{"id":16539,"date":"2022-01-01T00:00:00","date_gmt":"2022-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2022-nnspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/"},"modified":"2022-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2022-01-01T00:00:00","slug":"2022-nnspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-nnspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/","title":{"rendered":"Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

Til: Kultur- og likestilligsdepartementet<\/span><\/p>\n

\nInnspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter<\/span><\/strong>
\n<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av bla nedsatt funksjonsevne. Ombudet f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs diskrimineringskonvensjoner, deriblant Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/span><\/p>\n

LDO vil med dette gi v\u00e5re innspill til Stortingsmeldingen om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter.<\/span><\/p>\n

\n1. Innledning<\/span><\/strong>
\n<\/h3>\n

Gjennom \u00e5rene har LDO mottatt en rekke henvendelser som gjelder utviklingshemmede og deres situasjon; om manglende medbestemmelsesrett og manglende rettsikkerhet. Sammen med medieoppslag og forskning om hatkriminalitet, seksuelle overgrep, tvangsflytting, hverdagstvang, problematisk praktisering av vergem\u00e5l og fratakelse av selvr\u00e5derett, kan beskrivelsene gi et bilde av at utviklingshemmede har en lav status i v\u00e5rt samfunn. <\/span><\/p>\n

Mange utviklingshemmede er avhengig av helse- og omsorgstjenester og assistanse i hverdagen for \u00e5 delta i samfunnet. Det er kommunene som er det sentrale pliktsubjektet og skal individ-tilpasse helse- og omsorgstjenester slik at utviklingshemmede skal kunne realisere sine menneskerettigheter og leve et mest mulig selvstendig liv. <\/span><\/p>\n

LDO har i v\u00e5rt innspill til Stortingsmeldingen prioritert omr\u00e5der hvor det er s\u00e6rlig behov for endringer for \u00e5 styrke rettighetene til personer med utviklingshemming i samsvar med CRPD. <\/span><\/p>\n

Samtidig viser vi til v\u00e5re innspill til CRPD-komiteen (2015) til Regjeringens strategi og handlingsplan (2019), v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til NOU 2016:17 \u00abP\u00e5 lik linje\u00bb (2017), LDOs rapporter \u00abInnsatt og utsatt \u2013 Rapport om soningsforholdene til utsatte grupper (2017) \u00abTvang og makt mot utviklingshemmede etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9\u00bb (2019), \u00abRetten til selvbestemmelse \u2013 fra vergem\u00e5l til beslutningsst\u00f8tte\u00bb (2021) og \u00abRetten til et selvstendig liv og til \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnet \u2013 Ombudets gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming\u00bb (2022) <\/span><\/p>\n

Alle dokumentene og rapporter er vedlagt dette innspillet. <\/span><\/p>\n

Som f\u00f8lge av at Norge ble eksaminert av FNs CRPD-komite i mars 2019, ga CRPD-komiteen i mai 2019 anbefalinger om hvordan norske myndigheter bedre kan bekjempe diskriminering og fremme likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 en rekke samfunnsomr\u00e5der. Vi forventer at disse anbefalingene blir grundig vurdert med sikte p\u00e5 oppf\u00f8lging, og at all relevant politikk bygger p\u00e5 de forpliktelser som f\u00f8lger av konvensjonen<\/span><\/p>\n

    \n
  • \nLDO mener Regjeringen m\u00e5 styrke sin innsats for \u00e5 oppn\u00e5 en ny forst\u00e5else av funksjonshemming. CRPD-komiteen understreket i sine anbefalinger til Norge at prosessen fra en medisinsk til en sosial forst\u00e5else g\u00e5r tregt. Et markert paradigmeskifte er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 selvbestemmelse, medvirkning, deltagelse og inkludering. All politikkutforming m\u00e5 utledes fra en slik overordnet tiln\u00e6rming. <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
      \n
    • \nLDO mener Regjeringen raskt m\u00e5 inkorporere CRPD i norsk lov og ratifisere tilleggsprotokollen til CRPD om individuell klageadgang til komiteen. Menneskerettskonvensjonene behandles i dag ulikt. Funksjonshemmedes rettsvern m\u00e5 styrkes og p\u00e5 lik linje med andre menneskerettskonvensjoner m\u00e5 ogs\u00e5 CRPD bli en del av norsk lov. <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
        \n
      • \nLDO er opptatt av at rettsikkerheten til funksjonshemmede m\u00e5 styrkes ved \u00e5 gj\u00f8re CRPD og de plikter som f\u00f8lger med, kjent i alle fylker og kommuner (og andre forvaltningsorganer). Kommunenes selvstendige plikt til \u00e5 sikre funksjonshemmedes rettigheter m\u00e5 tydeliggj\u00f8res og statsforvalteres muligheter for \u00e5 overpr\u00f8ve og sanksjonere kommuner som ikke innfrir rettighetene m\u00e5 styrkes. <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
          \n
        • \nKravet om forsvarlighet til helse- og sosialtjenester er en rettslig standard. Innholdet i forsvarlighetskravet m\u00e5 derfor endres seg i takt med utviklingen av samfunnet; endringer i verdioppfatninger og menneskerettsforpliktelser. Regjeringen og kommunene m\u00e5 ta inn over seg de rettighetene som er nedfelt i CRPD. S\u00e6rlig gjelder dette retten til selvbestemmelse og deltagelse i samfunnet p\u00e5 linje med andre. <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
            \n
          • \nDet er behov for en stor satsning p\u00e5 kunnskap og forskning om utviklingshemmedes levek\u00e5r og situasjon. CRPD artikkel 31 (om statistikk og innhenting av data) stiller krav om at det skal framskaffes hensiktsmessig informasjon til \u00e5 svare p\u00e5 hvordan forpliktelser etter konvensjonen etterleves.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

            \n2. Bolig<\/span><\/strong>
            \n<\/h3>\n

            I anmodningsvedtaket der Stortinget ba regjeringen om \u00e5 legge frem en stortingsmelding om styrking av utviklingshemmedes menneskerettigheter er det ikke presisert at Stortingsmeldingen skal ha forslag til tiltak for \u00e5 forhindre institusjonalisering og kollektivisering av bosituasjonen. LDO vil understreke at det er viktig at Stortingsmeldingen ogs\u00e5 tar opp manglende selvbestemmelse og institusjonslignende boliger, jf. CRPD artikkel 19. <\/span><\/p>\n

            Siden 1990-tallet og ansvarsreformen har det v\u00e6rt et velferds-politisk m\u00e5l at personer med utviklingshemming skal bo i vanlige boliger og motta n\u00f8dvendige tjenester der. <\/span><\/p>\n

