Erstatning og oppreisning i arbeidslivet
Abeidsgiver har oppreisnings- og erstatningsansvar uavhengig av skyld (objektivt ansvar) i arbeidsforhold og ved valg og behandling av selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere og innleide arbeidstakere.
I enkle saksforhold kan nemnda - ved enstemmighet - fastsette erstatning for økonomisk tap. Nemnda kan fastsette erstatning så lenge innklagede ikke har noen innsigelser mot erstatningskravet, eller dersom nemnda finner forsvarlig grunnlag for å sette eventuelle innsigelser til side.
Når det gjelder beløpsstørrelsen av erstatning for økonomisk tap, må dette vurderes konkret fra sak til sak.
Utmålingen av oppreisningen (ikke-økonomisk tap/tort og svie) skal skje etter en rimelighetsvurdering. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på utvist skyld, styrkeforholdet mellom partene og den diskriminerende partens økonomi.
Oppreisningsbeløpene i sakene som behandles av Diskrimineringsnemnda vil som hovedregel ligge et sted mellom 20 000 og 80 000 kroner, men med mulighet for å gå høyere i særlig graverende tilfeller.
Utover dette må spørsmål om erstatning og oppreisning avgjøres av domstolene.
Arbeidstilsynet diskriminerte en kvinne på grunn av alder i rekrutteringsprosess. Kvinnen fikk 45 000 kroner i oppreisning for tort og svie.
Sak 20/253 fra Diskrimineringsnemnda. Kvinne på 55 år ble innstilt som nummer 3 til en stilling hun var svært godt kvalifisert for. Stillingen gikk til en ung mann. Nemnda mente kvinnen var best kvalifisert, og at Arbeidstilsynet ikke hadde sannsynliggjort at alder ikke var årsaken til at hun ikke fikk jobben. Nemnda konkluderte med at kvinnen var forskjellsbehandlet på grunn av alderen.
Kvinne mistet jobbtilbud på grunn av graviditet/foreldrepermisjon. Kvinnen fikk 50 000 kroner i oppreisning og 75 000 kroner i erstatning for økonomisk tap
Sak 20/57 fra Diskrimineringsnemnda. Kvinnen søkte på en stilling som kosmetisk sykepleier ved en privat helseklinikk. Hun ble tilbudt stillingen, og takket ja til tilbudet. Da hun møtte opp for å signere kontrakten og motta opplæring, informerte hun om graviditeten og permisjonsoppstart tre måneder senere. Samme dag fikk kvinnen en e-post fra leder om at det ikke var aktuelt å ansette henne på grunn av graviditeten og foreldrepermisjon. Nemnda konkluderte med at arbeidsgiveren diskriminerte kvinnen på grunn av graviditet og foreldrepermisjon.
Kvinne ble diskriminert ved rekruttering på grunn av nedsatt funksjonsevne og omsorgsoppgaver for barn med nedsatt funksjonsevne. Kvinnen fikk 20 000 kroner i oppreisning for tort og svie.
Sak 20/294 fra Diskrimineringsnemnda. Kvinnen ble ikke innkalt til intervju til stilling som barnehageassistent. Klager hadde hatt ulike vikariat i barnehagen i en periode på rundt to år før hun søkte på assistentstillingen. Nemnda mente at det var grunn til å tro at arbeidsgiver hadde lagt avgjørende vekt på kvinnens fravær knyttet til egen helsesituasjon samt oppfølging av datteren. En tekstmelding hvor dette sto, ble et sentralt bevis. Nemnda konkluderte med at arbeidsgiver hadde diskriminert kvinnen.
Erstatning utenfor arbeidsliv
Nemnda kan ikke fastsette oppreisning (ikke-økonmisk tap/tort og svie) for saker som gjelder utenfor arbeidsliv, men den kan fastsette erstatning for økonomisk tap.
I enkle saksforhold kan nemnda - ved enstemmighet - fastsette erstatning for økonomisk tap. Nemnda kan fastsette erstatning så lenge innklagede ikke har noen innsigelser mot erstatningskravet, eller dersom nemnda finner forsvarlig grunnlag for å sette eventuelle innsigelser til side.
Utover dette må spørsmål om erstatning og oppreisning avgjøres av domstolene.
Utleier diskriminerte leietaker med nedsatt funksjonsevne ved å kreve 1000 kroner ekstra i leie per måned for bruk av heis. Leietaker fikk 20 000 i erstatning for økte utgifter i leieperioden. Sak 20/325 fra Diskrimineringsnemnda
Leietaker brukte rullestol og var avhengig av å bruke heis i tomannsboligen. Utleier krevde 1000 kroner ekstra i måneden fra leieboer med nedsatt funksjonsevne for å dekke utgifter til alarmselskap, service og liknende for leietakers bruk av heis. Diskrimineringsnemnda kom til at praksisen var indirekte diskriminert av personer med nedsett funksjonsevne.
Dette må du ikke glemme i din klage
For å få vurdert erstatningskravet ditt av Diskrimineringsnemnda må du skrive at du krever erstatning/oppreisning i din klage til nemnda. Det er viktig at du er tydelig på at du krever erstatning eller oppresining, eller begge deler. Det er gratis å få saken behandlet av Diskrimineringsnemnda. Les mer om dette på nettsidene til Diskrimineringsnemnda.
Ombudet gir råd og veiledning
Ombudet gir råd og veiledning på telefon, brev og digital postkasse. Dialogen med oss er uforpliktende, og du kan ta kontakt med oss anonymt, hvis du ønsker det. Våre tjenester er gratis.
Klage på diskriminering
Det er Diskrimineringsnemnda som vurderer om noe er diskriminering eller trakassering etter loven. Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolen og behandler saker gratis. Du kan lese mer om nemnda i lenken under.