Ombudet fant at trappen på Festplassen i Bergen ikke er universelt utformet. Ombudet mener at trappen er utilgjengelig for synshemmede og rullestolbrukere. Ombudet viser til at trappenesene ikke er godt nok markert med kontraststriper. Det er heller ikke satt opp gjerde ved vannet. Videre har rullestolbrukere ikke tilgang til det nederste platået ved vannet.

Bergen kommune har enda ikke bestemt seg for om de vil rette seg etter ombudets uttalelse, eller klage saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Nemnda har vurdert saken. Nemnda har kommet til en annen konklusjon enn ombudet. Nemnda har konkludert med at Bergen kommune ikke bryter plikten til universell utforming av trappen på Festplassen i Bergen.

Saksnummer: 09/1818
Diskrimineringsgrunnlag: Nedsatt funksjonsevne
Ombudets uttalelse, datert 4. august 2010:

Uttalelse - spørsmål om universell utforming av trapp på Festplassen i Bergen

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Hordaland (FFO) av 29. august 2009.

FFO mener Bergen kommune ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. FFO viser til at trappen ned mot vannet på Festplassen ikke er tilrettelagt for synshemmede da den mangler sikkerhetsmarkeringer. Det er heller ikke satt opp gjerde ved vannkanten. FFO mener også at trappen og området ved vannkanten er utilgjengelig for personer med nedsatt bevegelsesevne, herunder rullestolbrukere.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Bergen kommune bryter plikten til å sikre universell utforming av Festplassen, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Bergen kommune mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Saken gjelder universell utforming av trappen ned mot Lille Lungårdsvann på Festplassen i Bergen. Festplassen ble tidligere brukt som parkeringsplass. Arbeid for å bygge området om til offentlig festplass ble begynt ved utlysningen av en arkitektkonkurranse i 1987. Vinner av konkurransen, Arkitektgruppen Cubus AS, ble i samarbeid med Landskap Design AS, i 2002 engasjert av kommunen for å utarbeide et forprosjekt for ny utforming av Festplassen. Trappen var ferdig i august 2009.

Festplassen og trappen ned mot Lille Lungegårdsvann er en del av et felles prosjekt, og området som helhet er ment til bruk for allmennheten. Området er en viktig møteplass i byen, og brukes til en rekke ulike arrangementer, som for eksempel diverse konserter og ved 17. mai feiring i byen.

Trappen er av granitt og består av tre trappetrinn som går ned mot et litt bredere platå. Platået vender mot Lille Lungårdsvann. Det er ikke montert gjerde fra det siste platået mot vannkanten. Trappen er en såkalt ”sittetrapp”. Dette vil si at det er meningen at folk skal oppholde seg i den. Trappen har ca 1, 8 meter brede sitteflater. Det er installert lyslister under trinnene. Overgang fra selve Festplassen til trappen er markert med såkalt prikkhugget forkant. Hvert trappetrinn har også prikkhugget forkant.

Den 11. mai 2010 arrangerte kommunen en befaring for å gjennomgå forbedrings-tiltak for belysning/sikring av trappen. På befaringen deltok arkitekter, Grønn Etat, og representanter fra kommunalt råd for funksjonshemmede. FFO Hordaland var invitert til befaringen, men møtte ikke opp. Lys og blendingseffekt ved tre alternative tiltak ble prøvd ut. Deltakerne på befaringen konstaterte at å montere en granittlist foran lyslisten i forkant av trappen ga tilfredsstillende dempingseffekt. Dette gir også nødvendig belysning og kontrast av trappeforkant. Det skal også rettes flomlys mot trappepartiet fra lysmastene på Festplassen. Kommunen har opplyst at tiltakene etter planen skulle settes i gang i uke 22.

Partenes anførsler

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Hordaland (FFO) mener at Bergen kommune ved utformingen av trappen bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, tredje ledd. FFO mener også at kommunen bryter formålsbestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, § 1 første og annet ledd. FFO viser til flere forhold.

