klagen.<\/p>\n

      P\u00e5 FADs h\u00f8ringsm\u00f8te om forslaget til forskrift kom det imidlertid det ombudet oppfatter som nye signaler med hensyn til dette. I etterkant av h\u00f8ringsm\u00f8tet har ombudet videre mottatt et brev fra BLD der departementet s\u00f8ker \u00e5 klargj\u00f8re den fremtidige rettstilstanden. De f\u00f8ringer som f\u00f8lger av dette brevet samsvarer med det som ble signalisert p\u00e5 h\u00f8ringsm\u00f8tet.<\/p>\n

      Av BLDs brev til ombudet av 10. januar 2013 fremg\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

      \u00abDepartementet finner [\u2026] grunn til \u00e5 utdype sitt svar til ombudet, og gi et mer utfyllende svar p\u00e5 forholdet mellom diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9 og \u00a7 11, og hvordan disse bestemmelsene skal praktiseres n\u00e5r forskrifter til dtl. \u00a7 11 kommer p\u00e5 plass.<\/p>\n

      Generell kompetanse<\/h2>\n

      Rammene for Likestillings- og diskrimineringsombudets og nemndas kompetanse fremg\u00e5r av diskrimineringsombudsloven og de relevante bestemmelser i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Etter dtl \u00a7 16 skal ombudet og nemnda h\u00e5ndheve diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelser, med unntak av \u00a7 10 og \u00a7 11. Ombudet skal bl.a. behandle klager over brudd p\u00e5 dtl. \u00a7 9. Difi vil f\u00e5 delegert myndighet til \u00e5 f\u00f8re tilsyn med dtl. \u00a7 11 og forskrift til denne bestemmelsen.<\/p>\n

      For ombudet, Difi og tilsynsorganer med hjemmel i forskrift er det fastsatt ulike regler for hvordan h\u00e5ndhevingen skal ut\u00f8ves. Ombudet har plikt til \u00e5 motta individuelle klager over brudd p\u00e5 diskrimineringslovgivningen etter diskrimineringsombudslovens \u00a7 3. Det er forel\u00f8pig ikke vedtatt forskrifter som sier hvordan Difi skal drive tilsyn med dtl. \u00a7 11 og forskrifter til denne bestemmelsen, men det vil sannsynligvis ikke legges opp til en plikt til \u00e5 behandle individuelle klager. I forskrift om flyplass er det foresl\u00e5tt at Luftsfartstilsynet godkjenner den fysiske utformingen a flyplasser basert p\u00e5 en \u00e5rlig redegj\u00f8relse.<\/p>\n

      Forhodet mellom den generelle plikten til universell utforming i \u00a7 9 og \u00a7 11 (andre sektorspesifikke forskrifter).<\/p>\n

      B\u00e5de dtl. \u00a7 9 og dtl. \u00a7 11 \/ sektorspesifikke forskrifter p\u00e5legger virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til universell utforming. Plikten etter de ulike bestemmelsene vil v\u00e6re overlappende. P\u00e5 denne bakgrunn oppst\u00e5r det et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke krav som stilles til universell utforming, og hvem som vil v\u00e6re rette instans til \u00e5 behandle saker som gjelder manglende universell utforming for saksforhold som faller inn under b\u00e5de \u00a7 9 og \u00a7 11 \/ forskrifter for bestemte sektorer.<\/p>\n

      Dtl. \u00a7 9 femte ledd understreker at det ikke regnes som diskriminering etter denne bestemmelsen dersom virksomheten oppfyller n\u00e6rmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Det m\u00e5 legges til grunn at de sektorvise forskriftene vil speile uforholdsmessighetsvurderingen i \u00a7 9 og tolke og presisere innholdet i plikten for den aktuelle sektoren.<\/p>\n

      H\u00e5ndheving i saker som kan vurderes b\u00e5de etter \u00a7 9 og \u00a7 11 \/ andre forskrifter om uu.<\/p>\n

      Loven \u00a7 16 sier uttrykkelig at nemnda og ombudet ikke har h\u00e5ndhevingskompetanse for \u00a7 10 og \u00a7 11. Ombudet vil heller ikke ha kompetanse til \u00e5 h\u00e5ndheve andre forskrifter om universell utforming der forskriften angir annet organ som tilsynsorgan. Ombudet vil imidlertid ha i behold kompetanse etter \u00a7 9, og dette vil til dels gi en overlappende h\u00e5ndhevingskompetanse.<\/p>\n

      Forholdet mellom ulike h\u00e5ndhevingsorganer er n\u00e6rmere omtalt i forarbeidene til loven, Ot.prp. 44 (2007 \u2013 2008). I pkt. 10.5.6.5 (s. 174) st\u00e5r det at ombudet kan f\u00e5 til behandling klager over brudd p\u00e5 plikten til universell utforming av IKT som faller inn under b\u00e5de \u00a7 9 og forskriftene til \u00a7 11, selv etter at forskriftene har tr\u00e5dt i kraft. Forarbeidene understreker at ombudet fortsatt skal ta disse sakene til behandling p\u00e5 bakgrunn av \u00a7 9, selv om det dreier seg om forhold som ogs\u00e5 kan behandles av organet som skal h\u00e5ndheve \u00a7 11 og forskriftene til denne bestemmelsen.<\/p>\n

