Fotball - Kolbotn IL fikk ikke medhold

Klubben ønsket å hente inn en ekstra keeper til damelaget ettersom klubbens to beste keepere var skadet. Klubben mente seg utsatt for kjønnsdiskriminering fordi to herrelag i Adeccoligaen tidligere hadde fått innvilget tilsvarende søknader. 
Ombudet konkluderte med at Norges fotballforbund ikke hadde handlet i strid med forbudet mot kjønnsdiskriminering i likestillingsloven. Ombudet påpekte at Kolbotn IL er en organisasjon som per definisjon ikke har kjønn. Klubben kan følgelig ikke utsettes for kjønnsdiskriminering.

Forskjellsbehandling av kvinne- og herrelag kan likevel innebære indirekte forskjellsbehandling, dersom forskjellsbehandlingen faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. Dette vil typisk kunne skje hvis kommuner eller andre offentlige myndigheter gir herre- og kvinnelag ulik økonomisk støtte eller liknende, slik at det ene kjønn får dårligere muligheter til å drive sin idrett.

Ombudet fant at dette ikke var tilfellet i denne saken, ettersom de herrelagene Kolbotn IL sammenliknet seg med ikke på noen måte var konkurrenter av Kolbotn IL. Hvordan fotballforbundet behandler herrelag mht dispensasjon fra regelverket om spilleroverganger kan vanskelig sies å innvirke på kvinnelige spilleres mulighet til å drive sin idrett eller liknende, ettersom det er snakk om helt adskilte idretter.
Kolbotn IL har klaget på ombudets uttalelse og saken blir ventelig behandlet av Likestillings- og diskrimineringsnemnda i løpet av vinteren.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 07/1064
Lovanvendelse: Likestillingsloven § 3

Nemndas avgjørelse i Fotball - Kolbotn IL saken

Kolbotn IL klaget på ombudets uttalelse, og saken ble behandlet av Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda vurderte saken etter likestillingsloven § 3. Nemnda mente at en eventuell forskjellsbehandling av fotballaget måtte betraktes som forskjellsbehandling av de kvinnene som utgjør laget, og at de kvinnelige spillerne var beskyttet av likestillingsloven.

I tillegg viste Nemnda til likestillingsloven § 8 om foreninger, og spørsmålet om bestemmelsen gir begrensninger for likestillingslovens virkeområde for foreningers indre liv, og ikke bare for bestemmelser om medlemskap. NFFs praksis hadde på dette fotballagets nivå betydning for spillernes faglige utvikling og yrkesmuligheter. Nemnda viste til at det kreves profesjonell kontrakt for å spille i Toppserien. Forbundet var etter dette klart underlagt likestillingsloven på dette området. Nemnda fant det av den grunn ikke nødvendig å gå nærmere inn på rekkevidden av bestemmelsen og utstrekningen av Nemndas kompetanse.

Nemnda konkluderte med at Norges fotballforbund ikke hadde forskjellsbehandlet fotballagene på grunn av kjønn. Nemnda viste blant annet til at forbundet foretar en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor hensynet til like konkurransevilkår i hver serie inngår. Se nemndas sak 4/2008.