FFO mener lyslistene som er montert i trappen gir et uheldig motlys og bidrar til å gjøre trappen utrygg for synshemmede. FFO vil at lyslisten fjernes, eventuelt at lysstyrken justeres ned, slik at man unngår effekt med motlys.

FFO viser også til at trappen ikke har kontrastfarger som markerer nesen av trinnene, noe som i følge FFO innebærer at trappen er farlig for synshemmede. Etablering av bred kontraststripe på hvert trappetrinn vil være den beste måten å sikre at også synshemmede kan se trinnene. FFO mener at kontraststripen må bestå av en bred list i for eksempel gul eller hvit farge.

FFO mener også at det er farlig at siste trappetrinn avsluttes ved vannkanten, uten at det er satt opp gjerde. Personer som kommer utenfor det siste trinnet i trappen, vil kunne falle ned i vannet. FFO mener trappen er farlig for både synshemmede og andre.

FFO er enig i at estetiske hensyn kan påvirke valg av utforming av et område som Festplassen. Dette kan imidlertid ikke prioriteres på bekostning av tilgjengelighet og sikkerhet.

FFO viser også til at trappen, området rundt, er utilgjengelig for rullestolbrukere. Det er ikke mulig for rullestolbrukere å komme seg ned til det siste platået grunnet manglende rampe.

FFO er uenig i Bergen kommunes påstand om at FFO under et planleggingsmøte godkjente at trappen skulle utformes som en ”sittetrapp” som ikke skulle tilrettelegges for rullestolbrukere. Det avvises også at Norges Handikapforbund (NHF) godkjente dette. FFO erkjenner å ha vært til stede under et planleggingsmøte 9. september 2003. FFO fremhevet under møtet at Festplassen måtte gjøres tilgjengelig for ”alle”, og avviser at FFO Bergen og FFO Hordaland godkjente trappens nåværende form.

FFO reagerer også på at Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne ikke ble involvert i planarbeidet med trappen. FFO mener at det er bekymringsverdig at kommunen ikke involverer brukerne i en slik prosess, spesielt med tanke på at det er lovpålagt å ha et Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Bergen kommune hevder at Festplassen er utformet med tanke på sikkerhet for ulike brukergrupper. Kommunen er likevel enig i at noen tiltak kan iverksettes for å bedre tilgjengeligheten.

Kommunen opplyser at det i arbeidet med å designe trappen er lagt stor vekt på å markere trappens opptrinn ved å legge lyslister under trinnene. Kommunen ønsker imidlertid å rette seg etter anbefalinger fra FFO, og foreslår derfor å dempe belysningen i lyslistene. Det foreslås også at det kan rettes flomlys mot trappepartiet fra lysmaster på Festplassen. Dette for å sikre en god og tilstrekkelig opplysing av området. På befaringen den 11. mai 2010 ble det bestemt at det skal monteres en granittlist i forkant av trappen, og at det skal rettes flomlys mot trappen. Kommunen opplyser at ved å gjennomføre demping som foreslått vil lysstyrken være redusert til ca 10 % av det opprinnelige.

Bergen kommune hevder at en gul eller hvit farge på hvert trappetrinn vil forringe kvaliteten i steinarbeidet, og at denne løsningen derfor kun bør være aktuell når andre alternativer er utelukket. Kommunen opplyser at Grønn etat ved produksjonen av trappetrinnene, søkte å skape størst mulig kontrast i forkant av granittsteinene som danner trappetrinn. Den ytterste trinnflaten av hvert trappetrinn er prikkhugget, mens resten av trinnene er polert. Denne teknikken gir i følge kommunen liv og variasjon til sittetrappen.

Bergen kommune avviser FFOs krav om at det må etableres et gjerde ved nederste trappetrinn. Kommunen begrunner dette med at formålet med trappen kun er at man skal sitte i selve trappen. Kommunen viser også til at Lille Lungårdsvann ikke er omfattet av plan- og bygningslovens krav om sikring mot drukning. Det anføres at lovens § 83 om sikring av basseng og brønn kun gjelder ”kunstig” etablerte (menneskeskapte) anlegg med basseng, brønn og dam, ikke naturlige vann og sjøer.

