{"id":16535,"date":"2022-01-01T00:00:00","date_gmt":"2022-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/"},"modified":"2022-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2022-01-01T00:00:00","slug":"2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 25. mai 2022 der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt Koronakommisjonens andre rapport p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 23. august 2022. Vi har f\u00e5tt utsatt frist til 30. august 2022.<\/p>\n

1. Innledning<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

I lys av v\u00e5rt mandat har vi merknader til NOU-ens del VI Pandemien rammet skjevt<\/em>.<\/p>\n

Ombudet mener:<\/p>\n

    \n
  1. Myndighetene m\u00e5 ta h\u00f8yde for at kj\u00f8nn, funksjonsevne, etnisitet og religion er faktorer som kan p\u00e5virke hvordan pandemien rammer.<\/li>\n
  2. Myndighetene m\u00e5 sikre at beredskaps- og kriseplaner tar h\u00f8yde for mangfoldet i befolkningen.<\/li>\n
  3. Myndighetene b\u00f8r iverksette sammensatte og langsiktige tiltak for \u00e5 rette opp skjevhetene som pandemien har skapt.<\/li>\n<\/ol>\n

    2. Innspill til NOU-ens del VI Pandemien rammet skjevt<\/em>
    \n<\/h3>\n

    Innledning<\/strong><\/p>\n

    LDO vil ber\u00f8mme kommisjonen for \u00e5 ta med delprosjektet \u00abpandemien rammer skjevt\u00bb. Det er viktig \u00e5 synliggj\u00f8re og unders\u00f8ke hvorfor noen grupper har blitt spesielt rammet av pandemien. <\/p>\n

    NOU-en anerkjenner at pandemien har rammet ulike grupper i befolkningen p\u00e5 ulike m\u00e5ter. LDO savner imidlertid at rapporten tydelig dr\u00f8fter hvilken betydning faktorene kj\u00f8nn og funksjonsevne har hatt i denne sammenhengen. LDO har tidligere pekt p\u00e5 at kj\u00f8nn og funksjonsevne har hatt betydning for hvordan tiltakene har rammet, b\u00e5de hver for seg og sammen. For eksempel har kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne st\u00f8rre risiko for \u00e5 bli utsatt for vold, b\u00e5de i og utenfor hjemmet, noe som har betydning for hvordan koronarestriksjonene rammet dem. Vi savner ogs\u00e5 en dr\u00f8ftelse av hvordan erfaringene fra pandemih\u00e5ndteringen skal brukes i arbeidet med \u00e5 sikre funksjonshemmedes rettigheter i fremtiden.<\/p>\n

    Vi har ogs\u00e5 merket oss at kommisjonen ikke har vurdert pandemih\u00e5ndteringen og de iverksatte tiltakene opp mot religionsfriheten og forsamlingsfriheten som nedfelt i Grunnloven og ulike menneskerettskonvensjoner Norge er bundet av. Vi tenker da s\u00e6rlig p\u00e5 antallsbegrensningene ved arrangementer og andre aktiviteter, som medf\u00f8rte inngrep i retten til \u00e5 ut\u00f8ve sin tro eller sitt livssyn. Vi kan ikke se at smittevernreglene ble utformet og praktisert med grunnlag i konkrete vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene staten har til \u00e5 beskytte disse rettighetene. I lys av at smitteverntiltakene hadde til dels lang varighet, mener vi at myndighetenes h\u00e5ndtering p\u00e5 dette punktet er problematisk sett i lys av religionsfriheten, og at den reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering av personer p\u00e5 grunn av deres religion eller livssyn. Vi viser for \u00f8vrig til h\u00f8ringssvaret fra Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn, som vi i hovedsak slutter oss til.<\/p>\n

    LDO etterlyser derfor at disse perspektivene tas inn i det videre arbeidet med pandemih\u00e5ndtering og tiltaksutforming.<\/p>\n

    Etnisitet er ogs\u00e5 en faktor som kan ha betydning for hvordan pandemien rammer. I NOU-en dr\u00f8ftes pandemiens konsekvenser for innvandrerbefolkningen og samer. I det f\u00f8lgende vil vi redegj\u00f8re for v\u00e5re synspunkter knyttet til diskrimineringsgrunnlaget etnisitet.<\/p>\n

