{"id":16538,"date":"2022-01-01T00:00:00","date_gmt":"2022-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/"},"modified":"2022-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2022-01-01T00:00:00","slug":"2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/","title":{"rendered":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt."},"content":{"rendered":"<div class=\"articlepagenew\">\n<div class=\"container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12 col-md-8\">\n<article>\n<div class=\"block block-container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<h2>Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt.<\/h2>\n<p>Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse<\/p>\n<p>Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunn av bla. nedsatt funksjonsevne. Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs diskrimineringskonvensjoner, deriblant FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n<h3>Ombudet mener:<\/h3>\n<ul>\n<li>at ordningen b\u00f8r flyttes ut av helse- og omsorgstjenesteloven og over i egen lovgivning.<\/li>\n<li>at forvaltningsansvaret b\u00f8r overf\u00f8res fra kommunene til staten.<\/li>\n<li>at BPA m\u00e5 gjelde for alle funksjonshemmede med assistansebehov; uten en nedre timebegrensning, uavhengig av alder, boform og kompetanse til \u00e5 lede egen ordning &#8211; p\u00e5 alle samfunnets arenaer der den enkelte har behov for det i hjemmet, p\u00e5 skole, SFO\/AKS i arbeidsliv, fritid og reiser- p\u00e5 tvers av kommuner.<\/li>\n<li>at den enkelte selv (eventuelt p\u00e5r\u00f8rende \/ med-arbeidsleder) skal kunne bestemme over organiseringen av sin egen BPA-ordning, herunder hvem som skal ansettes som assistenter. Den enkelte skal ogs\u00e5 ha ansvar for den daglige styringen, herunder hvilke oppgaver som skal utf\u00f8res samt n\u00e5r, hvor og hvordan assistansen skal ytes.<\/li>\n<\/ul>\n<h3>BPA- ordningen ut av helse- og omsorgstjenesteloven<\/h3>\n<p>I artikkel 19 i CRPD st\u00e5r det: \u00abKonvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til a\u030a leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for a\u030a legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gj\u00f8re full bruk av denne rettighet, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet\u00bb. Intensjonen er den enkeltes rett til selv \u00e5 avgj\u00f8re og ta ansvar for den assistansen som bidrar til et mer selvstendig og likestilt liv.<\/p>\n<p>Funksjonshemmede med et assistansebehov er ikke pasienter som prim\u00e6rt trenger helsetjenester, men behov for assistanse p\u00e5 egne premisser for \u00e5 kunne realisere sin rett til deltagelse, selvstendig og kunne oppn\u00e5 likestilling. Ombudet mener derfor at BPA- ordningen b\u00f8r ut av helse- og omsorgstjenesteloven.<\/p>\n<p>Dette vil v\u00e6re i tr\u00e5d med CRPD, som forutsetter et paradigmeskifte der samfunnet skal behandle funksjonshemmede som likeverdige borgere og ikke pasienter, klienter og brukere.<\/p>\n<p>Egen lovgivning under en statlig ordning.<\/p>\n<p>Dagens BPA-ordning f\u00f8rer til store variasjoner mellom funksjonshemmede i ulike kommuner, hva gjelder tildeling, timeantall og lokale regler for bruk av ordningen.<\/p>\n<p>Vi minner om kritikken til norske myndigheter fra FNs spesialrapport\u00f8r om funksjonshemmedes rettigheter, Catalina Devandas etter sitt bes\u00f8k i 2019. I sin rapport skrev hun at variasjonene mellom norske kommuner er altfor store og hun trakk spesielt frem BPA \u2013 ordningen. Hun skrev: \u00abVi har f\u00e5tt informasjon om at funksjonshemmede noen ganger m\u00e5 flytte til en annen kommune for \u00e5 f\u00e5 tjenester med bedre kvalitet, eller \u00e5 f\u00e5 flere timer med assistanse\u00bb.