{"id":16548,"date":"2022-01-01T00:00:00","date_gmt":"2022-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/"},"modified":"2022-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2022-01-01T00:00:00","slug":"2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/","title":{"rendered":"Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til brev av 28. juni 2022 der Arbeids- og inkluderingsdepartementet ber om innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold innen 22. september 2022. <\/p>\n

Lovutvalget skal se p\u00e5 de samlede juridiske problemstillingene som i saker som gjelder negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold, og \u00f8nsker innspill blant annet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet jobber med vold i n\u00e6re relasjoner og kj\u00f8nnsbasert vold generelt. I tillegg har vi et fokus p\u00e5 de ulike diskrimineringsgrunnlagene, der tematikken dere tar opp med jevne mellomrom blir aktualisert. Vi svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene dere stiller med dette utgangspunktet.<\/p>\n

1. Har LDO kjennskap til utfordringer med dagens lovverk knyttet til negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold? <\/strong><\/p>\n

Ombudet har flere ganger p\u00e5pekt at det m\u00e5 iverksettes ulike tiltak og lovendringer for \u00e5 avskaffe vold i n\u00e6re relasjoner og kj\u00f8nnsbasert vold. Flere av innspillene er ogs\u00e5 relevante for kj\u00f8nnsbasert vold i form av negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold. I det f\u00f8lgende vil vi vise til noen av disse.<\/p>\n

Om kommunenes ansvar for \u00e5 forebygge og avverge vold i n\u00e6re relasjoner og kj\u00f8nnsbasert vold<\/strong><\/p>\n

Kommunale handlingsplaner mot vold i n\u00e6re relasjoner vil kunne bidra til at kommunene blir bedre i stand til \u00e5 oppfylle forpliktelsene de har til \u00e5 forebygge, avdekke og avverge vold i n\u00e6re relasjoner. Ombudet mener at det b\u00f8r lovfestes en plikt for kommunene til \u00e5 vedta handlingsplaner mot vold i n\u00e6re relasjoner, herunder om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold.<\/p>\n

Videre mener ombudet at det m\u00e5 lovfestes en plikt for kommunene til \u00e5 etablere en tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell for vurdering og h\u00e5ndtering av saker om vold i n\u00e6re relasjoner. Blant annet understreket partnerdrapsutvalget i sin rapport at mangelfull kunnskap og kompetanse i hjelpeapparatet var en viktig \u00e5rsak til at forebyggende tiltak i forkant av partnerdrap ikke ble iverksatt. Videre fant de at lite informasjonsutveksling og samhandling mellom ulike enheter, bidro til at sakene ikke ble h\u00e5ndtert p\u00e5 en adekvat m\u00e5te. B\u00e5de utsatte og gjerningspersoner hadde i de fleste partnerdrapssakene v\u00e6rt i kontakt med hjelpeapparatet.[1]<\/a> En samarbeidsmodell vil kunne bidra til et bedre koordinert tjenestetilbud i kommunen, som sikrer at man fanger opp personer som er utsatt for vold i n\u00e6re relasjoner, og f\u00e5r hjulpet dem. Dette vil ogs\u00e5 gjelde i saker om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold. Det kan ogs\u00e5 bidra til regler om taushetsplikt ikke blir et opplevd hinder for informasjonsutveksling mellom ulike tjenester.<\/p>\n

TryggEst, en modell utviklet av Bufdir, gir et voksenvern for risikoutsatte voksne som er ute av stand til \u00e5 beskytte seg selv. TryggEst har blitt pr\u00f8vd ut som et pilotprosjekt i flere kommuner, og forskning som har blitt gjort p\u00e5 piloten har vist gode resultater.[2]<\/a> Ombudet mener at TryggEst kan tjene som et godt eksempel p\u00e5 hvordan en tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell kan organiseres.<\/p>\n

