{"id":16525,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i straffesaker. Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverket om dommeravh\u00f8r og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til Justisdepartementets h\u00f8ringsbrev fra 16. januar 2013, og har f\u00f8lgende merknader til rapporten.<\/p>\n

LDO har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene. LDO har et tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon mot alle former for diskriminering av kvinner (FNs kvinnediskrimineringskonvensjonen), og er tildelt tilsynsansvar for FNkonvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)<\/span> som Norge vil ratifisere 1. juli 2013. <\/p>\n

Ombudet er positive til at arbeidsgruppen har f\u00e5tt i mandat \u00e5 gjennomg\u00e5 regelverket om dommeravh\u00f8r og observasjon i straffesaker for s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer. Vi forst\u00e5r dette som en erkjennelse hos myndighetene om at rettsikkerheten for barn og utviklingshemmede, slik situasjonen er i dag, ikke er likeverdig med resten av befolkningen. <\/p>\n

Ved gjennomgang av rapporten fremst\u00e5r den som \u00e5 ha et tematisk hovedfokus p\u00e5 barn, for eksempel i forhold til hvordan rettsapparatet m\u00f8ter vold og overgrep innenfor familien, forhold til barnevernet og kompetansekrav ved avh\u00f8r av barn. LDO mener at det er en svakhet i rapporten at utviklingshemmede vies mindre plass, og at s\u00e6rskilte problemstillinger som ber\u00f8rer utviklingshemmede p\u00e5 denne m\u00e5ten kommer noe i skyggen. Vi vil i dette h\u00f8ringssvaret derfor i hovedsak avgrense oss til merknader som omhandler rettsikkerhet for utviklingshemmede.<\/p>\n

Utviklingshemmede- en s\u00e6rlig utsatt gruppe<\/h2>\n

Det er lite kunnskap om omfanget av vold og overgrep mot utviklingshemmede i Norge. Internasjonale studier ansl\u00e5r at utviklingshemmede er s\u00e5 mye som tre til fire ganger mer utsatt for vold og overgrep enn befolkningen for \u00f8vrig. <\/p>\n

Utviklingshemmede er p\u00e5 generelt grunnlag ogs\u00e5 mer utsatt for kriminalitet enn resten av befolkningen, og denne gruppen h\u00f8rer med andre ord til de aller mest utsatte og s\u00e5rbare gruppene i samfunnet. Politikk, lovgivning, planer og tiltak for \u00e5 bekjempe vold og overgrep har i liten grad tatt opp i seg en flerdimensjonal forst\u00e5else og tiln\u00e6rming. Dette gjelder spesielt i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne. Dette forholdet, i kombinasjon med et samfunn som i liten grad anerkjenner utviklingshemmedes utsatthet for vold og overgrep, gj\u00f8r at behov for konkrete og effektive tiltak innenfor rettsapparatet fremst\u00e5r som klart n\u00f8dvendige.<\/p>\n

FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne <\/h2>\n

Arbeidsgruppen gjennomg\u00e5r hvilke internasjonale forpliktelser myndighetene har n\u00e5r det gjelder avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer. FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) nevnes som eksempel, men uten at man g\u00e5r inn p\u00e5 de rettslige konsekvensene som f\u00f8lger av konvensjonens bestemmelser innenfor justissektoren.<\/p>\n

Konvensjonens form\u00e5l er \u00e5 sikre at menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ivaretas p\u00e5 lik linje med andre i samfunnet og skal samtidig fremme respekten for deres verdighet. Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha likeverdig rett til anerkjente menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Samtidig oppstiller CRPD standarder p\u00e5 en rekke sentrale samfunnsomr\u00e5der for \u00e5 gj\u00f8re samfunnet tilgjengelig for alle.<\/p>\n

Artikkel 13 i konvensjonen omhandler i s\u00e6rlig grad forhold knytter til personer med nedsatt funksjonsevne sine rettigheter i m\u00f8tet med rettssystemet:
\u00abPartene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har effektiv tilgang til rettssystemet p\u00e5 lik linje med andre, blant annet ved tilrettelegging av prosedyrer og tilrettelegging i forhold til alder, slik at de lettere kan fungere effektivt som direkte og indirekte deltakere, herunder som vitner, i alle ledd i saksgangen, ogs\u00e5 under etterforskning og p\u00e5 andre forberedende stadier.<\/p>\n