<\/p>\n<p>Ombudet mener at likestilling og like muligheter ikke kan v\u00e6re avhengig av bosted, men anbefaler en felles praksis for hele landet. Vi tror ikke en regulering av kommuners rutiner ved tildeling og utm\u00e5ling av BPA- ordningen vil medf\u00f8re mer likebehandling. Vi st\u00f8tter derfor forslaget om \u00e5 flytte ordningen fra kommuner over til et statlig organ og anbefaler en snarlig utredning om hvilken lovsform som vil v\u00e6re mest hensiktsmessig.<\/p>\n<h3>P\u00e5 alle samfunnsarenaer<\/h3>\n<p>I dag eksisterer det mange assistanseordninger knyttet til forskjellige samfunnsarenaer som hjemmesykepleie, hjemmehjelp, funksjonsassistanse, skoleassistenter og st\u00f8ttekontakt. Ombudet mener at BPA m\u00e5 kunne benyttes p\u00e5 alle samfunnsarenaer etter behov; i hjemmet, p\u00e5 skole, p\u00e5 SFO, p\u00e5 arbeidsplass og i fritidssysler.<\/p>\n<p>Om dette er praktisk assistanse eller helserelaterte oppgaver som skal gis m\u00e5 den enkelte selv avgj\u00f8re, men ordningen b\u00f8r avgrenses mot tradisjonelle helsetjenester som alle har rett p\u00e5 etter helse- og omsorgstjenesteloven, oppgaver som krever autoriserte fagfolk som tannleger, elektrikere, r\u00f8rleggere mm og oppgaver som kan oppfattes \u00e5 v\u00e6re knyttet til normal aldring.<\/p>\n<h3>\u00c5 bevege seg fritt<\/h3>\n<p>Ombudet mener vedtak om BPA b\u00f8r knyttes til den enkelte, og ikke til oppholdskommunen da dette vil eliminere dagens barrierer ved kryssing mellom kommunegrenser. Retten til \u00e5 kunne bevege seg fritt, mellom kommuner ogs\u00e5 utenfor landegrensene m\u00e5 gjelde for alle.<\/p>\n<h3>Boform<\/h3>\n<p>Ombudet mener at BPA m\u00e5 gjelde for alle uavhengig av boform \u2013 enten dette er i egen bolig eller bofellesskap eller institusjon \u2013 midlertidig eller permanent. <\/p>\n<h3>Time- og aldersgrense for ordningen<\/h3>\n<p>Ombudet mener at ordningen ikke skal ha noen nedre timegrense for \u00e5 ha rett til BPA. Et behov som er mindre enn 25 timer, enten behovet er 5, 10 eller 15 timer i uken, er ikke mindre viktig for livskvaliteten for den enkelte for \u00e5 kunne leve et mer selvstendig liv.<\/p>\n<p>Ombudet mener ogs\u00e5 aldersgrensen m\u00e5 oppheves. Om ordningen skal v\u00e6re et likestillingsverkt\u00f8y kan dette ikke v\u00e6re avhengig av alder. I tr\u00e5d med samfunnsutvikling deltar stadig flere eldre aktivt p\u00e5 flere arenaer i samfunnet.<\/p>\n<p>Vi viser ogs\u00e5 til utredningens \u00f8konomiske analyse som viser at BPA kan v\u00e6re kostnadsbesparende og gi en betydelig gevinst fordi flere tar utdannelse og kan arbeide, og eldre vil kunne avlaste andre dyrere tjenester.<\/p>\n<h3>Egenandel<\/h3>\n<p>I utgangspunktet b\u00f8r det ikke kreves egenandel for \u00e5 kunne realisere sine menneskerettigheter; leve selvstendig p\u00e5 egne premisser. Vi mener det m\u00e5 utredes hvorvidt det skal kunne knyttes egenandeler til det som trengs for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let med ordningen; selvbestemmelse, likestilling og deltakelse.<\/p>\n<h2>S\u00e6rlig om behov for avklaringer for utviklingshemmede som \u00f8nsker \u00e5 benytte BPA-ordningen<\/h2>\n<p>Ombudet har over de siste fire \u00e5rene arbeidet spesielt med utviklingshemmedes muligheter til \u00e5 leve selvstendig og delta i samfunnet. Med utgangspunkt i CRPD artikkel 3, 12 og 19 har vi gjennomg\u00e5tt flere hundre vedtak fra kommuner og statsforvaltere som gjelder utviklingshemmede og deres rettsikkerhet.<a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\">[1]<\/a> I v\u00e5r seneste rapport, publisert i juni 2022, belyser vi spesielt hvordan vedtak om tjenester, herunder saker om BPA, bidrar til \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let om selvstendighet og samfunnsdeltakelse. <\/p>\n<p>V\u00e5re unders\u00f8kelser, som ogs\u00e5 er i samsvar med forskning p\u00e5 feltet, viser at utviklingshemmede lever liv som i stor grad er administrert av andre, og kommunene tar lite hensyn til hvilke m\u00e5l og \u00f8nsker personen selv har for livet sitt ved utforming av ordin\u00e6re kommunale helse- og omsorgstjenester. Utviklingshemmede har ogs\u00e5 lite innflytelse over valg av bolig og boform.