Kommunen opplyser at det er etablert en gangvei rundt Lille Lungårdsvann. Mellom denne gangveien og vannkanten er det etablert en gressplen som ender i en ubeskyttet murkant mot vannet. Vannet har varierende dybde langs denne murkanten, og murkanten er opptil en meter høy, slik at det vil kunne være problematisk å redde seg opp av vannet. Byggesaksavdelingen i kommunen satte på bakgrunn av dette, krav om at det ved bygging av trappen ble etablert et område på ca. 1,5 meter utenfor trappen hvor man fylte opp med fast masse. Dette for å sikre at vannets dybde i dette området ikke er mer enn 0,4 meter, slik at man unngår at barn drukner, samtidig som dette gjør det lettere å komme seg opp av vannet. Byggesaksavdelingen stilte ikke krav om inngjerding av vannet.

I tillegg til dette opplyste kommunen i november 2009 at redningsbøyer med stige snarest vil bli satt opp ved trappen.

Bergen kommune viser videre til at spørsmål om tilgjengelighet og sikkerhet ble drøftet i prosjektgruppen for bygging av trappen ved Festplassen. Det ble i forbindelse med detaljprosjekteringen i 2003 avholdt diverse møter hvor offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner deltok.

Kommunen viser til at de opprinnelige planene med trappen ble endret i samråd med NHF til å bli en ”sittetrapp”. Trappen er derfor ikke tilrettelagt for rullestolbrukere i dag. Kommunen fremhever at det i juni 2003 ble avholdt et møte med Norges Handikapforbund (NHF). NHF skal på dette møtet ha godkjent at kravet til adkomst for rullestolbrukere utgikk, dersom man gikk inn for å bygge en sittetrapp, fremfor å følge den opprinnelige planen om et platå ved vannkanten.

Kommunen opplyser også at planene for utforming av Festplassen med trapp ble fremlagt for FFO Bergen og FFO Hordaland under et møte i september 2003.  Kommunalt råd for funksjonshemmede ble i følge Bergen kommune orientert om planene i september 2003, ved oversendelse av notat og tegninger til sekretariatsleder Liv Skreden.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Det betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten, skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig kan benytte disse. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen må den positive effekten og betydningen av tilretteleggingen veies opp mot kostnader og andre former for belastning som tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:
”tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.”
Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr de ikke at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Dersom bedriften unnlater å iverksette tiltak for å sikre tilgjengelighet til virksomheten, vil dette kunne være i strid med det generelle diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 fastslår at det i saker om diskriminering er delt bevisbyrde. Det betyr at dersom det er grunn til å tro at en virksomhet ikke er universelt utformet, må virksomheten sannsynliggjøre enten at kravet til universell utforming er oppfylt, eller at en eventuell utbedring vil være uforholdsmessig.

Ombudets vurdering

FFO har anført at det er kritikkverdig at Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke ble involvert i prosessen med planlegging av opprusting av Festplassen. FFO viser til at et slikt kommunalt råd er lovpålagt. Kommunen har redegjort for at Rådet ble orientert i 2003 ved oversendelse til Rådets sekretariat. Dette er det utenfor ombudets myndighet å ta stilling til. Ombudet går derfor ikke nærmere inn på dette.

FFO anfører også at kommunen bryter formålsbestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 1 gjennom mangelfull utforming av trappen. Ombudet understreker at denne saken reiser spørsmål om brudd på manglende universell utforming etter lovens § 9. Lovens formålsbestemmelse vil imidlertid kunne ha betydning ved tolkningen av hva som innebærer en universelt utformet løsning.

Ombudet slår fast at Bergen kommune ved Byrådsavdelingen for byutvikling, næring og klima, er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsning er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Kommunen plikter å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne har adgang til de delene av virksomhetens fysiske forhold som er rettet mot allmennheten. Plikten omfatter følgelig tilrettelegging av utendørstrappen på Festplassen.

