{"id":16540,"date":"2022-01-01T00:00:00","date_gmt":"2022-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-bostotten-opprydning-og-forankring-rapport-fra-ekspertgruppe\/"},"modified":"2022-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2022-01-01T00:00:00","slug":"2022-horing-bostotten-opprydning-og-forankring-rapport-fra-ekspertgruppe","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-horing-bostotten-opprydning-og-forankring-rapport-fra-ekspertgruppe\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring – Bost\u00f8tten – opprydning og forankring – Rapport fra ekspertgruppe"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ring – Bost\u00f8tten – opprydning og forankring – Rapport fra ekspertgruppe<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 16. mai 2022 der Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt rapporten \u00abBost\u00f8tten \u2013 opprydning og forankring\u00bb p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 1. september 2022.<\/p>\n

1. Innledning<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant annet kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

Ombudet f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5 tredje ledd.<\/p>\n

Ombudet mener det er positivt at ekspertgruppa har gjennomg\u00e5tt bost\u00f8tteordningen og sett p\u00e5 hvordan denne kan forenkles. Regelverket i dag er komplisert, og det vil v\u00e6re en fordel om regelverket blir mer tilgjengelig for de som har rett p\u00e5 bost\u00f8tte. Samtidig er det slik, som ogs\u00e5 ekspertgruppa trekker frem, at bost\u00f8tten har blitt redusert de siste ti \u00e5rene. Det er stadig f\u00e6rre som er omfattet av ordningen, og de som f\u00e5r bost\u00f8tte, f\u00e5r stadig mindre. Dette er en utvikling som ombudet er bekymret for. Personer som har et vern mot diskriminering, blant annet personer med etnisk minoritetsbakgrunn og noen grupper med nedsatt funksjonsevne, er overrepresentert blant lavinntektsfamilier og de som mottar bost\u00f8tte.<\/p>\n

P\u00e5 bakgrunn av dette mener ombudet at det er n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere endringer i bost\u00f8tteordningen i et likestillings- og diskrimineringsperspektiv, noe vi savner i rapporten. Dette forventer vi at departementet gj\u00f8r i det videre arbeidet med endringer i bost\u00f8tteordningen. I henhold til utredningsinstruksen \u00a7 2-1 nr. 3[1]<\/a> skal prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l som reiser seg i forbindelse med regelendringer utredes. Likestillings- og diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5l er eksempler p\u00e5 prinsipielle problemstillinger som if\u00f8lge DF\u00d8s veileder til utredningsinstruksen[2]<\/a> skal utredes.<\/p>\n

Ombudet er bekymret for at den stadig \u00f8kende digitaliseringen av samfunnet f\u00f8rer til utenforskap for enkelte som av ulike grunner ikke kan bruke digitale l\u00f8sninger. Dette kan for eksempel skyldes h\u00f8y alder, funksjonsnedsettelse, spr\u00e5k eller fattigdom. Vi mener derfor at det er viktig at personer som s\u00f8ker om bost\u00f8tte fortsatt har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re dette manuelt\/analogt dersom de ikke har mulighet til \u00e5 sende en elektronisk s\u00f8knad. Alternativt b\u00f8r man ha et system for \u00e5 bist\u00e5 personer som trenger det med \u00e5 sende en digital s\u00f8knad.<\/p>\n

Ombudet mener:<\/p>\n

    \n
  1. at det er positivt at ekspertgruppa foresl\u00e5r en forenkling av regelverket slik at det blir mer forst\u00e5elig for m\u00e5lgruppene for bost\u00f8tten.<\/li>\n<\/ol>\n
      \n
    1. at det er positivt med en heving av bost\u00f8tten for lavinntektshusstander.<\/li>\n<\/ol>\n
        \n
      1. at det er uheldig dersom bost\u00f8tteordningen innrettes slik at noen grupper prioriteres p\u00e5 bekostning av andre grupper som ogs\u00e5 har behov for bost\u00f8tte.<\/li>\n<\/ol>\n
          \n
        1. at bost\u00f8tteordningen tar hensyn til voldsutsattes s\u00e6rlige behov for en rask reetablering som hindrer utsatthet for vold.<\/li>\n<\/ol>\n
            \n
          1. at bost\u00f8tteordningen fortsatt b\u00f8r v\u00e6re statlig forvaltet for \u00e5 sikre en mest mulig ensartet praksis.<\/li>\n<\/ol>\n