<\/p>\n<p>Samtidig viser Rokkansenteret sin omfattende evaluering av rettighetsfestingen av BPA, at en sv\u00e6rt h\u00f8y andel mener at BPA bidrar til \u00e5 sikre samfunnsdeltagelse og selvstendighet.<a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\">[2]<\/a> Dette gjelder b\u00e5de n\u00e5r personen selv er arbeidsleder og n\u00e5r personen har medarbeidsleder. BPA bygger mer opp under prinsipper for selvbestemmelse enn andre m\u00e5ter \u00e5 organisere tjenester p\u00e5, ved at personens \u00f8nsker og preferanser er mer tydelig i sentrum for vurderingene som gj\u00f8res: \u00abSelve prinsippet bak brukerstyrt personlig assistanse er at brukeren selv skal avgj\u00f8re n\u00e5r og p\u00e5 hvilken m\u00e5te assistentene skal utf\u00f8re sine oppgaver.\u00bb<a href=\"#_ftn3\" name=\"_ftnref3\">[3]<\/a><\/p>\n<p>De forvaltningssakene vi har unders\u00f8kt viser at de viktigste grunnene til \u00e5 \u00f8nske BPA som organisasjonsform er nettopp mer selvbestemmelse og samfunnsdeltakelse. Konkret knytter det seg til at BPA gir bedre individtilpassing og mer stabilitet i tjenestene, st\u00f8rre innflytelse over viktige avgj\u00f8relser, som hvor og med hvem man skal bo, og at BPA med sitt store innslag av brukerstyring er egnet som tvangsforbyggende tiltak.<\/p>\n<p>V\u00e5re unders\u00f8kelser viser at utviklingshemmede m\u00f8ter noen spesifikke barrierer som er til hinder for \u00e5 kunne benytte seg av BPA p\u00e5 lik linje med andre. I det videre vil vi gjennomg\u00e5 de viktigste punktene som departementet s\u00e6rlig b\u00f8r l\u00f8se i forbindelse med gjennomgang av BPA-regelverket for \u00e5 sikre at BPA blir et reelt alternativ for mennesker med utviklingshemming. <\/p>\n<h3>Brukerstyring for personer med utviklingshemming<\/h3>\n<p>Et grunnprinsipp i BPA-ordningen er at tjenestene skal styres av den som har bistandsbehov. N\u00e5r BPA benyttes til mennesker med utviklingshemming, ivaretas brukerstyringen ofte sammen med en medarbeidsleder. Det kan da v\u00e6re en utfordring \u00e5 sikre reell brukerstyring i tr\u00e5d med prinsippet. Som nevnt viser imidlertid unders\u00f8kelser at medvirkning er langt bedre ivaretatt for personer med utviklingshemming som har BPA enn de som mottar tjenester i det ordin\u00e6re tjenesteapparatet. Det skyldes at BPA gj\u00f8r tjenestene mer fleksible og forutsigbare, det blir enklere \u00e5 f\u00e5 til individuelle tilpasninger med f\u00e6rre assistenter, og mer stabilitet og kontinuitet.<a href=\"#_ftn4\" name=\"_ftnref4\">[4]<\/a><\/p>\n<p>Samtidig viser v\u00e5re unders\u00f8kelser av saker om BPA at behovet for medarbeidsleder gj\u00f8r BPA vanskelig tilgjengelig for mange med utviklingshemming. Ikke alle har en n\u00e6rst\u00e5ende som kan v\u00e6re medarbeidsleder. \u00c5 bringe inn noen profesjonelle vil kunne vanskeligj\u00f8re reell brukerstyring fordi reell brukerstyring ofte kan forutsette at medarbeidsleder kjenner personen godt. Ogs\u00e5 for de som har en eller flere som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re medarbeidsleder kan arbeidsmengden likevel gj\u00f8re det vanskelig. Ofte har mennesker med utviklingshemming mange timer assistanse i uka, noe som kan gj\u00f8re medarbeidslederrollen tidkrevende.<\/p>\n<p>Departementet b\u00f8r derfor se p\u00e5 ulike modeller som sikrer at flest mulig utviklingshemmede som \u00f8nsker BPA kan f\u00e5 tilgang til det, uavhengig av om de har n\u00e6rst\u00e5ende som kan og vil ta p\u00e5 seg medarbeidslederrollen, og som samtidig sikrer en reell brukerstyring ogs\u00e5 for utviklingshemmede. Ombudet har tatt til orde for \u00e5 erstatte dagens vergem\u00e5lsordning med et beslutningsst\u00f8ttesystem.