Ombudet mener videre at det b\u00f8r innf\u00f8res et p\u00e5bud om \u00e5 benytte kvalifisert tolk i samtaler der det er mistanke om vold i n\u00e6re relasjoner eller annen kj\u00f8nnsbasert vold og saksbehandler og bruker\/klient har ulikt talespr\u00e5k. Dette gjelder s\u00e6rlig i det offentlige hjelpeapparatet. I disse sakene b\u00f8r det som et utgangspunkt v\u00e6re forbudt \u00e5 benytte familiemedlemmer eller andre n\u00e6rst\u00e5ende som tolk, med unntak av i n\u00f8dsituasjoner eller n\u00e5r gode grunner tilsier det.<\/p>\n

Om krisesentertilbudet<\/strong><\/p>\n

Krisesentrene er avgj\u00f8rende for \u00e5 gi beskyttelse og hjelp til voldsutsatte, og fungerer i tillegg til det s\u00e6rskilte botilbudet for personer utsatt for tvangsekteskap, \u00e6resrelatert vold og negativ sosial kontroll. Ombudet mener at krisesenterloven b\u00f8r gjennomg\u00e5s og revideres, slik at man s\u00f8rger for at loven faktisk sikrer et likeverdig tilbud for alle. I en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Likestillingssenteret KUN (2019) finner de at krisesentertilbudet til voldsutsatte med levek\u00e5rsutfordringer varierer, og at krisesenterloven gir kommunene rom til \u00e5 nedprioritere et differensiert tilbud, som tar h\u00f8yde for beboere eller brukere av dagtilbudet som har ulike levek\u00e5rsutfordringer.[3]<\/a> Videre fastslo partnerdrapsutvalget i sin utredning at en grunnleggende forutsetning for \u00e5 sikre et trygt og helhetlig krisesentertilbud for alle, er at kommunene fullt ut tar det lovp\u00e5lagte ansvaret for krisesentertilbudet. De mener at en tydeliggj\u00f8ring av krisesenterloven kan bidra til dette. Utvalget understreket ogs\u00e5 viktigheten av at kommunene sikrer sentrene tilstrekkelige ressurser, og at ogs\u00e5 dette er noe som b\u00f8r komme frem av krisesenterloven.[4]<\/a><\/p>\n

Vi anbefaler at man ogs\u00e5 gjennomg\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende finansieringsmodell, for \u00e5 finne en modell som sikrer styrkede, forutsigbare rammer og et likeverdig, d\u00f8gn\u00e5pent og hel\u00e5rs\u00e5pent krisesentertilbud i hele landet. Vi er bekymret for at d\u00e5rlig \u00f8konomi f\u00e5r negative konsekvenser – s\u00e6rlig for personer med et diskrimineringsvern eller andre s\u00e6rlig risikoutsatte, og for deres mulighet til \u00e5 f\u00e5 et likeverdig krisesentertilbud.<\/p>\n

Om utlendingsloven \u00a7 53 b <\/strong><\/p>\n

Ombudet er bekymret for om kvinner med midlertidig oppholdstillatelse som er utsatt for ulike former for vold i samlivet, ikke f\u00e5r den beskyttelsen de trenger og har krav p\u00e5. B\u00e5de CEDAW- og CERD-komiteen har ytret bekymring for situasjonen til disse kvinnene.[5]<\/a> Ombudet mener det m\u00e5 utredes hvordan utlendingsloven \u00a7 53 b og UDIs tolkning av bestemmelsen fungerer, og om terskelen for \u00e5 f\u00e5 opphold etter bestemmelsen i realiteten er for h\u00f8y, s\u00e6rlig i saker som gjelder psykisk vold, herunder negativ sosial kontroll. Det b\u00f8r vurderes om bestemmelsen m\u00e5 endres slik at den faktisk gir reell beskyttelse til familieinnvandrende kvinner som utsettes for ulike former for vold i n\u00e6re relasjoner. Ombudet mener at det b\u00f8r gjennomf\u00f8res en nasjonal evaluering av saksbehandlingen av s\u00f8knader om oppholdstillatelse p\u00e5 selvstendig grunnlag etter utlendingsloven \u00a7 53 b, og p\u00e5 bakgrunn av funnene, utarbeide en strategi for gjennomf\u00f8ring av eventuelle utbedringer. Det er i tillegg n\u00f8dvendig med kompetanseheving i hjelpeapparatet om denne bestemmelsen, og om muligheten voldsutsatte har til \u00e5 s\u00f8ke om opphold p\u00e5 selvstendig grunnlag dersom de er utsatt for mishandling.<\/p>\n