            2. Til rapportens kapittel 8: Boutgifter<\/h3>\n

            I rapportens kapittel 8 tar ekspertgruppa opp hvilke boutgifter som skal inkluderes i beregningen av bost\u00f8tten. Ekspertgruppa anbefaler blant annet at str\u00f8mutgifter b\u00f8r inng\u00e5 i bost\u00f8tteordningen, enten gjennom \u00e5 innf\u00f8re et sjablongbel\u00f8p som automatisk legges til beregningen av bost\u00f8tte eller en minstesats som gj\u00f8r at et sjablongbel\u00f8p utbetales n\u00e5r str\u00f8mprisene er s\u00e6rlig h\u00f8ye.<\/p>\n

            Ombudet st\u00f8tter forslaget. Det er naturlig \u00e5 anse str\u00f8mutgiftene som en del av rimelige boutgifter, og at variasjoner i str\u00f8mprisene blir reflektert i niv\u00e5et p\u00e5 bost\u00f8tten. Det \u00e5 la str\u00f8mutgifter dekkes gjennom bost\u00f8tteordningen vil ogs\u00e5 inneb\u00e6re en st\u00f8rre grad av forutsigbarhet for lavinntektshusstander sammenlignet med n\u00e5r dette er avhengig av et stortingsvedtak, slik som i dag. Samtidig vil det \u00e5 knytte st\u00f8tte til str\u00f8mutgifter opp mot bost\u00f8tten, kunne f\u00e5 uheldige konsekvenser for husstander som har varierende inntekter som ikke kvalifiserer til bost\u00f8tte alle m\u00e5neder i l\u00f8pet av \u00e5ret. Dette kan tale mot \u00e5 knytte str\u00f8mst\u00f8tten opp mot bost\u00f8tten, da bost\u00f8ttemottakere som har varierende inntekter kan risikere \u00e5 miste b\u00e5de bost\u00f8tten og str\u00f8mst\u00f8tten i noen m\u00e5neder.<\/p>\n

            Ombudet vil ogs\u00e5 tilf\u00f8ye at personer som har funksjonsnedsettelse ofte har h\u00f8yere utgifter til bolig fordi de kan ha behov for en spesialtilpasset bolig. Dette behovet gjelder s\u00e6rlig s\u00e5 lenge det er mangel p\u00e5 universelt utformede boliger. Eldre kan ogs\u00e5 ha behov for tilpassede boliger. I tillegg er det mange med funksjonsnedsettelse som har h\u00f8ye utgifter til tjenester for \u00e5 kunne leve selvstendige liv. P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at beregningen av boutgifter og\/eller egenandel ogs\u00e5 burde ta til h\u00f8yde for ekstrakostnader enkelte bost\u00f8ttemottakere kan ha som f\u00f8lge av funksjonsnedsettelse og alderdom.<\/p>\n

            I rapportens kapittel 8 anbefaler ogs\u00e5 ekspertgruppa at avdrag og renter fortsatt b\u00f8r regnes som boutgifter. Dette er en videref\u00f8ring av gjeldende ordning. Ombudet st\u00f8tter forslaget ettersom det vil bidra til \u00e5 st\u00f8tte opp om m\u00e5lsettingen om at flest mulig skal eie egen bolig.<\/p>\n

