{"id":16524,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/","title":{"rendered":"Svar p\u00e5 h\u00f8ringer om forslag til endring i politiloven"},"content":{"rendered":"<article class=\"base-article inside\">\n<header>\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12\">\n<\/div>\n<\/div>\n<h1>\nSvar p\u00e5 h\u00f8ringer om forslag til endring i politiloven<br \/>\n<\/h1>\n<\/header>\n<section>\n<section class=\"lead\">\n<p>Vi har det siste \u00e5ret kommentert to forslag fra regjeringen om endringer i politiloven som gjelder tigging. Begge h\u00f8ringssvarene finner du her. <\/p>\n<\/section>\n<section>\n<h2>14\/569 H\u00f8ringssvar p\u00e5 forslag til endring i politiloven<\/h2>\n<p class=\"ingress\">Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter Ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 21. mars om forslag til endring i politiloven \u00a7 14 \u2013 adgang for kommunene til \u00e5 forby tigging p\u00e5 offentlig sted. <\/p>\n<p>Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for <dfn title=\"Likestilling handler om rettferdighet og makt. Alle skal ha like rettigheter og muligheter p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der. Reell likestilling inneb\u00e6rer blant annet lik mulighet til innflytelse, rettferdig fordeling av ansvar og byrder, rett til \u00e5 f\u00f8le seg trygg i forhold til overgrep, og respekt for menneskesverd.\">likestilling<\/dfn> og mot <dfn title=\"Diskriminering kan forklares som usaklig forskjellsbehandling, eller likebehandling som har et uforholdsmessig negativt resultat. \nLoven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder og fagforeningstilknyttning. Likestillingsloven \u00e5pner for positiv s\u00e6rbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn dersom hensikten er \u00e5 oppn\u00e5 likestilling. \nDiskriminering skyldes ofte manglende kunnskap og kan foreligge selv om hensikten ikke er \u00e5 diskriminere. \nSelv om man kan oppleve at man blir diskriminert p\u00e5 andre grunnlag enn de som er nevnt ovenfor, er det forel\u00f8pig kun grunnlagene som er nevnt ovenfor som har et lovfestet vern.\nI Norge er det Likestillings- og diskrimineringsombudet som h\u00e5ndhever likestillings- og diskrimineringslovverket. \">diskriminering<\/dfn> p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion mv, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med hensyn til at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n<h2>Sakens bakgrunn <\/h2>\n<p>Ombudet avga h\u00f8ringsuttalelse i mars 2013 om n\u00e6rliggende sp\u00f8rsm\u00e5l som gjaldt departementets forslag til endring i politiloven (adgang til \u00e5 p\u00e5legge meldeplikt for pengeinnsamling og til \u00e5 regulere pengeinnsamling p\u00e5 offentlig sted). Ombudet ba om at forslaget til den foresl\u00e5tte endringen i politiloven ble trukket, og konkluderte som f\u00f8lger: <\/p>\n<p>\u00abOmbudet er bekymret for konsekvensene av de foresl\u00e5tte endringene iSide 2 av 5 <\/p>\n<p>politiloven. Vi frykter at en ytterligere marginalisering av mennesker som er i en vanskelig situasjon gj\u00f8r dem mer utsatt for diskriminering og brudd p\u00e5 <\/p>\n<p>menneskerettighetene. Vi er ogs\u00e5 bekymret for at forslaget vil f\u00f8re til en legitimering og forsterking av den hetsen og trakasseringen av tilreisende rom vi allerede har sett. Likestillings og diskrimineringsombudet vil derfor anbefale at forslaget om endringer i politilovens \u00a7 14 f\u00f8rste ledd trekkes.