Fritt rettsr\u00e5d for \u00e5 vurdere anmeldelse <\/strong><\/p>\n

I NOU 2020: 5 Likhet for loven \u2013 Lov om st\u00f8tte til rettshjelp (rettshjelpsloven), foresl\u00e5r utvalget ikke \u00e5 videref\u00f8re retten til fritt rettsr\u00e5d for \u00e5 vurdere forhold av betydning for anmeldelse i saker nevnt i straffeprosessloven \u00a7 107 a f\u00f8rste ledd bokstav a eller b.[6]<\/a><\/p>\n

Utsatte for vold i n\u00e6re relasjoner og kj\u00f8nnsbasert vold har behov for s\u00e5 vel praktisk som juridisk bistand. Partnerdrapsutvalget fant at beskyttelsestiltak fra politiet bare ble iverksatt i saker hvor det forel\u00e5 anmeldelse.[7]<\/a> Advokaten vil kunne informere generelt om hvilke rettigheter den voldsutsatte har, samt henvise den voldsutsatte til andre aktuelle instanser, for eksempel krisesenter og familievernkontor. For personer med innvandrer- eller flyktningbakgrunn kan det v\u00e6re spesielt aktuelt \u00e5 f\u00e5 slik oppf\u00f8lging.<\/p>\n

Ombudet mener derfor at det er n\u00f8dvendig at retten til rettshjelp for \u00e5 vurdere forhold av betydning for anmeldelse i saker nevnt i straffeprosessloven \u00a7 107 a, m\u00e5 videref\u00f8res i ny rettshjelpslov.<\/p>\n

Behov for \u00e5 presisere straffebud<\/strong><\/p>\n

I handlingsplanen for \u00e5 forebygge og bekjempe vold i n\u00e6re relasjoner 2021\u20132024 st\u00e5r det at oppklaringsprosenten for saker om vold i n\u00e6re relasjoner er lav og at utviklingen har g\u00e5tt i negativ retning de siste \u00e5rene. I tillegg henlegges mange saker og etterforskningen tar ofte lang tid. I Riksadvokatens gjennomgang av politiets straffesaksbehandling for 2020 vurderes situasjonen p\u00e5 dette omr\u00e5det som bekymringsfull. [8]<\/a> Ombudet mener at det er gode grunner for \u00e5 unders\u00f8ke straffesaksbehandlingen i disse sakene.<\/p>\n

En god straffelovgivning kjennetegnes av klare og presise straffebud. Ombudet mener det er behov for en gjennomgang av straffebud som omhandler mishandling i n\u00e6re relasjoner. S\u00e6rlig er det behov for \u00e5 vurdere om det er tydelig nok at psykisk vold, herunder negativ sosial kontroll, ogs\u00e5 omfattes av forbudet mot mishandling i n\u00e6re relasjoner. Ombudet ettersp\u00f8r forskning og kunnskapsinnhenting p\u00e5 hvordan straffebudene som omhandler mishandling i n\u00e6re relasjoner, kj\u00f8nnslemlestelse og tvangsekteskap fungerer i praksis.<\/p>\n