            I Regjeringens strategi for boligsosialt arbeid (2014 -2020) st\u00e5r det:<\/span><\/p>\n

            \u00ab<\/span>Utviklingshemmede skal bo i ordin\u00e6re bomilj\u00f8er og ha mulighet til \u00e5 leve selvstendige og aktive liv. Flest mulig skal kunne eie egen bolig (eierlinja) og det skal ikke trekkes un\u00f8dvendige skillelinjer mellom funksjonshemmede og andre.<\/span><\/em><\/p>\n

            Samlokaliserte boenheter og bofellesskap (utleieboliger og omsorgsboliger) skal ikke ha institusjonslignende preg og antall boenheter skal ikke v\u00e6re for stort. Boenhetene b\u00f8r plasseres i ordin\u00e6re bomilj\u00f8er, slik at prinsippene om normalisering og integrering ivaretas. Ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres p\u00e5 en uheldig m\u00e5te. Kommunen skal ha en \u00ableie \u2013 til eie\u00bb strategi for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet<\/span><\/em>.\u00bb<\/span> 1<\/span><\/p>\n

            I Regjeringens nye nasjonale strategi for sosial boligpolitikk (2021 -2024) er innfrielse av artikkel 19 i CRPD et prioritert satsningsomr\u00e5de. Artikkel 19 fastsl\u00e5r at \u00abmennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til \u00e5 velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, p\u00e5 lik linje med andre, og ikke m\u00e5 bo i en bestemt boform\u201d. <\/span>2<\/span><\/p>\n

            Regjeringen skriver videre at det er behov \u00e5 rette en s\u00e6rlig innsats mot utviklingshemmede. Et av tiltakene vil v\u00e6re \u00e5 hjelpe flere med utviklingshemming fra leie til eie. LDO forutsetter effektive tiltak i Stortingsmeldingen for \u00e5 kunne realisere denne forpliktelsen og uttalte m\u00e5l.<\/span> 3<\/span><\/p>\n

            I sitt landsomfattende tilsyn i 2016 fant Helsetilsynet gjennom intervjuer og dokumentasjon at mange tjenestemottakere bor i hjem som ikke er tilpasset deres behov og situasjon.<\/span> 4<\/span><\/p>\n

            LDO har de senere \u00e5rene f\u00e5tt stadig flere henvendelser om kommuner som legger ned mindre samlokaliserte boliger for <\/span>\u00e5 flytte leietagere sammen i store institusjonslignende bygg.<\/span><\/p>\n

            Stortingsmeldingen m\u00e5 uttrykkelig understreke at CRPD er bindende for kommunene og at lokalt selvstyre ikke \u00e5pner for begrensninger av kommunens forpliktelser til \u00e5 oppfylle konvensjonens krav. <\/span><\/p>\n

            2.1. Samlokalisering – institusjonslignende boliger <\/span><\/strong><\/p>\n

            Fra 1994 til 2001 var det en \u00f8kning i antallet personer som bodde i selvstendig bolig. Fra 2001 har det imidlertid v\u00e6rt en \u00f8kende tendens til at personer med utviklingshemming bor i kommunale omsorgsboliger og bofellesskap. Disse boligene plasseres ofte sammen med og geografisk i n\u00e6rheten av boliger til andre grupper som er vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, og som har behov for kommunale tjenester. Dette kan for eksempel v\u00e6re mennesker med psykososiale utfordringer, rusmisbrukere, eldre og andre funksjonshemmede som bevegelseshemmede. <\/span><\/p>\n

            Det bygges i \u00f8kende grad bofellesskap med fellesareal, og st\u00f8rrelsen p\u00e5 disse bofellesskapene \u00f8ker. I flere kommuner planlegges og etableres atskillig st\u00f8rre bofellesskap enn det som var nedfelt i Husbankens retningslinjer da reformen for personer med utviklingshemming ble satt i verk (maks 4<\/span>5<\/span>). Mange kommuner benytter seg av st\u00f8rre bygg som tidligere har v\u00e6rt institusjoner for \u00e5 huse hjemmene til utviklingshemmede. Disse, men ogs\u00e5 nyetablerte st\u00f8rre bygg for samlokalisering er oftest lokalisert utenfor sentrum og forsterker utenforskapet.<\/span><\/p>\n

            Et eksempel er Randaberg kommune, som er en pilotkommune I BufDirs oppl\u00e6ringsprosjekt om CRPD hvor artikkel 19 har st\u00e5tt sentralt. Til tross for dette vil de legge ned 2, 5 mindre bofellesskap for \u00e5 samlokalisere alle i en tidligere aldersinstitusjon utenfor sentrum. Dette mot beboeres, p\u00e5r\u00f8rendes og ansattes vilje.<\/span><\/p>\n

            Etter LDOs mening har institusjonslignende boliger flere uheldige effekter:<\/span><\/p>\n

              \n
            • \nDet man ser er at samlokalisering ikke er \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt. Om kommunene gj\u00f8r tjenestene billigere er det fordi de ogs\u00e5 blir d\u00e5rligere.<\/span>6<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                \n
              • \nN\u00e5r det gjelder personalforhold og fagmilj\u00f8 viser forskning at store bofellesskap kommer d\u00e5rligere ut enn mindre. Store samlokaliseringer og institusjonslignende boliger vanskeliggj\u00f8r rekruttering av fagfolk. Det er mye sykemeldinger blant de ansatte og stor utskiftning. Ansatte beskriver et belastende arbeidsmilj\u00f8.<\/span>7<\/span>\n<\/li>\n
              • \nKollektivisering av daglig drift og aktiviteter betyr ofte at det ikke tas hensyn til individuelle behov og preferanser hva gjelder daglig sysselsetting, rutiner, fritidsaktiviteter og mat. Resultatet er rigide rutiner og et tilfeldig og fragmentert tjenestetilbud.<\/span>8<\/span>\n<\/li>\n
              • \nBeboere i store fellesskap f\u00e5r mindre tilgang til arbeidsmarkedet (VTA) og meningsfull sysselsetting, da aktiviteter foreg\u00e5r kollektivt og det er mangel p\u00e5 personale for individuell oppf\u00f8lging.<\/span>9<\/span>\n<\/li>\n
              • \nUtviklingshemmede utvikler psykiske lidelser i store og uoversiktlig bosituasjoner med uforutsigbart personell da det er stor utskiftning av personell.<\/span>10<\/span>\n<\/li>\n
              • \n\u00c5 samle mange i st\u00f8rre enheter (uten at beboerne har noe til felles) kan framprovosere utfordrende atferd som f\u00f8rer til \u00f8kte kostnader.<\/span>11<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                  \n
                • \nInstitusjonslignende boliger hindrer inkludering og medf\u00f8rer stigmatisering og utenforskap til samfunnet.<\/span>12<\/span>\n<\/li>\n
                • \nStudier viser at personer som bor i kollektive boformer ikke er mindre ensomme enn andre. (Muligheten for arbeid, familiekontakt og fritidsaktiviteter er viktigere faktorer).<\/span>13<\/span>\n<\/li>\n
                • \nDe med mindre omfattende hjelpebehov f\u00e5r ikke tilstrekkelig assistanse da de med h\u00f8yt behov for tjenester prioriteres.<\/span>14<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