\u00bb <\/p>\n<p>Det har ikke skjedd noen endringer i Ombudets vurderinger, selv om vi selvsagt tar til etterretning at adgangen til meldeplikt ble vedtatt. <\/p>\n<p>Ombudets merknader til det aktuelle forslaget om \u00e5 gi kommuner mulighet til \u00e5 begrense eller forby tigging <\/p>\n<p>Ombudet deler ikke de vurderinger som er anf\u00f8rt av departementet i fav\u00f8r av en ytterligere innstramming av gjeldende rett og praksis overfor tiggere. <\/p>\n<p>Etter ombudets mening, g\u00e5r politikkutviklingen i gal retning n\u00e5r det \u00e5pnes for \u00e5 kriminalisere ulike grupper av fattige herboende personer og fattige tilreisende E\u00d8S-borgere, som livn\u00e6rer seg og eventuelt sin familie gjennom \u00e5 tigge. <\/p>\n<p>Ombudet er uenig i forslaget og ber om at det trekkes. Under f\u00f8lger ombudets begrunnelse. <\/p>\n<p>Ombudet vil fremheve at \u00e5 tigge er en ytring fra et menneske til et annet hvor det bes om \u00f8konomisk hjelp. Som departementet legger til grunn under punkt 3.3 vil det \u00e5 be et annet menneske om hjelp v\u00e6re vernet av ytringsfriheten i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK artikkel 10). <\/p>\n<p>Departementet foretar en summarisk dr\u00f8ftelse av om vilk\u00e5rene for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra EMK artikkel 10 foreligger, og konkluderer med at lovhjemmelen er tilstrekkelig fleksibelt utformet til at forbud ikke skal gis med mindre det er behov for det vurdert etter lokale kontekst. Ombudet vil fremheve at denne menneskerettslige vurderingen ikke er tilfredsstillende. <\/p>\n<p>Ombudet mener at vilk\u00e5rene for en eventuell innf\u00f8ring av lokalt tiggerforbud, slik de fremkommer i departementets forslag, er for generelt utformet til \u00e5 v\u00e6re egnet til \u00e5 sikre mot at innf\u00f8ring av forbud ikke strider med EMK artikkel 10. Side 3 av 5 <\/p>\n<p>Det er i denne sammenheng verdt \u00e5 merke seg at den \u00f8steriske forfatningsdomstolen i to dommer av 30.juni 2012 og 6. desember 2012 kom til at lokale generelle tiggerforbud er strid med retten til ytringsfrihet etter EMK artikkel 10. <\/p>\n<p>Ombudet \u00f8nsker s\u00e6rlig \u00e5 vise til at hva folk opplever som utrygt er sv\u00e6rt forskjellig. Mange kan oppleve tiggere som en trussel mot egen trygghet, ogs\u00e5 i situasjoner der tiggerne ikke utgj\u00f8r noen reell sikkerhetsrisiko for vedkommende. Ombudet mener at en s\u00e5pass vag problemforst\u00e5else og <\/p>\n<p>-beskrivelse \u00e5pner for en praksis der noen menneskers ubehag i m\u00f8te med fattige mennesker, kan f\u00e5 som konsekvens en (lokal) kriminalisering av mennesker som tigger i mangel p\u00e5 reelle alternative m\u00e5ter \u00e5 overkomme fattigdom og sosial n\u00f8d. Videre mener ombudet det vil v\u00e6re uforholdsmessig om aggressiv tigging fra enkelte tiggere, skal gi grunnlag for \u00e5 utl\u00f8se lokale reaksjoner som medf\u00f8rer tiggerforbud for alle. <\/p>\n<p>I forslaget gis det heller ingen krav til hvordan kommunene skal dokumentere at vilk\u00e5rene for \u00e5 forby tigging er innfridd. Manglende krav til dokumentasjon og generelle vilk\u00e5r for restriksjoner eller forbud mot tigging, kan derfor medf\u00f8re en lokal politikk og praksis overfor tiggere som er i konflikt med menneskerettighetene. Videre vil Ombudet fremheve at vi tidligere har gitt uttrykk for bekymring for eksisterende stereotype oppfatninger av tilreisende rom i det norske samfunnet. Ombudet har pekt p\u00e5 sammenhenger mellom stereotype oppfatninger av tilreisende rom og den diskrimineringen og trakasseringen