            3. Til rapportens kapittel 10: Inntektsgrunnlag<\/h3>\n

            Ekspertgruppa skriver at det m\u00e5 vurderes om inntekt og formue for hjemmeboende barn som har fylt 18 \u00e5r skal inkluderes i beregningsgrunnlaget av husstandens inntekt. Dette formulerer ekspertgruppa som et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt det b\u00f8r forventes at barn med inntekt eller formue skal bidra i husstandens \u00f8konomi.<\/p>\n

            Ved vurderingen av denne problemstillingen, mener ombudet at departementet b\u00f8r vurdere om det kan v\u00e6re grunner til at det b\u00f8r gj\u00f8res noen unntak for enkelte grupper av voksne hjemmeboende barn. For eksempel er det en del utviklingshemmede som mottar uf\u00f8retrygd og bor i barndomshjemmet sammen med sine foreldre i h\u00f8y alder, og som st\u00e5r lenge p\u00e5 venteliste for \u00e5 flytte til kommunal bolig. Departementet b\u00f8r derfor vurdere om det b\u00f8r skilles mellom voksne hjemmeboende barn som henholdsvis har inntekt fra inntektsgivende arbeid og som mottar uf\u00f8retrygd ved beregningen av inntektsgrunnlaget.<\/p>\n

            4. Til rapportens kapittel 11: Egenandel<\/h3>\n

            Ekspertgruppa skriver at beregningen av egenandelen er komplisert etter dagens regelverk og at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 begrunnelsen for beregningen. I rapportens kapittel 11, foresl\u00e5r ekspertgruppa blant annet \u00e5 fjerne minste egenandel som gjelder uavhengig av inntekt. Dermed vil husstander med skattepliktig inntekt under satser for livsopphold f\u00e5 egenandel lik null.<\/p>\n

            Ombudet st\u00f8tter i hovedsak forslaget om \u00e5 knytte egenandelen til kostnader til livsopphold. Vi mener ogs\u00e5 at det er positivt med en forenkling av beregningen av egenandelen. Videre mener ombudet at det ogs\u00e5 er rimelig at de husstandene som har inntekter under livsoppholdssatsene ikke skal m\u00e5tte betale egenandel. N\u00e5r det gjelder beregning av kostander til forsvarlig livsopphold, skriver ekspertgruppa at utgiftene vil variere med blant annet familiesituasjon, husstandens st\u00f8rrelse, alder og helse. Ombudet mener det er viktig, slik ogs\u00e5 ekspertgruppa legger til grunn, at utgifter til livsopphold omfatter mer enn bare grunnleggende utgifter. Det er positivt at ogs\u00e5 utgifter til fritidsaktiviteter for barn vil regnes som n\u00f8dvendige utgifter til livsopphold. Ombudet vil ogs\u00e5 fremheve at en del personer med funksjonsnedsettelse kan ha h\u00f8yere utgifter til tjenester for \u00e5 kunne leve selvstendige liv (eksempelvis egenandel til BPA og egenandel til ledsager). Dette er utgifter som ombudet mener burde regnes som n\u00f8dvendige utgifter til livsopphold, og som burde medregnes ved beregning av egenandelen og\/eller boutgifter.<\/p>\n

            N\u00e5r det gjelder hvilke konsekvenser<\/em> forslaget til beregningen av egenandel kan f\u00e5 for prioriteringen av hvem som kvalifiserer til bost\u00f8tte, viser vi til punkt 8 nedenfor der vi har merknader til rapportens kapittel 14 om prioriteringer.<\/p>\n

            5. Til rapportens kapittel 13: Boligpolitiske hensyn<\/h3>\n

            Form\u00e5let med bost\u00f8tten er at den skal gj\u00f8re det mulig for husstander \u00e5 velge bort lite tilfredsstillende boforhold, og s\u00f8rge for at mottakerne f\u00e5r lavere boutgifter og mer til annet forbruk. Ekspertgruppa trekker frem at i dag har hele 75 prosent av mottakerne boutgifter over boutgiftstaket, og dermed f\u00e5 eller ingen incitamenter til \u00e5 bytte bolig gjennom bost\u00f8tten. I rapportens kapittel 13 diskuterer ekspertgruppa derfor hvordan den boligsosiale begrunnelsen for bost\u00f8tteordningen kan styrkes.<\/p>\n