                  2.2. Bolig og selvbestemmelse <\/span><\/strong><\/p>\n

                  CRPD-komiteen kritiserte Norge blant annet for ikke \u00e5 innfri artikkel 19 i konvensjonen. Artikkel 19 sier at norske myndigheter skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for \u00e5 legge til rette slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne fritt skal ha anledning til \u00e5 velge bosted, hvor og med hvem de skal bo, p\u00e5 lik linje med andre.<\/span><\/p>\n

                  Fra media og henvendelser til ombudet ser vi en \u00f8kende tendens til at kommuner \u00f8nsker<\/span> \u00e5 samlokalisere stadig st\u00f8rre grupper i mindre sentrale omr\u00e5der. (Se 2.1. <\/span>Samlokalisering – institusjonslignende boliger)<\/span><\/p>\n

                  Ombudet kjenner til flere eksempler p\u00e5 at kommuner omorganiserer sine utleieboliger, legger ned mindre bofellesskap, bygger store enheter eller tar i bruk tidligere institusjoner og flytter personer mot sin vilje til nye, st\u00f8rre samlokaliserte boliger. Dette er en foruroligende tendens og er ikke i samsvar med norsk lovgivning, nasjonale m\u00e5lsettinger eller menneskerettighetene. For mange det gjelder er det sv\u00e6rt inngripende og f\u00e5r traumatiske f\u00f8lger med varige m\u00e9n. <\/span><\/p>\n

                  LDO har f\u00e5tt flere henvendelser om kommuner som ikke \u00f8nsker \u00e5 subsidiere bolig- og tjenestetilbud som er tilpasset utviklingshemmedes kommunikasjonsform og behov i hverdagen. Vi kjenner til utviklingshemmede som etter flere \u00e5rs skolegang (p\u00e5 f.eks. Signo Vivo) har f\u00e5tt tilbud om \u00e5 fortsette \u00e5 bo p\u00e5 samme sted hvor de har arbeid, trygt nettverk, oppf\u00f8lging og tilpassede aktiviteter. I disse sakene har de aktuelle personene<\/span> \u00f8nsket dette <\/span>fordi de trives i et spesialtilpasset kommunikasjonsmilj\u00f8 med ansatte og beboere, og fordi de har hatt venner og kanskje kj\u00e6reste p\u00e5 stedet. Tjenesteyterne har spesialisert seg p\u00e5 deres m\u00e5te \u00e5 kommunisere p\u00e5, st\u00f8tter og f\u00f8lger opp hver enkelt beboer slik at de f\u00f8ler seg trygge og ivaretatt. <\/span><\/p>\n

                  I flere av disse tilfellene erkjenner hjemkommunen at de selv ikke har tilsvarende kompetanse og ikke kan tilby noe lignende, men at de kan tilby et ikke optimalt, men \u00abforsvarlig\u00bb tilbud og \u00f8nsker derfor \u00e5 avslutte avtalen med f.eks. Signo Vivo. Kommunen bedyrer at dette ikke er begrunnet med \u00f8konomi, kun \u00f8nske om p\u00e5 sikt \u00e5 kunne bygge opp kompetanse lokalt. I en sak LDO nylig mottok skrev kommunen at de var fullt klar over at flytting tilbake til hjemkommunen ville inneb\u00e6re traumer, isolasjon og tilbakefall i deres utvikling. At den det gjaldt har kj\u00e6reste, venner og et godt etablert liv der vedkommende bor, ble ikke vektlagt eller problematisert. Vi har grunn til \u00e5 tro at dette ikke er et enest\u00e5ende tilfelle.<\/span><\/p>\n

                  Kommunen mener i mange saker som gjelder bolig at de f\u00f8lger lovverket og at deres tilbud, til tross for de f\u00f8lgene det vil f\u00e5, er innenfor kravet om forsvarlighet som kreves etter helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Tjenestetilbudet anses som \u00abforsvarlig\u00bb, med en minstestandard p\u00e5 tjenestene som vurderes \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig, uten \u00e5 lytte til beboerens \u00f8nsker og livskvalitet, medisinsk og psykologisk ekspertise, p\u00e5r\u00f8rende eller pasient- og brukerombud.<\/span>15<\/span><\/p>\n

                  2.3. Sammenheng mellom vedtak om helse- og omsorgstjenester og muligheten til \u00e5 velge bolig<\/span><\/strong><\/p>\n

                  I v\u00e5r rapport \u00abRetten til et selvstendig liv og til \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnet \u2013 Ombudets gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming\u00bb har vi gjennomg\u00e5tt 117 klagesaker fra landets statsforvalterembeter som gjaldt helse- og omsorgstjenestene til mennesker med utviklingshemming. Hensikten med gjennomgangen har v\u00e6rt \u00e5 unders\u00f8ke hvordan tjenester til utviklingshemmede bygger opp under retten til \u00e5 leve selvstendig og til \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnet.<\/span><\/p>\n

                  I v\u00e5r gjennomgang fant vi flere eksempler p\u00e5 hvordan kommuner knytter tjenester, aktiviteter og liv til bestemt boform<\/span>16<\/span>:<\/span><\/p>\n

                  Mange utviklingshemmede presses til \u00e5 bo i kommunal bolig med bemanning, istedenfor en egen bolig, under henvisning til at tjenestene bare kunne ytes p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te i denne boformen. Tjenestemottagere har liten innflytelse p\u00e5 utforming av tjenester og p\u00e5 hvor, hvordan og med hvem de vil bo sammen med. <\/span><\/p>\n

                  I store bofellesskap er tjenester ofte kollektiviserte fellesskapsl\u00f8sninger. Vi kjenner mange eksempler p\u00e5 at sentrale livsomr\u00e5der som hvile og s\u00f8vn, arbeid og fritid blir organisert innenfor ett og samme sted \u2013 noe som sammenfaller med definisjonen av institusjon.<\/span><\/p>\n

                  I rapporten fant vi ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 at kommuner gir omsorgsst\u00f8nad og avlastning istedenfor BPA som det s\u00f8kes om. Det vil i praksis kunne hindre personen \u00e5 flytte fra foreldrenes bolig til egen bolig.<\/span><\/p>\n