    Innvandrerbefolkningen, samer og nasjonale minoriteter<\/strong>
    I denne delen av v\u00e5rt h\u00f8ringssvar kommenterer vi p\u00e5 NOU-ens situasjonsbeskrivelse, vurderinger og anbefalinger n\u00e5r det gjelder pandemiens konsekvenser for innvandrerbefolkningen og samer. LDO savner at kommisjonen ogs\u00e5 hadde sett n\u00e6rmere p\u00e5 om noen av de nasjonale minoritetsgruppene har blitt hardere rammet av pandemien enn andre. NOU-en viser til at det er vanskelig \u00e5 kartlegge eventuell overrepresentasjon av samer blant de som ble smittet av Covid-19 siden det ikke finnes registerdata over den samiske befolkningen (s. 409). LDO er kjent med at dette ogs\u00e5 gjelder for nasjonale minoriteter og at det er vektige grunner til at det ikke f\u00f8res registerdata over urfolk og minoritetsgrupper i Norge. Samtidig vil LDO oppfordre myndighetene til \u00e5 se p\u00e5 metoder for \u00e5 fange opp hvordan ulike grupper rammes av pandemier og kriser for \u00e5 kunne forebygge og h\u00e5ndtere negativ overrepresentasjon.<\/p>\n

    Kommisjonen skriver at deres gjennomgang har vist at for noen grupper er det en rekke sammenfallende risikofaktorer (s. 423) og akkumulert s\u00e5rbarhet (s. 395). Den peker ogs\u00e5 p\u00e5 at det fortsatt er uklart hvorfor innvandrere er s\u00e5 sterkt overrepresentert blant dem som har blitt smittet av Covid-19 (s. 394) og at tallene for overhyppighet av smitte, innleggelse og d\u00f8d er dramatiske i noen innvandrermilj\u00f8er (s. 394). LDO vil oppfordre myndighetene til \u00e5 s\u00f8rge for mer forskning om \u00e5rsakene til dette.<\/p>\n

    I tillegg oppfordrer vi myndighetene til \u00e5 evaluere hvorfor de samlede tiltakene under pandemien har truffet deler av befolkningen p\u00e5 en m\u00e5te som har f\u00f8rt til en vesentlig st\u00f8rre tiltaksbyrde (s. 440), og vurdere hvordan det er mulig \u00e5 unng\u00e5 eller kompensere for dette i fremtidige pandemier og kriser. For eksempel har stenging av grensen hatt andre konsekvenser for en del samer og arbeidsinnvandrere enn for befolkningen ellers, og man b\u00f8r vurdere mulige m\u00e5ter \u00e5 kompensere for uforholdsmessige ulemper for noen grupper hvis slike tiltak tas i bruk igjen. <\/p>\n

    Informasjon
    <\/em>Det er alvorlig at myndighetene ikke hadde en overordnet plan for krisekommunikasjon til innvandrerbefolkningen slik kommisjonen p\u00e5peker (s. 405). Det ble riktignok ganske raskt etter nedstengingen i mars 2020 satt i gang tiltak for \u00e5 oversette informasjon. LDO deler likevel kommisjonens refleksjon om at det ikke er nok \u00e5 oversette informasjon; den m\u00e5 ogs\u00e5 formidles p\u00e5 en adekvat m\u00e5te for \u00e5 n\u00e5 fram. LDO erfarer at formidlingsmetodene har g\u00e5tt seg til under pandemien, ikke minst takket v\u00e6re innsats fra mange innvandrerorganisasjoner og enkeltpersoner med innvandrerbakgrunn som har vist i praksis hvordan informasjon kan formidles p\u00e5 ulike m\u00e5ter.<\/p>\n

    Det g\u00e5r videre fram av NOU-en at Folkehelseinstituttet relativt raskt oversatte n\u00f8kkelinformasjon til tre samiske spr\u00e5k. LDO ser positivt p\u00e5 dette, men ser grunn til bekymring over at andre akt\u00f8rer senere m\u00e5tte tr\u00e5 til med raske oversettelser n\u00e5r myndighetene i perioder kom med hyppige endringer i anbefalinger og tiltak.<\/p>\n