<a href=\"#_ftn5\" name=\"_ftnref5\">[5]<\/a> En beslutningsst\u00f8tteordning vil kunne v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se dette p\u00e5.<\/p>\n<h3>Helsehjelp for personer med utviklingshemming og sammenblanding av personlig assistanse og helsehjelp<\/h3>\n<p>Ved gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester har vi sett at utviklingshemmede f\u00e5r avslag p\u00e5 BPA fordi kommunen synes \u00e5 mene at all bistand utviklingshemmede trenger er helsehjelp og ikke en personlig assistanse, som dermed faller utenfor BPA-ordningen i sin helhet.<\/p>\n<p>Dette inkluderer tjenester som man andre sammenhenger regner som personlig assistanse og praktiske gj\u00f8rem\u00e5l. Resultatet blir da gjerne at timetallet for annen assistanse blir for lavt til at man f\u00e5r tildelt BPA, selv om det totale behovet langt overstiger timegrensene for retten til BPA. Kommunene begrunner det gjerne med at assistentene m\u00e5 ha helsefaglig kompetanse for \u00e5 kunne yte alle tjenestene.<\/p>\n<p>For at utviklingshemmede skal ha en reell tilgang p\u00e5 BPA som m\u00e5te \u00e5 organisere tjenester p\u00e5, m\u00e5 grensen mellom personlig assistanse og helsehjelp avklares.<\/p>\n<p>Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00f8r l\u00f8ses ved en gjennomgang av regelverket er hvordan helsehjelp for denne gruppen b\u00f8r tas inn i ordningen. Utviklingshemmede har helsesvikt oftere enn befolkningen ellers, og kan derfor ha et udekket behov for helsehjelp.<a href=\"#_ftn6\" name=\"_ftnref6\">[6]<\/a> For \u00e5 sikre koordinerte tjenester, og at utviklingshemmede skal kunne benytte seg av BPA-ordningen b\u00f8r departementet vurdere hvordan dette kan l\u00f8ses.<\/p>\n<h3>Bolig og tjenester<\/h3>\n<p>For mange er BPA en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 innflytelse over hvor og med hvem man skal bo. En del saker der s\u00f8knad om BPA blir avsl\u00e5tt virker kommuner likevel \u00e5 knytte tjenester til en bestemt boform.<\/p>\n<p>En begrensning i for utviklingshemmedes tilgang til BPA er at mange bor i kommunale omsorgsboliger eller bofellesskap som inkluderer fellesfunksjoner og personalbase som gir tjenester til flere som bor p\u00e5 samme sted. Saker vi har unders\u00f8kt viser at mange kommuner ikke vil innvilge BPA for personer som bor i en samlokalisert bolig eller et bofellesskap. Vi har sett eksempler p\u00e5 at kommuner avsl\u00e5r BPA fordi personen bor eller blir innvilget plass i en kommunal bolig med en personalbase. Vi har ogs\u00e5 sette eksempler p\u00e5 at kommunen sier opp leiekontrakt i en kommunal bolig dersom personen g\u00e5r fra tjenester gitt fra en personlabase til BPA. Dette indikerer at tjenestene og boligen knyttes sammen p\u00e5 en uheldig m\u00e5te. Det kan synes som at en del kommuner mener det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 organisere tjenester som BPA i boliger hvor de andre som bor der mottar tjenestene fra en personalbase. Basert p\u00e5 datamaterie vi har unders\u00f8kt er det ikke mulig \u00e5 fastsl\u00e5 hva som er \u00e5rsakene til dette, men departementet b\u00f8r s\u00f8rge for klarere f\u00f8ringer for dette ved gjennomgang av regelverket.<\/p>\n<p>Et annet alvorlig problem er ogs\u00e5 at personer som s\u00f8ker BPA for \u00e5 kunne flytte til en egen bolig eller bli boende i egen bolig, isteden fikk innvilget avlastning og\/eller omsorgsl\u00f8nn av kommunen. Departementet b\u00f8r p\u00e5se at et nytt regelverk for BPA forhindrer en slik praksis.