                  LDO kjenner til eksempler p\u00e5 at utviklingshemmede velger \u00e5 kj\u00f8pe seg egen bolig (ofte med st\u00f8tte fra Husbanken) fordi de \u00f8nsker \u00e5 bo selvstendig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 1-1 og CRPD artikkel 19. Til tross for at alle mennesker har en grunnleggende rett til \u00e5 bestemme hvordan de selv vil bo, nekter mange kommuner \u00e5 yte de n\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester i deres nyinnkj\u00f8pte boliger. Dette f\u00f8rer til at utviklingshemmede i praksis blir tvunget til \u00e5 flytte til samlokaliserte boliger, da de ikke har andre reelle valgmuligheter ettersom de er avhengige av offentlige tjenester. <\/span><\/p>\n

                  2.3. Hvordan bedre boligsituasjonen til utviklingshemmede?<\/span><\/strong><\/p>\n

                  LDO anbefaler:<\/span><\/strong><\/p>\n

                    \n
                  • \nNasjonal styring: Regjeringen m\u00e5 ta egne m\u00e5lformuleringer og internasjonale forpliktelser p\u00e5 alvor og gj\u00f8re m\u00e5lsetting om til handling; sterke og tydelige nasjonale f\u00f8ringer til alle kommuner og statsforvalterembeter. Oppl<\/span>\u00e6r<\/span>ing av CRPD i kommunene m\u00e5 oppgraderes og bli i tr\u00e5d med de faktiske kravene i CRPD.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                      \n
                    • \nDe statlige planretningslinjene m\u00e5 v\u00e6re i samsvar med politiske m\u00e5lsettinger og CRPD. Ny planretningslinje b\u00f8r legge f\u00f8ringer for at kommunale utleieboliger til funksjonshemmede som mottar tjenester, og andre tilrettelagte boliger for personer med funksjonsnedsettelser, blir integrert i ordin\u00e6r boligbebyggelse. Boligene m\u00e5 plasseres slik at det tilrettelegges for aktiv deltakelse i lokalsamfunnet.<\/span>17<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                        \n
                      • \nHusbanken m\u00e5 ha anledning til \u00e5 avsl\u00e5 tilskudd og finansiering av boligprosjekter som ikke er i samsvar med de statlige f\u00f8ringene.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                          \n
                        • \nLDO st\u00f8tter Rettighetsutvalgets forslag om \u00e5 endre helse- og sosialtjenesteloven \u00a7 3-7 om boliger til vanskeligstilte: LDO \u00f8nsker en lovfesting av kommunens ansvar for \u00e5 skaffe boliger til vanskeligstilte. Konkrete krav om selvbestemmelse\/involvering, minstestandard og kvalitet av bolig m\u00e5 inn i lovtekst\/forskrift.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                            \n
                          • \nKommunen m\u00e5 ikke bygge store bofellesskap, men hindre institusjonslignende boformer med kollektivisering av tjenester og aktiviteter. Kommuner m\u00e5 heller bygge flere kommunale boliger som kan leies eller eies av utviklingshemmede. I dag er det mangel p\u00e5 kommunale boliger, og det er lange ventelister.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                              \n
                            • \nBotilskuddsordninger som bost\u00f8tte m\u00e5 \u00f8kes for de som trenger det. I dag er innsatspunktet satt ved sv\u00e6rt lav inntekt slik at mange har mistet sin st\u00f8tte til tross for h\u00f8ye boutgifter som ikke lar seg h\u00e5ndtere med egen inntekt. Mange utviklingshemmede med uf\u00f8retrygd f\u00e5r ikke bost\u00f8tte til tross for h\u00f8ye boligutgifter. Boligutgifter er \u00f8kt adskillig etter innf\u00f8ring av gjengs leie, uten at det er gjort tilsvarende endringer i reglene for bost\u00f8tte.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                \n
                              • \nTjenester m\u00e5 f\u00f8lge person, ikke bolig. <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                  \n
                                • \nBPA-ordningen m\u00e5 styrkes slik at flere kan bo og v\u00e6re selvstendige i eget hjem. Det er bla problematisk at kommuner begrunner avslag med at assistanseoppgaver krever helsepersonell der dette ikke er tilfelle.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                    \n
                                  • \nStatsforvalterens tilsyn m\u00e5 ha fokus p\u00e5 hvorvidt den enkelte har et meningsfylt liv i samsvar med egne preferanser. <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

                                    \n3. Helse og sosiale tjenester<\/span><\/strong>
                                    \n<\/h3>\n

                                    Mange utviklingshemmede er avhengige av offentlige tjenester. Gode offentlige tjenester er for mange avgj\u00f8rende for \u00e5 leve et likestilt liv. <\/span><\/p>\n

                                    Helsetilsynet rapporterte i 2016 at i mange kommuner var tjenestene preget av svak styring og h\u00f8yt risikoniv\u00e5, og det ble avdekket svikt med potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse.<\/span>18<\/span><\/p>\n

                                    V<\/span>\u00e5<\/span>r gjennomgang av det relevante lovverket<\/span>19<\/span> viser at retten til \u00e5 leve selvstendig og til \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnet uttrykkes og fremmes p\u00e5 ulike m\u00e5ter i lovverket for helse- og omsorgstjenester. Samlet sett har norsk rett og CRPD mange bestemmelser som st\u00f8tter opp under retten til \u00e5 leve selvstendig og til \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnet. Rettskildebildet er imidlertid komplekst og fragmentert, slik at det er uklart i hvor stor grad muligheten til \u00e5 leve selvstendig og v\u00e6re en del av samfunnet skal vektlegges ved utforming og gjennomf\u00f8ring av helse og omsorgstjenester. Denne uklarheten f\u00e5r stor betydning for praktiseringen av lovverket og CRPD, og dermed ogs\u00e5 store konsekvenser for hverdagen til den enkelte med behov for \u2013 og rett til \u2013 assistanse, st\u00f8tte og tjenester.<\/span><\/p>\n

                                    I v\u00e5r gjennomgang av konkrete saker fant vi at i noen kommuner var svakhetene mange og store, og tjenesteytingen framsto tilfeldig. I mange tilsyn av statsforvalteren ble det p\u00e5pekt som en alvorlig styringssvikt at kommunens ledelse ikke f\u00f8lger godt nok med p\u00e5 om brukerne f\u00e5r n\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester og at de ikke ettersp\u00f8r informasjon om tjenestene fungerer som forutsatt.<\/span>20<\/span><\/p>\n

