{"id":16534,"date":"2022-01-01T00:00:00","date_gmt":"2022-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/"},"modified":"2022-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2022-01-01T00:00:00","slug":"2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/","title":{"rendered":"Forbud mot konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar"},"content":{"rendered":"<div class=\"articlepagenew\">\n<div class=\"container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12 col-md-8\">\n<article>\n<div class=\"block block-container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<h2>Forbud mot konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar<\/h2>\n<h3><strong>1. Innledning<\/strong><\/h3>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 23. juni 2022 og til e-post med innvilgelse av utsatt svarfrist 14. oktober 2022.<\/p>\n<p>Som ved v\u00e5rt forrige h\u00f8ringssvar til forslag om regulering av konverteringsterapi, er ombudets innspill s\u00e6rlig gitt med bakgrunn i den delen av ombudets mandat som knytter seg til likestilling og diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk, religion og livssyn, alder og funksjonsnedsettelse, samt v\u00e5rt tilsynsansvar for oppf\u00f8lgingen av statens forpliktelser etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n<h3><strong>2. Oppsummering av ombudets innspill<\/strong><\/h3>\n<p>Ombudet st\u00f8tter lovforslaget, og vi gjentar v\u00e5rt standpunkt fra forrige h\u00f8ringsrunde om at konverteringsterapi b\u00f8r forbys fordi det m\u00e5 legges til grunn at denne typen handlinger har stort skadepotensial. Slik praksis kan v\u00e6re i strid med ulike menneskerettigheter, herunder retten til privatliv og familieliv, retten til h\u00f8yest oppn\u00e5elige helse, frihet fra tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling og frihet fra diskriminering. Et forbud mot konverteringsterapi i straffeloven vil ogs\u00e5 gi et viktig signal fra lovgiver til samfunnet om at slik praksis er u\u00f8nsket og skadelig, b\u00e5de for den enkelte, for skeive som gruppe og for samfunnet som helhet. For \u00e5 underbygge og effektivisere forbudet er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 forby markedsf\u00f8ring av konverteringsterapi, slik departementet foresl\u00e5r.<\/p>\n<p>Ombudet har likevel noen kommentarer til forslaget. V\u00e5rt overordnede innspill er at straffebestemmelsen b\u00f8r presiseres og tydeliggj\u00f8res ytterligere av hensyn til religionsfriheten, ytringsfriheten og retten til respekt for privat- og familieliv.<\/p>\n<p>\u00c5 utforme et treffsikkert straffebud som tilfredsstiller Grunnlovens krav til klarhet og forutberegnelighet, jf. Grunnloven \u00a7 96, samtidig som straffebestemmelsen balanserer ulike menneskerettigheter p\u00e5 en god m\u00e5te, er krevende. Et godt balansert straffebud med st\u00f8rst mulig forutberegnelighet er viktig, ikke bare for direkte \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med menneskerettslige krav, men det vil ogs\u00e5 bidra til bedre ivaretakelse av ofre for konverteringsterapi. Uklarhet knyttet til hva som rammes av straffebudet, kan i verste fall f\u00f8re til at personer m\u00e5 g\u00e5 igjennom un\u00f8dvendige rettsprosesser om forhold som har v\u00e6rt en stor belastning i deres liv. Et mer forutsigelig straffebud vil ogs\u00e5 kunne redusere un\u00f8dvendig st\u00f8y omkring grensetilfeller.<\/p>\n<p>Ombudet mener at den foresl\u00e5tte straffebestemmelsen b\u00f8r gj\u00f8res mer presis, b\u00e5de med hensyn til hvilke handlinger som skal rammes eller ikke rammes, hvilke krav til alvorlighet som skal stilles n\u00e5r det gjelder b\u00e5de handlingenes art og risikoen for skade, samt en n\u00e6rmere presisering av hvorvidt det skal v\u00e6re en nedre grense for hvilke psykiske skader som tilfredsstiller straffbarhetsvilk\u00e5ret innen de ulike typetilfellene som depresjon, spiseforstyrrelser med videre, og eventuelt hvor denne grensen g\u00e5r. Videre mener ombudet at ogs\u00e5 handlinger som er egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re <em>fysisk<\/em> skade b\u00f8r omfattes av straffebudet.<\/p>\n<p>Rekkevidden av straffebudet i \u00absamtykketilfellene\u00bb, er et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l som etter v\u00e5rt syn burde v\u00e6rt underlagt en grundigere forholdsmessighetsvurdering. Betydningen av samtykke hos mottaker m\u00e5 undergis en konkret vurdering i den enkelte sak i vurderingen av straffbarhet der dette er relevant. I motsatt fall er det fare for at h\u00e5ndhevelsen av straffebudet vil komme i konflikt med sentrale menneskerettigheter som religionsfrihet, ytringsfrihet og rett til respekt for sitt privat- og familieliv.<\/p>\n<p>Hovedpunktene i ombudets innspill er alts\u00e5:<\/p>\n<ul>\n<li>De ulike elementene i straffebudet b\u00f8r presiseres n\u00e6rmere<\/li>\n<li>Betydningen av samtykke m\u00e5 inng\u00e5 i vurderingen av straffbarhet for at forbudet ikke skal komme i konflikt med statens menneskerettsforpliktelser<\/li>\n<li>Definisjonen av \u00abpsykisk skade\u00bb og forholdet mellom f\u00f8rste og tredje ledd i lovforslaget b\u00f8r avklares<\/li>\n<li>Ogs\u00e5 fare for fysisk skade b\u00f8r omfattes av straffebudet<\/li>\n<li>Grensene for foreldres straffansvar b\u00f8r gj\u00f8res tydeligere<\/li>\n<li>Markedsf\u00f8ringsforbud er n\u00f8dvendig<\/li>\n<\/ul>\n<p>Nedenfor f\u00f8lger en dr\u00f8fting av ombudets syn p\u00e5 ulike deler av lovforslaget.