Forslag om endringer i straffeloven § 33 og straffeprosessloven § 181

Ombudet håndhever blant annet likestillingsloven. I denne sammenheng er ombudets fokus særlig rettet mot behovet for et effektivt vern for kvinner som har vært, og risikerer å bi utsatt for ytterligere tilfeller av vold. På bakgrunn av dette ønsker ombudet å gi følgende merknader til høringen.

Elektronisk merking som tiltak mot vold mot kvinner i nære relasjoner

Likestillings- og diskrimineringsombudet stiller seg i all hovedsak positiv til forslaget om kontaktforbud (tidligere besøksforbud) med elektronisk merking av voldsdømte personer hvor man har en berettiget frykt for at disse vil begå nye voldshandlinger.

Slik ombudet forstår det, er forslaget om elektronisk merking av voldsutøvere, ment å være ett av flere tiltak, særlig for å forhindre vold mot kvinner i nære relasjoner. Selv om elektronisk merking ikke er ment å være forbeholdt denne type voldshandlinger, er det allikevel en kjensgjerning at enkelte grupper er mer sårbare for å bli utsatt for gjentatte voldshandlinger, blant andre kvinner som lever, eller har levd i forhold med en voldelig person.

Hittil har situasjonen vært at kvinner som har vært utsatt for voldshandlinger, i hovedsak har båret byrdene ved tiltak som har vært iverksatt, der kontaktforbud alene ikke har vært ansett tilstrekkelig. Voldsalarm, flytting til hemmelig adresse, og eventuelt bytte av identitet er en tilleggsbelastning.

I avveiningen mellom hensynene til offer og overgriper, synes det etter ombudets vurdering rimelig at byrden ved tiltak for å forhindre ytterligere voldshandlinger, i størst mulig grad legges på gjerningspersonen, og ikke på fornærmede.

Praktiske hensyn
Etter ombudets vurdering er det viktig at man i diskusjonen av om elektronisk merking skal innføres som et forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner, har fokus på offerets interesser og behovet for et effektivt vern mot fortsatte overgrep. I den sammenheng vil det sentrale spørsmålet være hvilke virkemidler som er best egnet til å beskytte kvinnen mot gjentatte voldshandlinger. Er for eksempel elektronisk merking i det konkrete tilfellet et hensiktsmessig tiltak, eller er det andre tiltak som vil gi like god eller bedre beskyttelse for fornærmede?

Ombudet legger til grunn at ovenstående vil stiller krav til på hvilken måte tiltakene skal gjennomføres, til valg av tekniske virkemidler og, ikke minst, hvor mye ressurser man setter av til oppfølging av de konkrete tilfellene hvor det ilegges elektronisk merking. For at elektronisk merking skal ha den ønskede virkningen, er det for eksempel helt avgjørende at teknikken virker som forutsatt, og at politiet avsetter tilstrekkelige ressurser til å rykke ut når alarmen om brudd på de geografiske grensene går.

Ombudet forutsetter videre at myndighetene fortløpende vurderer andre parallelle tiltak overfor gjerningspersonen, enten som alternativ, eller som supplement til elektronisk merking, slik at fornærmedes vern mot nye voldshandlinger i størst mulig grad forhindres.

Det er etter ombudets syn også viktig å avklare utstrekningen av de geografiske områdene, slik at de blir klart definerte, tilstrekkelige og formålstjenlige.

Om man ikke legger ovenstående til grunn, mener ombudet at man i motsatt fall vil kunne risikere at ileggelse av elektronisk merking vil kunne gi en falsk trygghet for fornærmede. Elektronisk merking vil i så fall kun få en symbolsk betydning, uten reell betydning.

En utredning om elektronisk merking i Sverige påpeker at elektronisk merking ikke er noen garanti for kvinnens sikkerhet dersom en gjerningsperson virkelig ønsker å skade henne. Man må i tillegg sikre at man har gjennomførbare alternative forebyggende tiltak.