                                    Generelt fant vi at kommuner i liten grad tar sikte p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke hvilke \u00f8nsker og referanser personen har for samfunnsdeltakelse n\u00e5r vedkommende skal utredes, kartlegges og registreres.<\/span>21<\/span> I n\u00e6r halvparten av kommunens vedtak fant vi ikke dokumentasjon p\u00e5 at hverken personen selv, vergen eller de p\u00e5r\u00f8rende hadde f\u00e5tt medvirke i utformingen av tjenestetilbudet.<\/span>22<\/span><\/p>\n

                                    Vi fant ogs\u00e5 at kommunenes forpliktelser etter CRPD sjelden blir vurdert i den kommunale saksbehandlingen.<\/span><\/p>\n

                                    LDO har eksempler fra sivilsamfunnet p\u00e5 at kommuner reduserer tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming og ikke vil vedtaksfeste bistand til konkrete gj\u00f8rem\u00e5l, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 v\u00e6re rettslig bundet. Dersom kommunen ikke har gitt en person et vedtaksfestet tall p\u00e5 hvor mange timer han eller hun har krav p\u00e5 hjelp til, har heller ikke kommunen bundet seg selv for fremtiden og har dermed st\u00f8rre fleksibilitet. Om vedtaket ikke er konkretisert blir det vanskelig \u00e5 klage til Statsforvalteren. Dette f\u00f8rer til at personer med utviklingshemming f\u00e5r d\u00e5rlig mulighet til \u00e5 klage p\u00e5 tjenestetilbudet sitt til Statsforvalteren. Et eksempel p\u00e5 dette er en sak der en person tidligere hadde krav p\u00e5 80 timer bistand i uken, men gikk over til \u00e5 kun ha rett p\u00e5 \u00abhjelp til n\u00f8dvendige helsetjenester\u00bb og \u00abbonustid\u00bb. Dette skapte sv\u00e6rt d\u00e5rlig forutsigbarhet for personen, og ga vedkommende ingen direkte rettigheter. <\/span><\/p>\n

                                    Et typisk trekk ved sakene er at retten til individtilpasset tjenester har ingen eller liten plass i kommunens vurderinger. Ved utforming av tjenestene er det en gjennomg\u00e5ende tendens at kommunenes vedtak viser til forsvarlighetsstandarden og adgangen kommunen har til selv \u00e5 velge hvordan tjenestene skal utformes, se kommuneloven \u00a7 2-1.<\/span>23<\/span><\/p>\n

                                    3.1 Forsvarlighetsnormen<\/span><\/strong><\/p>\n

                                    Alle helse- og omsorgstjenester som ytes til personer med utviklingshemming, skal tilfredsstille en forsvarlig minstestandard, jf. helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 4-1. Dette ble videre fastsatt i Fusa-dommen (Rt. 1990 s. 874). <\/span><\/p>\n

                                    Utviklingshemmede har ogs\u00e5 rett til \u00e5 medvirke til utformingen av sitt helsetilbud, jf. pasient- og brukerrettighetsloven \u00a7\u00a7 3-1 \u2013 3-3. Utviklingshemmede som har verge blir i mindre grad forespurt om hva de mener om sitt helsetilbud, noe som er medvirkende til at forsvarlighetsstandarden bare beror p\u00e5 kommunenes egne vurderinger. Hva som forst\u00e5s som \u00abforsvarlige\u00bb tjenester dekker ofte, etter LDOs erfaring, kun basale behov mens sosiale relasjoner, vennskap, god kommunikasjon, meningsfull fritid, samhold og trygghet i hverdagen er behov og verdier som det ofte ikke tas hensyn til. Dette er krav og behov de fleste av oss forventer \u00e5 f\u00e5 dekket i hverdagen og som kommunene skal ta h\u00f8yde for i vurderingen av tjenestebehov.<\/span><\/p>\n

                                    Etter at Fusa-dommen kom i 1990, har det skjedd flere endringer i annen relevant lovgivning. Likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 20 sier at alle har krav p\u00e5 \u00ab<\/span>egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven\u00bb.<\/span><\/em> Bestemmelsen er lite kjent i kommunene, men inneholder en viktig presisering av at tjenestetilbudet som ytes skal v\u00e6re likeverdig det tilbudet andre f\u00e5r og tilpasses den enkeltes behov. Dette tilsier ogs\u00e5 at det b\u00f8r eksistere klarere retningslinjer fra nasjonalt hold for hva som vil utgj\u00f8re en forsvarlig minstestandard.<\/span><\/p>\n

                                    I henhold til CRPD artikkel 19 og 25 har alle personer med nedsatt funksjonsevne rett til n\u00f8dvendig bistand for \u00e5 kunne bo og v\u00e6re inkludert i samfunnet, og ha samme kvalitet p\u00e5 helsetjenester. I tillegg st\u00e5r det i artikkel 25 at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til den h\u00f8yest oppn\u00e5elige helsestandard. <\/span><\/p>\n

                                    Vi minner om FNs landrapport\u00f8r til Norge Monthian Buntans konklusjon etter eksamineringen av Norge: at enkelte tjenester fremdeles bygger p\u00e5 en form for velferdstiln\u00e6rming \u2013 ikke en rettighetstiln\u00e6rming som sikrer selvbestemmelse og likestilling.<\/span><\/p>\n

                                    3.2 Hvordan bedre offentlige tjenester til utviklingshemmede?<\/span><\/strong><\/p>\n

                                    LDO anbefaler:<\/span><\/strong><\/p>\n

                                      \n
                                    • \nEn styrking av utviklingshemmedes rettigheter vil v\u00e6re \u00e5 innf\u00f8re nasjonale retningslinjer som kommunene m\u00e5 forholde seg til ved tildeling av helse- og omsorgstjenester. Det eksisterer allerede retningslinjer for <\/span>saksbehandling<\/span><\/em> ved tildeling av helse- og omsorgstjenester, men disse blir i liten grad brukt.<\/span>24<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                        \n
                                      • \nBegrepet forsvarlighet er en rettslig standard. Med rettslig standard menes at rettsregelens innhold kan variere over tid og m\u00e5 utvikle seg i tr\u00e5d med samfunnsutviklingen.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                          \n
                                        • \nForsvarlighetsstandarden m\u00e5 innbefatte de rettighetene tjenestemottager har etter CRPD. Kommunale tjenester m\u00e5 derfor baseres p\u00e5 selvbestemmelse og medvirkning og bidra et fritt og selvstendig liv og inkluderende deltagelse i samsvar med egne behov og preferanser.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                            \n
                                          • \nTilsynet med kommunene m\u00e5 etterse at mottakeren har et liv i samsvar med egne preferanser og realisering av rettigheter utledet fra CRPD. <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