Er trappen på Festplassen universelt utformet?

I forarbeidene til loven er det gitt enkelte føringer på vurderingen av innholdet i plikten til universell utforming.

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i Ot.prp. nr 44 (2007-2008) side 141 at:
”Reglene om universell utforming innebærer noe mer enn tilgjengelighet i seg selv. De skal sikre at hovedløsningen er tilgjengelig, og at det ikke etableres særløsninger som virker segregerende og/eller [er] stigmatiserende.”
FFO anfører at trappen ikke er tilgjengelig for synshemmede og rullestolbrukere. Ombudet vil i det følgende vurdere trappens tilgjengelighet i forhold til de to gruppene.

Synshemmedes tilgang til trappen

FFO har vist til at trappen ikke er tilgjengelig for synshemmede fordi den ikke har kontraststriper som markerer nesen av trinnene. Kommunen begrunner dette med at gul eller hvit markering vil forringe kvaliteten i steinarbeidet. Kommunen viser til at i stedet for farge er den ytterste trinnflaten av hvert trappetrinn gjort prikkhugget, mens resten av trinnene er polert. Kommunen viser til at når det monteres granittlist i forkant av trappen vil dempingseffekten gi nødvendig kontrast av trappeforkant.

Hvordan de fysiske forhold skal utformes for å sikre tilgjengelighet for flest mulig, må vurderes konkret. En veiledning om løsninger som vil avhjelpe behovet for flest mulig er gitt i offentlige standarder. Standard Norge har utarbeidet retningslinjer for universell utforming av nye bygg. Statens byggtekniske etat og Husbanken har gitt ut ”Bygg for alle”, temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder.  Disse retningslinjene er veiledende for hva som anses for universelt utformet etter diskriminerings – og tilgjengelighetslovens § 9.

Det følger av NS 11001-1:2009 punkt 5.6 at utvendige trapper for felles bruk skal utformes slik at hvert trinn har en ”… 40 mm bred kontraststripe i hele trappenesens bredde, på opp – og inntrinn, og en luminanskontrast på minst 0,8 mellom markeringen og trinnet… begynnelsen og slutten av trappene skal være ekstra belyst slik at merkingen er godt synlig…”

Av temaveiledningen ”Bygg for alle” punkt 5.1.1 følger det at ”… det anbefales at trinn og kanter i trapp eller andre nivåforskjeller markeres med 30-50 mm bred stripe i farge og/eller tekstur som avviker fra overflaten ellers…”

Ombudet kan se av bildene, som kommunen har lagt frem at trappetrinnene på Festplassen har en polert grålig overflate, men at det helt foran på trinnene er et mørkere parti hvor hvite/grå prikker er hugget inn i steinen. Dette partiet er i hvert fall 40 mm bredt. Det er også montert lysspotter som viser trappens begynnelse og avslutning ned mot vannet.

Ombudet har bedt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Delta senteret) om en sakkyndig vurdering av trappens tilgjengelighet. Deltasenteret har gitt en vurdering på bakgrunn av dokumentene i saken. Deltasenteret uttaler i brev til ombudet av 7. juli 2010 at det er vanskelig å ha en bastant mening om trappens utforming uten å gå nærmere inn i saken, med befaring etc. Deltasenteret har likevel gitt en vurdering i saken, på bakgrunn av de saksdokumenter ombudet har oversendt. Deltasenteret vurderer det som at tilgjengelighet for synshemmede ikke er tilstrekkelig ivaretatt i trappen. Deltasenteret fremhever spesielt at visuell kontrast i trappen ikke er ivaretatt.