gruppen opplever i det norske samfunnet. <\/p>\n<p>En utbredt stereotypi ser ut til \u00e5 v\u00e6re at tilreisende rom i stor grad er kriminelle snarere enn fattige, og at de skaper utrygghet i offentlig rom p\u00e5 grunn av (kulturelt betinget) aggressiv adferd. <\/p>\n<p>Forslaget er egnet til \u00e5 forsterke eksisterende stereotype forestillinger om Rom og vil slik kunne gi grobunn for \u00f8kt diskriminering av en allerede utsatt gruppe. <\/p>\n<p>Ombudet har tidligere gitt uttrykk for forst\u00e5else for at tilreisende E\u00d8S-borgere uten jobb eller bosted, kan skape utfordringer p\u00e5 flere plan. Noen av utfordringene vil v\u00e6re av kriminell art. Ombudet viser i den sammenheng til at sistnevnte utfordringer kan h\u00e5ndteres ved hjelp av eksisterende lovbestemmelser. Blant annet gir lov om politiet \u00a7 7, politiet adgang til \u00e5 gripe inn for \u00e5 stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, for \u00e5 ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for \u00e5 avverge eller stanse lovbrudd. Side 4 av 5 <\/p>\n<p>Departementet sl\u00e5r fast i h\u00f8ringsnotatet at det ikke er aktuelt \u00e5 innf\u00f8re et nasjonalt forbud mot tigging. Samtidig argumenterer departementet med at kommuner som opplever et for stort omfang av tigging, og der tiggingen skaper utrygghet i befolkningen eller ordensforstyrrelser, m\u00e5 kunne ha mulighet til \u00e5 begrense eller helt forby tigging. P\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5pner departementet for at Norge p\u00e5 lokalt niv\u00e5 kan innf\u00f8re et lovverk som har likehetstrekk med l\u00f8sgjengerloven som ble opphevet i 2005. <\/p>\n<p>I forrige h\u00f8ringsrunde om \u00e5 innf\u00f8re meldeplikt for alle som samler inn penger, uttalte departementet i sitt h\u00f8ringsnotat at det ikke var grunnlag for \u00e5 gjennomf\u00f8re et forbud mot tigging. Videre sa departementet i fjor\u00e5rets lovproposisjon f\u00f8lgende om tigging: <\/p>\n<p>\u00abTigging foreg\u00e5r i flere kommuner p\u00e5 m\u00e5ter som ikke medf\u00f8rer store ordensmessige utfordringer eller bidrar til \u00f8kt kriminalitet, slik at et forbud mot tigging ikke er p\u00e5krevet. Situasjonen i Oslo skiller seg ut fra resten av landet, men er ikke av en slik art at departementets prinsipielle utgangspunkt om at tigging b\u00f8r v\u00e6re tillatt i Norge kan fravikes. Det er heller ikke \u00f8nskelig \u00e5 gi de enkelte kommuner rett til \u00e5 forby all tigging i kommunen\u00bb (Prop. 152 L (2012\u20132013) Endringer i politiloven). <\/p>\n<p>Det fremkommer av h\u00f8ringsnotatet at departementets virkelighetsoppfatning er den samme n\u00e5 som den var ved h\u00f8ringsrunden i 2013. Ombudet stiller seg sp\u00f8rrende til hvorfor departementet i denne h\u00f8ringsrunden ser et behov for \u00e5 gi kommuner virkemidler til \u00e5 kunne forby tigging, n\u00e5r virkelighetsbeskrivelsen i dette h\u00f8ringsnotatet, sagt med departementets egne ord \u00ablangt p\u00e5 vei hviler p\u00e5 den samme virkelighetsbeskrivelsen som fremgikk av fjor\u00e5rets h\u00f8ringsbrev og lovproposisjon\u00bb. <\/p>\n<p>Ombudet vil benytte anledningen til \u00e5 minne om at et enstemmig Storting vedtok \u00e5 oppheve l\u00f8sgjengerloven i 2005, med begrunnelse i at tigging handler om fattigdom, og at det er urimelig \u00e5 kriminalisere handlinger som er et direkte resultat av sosial n\u00f8d og fattigdom. <\/p>\n<p>FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 p\u00e5peker i sine generelle anbefalinger # 30 (12) om diskriminering