Ombudet viser i den sammenheng til det svenske utvalgets forslag om å innføre standardiserte tiltakskort (sjekklister) til bruk i alle saker om vold mot kvinner. Sjekklistene er foreslått å inneholde en oversikt over aktuelle beskyttelsestiltak, med begrunnelse for hvorfor det enkelte tiltaket er brukt, eventuelt ikke brukt. Denne type tiltakskort har vært benyttet i Storbritannia i saker om vold mot kvinner. Erfaringene derfra skal være gode. Kortene fungerer både som huskelister, sikrer lik behandling av sakene og er viktig dokumentasjon i hver enkelt sak.

Ombudet ser at det foreslås at elektronisk merking i enkelte tilfeller kan tre i stedet for pågripelse og varetekt, jf straffeprosessloven § 181. Ombudet er skeptisk til forslaget, særlig når det gjelder saker om vold i nære relasjoner. Varetektsfengsling denne type saker, vil bidra til å gi den voldsutsatte kvinnen et nødvendig pusterom. Dersom overgriperen skal ilegges det mindre byrdefulle tiltaket elektronisk merking, frykter ombudet at dette vil kunne medføre fare for innskrenkning av kvinnens bevegelsesfrihet i en særlig sårbar periode.

Varetektsfengsling vil normalt bare bli ilagt for en kortere periode. Rettsikkerhetsmessige hensyn tilsier derfor ikke at det av hensyn til gjerningspersonen er nødvendig å velge et mindre byrdefullt tiltak i denne tidsbegrensede perioden.

Rettssikkerhetsmessige hensyn
Elektronisk merking er, som det er vist til i høringsbrevet, en form for frihetsberøvelse. Dette innebærer begrensninger blant annet etter EMK art. 5, som forbyr frihetsberøvelse uten forutgående dom for straffbar handling. Elektronisk merking kan altså ikke pålegges direkte uten at gjerningspersonen samtidig dømmes for et relevant straffbart forhold, og domstolen har tatt stilling til om det er en reell fare for at vedkommende kan komme til å begå ytterligere voldshandlinger. Ombudet er derfor enig i at det ikke er rettslig grunnlag for å ilegge elektronisk merking som preventivt tiltak etter straffeprosessloven før dom for et straffbart forhold foreligger.

Rettssikkerhetsmessige hensyn tilsier dessuten at det må foretas konkrete vurderinger av hensiktsmessigheten og forholdsmessigheten av elektronisk merking i hvert enkelt tilfelle og at det ikke ilegges summarisk i alle tilfeller av vold i nærerelasjoner. I de tilfeller man kan oppnå det samme med mindre inngripende tiltak, for eksempel kun kontaktforbud, bør man velge det minst inngripende alternativet først. Påtalemyndigheten har uansett adgang til å begjære elektronisk merking ved brudd på kontaktforbud. Brudd på kontaktforbud er straffbart, og vil være et tilstrekkelig grunnlag for å idømme elektronisk merking. Risikoen for å bli idømt elektronisk merking, vil kunne ha tilstrekkelig preventiv virkning for en del voldsutøvere.

Oppsummering
Ombudet stiller seg positiv til forslag om elektronisk merking som ett av flere tiltak for å forebygge fortsatte voldshandlinger mot personer som tidligere har vært utsatt for vold.

Ombudet mener at hensynene til både fornærmede (er tiltaket hensiktsmessig?) og gjerningspersonen (er tiltaket nødvendig?) tilsier at man gjør reelle vurderinger av risikoen for nye voldshandlinger der en gjerningsperson dømmes for vold, og hvilke alternativer som eventuelt anses nødvendige, eller tilstrekkelige for å forhindre nye voldshandlinger.

Ombudet vil anbefale at det gjennomføres en evaluering av bruken av elektronisk merking etter en tid, for å innhente erfaringer med om tiltaket har hatt den ønskede effekt.

Med vennlig hilsen