Om introduksjonsordningen<\/strong><\/p>\n

Nyankomne flyktninger og innvandrere kan ha liten kjennskap til det norske samfunnet, lovverk og hjelpeapparat, og mange kommer fra land hvor likestilling st\u00e5r svakt.<\/p>\n

Kvinner som kommer p\u00e5 familieinnvandring til norske menn eller menn som har bodd i Norge i mer enn fem \u00e5r, eller kvinner som f\u00e5r opphold som arbeidsinnvandrere, kan v\u00e6re s\u00e6rlig s\u00e5rbare, fordi de ikke har rett og plikt p\u00e5 oppl\u00e6ring etter integreringsloven \u00a7 8. E\u00d8S-borgere i Norge, som i all hovedsak er arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer, omfattes heller ikke av integreringslovens ordninger. Dette kan ogs\u00e5 \u00f8ke faren for at voldsutsatte blant disse gruppene ikke kjenner sine rettigheter n\u00e5r det gjelder ekteskap og skilsmisse, eller retten de har til \u00e5 bryte ut av forholdet, men fortsatt ha oppholdstillatelse. I visse tilfeller er ogs\u00e5 feilinformering om rettigheter eller \u00e5 nekte ektefellen \u00e5 delta i oppl\u00e6ring en form for psykisk vold for \u00e5 kontrollere partneren.[9]<\/a> Ombudet anbefaler at utvalget ser p\u00e5 regler i integreringsloven og rett og plikt til oppl\u00e6ring etter denne.<\/p>\n

2. Har LDO kjennskap til om tematikken reiser s\u00e6rlige utfordringer knyttet til LHBTIQ+, personer med nedsatt funksjonsevne eller andre grupper? <\/strong><\/p>\n

Vold i n\u00e6re relasjoner og ulike former for kj\u00f8nnsbasert vold kan ramme alle. Personer som har en risiko for \u00e5 oppleve diskriminering, kan imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig risikoutsatte for denne type vold, og s\u00e6rlig s\u00e5rbare n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 h\u00e5ndtere volden. Tematikken utvalget skal se p\u00e5 reiser dermed s\u00e6rlige utfordringer for personer som kan kjennetegnes av et eller flere diskrimineringsgrunnlag. \u00c5 ha et diskrimineringsperspektiv n\u00e5r man arbeider med denne typen vold er derfor viktig.<\/p>\n

Det er som dere skriver i mandatbeskrivelsen en \u00f8kende oppmerksomhet om at personer utsatt for negativ sosial kontroll og \u00e6resrelatert vold ogs\u00e5 kan oppleve diskriminering p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk eller funksjonsnedsettelse. N\u00e5r flere faktorer som kontroll, vold og diskriminering virker sammen kan det v\u00e6re ekstra belastende, f\u00f8re til en opplevelse av utenforskap og isolasjon, og heve terskelen for \u00e5 kontakte hjelpeapparatet.[10]<\/a> Det er bra at det er \u00f8kende oppmerksomhet om tematikken. Ombudet anbefaler utvalget \u00e5 se n\u00f8ye p\u00e5 dette for \u00e5 finne ut hvordan man i st\u00f8rst mulig grad skal kunne n\u00e5 og hjelpe personer som kan kjennetegnes av et eller flere diskrimineringsgrunnlag.<\/p>\n

Nedenfor gis det en kort redegj\u00f8relse for hvordan tematikken kan reise s\u00e6rlige utfordringer knyttet til LHBTIQ+, personer med nedsatt funksjonsevne eller andre grupper med et diskrimineringsvern.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder alvorlig helsetruende vold, vedvarende vold og seksuell vold i n\u00e6re relasjoner\/mellom partnere, er kvinner overrepresentert som utsatt sammenlignet med menn. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e6resrelatert vold er kvinner overrepresentert. Kj\u00f8nnsperspektivet er derfor viktig for \u00e5 forst\u00e5 denne typen vold. \u00c5 beskytte kvinner utsatt for slik vold er ogs\u00e5 sentralt for Norges oppfyllelse av forpliktelser som f\u00f8lger av blant annet kvinnediskrimineringskonvensjonen og Istanbul-konvensjonen.<\/p>\n