Deltasenteret vurderer markeringen som at det ikke er en klar luminanskontrast på trappeforkanten. Deltasenteret skriver at ”… det for personer som skal gå nedover trappen, vil det være umulig å se trappeforkanten (selv for godt seende)…”

Slik ombudet ser det avviker ikke det mørkere partiet helt foran på trappenesene, i tilstrekkelig grad fra resten av trappens overflate. Etter ombudets vurdering vil det være vanskelig for en synshemmet å orientere seg om hvor trinnene begynner, og hvor de slutter. Ombudet er enig med Deltasenteret i at det særlig på dagtid, vil være vanskelig å se trappeforkantene. Ombudet mener hensynet til det estetiske ikke kan prioriteres foran synshemmedes tilgjengelighet. Ombudet mener således at trappetrinnene ikke er tilstrekkelig markert.

FFO anfører også at lyslistene som er montert i trappen skaper motlys, som gjør synshemmede brukere uttrygg. FFO har vist til at lyslistene bør fjernes, eventuelt at lyset dempes.

Ombudet ser at kommunen til en viss grad har kommet med forslag for å forbedre tilgjengeligheten i trappen for synshemmede. Kommunen har etter befaringen 11. mai 2010 bestemt at det skal monteres en granittlist i forkant av trappen. Dette tiltaket ble prøvd på befaringen, og ga best dempingseffekt for lyslistene. Videre skal det rettes flomlys mot trappepartiet fra lysmastene på Festplassen.

Deltasenteret uttaler at kommunens forslag til forbedring vil bidra positivt.  Forbedret belysning i skumring og mørke vil kunne bidra til at trappekonturene blir tydeligere. Det understrekes at plassering, lysstyrke, drift og vedlikehold vil ha betydning for hvordan belysningen brukes. Deltasenteret presiserer at på dagtid vil belysningen likevel ha liten effekt. Deltasenteret mener også at forslaget om å montere granittlist kan være en god løsning, men det forutsetter at granitten har en klar luminanskontrast i forhold til det øvrige materialet i trinnene.

Ombudet har i juli 2010 vært på befaring på Festplassen, for å se på trappens utforming, og om kommunen har iverksatt de planlagte tiltakene. Da ombudet var på befaring var det ikke rettet flomlys fra lysmastene mot trappen. Ombudet kunne heller ikke se at det var montert en granittlist med tydelig luminanskontrast i forhold til den restrerende overflaten på trinnene. Deltasenteret har uansett uttalt at kommunens forbedringsforslag vil ha liten effekt i dagslys. Ombudet er enig i dette. Tiltakene kommunen har foreslått, er derfor etter ombudets mening, ikke nok til å gjøre trappen tilgjengelig for synshemmede.

FFO viser videre til at det ikke er installert et gjerde eller annen sikring ved vannkanten, og at dette gjør trappen farlig for synshemmede.

Kommunen har vist til at gjerde ved vannkanten ikke er nødvendig fordi sikringstiltak etter Plan og bygningsloven § 83 er ivaretatt. Ombudet håndhever ikke Plan og bygningsloven. Ombudet har ikke myndighet til å vurdere om kravene i Plan og bygningsloven er overholdt ved utformingen av trappen.  Ombudet kan bare vurdere om trappen er universelt utformet etter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9.

Deltasenteret har i forhold til dette uttalt at ”… det bør vurderes nærmere om intensjonene i TEK kapittel X Brukbarhet er ivaretatt. Kaikanten bør varsles visuelt og taktilt på en slik måte at den ikke kan feiltolkes som et nytt trinn i trappen…”

Ombudet er enig med Deltasenteret i at trappeforkanten ikke er tilstrekkelig markert i dag. Dette til tross for at det er montert lysspotter nederst ved vannkanten. Spesielt på dagtid er det vanskelig å se spottene. Det vil være vanskelig for synshemmede å orientere seg i området rundt trappen. Da det ikke er installert gjerde eller markering med luminanskontrast, er det vanskelig å se hvor trappen slutter, og vannkanten begynner.

Etter en helhetsvurdering finner ombudet at trappen ikke er tilgjengelig for synshemmede.

Rullestolbrukeres tilgang til trappen:

FFO viser til at trappen, og området ved vannkanten er utilgjengelig for rullestolbrukere.  FFO viser til at de aldri har godkjent trappen som ”sittetrapp”.