                                            \n4. Rettssikkerhet i m\u00f8te med politi, p\u00e5talemyndighet, domstolene og kriminalomsorg<\/span><\/strong>
                                            \n<\/h3>\n

                                            Det er viktig \u00e5 m\u00f8te personer med utviklingshemming p\u00e5 en god og trygg m\u00e5te, enten de er lovbrytere eller ofre for straffbare handlinger. Etter CRPD artikkel 13 skal personer med nedsatt funksjonsevne f\u00e5 tilrettelegging av prosedyrer, slik at de kan delta som b\u00e5de vitner og deltakere i saksgang og under etterforskning. Videre st\u00e5r det i samme artikkel at det skal gis oppl\u00e6ring til personer som arbeider i rettspleien, herunder politi og fengselsansatte.<\/span><\/p>\n

                                            4.1. M\u00f8te med politi og p\u00e5talemyndighet<\/span><\/strong><\/p>\n

                                            LDO har lenge uttrykt bekymring for om saker om vold og overgrep mot mennesker med utviklingshemming etterforskes godt nok, og for at det er for lite kompetanse i strafferettsapparatet om vold og overgrep mot denne gruppen. <\/span><\/p>\n

                                            Vi er opptatt av at politiets mangel p\u00e5 tidsn\u00e6re avh\u00f8r av kompetent personell kan gj\u00f8re at personer med kognitive funksjonsnedsettelse opplever \u00f8kt risiko for at overgrep mot dem ikke blir straffeforfulgt, hvilket igjen kan gj\u00f8re at denne gruppen er mer utsatt for overgrep.<\/span><\/p>\n

                                            Vi har f\u00e5tt flere henvendelser om politiets manglende etterforskning i saker som gjelder seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming. I tiden fra da ombudet gav uttalelser i klagesaker konkluderte ombudet i to saker med at politiets behandling og avh\u00f8rsmetode var strid med diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Den ene saken ble brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som opprettholdt ombudets konklusjon.<\/span>25<\/span><\/p>\n

                                            Diskrimineringsnemnda har i to saker kommet til at Vest politidistrikt handlet i strid med diskrimineringsforbudet i forbindelse med etterforskningen av to saker om seksuelle overgrep mot utviklingshemmede<\/span><\/p>\n

                                            Den f\u00f8rste saken ble henlagt uten at politiet foretok tilrettelagt avh\u00f8r av forn\u00e6rmede. Henleggelsen ble opprettholdt av b\u00e5de Statsadvokaten i Hordaland og Riksadvokaten. Saken ble klaget inn for Diskrimineringsnemnda som kom til at det var forskjellsbehandling at politiet ikke foretok tilrettelagt avh\u00f8r av personen med nedsatt funksjonsevne. Nemnda kunne ikke se noen annen grunn til at tilrettelagt avh\u00f8r ikke ble gjennomf\u00f8rt, enn forn\u00e6rmedes kommunikasjonsvansker.<\/span>26<\/span><\/p>\n

                                            I den andre saken var det mistanke om seksuelle overgrep og at overgrepene ble beg\u00e5tt av forn\u00e6rmedes personlige assistent p\u00e5 helseinstitusjonen der han oppholdt seg. P\u00e5 grunn av forn\u00e6rmedes funksjonsnedsettelse som medf\u00f8rte kommunikasjonsvansker, anmodet politiet Kripos om bistand til \u00e5 gjennomf\u00f8re tilrettelagte avh\u00f8r med ham. P\u00e5 grunn av Kripos\u2019 kapasitet ble avh\u00f8r berammet litt under en m\u00e5ned etter at saken formelt hadde blitt anmeldt til politiet. <\/span><\/p>\n

                                            Da det i mellomtiden oppsto mistanke om at det hadde skjedd et nytt overgrep mot forn\u00e6rmede i omsorgsboligen hans, besluttet politiet \u00e5 gjennomf\u00f8re det tilrettelagte avh\u00f8ret s\u00e5 raskt som mulig i stedet for \u00e5 vente p\u00e5 bistand fra Kripos. <\/span><\/p>\n

                                            F\u00f8r saken kom til nemnda hadde den blitt henlagt av Statsadvokaten i Hordaland. Henleggelsen ble p\u00e5klaget til Riksadvokaten, som opprettholdt den. Nemnda mente det var forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av funksjonsnedsettelse at politiet berammet avh\u00f8r av forn\u00e6rmede f\u00f8rst nesten fire uker etter anmeldelsen. Videre kom nemnda til at det ogs\u00e5 utgjorde indirekte forskjellsbehandling at avh\u00f8ret som ble foretatt ikke var tilstrekkelig tilrettelagt p\u00e5 en m\u00e5te som var egnet til at han fikk forklart seg.<\/span>27<\/span><\/p>\n

                                            CRPD-komiteen har i sine anbefalinger til Norge anbefalt myndighetene \u00e5 etterforske alle p\u00e5stander om vold og overgrep mot personer med nedsatt funksjonsevne, s\u00e6rlig ved p\u00e5stander om kj\u00f8nnsbasert vold mot kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne og s\u00e6rlig personer med psykososial eller kognitiv funksjonsnedsettelse. Komiteen anbefaler ogs\u00e5 at myndighetene m\u00e5 sikre at gjerningspersonene stilles for retten, ilegges passende sanksjoner og at de forn\u00e6rmede har tilgang til beskyttelse, st\u00f8ttetjenester og informasjon.<\/span>28<\/span><\/p>\n

                                            Ogs\u00e5 FNs kvinnekomit\u00e9 har i sine konkluderende observasjoner til Norge fra 2017 v\u00e6rt opptatt av vold og overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Komiteen har anbefalt myndighetene \u00e5 \u00abevaluate the issue of investigations and prosecutions of cases involving sexual violence against women with cognitive and psychosocial disabilities\u00bb. <\/span><\/p>\n

                                            4.2. Domstolenes behandling av saker om seksuelle overgrep mot utviklingshemmede<\/span><\/strong><\/p>\n

                                            LDO har v\u00e6rt opptatt av behandlingen av saker om seksuelle overgrep mot utviklingshemmede i domstolene. Vi har i flere sammenhenger uttrykt bekymring overfor myndighetene for om voldtektsbestemmelsen ikke brukes slik den er tilsiktet i saker som gjelder overgrep mot personer med utviklingshemming. Bakgrunnen for ombudets bekymring harblant annet v\u00e6rt en masteroppgave fra 2007, som indikerte at saker som gjaldt voldtekt mot utviklingshemmede ble p\u00e5d\u00f8mt etter det som den gang var straffeloven \u00a7 193 annet ledd. Dette var et straffebud som forb\u00f8d utnyttelse av noen med utviklingshemning eller med psykososiale funksjonsnedsettelser og som hadde lavere strafferamme enn \u00a7 192, som var voldtektsbestemmelsen den gang.<\/span>29<\/span><\/p>\n