I omfangsunders\u00f8kelsen til Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS), oppgir i underkant av to prosent av mennene at de har v\u00e6rt utsatt for alvorlig partnervold.[11]<\/a> Menn utsatt for partnervold kan v\u00e6re i en s\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon, blant annet fordi det er grunn til \u00e5 anta at voldsutsatte menn er tilbakeholdne med \u00e5 fortelle om og s\u00f8ke om hjelp for volden de utsettes for.[12]<\/a><\/p>\n

Forskning viser ogs\u00e5 at lhbtiq+-personer, og personer som bryter med kj\u00f8nnsstereotype oppfatninger eller sosialt aksepterte kj\u00f8nnsroller, noe oftere kan v\u00e6re utsatt for vold i n\u00e6re relasjoner enn heterofile. Lhbtiq-personer med minoritetsbakgrunn kan dessuten v\u00e6re i en s\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon, blant annet fordi kunnskapen p\u00e5 dette feltet synes \u00e5 v\u00e6re mangelfull i hjelpeapparatet.[13]<\/a> Vi vet ogs\u00e5 lite om skeives voldsutsatthet i en norsk sammenheng. Mer forskning p\u00e5 denne tematikken er derfor n\u00f8dvendig.<\/p>\n

Skeive med innvandrerbakgrunn er videre i en s\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon, blant annet fordi de kan bryte med normer for seksuell orientering og kj\u00f8nnsidentitet. Dette kan f\u00f8re til kontroll og vold fra familien eller milj\u00f8et. Samtidig kan de oppleve rasisme og diskriminering ogs\u00e5 i det skeive milj\u00f8et.[14]<\/a> Voldsutsatthet blant skeive var st\u00f8rst blant nylig ankomne innvandrere og flyktninger. Det taler blant annet for at det er behov for god oppl\u00e6ring i introduksjonsprogrammet.<\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 tallfeste partnervold og partnerdrap knyttet til innvandrerbakgrunn. Gjennomgangen til partnerdrapsutvalget viser likevel at et betydelig antall utsatte og gjerningspersoner hadde innvandrerbakgrunn. CERD-komiteen har ved flere anledninger kommet med spesifikke anbefalinger til Norge for \u00e5 motvirke interseksjonell diskriminering av voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn.[15]<\/a> Videre kan personer med etnisk minoritetsbakgrunn v\u00e6re s\u00e6rlig s\u00e5rbare n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 hjelp dersom de utsettes for vold.[16]<\/a> Til tross for betydelig offentlig og politisk oppmerksomhet har vi dessuten begrenset forskningsbasert kunnskap om partnervold i norske familier med opprinnelse i andre land , b\u00e5de n\u00e5r det gjelder b\u00e5de voldens omfang og dens karakter.[17]<\/a><\/p>\n

En opphopning av livsutfordringer, som vedvarende lavinntekt, rusproblemer og psykiske lidelser, kan gi \u00f8kt risiko for \u00e5 beg\u00e5 eller utsettes for vold i n\u00e6re relasjoner eller drap. Her er det verdt \u00e5 merke seg at flukt og migrasjon er en psykisk belastning som kan medf\u00f8re vedvarende psykiske helseplager. Tilv\u00e6relsen som flyktning eller asyls\u00f8ker kan ogs\u00e5 gi grunnlag for psykiske plager.[18]<\/a> Det b\u00f8r etter ombudets syn rettes \u00f8kt oppmerksomhet mot utsatte og gjerningspersoner med flyktningbakgrunn, og betydningen av eksempelvis \u00e5 leve under sterkt psykisk stress p\u00e5 grunn av uavklart oppholdsstatus, av \u00e5 ha krigstraumer og s\u00e5 videre.<\/p>\n