mot personer med annet statsborgerskap, myndighetenes ansvar n\u00e5r det gjelder \u00e5 motvirke diskriminering av utenlandske borgere. <\/p>\n<p>\u00ab(T)he committee urges the states party to \u201cTake resolute action to counter any tendency to target, stigmatize, stereotype or profile, on the basis of race, Side 5 av 5 <\/p>\n<p>colour, descent, and national or ethnic origin, members of \u201cnon-citizen\u201d population groups, especially by politicians, officials, educators and the media, on the Internet and other electronic communications networks and in society at large\u201d. <\/p>\n<p>Ombudet mener det sv\u00e6rt problematisk at departementet g\u00e5r inn for \u00e5 endre m\u00e5ten samfunnet skal m\u00f8te fattige p\u00e5, fordi gruppen fattige som tigger i Norge har forandret seg fra prim\u00e6rt \u00e5 omfatte personer med rusmiddelavhengighet til \u00e5 ogs\u00e5 omfatte tilreisende personer med Rom-bakgrunn. <\/p>\n<p>Ombudet er uenig i en politikk som m\u00f8ter grupper av mennesker i en livssituasjon preget av diskriminering, stigmatisering, fattigdom og n\u00f8d, med kriminalisering og\/eller tiltak som vesentlig begrenser denne gruppens muligheter til \u00e5 forbedre egne livsvilk\u00e5r. <\/p>\n<h2>Ombudets konklusjon <\/h2>\n<p>Ombudet ber departementet trekke forslaget. <\/p>\n<p><span>H\u00f8ringssvaret i PDF her.<\/span><\/p>\n<h2> 13\/409 Svar p\u00e5 h\u00f8ring om forslag til endring i politiloven <\/h2>\n<p>Vi viser til h\u00f8ringsbrev av 15. februar 2013 om endring i politiloven med h\u00f8ringsfrist allerede 15. mars. Innledningsvis vil vi bemerke at en m\u00e5neds h\u00f8ringsfrist er kort for \u00e5 innhente n\u00f8dvendige faglige tilbakemeldinger. <\/p>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) har som mandat \u00e5 arbeide for <dfn title=\"Likestilling handler om rettferdighet og makt. Alle skal ha like rettigheter og muligheter p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der. Reell likestilling inneb\u00e6rer blant annet lik mulighet til innflytelse, rettferdig fordeling av ansvar og byrder, rett til \u00e5 f\u00f8le seg trygg i forhold til overgrep, og respekt for menneskesverd.\">likestilling<\/dfn> og mot <dfn title=\"Diskriminering kan forklares som usaklig forskjellsbehandling, eller likebehandling som har et uforholdsmessig negativt resultat. \nLoven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder og fagforeningstilknyttning. Likestillingsloven \u00e5pner for positiv s\u00e6rbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn dersom hensikten er \u00e5 oppn\u00e5 likestilling. \nDiskriminering skyldes ofte manglende kunnskap og kan foreligge selv om hensikten ikke er \u00e5 diskriminere. \nSelv om man kan oppleve at man blir diskriminert p\u00e5 andre grunnlag enn de som er nevnt ovenfor, er det forel\u00f8pig kun grunnlagene som er nevnt ovenfor som har et lovfestet vern.\nI Norge er det Likestillings- og diskrimineringsombudet som h\u00e5ndhever likestillings- og diskrimineringslovverket. \">diskriminering<\/dfn> p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion mv, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med hensyn til at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs kvinnekonvensjon.<\/p>\n<h2>Justis- og beredskapsdepartementets argumentasjon<\/h2>\n<p>Departementet fremholder at det er n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere om det er grunnlag for sosialpolitiske tiltak og tiltak s\u00e6rlig for medlemmer av rombefolkningen som befinner seg midlertidig i Norge. Departementet viser ogs\u00e5 til at de deltar i en utredning av sp\u00f8rsm\u00e5let sammen med ber\u00f8rte departementer.