            Ekspertgruppa skriver blant annet at de mener at det er lite hensiktsmessig \u00e5 stimulere mottakere av bost\u00f8tte til \u00e5 velge bort lite tilfredsstillende boforhold gjennom \u00e5 stille krav til boligen utover at boligen m\u00e5 v\u00e6re godkjent. Dette begrunner ekspertgruppa med at plan- og bygningsloven, byggeteknisk forskrift og husleieloven stiller krav til boliger og \u00absikrer dermed en minstestandard for bokvalitet.\u00bb<\/p>\n

            Ombudet er enig med ekspertgruppa i at det viktigste virkemiddelet for \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 boligene gjennom bost\u00f8tteordningen, antakelig vil v\u00e6re \u00e5 heve niv\u00e5et p\u00e5 bost\u00f8tten. Vi vil likevel knytte noen kommentarer til andre m\u00e5ter \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 boligene, og dermed styrke den boligsosiale begrunnelsen for bost\u00f8tteordningen.<\/p>\n

            Ekspertgruppa trekker frem at by- og levek\u00e5rsutvalget p\u00e5pekte at manglende nettverk og diskriminering p\u00e5 boligmarkedet begrenser mulighetene folk har til selv \u00e5 velge boomr\u00e5de, jf. NOU 2020: 16. Ombudet har i flere sammenhenger[3]<\/a> etterlyst en utredning av omfanget av diskriminering p\u00e5 boligmarkedet, slik at man kan vurdere hvilke tiltak som kan v\u00e6re egnede for \u00e5 hindre slik diskriminering. Vi mener at mer kunnskap om diskriminering p\u00e5 boligmarkedet vil v\u00e6re viktig for at alle bost\u00f8ttemottakere skal f\u00e5 samme valgmulighet til \u00e5 velge tilfredsstillende boforhold.<\/p>\n

            Etter ombudets syn burde bost\u00f8tteordningen i st\u00f8rre grad enn i dag fungere som et tiltak for at husstander med lav inntekt kan skaffe seg en bedre bolig og reelle valgmuligheter p\u00e5 boligmarkedet. Den nasjonale strategien for sosial boligpolitikk (2021\u20132024)[4]<\/a> nevner personer med funksjonsnedsettelse som en prioritert gruppe. I tr\u00e5d med CRPD artikkel 19 sl\u00e5r strategien fast at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne velge hvor og hvordan de bor p\u00e5 lik linje med andre. Ombudet mener i lys av b\u00e5de CRPD og den nasjonale boligsosiale strategien, at bost\u00f8tteordningen burde v\u00e6re ett av flere tiltak for \u00e5 sikre selvbestemmelse og reelle valgmuligheter for personer med funksjonsnedsettelse n\u00e5r det gjelder bolig.<\/p>\n