<\/p>\n<h3><strong>3. N\u00e6rmere om ombudets syn p\u00e5 h\u00f8ringsforslaget<\/strong><\/h3>\n<p><strong>3.1 Overordnet om lovforslaget vurdert opp mot sentrale menneskerettigheter<\/strong><\/p>\n<p>Kravet om at straffebestemmelser m\u00e5 v\u00e6re klare og forutberegnelige, jf. Grunnloven \u00a7 96, EMK artikkel 7 og SP artikkel 14, tilsier som nevnt at straffebudet m\u00e5 v\u00e6re mest mulig presist utformet, slik at enkeltmennesker kan forutse sin rettsstilling. Dette er vanskelig, ikke minst n\u00e5r det gjelder konverteringsterapi, som verken har en gjengs definisjon, eller en regulering i internasjonale konvensjoner.<\/p>\n<p>Videre vil en slik regulering st\u00f8te an mot andre menneskerettigheter, slik at det m\u00e5 gj\u00f8res konkrete avveininger mellom dem. Denne avveiningen er vanskelig, ikke minst fordi vi mangler kunnskap p\u00e5 dette feltet, og da s\u00e6rlig om konverteringsterapi i en norsk kontekst. I mangel av slik kunnskap brukes ulike utenlandske studier for \u00e5 begrunne behovet for slik regulering i Norge. Vi har ikke grunn til \u00e5 trekke de ulike utenlandske studiene i tvil, selv om regulering basert p\u00e5 kunnskap om norske forhold klart er \u00e5 foretrekke. Kunnskap om hvordan konverteringsterapi praktiseres i Norge er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 utforme et lovforbud i tr\u00e5d med det menneskerettslige kravet om forholdsmessighet av inngrep som et slikt lovforbud kan utgj\u00f8re.<\/p>\n<p>Forbudet mot konverteringsterapi er begrunnet ut fra hensynet til den enkelte som utsettes for slik terapi og for skeive som gruppe, alts\u00e5 b\u00e5de hensynet til enkeltmennesker og hensynet til en utsatt gruppe. Det varierer imidlertid i de ulike dr\u00f8ftingene av forholdet til \u00f8vrige menneskerettigheter hvorvidt det er de individuelle eller de kollektive hensynene som anses avgj\u00f8rende. Dette gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 vurdere straffbarheten av forholdene i enkeltsaker, og da s\u00e6rlig i saker der det (presumtivt) foreligger samtykke til handlingene hos mottaker.<\/p>\n<p>Straffebudet reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om inngrep i retten til respekt for privat- og familieliv, religionsfrihet og ytringsfrihet, b\u00e5de for den som ut\u00f8ver handlinger som skal anses som konverteringsterapi og for de personene handlingene rettes mot. Utgangspunktet for forholdsmessighetsvurderingen er inngrepet og hensynet til individene\/gruppen straffebudet er ment \u00e5 beskytte, sett opp mot rettighetene til den som straffebudet direkte retter seg mot, nemlig den som ut\u00f8ver handlingene som straffebudet er ment \u00e5 ramme. H\u00f8ringsnotatet har imidlertid noks\u00e5 knappe dr\u00f8ftelser av dette. Der ut\u00f8ver representerer et trossamfunn, mener vi det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig med en mer utdypende dr\u00f8fting av forholdet mellom trossamfunnets autonomi og inngrepet i religionsfriheten, i og med at metodebegrepet som er foresl\u00e5tt i ordlyden av straffebestemmelsen ogs\u00e5 omfatter ordin\u00e6r religi\u00f8s praksis som sjelesorg og forb\u00f8nn. Vi kommenterer dette nedenfor under punkt 3.2.1.<\/p>\n<p>Vi ettersp\u00f8r ogs\u00e5 en grundigere dr\u00f8fting og avgrensning av straffansvaret for ut\u00f8ver ut fra hensynet til mottakerens religionsfrihet i de tilfellene der en voksen person \u00f8nsker \u00e5 endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kj\u00f8nnsidentitet basert p\u00e5 sin religi\u00f8se overbevisning. Se n\u00e6rmere om dette under punkt 3.2.2 nedenfor.<\/p>\n<p><strong>3.2 De ulike elementene i straffebudet<\/strong><\/p>\n<p><em>3.2.1 \u00abMetoder\u00bb<\/em><\/p>\n<p>Ombudet var blant h\u00f8ringsinstansene i forrige runde som problematiserte begrepet \u00abbehandlingslignende handlinger\u00bb i det f\u00f8rste lovforslaget. Ved \u00e5 bruke begrepet \u00abmetoder\u00bb unng\u00e5r man assosiasjoner til medisinsk eller vitenskapelig basert terapi, og man kan lettere se at ordlyden \u00e5pner for at ogs\u00e5 handlinger som skjer innen religi\u00f8se milj\u00f8er eller mer private forhold kan rammes av bestemmelsen.<\/p>\n<p>Samtidig er \u00abmetoder\u00bb et generelt begrep, som er definert som \u00aben systematisk fremgangsm\u00e5te for \u00e5 oppn\u00e5 et forh\u00e5ndsbestemt resultat\u00bb i h\u00f8ringsnotatet. Videre st\u00e5r det at \u00abdet avgj\u00f8rende er at handlingen eller handlingene b\u00e6rer preg av planmessighet. Begrepet vil omfatte handlingsbeskrivelser som behandling, terapi, samtaler og lignende, men ikke begrenses til noen av disse.\u00bb Vi antar at aktive intervensjoner med en viss intensitet med klart form\u00e5l om \u00e5 gripe inn i en persons seksuelle orientering eller kj\u00f8nnsidentitet ligger i kjernen av det foresl\u00e5tte forbudet. Straffebudet vil imidlertid ramme alle typer handlinger som er systematiske og planmessige med form\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 en person til \u00e5 endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kj\u00f8nnsidentitet, inkludert enkeltst\u00e5ende handlinger. Det vil dermed kunne oppst\u00e5 mange grensetilfeller, ikke minst n\u00e5r det gjelder handlinger som skjer innen en religi\u00f8s ramme der mottaker har bedt ut\u00f8ver om \u00e5 utf\u00f8re handlingene, eller handlinger som skjer innen familier eller i private forhold som gjelder kj\u00f8nnsidentitet hos barn.