<\/p>\n<p>Ombudet vil understreke at det ikke kan reises tvil om at det er grunnlag for sosialpolitiske tiltak. \u00c5 innf\u00f8re meldeplikt for tiggere, \u00e5 avgrense hvor og n\u00e5r de kan tigge er ikke et sosialpolitisk tiltak. <\/p>\n<p>Ombudet kontaktet Barne, likestillings- og inkluderingsdepartemenet 7. november 2012 sammen med biskop i S\u00f8r-H\u00e5logaland Tor B. J\u00f8rgensen og utfordret statsr\u00e5den til \u00e5 finne gode nasjonale l\u00f8sninger p\u00e5 hvordan vi m\u00f8ter og behandler tilreisende romfolk. I brevet skriver ombudet og biskopen at v\u00e5r behandling av romfolk som kommer til Norge p\u00e5 lovlig vis, er uakseptabel. Dette gjelder nedlatende holdninger til romfolk b\u00e5de fra politi og myndighetspersoner og at sikkerhetsvakter bortviser romfolk p\u00e5 ulovlig grunnlag, uten at myndighetspersoner griper inn og gir romfolk deres rettmessige beskyttelse. Svarbrevet som er datert 26. februar 2013 viser til sektorprinsippet og at ulike departement involveres avhengig av hvilke problemstillinger som reises, men viser ikke til en overordnet strategi eller overordnede m\u00e5l. <\/p>\n<p>Ombudet konstaterer og beklager at vi fortsatt ikke har en nasjonal strategi for hvordan vi som samfunn skal m\u00f8te utfordringen med tilreisende rom. <\/p>\n<p>Vi har ingen problemer med \u00e5 erkjenne at tilreisende rom som ikke har jobb eller bosted, kan skape utfordringer p\u00e5 mange plan, men l\u00f8sningen p\u00e5 disse utfordringene m\u00e5 ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av menneskerettighetene og diskrimineringsvernet for utsatte grupper.<\/p>\n<p>Vi vil derfor ogs\u00e5 i denne sammenheng p\u00e5peke at det er viktig at myndighetene klart g\u00e5r ut og tar avstand fra hets og <dfn title=\"Trakassering er like alvorlig som annen diskriminering, og arbeidsmilj\u00f8loven anser trakassering som diskriminering. I diskrimineringsloven blir trakassering definert som handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller er ment \u00e5 virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. \nTrakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn er u\u00f8nsket adferd som er knyttet til en persons kj\u00f8nn og som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 krenke en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes u\u00f8nsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner plikter \u00e5 forebygge og hindre trakassering. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal tilse og medvirke til at bestemmelsene om trakassering overholdes. N\u00e5r det gjelder forbudet mot seksuell trakassering, avgj\u00f8r domstolene om slik trakassering har skjedd i strid med loven. \nLikestillingsloven \u00a7 8a.\nDiskrimineringsloven \u00a7 5.\nArbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 (2).\">trakassering<\/dfn> av denne gruppen og at tilreisende romfolk ikke skal fratas verdighet og grunnleggende rettigheter. Vi minner om at myndighetene har en plikt til \u00e5 bekjempe rasistisk hets og trakassering ogs\u00e5 n\u00e5r denne hetsen og trakasseringen retter seg mot andre lands borgere. Vi savner som nevnt over en tydeligere poltikk fra myndighetene p\u00e5 dette omr\u00e5det. <\/p>\n<p>Ombudet ber om at det blir klargjort p\u00e5 hvilken m\u00e5te reglene i det enkelte politidistrikt vil bli kommunisert, slik at tilreisende rom og andre som bedriver tigging blir kjent med politidistriktets vedtekter.