For \u00e5 bidra til \u00e5 sikre effektiv tilgang til rettssystemet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal partene fremme passende oppl\u00e6ring for dem som arbeider innenfor rettspleien, herunder politi og fengselsansatte.\u00bb<\/p>\n

Ved ratifiseringen av CRPD vil Norge forplikte seg til at lover, regelverk og praksis skal v\u00e6re i samsvar med statens forpliktelser etter konvensjonens bestemmelser. Gruppens gjennomgang av n\u00e5v\u00e6rende regelverk og praksis viser med tydelighet behov for endringer. Et eksempel er det forhold at Straffeprosessloven krever at avh\u00f8r ved anmeldelse av straffbare forhold skal gjennomf\u00f8res innen to uker etter anmeldelse. Tall fra Statens Barnehus viser at det i gjennomsnitt tok 66 dager fra anmeldelse til f\u00f8rste avh\u00f8r ble holdt.<\/p>\n

Unders\u00f8kelser viser at det f\u00f8rst og fremst er politiets tidsbruk som er problemet.<\/p>\n

Er de foresl\u00e5tte tiltakene tilstrekkelige for \u00e5 sikre lik grad av rettslig trygghet?<\/h2>\n

LDO st\u00f8tter forslagene til endringer i straffeprosessloven, vergem\u00e5lsloven og p\u00e5taleinstruksen. Ombudet er ogs\u00e5 positive til forslaget om en ny forskrift om avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer. Arbeidsgruppens konklusjoner og forslag til regelendringer fremst\u00e5r som grundig dr\u00f8ftet og velbegrunnede. Samtidig mener
vi det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt de forsl\u00e5tte tiltakene er treffsikre nok, eller om det er andre forhold vedr\u00f8rende straffesaker som involverer s\u00e5rbare personer som det er vel s\u00e5 viktig \u00e5 iverksette tiltak i forhold til.<\/p>\n

I arbeidsgruppens mandat st\u00e5r det at den, i tillegg til \u00e5 gjennomg\u00e5 dommeravh\u00f8rs- og observasjonsordningen, kan fremme konkrete forslag til andre tiltak enn regelverksendringer der arbeidsgruppen ser behov for det. LDO ser ikke at gruppen har benyttet denne muligheten i s\u00e6rlig grad. Vi har en generell bekymring knyttet til hvorvidt endringene som foresl\u00e5s er tilstrekkelige, og om andre og flere tiltak er n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre lik grad av rettslig trygghet for utviklingshemmede som for resten av befolkningen. \u00c5rsaken til dette er blant annet unders\u00f8kelsen arbeidsgruppen selv har foretatt av barnehusene og i politidistriktene, og de to evalueringene av barnehusene som er foretatt.<\/p>\n

Bruk av s\u00e6rlig skikket person til avh\u00f8r
\n<\/h2>\n

LDO er positive til utvalget forslag om at avh\u00f8r av barn og utviklingshemmede skal gjennomf\u00f8res av s\u00e6rlig utdannete avh\u00f8rere, og at disse skal re-godkjennes hvert femte \u00e5r.<\/p>\n

Arbeidsgruppens egen unders\u00f8kelse om avh\u00f8r av utviklingshemmede hos barnehusene og i politidiskriktene som er vedlagt rapporten, dokumenterer bekymringsfulle forhold:<\/p>\n

    \n
  • Det trengs mer kompetanse i alle ledd<\/li>\n
  • Flere oppgir kommunikasjon med utviklingshemmede som en stor utfordring<\/li>\n
  • I flere saker er ikke utviklingshemming eller graden av denne kartlagt<\/li>\n
  • Avh\u00f8ret av den utviklingshemmede og forhold rundt (den) blir ikke tilstrekkelig kartlagt<\/li>\n
  • Noen oppgir en vegring mot \u00e5 ta tak i saker som omhandler
    utviklingshemmede<\/li>\n<\/ul>\n

    Et annet forhold er at i den grad avh\u00f8rere har gjennomg\u00e5tt en s\u00e6rskilt utdanning, er denne rettet mot avh\u00f8r av barn. <\/p>\n