            Ekspertgruppa skriver at det er mulig \u00e5 styrke m\u00e5let om at flere skal eie bolig fremfor \u00e5 leie, ved for eksempel \u00e5 knytte bost\u00f8tten og startl\u00e5n fra Husbanken bedre sammen. Samtidig trekker ekspertgruppa frem at inntekten for flere bost\u00f8ttemottakere i dag er s\u00e5 lav at startl\u00e5n er lite relevant. Derfor legger ekspertgruppa til grunn at det \u00e5 knytte bost\u00f8tte og startl\u00e5n bedre sammen forutsetter en ganske stor styrking av bost\u00f8tten sammenlignet med i dag. Ekspertgruppa skriver at alternativt kan man endre startl\u00e5nordningen ved en mer fleksibel praksis i kommunene og mer m\u00e5lrettet bruk av kommunalt boligtilskudd i kombinasjon med startl\u00e5n. Ombudet mener det er viktig at departementet i det videre arbeidet med endringer i bost\u00f8tteordningen og den sosiale boligpolitikken, vurderer mulige tiltak som kan bidra til at personer og familier med vedvarende lav inntekt kan ha tilgang til l\u00e5n og mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe egen bolig. Ombudet mener at det er viktig at departementet i dette arbeidet ogs\u00e5 ser s\u00e6rskilt p\u00e5 tiltak rettet mot personer med funksjonsnedsettelse, herunder utviklingshemmede. Ombudet har flere ganger uttrykt bekymring for s\u00e6rlig utviklingshemmedes bosituasjon, og vi vet at mange utviklingshemmede bor i barndomshjemmet selv i h\u00f8y alder.[5]<\/a> De aller fleste utviklingshemmede som har flyttet fra barndomshjemmet, leier bolig. I det videre arbeidet med bost\u00f8tteordningen og det boligsosiale arbeidet for \u00f8vrig, mener vi at det er viktig \u00e5 se p\u00e5 tiltak for \u00e5 styrke utviklingshemmede som \u00f8nsker \u00e5 eie egen bolig sine muligheter til det.<\/p>\n

            I kapittel 9 av ekspertgruppas rapport skriver ekspertgruppa at det er mulig \u00e5 gi bost\u00f8ttemottakerne incitamenter til \u00e5 flytte i rimeligere boomr\u00e5der gjennom beregningen av boutgiftstaket for ulike geografiske omr\u00e5der. Ombudet mener imidlertid at det b\u00f8r v\u00e6re en ambisjon \u00e5 innrette bost\u00f8tteordningen p\u00e5 en slik m\u00e5te at lavinntektshusstander kan bo i omr\u00e5der der det er en variert sammensetning av folk. Dette er viktig for \u00e5 hindre at lavinntektshusholdninger blir presset til \u00e5 bo i de samme omr\u00e5dene da det kan ha uheldige konsekvenser for samfunnet som helhet med store geografiske levek\u00e5rsforskjeller.<\/p>\n

            6. Til rapportens kapittel 14: Prioriteringer<\/h3>\n

            6.1 Bekymring for konsekvensene for nedprioriterte grupper<\/em><\/p>\n

            I kapittel 14 i rapporten diskuterer ekspertgruppa konsekvensene av \u00e5 endre beregningen av boutgiftstak og egenandelen. De skriver at ordningen da s\u00e6rlig vil rettes mot pressomr\u00e5dene og husstander med de laveste inntektene. Dette vil s\u00e6rlig inneb\u00e6re en prioritering av barnefamilier i byene. Disse gruppene vil f\u00e5 \u00f8kt bost\u00f8tte som f\u00f8lge av endringene, mens enkelte husstander, s\u00e6rlig husstander uten barn og husstander som mottar ytelser knyttet opp mot folketrygdens grunnbel\u00f8p, i stor grad vil miste retten til bost\u00f8tte. Dette kan v\u00e6re personer som mottar uf\u00f8retrygd eller alderspensjon. Ekspertgruppa skriver ogs\u00e5 at prioriteringen av barnefamilier p\u00e5 den m\u00e5ten rapporten beskriver, vil f\u00f8re til at enslige og husstander uten barn blir nedprioritert. If\u00f8lge ekspertgruppa utgj\u00f8r husstander uten barn i dag rundt 60 prosent av bost\u00f8ttemottakerne.<\/p>\n

            Ombudet har tidligere uttalt[6]<\/a> at vi st\u00f8tter en utredning av hvordan bost\u00f8tten eller andre st\u00f8tteordninger kan benyttes for \u00e5 bedre den \u00f8konomiske situasjonen til familier med sv\u00e6rt lave inntekter i storbyene. Ombudet er positive til at denne gruppa vil f\u00e5 \u00f8kt bost\u00f8tte som f\u00f8lge av ekspertgruppas forslag. Samtidig er ombudet kritisk til f\u00f8lgene forslaget kan f\u00e5 for de nedprioriterte gruppene.<\/p>\n