    Det at mye av informasjonen endret seg raskt og ofte gjorde forst\u00e5elig nok informasjonsformidlingen til alle deler av befolkningen sv\u00e6rt krevende. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 ta h\u00f8yde for dette i fremtidige beredskaps- og kriseplanlegging. For \u00e5 gi et konkret eksempel, burde man ha v\u00e6rt forberedt p\u00e5 \u00e5 kunne h\u00e5ndtere oversettelse av regjeringens hyppige pressekonferanser under pandemien. Det kom fram viktig informasjon til befolkningen i disse pressekonferansene, som ikke alle kunne ta del i.<\/p>\n

    Det er n\u00f8dvendig at staten og kommunene evaluerer erfaringene og tar l\u00e6rdom av det som har blitt gjort under pandemien n\u00e5r det gjelder oversettelse og informasjonsformidling, slik at fremtidige planer og praksis endres i tr\u00e5d med dette. LDO st\u00f8tter kommisjonens anbefalinger n\u00e5r det gjelder \u00e5 styrke kommunenes kompetanse p\u00e5 kommunikasjon med alle innbyggere. Det samme gjelder kommisjonens p\u00e5pekning av at frivillig innsats er viktig, men ikke kan erstatte myndighetenes ansvar (s. 406). LDO er videre opptatt av at tilgangen til tolk m\u00e5 sikres ogs\u00e5 under en pandemi eller krise, og st\u00f8tter kommisjonens anbefalinger p\u00e5 dette punktet. Erfaringene som beskrives i NOU-en (s. 398 og s. 406) viser et tydelig forbedringsbehov. <\/p>\n

    Offentlige tjenester
    <\/em>NOU-en tar opp flere sider ved de offentlige tjenestene under pandemien som gir grunn til bekymring, og LDO st\u00f8tter kommisjonens anbefalinger til tiltak ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. Overordnet vil LDO vise til offentlige myndigheters plikt til \u00e5 hindre diskriminering og fremme likestilling, jf. likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 24. Denne plikten inneb\u00e6rer \u00e5 kartlegge risiko for diskriminering og sette inn tiltak for \u00e5 forebygge og motvirke diskriminering og sikre likeverdige tjenester. I denne sammenhengen handler det om \u00e5 kartlegge risiko for at noen grupper kan komme d\u00e5rligere ut n\u00e5r det gjelder informasjonsformidling, kommunikasjon og tiltak i en pandemi- og kriseh\u00e5ndtering, for dermed \u00e5 kunne sette inn relevante tiltak. Samtidig m\u00e5 kompetansen om, og arbeidet for, ikke-diskriminering og likeverdige tjenester v\u00e6re p\u00e5 plass i ordin\u00e6re tider for at tjenestene skal fungere likeverdig ogs\u00e5 i en pandemi eller krise. Vi kan nevne at LDO gir veiledning om hvordan denne plikten kan implementeres konkret i ulike virksomheter. <\/p>\n

    Under pandemien har naturlig nok s\u00e6rlig helsetjenestene f\u00e5tt mye oppmerksomhet. Det er viktig at ogs\u00e5 andre offentlige tjenester fungerer likeverdig i pandemier og kriser. For eksempel har trolig en del tjenester i ulike sektorer blitt digitalisert for \u00e5 unng\u00e5 fysisk kontakt mellom tjenesteytere og<\/p>\n

    -mottakere. Dermed vil personer med manglende digital tilgang eller manglende digital kompetanse risikere \u00e5 komme d\u00e5rligere ut. Det er ogs\u00e5 en mulighet for at det som skulle v\u00e6re en midlertidig ordning med digitalisering gj\u00f8res varig uten at man har tatt h\u00f8yde for denne ulikheten i tilgang og kompetanse.<\/p>\n