    Arbeidsgruppen skriver selv:
    \u00abDer det tas dommeravh\u00f8r ser det ut til at de som har oppl\u00e6ring i avh\u00f8r av barn i hovedsak blir brukt til avh\u00f8r av voksne psykisk utviklingshemmede som har v\u00e6rt utsatt for overgrep. Det er rimelig \u00e5 anta at manglende kompetanse medf\u00f8rer at avh\u00f8rene frembringer mindre faktum enn det som er mulig, noe som igjen kan redusere muligheten for oppklaring.( s. 21)\u00bb<\/p>\n

    Etter det ombudet forst\u00e5r foreligger det ikke i dag et utdanningstilbud som er spesielt rettet mot avh\u00f8r av utviklingshemmede. Arbeidsgruppen skriver at den er kjent med Politih\u00f8yskolen vurderer \u00e5 tilby et p\u00e5bygningskurs for blant annet avh\u00f8r av psykisk utviklingshemmede (s.67).<\/p>\n

    Stortingsmelding nr. 15 2012-13 \u00abForebygging og bekjempelse av vold i n\u00e6re relasjoner\u00bb som kom i mars, beskriver den samme situasjonen:
    \u00abPolitih\u00f8gskolen (PHS) tilbyr en strukturert og omfattende oppl\u00e6ring av dommeravh\u00f8rere. Denne videreutdanningen i avh\u00f8r av barn og ungdom bygger p\u00e5 forskningsbasert kunnskap og anerkjente metoder for avh\u00f8r av barn. Dette er en grunnutdanning i avh\u00f8r av barn og ungdom. Senere vil PHS tilby en p\u00e5bygning i avh\u00f8r av f\u00f8rskolebarn og personer med utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt.\u00bb<\/p>\n

    LDO mener p\u00e5 bakgrunn av dette at det ser ut til at det vil kunne g\u00e5 lang tid f\u00f8r n\u00f8dvendig kunnskap om avh\u00f8r av utviklingshemmede er p\u00e5 plass i de relevante utdanningene. Forholdet er bekymringsfullt sett i forhold til de forpliktelsene myndighetene n\u00e5 tar p\u00e5 seg ved ratifiseringen av FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi viser i den forbindelse s\u00e6rskilt til artikkel 13 del 2 som gjelder oppl\u00e6ring for den som arbeider innenfor rettspleien, herunder politi og fengselsansatte.<\/p>\n

    Vi vil ogs\u00e5 vise til Prop. 106 S (2011\u20132012), hvor regjeringen fremmet forslag til Stortinget om samtykke til ratifikasjon av FN- konvensjonen. I redegj\u00f8relsen for gjennomf\u00f8ringen av konvensjonens enkeltbestemmelser i forhold til norsk rett, omtaler regjeringen artikkel 13. og legger til grunn denne forst\u00e5elsen av aktivitetsplikt for akt\u00f8rer innenfor rettssystemet:
    \u00abOffentlige myndigheter har en plikt til \u00e5 jobbe aktivt for \u00e5 fremme likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 3 f\u00f8rste ledd. Domstolene, politiet og lensmannsetaten har s\u00e5ledes en plikt til \u00e5 iverksette tiltak som gir personer med nedsatt funksjonsevne en likeverdig tilgang til rettssystemet\u00bb.<\/p>\n

    Alternativ og supplerende kommunikasjon<\/h2>\n

    Vi vil i denne sammenhengen ogs\u00e5 understreke behovet for \u00f8kt kompetanse i rettsapparatet om bruk av hjelpemidler som ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon). Det ser p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r det gjelder utviklingshemmede ut til \u00e5 v\u00e6re ul\u00f8ste problemstillinger p\u00e5 flere omr\u00e5der som i dag i liten grad er avklart. Det handler om kompetanse hos tolker og avh\u00f8rere, vurderinger av vitners troverdighet, avh\u00f8renes bevisverdi og hensyn til tiltaltes rettssikkerhet i m\u00f8te med kommunikasjonsutfordringer i avh\u00f8r.<\/p>\n

    Arbeidsgruppen omtaler et samarbeid mellom Politih\u00f8yskolen, Habiliteringstjenesten i Finnmark og barnehusene om videreutvikling av ASK til bruk i avh\u00f8r. Det konkretiseres ikke n\u00e6rmere i rapporten n\u00e5r dette arbeidet skal sluttf\u00f8res, og det omtales heller ikke hvilke praktiske konsekvenser i form av
    oppl\u00e6ring av de relevante akt\u00f8rene innenfor rettsapparatet dette vil f\u00e5.<\/p>\n