            Ombudet mener det kan v\u00e6re sv\u00e6rt uheldig dersom personer som mottar ytelser knyttet opp mot folketrygdens grunnbel\u00f8p mister retten til bost\u00f8tte. Kun ved \u00e5 lese rapporten er det dessuten vanskelig \u00e5 vurdere hvilke konkrete konsekvenser forslaget vil f\u00e5 for de nedprioriterte gruppenes bosituasjon. Ombudet mener derfor at det er avgj\u00f8rende at de faktiske konsekvensene forslagene kan f\u00e5 for nedprioriterte gruppers bosituasjon utredes grundigere f\u00f8r det gj\u00f8res endringer i bost\u00f8tteordningen.<\/p>\n

            Ekspertgruppa skriver at dette er grupper som i dag utgj\u00f8r en stor andel av mottakerne av dagens bost\u00f8tteordning. Allerede etter dagens ordning mener ombudet at inntektsgrensen for \u00e5 kvalifisere for bost\u00f8tte er satt altfor lavt, slik at en del personer med funksjonsnedsettelse som mottar uf\u00f8retrygd (blant annet utviklingshemmede) ikke lenger har rett p\u00e5 bost\u00f8tte selv om de har et behov for dekning av slike utgifter. Forslaget vil ogs\u00e5 kunne ha negative virkninger for eldre, s\u00e6rlig minstepensjonister, sine muligheter p\u00e5 boligmarkedet. Etter ombudets syn b\u00f8r den ordin\u00e6re inntektsgrensen for \u00e5 kvalifisere for bost\u00f8tte l\u00f8ftes betydelig slik at ogs\u00e5 unge uf\u00f8re og andre som mottar uf\u00f8retrygd kan motta bost\u00f8tte. Dersom disse menneskene ikke lenger skal omfattes av bost\u00f8tteordningen, mener ombudet at det m\u00e5 gj\u00f8res noe med niv\u00e5et p\u00e5 uf\u00f8retrygden og pensjonen slik at denne gruppa f\u00e5r mulighet til \u00e5 dekke rimelige utgifter til leie eller kj\u00f8p av bolig. Etter uf\u00f8rereformen i 2015 er det mange uf\u00f8re som ikke lenger var berettiget til bost\u00f8tte fordi brutto uf\u00f8retrygd er for h\u00f8y, selv om mange til tross for \u00f8kningen av brutto uf\u00f8retrygd kun har f\u00e5tt en marginal \u00f8kning i trygden siden 2015.<\/p>\n

            Ekspertgruppa skriver at det b\u00f8r vurderes om bost\u00f8tteordningen f\u00f8rst og fremst skal v\u00e6re for dem med permanente behov for st\u00f8tte, eller for dem med mer akutte og kortvarige behov. Dagens ordning skal st\u00f8tte begge gruppene. Ombudet mener at det er viktig at bost\u00f8tteordningen fortsetter \u00e5 v\u00e6re en behovspr\u00f8vd st\u00f8tteordning som tar utgangspunkt i behovet den enkelte har for st\u00f8tte til \u00e5 leie eller kj\u00f8pe bolig. Hvorvidt en person har et permanent eller midlertidig behov for bost\u00f8tte, kan ikke v\u00e6re avgj\u00f8rende etter v\u00e5r mening. Vi mener at ogs\u00e5 personer med ustabil l\u00f8nnsinntekt (for eksempel sesongarbeidere og personer med timebasert l\u00f8nn), meldekortbaserte ytelser (arbeidsavklaringspenger, dagpenger) o.l. fortsatt kan ha et reelt og faktisk behov for bost\u00f8tte selv om dette behovet ikke er permanent. Ombudet kan ikke se noen god og rimelig begrunnelse for at disse personene skal miste retten til bost\u00f8tte kun fordi behovet for bost\u00f8tte ikke kan defineres som permanent.<\/p>\n