    LDO har bitt seg merke i at kommisjonens granskning har vist en viss motstand mot \u00e5 m\u00e5lrette innsatser mot innvandrere, og at dette er en medvirkende \u00e5rsak til at tiltak for \u00e5 n\u00e5 innvandrerbefolkningen kom sent i gang. NOU-en nevner ogs\u00e5 forskning som viser at kommunene var bekymret for \u00e5 stigmatisere grupper. LDO vil oppfordre myndighetene til \u00e5 unders\u00f8ke disse forholdene n\u00e6rmere, siden de peker mot en risiko for diskriminering og ulikeverdige tjenester. Folk stiller ulikt i m\u00f8tet med offentlige tjenester og offentlig informasjon, og deler av befolkningen kommer d\u00e5rligere ut om alle gis like tjenester og lik informasjon uten tilpasning til ulike behov og forutsetninger.<\/p>\n

    Dersom vegringen mot s\u00e6rtiltak handler om frykt for \u00e5 stigmatisere grupper, b\u00f8r myndighetene sette inn relevante tiltak for \u00e5 motvirke og h\u00e5ndtere eksisterende stigma og v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvordan man begrunner s\u00e6rtiltak rettet mot grupper utsatt for stigma, slik at alle deler av befolkningen f\u00e5r de tjenestene og informasjonen de har rett til og behov for.<\/p>\n

    LDO mener det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 om dette ogs\u00e5 kan handle om at en strategi for s\u00e5kalt \u00abmainstreaming\u00bb i offentlig sektor kanskje ikke har blitt fulgt opp med de n\u00f8dvendige forutsetningene for at strategien skal fungere godt, og at pandemien har synliggjort konsekvenser av dette. Vi viser til NOU 2011:18 Struktur for likestilling,<\/em> der Likestillingsutvalget skriver f\u00f8lgende om \u00abmainstreaming\u00bb, her kalt \u00abintegreringsstrategien\u00bb: \u00abIntegreringsstrategien omfatter i Norge i stadig st\u00f8rre grad ogs\u00e5 arbeidet for \u00e5 fremme likestilling n\u00e5r det gjelder etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering. B\u00e5de internasjonal og nasjonal forskning understreker at integreringsstrategien ikke bidrar til aktivt likestillingsarbeid om den ikke f\u00f8lges opp med tilstrekkelig finansiering, spesialkompetanse p\u00e5 likestilling og veiledning\u00bb, se side 59.<\/p>\n

    I NOU 2022:5 skriver kommisjonen at det muligens finnes en forestilling om at innvandrere raskt integreres eller assimileres til majoritetsbefolkningens m\u00e5te \u00e5 orientere seg i verden p\u00e5, og at dette har st\u00e5tt i veien for godt planarbeid (s. 405). En slik forestilling vil ikke bare ramme personer som lever i utenforskap, men ogs\u00e5 andre i innvandrerbefolkningen – for eksempel ved at man ikke ser grunn til \u00e5 tilrettelegge informasjon eller tjenester utover det man mener at \u00abfolk flest\u00bb kan gj\u00f8re seg nytte av.<\/p>\n

    Samtidig vil vi vise til at det ogs\u00e5 har v\u00e6rt tilfeller der myndighetene har n\u00e5dd ut til den generelle befolkningen med informasjon p\u00e5 m\u00e5ter som ogs\u00e5 har inkludert innvandrerbefolkningen. For eksempel n\u00e5r man har invitert til felles dugnad for \u00e5 f\u00e5 ned smittespredning. N\u00e5r innvandrerbefolkningen opplever seg inkludert, enten gjennom generelle tiltak eller s\u00e6rtiltak, \u00f8ker det ogs\u00e5 tilliten til myndighetene. Det \u00e5 oppleve seg sett og ivaretatt i en pandemi og krise er i seg selv viktig, men pandemien har ogs\u00e5 vist at for noen har tillit til myndighetene v\u00e6rt avgj\u00f8rende n\u00e5r det gjelder \u00e5 la seg vaksinere.<\/p>\n