<\/p>\n<p>Vurderingen av forholdsmessigheten i inngrepet straffebestemmelsen inneb\u00e6rer i ut\u00f8verens religionsfrihet gj\u00f8res med utgangspunkt i \u00abreligi\u00f8ses rett til religionsut\u00f8velse gjennom konverteringsterapi\u00bb (h\u00f8ringsnotatet punkt 5.1.6.4), der departementet konkluderer med at konverteringsterapi er s\u00e5 avledet fra kjernen i retten til manifestasjon av religion etter EMK artikkel 9, at terapien \u00ab-i den utstrekning den i den konkete situasjon skal regnes som religionsut\u00f8velse \u2013 ikke nyter et sterkt vern etter religionsfriheten\u00bb. Det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re uenig i dette n\u00e5r det er tale om spesifikke, tydelig inngripende handlinger med konkret form\u00e5l om \u00e5 endre, fornekte eller undertrykke en persons seksuelle orientering eller kj\u00f8nnsidentitet som inneb\u00e6rer bruk av vold, tvang osv.<\/p>\n<p>Departementets argumentasjon kan imidlertid problematiseres, i og med at det er det generelle begrepet \u00abmetoder\u00bb som brukes som begrep for handlingene som bestemmelsen er ment \u00e5 ramme. Samtaler, forb\u00f8nn, sjelesorg med videre \u2013 som m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re i kjernen av religionsut\u00f8velsen \u2013 vil etter omstendighetene kunne omfattes av straffebudet, jf. h\u00f8ringsnotatet side 98 og 99. All den tid verken \u00abkonverteringsterapi\u00bb eller ordlyden i straffebudet er utvetydig definert, vil det med denne tiln\u00e6rmingen kunne argumenteres for at departementet i praksis legger opp til at det er statlige myndigheter som definerer hva som er religionsfrihetens kjerne og hvordan trossamfunn skal ut\u00f8ve den. Som sagt er dette en problemstilling i grensetilfellene, alts\u00e5 de mer \u00abmoderate\u00bb handlingene, og da s\u00e6rlig der mottaker samtykker til dem. Dette kunne med fordel v\u00e6rt dr\u00f8ftet n\u00e6rmere etter v\u00e5rt syn.<\/p>\n<p>Noen eksempler er gitt i h\u00f8ringsnotatet p\u00e5 handlinger som vil rammes av forbudet, eller som er ment \u00e5 falle utenfor. I den grad det er mulig b\u00f8r det tas stilling til enda flere konkrete typetilfeller i forarbeidene, som man allerede n\u00e5 anerkjenner som aktuelle handlinger som skal, eller ikke skal, rammes av det foresl\u00e5tte forbudet. Her vil innspill fra h\u00f8ringsinstansene v\u00e6re viktig \u00e5 se p\u00e5. Under punkt 3.2.2 og 3.2.5 har vi trukket frem noen handlinger\/forhold vi mener lovgiver b\u00f8r ta stilling til f\u00f8r straffebudet vedtas.<\/p>\n<p>Vi vil ogs\u00e5 fremheve behovet for avklaring av typetilfeller som vil falle inn under metodebegrepet n\u00e5r det gjelder handlinger som gjelder barns kj\u00f8nnsidentitet, i og med at andre ledd i den foresl\u00e5tte lovbestemmelsen fastsl\u00e5r at \u00abDer en handling som nevnt i f\u00f8rste ledd utf\u00f8res overfor en person under 18 \u00e5r, skal handlingen alltid anses \u00e5 v\u00e6re klart egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re vedkommende psykisk skade.\u00bb Handlingens skadepotensial vil her ikke v\u00e6re til hjelp for \u00e5 kunne vurdere om den skal regnes som \u00abmetode\u00bb i lovens forstand, og derfor vil det v\u00e6re ekstra viktig \u00e5 avklare n\u00e6rmere hvordan visse typetilfeller skal vurderes opp mot straffebudet. Vi kommenterer denne problemstillingen n\u00e6rmere under punkt 3.2.5.<\/p>\n<p><em>3.2.2 \u00abKlart egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re psykisk skade\u00bb<\/em><\/p>\n<p>Slik vi forst\u00e5r uttalelsene i h\u00f8ringsnotatet, er straffevilk\u00e5ret \u00abklart egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re psykisk skade\u00bb ment \u00e5 forst\u00e5s som krav til handlingenes skadepotensial. Her vil vi igjen p\u00e5peke at manglende kunnskap om omfang, art og konsekvenser av konverteringsterapi i norsk kontekst gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 trekke opp grenser for hvilke handlinger som har skadepotensial utover de mest opplagte, inngripende intervensjonene. N\u00e5r slik kunnskap foreligger, er det viktig at denne blir brukt i h\u00e5ndhevingen, men ogs\u00e5 ved en evaluering at utformingen av straffebudet, slik at det blir mest mulig klart hva som skal rammes av det.<\/p>\n<p>Det er ikke oppstilt noe krav om grad av skadepotensial i h\u00f8ringsnotatet, bare at skadepotensial i seg selv m\u00e5 v\u00e6re klart. Det er likevel uttalt at det skal trekkes en nedre grense mot handlinger som kun er egnet til \u00e5 skape ubehag. Vi mener det med fordel kan utdypes noe mer hva som menes med dette, og som skal falle utenfor straffebudet. Dette har ogs\u00e5 sammenheng med hvordan begrepet \u00abpsykisk skade\u00bb skal tolkes, se nedenfor under underoverskriften \u00abPsykisk skade\u00bb.