    Vi vil i den forbindelse vise til en klagesak behandlet av ombudet i 2012, hvor det ble konstaterte brudd p\u00e5 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

    Saken ble anket til Likestillings- og diskrimineringsnemda som kom til samme konklusjon som ombudet2. Saken omtales slik p\u00e5 Nemdas hjemmeside:
    \u00abC og D anmeldte deres datters st\u00f8ttepedagog i barnehagen for gjentatte seksuelle overgrep mot datteren. B var p\u00e5 dette tidspunktet fem og et halvt \u00e5r gammel. B har cerebral parese. Hun er h\u00f8rende, men har ikke talespr\u00e5k. B kommuniserer ved hjelp av tegnspr\u00e5k og mimikk. P\u00e5 grunn av noen motoriske utfordringer kan tegnene hennes i blant se noe annerledes ut enn hva normen for tegnspr\u00e5k tilsier. Det ble oppnevnt to d\u00f8vetolker med tanke p\u00e5 dommeravh\u00f8r av B. For at tolkene skulle bli kjent med B ble det avholdt et form\u00f8te p\u00e5 Statens Barnehus (Barnehuset) mellom politiet, d\u00f8vetolkene, B og mor. Etter form\u00f8tet uttalte de to d\u00f8vetolkene at kommunikasjonen med B var vanskelig. Begge tolkene trakk seg som f\u00f8lge av dette. <\/p>\n

    Dommeravh\u00f8ret som var berammet, ble avlyst etter dette. Saken ble deretter henlagt. Henleggelsen ble p\u00e5klaget, og statsadvokaten opprettholdt henleggelsen ved p\u00e5tegning av 1. november 2010.\u00bb
    (…)
    \u00abSiden forskjellsbehandlingen i alle tilfeller m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor B, er det etter nemndas vurdering ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 om forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l. Nemnda legger vekt p\u00e5 at saken dreier seg om en anmeldelse av alvorlige straffbare forhold. Dommeravh\u00f8ret ble avlyst p\u00e5 grunn av Bs vanskeligheter med \u00e5 kommunisere, og det ble ikke fors\u00f8kt gjennomf\u00f8rt med bedre kvalifiserte tolker. Dette var en stor belastning for B og hennes familie.<\/p>\n

    Et dommeravh\u00f8r p\u00e5 et barnehus inneb\u00e6rer ogs\u00e5 n\u00f8dvendig r\u00e5d, oppf\u00f8lging og behandling i etterkant. Det er viktig \u00e5 sikre barn, ogs\u00e5 de med nedsatt funksjonsevne, rettsvern mot seksuelle overgrep. De vanskene det ville ha medf\u00f8rt \u00e5 gjennomf\u00f8re et dommeravh\u00f8r, var heller ikke uforholdsmessig store for politiet da avh\u00f8r av sm\u00e5 barn er utfordrende uavhengig av nedsatt funksjonsevne. Nemnda har f\u00f8lgelig kommet frem til at X politidistrikt handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. Uttalelsen er enstemmig.\u00bb<\/p>\n

    Prioriteringer i politiet<\/h2>\n

    I rapporten forsl\u00e5s det \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for avh\u00f8r fra dommere til politiet, og \u00e5 innf\u00f8re kortere frist for gjennomf\u00f8ring av avh\u00f8r i de mest alvorlige sakene.<\/p>\n

    Arbeidsgruppen skriver: \u00abEn ny avh\u00f8rsmodell kan ikke l\u00f8se politiets utfordringer knyttet til ressurser eller prioriteringer, men arbeidsgruppen har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 finne en ordning som kan bidra til \u00e5 f\u00e5 ned tidsbruken fra f\u00f8rste melding til f\u00f8rste avh\u00f8r (s. 32)\u00bb<\/p>\n

    Vi st\u00f8tter arbeidsgruppens vurderinger, men er bekymret for om klare tidsfrister vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 l\u00f8se utfordringer som handler om holdninger og kultur i politietaten.<\/p>\n