    Lommer av utenforskap
    <\/em>NOU-en viser til forskning som har avdekket \u00ablommer av utenforskap under pandemien\u00bb. <\/strong>Utover tiltak for \u00e5 forebygge slik utenforskap, er det viktig at myndighetene har metoder for \u00e5 n\u00e5 ut ogs\u00e5 til personer som av ulike grunner befinner seg i et slikt utenforskap, for \u00e5 sikre likeverdige tjenester og informasjon til alle samtidig som man jobber for \u00e5 h\u00e5ndtere og forhindre utenforskap.<\/p>\n

    Forhold ved gruppene selv
    <\/em>NOU-en nevner noen forhold ved innvandrergrupper som har gitt h\u00f8yere risiko for smittespredning. Dette handler delvis om adferd knyttet til kultur og tradisjon og delvis om at innvandrere lever transnasjonale liv (s. 400). Det er grunn til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan adferd i ulike grupper p\u00e5virker smitterisiko. Samtidig m\u00e5 det tas h\u00f8yde for at folk med bakgrunn fra samme land kan ha sv\u00e6rt ulik kultur og livsf\u00f8rsel, slik at ikke landbakgrunn i seg selv gj\u00f8res til en forklaringsfaktor.<\/p>\n

    Dialog og involvering
    <\/em>En rekke minoritetsorganisasjoner over hele landet har sammen med enkeltpersoner spilt en avgj\u00f8rende rolle under pandemien n\u00e5r det gjelder \u00e5 n\u00e5 ut til deler av innvandrerbefolkningen som myndighetene ikke n\u00e5dde ut til. Det kommer dessuten tydelig fram i NOU-en at helseforvaltningen ikke har hatt n\u00f8dvendig kunnskap til \u00e5 kunne gi et fullverdig tilbud til alle gruppene i befolkningen. Dette er alvorlig.<\/p>\n

    I m\u00f8te med neste pandemi og krise er det viktig at myndighetene ikke igjen tar i bruk ad hoc-metoder for kontakt med minoritetsorganisasjoner, men innarbeider dialog og involvering som en del av det offentliges ordin\u00e6re arbeid, fra kommuneniv\u00e5 til fylkeskommunene og staten. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 ha kanaler ut til ulike deler av innvandrerbefolkningen og for at offentlig sektor skal f\u00e5 kunnskap fra minoritetene selv om b\u00e5de situasjonen og hvilke tiltak som treffer best, og ikke minst for \u00e5 bygge tillit i innvandrerbefolkningen om at deres helse og sikkerhet ivaretas b\u00e5de i ordin\u00e6re tider og i en pandemi og krise.<\/p>\n

    \u00d8kte sosiale forskjeller
    <\/em>Det er positivt og en viktig l\u00e6rdom at myndighetene under pandemien klarte \u00e5 gj\u00f8re justeringer i Introduksjonsprogrammet og tilf\u00f8re ressurser gjennom \u00abintegreringspakkene\u00bb, slik at nyankomne flyktninger og innvandrere fikk opprettholdt et tilbud. S\u00e5 b\u00f8r en del av l\u00e6rdommen ogs\u00e5 v\u00e6re at man ikke klarte \u00e5 tilpasse tilbudet til alle slik at man er forberedt p\u00e5 det til neste gang.<\/p>\n

    Kommisjonens hovedkonklusjon er at koronasituasjonen har forsterket den \u00f8konomiske ulikheten i Norge og viser blant annet til at forskerne konkluderer entydig med at pandemien har bidratt til \u00e5 \u00f8ke forskjellene i arbeidsmarkedet. Fra f\u00f8r av har deler av innvandrerbefolkningen v\u00e6rt overrepresentert i statistikken for arbeidsledighet, vedvarende lavinntekt og d\u00e5rlige boforhold. En forsterkning av denne sosiale ulikheten under pandemien viser at det er n\u00f8dvendig med enda sterkere innsats for \u00e5 endre p\u00e5 denne arbeidslivs- og levek\u00e5rssituasjonen blant innvandrere og etterkommere.<\/p>\n