                                            I forbindelse med arbeidet med ny straffelov, erkjente myndighetene at nedsubsumsjon kan v\u00e6re et problem i disse sakene. I den ny straffelov \u00a7 295 er det derfor presisert at bestemmelsen kommer til anvendelse \u00abdersom forholdet ikke rammes av \u00a7 291\u00bb. Dette er positivt. Det er imidlertid ikke gjort noen tilsvarende gjennomgang av rettspraksis siden 2007, og det er derfor ikke mulig \u00e5 si om det som ble indikert i den nevnte masteroppgaven fortsatt skjer. Ut fra media kan det imidlertid tyde p\u00e5 at det har v\u00e6rt noen slike saker. I sin supplerende rapport til CRPD fra 2018 tok sivilt samfunn igjen opp dette som en problemstilling. <\/span><\/p>\n

                                            Vi har per i dag ikke nok forskning og dokumentasjon til \u00e5 kunne sl\u00e5 fast om det fortsatt er dommer som kan tyde p\u00e5 at slik nedsubsumsjon skjer. Dersom det fortsatt er slik at forhold som oppfyller gjerningsbeskrivelsen i voldtektsbestemmelsen isteden p\u00e5d\u00f8mmes etter mildere bestemmelser i saker der forn\u00e6rmede er utviklingshemmet, f\u00e5r disse forn\u00e6rmede i praksis ikke f\u00e5r det samme strafferettslige vernet som andre. Vi mener det er behov for en ny unders\u00f8kelse av rettspraksis. En slik gjennomgang vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 f\u00f8lge opp kvinnekomiteens anbefalinger.<\/span><\/p>\n

                                            4.3.Kriminalomsorg og utviklingshemming<\/span><\/strong><\/p>\n

                                            LDO skrev i 2017 en rapport \u2013 \u00abInnsatt og utsatt\u00bb om soningsforholdene for utsatte grupper i fengsel.<\/span>30<\/span> I rapporten fant vi at norske fengsler er d\u00e5rlig tilrettelagt for innsatte med utviklingshemming, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder tilpasset og forst\u00e5elig informasjon om rutiner, regler og forventninger til innsatte. Vi fikk ogs\u00e5 innsikt i at utviklingshemmede oftere fikk hjelp fra andre innsatte for \u00e5 mestre gjennomf\u00f8ringen av soningen. <\/span><\/p>\n

                                            Forskning tyder p\u00e5 at det er mange innsatte i kriminalomsorgen som ikke har diagnosen utviklingshemming, men som fyller kravene for denne diagnosen.<\/span>31<\/span> Justis- og beredskapsdepartementet uttalte i 2016 at de ville kartlegge situasjonen for straffed\u00f8mte med utviklingshemming. LDO kan ikke se at det er blitt offentliggjort noen rapporter som viser situasjonen for straffed\u00f8mte som er utviklingshemmet eller hva som er gjort for \u00e5 bedre deres fengslingsforhold. <\/span><\/p>\n

                                            4.4 Hvordan styrke utviklingshemmedes rettigheter?<\/span><\/strong><\/p>\n

                                            LDO anbefaler:<\/span><\/strong><\/p>\n

                                              \n
                                            • \nOmbudet mener det b\u00f8r stilles strenge krav til de som gjennomf\u00f8rer avh\u00f8r av utviklingshemmede. Vedkommende m\u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig skikket. Det m\u00e5 innf\u00f8res krav om at politietterforskere og avh\u00f8rsledere som skal lede saker med utviklingshemmede, har best\u00e5tt videreutdanning i tilrettelagte avh\u00f8r, inkludert tilleggsmodulen om personer med kognitive funksjonsnedsettelser.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                \n
                                              • \nDet utarbeides forpliktende rutiner for samarbeid og erfaringsdeling mellom politidistriktene og Kripos i straffesaker hvor utviklingshemmede er vitne, offer eller gjerningsperson.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                  \n
                                                • \nPolitiet vektlegger \u00e5 utvikle systematiske registreringsrutiner som kan gi grunnlag for \u00e5 utarbeide bedre tallmateriale og statistikk om personer med utviklingshemming innen strafferettspleie<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                    \n
                                                  • \nDet skilles mellom tilbudet til barn og voksne med behov for tilrettelagte avh\u00f8r. Voksne mennesker med behov for ekstra tilrettelagt avh\u00f8r skal ikke gjennomf\u00f8re dette p\u00e5 barnehus. <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                      \n
                                                    • \nDet etableres interne fagnettverk som sikrer bedre muligheter for kunnskapsdeling<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                        \n
                                                      • \nDet b\u00f8r gjennomf\u00f8res en gjennomgang av straffesaker om brudd p\u00e5 reglene om seksuallovbrudd i straffeloven der forn\u00e6rmede oppgis \u00e5 ha en utviklingshemming og se p\u00e5 hele straffesakskjeden \u2013 fra anmeldelse til henleggelse eller dom. En slik unders\u00f8kelse kan gi svar p\u00e5:<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                          \n
                                                        • \nHvor mange anmeldelser som gjelder seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming, har kommet inn?<\/span>\n<\/li>\n
                                                        • \nHvilke etterforskingsskritt er tatt i disse sakene og hvilke vurderinger er gjort? Hvor stor andel av de forn\u00e6rmede har blitt avh\u00f8rt? Der det ikke har blitt gjennomf\u00f8rt avh\u00f8r \u2013 hva har begrunnelsene v\u00e6rt?<\/span>\n<\/li>\n
                                                        • \nHvor stor andel av sakene er henlagt og hvilken begrunnelse ligger bak henleggelsen?<\/span>\n<\/li>\n
                                                        • \nI hvor stor andel av sakene er det tatt ut tiltale og hvilke bestemmelser i straffeloven er det tatt ut tiltale etter? <\/span>\n<\/li>\n
                                                        • \nEr det tatt ut tiltale etter riktig straffebud (dvs. brukes voldtektsbestemmelsen slik den skal?).<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                            \n
                                                          • \nDer saken har endt med dom \u2013 hvilket straffebud er vedkommende domfelt\/frifunnet etter, hvilken straff ble gjerningspersonen id\u00f8mt og hvilke momenter er vektlagt i straffeutm\u00e5lingen? <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                              \n
                                                            • \nKartlegge – og forbedre soningsforholdene for utviklingshemmede som sitter i fengsel<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                                \n
                                                              • \nS<\/span>\u00f8rge for at utviklingshemmede i fengsel mottar tilpasset og forst\u00e5elig informasjon om rutiner, regler og forventninger<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                                  \n
                                                                • \nGjennomf\u00f8re tettere oppf\u00f8lging fra kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten slik at utviklingshemmede opplever trygge og forutsigbare soningsforhold<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                                    \n
                                                                  • \nS<\/span>\u00f8rge for at personer med utviklingshemming mottar tilpasset bistand for \u00e5 forberede seg p\u00e5 livet etter soning<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