<\/p>\n<p>Videre mener vi at betydningen av samtykke hos mottaker i dr\u00f8ftingen av skadepotensial burde v\u00e6rt utdypet. Samtykke hos mottaker m\u00e5 etter v\u00e5rt syn tillegges vekt i vurderingen av straffansvar i de tilfellene der det vil v\u00e6re tale om inngrep i mottakerens religionsfrihet. For eksempel hvorvidt systematiske samtaler en person selv har bedt om for \u00e5 f\u00e5 hjelp til ikke \u00e5 leve ut sin seksuelle orientering kan anses \u00e5 ha klart skadepotensial. I h\u00f8ringsnotatet p\u00e5 side 104 st\u00e5r det at<\/p>\n<p>\u00abDepartementet ser for seg at dette kan v\u00e6re tilfeller der metodene som benyttes har v\u00e6rt sv\u00e6rt moderate, og det ikke finnes indikasjoner p\u00e5 at personen p\u00e5 noen m\u00e5te er i en s\u00e5rbar stilling eller lever i et milj\u00f8 der vedkommende er utsatt for direkte eller indirekte press som har fremtvunget vedkommendes \u00f8nske\u00bb.<\/p>\n<p>Samtidig st\u00e5r det p\u00e5 side 40 at<\/p>\n<p>\u00abDepartementet legger derfor til grunn at konverteringsterapi kan v\u00e6re egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re psykisk skade b\u00e5de i tilfeller der mottakeren samtykker til terapien, og i tilfeller der det er uklart om mottakeren faktisk \u00f8nsker \u00e5 motta konverteringsterapi.\u00bb<\/p>\n<p>Videre st\u00e5r det p\u00e5 side 41 at<\/p>\n<p>\u00abDersom det i forbudet hadde v\u00e6rt gjort unntak for de som samtykker til konverteringsterapi, ville det vanskeliggjort praktiseringen av forbudet.\u00bb<\/p>\n<p>P\u00e5 side 98 er det beskrevet en situasjon om en person som m\u00f8ter til samtaleprogram at<\/p>\n<p>\u00abEtter departementets vurdering vil straffesanksjonering av samtaler og veiledning som brukes metodisk med form\u00e5l om \u00e5 aktivt intervenere i en annen persons indre liv p\u00e5 en m\u00e5te som er klart egnet til \u00e5 skade, v\u00e6re et forholdsmessig inngrep i religionsfriheten, jf. EMK artikkel 9 nr. 2\u00bb,<\/p>\n<p>og videre p\u00e5 side 99 at<\/p>\n<p>\u00abDepartementet er imidlertid av den klare oppfatning at ogs\u00e5 b\u00f8nn og forb\u00f8nnshandlinger kan regnes som en metode der b\u00f8nnen skjer i p\u00e5h\u00f8r av og er rettet mot en annen. Hvorvidt b\u00f8nn eller annen religi\u00f8s praksis faller inn under gjerningsbeskrivelsen vil, som ellers, bero p\u00e5 om de momentene som er redegjort for over, og om de \u00f8vrige vilk\u00e5rene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt\u00bb.<\/p>\n<p>Samlet sett skaper disse uttalelsene en viss uklarhet med hensyn til hvordan jevnlige samtaler eller forb\u00f8nn en voksen person frivillig opps\u00f8ker ut fra sin religi\u00f8se overbevisning vil bli vurdert strafferettslig.<\/p>\n<p>Vi mener betydningen av at det foreligger samtykke m\u00e5 inng\u00e5 i vurderingen av \u00abklart egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re psykisk skade\u00bb, og at hvordan ovennevnte typetilfelle b\u00f8r vurderes opp mot straffebudet b\u00f8r fremg\u00e5 klart av forarbeidene. Vi utdyper v\u00e5rt syn p\u00e5 \u00absamtykketilfellene\u00bb nedenfor.<\/p>\n<p><em>N\u00e6rmere om betydningen av samtykke til konverteringsterapi<\/em><\/p>\n<p>Ombudet er enig i at et generelt vilk\u00e5r om manglende samtykke for at handlinger som regnes som konverteringsterapi skal kunne straffes vil gj\u00f8re h\u00e5ndheving av forbudet vanskelig i noen tilfeller. Blant annet vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 vurdere hva som utgj\u00f8r et reelt og frivillig avgitt samtykke. Likevel mener vi v\u00e5re menneskerettsforpliktelser tilsier at betydningen av at det faktisk foreligger et samtykke i enkeltsaker m\u00e5 inng\u00e5 i vurderingen av straffbarhet av det aktuelle forholdet.<\/p>\n<p>Lovavdelingen hadde f\u00f8lgende konklusjon i sin uttalelse til det f\u00f8rste forslaget om regulering av konverteringsterapi: \u00abDerimot er det mye som taler for a en alternativ regulering med et absolutt forbud mot \u00abkonverteringsterapi\u00bb ogs\u00e5 overfor personer over 18 \u00e5r, trolig er i strid med blant annet retten til respekt for privatliv og retten til religionsfrihet\u00bb (punkt 2.2). Departementet skriver i det siste h\u00f8ringsnotatet at grunnen til at man n\u00e5 mener at et absolutt forbud er forenlig med v\u00e5re menneskerettighetsforpliktelser, er at det n\u00e5v\u00e6rende lovforslaget har et straffbarhetsvilk\u00e5r om at handlingene m\u00e5 v\u00e6re \u00abklart egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re psykisk skade\u00bb. Til dette vil vi bemerke at dette argumentet vil ha liten vekt dersom verdien av samtykke ikke tas i betraktning i vurderingen av det nevnte straffbarhetsvilk\u00e5ret.<\/p>\n<p>Videre viste departementet til innspillene fra h\u00f8ringsinstansene om skadepotensialet konverteringsterapi har for skeives psykiske helse. S\u00e5 vidt vi vet er det imidlertid ikke kommet frem ny, forskningsbasert kunnskap omkring konverteringsterapi i Norge i perioden fra forrige h\u00f8ringsforslag og frem til det n\u00e5v\u00e6rende forslaget ble lagt frem som kan underbygge behovet for et forbud som ikke gir rom for \u00e5 tillegge samtykke vekt i noen tilfeller.