<\/p>\n<h3>BPA og tvang<\/h3>\n<p>BPA er i utgangspunktet ikke avgrenset mot personer som har tvangsvedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. V\u00e5re unders\u00f8kelser av kommunale vedtak viser en rekke saker der sp\u00f8rsm\u00e5let var om BPA \u2013 gjennom brukerstyring, mulighet til \u00e5 bo selvstendig og skjermet, og med en mindre og mer stabil personalgruppe \u2013 ville kunne bidra til \u00e5 redusere forekomsten av utfordrende atferd og dermed v\u00e6re et tiltak som kunne forebygge eller v\u00e6re et alternativ til tvang, se helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7\u00a7 9-4 og 9-5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum.<\/p>\n<p>Sakene viser en gjennomg\u00e5ende tendens til at kommunene vurderer at BPA i disse tilfellene ikke er forsvarlig eller hensiktsmessig nettopp p\u00e5 grunn av tvangsvedtaket.<\/p>\n<p>Et eksempel p\u00e5 at kommunen mente tvangsvedtak gjorde det uforsvarlig for personen \u00e5 ha BPA i sin egen bolig, ble endret av statsforvalteren. I vedtaket fremhever statsforvalteren at BPA-ordningen, som legger til rette for en mindre personalgruppe, er et egnet forebyggende tiltak:<\/p>\n<p>\u00abN\u00e5r det gjelder utformingen av tjenestetilbudet, er Fylkesmannen av den vurdering at bistanden skal videref\u00f8res som BPA i Xs hjem i A, en bolig som if\u00f8lge habiliteringstjenesten vil bli\/er tilrettelagt for tjenesteytere. Denne m\u00e5ten \u00e5 yte tjenester p\u00e5 vurderes \u00e5 v\u00e6re mest fornuftig ut fra Xs behov for minst mulig personal rundt seg, blant annet for \u00e5 hindre utageringer og dermed forebygge at det iverksettes tvangstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloves kapittel 9. Sistnevnte er for \u00f8vrig et vilk\u00e5r i nevnte lov, jf. \u00a7 9-4 og 9-5 \u2013 tilrettelegging og andre l\u00f8sninger. Etter fylkesmannens vurdering har X rett p\u00e5 BPA \u2013 tiltak etter pasient- og brukerrettighetsloven \u00a7 2-1 d, jf. \u00a7 3-1, jf. hennes behov for langvarige og omfattende bistand n\u00e5r det gjelder personlig assistanse mv. Det vises i denne forbindelse til rettighetsfestingen av BPA, jf. rundskriv 1-9\/2015.\u00bb<\/p>\n<p>Noe tilsvarende skjedde i en annen sak, der det var anf\u00f8rt b\u00e5de i s\u00f8knaden om BPA og i klagen p\u00e5 kommunens avslag at en ordning med BPA ville virke forebyggende og begrense situasjoner hvor det ville v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 ut\u00f8ve tvang og makt. Statsforvalteren omgjorde kommunens vedtak under henvisning til at BPA-ordningen ikke er avgrenset mot personer med vedtak om tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Videre skriver de:<\/p>\n<p>\u00abI mange tilfeller vil en BPA-ordning \u2013 med sitt store innslag av brukerstyring, og med mulighet for en liten og stabil personalgruppe \u2013 kunne bidra til \u00e5 redusere forekomsten av utfordrende atferd, og dermed ogs\u00e5 behovet for bruk av tvang og makt. Fylkesmannen vurderer at det ikke vil v\u00e6re uforsvarlig \u00e5 organisere tjenestene som BPA, og at en slik ordning kan bidra positivt i forhold til X.\u00bb<\/p>\n<p>Med hilsen<\/p>\n<p>Bj\u00f8rn Erik Thon likestillings- og diskrimineringsombud <\/p>\n<p> Eli Kn\u00f8sen <\/p>\n<p> fagdirekt\u00f8r<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> Vi har publisert tre rapporter som oppsummerer v\u00e5re funn knyttet til temaene tvang, vergem\u00e5l og helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming:<\/p>\n<p>LDO (2019) Tvang og makt mot personer med utviklingshemming etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. <span>https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/03_ombudetog-samfunnet\/rapporter\/tvang\/tvang-og-makt-mot-personer-med-utviklingshemming-etter-helse&#8211;ogomsorgstjenesteloven-kapittel-9.pdf<\/span><\/p>\n<p>LDO (2021) Retten til selvbestemmelse \u2013 fra vergem\u00e5l til