<\/p>\n<h2>Norges forpliktelser etter rasediskrimineringskonvensjonen og sp\u00f8rsm\u00e5let om diskriminerende virkninger av lovforslaget<\/h2>\n<p>Ombudet etterlyser en n\u00e6rmere dr\u00f8ftelse av diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5let i lovforslaget. Dette gjelder s\u00e6rlig hvorfor lovforslaget anses som n\u00f8dvendig og om departementet har vurdert andre og mindre inngripende tiltak p\u00e5 feltet. <\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let om lovforslaget vil medf\u00f8re en <dfn title=\"Indirekte diskriminering er n\u00e5r personer med ulike behov likevel behandles likt. Et eksempel p\u00e5 indirekte diskriminering er n\u00e5r en arbeidsgiver ikke tilrettelegger arbeidsplassen for en arbeidstaker som er utsatt.\">indirekte diskriminering <\/dfn>mot personer med rom- bakgrunn m\u00e5 vurderes konkret p\u00e5 bakgrunn av den praksis som utvikler seg. En slik vurdering inneb\u00e6rer en avveining av lovforslaget som virkemiddel opp mot de negative konsekvensene det eventuelt vil f\u00e5 for dem som omfattes av tiltaket. Ombudet savner opplysninger som synliggj\u00f8r hvordan departementet har balansert og avveid disse hensynene mot hverandre.<br \/>Ombudet savner ogs\u00e5 konkret veiledning om hvordan departementet vil sikre at loven ikke medf\u00f8rer at enhver tilstedev\u00e6relse av rom i det offentlige rom blir oppfattet som tigging. Som nevnt ovenfor skal ombudet f\u00f8re tilsyn med hvorvidt norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter rasediskrimineringskonvensjonen. Det f\u00f8lger av artikkel 2 at staten har en plikt til \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 vedta lovgivning mv. som diskriminerer personer eller grupper av personer. <\/p>\n<p>Videre f\u00f8lger det av rasediskrimineringskonvensjonen artikkel 5 d) i og e) i. at staten forplikter seg til \u00e5 sikre at alle, uten hensyn til etnisk opprinnelse, f\u00e5r ivaretatt sine rettigheter etter konvensjonen. Rasediskrimineringskomiteen har i sin generelle anbefaling nr. 27, som gjelder diskriminering av rom, oppfordret staten til \u00e5 iverksette konkrete tiltak for \u00e5 hindre at rom utsettes for diskriminering, f. eks ved \u00e5 nektes tilgang til offentlige steder, Measures to improve living conditions, punkt 35:<br \/>\u00abTo prevent, eliminate and adequately punish any discriminatory practices concerning the access of members of the Roma communities to all places and services intended for the use of the general public, including restaurants, hotels, theatres and music halls, discotheques and others\u00bb<\/p>\n<p>Departementet forsl\u00e5r i h\u00f8ringsbrevet at meldeplikten ogs\u00e5 \u00e5pner for at politiet etter konkrete vurderinger kan sette som vilk\u00e5r at pengeinnsamling skjer p\u00e5 bestemte omr\u00e5der med en tidsbegrensing for n\u00e5r pengeinnsamling kan tillates. Som nevnt gjenst\u00e5r det \u00e5 se hvor inngripende den praksis som utvikler seg vil v\u00e6re i lys av konvensjonsforpliktelsene. <\/p>\n<p>Departementet opplyser at de for tiden utreder om det ogs\u00e5 er behov for sosiopolitiske tiltak s\u00e6rlig ovenfor rombefolkningen som oppholder seg i Norge midlertidig. Ombudet ser frem til konklusjonen p\u00e5 denne utredningen. <\/p>\n<p>Departementet viser i h\u00f8ringsbrevet til Europort sin rapport i 2011 om menneskehandel innen EU. I rapporten vises det til at s\u00e5rbare grupper, som kvinner og barn innen rombefolkningen, st\u00e5r i fare for \u00e5 bli utnyttet