En levek\u00e5rsunders\u00f8kelse utf\u00f8rt av NTNU samfunnsforskning, viste at funksjonshemmede, s\u00e6rlig ved psykiske funksjonsnedsettelser, i st\u00f8rre grad enn andre oppgir \u00e5 ha blitt rammet av vold i n\u00e6re relasjoner.[19]<\/a> Funksjonshemmede er ogs\u00e5 en ekstra utsatt gruppe n\u00e5r det gjelder slik vold. En \u00e5rsak til dette er at noen er avhengige av tjenester og personlig assistanse i egen bolig, eller de lever i bofellesskap eller omsorgsboliger der volds- og overgrepsut\u00f8vere kan v\u00e6re tjenesteytere eller andre beboere.[20]<\/a> Dette kan ogs\u00e5 gi rom for negativ sosial kontroll overfor beboere med funksjonsnedsettelser. Dermed er det n\u00f8dvendig med kunnskap om risikoutsattheten, og at det iverksettes egnede beskyttelsestiltak for denne gruppen.<\/p>\n

Personer i tros- og livssynssamfunn preget av sterkt indre samhold og med liten kontakt med samfunnet for \u00f8vrig kan oppleve ulike former for kontroll og press. Det kan begrense livsutfoldelsen deres eller hindre dem i \u00e5 ta selvstendige valg om eget liv og framtid.[21]<\/a> Dette gjelder i ulike religioner og livssyn. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst at dette kan p\u00e5g\u00e5 i alle tros- og livssynssamfunn.<\/p>\n

3. Er det s\u00e6rskilte likestillings- eller diskrimineringsrettslige problemstillinger knyttet til sakskomplekset som utvalget b\u00f8r kommentere?<\/strong><\/p>\n

Ombudet er opptatt av at negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse er ulike former for vold i n\u00e6re relasjoner\/kj\u00f8nnsbasert vold. Det er n\u00f8dvendig med en s\u00e6rskilt kompetanse og et ekstra fokus p\u00e5 denne formen for vold. Samtidig ser ombudet at det kan v\u00e6re problematiske sider ved at denne typen vold unntas fra det generelle arbeidet mot kj\u00f8nnsbasert vold i justissektoren. B\u00e5de fordi det er grunnleggende likhetstrekk i voldsbildet hos minoritetsnorske og majoritetsnorske familier der det er vold.[22]<\/a> Begrepet \u00e6resvold er ogs\u00e5 omdiskutert, blant annet fordi det ofte defineres p\u00e5 m\u00e5ter som kan overdrive forskjellen mellom vold i minoritetsfamilier og vold i majoritetsfamilier. [23]<\/a> \u00c5 analysere konsekvensene denne inndelingen f\u00e5r, kan v\u00e6re nyttig.<\/p>\n

Videre viser ombudet til behovet for et kompetansel\u00f8ft i det offentlige hjelpeapparatet, som ogs\u00e5 inkluderer kunnskap om risikoutsatte grupper. I den forbindelse vil vi nevne klagesaker fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda om diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet ved mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse, se sak 09\/2527, sak 15\/65 og sak 18\/197. Uten andre konkrete holdepunkter enn foreldrenes etniske bakgrunn, ble det meldt inn bekymring om kj\u00f8nnslemlestelse til barnevernstjenesten. Nemnda kom til brudd p\u00e5 loven. Manglende kulturell kompetanse kan alts\u00e5 f\u00f8re til diskriminering. Det er behov for \u00f8kt kunnskap om denne tematikken i tjenesteapparatet, for \u00e5 unng\u00e5 diskriminering og stereotypisering. <\/p>\n

Ombudet vil ogs\u00e5 understreke behovet for mer forskning p\u00e5 tematikken. Selv om det har v\u00e6rt relativt mye fokus p\u00e5 denne type vold, mangler blant annet skeives erfaringer i disse studiene og ogs\u00e5 fokus p\u00e5 andre diskrimineringsperspektiver, for eksempel funksjonsnedsettelse. <\/p>\n

