{"id":16528,"date":"2022-01-01T00:00:00","date_gmt":"2022-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2022-horingssvar-midlertidige-endringer-i-lovverket-som-folge-av-ankomst-av-fordrevne-fra-ukraina-med-rett-til-midlertidig-kollektiv-beskyttelse\/"},"modified":"2022-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2022-01-01T00:00:00","slug":"2022-horingssvar-midlertidige-endringer-i-lovverket-som-folge-av-ankomst-av-fordrevne-fra-ukraina-med-rett-til-midlertidig-kollektiv-beskyttelse","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horingssvar-midlertidige-endringer-i-lovverket-som-folge-av-ankomst-av-fordrevne-fra-ukraina-med-rett-til-midlertidig-kollektiv-beskyttelse\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar – Midlertidige endringer i lovverket som f\u00f8lge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar – Midlertidige endringer i lovverket som f\u00f8lge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 5. april 22 der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt Midlertidige endringer i lovverket som f\u00f8lge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse<\/em> p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 12. april 22.<\/p>\n

1. Innledning<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

Kommentarer til punkt 8 Endringer i integreringsloven mv.
LDO forst\u00e5r h\u00f8ringsforslaget slik at tiltakene skal fremme rask integrering av flyktninger fra Ukraina, og samtidig ta h\u00f8yde for at de har midlertidig oppholdstillatelse, og det kan ankomme mange p\u00e5 kort tid. Samtidig er det uvisst hvor lenge flyktningene vil ha behov for beskyttelse, og hvor mange som kan komme til \u00e5 bli permanent i Norge. Erfaringene fra tidligere tildeling av kollektiv og midlertidig beskyttelse til flyktninger tilsier at en god del kan komme til \u00e5 bli, og at det er klokt \u00e5 innrette tiltakene med tanke p\u00e5 det. Ogs\u00e5 for flyktningene som vender tilbake til Ukraina vil det v\u00e6re en fordel \u00e5 bli integrert s\u00e5 langt som mulig mens de oppholder seg her. Da er det viktig at kvaliteten p\u00e5 oppl\u00e6ring og introduksjonsprogram ikke lempes p\u00e5. Ombudet er derfor sp\u00f8rrende til at departementet i flere av forslagene gj\u00f8r unntak fra introduksjonsprogrammet, norskoppl\u00e6ringen og oppl\u00e6ringen i samfunnskunnskap som andre har rett og plikt til \u00e5 gjennomg\u00e5 for \u00e5 fremme deres integrering.<\/p>\n

Det departementet anser som integreringsfremmende for andre flyktninger b\u00f8r gj\u00f8res gjeldende ogs\u00e5 for de ukrainske flyktningene. P\u00e5 samme m\u00e5te b\u00f8r det som ansees som integreringsfremmende for de ukrainske flyktningene gj\u00f8res gjeldende for andre flyktninger. Det gjelder for eksempel rask bosetting fremfor lang tid p\u00e5 mottak og rask tilgang til arbeidslivet.<\/p>\n

Departementet foresl\u00e5r (s. 45) \u00e5 legge opp et introduksjonsprogram p\u00e5 seks m\u00e5neder for denne flyktningruppen der det gj\u00f8res unntak fra minstekravene. Ombudet mener det er uheldig \u00e5 ikke gi flyktningene tilbud om oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap p\u00e5 lik linje med andre. Uavhengig av om denne gruppen flyktninger kommer seg raskt i arbeid, er norskkunnskaper og kunnskap om det norske samfunnet viktig for deres integrering. I tillegg er seks m\u00e5neder sv\u00e6rt kort tid, og det er viktig at personer som har behov for et lengre program f\u00e5r tilgang til dette. Departementet legger til grunn (s. 46) at introduksjonsprogrammet skal v\u00e6re p\u00e5 fulltid i tr\u00e5d med integreringsloven paragraf 14. Ombudet mener at det b\u00f8r gis mulighet til \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 deltid for personer med stort omsorgsansvar, som av helsemessige grunner eller av andre grunner ikke klarer det p\u00e5 fulltid. For eksempel kan personer f\u00e5 konsentrasjonsvansker fordi de nylig har r\u00f8mt fra krig, og samtidig har en ektefelle som fortsatt befinner seg i Ukraina.
Det foresl\u00e5s \u00e5 gj\u00f8re unntak (s. 45) for deltakere under 25 \u00e5r n\u00e5r det gjelder sluttm\u00e5l om fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Ombudet mener at dette vil v\u00e6re uheldig med tanke p\u00e5 at dette er unge mennesker som har behov for \u00e5 fullf\u00f8re sin utdanning uavhengig av om de blir boende i Norge eller returnerer til Ukraina.
I h\u00f8ringsforslagets punkt 8.3.5. skisseres to alternativer for oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap. Ombudet forst\u00e5r at enkelte kommuner kan trenge tid til \u00e5 bygge opp et oppl\u00e6ringstilbud, men mener det er uheldig \u00e5 gj\u00f8re et generelt unntak om oppstartstid eller kvalitet for denne gruppen. Det b\u00f8r heller ikke gj\u00f8res et unntak fra oppl\u00e6ring i samfunnskunnskap. Dette fordi dagens integreringslov har stilt visse krav til norskoppl\u00e6ringen og samfunnskunnskapen for at dette skal fremme integrering. Videre er det viktig at kvaliteten p\u00e5 oppl\u00e6ringen er noenlunde lik uavhengig av kommune. Etter det ombudet erfarer vil flere kommuner kunne ta inn Ukrainaflyktningene i det ordin\u00e6re systemet for norskoppl\u00e6ring og samfunnskunnskap etter hvert som de ankommer. Andre kommuner vil ha behov for \u00e5 bygge opp ressursene. Ombudet anbefaler at flyktningene sluses inn i de ordin\u00e6re systemene s\u00e5 langt det er mulig og at kommunene parallelt ruster opp kapasiteten. Slik vil en hindre at alle m\u00e5 vente opptil ett \u00e5r f\u00f8r de kan starte, eller at alle f\u00e5r en norskoppl\u00e6ring der kravene til oppl\u00e6ringen er lempet p\u00e5 og g\u00e5r glipp av oppl\u00e6ring i samfunnskunnskap.
Det er bra at introduksjonsprogrammet inneholder oppl\u00e6ring i krav og forventninger i arbeidslivet, sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen. Vi vil ogs\u00e5 understreke at det er viktig at ukrainerne f\u00e5r informasjon om egne rettigheter som arbeidss\u00f8kere og arbeidstakere, og at de gj\u00f8res kjent med hvem de kan kontakte hvis de opplever brudd p\u00e5 disse rettighetene.<\/p>\n