                                                                    \n5. Utdanning <\/span><\/strong>
                                                                    \n<\/h3>\n

                                                                    FN-komit\u00e9en som overv\u00e5ker implementeringen av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, kom i 2016 med en veileder for \u00e5 utdype pliktene i artikkel 24 om utdanning.<\/span><\/p>\n

                                                                    FN komiteen vektlegger betydningen av \u00e5 anerkjenne forskjellene <\/span>mellom utestenging, segregering, integrering og inkludering<\/span><\/strong>. <\/span><\/p>\n

                                                                      \n
                                                                    • \nUtelukkelse skjer n\u00e5r eleven direkte eller indirekte forhindres fra eller nektes tilgang til utdanning. <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                                        \n
                                                                      • \nSegregering oppst\u00e5r n\u00e5r oppl\u00e6ring av elever med funksjonsnedsettelser gis adskilt fra elever uten funksjonsnedsettelse. <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                                          \n
                                                                        • \nIntegrering er en prosess for \u00e5 plassere funksjonshemmede i eksisterende vanlige utdanningsinstitusjoner, s\u00e5 lenge vedkommende kan tilpasse seg kravene til slike institusjoner.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                                            \n
                                                                          • \nInkludering inneb\u00e6rer en prosess med reform av systemer som medf\u00f8rer endringer i innhold, undervisningsmetoder, tiln\u00e6rminger, strukturer og strategier i utdanning. I stedet for \u00e5 hindre elever med funksjonsnedsettelser en likeverdig deltakelse, er m\u00e5lsetningen i den inkluderende skolen \u00e5 overvinne hindringene p\u00e5 en m\u00e5te som tjener alle elevene en rettferdig og deltakende l\u00e6ringserfaring og l\u00e6ringsmilj\u00f8 som im\u00f8tekommer elevenes behov og preferanser. Plassering av funksjonshemmede i vanlige klasser uten tilh\u00f8rende strukturelle endringer i for eksempel organisasjon, l\u00e6replan og undervisnings- og l\u00e6ringsstrategier, utgj\u00f8r ikke inkludering. Videre garanterer integrering ikke automatisk noen overgang fra segregering til inkludering.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

                                                                            5.2 Utviklingshemmede segregeres i skolen<\/span><\/strong><\/p>\n

                                                                            Funksjonshemmede stenges ute fra det ordin\u00e6re skolesystemet stikk i strid med offisielle m\u00e5lsettinger og idealer som vi har hatt de siste 25 \u00e5rene: I barnehagen er ni av ti barn med funksjonsnedsettelser i vanlige avdelinger. Men n\u00e5r barnet begynner p\u00e5 skolen er andelen sunket til syv av ti. P\u00e5 ungdomsskolen er andelen bare halvparten. P\u00e5 videreg\u00e5ende er det bare tre av ti som g\u00e5r i s\u00e5kalte vanlige klasser. Da er over 70 prosent i segregerte alternativer.<\/span>32<\/span> Fra \u00e5 ha en m\u00e5lsetting om like muligheter og at det er en samfunnsoppgave \u00e5 f\u00e5 det til \u2013 er det n\u00e5 blitt de enkelte foreldre som m\u00e5 kjempe for \u00e5 f\u00e5 plass til sitt barn i klasse med barnets jevnaldrende. Segregeringen har hardest g\u00e5tt utover utviklingshemmede<\/span><\/p>\n

                                                                            Der det er behov for det settes spesialundervisning i mange tilfeller inn for sent, den praktiseres tilfeldig overfor elever, de som har behov for spesialundervisning f\u00e5r sjelden tilstrekkelig st\u00f8tte og mye av spesialundervisningen foretas av ufagl\u00e6rte.<\/span><\/p>\n

                                                                            I dag har elever med utviklingshemning stort sett fritak fra fagplanene, dvs. oppl\u00e6ringsm\u00e5lene. Fritak fra fagplanen betyr fritak fra karakterer, fritak fra l\u00e6reb\u00f8ker og ofte fritak fra \u00e5 l\u00e6re. Konsekvensen er ingen utdannelse, ikke arbeid \u2013 og mer utenforskap.<\/span><\/p>\n

                                                                            Utviklingshemmede har ikke et reelt tilbud om h\u00f8yere utdanning etter videreg\u00e5ende skole. <\/span> \u00abH\u00f8yere utdanning for personer med utviklingshemming\u00bb, er et samarbeid mellom vitenskapelige h\u00f8gskole (VID), Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU) og Oslo kommune. Ombudet mener dette er et viktig og gledelig initiativ som vi h\u00e5per f\u00e5r utvikles og etableres med tilstrekkelige subsidier fra staten.<\/span>33<\/span><\/p>\n

                                                                            5.3 Hvordan inkludere flere i skolen?<\/span><\/strong><\/p>\n

                                                                            LDO anbefaler:<\/span><\/strong><\/p>\n

                                                                              \n
                                                                            • \nRetten til inkluderende oppl\u00e6ring p\u00e5 n\u00e6rskolen m\u00e5 sikres. \u00c5 utvide de pedagogiske rammene i det ordin\u00e6re skoletilbudet og \u00f8ke kompetansen p\u00e5 hver skole vil kunne avvikle behovet for spesialundervisning for noen som har dette i dag. LDO mener at en ressurstilf\u00f8rsel i form av h\u00f8yere kompetanse og sterkere bemanning som er tettere p\u00e5 elevene der de er, utvilsomt vil kunne forbedre de pedagogiske rammene for en mer inkluderende skole. Samtidig m\u00e5 retten til \u2013 og innholdet i \u2013 spesialundervisningen styrkes<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n
                                                                                \n
                                                                              • \nVi mener dette forutsetter nasjonale f\u00f8ringer gjennom en bindende forskrift til oppl\u00e6ringsloven. Oppl\u00e6ringsloven m\u00e5 styrkes og fylles med forpliktende innhold som m\u00e5 implementeres i god praksis. Rettsikkerheten m\u00e5 sikres gjennom ansvarliggj\u00f8ring p\u00e5 alle niv\u00e5er fra politisk ledelse til n\u00e6rskolen. <\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n