<\/p>\n<p>Departementet legger til grunn at konverteringsterapi ikke inneb\u00e6rer inngrep i mottakerens rett til respekt for privat- og familieliv eller personens religionsfrihet (h\u00f8ringsnotatet side 51), men at forbudet likevel m\u00e5 anses som et forholdsmessig inngrep n\u00e5r konverteringsterapien er klart egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re mottakeren psykisk skade. Det er imidlertid vanskelig \u00e5 gi klare f\u00f8ringer p\u00e5 hvilke handlinger som er \u00abklart egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re psykisk skade eller i hvilke situasjoner som handlingene har slikt skadepotensial, i og med at vi mangler forskningsbasert kunnskap om blant annet samtykketilfellene. I mangel av norsk forskning omkring konverteringsterapi viser departementet generelt til utenlandsk forskning i h\u00f8ringsnotatet. Departementet p\u00e5peker imidlertid at de utenlandske studiene ikke spesifikt har sett p\u00e5 konverteringsterapi og mulige skadef\u00f8lger i tilfeller der mottakeren har samtykket til handlingene. Dette gj\u00f8r at grunnlaget for forholdsmessighetsvurderingen blir svakere.<\/p>\n<p>Et eget sp\u00f8rsm\u00e5l i denne sammenhengen er hvorvidt kravet til forholdsmessighet av inngrepet er oppfylt for handlinger med ethvert skadepotensial, alts\u00e5 om lovligheten av et slikt inngrep krever at det m\u00e5 v\u00e6re fare for <em>betydelig<\/em> skade for at lovforbudet kan sies \u00e5 utgj\u00f8re et forholdsmessig inngrep i mottakerens rett til respekt for privat- og familieliv eller religionsfrihet.<\/p>\n<p>Som det fremg\u00e5r av EMDs dom <em>Pretty mot Storbritannia<\/em>, vil adgangen til \u00e5 gj\u00f8re inngrep i andre rettigheter \u00f8ke jo st\u00f8rre fare for skade den aktuelle praksisen medf\u00f8rer. Denne avgj\u00f8relsen gjaldt for \u00f8vrig rett til assistert selvmord, som vel m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re i en annen skadekategori enn konverteringsterapi i utgangspunktet. Ogs\u00e5 EMD-dommen <em>Laskey mot Storbritannia<\/em>, som departementet viser til, gjaldt til dels grove fysiske skader.<\/p>\n<p>Selv om konverteringsterapi kan gi store skader, vil det kunne v\u00e6re til dels store forskjeller mellom de ulike tilfellene straffebudet er ment \u00e5 regulere. I den forbindelse vil vi ogs\u00e5 peke p\u00e5 at til og med grov kroppsskade etter straffeloven \u00a7 274 f\u00f8rste ledd vil v\u00e6re straffri dersom forn\u00e6rmede har samtykket til den, jf. straffeloven \u00a7 276. P\u00e5 denne bakgrunnen vil det etter v\u00e5rt syn v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om grad av skadepotensial n\u00e5r det gjelder straffbarhet i samtykketilfellene.<\/p>\n<p>Mangel p\u00e5 tydelighet n\u00e5r det gjelder samtykketilfellene vil ha kunne ha negative konsekvenser utover vurderingen av straffbarhet av anmeldte forhold. Personer som for eksempel \u00f8nsker samtaler, sjelesorg, veiledning eller forb\u00f8nn, vil kunne frykte at de kan p\u00e5f\u00f8re andre straffansvar, og dermed avst\u00e5 fra \u00e5 kontakte andre om dette, selv om disse handlingene ikke n\u00f8dvendigvis ville blitt vurdert som straffbare.<\/p>\n<p>Som nevnt ovenfor, mener vi at en n\u00e6rmere konkretisering av samtykketilfellene opp mot vilk\u00e5ret \u00abklart egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re psykisk skade\u00bb b\u00f8r tas inn i forarbeidene til loven.<\/p>\n<p><em>N\u00e6rmere om betydningen av funksjonsnedsettelse hos mottakere av konverteringsterapi<\/em><\/p>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke bare seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk, religion og livssyn som diskrimineringsgrunnlag i sitt mandat, men ogs\u00e5 blant annet diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse. Ombudet mener, i likhet med Nasjonalt SRHR-nettverk, at det er viktig at departementet ogs\u00e5 tar situasjonen til skeive med funksjonsnedsettelser med i vurderingen av det foresl\u00e5tte straffebudet, slik det virker \u00e5 v\u00e6re tatt h\u00f8yde for i de franske og australske forbudene. Vi viser til FN-konvensjonen om menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 17, som sier at \u00abethvert menneske med nedsatt funksjonsevne har rett til respekt for sin fysiske og psykiske integritet, p\u00e5 lik linje med andre\u00bb, samt til artikkel 22 og 23 om respekt for privatlivet, hjemmet og familien.<\/p>\n<p>Slik det nasjonale SRHR-nettverket skriver i sitt h\u00f8ringssvar, vil assistanse- og hjelpebehov kunne medf\u00f8re ujevne maktforhold, og\/eller kunne hindre individet i \u00e5 komme seg vekk fra situasjonen. Dette gj\u00f8r at personer i denne gruppen vil kunne ha \u00f8kt risiko for \u00e5 bli utsatt for konverteringsterapi. I tillegg vil denne gruppen kunne v\u00e6re s\u00e6rlig utsatt for minoritetsstress.<\/p>\n<p>Vi foresl\u00e5r at betydningen av mottakerens eventuelle nedsatte funksjonsevne b\u00f8r nevnes i forarbeidene og i retningslinjene for h\u00e5ndheving i forbindelse med vurderingen av hvorvidt en handling \u00abklart er egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re vedkommende psykisk skade\u00bb. Konkret vil det for eksempel v\u00e6re relevant \u00e5 ta en eventuell funksjonsnedsettelse i betraktning i vurderingen av om det foreligger et overmakt- eller avhengighetsforhold mellom de involverte partene, eller om personen er i en s\u00e5rbar situasjon. Disse forholdene er generelt nevnt i dr\u00f8ftingen av straffevilk\u00e5ret \u00abklart egnet&#8230;\u00bb, men kan alts\u00e5 utypes med egen henvisning til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse.<\/p>\n<p><u> <\/u><\/p>\n<p><em>3.2.3 \u00abPsykisk skade\u00bb<\/em><\/p>\n<p>Ombudet mener det b\u00f8r utdypes n\u00e6rmere i forarbeidene hvordan begrepet \u00abpsykisk skade\u00bb skal forst\u00e5s og anvendes. Her vil det v\u00e6re relevant \u00e5 kommentere n\u00e6rmere hvordan grensen mellom psykisk skade og potensielt ubehag som vil falle utenfor definisjonen skal trekkes, jf. dr\u00f8ftingen p\u00e5 side 104 i h\u00f8ringsnotatet.<\/p>\n<p>Departementet viser i h\u00f8ringsnotatet punkt 7.4.4.7 til straffeloven \u00a7 11, og skriver at \u00abpsykisk skade\u00bb b\u00f8r forst\u00e5s som skader p\u00e5 den psykiske helsen, og nevner som eksempler depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvmordstanker og posttraumatisk stress.<\/p>\n<p>Henvisningen til straffeloven \u00a7 11 er etter ombudets mening ikke tilstrekkelig oppklarende. \u00abAlvorlig psykisk skade\u00bb er i forarbeidene til loven som innf\u00f8rte begrepet (Ot.prp. nr. 20 (1991-1992) kap. 10 s. 66), beskrevet som \u00abalvorlige og langvarige depresjoner, tvangs- og angstnevrose, spiseforstyrrelse og lignende\u00bb. Det er antatt i juridisk teori at tilstander som lettere depresjoner, konsentrasjonsproblemer, irritabilitet og lettere angsttilstander ikke omfattes, jf. Matningsdals lovkommentar til strl. \u00a7 11, Rettsdata.<\/p>\n<p>Dette inneb\u00e6rer at noen av tilstandene som departementet nevner skal utgj\u00f8re \u00abpsykisk skade\u00bb etter f\u00f8rste ledd, etter forarbeidene til straffeloven \u00a7 11 omfattes av vilk\u00e5ret \u00abalvorlig psykisk skade\u00bb.<\/p>\n<p>Slik ombudet forst\u00e5r h\u00f8ringsnotatet, er det intensjon om en kvalitativ\/gradsforskjell mellom f\u00f8rste og tredje ledd i utkastet til straffebudets ordlyd. Ettersom departementet har valgt uttrykket \u00abbetydelig skade\u00bb, i stedet for \u00abalvorlig skade\u00bb som i ordlyden i straffeloven \u00a7 11, er det noe uklart hva som er de kvalitative kravene til at noe skal utgj\u00f8re \u00abbetydelig skade\u00bb i tredje ledd. Det er viktig for forutsigbarhet og rettssikkerhet, b\u00e5de for den som blir utsatt for og den som utsetter andre for konverteringsterapi, \u00e5 vite mer presist hva som vil anses som henholdsvis \u00abpsykisk skade\u00bb og \u00abbetydelig psykisk skade\u00bb i det enkelte tilfelle.<\/p>\n<p>Et eksempel p\u00e5 denne uklarheten er at departementet nevner spiseforstyrrelser som eksempel p\u00e5 \u00abpsykisk skade\u00bb i forbindelse med f\u00f8rste ledd. I de nevnte forarbeidene til straffeloven \u00a7 11 nevnes spiseforstyrrelse som et eksempel p\u00e5 \u00abalvorlig skade\u00bb. Det er uklart om dette har betydning for om spiseforstyrrelser vil kvalifisere til \u00abbetydelig skade\u00bb etter straffebudets tredje ledd, eventuelt om det stilles krav til graden av spiseforstyrrelse for at denne skal omfattes av tredje ledd.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder tredje ledd, antar ombudet at det i st\u00f8rre grad vil kunne bli et bevissp\u00f8rsm\u00e5l i den enkelte straffesak, ettersom en \u00abbetydelig psykisk skade\u00bb m\u00e5 \u00abp\u00e5f\u00f8res\u00bb for at vilk\u00e5ret her skal v\u00e6re oppfylt. Ombudet mener det vil v\u00e6re sv\u00e6rt uheldig om uklarheten rundt begrepene \u00abpsykisk skade\u00bb og \u00abbetydelig psykisk skade\u00bb skal l\u00f8ses gjennom rettspraksis. I tr\u00e5d med det departementet beskriver i h\u00f8ringsnotatet, vil mange som utsettes eller er blitt utsatt for konverteringsterapi v\u00e6re i en sv\u00e6rt s\u00e5rbar situasjon, b\u00e5de p\u00e5 grunn av det de er blitt utsatt for og p\u00e5 grunn av de konsekvensene de kan v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 leve med. Dette tilsier at det er sv\u00e6rt viktig med forutsigbarhet, og at ikke den enkeltes mulighet til \u00e5 dokumentere egen psykiske uhelse blir det sentrale punktet i p\u00e5taleprosessen. Dette er ekstra viktig i lys av det vi vet om stort press p\u00e5 og lange k\u00f8er i psykisk helsevern, og variasjonene i den enkeltes \u00f8konomiske forutsetninger for \u00e5 kunne skaffe seg denne hjelpen privat. <\/p>\n<p>I lys av uklarhetene som er beskrevet her, mener ombudet at det er n\u00f8dvendig at departementet gj\u00f8r mer omfattende utgreiing av begrepene \u00abpsykisk skade\u00bb og \u00abbetydelig skade\u00bb i lovforslaget.<\/p>\n<p><em>3.2.4 Fysisk skade<\/em><\/p>\n<p>Vi vil p\u00e5peke at det kan tenkes at konverteringsterapi i noen tilfeller vil kunne medf\u00f8re kroppslig\/fysisk skade. Ombudet mener at ogs\u00e5 disse tilfellene, der konverteringsterapien er klart egnet til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re fysisk skade (eller \u00abskade p\u00e5 kropp og helse\u00bb som er brukt ellers i straffeloven), b\u00f8r omfattes av forbudet. Vi kan ikke se at departementet har dr\u00f8ftet n\u00e6rmere hvorvidt straffebudet ogs\u00e5 b\u00f8r omfatte fare for fysisk skade.<\/p>\n<p>Selv om det fremg\u00e5r av departementets gjengivelse av Bufdirs kunnskapsoversikt om konverteringsterapi at fysiske\/kroppslige intervensjoner er mindre utbredt, m\u00e5 det legges til grunn at ogs\u00e5 handlinger som direkte griper inn i mottakerens fysiske integritet ogs\u00e5 forekommer. Vi mener derfor prinsipielt, som vi tok opp i v\u00e5rt forrige h\u00f8ringssvar om konverteringsterapi, at ogs\u00e5 slik skade b\u00f8r omfattes av straffebestemmelsen. Eksempler p\u00e5 inngrep i personers fysiske integritet som kan falle inn under forbudet mot konverteringsterapi kan v\u00e6re medisinering, hormonbehandling, elektrosjokkbehandling, ulike former for vold etc. Ombudet ser at det vil kunne oppst\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om konkurrens i slike tilfeller, som da m\u00e5 avklares.