En helhetlig politikk p\u00e5 voldsfeltet m\u00e5 ha et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv. Ogs\u00e5 ved utforming av tiltak, regler, retningslinjer og anbefalinger for \u00e5 forebygge vold i n\u00e6re relasjoner og kj\u00f8nnsbasert vold, mener ombudet at man hele tiden m\u00e5 v\u00e6re bevisst s\u00e6rlig risikoutsatte grupper, p\u00e5 sammensatt diskriminering og p\u00e5 volden i et interseksjonelt perspektiv. Slik kan tiltakene, reglene, retningslinjene og anbefalingene ogs\u00e5 tilpasses og tilrettelegges for ulike brukerforutsetninger og behov.<\/p>\n

Til sist vil vi nevne at fra 1. januar 2020 er alle offentlige myndigheter p\u00e5lagt \u00e5 jobbe \u00abaktivt, m\u00e5lrettet og planmessig\u00bb, \u00abi all sin virksomhet\u00bb, for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering.[14] Det kreves blant annet at det gj\u00f8res en systematisk innsats og iverksettes tiltak for \u00e5 sikre likeverdige tilbud for alle, uavhengig av blant annet kj\u00f8nn, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk, etnisitet, religion\/livssyn, funksjonsnedsettelse og\/eller seksuell orientering. Lovteksten presiserer at plikten ogs\u00e5 inneb\u00e6rer at offentlige myndigheter skal forebygge kj\u00f8nnsbasert vold. En innsats rettet mot risikoutsatte grupper i det voldsforebyggende arbeidet, vil dermed v\u00e6re i tr\u00e5d med offentlige myndigheters aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 24.<\/p>\n

Ombudet mener at bestemmelsen er viktig og presis, og at det er riktig at bestemmelsen fremhever at plikten omfatter forebygging av kj\u00f8nnsbasert vold. Samtidig erfarer vi at kunnskap om aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten er lav, og at f\u00e5 faktisk f\u00f8lger den opp og rapporterer. Det er heller ikke mulig \u00e5 sanksjonere brudd p\u00e5 bestemmelsen. Det b\u00f8r derfor settes av ressurser til \u00e5 spre kunnskap om bestemmelsen, og det b\u00f8r evalueres om det kan innf\u00f8res hensiktsmessige kontrollmekanismer.<\/p>\n

Ombudet takker for muligheten til \u00e5 gi innspill og ser frem til \u00e5 f\u00f8lge utvalgets videre arbeid. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i dette arbeidet.<\/p>\n

Vennlig hilsen<\/p>\n

May Schwartz<\/p>\n

avdelingsleder<\/p>\n

Ingeborg Aa. Fjeldstad<\/p>\n

seniorr\u00e5dgiver<\/p>\n

Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur.<\/p>\n

[1]<\/a>[1] https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2020-17\/id2791522\/<\/p>\n

[2]<\/a> https:\/\/samforsk.no\/prosjekter\/folgeforskning-pilot-for-tryggest<\/p>\n

[3]<\/a> https:\/\/www.kun.no\/uploads\/7\/2\/2\/3\/72237499\/nf-rapport_13_2019.pdf s. 77<\/p>\n

[4]<\/a> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2020-17\/id2791522\/<\/p>\n

[5]<\/a> https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/03_ombudet-og-samfunnet\/konvensjoner\/fnskvinnekonvensjon\/cedaw2017.pdf s. 6<\/p>\n

[6]<\/a> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2020-5\/id2700210\/?q=anmeldelse&ch=5#match_0<\/span> kap. 24.3<\/p>\n

[7]<\/a> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2020- 17\/id2791522\/?q=anmeldelse&ch=5#match_7 kapittel 12.3.3.3<\/p>\n