      I vurderingen av om diskriminering har skjedd i strid med \u00a7 9 er det avgj\u00f8rende om virksomheten har oppfylt n\u00e6rmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming, jf. \u00a7 9 femte ledd. I Ot. prp. nr. 44 (2007 \u2013 2008) s. 148 understrekes det at ombudet og nemnda skal v\u00e6re tilbakeholdne med \u00e5 tolke regelverk som er gitt av annen sektormyndighet. I saker der det kan foreligge tvil om sektorbestemte regler er fulgt b\u00f8r derfor ombudet og nemnda innhente r\u00e5dgivende uttalelse fra sektormyndighetene i sin saksbehandling. Forarbeidene presiserer samtidig at ombudet og nemnda b\u00f8r avvente behandling av en sak dersom samme sak er til vurdering b\u00e5de hos ombudet og hos sektormyndighetene, jf. Ot. prp. nr. 44 s. 155. Dersom sektormyndighetene har fattet vedtak i en sak m\u00e5 dette legges til grunn ved ombudets behandling av saken.\u00bb<\/p>\n

      Ombudet ber om at FAD tar med seg BLDs f\u00f8ringer i det videre arbeid med forskriften. Ombudet mener at det er viktig at de endelige f\u00f8ringene for forholdet mellom ombudet og Difis ansvar fremg\u00e5r p\u00e5 en klar m\u00e5te b\u00e5de for de som vil f\u00e5 rettigheter og plikter etter forskriften og Difi og ombudet som instanser med ansvar og roller p\u00e5 omr\u00e5det. <\/p>\n

      Dersom BLDs f\u00f8ringer skal legges til grunn, fremst\u00e5r det fortsatt som uklart hva ombudet skal kunne vurdere i klagesaker om universell utforming av IKT etter dtl \u00a7 9 n\u00e5r forskriften har tr\u00e5dt i kraft. S\u00e5 lenge det skal legges til grunn at det allerede er foretatt en uforholdsmessighetsvurdering, ikke bare som grunnlag for de krav som stilles etter forskriften, men ogs\u00e5 som grunnlag for hvilke omr\u00e5der det stilles og ikke stilles krav p\u00e5, blir det et sp\u00f8rsm\u00e5l om det i det hele tatt er rom for at ombudet foretar en selvstendig uforholdsmessighetsvurdering.<\/p>\n

      Dersom ombudet ikke skal foreta en selvstendig uforholdsmessighetsvurdering etter dtl \u00a7 9 tredje ledd, stiller vi sp\u00f8rsm\u00e5l ved om ombudet (og eventuelt nemnda ved en klage p\u00e5 ombudets uttalelse) f\u00e5r noen selvstendig rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 vurdere det diskrimineringsrettslige perspektivet i disse sakene. <\/p>\n

      Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det som da gjenst\u00e5r for ombudet i disse sakene kun er \u00e5 vurdere om det innklagede forhold er i overenstemmelse med forskriften, dersom forholdet er regulert av den, eventuelt om det innklagede forholdet er i overenstemmelse med krav i annen s\u00e6rlovgivning. Der ombudet er i tvil om forholdet er i overenstemmelse med krav i forskriften\/annen s\u00e6rlovgivningen skal ombudet oversende saken til Difi\/annen sektormyndighet som skal avgi r\u00e5dgivende uttalelse. N\u00e5r s\u00e5 ombudet mottar den r\u00e5dgivende uttalelsen skal ombudet ferdigstille klagesaken og avgi uttalelse. <\/p>\n

      Ombudet stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved hensiktsmessigheten ved en slik l\u00f8sning, samtidig som vi vil understreke n\u00f8dvendigheten av \u00e5 opprettholde den individuelle klageretten p\u00e5 IKT- omr\u00e5det som p\u00e5 alle andre omr\u00e5der. <\/p>\n

      Avslutningsvis vil ombudet peke p\u00e5 at det uansett m\u00e5 tas h\u00f8yde for at Difi m\u00e5 vurdere mange av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som disse klagene vil reise.<\/p>\n

      Vennlig hilsen,<\/p>\n

      Sunniva \u00d8rstavik, Likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n

      Eli Kn\u00f8sen, seniorr\u00e5dgiver.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til forslag til forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi-l\u00f8sninger (IKT-l\u00f8sninger). Kravene i forskriften gjelder nettl\u00f8sninger og selvbetjente automater som retter seg til allmennheten. Forskriften er fastsatt med hjemmel i lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, dtl).<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-16516","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\nForslag til forskrift om universell utforming av IKT-l\u00f8sninger - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-l\u00f8sninger - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til forslag til forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi-l\u00f8sninger (IKT-l\u00f8sninger). Kravene i forskriften gjelder nettl\u00f8sninger og selvbetjente automater som retter seg til allmennheten. Forskriften er fastsatt med hjemmel i lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, dtl).\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/\",\"name\":\"Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-l\u00f8sninger - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-l\u00f8sninger\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-l\u00f8sninger - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-l\u00f8sninger - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til forslag til forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi-l\u00f8sninger (IKT-l\u00f8sninger). Kravene i forskriften gjelder nettl\u00f8sninger og selvbetjente automater som retter seg til allmennheten. Forskriften er fastsatt med hjemmel i lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, dtl).","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/","name":"Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-l\u00f8sninger - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-forslag-til-forskrift-om-universell-utforming-av-ikt-losninger\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-l\u00f8sninger"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16516"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16516\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16516"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16516"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}