<\/p>\n<p><em>3.2.5 S\u00e6rlig om straffansvar for foreldre<\/em><\/p>\n<p>Mulig straffansvar for foreldre i saker som gjelder handlinger som p\u00e5virker et barns seksuelle orientering eller kj\u00f8nnsidentitet er et tema som har skapt en del diskusjon i forbindelse med lovforslaget om konverteringsterapi, i begge h\u00f8ringsrunder. Det er derfor viktig at dette sp\u00f8rsm\u00e5let behandles grundig i forarbeidene og at grensene for straffansvar gj\u00f8res s\u00e5 tydelige som mulig. <\/p>\n<p>Forholdet mellom forbudet og foresattes omsorgsansvar er s\u00e6rlig relevant her. I punkt 5.1.5.4 skriver departementet at en \u00abstreng formaning fra foreldre om at barnet ikke skal ha kj\u00e6reste av samme kj\u00f8nn\u00bb ikke er omfattet. Det diskuteres imidlertid ikke om foreldrene ved \u00e5 gjenta denne formaningen i tillegg til andre handlinger p\u00e5 en m\u00e5te som vil omfattes av \u00abmetode\u00bb-begrepet i straffebudet, vil bryte straffeloven. Her vil det v\u00e6re viktig at b\u00e5de avgrensningen og grensetilfellene blir dr\u00f8ftet n\u00e6rmere.<\/p>\n<p>Ombudet mener det b\u00f8r fremheves hvilke vurderinger som er gjort av menneskerettslige forpliktelser i denne grensedragningen. EMK og Barnekonvensjonen er diskutert under punkt 5.1.5.3 og 5.1.6.3, men slik ombudet leser h\u00f8ringsnotatet, gj\u00f8r ingen av punktene en helhetlig avveining av barnets rett til selvbestemmelse og vern mot skade opp mot foreldrenes religionsfrihet og omsorgsansvar, herunder foreldrenes vurderinger av hva som er til barnets beste.<\/p>\n<p>H\u00f8ringsnotatet omtaler i pkt. 7.4.4.5 situasjoner der foreldrene \u00abformaner eller r\u00e5der\u00bb barnet til \u00e5 avst\u00e5 fra behandling med pubertetsblokkere og lignende. Bakgrunnen for konklusjonen om at disse tilfellene faller utenfor straffebudet kunne med fordel v\u00e6rt dr\u00f8ftet n\u00e6rmere. Ombudet mener videre at lovgiver ogs\u00e5 m\u00e5 vurdere og ta stilling til situasjoner der foreldrene nekter barnet slik behandling. For pubertetsblokkere er det for barn og unge under 16 \u00e5r n\u00f8dvendig med samtykke fra foreldre. Ved ikke \u00e5 gi slikt samtykke vil barnet ikke kunne f\u00e5 pubertetsblokkere og liknende behandling. En slik problemstilling er sv\u00e6rt praktisk, og ombudet mener derfor det er viktig \u00e5 avklare om, og eventuelt i hvilke tilfeller, dette vil rammes av forbudet mot konverteringsterapi, og da s\u00e6rlig vurdert opp mot foreldreansvaret. For barn mellom 16 og 18 \u00e5r er det sp\u00f8rsm\u00e5let om foreldre kan straffes ved \u00e5 hindre eller fors\u00f8ke \u00e5 hindre barnet \u00e5 motta slik behandling og de n\u00e6rmere grensene for straffansvar i slike tilfeller som b\u00f8r avklares.<\/p>\n<p>Selv om vi ikke vet tilstrekkelig om hvordan konverteringsterapi arter seg i Norge, vet vi p\u00e5 verdensbasis at mange LHBTI+-personer opplever \u00e5 bli utsatt for konverteringsterapi av foreldre og n\u00e6r familie. Derfor er det viktig med klare grensedragninger for foreldres straffansvar i utarbeidelsen av forbudet mot konverteringsterapi.<\/p>\n<p><em>3.2.6 Kj\u00f8nnsuttrykk<\/em><\/p>\n<p>Ombudet gikk i forrige h\u00f8ringsrunde inn for at kj\u00f8nnsuttrykk burde omfattes av bestemmelsen. I tr\u00e5d med departementets dr\u00f8fting av dette sp\u00f8rsm\u00e5let i h\u00f8ringsnotatet ser vi at det er grunner til ikke \u00e5 innlemme dette diskrimineringsgrunnlaget.<\/p>\n<p>Vi vil likevel fremheve at milj\u00f8er som regulerer kj\u00f8nnsuttrykk ofte ogs\u00e5 vil ha negativ sosial kontroll knyttet til b\u00e5de seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsroller, og at regulering av kj\u00f8nnsuttrykk kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 p\u00e5virke det aktuelle milj\u00f8ets syn p\u00e5 slike forhold. Vi legger imidlertid til grunn at antatt seksuell orientering og antatt kj\u00f8nnsidentitet vil omfatte en del av de tilfellene av konverteringsterapi som innlemmingen av \u00abkj\u00f8nnsuttrykk\u00bb ellers ville n\u00f8dvendiggjort, slik departementet beskriver det i h\u00f8ringsnotatet. <\/p>\n<p><em>3.2.6 Forbud mot markedsf\u00f8ring<\/em><\/p>\n<p>Som i forrige h\u00f8ringsrunde st\u00f8tter ombudet at et forbud mot markedsf\u00f8ring blir inntatt i straffebestemmelsen. Et markedsf\u00f8ringsforbud vil v\u00e6re viktig for \u00e5 effektivisere forbudet mot \u00e5 utf\u00f8re konverteringsterapi.<\/p>\n<p>For at markedsf\u00f8ringsforbudet skal virke etter sin hensikt, er det imidlertid viktig at selve forbudet mot \u00e5 utf\u00f8re handlinger som skal regnes som konverteringsterapi blir presisert n\u00e6rmere i den grad det er mulig, jf. innspillene ovenfor.<\/p>\n<p>Hvilke handlinger og typetilfeller som skal regnes som markedsf\u00f8ring etter det foresl\u00e5tte straffebudet b\u00f8r imidlertid tydeliggj\u00f8res, etter v\u00e5rt syn. Et eksempel som b\u00f8r avklares i forarbeidene er grensen mellom markedsf\u00f8ring og rene religi\u00f8se ytringer som er ment \u00e5 falle utenfor forbudet, jf. h\u00f8ringsnotatet side 124.