[8]<\/a> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/regjeringens-handlingsplan-for-a-forebygge-og-bekjempe-vold-i-nare-relasjoner-20212024\/id2868714\/<\/p>\n

[9]<\/a> https:\/\/press.nordicopenaccess.no\/index.php\/noasp\/catalog\/book\/99<\/span> kapittel 3<\/p>\n

[10]<\/a> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/frihet-fra-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold\/id2861094\/?ch=4<\/span> kapittel 1<\/p>\n

[11]<\/a> https:\/\/www.nkvts.no\/content\/uploads\/2015\/11\/vold_og_voldtekt_i_norge.pdf<\/span> s.<\/p>\n

[12]<\/a> https:\/\/www.nkvts.no\/rapport\/vold-mot-menn-i-naere-relasjoner\/<\/p>\n

[13]<\/a> https:\/\/press.nordicopenaccess.no\/index.php\/noasp\/catalog\/book\/99 side 108<\/p>\n

[14]<\/a> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/frihet-fra-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold\/id2861094\/?ch=4<\/span> kapittel 1<\/p>\n

[15]<\/a> https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/brosjyrer-handboker-rapporter\/konvensjonene\/ldosrapport-til-fns-rasediskrimineringskomite-cerd-2018-norsk-med-sladd.pdf kapittel 6.1<\/p>\n

[16]<\/a> https:\/\/dinutvei.no\/vold-i-naere-relasjoner\/vold-kvinner-innvandrer-flyktning-overgrep\/<\/p>\n

[17]<\/a> file:\/\/\/C:\/Users\/ingeborg.fjeldstad\/Downloads\/katia,+Vold+i+n%C3%A6re+relasjoner_kap3.pdf<\/p>\n

[18]<\/a> 9 https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2020-17\/id2791522\/?ch=6#kap17-2-4<\/p>\n

[19]<\/a> https:\/\/samforsk.no\/Publikasjoner\/Levek%C3%A5r%20for%20personer%20med% 20nedsatt%20funksjonsevne%20-%20Fellestrekk%20og%20variasjon%20WEB.pdf<\/p>\n

[20]<\/a> https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/03_ombudet-og-samfunnet\/konvensjoner\/fnskonvensjon-for-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/crpd2015rapport.pdf kapittel 6.1<\/p>\n

[21]<\/a> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/frihet-fra-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold\/id2861094\/?ch=4<\/span> kapittel 1<\/p>\n

[22]<\/a> https:\/\/press.nordicopenaccess.no\/index.php\/noasp\/catalog\/book\/99<\/span> side 62<\/p>\n

[23]<\/a> https:\/\/press.nordicopenaccess.no\/index.php\/noasp\/catalog\/book\/99<\/span> kapittel 3<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n
Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til brev av 28. juni 2022 der Arbeids- og inkluderingsdepartementet ber om innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold innen 22. september 2022. Lovutvalget skal se p\u00e5 de samlede juridiske […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[31],"class_list":["post-16548","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-31"],"yoast_head":"\nInnspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til brev av 28. juni 2022 der Arbeids- og inkluderingsdepartementet ber om innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold innen 22. september 2022. Lovutvalget skal se p\u00e5 de samlede juridiske […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/\",\"name\":\"Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2022-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2022-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold - Arkiv","og_description":"Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til brev av 28. juni 2022 der Arbeids- og inkluderingsdepartementet ber om innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold innen 22. september 2022. Lovutvalget skal se p\u00e5 de samlede juridiske […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/","name":"Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2022-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2022-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2022-innspill-til-lovutvalg-om-negativ-sosial-kontroll-aresrelatert-vold-tvangsekteskap-kjonnslemlestelse-og-psykisk-vold\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Innspill til lovutvalg om negativ sosial kontroll, \u00e6resrelatert vold, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og psykisk vold"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16548"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16548\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16548"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16548"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}