beslutningsst\u00f8tte. <span>https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/_bilder-til-nye-nettsider\/rapporter\/ldo_retten_til_ selvbestemmelse_elektronisk_utgave.pdf<\/span><\/p>\n<p>LDO (2022) Retten til et selvstendig liv og til \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnet \u2013 Ombudets gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming <span>https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/_bilder-til-nye-nettsider\/rapporter\/retten-til-et-selvstendig-liv&#8212;-ombudets-gjennomgang-av-saker-om-helse&#8211;og-omsorgstjenester-til-mennesker-med-utviklingshemming.pdf<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a> Rettighetsfesting av BPA \u2013 store forventninger, betinget suksess, <span>https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/0a8d4f41b5c541ddab1e7280533dbeaf\/rettighetsfesting_bpa_171013.pdf<\/span> <\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref3\" name=\"_ftn3\">[3]<\/a> Prop. 86 L (rett til brukerstyrt personlig assistanse), s. 18.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref4\" name=\"_ftn4\">[4]<\/a> https:\/\/naku.no\/kunnskapsbanken\/bpa-forskning<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref5\" name=\"_ftn5\">[5]<\/a> LDO (2021) Retten til selvbestemmelse \u2013 fra vergem\u00e5l til beslutningsst\u00f8tte. <span>https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/_bilder-til-nye-nettsider\/rapporter\/ldo_retten_til_ selvbestemmelse_elektronisk_utgave.pdf<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref6\" name=\"_ftn6\">[6]<\/a> <span>https:\/\/naku.no\/kunnskapsbanken\/helse-forskning<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<div class=\"col-sm-12 col-md-4\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<div class=\"btn-link\"><a title='Til \"H\u00f8yringar arkiv\" side.' href=\"https:\/\/www.ldo.no\/arkiv\/hoyringsarkiv\/\">Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt. Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunn av bla. nedsatt funksjonsevne. Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[31],"class_list":["post-16538","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-31"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt. - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt. - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt. Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunn av bla. nedsatt funksjonsevne. Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/\",\"name\":\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt. - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2022-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2022-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt.\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt. - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt. - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt. Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunn av bla. nedsatt funksjonsevne. Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har [&hellip;]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/","name":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt. - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2022-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2022-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-likestillings-og-diskrimineringsombudet-ombudet-viser-til-nou-202111-selvstyrt-er-velstyrt\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til NOU 2021\/11 Selvstyrt er velstyrt."}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16538"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16538\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16538"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16538"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}