<\/p>\n<h3>4. Avsluttende merknader<\/h3>\n<p>Det overordnede hensynet bak straffebudet er \u00e5 ivareta den enkeltes frihet til \u00e5 leve fritt i tr\u00e5d med sin seksuelle orientering eller kj\u00f8nnsidentitet gjennom \u00e5 avskaffe skadelige praksiser som hindrer denne friheten. Et straffebud vil ikke alene kunne s\u00f8rge for dette.<\/p>\n<p>Det er viktig at offentlige myndigheter innenfor sitt ansvarsomr\u00e5de f\u00f8lger opp sin plikt til \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 grunn av de vernede diskrimineringsgrunnlagene, jf. likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 24. I denne sammenhengen vil det blant annet kunne bety \u00e5 bidra med ressurser til n\u00f8dvendig helsehjelp til ofre for konverteringsterapi, st\u00f8tte til tiltak for \u00e5 fremme likestilling p\u00e5 disse grunnlagene innen organisasjoner eller religi\u00f8se trossamfunn, samt en konkret oppf\u00f8lging av trossamfunnenes redegj\u00f8relsesplikt i henhold til trossamfunnsloven \u00a7 7. \u00c5penhet omkring ulike trossamfunns holdninger til blant annet homofilt samliv og deltakelse i trossamfunnets aktiviteter og oppgaver kan bidra til \u00e5 skape debatt og refleksjon, og dermed mulighet til endring etter interne prosesser. Dette vil ogs\u00e5 kunne gi eksisterende og potensielle medlemmer kunnskap om trossamfunnets holdning til slike sp\u00f8rsm\u00e5l, noe som kan ha betydning for deres \u00f8nske om medlemskap i trossamfunnet.<\/p>\n<p>Vi har enn\u00e5 ikke forskningsbasert kunnskap om omfang, art og skadepotensiale av handlinger som faller inn under den foresl\u00e5tte definisjonen av konverteringsterapi i Norge. N\u00e5r vi f\u00e5r slik kunnskap, er det sv\u00e6rt viktig at denne brukes for \u00e5 evaluere straffebudet og i tillegg sette i verk andre n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 stoppe eller b\u00f8te p\u00e5 konsekvensene av slik praksis. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at vi har et s\u00e5 treffsikkert straffebud som mulig, og at andre tiltak som settes inn bidrar til at f\u00e6rrest mulig blir utsatt for konverteringsterapi og at ofre for slik terapi f\u00e5r den st\u00f8tten og den oppf\u00f8lgingen de trenger.<\/p>\n<p>Vennlig hilsen<\/p>\n<p>Bj\u00f8rn Erik Thon<\/p>\n<p>likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<p> Margrethe S\u00f8bstad<\/p>\n<p> fagdirekt\u00f8r<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<div class=\"col-sm-12 col-md-4\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<div class=\"btn-link\"><a title='Til \"H\u00f8yringar arkiv\" side.' href=\"https:\/\/www.ldo.no\/arkiv\/hoyringsarkiv\/\">Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Forbud mot konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 23. juni 2022 og til e-post med innvilgelse av utsatt svarfrist 14. oktober 2022. Som ved v\u00e5rt forrige h\u00f8ringssvar til forslag om regulering av konverteringsterapi, er ombudets innspill s\u00e6rlig gitt med bakgrunn i den delen av ombudets mandat som knytter [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[31],"class_list":["post-16534","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-31"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Forbud mot konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Forbud mot konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Forbud mot konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 23. juni 2022 og til e-post med innvilgelse av utsatt svarfrist 14. oktober 2022. Som ved v\u00e5rt forrige h\u00f8ringssvar til forslag om regulering av konverteringsterapi, er ombudets innspill s\u00e6rlig gitt med bakgrunn i den delen av ombudets mandat som knytter [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"26 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/\",\"name\":\"Forbud mot konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2022-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2022-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Forbud mot konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Forbud mot konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Forbud mot konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv","og_description":"Forbud mot konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 23. juni 2022 og til e-post med innvilgelse av utsatt svarfrist 14. oktober 2022. Som ved v\u00e5rt forrige h\u00f8ringssvar til forslag om regulering av konverteringsterapi, er ombudets innspill s\u00e6rlig gitt med bakgrunn i den delen av ombudets mandat som knytter [&hellip;]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"26 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/","name":"Forbud mot konverteringsterapi - h\u00f8ringssvar - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2022-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2022-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-forbud-mot-konverteringsterapi-horingssvar\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Forbud mot konverteringsterapi &#8211; h\u00f8ringssvar"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16534"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16534\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16534"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16534"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}