Kommunen har erkjent at trappen ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere. Kommunen viser til at den allerede i 2003 var oppmerksom på problemstillingen. Det ble i 2003 arrangert et møte med NHF hvor det ble besluttet at trappen skulle være en sittetrapp, og at installering av ramper for atkomst til vannet derfor ikke var nødvendig. Kommunen har lagt frem et møtenotat fra møte i juni 2003 hvor dette fremgår. Ombudet understreker at selv om NHF ga klar signal til trappen som en sittetrapp i 2003 kan ombudet likevel vurdere om trappen er universelt utformet etter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9.

Det er sentralt i vurderingen hvilket formål trappen har. Kommunen har vist til at trappen er laget for at folk skal kunne oppholde seg i den. Trappen har således en funksjon som et samlingssted ved vannet. Trappen gir folk mulighet til å komme nærmere Lille Lungårdsvann, (hvor familier kan gi endene i vannet mat, og spise is om sommeren)

I sin vurdering skriver Deltasenteret at ”… Det er ofte vanskelig å finne løsninger som fullt ut tilfredsstiller alles ønsker og behov. Men det må sies å være betenkelig at kravet om universell utforming og tilgjengelighet med letthet kan defineres bort. Ved å definere at nederste platå ikke skal lekes på og trappen skal være en sittetrapp har man manøvrert seg bort fra likeverdig bruk av stedet. Dersom en rullestolavhengig forelder ønsker å være med barnet sitt ned til vannkanten er dette ikke mulig på grunn av en definisjonsfrase i byggesøknaden…”

Slik det er i dag har rullestolbrukere ikke mulighet til å komme ned ved vannkanten uten hjelp. Ombudet finner derfor at trappen ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Ombudet har lagt stor vekt på Festplassens betydning i Bergen. Festplassen er et samlingssted for byens innbyggere. Ombudet mener det er av stor betydning at en slik plass, i det felles byrom, gjøres universelt utformet. Ombudet er kommet frem til at personer med nedsatt funksjonsevne, herunder synshemmede og personer i rullestol, ikke har samme tilgang til trappen på Festplassen som andre. Trappen på Festplassen i Bergen er således ikke universelt utformet.

Bergen kommune har ikke anført at det vil være uforholdsmessig byrdefullt for kommunen å utbedre trappen. Ombudet vurderer derfor ikke dette.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Bergen kommune ved Byrådsavdeling for Klima, Miljø og Byutvikling handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd, på grunn av manglende universell utforming av trappen på Festplassen i Bergen.

Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende. Ombudet oppfordrer likevel Bergen kommune ved Byrådsavdelingen til å rette seg etter uttalelsen. Ombudet ber Byrådsavdelingen igjen vurdere hvordan trappen, og området rundt kan gjøres tilgjengelig for synshemmede og rullestolbrukere. Ombudet mener kommunen bør gjennomføre de planlagte tiltakene med flomlys mot trappen.

Trappetrinnenes forkant bør også markeres med en tydeligere kontrastsfarge. Ombudet mener også at Byrådsavdelingen bør markere tydeligere hvor trappen slutter, og vannkanten starter. Dette kan gjøres ved at det installeres et gjerde ved vannkanten, eller tydeligere markering.

Ombudet oppfordrer også Byrådsavdelingen i kommunen til å finne løsninger som gjør det mulig for rullestolbrukere å ta i bruk trappen, og ha tilgang til de nederste platået ved vannkanten. En løsning kan være å installere en rullestolrampe på trappen. Rampen bør føre ned til det siste platået.

Dersom Bergen kommune ved Byrådet ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Bergen kommune eventuelt ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å treffe vedtak som pålegger Bergen kommune en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.

Ombudet imøteser Bergen kommunes tilbakemelding på om de vil rette seg etter ombudets uttalelse. Ombudet ber om at kommunen ved Byrådsavdelingen i så fall angir hvilke tiltak de vil iverksette, samt når de antar tiltakene vil være gjennomført. Frist for tilbakemelding er 17. september 2010.