Med begrensete norskkunnskaper, lav kunnskap om norske lover og regler, lite nettverk og kvalifikasjoner som kanskje bare delvis matcher kravene i det norske arbeidslivet, er det stor sjanse for at de jobbtilbudene som fordrevne fra Ukraina vil f\u00e5 er av midlertidig karakter og i den delen av arbeidslivet som har st\u00f8rst innslag av useri\u00f8se akt\u00f8rer. Disse forholdene kan komme til \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke risikoen for diskriminering og utnyttelse. Ombudet viser til h\u00f8ringsuttalelsen sin i forbindelse med forslag til endringer i regelverket for inn- og utleie i bemanningsbransjen<\/span>, for en n\u00e6rmere beskrivelse av diskrimineringsrisiko i midlertidige ansettelsesforhold. Likestillings- og diskrimineringsombudet, Arbeidstilsynet, arbeidstakerorganisasjoner og frivillige organisasjoner som Caritas, er aktuelle akt\u00f8rer \u00e5 gj\u00f8re ukrainske flyktninger kjent med, slik at de skal kunne ivareta egne rettigheter.<\/p>\n

Kommentarer til punkt 11 Endringer i helselovgivningen<\/strong><\/p>\n

Innledning – psykisk helsehjelp er n\u00f8dvendig<\/strong><\/p>\n

Flyktningene som kommer til Norge fra krigen i Ukraina har v\u00e6rt tvunget til \u00e5 forlate familie, venner og hjem, og mange b\u00e6rer p\u00e5 tunge opplevelser. Det er derfor betydelig risiko for at bla stress, angst, sorg og smerter vil v\u00e6re utbredt, og at dette kan gj\u00f8re det ekstra krevende \u00e5 tilpasse seg og h\u00e5ndtere en ny hverdag i Norge.[1]<\/a><\/p>\n

For noen flyktninger kan de psykiske belastningene v\u00e6re av en slik karakter at de trenger behandling i helsetjenesten. Hvilken psykisk helsehjelp flyktningene f\u00e5r p\u00e5 kort og lang sikt, kan derfor v\u00e6re avgj\u00f8rende for at flyktningene skal kunne klare \u00e5 gjenopprette tilstrekkelig trygghet til \u00e5 klare hverdagen i tiden fremover.<\/p>\n

2. Psykososial hjelp og h\u00e5ndtering av kapasitetsutfordringer<\/strong><\/p>\n

Vi merker oss at det i h\u00f8ringsnotatet legges til grunn at hvis antallet fordrevne blir sv\u00e6rt h\u00f8yt, vil det kunne oppst\u00e5 ressurs- og kapasitetsutfordringer for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for den statlige spesialisthelsetjenesten. Det legges samtidig til grunn at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten fortsatt vil klare \u00e5 s\u00f8rge for grunnleggende forsvarlige helse- og omsorgstjenester, og plikten til \u00e5 yte forsvarlige tjenester ligger fast.<\/p>\n

Vi merker oss videre at rapportering fra kommunene tilsier at det b\u00f8r rettes s\u00e6rlig oppmerksomhet mot kapasiteten innen bla psykososial hjelp<\/em>, og at det er foresl\u00e5tt en m\u00e5lrettet styrking av det psykososiale hjelpeapparatet i kommunene gjennom endringer i statsbudsjettet. I spesialisthelsetjenesten er forventede kapasitetsutfordringer innen visse fagomr\u00e5der, slik som psykisk helse<\/em>, forventet l\u00f8st gjennom samarbeid i og mellom helseregionene jf. h\u00f8ringsnotatet pkt. 11.4.2<\/p>\n

Det er imidlertid kjent at det allerede er store kapasitetsutfordringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 m\u00f8te behov og rettigheter til personer som trenger mer omfattende og langvarig psykisk helsehjelp. Mye tyder p\u00e5 at problemene har \u00f8kt under koronapandemien. Etter det vi er kjent med er det ogs\u00e5 store samordningsproblemer mellom spesialisthelsetjenestene og de kommunale tjenestene n\u00e5r det gjelder psykiske helsetjenester.<\/p>\n

I lys av dette er ombudet er kritisk til departementet baserer seg p\u00e5 at behov for \u00f8kt kapasitet for spesialisert psykisk helsehjelp vil kunne l\u00f8ses tilfredsstillende gjennom styrket samarbeid \u2013 uten tilf\u00f8rsel av ekstra ressurser.<\/p>\n