    Et av funnene i gruppens unders\u00f8kelse er at enkelte oppgir en vegring mot \u00e5 ta tak i saker som omhandler utviklingshemmede. En reportasje i Dagbladet i 2010 underbygger dette funnet. I intervjuet med to politietterforskere beskriver de en virkelighet preget av at politiet unng\u00e5r saker n\u00e5r utviklingshemmede er ofre eller vitner, blant annet fordi disse sakene oppfattes som vanskelig \u00e5 l\u00f8se:
    \u00abMange politifolk skyr disse sakene. De er ekle, ubehagelige og belastende. De lukter mye arbeid. Det er lange, krevende avh\u00f8r og nitid etterforskning. Utsiktene for oppklaring er ofte ikke spesielt gode. Disse sakene har sv\u00e6rt lav status.\u00bb<\/p>\n

    Kompetanse og ressurser p\u00e5 barnehusene<\/h2>\n

    Arbeidsgruppen foresl\u00e5r at barnehusene skal f\u00e5 en styrket rolle i straffesaker som gjelder utviklingshemmede. LDO st\u00f8tter som tidligere nevnt alle de tiltak som forsl\u00e5s i rapporten, men vi er bekymret for hvordan tiltaket i praksis skal gjennomf\u00f8res. B\u00e5de arbeidsgruppens rapport og evalueringene som er foretatt av barnehusene, viser at tilbudet slik det er i dag i liten grad n\u00e5r voksne utviklingshemmede:
    \u00abN\u00e5r det gjelder voksne psykisk utviklingshemmede er erfaringsgrunnlaget for tynt til at vi kan si noe systematisk om hvordan barnehusmodellen fungerer for dem \u2013 hvilket var v\u00e5r ambisjon i utgangspunktet. Det gjennomf\u00f8res sv\u00e6rt f\u00e5 avh\u00f8r med denne gruppen b\u00e5de i og utenfor barnehus. Barnehuslederne oppgir ogs\u00e5 at denne gruppen sjelden mottar behandling eller andre former for oppf\u00f8lging fra barnehusenes side.\u00bb <\/p>\n

    Arbeidsgruppen retter ogs\u00e5 selv fokus p\u00e5 frav\u00e6ret av saker vedr\u00f8rende utviklingshemmede p\u00e5 barnehusene og skriver: \u00abDet m\u00e5 lages et regelverk som s\u00e5 langt som mulig sikrer at de psykisk utviklingshemmede som har tilstrekkelig behov for det, f\u00e5r dette tilbudet (s. 62)\u00bb<\/p>\n

    LDO kan ikke se at dette f\u00f8lges opp med konkrete tiltak videre i rapporten, men at arbeidsgruppen i stedet legger til grunn at det m\u00e5 skje en \u00f8kning av anmeldelser for at barnehusene og politiet skal utvikle sin kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n

    Ombudet mener det er klart at dette ikke er tilstrekkelig for \u00e5 s\u00e5 hurtig som mulig \u00e5 f\u00e5 til n\u00f8dvendige endringer. Funnene til NOVA og arbeidsgruppens beskrivelser m\u00e5 derimot m\u00f8tes med langt mer effektive tiltak fra myndighetenes side. Data fra Domstoladministrasjonen viser for eksempel at det fra 2008 til 2009 skjedde en \u00f8kning p\u00e5 50 prosent i anmeldelser av seksuelle overgrep, vold eller vold i n\u00e6re relasjoner mot barn. \u00c5rsaken til dette knyttes til forhold som \u00f8kt fokus innad politiet, og at et fokus p\u00e5 dette ved opprettelsene av barnehusene senker terskelen for \u00e5 anmelde.<\/p>\n

    Det er nedsatt en arbeidsgruppe som har som en del av sitt mandat \u00e5 utvikle retningslinjer og vurdere tilsynsbehovet for barnehusene. LDO mener arbeidsgruppen b\u00f8r vurdere om en eller flere av barnehusene skal utformes som s\u00e6rskilte kompetanseenheter rettet mot utviklingshemmede.<\/p>\n

    S\u00e6rlige tilpasninger for utviklingshemmede som er mistenkte eller siktede i straffesaker
    \n<\/h2>\n

    I rapporten kommenteres det kort vedr\u00f8rende rettsikkerhetssituasjon n\u00e5r utviklingshemmede er mistenkt eller tiltalt for \u00e5 ha beg\u00e5tt straffbare handlinger.<\/p>\n