til menneskehandel av kriminelle. Funnene forklares med at myndighetene i mange land har inntatt en lite aktiv holdning til denne utfordringen. I h\u00f8ringen opplyses det at det i dag reageres raskt med tiltak fra blant annet barnevern n\u00e5r man identifiserer barn i aktiviteter rundt tigging. Ombudet savner tiltak som ogs\u00e5 omfatter bistand til kvinner som kan v\u00e6re mulige ofre for menneskehandel i Norge. <\/p>\n<h2>Konklusjon<\/h2>\n<p>Ombudet er bekymret for konsekvensene av de foresl\u00e5tte endringene i politiloven. Vi frykter at en ytterligere marginalisering av mennesker som er i en vanskelig situasjon gj\u00f8r dem mer utsatt for diskriminering og brudd p\u00e5 menneskerettighetene. Vi er ogs\u00e5 bekymret for at forslaget vil f\u00f8re til en legitimering og forsterking av den hetsen og trakasseringen av tilreisende rom vi allerede har sett. Likestillings og diskrimineringsombudet vil derfor anbefale at forslaget om endringer i politilovens \u00a7 14 f\u00f8rste ledd trekkes.<\/p>\n<p>Dersom ordningen med meldeplikt og mulig regulering av tigging likevel innf\u00f8res, forutsetter vi at ordningen gj\u00f8res mest mulig tilgjengelig for dem den ang\u00e5r. <\/p>\n<p>Vennlig hilsen,<\/p>\n<p>Sunniva \u00d8rstavik, likestillings og diskrimineringsombud.<\/p>\n<p>Ole-Fredrik Einarsen, seniorr\u00e5dgiver. <\/p>\n<div id=\"ctl00_contentWrapperPlaceHolder_MainBodyRegion_pageListhWithoutImage\">\n<div class=\"article_list_no_image\">\n<ul class=\"list\"><\/ul>\n<\/div>\n<\/div>\n<div class=\"article_footer\"><\/div>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vi har det siste \u00e5ret kommentert to forslag fra regjeringen om endringer i politiloven som gjelder tigging. Begge h\u00f8ringssvarene finner du her.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-16524","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Svar p\u00e5 h\u00f8ringer om forslag til endring i politiloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Svar p\u00e5 h\u00f8ringer om forslag til endring i politiloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Vi har det siste \u00e5ret kommentert to forslag fra regjeringen om endringer i politiloven som gjelder tigging. Begge h\u00f8ringssvarene finner du her.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/\",\"name\":\"Svar p\u00e5 h\u00f8ringer om forslag til endring i politiloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Svar p\u00e5 h\u00f8ringer om forslag til endring i politiloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Svar p\u00e5 h\u00f8ringer om forslag til endring i politiloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Svar p\u00e5 h\u00f8ringer om forslag til endring i politiloven - Arkiv","og_description":"Vi har det siste \u00e5ret kommentert to forslag fra regjeringen om endringer i politiloven som gjelder tigging. Begge h\u00f8ringssvarene finner du her.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/","name":"Svar p\u00e5 h\u00f8ringer om forslag til endring i politiloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-svar-pa-horing-om-forslag-til-endring-i-politiloven-1\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Svar p\u00e5 h\u00f8ringer om forslag til endring i politiloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16524"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16524\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16524"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16524"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}