    Interseksjonelle utfordringer
    <\/em>NOU-en tar opp hvordan barn ble rammet av pandemien, og LDO vil gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 behovet for \u00e5 ha ogs\u00e5 et interseksjonelt blikk p\u00e5 dette. Det gjelder blant annet p\u00e5 levek\u00e5rsomr\u00e5det, siden barn som selv har innvandret eller er barn av innvandrere er overrepresentert i familier med vedvarende lavinntekt. Videre handler det interseksjonelle om \u00e5 fange opp barn og unge med innvandrerbakgrunn som har kommet d\u00e5rligere ut i skolen for eksempel fordi nyankomne har mistet deler av norskoppl\u00e6ringen. IMDis minoritetsr\u00e5dgivere har pekt p\u00e5 at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 komme i kontakt med og f\u00f8lge opp barn og unge under nedstengningen n\u00e5r det gjelder negativ sosial kontroll og vold i n\u00e6re relasjoner. De har rapportert om en \u00f8kning av negativ sosial kontroll under pandemien.<\/p>\n

    Sammensatt og langsiktig innsats etter pandemien
    <\/em>LDO st\u00f8tter opp om at beredskaps- og kriseplaner m\u00e5 ta h\u00f8yde for mangfoldet i befolkningen, og mener at arbeidet med \u00e5 sikre dette ikke kan utsettes.<\/p>\n

    NOU-en er tydelig p\u00e5 at pandemien har rammet skjevt og at grupper med lav utdanning, lav inntekt og\/eller innvandrerbakgrunn har blitt hardere og mer langvarig rammet av pandemien og smitteverntiltakene enn andre. Det er viktig \u00e5 ta p\u00e5 alvor kommisjonens konklusjon om at det vil kreve langsiktig innsats \u00e5 rette opp disse skjevhetene og hindre at pandemien f\u00f8rer til varig dypere skillelinjer i det norske samfunnet (s. 440). Ikke minst blir det viktig \u00e5 rette en innsats mot sosial ulikhet i helse og ulikhet p\u00e5 arbeidsmarkedet for \u00e5 motvirke forskjellene som har blitt forsterket under pandemien. <\/p>\n

    3. Oppsummering<\/h3>\n

    LDO mener at pandemih\u00e5ndteringen, b\u00e5de den p\u00e5g\u00e5ende og ved fremtidige pandemier, m\u00e5 ta h\u00f8yde for at faktorer som kj\u00f8nn, funksjonsevne, etnisitet og religion har betydning for hvordan pandemien rammer. Mer konkret m\u00e5 dette perspektivet ivaretas ved informasjonsformidling og tiltaksutforming for \u00e5 sikre likeverdige offentlige tjenester til alle borgere, noe som er en vedvarende plikt for offentlige myndigheter. Dette perspektivet m\u00e5 ogs\u00e5 tas med i arbeidet med \u00e5 rette opp skjevhetene som pandemien har skapt. LDO savner at dette perspektivet kommer tydelig frem i kommisjonens rapport.<\/p>\n

    Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget.<\/p>\n

    Vennlig hilsen<\/p>\n

    Bj\u00f8rn Erik Thon<\/p>\n

    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

    Camilla Winterst\u00f8<\/p>\n

    r\u00e5dgiver<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n

    \n
    \n
    \n
    \n
    Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 25. mai 2022 der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt Koronakommisjonens andre rapport p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 23. august 2022. Vi har f\u00e5tt utsatt frist til 30. august 2022. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[31],"class_list":["post-16535","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-31"],"yoast_head":"\nH\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2 - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2 - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 25. mai 2022 der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt Koronakommisjonens andre rapport p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 23. august 2022. Vi har f\u00e5tt utsatt frist til 30. august 2022. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/\",\"name\":\"H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2 - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2022-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2022-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2 - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2 - Arkiv","og_description":"H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 25. mai 2022 der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt Koronakommisjonens andre rapport p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 23. august 2022. Vi har f\u00e5tt utsatt frist til 30. august 2022. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/","name":"H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2 - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2022-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2022-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-nou-20225-myndighetenes-handtering-av-koronapandemien-del-2\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ring NOU 2022:5 Myndighetenes h\u00e5ndtering av koronapandemien \u2013 del 2"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16535"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16535\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16535"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16535"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}