    Arbeidsgruppen sl\u00e5r fast at straffeforfulgte psykisk utviklingshemmede byr p\u00e5 mange av de samme utfordringene som n\u00e5r utviklingshemmede er vitner eller offer i saker. ( s. 48 og 63). Arbeidsgruppen konkluderer imidlertid med at de ikke finner grunn til \u00e5 regulere sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e6rmere, og viser til at straffeprosessloven \u00a7 100 annet ledd inneb\u00e6rer at tiltalte kan f\u00e5 oppnevnt forsvarer n\u00e5r s\u00e6rlige grunner taler for det.<\/p>\n

    Det er klart at utviklingshemmede som har beg\u00e5tt lovbrudd vil ha de samme behov for tilrettelegging i rettsapparatet og under soningsopphold som utviklingshemmede ofre. Rapporter viser imidlertid at utviklingshemmede som er mistenkte eller tiltalte, ofte behandles likt med andre uten nedsatt funksjonsevne i rettsvesenet. 6 En av \u00e5rsakene til manglende tilrettelegging og tilpasset behandling, er at rettsapparatet ikke er kjent med at vedkommende har en utviklingshemming. Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet ansl\u00e5r at ca. 75 000 personer har lettere utviklingshemming uten at de har blitt identifisert med dette. <\/p>\n

    LDO mener derfor at en henvisning til at en kan f\u00e5 oppnevnt forsvarer, ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 sikre utviklingshemmedes tiltaltes rettssikkerhet, gitt de identifiseringsproblemene som foreligger. I lys av den forst\u00e5ende ratifiseringen av CRPD vil vi derfor fremheve behovet for \u00e5 sette et fornyet fokus p\u00e5 utviklingshemmede i alle deler av rettssystemet, og ikke utelukkende i avh\u00f8rssituasjoner n\u00e5r utviklingshemmede har status som vitne eller offer. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at Norge oppfyller konvensjonens bestemmelser.<\/p>\n

    Flerdimensjonalitet blant m\u00e5lgruppene barn og utviklingshemmede<\/h2>\n

    Utviklingshemmede med ikke- norsk etnisk bakgrunn er mennesker som i stor grad er usynlige i samfunnet og i politikken rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes ikke sikker kunnskap med hensyn til hvor mange denne gruppen utgj\u00f8r. Det er derfor grunn til \u00e5 tr\u00e5 at det eksisterer store m\u00f8rketall.<\/p>\n

    Et omr\u00e5de hvor det er dokumentert s\u00e6rlig utsatthet for vold og overgrep mot utviklingshemmede med innvandrerbakgrunn, er i forhold til risiko for tvangsekteskap. 9 Handlingsplanen mot tvangsekteskap, som kom i februar 2013, retter fokus mot dette temaet. For \u00e5 fremme rettsikkerhet for alle utviklingshemmede er det derfor viktig at tiltak innenfor justissektoren ogs\u00e5 ivaretar dette doble perspektivet, for eksempel i forhold til \u00e5 sikre oppfylling av behovet for tolk under avh\u00f8r.<\/p>\n

    Ombudet vil ogs\u00e5 understreke betydningen av \u00e5 ha et fokus p\u00e5 mangfoldet blant s\u00e5rbare barn. Tall fra Statens barnehus i Oslo viser at i 2011 handlet 53 prosent av sakene om barn med etnisk minoritetsbakgrunn. I sin rapport om barnehusene, viser NOVA ogs\u00e5 til at noen av barna vil kunne ha s\u00e6rskilte tilretteleggingsbehov blant annet p\u00e5 grunn av ulike diagnoser. <\/p>\n

    Kombinasjonen av alder og nedsatt funksjonsevne gj\u00f8r disse barna ekstra utsatt i forhold likeverdig tilgang til rettsapparatet.<\/p>\n

    Vennlig hilsen,<\/p>\n

    Mona Larsen Asp
    Avdelingsleder
    Gro W\u00e6rstad
    R\u00e5dgiver<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i straffesaker. Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverket om dommeravh\u00f8r og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-16525","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i straffesaker. Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverket om dommeravh\u00f8r og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i straffesaker. Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverket om dommeravh\u00f8r og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/","name":"H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2013-horingssvar-avhor-av-sarlig-sarbare-personer-i\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar avh\u00f8r av s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer i"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16525"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16525\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16525"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16525"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}